Forrige fredag behandlet KS Hovedstyre et forslag til evaluering av KommIT – et år før prosjektperioden er over. Den evaluering som ble foreslått har klare føringer på at nedleggelse av KommIT og å videreføre aktivitetene i regi av KS Innovasjon og utvikling, altså «i linjen», var et klart alternativ.
Det saksdokumentet som ble lagt frem, angir to hovedgrunner til dette.
KommIT har uttalt seg i IKT-politiske spørsmål som har vært i strid med KS politikk på området. «Grenseflatene mellom KommIT som program KS`s linje er uklare på det IKT-strategiske området», heter det i Rambøll-rapporten. Det har ført til uklare signaler og svekket omdømme omkring KS sine IKT-politiske standpunkter, som det heter i saksdokumentene. Det var en klar forutsetning fra begynnelsen av at «KS skal ha det overordnede interessepolitiske ansvaret på vegne av kommunesektoren og for å samordne IKT-utviklingen i sektoren. Samtidig som KS vil få en tydeligere interessepolitisk profil, skal KS ha en pådriverrolle og være premissgiver og bestiller for en koordinert IKT-utvikling».
Dette har åpenbart ikke fungert. Ikke bare sett ut i fra KS synsvinkel, men også fra statens side. Det er velkjent at KommIT – som har representert KS i samordningsorganet SKATE – har gitt IT-politiske signaler forskjellig fra KS.
«Bestiller-rollen» mellom KS og prosjektet KommIT har ikke fungert tilfredsstillende, sier sakspapirene. Det betyr at det har vært dårlig kommunikasjon mellom KommIT og KS. Helt konkret betyr det at KommIT har vært opptatt av behov som kommer frem fra kommunene, og ikke fra det behov som defineres fra KS sentralt, eller fra statlige prosjektforslag til IKT-satsinger. KS har i et skriv til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nylig klaget på at de ikke har blitt tatt tilstrekkelig hørt når det gjelder store statlige IKT-prosjekter. KMD har foreløpig pekt på at samordningsorganet SKATE er det organ hvor dette skulle ivaretas.
Her er en nok ved et kjernepunkt: KommIT har i liten grad representert den overordnede strategi og de synspunkter som KS har overfor samordningsorganet SKATE.
Det er også klart at det fra statlig side har vært misnøye med hvordan KommIT har fungert i forhold til de forventninger staten hadde – og staten (KMD) er både fødselshjelper og finansiell bidragsyter til KommIT.
Oppgaven til KommIT har vært:
«1. Kommunesektoren skal være en tydelig stemme inn i den pågående IKT-samordningen i
offentlig sektor.
2. Kommunesektoren skal forholde seg til en felles IKT-arkitektur i sin rolle som bestiller,
tjenesteyter og -forvalter.
3. Kommunesektoren skal ha kompetanse til å styre egen IKT-utvikling, være profesjonelle
bestillere i møte med leverandørene (min utheving) og å ha et tilstrekkelig digitalt kompetansenivå blant sine brukere.»
Den første oppgaven er altså ikke tilfredsstillende løst da den har kommet i konflikt med de overordnede strategier og ønsker fra KS.
Den andre oppgaven er tilfredsstillende løst da KommIT langt på vei har blitt et «mini-Difi», dvs å utvikle og utbre standarder, standard arkitekturprinsipper, felleskomponenter, prosjektmodell og gevinstrealiseringsverktøy basert på hva Difi har utviklet. Her scorer KommIT høyt.
Den tredje oppgaven er mangelfullt utført. Mange hadde forventning om at det ble etablert et IKT-leverandørforum, og at KommIT skulle kunne inngå rammeavtaler med IKT-leverandørene på vegne av hele kommunesektoren. I stedet har en knyttet seg tett opp til én leverandør – Altinn – og prediket at «alt» bør gå gjennom Altinn.
KommIT har her tatt en rolle som overgår selv hva Altinn selv ønsker – Lars Peder Brekk har senest på Altinn-dagen sagt at Altinn ikke nødvendigvis skal være alt for alle. Samtidig som en slik holdning utfordrer hva staten og Difi ønsker f.eks. i forbindelse med utbredelsen av Sikker Digital Postkasse (SDP). Uten å ta stilling til hvordan Altinn skal fungere i den totale sammenheng i forhold til andre felleskomponenter: Det åpenbart ikke en prosjektleder i kommunesektoren skal ha noen avgjørende stemme i det.
KommIT har oppnådd mye i løpet av kort tid både med hensyn til konkrete leveranser i kjølvannet av det Difi har produsert, men også skapt begeistring og oppslutning om IKT-tiltak, og som KS selv sier: «som en møteplass som stimulerer innovasjonskraft hos kommunene». Det flere nå frykter er at å tilbakeføre disse aktivitetene til KS – som en mer byråkratisk og politisk organisasjon – vil svekke innovasjonskraften i kommunesektoren.
Det vil ikke nødvendigvis skje – prinsipielt må innovasjon skjer «i linjen» der prosessene foregår, og ikke gjennom en utenforstående enhet. Det som er problemet her, er at KS heller ikke er «i linjen», men en interesseorganisasjon utenfor der hvor aktivitetene pågår. Men det er enda mere galt å legge innovasjonskraften til et miljø som pr. definisjon er interessert i større utbredelse av Altinn. (KommIT-lederen var tidligere ansatt i Accenture som fikk utviklingsansvaret for Altinn i sin tid, og hvor de la inn «innovasjon» som en integrert del av tilbudet – for å differensiere seg fra andre IKT-leverandører).
Det er prinsipielt galt at innovasjonsarbeidet skjer gjennom en ekstern IKT-leverandør. Dette gjelder enten det er offentlig eller privat sektor.
Det var et riktig steg i sin tid å etablere KommIT for å få samordnet kommunenes behov og aktiviteter innen kommunesektoren. KommIT har også oppnådd mye i løpet av sine til nå 2 år, men først og fremst i å fremme felles IKT-arkitektur. Som leder har imidlertid Kommit-sjefen mislykkes ved ikke å klare godt nok å forholde seg til sin oppdragsgiver, men skapt usikkerhet omkring de IKT-politiske føringene og uavhengighet i forhold til «bestiller-rollen».
KommIT-sjefens avgang åpner nå flere alternativer for KommITs videre skjebne etter endt prosjektperiode i slutten av 2015. Muligheten for at prosjektet som sådan fortsetter etter prosjektperiodens utløp om ett år med ny ledelse, nytt mandat og avklaring av samarbeidsproblemene med KS, er nå mulig i langt større grad enn hvis KommIT-lederen hadde fortsatt.
Og da er kanskje tiden inne til å ta nye og større grep. En undersøkelse (pdf) gjennomført av IKT Norge i sommer viste at veien er langt frem til at kommunesektoren er «digitalisert». Samtidig viser også undersøkelser fra IKT Norge at 90 prosent av kommunene ønsker sentral styring og kontroll over IKT og IKT-anskaffelser. KS må derfor nå ta tak i denne utfordringen som KommIT ikke har gjort, nemlig å få utarbeidet en felles IKT-strategi for hele kommunesektoren for alle lovpålagte – og dermed identiske tjenester – levert av IKT-leverandører som kan og vil levere det samme til alle, basert på felles kommunal anskaffelse.
Leder for Innovasjonsavdelingen i KS, Trude Andresen sa om dette i sommer:
«Leverandørene har en avgjørende rolle i digitaliseringen av offentlig sektor. Kommunene får et problem når leverandørene har løsninger basert på gammel teknologi som ikke er tilpasset nye krav, standarder og felleskomponenter. Ofte tilbyr leverandørene de samme tilpasningene til flere kommuner og til samme pris, selv om utviklingskostnad allerede er dekket. KS mener at leverandørene må forplikte seg til å ta i bruk standarder og felleskomponenter, men også være med i utvikling av disse.
Norge er et lite land, og gjennomføring av store IKT-satsninger vil ofte medføre press på de samme leverandørene. Resultatet er innføring av reformer og nye løsninger stykkevis og delt, i ulikt tempo og med ulik kvalitet. Det gjør at vi ikke får tatt ut gevinster av IKT-investeringene.»
Leverandørene må involveres og forpliktes, er hennes budskap.
Nettopp.
KommIT-lederen går til Evry som ansvarlig for kommunale tjenester fra 1.2 2015. Det tar hennes engasjement for kommunesektoren ett nivå opp, som hun selv sier til digi.no. Mange vil si at det er å bringe engasjementet tilbake til å være en av mange, fremfor å være den ene som setter rammebetingelsene for IKT i kommunesektoren.
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no
Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.
