Eystein Jansen er professor i klimaforskning ved Bjerknessenteret i Bergen. Vi spurte ham:
Hva er den beste fagboka du har lest?
– Geologene har kjent til istidene siden 1800-tallet. Men først på 1970-tallet kom det endelige beviset som forklarer hvorfor istider kom og gikk.
– Fortellingen om denne oppdagelsen er et av storverkene i moderne naturvitenskap. Den blir levende fortalt i boken Ice Ages – solving the mystery, skrevet av John og Katherine Imbrie. Boken gir oss historien bak et av fundamentene i vår fortåelse av klimasystemet.
– John Imbrie var en av de tre forskere som i 1976 kom med det endelige beviset. De viste at det er forandringer i jordens bane og jordaksens helning som skaper istider, og som får dem til å forsvinne igjen. I boken som han skrev sammen med sin journalistdatter Katherine, får vi den fengslende historien om oppdagelsen av istidene og den faglige kampen rundt forklaringene.
– Særlig viktig er fortellingen om hvordan den serbiske matematikeren Milutin Milankovich på begynnelsen av 1900-tallet beregnet hvordan jordbaneforandringer kan skape klimaendringer. Milankovich møtte stor motstand fra datidens geologer. Og det var altså først i 1976 at Imbrie og kollegaene hans beviste at han hadde rett.
– Boken er en spennende skildring av hvordan vitenskapelige gjennombrudd skjer.
Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?
– Mitt fag er fortidens klimaendringer – paleoklima, men det handler også om hvordan vi kan skille mellom menneskeskapte og naturlige endringer. William «Bill» Ruddiman har skrevet en flott og lettlest lærebok i paleoklimatologi: Earth’s Climate, Past and Future. Boken bruker vi på kurs i paleoklima ved Universitetet i Bergen. Ruddiman arbeidet forresten i samme fagmiljø som John Imbrie ved Columbia University i New York.
– Boken burde være obligatorisk lesning for de kunnskapsløse geologene som stadig okker seg i media over at klimaforskerne ikke tar hensyn til geologisk kunnskap om fortidens klima – noe som selvsagt ikke stemmer.
– Her blir naturlige klimaendringer og deres drivkrefter beskrevet på en pedagogisk måte. Metodene som brukes til klimarekonstruksjon og klimasimuleringer med modeller, blir forklart på en fin måte med glimrende illustrasjoner. Ruddiman er geolog og nestor i faget. Og når slike hjelpemidler finnes, har man ingen unnskyldning for kunnskapsløshet.
Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?
– Det er skrevet mange kjedelige og uengasjerende lærebøker – som i mangel av noe bedre har blitt påtvunget studenter opp gjennom årene. Selv husker jeg en dødskjedelig lærebok i mineralogi, hvis forfatter er dypt fortrengt, og som sikkert var med på å drive meg vekk fra den tradisjonelle berggrunnsgeologien og over i, for meg, mer spennende og dynamiske emner og forskning.
– Boken hadde et grått omslag, alle figurene var små og grå, og innholdet så tørt at det var en lidelse å komme gjennom. Det ble ikke det emnet som gav meg min beste karakter.
– Det finnes sikkert bedre lærebøker nå for tiden, men kanskje er det en viss lutring i å skulle streve seg gjennom slike fagbøker i studietiden.
– I tillegg er det en god del verdiløs litteratur om klimaendringer som gis ut, ofte på egne forlag, av de såkalte klimaskeptikerne, også her i Norge. De kan vel egentlig neppe kalles fagbøker. Et eksempel er Per Engene og Göran Tullbergs bok: Klimaet – vitskap og politikk. For meg blir slike bøker et bevis på at det ikke er nok å skrive i en naturfaglig sjanger, man må forstå emnet til bunns og kunne faglitteraturen, uten å velge ut tilfeldige resultat som skal stemme med det en mente fra før. Engene og Tullbergs bok er et trist eksempel på manglende faglighet.
– Et godt alternativ for de som vil ha enkel tilgang til faglitteraturen er David Archers bok: Global warming – understanding the forecast. Archer, som en av verdens fremste geokjemikere, har skrevet en god bok som kan forstås uten nevneverdige forkunnskaper.