Hva er lykke? Det sitter Joar Vittersø og grubler på. I midten av en lang korridor, på et nøkternt innredet kontor, tenker psykologiprofessoren ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø på hva et godt liv innebærer.
Og nettopp det han gjør nå, å anstrenge seg for å løse en oppgave, er viktig for å bli lykkelig, mener han.
– Vi forbinder lykke med noe behagelig, det å være tilfreds. Men det gode liv er noe mer, som vi forskere ofte ikke fanger opp, sier Vittersø, som skriver på en ny bok om lykke.
Der kritiserer han lykkeforskningen for å være for ensporet.
Nyter problemer
For selv om det florerer med tips til hvordan du blir lykkelig og topp ti-lister over lykkeligste land, er lykkeforskerne slett ikke enige om hva lykke er.
Folk flest skjønner ikke alltid hva som gjør dem lykkelige. Det er ikke slitet vi tenker på når vi svarer på spørreundersøkelser om lykke, hevder Vittersø.
Vi tenker på det velkjente og lette, den store tryggheten hos familie og venner, små ting som gress mellom tærne en varm sommerdag.
Når forskerne skal undersøke hvor lykkelige vi er, spør de gjerne om hvor fornøyde vi er med livet. Da husker de færreste av oss den gode følelsen det ga å bli oppslukt av noe meningsfylt, det være seg arbeid eller en hobby, tror Vittersø.
– Det er givende når vi er midt oppi det, men vi glemmer det ofte når vi skal vurdere om vi er tilfredse i livet vårt, sier han.
Han har funnet at nysgjerrigheten og engasjementet også gir glede, men det kommer først fram når forskerne stiller spørsmål som «Jeg blir «hekta» på å jobbe på problemer som er nye for meg», eller «Jo vanskeligere problem, dess mer nyter jeg å forsøke å løse det».
Engasjert og utilfreds
I sine undersøkelser ser han at det er en motsetning mellom tilfredsheten og engasjementet. Når det ene øker, blir det mindre av det andre. Er vi tilfredse, gidder vi rett og slett ikke å anstrenge oss like mye.
De fleste funnene hans er upubliserte, det betyr at kvaliteten på studiene ikke er vurdert av andre forskere.
I én studie ble 140 deltakere delt inn i to grupper. Den ene gruppa så en Hollywood-film om en historisk person. Den andre leste en informativ artikkel om personen. De som så filmen oppga mer positive følelser i etterkant, men de ble ikke særlig interesserte i å vite mer. Mens de som leste artikkelen der de måtte bryne seg på langt mer motstridende synspunkter på karakteren, ble mer nysgjerrige og engasjerte i personens liv. De ble ikke lykkeligere av hodebryet.
– Blir det for mye Hollywood, mister vi engasjementet. Det er vel og bra å ha behagelige opplevelser. Men dersom vi bare er tilfredse, får vi et fattigere liv, konkluderer Vittersø.
Lykken som prosess
I en pågående studie med nesten 1000 deltakere ser han at de som oppgir å ha funnet meningen med livet er tilfredse, mens de som er på søken etter meningen er utilfredse.
Det er kanskje ikke så rart at man kan bli frustrert av å lete etter meningen med livet.
De optimistisk anlagte svarer oftere at de er tilfredse med livet. Mens grublerne blant oss kan framstå som ulykkelige.
De har imidlertid nøkkelen til en annen type livskvalitet, hevder Vittersø.
For lykken er ikke en endestasjon.
– Det å utvikle en robust identitet som er mindre sårbar for depresjoner krever en viss anstrengelse. Tilfredshet forutsetter stabilitet i livet. Men før eller siden dukker det opp problemer. Da må vi være rustet til å kunne endre kurs, og det klarer vi bare dersom vi har erfaring med å utvikle oss selv, sier han.
Grubling er altså bra, så lenge den ikke tar overhånd. Overdreven grubling er et av kjennetegnene ved depresjon.
Mener forskerne vet best
Vittersø er ikke den eneste som mener at det er viktig å utvikle sitt potensial. Det er en trend i tida stadig å søke etter en mening med livet. Se bare på filmer som Eat Pray Love, der vellykkede amerikanere som tilsynelatende har alt drar på tur for å finne seg selv.
Også andre forskere vil utvide lykkebegrepet. Men de krangler om hvordan.
Bør vi ikke uansett stole på at folk selv vet best hva som gjør dem lykkelige? Dersom folk er fornøyde med livet sitt, skal forskerne fortelle dem at de ikke er lykkelige likevel?
– Det høres kanskje arrogant ut, men forskerne vet en god del om hvordan du vurderer ditt liv, og vi ser at du stadig tar feil når du skal forutsi hva som kommer til å gjøre deg lykkelig. Et eksempel er storrøykere, som ikke er klar over at de ville blitt enda mer fornøyde dersom de hadde røyket mindre. Jo dyrere tobakken blir, jo mindre røyker folk, og desto lykkeligere oppgir røykerne å være.
– Det er åpenbart mange som ikke lever gode liv, som ikke får utfoldet talentene sine. De slår seg til ro med omstendigheter som egentlig ikke er så bra, sier Vittersø.
Derfor vil han at lykkestudier skal stille andre typer spørsmål.
Lykkeligere med høy utdanning?
Det er Torbjørn Moum uenig i. Han er pensjonert professor i medisinsk sosiologi og har jobbet mye med livskvalitet, blant annet skrevet en bok om temaet. Der går han gjennom lykkeundersøkelser og konkluderer med at de stort sett måler folks opplevde livskvalitet på en god måte.
Å drive med krevende aktiviteter er ikke nødvendig for å ha et godt liv for mange av oss, mener Moum.
Ofte måler psykologer som Vittersø engasjementet gjennom teoretisk oppgaveløsning.
– Jeg er redd for at den type spørsmål favoriserer mennesker med mye utdanning, de som driver med slikt i jobben sin, sier Moum.
Og det er ikke bra at menneskers verdiorientering, interesser og aktivitetsprofil legges til grunn når man skal finne ut hvor lykkelige de er, mener han.
Vanskelig å sammenligne land
Moum tror dessuten folk husker og verdsetter det som faktisk gjør dem fornøyde, enten det er krevende aktiviteter eller ro. Han er ikke overbevist om at Vittersø har fanget opp så mye mer enn det «vanlige» lykkeundersøkelser gjør.
Men han er enig med Vittersø i at det kan være vanskelig å vite hva vi måler når vi spør om lykke og tilfredshet. Ordene vi bruker kan gi ulike assosiasjoner i ulike grupper og kulturer.
Det kan være lettere å si man er «happy» på engelsk enn «heureux» på fransk. Dermed blir det en utfordring å sammenligne lykkenivåer i ulike land.
– Ordet lykke kan også føles mer naturlig å bruke for unge enn for eldre. Ungdommen i dag sier at de elsker alt mulig. Da jeg var ung sa vi aldri det, sier Moum.
Eldre mer tilfredse
Dessuten avtar lykkefølelsen med alderen, mens tilfredsheten stiger, ifølge statsviter Ottar Hellevik.
Han har undersøkt nordmenns lykkenivå i mange år gjennom Norsk Monitor, og lar folk selv avgjøre hva de legger i begrepene. Det skyldes delvis at undersøkelsen tar for seg så mye at den må begrense antallet spørsmål. Men Hellevik stoler på at folk forstår ordet lykke på omtrent samme måte, selv om det kan være ulike ting som gjør oss lykkelige.
Helleviks undersøkelser viser at lykken varierer med blant annet alder, livssituasjon og økonomi.
– Det som ser ut til å være viktigst, er god helse og nære forhold til andre mennesker, særlig familie, sier Hellevik.
Han har ikke undersøkt arbeidets glede. Men sier at nordmenn flest opplever forholdene på arbeidsplassen som viktige for å være fornøyde med livet.
Meningsfylt tilværelse
I likhet med Joar Vittersø har den amerikanske psykologen Ed Diener jobbet for å avdekke den «ekstra» lykkedimensjonen, og har påpekt at det er en forskjell mellom glade følelser og ønsket om å utvikle seg og skape en mening med tilværelsen.
Men han vil ikke gå med på at de er motsetninger, slik Vittersø hevder.
Han testet Vittersøs påstand med utgangspunkt i en undersøkelse av i overkant av 200 amerikanske studenter på begynnelsen av 1990-tallet. Diener fant at det å oppleve interesse i løpet av en dag henger sammen med hvor tilfredse folk er med livet generelt, faktisk i større grad enn det velbehag gjør. Altså stikk i strid med Vittersøs funn.
Tilfredshet fanger dermed opp begge sider ved lykken, mener Diener. Krevende aktiviteter kan også gjøre oss fornøyde, fordi de gir mening i livet.
For dem som er tyngre til sinns eller lever under vanskelige livskår, kan en tilværelse som oppleves som meningsfylt kanskje sørge for at man er fornøyd med livet likevel, skriver Diener og kollegene.
– Lykke er alvorlig
Vittersø mener på sin side at studiene måler litt ulike ting.
Diener skiller ikke mellom det å ha mening i livet og det å lete etter meningen med livet, som Vittersø er så opptatt av.
Én ting er imidlertid de to enige om. Nylig publiserte Diener en artikkel der han spurte om lykke kan og bør være et mål for politikken. Ja, svarer han.
Det synes også Vittersø.
– Lykke er alvorlig, og en langt viktigere målestokk på et lands velstand enn økonomi. Alle skal ha forutsetninger for å gjøre gode valg i livet sitt.
Referanser:
Vittersø, J., m.fl.: Life satisfaction is not a balanced estimator of the good life: Evidence from reaction time measures and self-reported emotions. Journal of Happiness Studies, 10, 2009.
Diener, E., m.fl.: Purpose, Mood, and Pleasure in Predicting Satisfaction Judgments. Social Indicators Research, online 25. januar 2011.
Næss, S., Moum, T. og Eriksen, J.(red.): Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, 2011.