Menn som nylig har blitt rammet av hjerteinfarkt eller angina og som oppgir at arbeidsplassen preges av dårlig miljø, mener at arbeidsmiljøet har vært en medvirkende årsak til hjerteproblemene.

Forskning viser også en kobling mellom stressfaktorer og blodverdier som kan være risikofaktorer for hjerte- karsykdom. 

Det viser en ny studie fra Sahlgrenska akademin ved Universitetet i Göteborg.

Høye krav, lav verdsetting

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø preges av at den ansatte opplever høye krav til arbeidsinnsats, liten mulighet til å kontrollere arbeidsoppgavene eller føler at arbeidsinnsatsen deres ikke verdsettes nok.

Tidligere studier har vist at prestasjonsklima på arbeidsplassen svekker arbeidsinnsatsen.

Mennene som nylig hadde hatt hjerteinfarkt eller hjertekrampe, og opplevde dårlig arbeidsmiljø, antok også at det kom til å ta lengre tid før de kunne komme tilbake i jobb, sier doktogradsstipendiat Mia Söderberg i en pressemelding.

Varselstegn

Menn som ikke har problemer med hjertet, men som opplever at arbeidsmiljøet deres er dårlig, har ofte varselsignaler på kommende hjertesykdom. Dette er for eksempel høyt blodtrykk og høye verdier av det farlige kolesterolet.

• Les også: Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden

Söderberg fant også ut at disse mennene oftere bytter jobb enn kvinnene.

Stress verre for menn?

- Vi fant bare denne sammenhengen hos menn, noe som kan skyldes at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Kvinner og menn jobber generelt innen ulike yrkeskategorier hvor forutsetningene for å kunne påvirke sin arbeidssituasjon varierer, sier Söderberg.

For kvinner kan kombinasjonen av jobb-stress og husarbeid også ha en større innvirkning på helsen enn hos menn, tror hun.

• Les også: Hvorfor kan stress gjøre oss syke?

Arbeidsmarkedet domineres ikke lenger av industri, i stedet handler arbeid stadig mer om kunnskapsprosesser og kontakt med andre mennesker.

- Når det gjelder arbeidsrelatert dårlig helse, har vi sett et skifte fra fokus på fysiske risikofaktorer til et større behov for å utrede psykososiale faktorer, sier Söderberg.

Både syke og friske deltok

Avhandlingen er dels basert på svar fra 509 personer i Västra Götaland med akutt hjerte-karsykdom, som omfatter alle tilstander der åreforkalkning plutselig har ført til at hjertet ikke har fått tilstrekkelig blod.

I tillegg besvarte nesten 2500 tilfeldig utvalgte innbyggere i Göteborg og omegn, samt over 75 000 svenske, mannlige bygningsarbeidere en spørreundersøkelse.

• Les også: Personligheten avgjør hvordan du får ny jobb.

Referanse:

Mia Söderberg, Psychosocial work conditions – cardiovascular disease, perceptions and reactive behavior, doktoravhandling, Sahlgrenska akademin, desember 2014

Når vi skal sette navn på noe, gjør vi det ofte for å formidle et spesielt budskap. Som for eksempel Jonas Gahr Støre, da han valgte å bruke ordet ventelønn istedenfor kontantstøtte fordi kvinnenettverket i partiet i utgangspunktet ikke ville gjeninnføre kontantstøtten.

– Kontantstøtte gir tydeligvis ikke de rette assosiasjonene, sier Gisle Andersen ved NHH.

– Kvinnene ville gjerne ha ordningen, men de ville kalle den for noe annet.

Andersen er professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH, og forsker blant annet på hvordan nye ord blir dannet.

Han forteller at ord som ventelønn ikke er nøytrale, og at personen som sier det egentlig ønsker å vri budskapet i en viss retning. Forskeren kaller dette for «leksikal hvitvasking». Leksikal er når ordet har flere betydnigner og hvitvasking skjer når noen prøver å få et ord til å fremstå som noe annet. 

–  Det blir en form for ordsminke, sier Andersen.

Overvåker nyord

For å studere nyord mer systematisk, bruker Andersen Norsk aviskorpus, et nytt verktøy som overvåker nyorddanning på norsk, ved å søke gjennom nye norske avisartikler. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Uni Research, som er Universitetet i Bergens forskningsselskap. 

– Vi tråler nettet for nyorddanning. Det er interessant å se hvor raskt denne prosessen går, mener Andersen.

Han bruker databasen i forskningen sin, som blant annet går ut på å studere nyord i økonomiske og administrative fag.

– Mange av nyordene er ord eller uttrykk som blir tatt i bruk. Når et nytt fenomen oppstår, for eksempel en ny type låneinstrument eller en ny type verdipapirer, vil det typisk komme et norsk nyord. Det er velkjent i og for seg, men det er ikke så mange som har sett på orddanning i politikken. Det er det jeg har begynt å kikke på, sier han.

Fra reservasjonsrett til samvittighetsfrihet

Stortingspartiene er velkjente leksikalske hvitvaskere, mener Andersen og trekker igjen frem Arbeiderpartiet som eksempel.

I tillegg til Støres ventelønn er KrF og debatten rundt reservasjonsrett et annet eksempel. KrF valgte å bruke «samvittighetsfrihet» istedenfor «reservasjonsrett», for å påvirke og vri budskapet i sin retning.

– KrF hadde behov for å få støtte til sitt syn i reservasjonsrettsaken, og valgte å bruke et synonym, sier Andersen.

– Men samvittighetsfrihet er et av begrepene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og betyr egentlig adskillig mer, påpeker han.

Skittkasting med monstermast

Som motpost til leksikalsk hvitvasking, finner vi leksikalsk skittkasting. Da brukes et ord som er bevisst negativ for å fremheve det negative.

– Et godt eksempel er monstermaster. Betegnelsen oppsto i 2007 i forbindelse med mastene som skulle bygges til Hardanger. Strengt tatt er det ikke noe nytt med disse mastene. De er helt ordinære høyspentledninger som vi har mange av på Vestlandet fra før, sier Andersen.

– Ved å velge ordet monstermaster, signaliserer man tydelig en negativ holdning til fenomenet. Det er et godt eksempel på at språket brukes politisk som et redskap.

Bærekraftig bærekraft

Det er også vanlig at eksisterende ord eller uttrykk får ny betydning. Da handler det gjerne om metaforbruk. Den forrige regjeringens månelanding på Mongstad er et eksempel på nettopp det.

– Månelandingen var veldig positivt da den oppsto, men har fått en negativ betydning etterhvert som månelandingen feilet. Så betydninger er ikke nødvendigvis konstante, men kan forandre seg med bruken av et ord, forteller Andersen

Ord kan også gå av og på moten, og med det endre sin slagkraft.

– Robust er et ord med positive konnotasjoner som brukes veldig mye for tiden. Erna Solberg er et eksempel på en ivrig bruker. Bærekraftig er derimot litt på hell, for det har vært så mye snakk om det siden tidlig på 90-tallet. Bærekraft har kanskje mistet litt av sin bærekraft.

Fritt valg

Det nye systemet som forskerne har utviklet, sorterer nyordene maskinelt. På den måten kan Andersen se trender i nyorddanningen, og også finne vanlige sammensetninger.

– Politikere, næringsliv og andre bruker en rekke kjente sammensetninger for å dreie et budskap, sier Andersen.  

Han mener det særlig har kommet mange sammenhenger som begynner med «fritt» og slutter på «valg».  Som for eksempel fritt sykehusvalg, skolevalg og kanalvalg.

–  Det er en produktiv ordsammensetning, så det er tydelig at frihetstanken er viktig for mange, mener Andersen.

Ord som begynner på «snik» er også velkjente. Snikislamisering, som Jensen advarte mot i sin tale til FrPs landsstyre, er et velkjent eksempel.

– Snik er blitt et ekstremt vanlig forledd i ordsammensetninger. Det finnes mange ord der «snik» brukes for å betegne noe som innføres i det skjulte, som snikgebyr, snikfotografering og snikinnføre. I utgangspunktet kommer det kanskje fra ordet snikskytter, som har klare negative betydninger.

2014 var året alle ble redde for fjærfe.

I september kunne store avisoppslag fortelle at antibiotikaresistente bakterier var funnet på en tredel av kyllingfiletene i butikkene.

Eksperter avslørte at de selv unngikk å røre rått kyllingkjøtt med fingrene, for ikke å få i seg de motstandsdyktige bakteriene.

I butikkene sank etterspørselen etter fuglefilet.

Problemet er bare at kyllingkjøtt slett ikke er det eneste stedet du kan treffe på resistente bakterier. Kanskje bør du være mye mindre bekymret over filetene, enn over den usynlige bagasjen du fikk med deg hjem fra ferien i India.

Jo mer antibiotika, jo mer resistens

Nyere forskning peker mot at motstandsdyktige bakterier kan finnes i de aller fleste miljøer der mennesker og husdyr ferdes, forteller professor Yngvild Wasteson ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Disse bakteriene har enten utviklet seg i kroppene til dyr eller mennesker som har brukt antibiotika, eller de oppstår på grunn av antibiotika som lekker ut i vann eller jordsmonn.

• Les også: 30 000 år med antibiotika-motstand

Selv lave konsentrasjoner av antibiotikaforurensning kan føre til at bakteriene utvikler motstandskraft. Og jo mer antibiotika som er brukt på et bestemt sted, jo høyere er risikoen for å møte resistente bakterier akkurat her.

Derfor vil du sannsynligvis finne mange flere resistente bakterier rundt en sykdomsrammet grisefarm i Rogaland enn ved et hyttefelt i Finnmark.

I Norge har vi imidlertid vært ganske flinke til å begrense bruken av antibiotika, så vi har foreløpig ikke så store problemer med motstandsdyktige bakterier her som i enkelte andre land, forteller Wasteson.

• Les også: Bruker mer antibiotika ved norske sykehus

Men i noen deler av verden har det vært mye færre restriksjoner på bruken av antibiotika til dyr og mennesker. Der er også risikoen for å treffe på resistente bakterier vesentlig større.

Dette gjelder for eksempel flere land i Sør-Europa og Øst-Europa. Og ikke minst mange nasjoner i Sørøst-Asia.

48 timer i New Dehli

- Det er for eksempel ekstremt mye resistens i India. Man sier at dersom du tilbringer 48 timer i New Dehli, kommer du hjem med bakterier med alle de verste typene resistens i tarmen, forteller førsteamanuensis Trine L’Abee-Lund fra NMBU Veterinærhøgskolen.

Den aller mest beryktede av dem er nettopp oppkalt etter den indiske hovedstaden. Bakterier som har denne typen motstandskraft kan bare behandles med noen få typer dyre og farlige antibiotika.

• Les også: Gir utenlandske leger for mye antibiotika

Nå tenker du kanskje at du er trygg, siden du ikke ble alvorlig syk i forbindelse med ferien. Dessverre er det ikke alltid slik.

Det at en bakterie er motstandsdyktig mot antibiotika, betyr nemlig ikke at den er særlig slem. Kanskje var ikke den indiske bakterien spesielt sykdomsfremkallende i utgangspunktet. I stedet kan du tenke deg at den etablerer seg blant de andre innbyggerne i tarmen din, uten å plage deg.

Først flere år senere, i en situasjon hvor immunforsvaret ditt er svekket, lager den plutselig en farlig infeksjon. Men når legene skal behandle den med antibiotika, oppdager de at ingenting ser ut til å virke.

Bakterier har dessuten en annen ulykksalig egenskap som gjør resistente bakterier i kroppen eller miljøet til et problem:

De bytter gener.

Utvekslet gener i håndkle

Bakterier kan ikke blande genene sine ved å pare seg, slik dyr og planter kan. I stedet utveksler de gener ved rett og slett å levere biter med DNA til hverandre. På den måten kan egenskaper som antibiotikaresistens spres mellom bakteriene. Også mellom bakterier av helt ulike arter.

Allerede i 1994 gjorde forskere ved Veterinærhøgskolen eksperimenter som viser hvor lett dette skjer.

- De sølte til et håndkle med resistente bakterier fra dyr og vanlige bakterier fra mennesker, og lot det ligge i romtemperatur, forteller Wasteson.

I løpet av minutter var genene for antibiotikaresistens overført til menneskebakteriene.

Dette betyr altså at bakteriene du fikk med deg hjem fra India kan gi resistensgenene sine videre til andre bakterier i kroppen eller miljøet ditt. I verste fall er det farlige, sykdomsfremkallende bakterier som får disse nye egenskapene.

Også naturlig resistens

Men foreløpig vet vi alt for lite om hva som skjer med slike resistente bakterier. Hvor lenge er bakterien fra India hos deg? I noen timer? Dager? År? Kan den spre deg til miljøet rundt deg? Hvor mange resistente bakterier har vi egentlig rundt oss?

Forskerne har ikke oversikt. De vet ikke en gang hvor mye resistensgener som finnes i miljøet naturlig. Bakterier og sopp i naturen lager jo ulike typer antibiotika for å beskytte seg mot konkurrenter, og da kan andre bakterier utvikle motstandskraft mot slike stoffer.

• Les også: Kan antibiotikaresistens forsvinne?

I de siste åra har undersøkelser vist at det finnes resistensgener i så å si alle miljøer, også de som ikke er påvirket av menneskers antibiotikabruk. Vi må vite mer om dette for å kunne si mer om hvor mye resistens vi mennesker har skapt med medisinbruken vår.

Vi vet heller ikke hvor lenge gener for antibiotikaresistens blir værende i miljøet.

L’Abee-Lund forteller at nylige undersøkelser av sedimentene under fiskeoppdrettsanlegg viste at det fortsatt finnes bakterier med antibiotikaresistens der, årevis etter at bransjen sluttet å gi fisken antibiotika i fôret.

- Før trodde vi at det var kostbart for bakterier å dra på resistensgener i tider hvor de ikke hadde bruk for dem, men dette ser ikke ut til å være tilfelle, sier hun.

Antibiotikakur er ikke bare din sak

De to forskerne mener resistente bakterier utgjør et betydelig samfunnsproblem. For jo mer resistens som finnes i miljøet vårt, jo flere problemer opplever sykehusene, når de skal behandle mennesker med alvorlige infeksjoner.

Forskerne mener det er viktig å fortsette arbeidet med å begrense bruken av antibiotika så mye som mulig, også her i landet.

• Les også: Vi holder på å tape krigen mot resistente bakterier

Det kan kanskje virke fånyttes å jobbe for å hindre unødvendig bruk av antibiotika mot ørebetennelse her i Norge, når søreuropeiske land pøser ut medisinene både i landbruket og i apotekene.

Men hva du gjør i ditt lokale miljø har faktisk noe å si, mener Wasteson og L’Abee-Lund.

Norge har jo foreløpig hatt relativt få problemer med motstandsdyktige bakterier ved sykehusene, nettopp fordi vi har hatt så strenge regler for medisinbruk for mennesker og dyr.

- Man tenker jo gjerne at det å ta en antibiotikakur, det er min sak. Men det er det ikke. All bruk av antibiotika kan gi utvikling av resistente bakterier, og det er viktig å begrense bruken til de tilfellene hvor man virkelig trenger det.

I dag er det bare noen få tusen mennesker i Nord-Troms og Finnmark som snakker det norske minoritetsspråket.

– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut, sier Eira Söderholm, forfatter av grammatikkboken Kainun kielen grammatikki.

Hun jobber som kvensk språklærer og førsteamanuensis ved Institutt for språkvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet. Hun ser at interessen for å lære seg kvensk er synkende, også ved universitetet.

– Jeg håper derfor at boken kan bidra til at språket får nytt liv nå, sier Söderholm.

Kvensk fikk status som eget språk i Norge i 2005, og forfatteren mener at boken er det viktigste symbolet for det kvenske språkets uavhengige status.

• Les også: Ulik praksis i fornorsking av kvenane

Språket har blitt til i Norge og har levd her i over 300 år – helt siden kvenene kom fra det som i dag er Nord-Sverige og Nord-Finland og bosatte seg i Nord-Norge.

Muntlige varianter

– Da jeg kom til Alta i 1979, kunne jeg gå fra hus til hus og treffe folk som snakket kvensk. Nå er det stort sett bare eldre folk på noen få steder i nord som kan språket, sier Söderholm.

Språket er muntlig og nært beslektet med meänkieli i Sverige og nordfinske dialekter, og den største utfordringen med å skrive grammatikkboken har vært å samle inn og systematisere de forskjellige muntlige variantene av språket.

– Siden det har utviklet seg forskjellige muntlige varianter av kvensk fra sted til sted, har jeg valgt å ta med flere varianter hvor det er store grammatiske forskjeller, sier forfatteren.

Godkjent av Språktinget

Det største hinderet for finner og kvener når de skal snakke sammen dreier seg om ord som knyttet til moderne liv og samfunn. Mens finnene har utviklet egne ord, har kvenene gjerne lånt disse ordene fra norsk.

For eksempel heter søknad sööknaadi på kvensk, hakemus på finsk – eller værmelding: Det heter väärmellinki på kvensk, säätiedotus på finsk.

Söderholm startet arbeidet med boken i 2004, samme år som forfatter Alf Nilsen-Børsskog ga ut den aller førte kvenske romanen, Kuosuvaaran takana (Bak Kuosovaara). Planen er at grammatikkboken skal komme ut også på norsk i 2015.

Det nasjonale senteret for kvens språk og kultur, Kvensk språkting, har arbeidet med utvikling av normer i språket siden 2008. Grammatikken i boken er gjennomgått og godkjent av Språktinget, som betyr at grammatikken beskriver det som i dag er kvensk skolenormal.

Hvis du skulle bli rammet av kreft, kan cellegift være den eneste behandlingen.

Cellegift rammer kreftceller, men også alle friske celler i kroppen – og det kan føre til hårtap, kvalme, problemer med slimhinnene og en rekke andre bivirkninger.

Fysikere fra Københavns Universitet og leger fra Rigshospitalet i Danmark undersøker nå om kreftsvulster i stedet kan fjernes ved hjelp av nanopartikler og laserlys.

- Pilotprosjekt virker lovende

Grunntanken er ganske enkel. Hvis man kan plassere nanopartikler med metallisk overflate i selve kreftsvulsten, kan en laser varme den opp utenfra. Dermed er det bare svulsten som rammes.

Tanken er enkel, men det er komplisert å sette den ut i livet. Nanopartikler påvirkes ulikt av laserlys, blant annet ut fra hvilket metall som brukes.

Det er også vanskelig å få forskere fra de forskjellige grenene av vitenskapene til å snakke sammen og forstå hverandre. Ifølge forskningsleder Lene B. Oddershede går imidlertid ting nå på skinner.

– Det første pilotprosjektet på mus ser veldig bra ut, sier Oddershede, som er professor i eksperimentell fysikk ved Niels Bohr Institutet.

Tester på mennesker om tre år 

Det tverrfaglige prosjektet Laser-activated nanoparticles for tumor elimination (LANTERN) har nettopp fått 14,5 millioner kroner av Novo Nordisk Fonden. Målet er å komme i gang med å forsøk på mennesker i løpet av tre år.

Forskerne er spesielt opptatt av svulster som er vanskelige å nå med kirurgi, for eksempel i hjernen eller de indre organene.

Forskerne vil forsøke å sprøyte nanopartikler rett inn i svulster, men de vil også prøve å utnytte at kreftsvulstene vokser raskt og utvikler et nettverk av blodårer som holder dem forsynt med næring. Nanopartiklene kan dermed bli fraktet til svulsten via blodet.

Ikke alt nanomateriale er farlig

Annen forskning har vist at nanopartikler utløser kreft i mus. Peter Møller, som er professor i miljømedisin fra Københavns Universitet, understreker imidlertid at det er stor forskjell på ulike nanopartikler.

– En nanopartikkel dekket av gull vil ha en glatt overflate, slik at den ikke påvirker kroppen, sier Møller.

Lene B. Oddershede forteller at metalliske nanopartikler på fem nanometer eller mindre kan være veldig skadelige. Men nanopartikler i på 80–150 nanometer – som skal brukes i kreftprosjektet – ikke ser ut til å være giftige.

– Vi skal bruke veldig små doser, og tidligere forskning tyder på at det er ufarlig. Men vi skal naturligvis undersøke dette, understreker Oddershede.

Oddershede forteller at de første artiklene om nanopartikler og laserlys allerede er underveis. Forskningen blir drevet i samarbeidet med professor Andreas Kjær (Rigshospitalet og Københavns Universitet), førsteamanuensis Poul Martin Bendix (Niels Bohr Institutet, Københavns Universitet) og professor Naomi Halas (Electrical And Computer Engineereing, Rice University, USA).

I videoen inkludert forklarer Lene B. Oddershede hvordan man får nanopartikler til å sende ut varme med hjelp fra laserlys. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.