– Apple visste om iCloud-hull

Det har blitt skrevet mye om det nylige innbruddet i iCloud-tjenesten til Apple, der en lang rekke kjendisbilder ble lekket ut til deres store forargelse. Mistanken rettet seg mot et «brute force»-angrep der uvedkommende forsøkte å overvelde iCloud-påloggingen med et stort antall passord, frem til man til slutt kom seg inn.

Bildelekkasjene førte til FBI-etterforskning, og Apple selv uttalte at iCloud skal sikres ytterligere, blant annet med mer omfattende tostegs-verifisering og epost-varslinger. Disse tiltakene er nå rullet ut.

Det kan imidlertid hende at Apple visste om sikkerhetshullet allerede så tidlig som mars i år, ifølge en sikkerhetsforsker (via The Daily Dot).

Utvikleren, Ibrahim Balic, skal ha sagt i fra til Apple om sine funn allerede da. Balic sendte en epost til Apple den 26. mars om at han hadde oppdaget en måte å forbigå sikkerheten på. Apples sikkerhet skulle beskytte mot nettopp brute force-angrep, men Balic informerte selskapet at han hadde klart å forsøke 20,000 passord-kombinasjoner på flere kontoer, med hell.

Balic meldte også inn feilen via et skjema for å sende inn feil.

Senere, i mai i år, skal Apple ha etterlyst mer informasjon om problemet, som tydeligvis ikke hadde blitt løst.

Først nå i september ble det altså mye oppmerksomhet rundt denne typen angrep – selv om det ikke er garantert at bildelekkasjene kom via det samme sikkerhetshullet.

Det var ikke første gangen Balic hadde meldt inn sikkerhetsfeil til Apple: Sommeren 2013 hadde han identifisert et hull i Apple Developer Center, noe som førte at den aktuelle nettsiden ble øyeblikkelig tatt ned. Han hadde imidlertid ikke blitt kredittert for oppdagelsen før han gikk offentlig ut med informasjonen.

Selv om sikkerheten til iCloud er blitt merkbart skjerpet siden skandalen, er det fortsatt en del som gjenstår. F-secure påpeker blant annet hvor enkelt det er å gjette seg frem til sikkerhetsspørsmål som skal brukes hvis man har glemt passordet. Spørsmålene er veldig grunnleggende, og svarene kan kjapt finnes ut av, spesielt hvis man er ute etter kjendis-kontoer – mye personlig informasjon om kjente mennesker kan jo finnes ut relativt enkelt.

Henger ut navngitt Apple-ansatt

Det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg har valgt å navngi en mellomleder i Apple, som angivelig ansvarlig for kvalitetssikring av iOS 8.0.1, den feilslåtte oppdateringen som ble trukket tilbake denne uken.

Men det stopper ikke der.

Samme mann skal ha vært ansvarlig også for kvalitetssikring av Apple Maps, kartløsningen som i 2012 ble en av de flaueste øyeblikkene i selskapets historie.

Flere i Apple, deriblant arveprins og direktør Scott Forstall fikk sparken etter at kartene viste seg å være svært mangelfulle, misvisende og i visse tilfeller rent livsfarlige.

Mellomlederen ble fjernet fra kart-teamet som følge av fadesen, men i stedet for å miste jobben skal han ha blitt overført til kvalitetssikring av operativsystemet, hevder anonyme kilder overfor nyhetsbyrået.

digi.no velger å ikke navngi personen (vennligst respekter dette i debatten) fordi saken i Bloomberg ikke er bekreftet.

Det er heller ikke slik at noen enkeltperson alene er ansvarlig for oppgaven med å teste og kvalitetssikre programvare i et selskap av Apples størrelse. Mellomlederen som blir hengt ut er del av et større team, og det er ansatte også over ham som de rapporterer til igjen.

Beklager
Apple har ved begge tilfellene, altså utgivelsen av Apple Maps og nå iOS 8.0.1 unnskyldt seg overfor brukerne. Sistnevnte oppdatering førte til at enkelte iPhone mistet dekning og fingeravtrykkleseren sluttet å fungere.

En ny oppdatering 8.0.2 er allerede utgitt, som skal fikse disse problemene. Den kom bare ett døgn senere. Apple sier i en uttalelse at færre enn 40.000 iPhone 6 og iPhone 6 Plus-enheter skal ha vært berørt av problemene som 8.0.1-versjonen skapte.

Norman tror på nettskyen

LYSAKER (digi.no): Den 29. september, mandag i neste uke, lanserer norske Norman et helt nytt sikkerhetsprodukt for SMB-markedet. Produktet kalles for Norman Security Portal (NSP) og kan brukes av både kunder og partnere til å rulle ut og administrere endepunktsikkerheten i nettverket til kundene.

Normans eksisterende bedriftsløsninger med sentral administrasjon kjøres på en server installert hos den enkelte kunde.

– En stor del av kundene er små eller mellomstore virksomheter som ofte ikke ønsker å drifte maskinvare selv, forteller Kristian Bognæs til digi.no. Bognæs leder utviklingsavdelingen til Norman.

– For omtrent tre år siden begynte vi å snakke om å ta den lokale serverløsningen og flytte den opp i nettskyen. For å gjøre dette måtte vi begynne forfra, da de gamle komponentene ikke lenger passet. Vi ville dessuten være helt sikre på å gjøre det hele riktig fra starten av, forteller Bjørn Lilleeng. Han har tittelen Technical Integration Manager hos Norman og har rollen som produkteier for portalprosjektet.

I forarbeidet til prosjektet har Norman involvert eksterne rådgivningsinstanser som blant annet har understreket viktigheten av at Normans partnere – altså som bedrifter som selger og tilbyr support for Normans løsninger for sluttkunder – tilbys enkel administrasjon og overvåkning av løsningene hos sine kunder.

– Én ting er at det er enkelt. Noe annet er at man har teknologi som fungerer, sier Lilleeng.

Store endringer
Lilleeng forteller at fram til omtrent 2002 mente Norman at selskapet kunne gjøre hele jobben selv.

– Men det er ikke lenger mulig dersom man ikke er veldig store. I stedet har vi valgt å bruke kompetansen vår til å lage en sikrest mulig plattform for våre kunder, basert på både egne og eksterne løsninger, sier Lilleeng.

Dessuten ble Norman før nyttår i fjor splittet, ved at Norman Shark-virksomheten, som drev med det Lilleeng kaller for det grunnleggende – skadevareanalyse og -signaturer – ble solgt til amerikanske Blue Coat.

– Dette gir oss stor fleksibilitet. Det er vanskelig å snu seg raskt dersom man har investert veldig tungt i én løsning som etter hvert blir avleggs, sier Lilleeng.

– Det som befinner se på endepunktet, vil helt sikkert endre seg i løpet av nærmeste framtid. Man må ha infrastruktur som tar høyde for endringer.

Oppbygning
NSP består i hovedsak av tre ulike lag. På endepunktene eller klientene kjøres et sett med agenter. Disse kommuniserer med nettskyen via et eget kommunikasjonslag som kalles for «Framework 2». Ifølge Lilleeng er dette et grensesnitt mellom agent og sky som skal kunne håndtere nær sagt hva som helst av funksjonalitet i agentene, noe også skydelen skal være forberedt på.


En rammeverk med programmeringsgrensesnitt forbinder agentene på endepunktene med Norman Security Portal i nettskyen.

– Skydelen behøver ikke ha detaljkunnskap om hva som skjer nederst, på endepunktet, sier Lilleeng.

Når NSP lanseres på mandag, vil den foreløpig bare være utstyrt med Normans egen antivirus-komponent. Men Norman har klare ideer om andre agenter som skal tilbys litt lenger fram i tid, selv om prioriteringen ennå ikke er fastsatt.

En foreløpig liste består likevel av modulene Secure Patch, Secure Surf og Secure Firewall. Dette er moduler som vil leveres av eksterne leverandører. Foreløpig vurderer Norman to potensielle leverandører av patch-løsningen – altså en løsning for oppdatering av programvare – og én leverandør for sikker surf.

– Det er to kriterier velg valg av leverandør – kvalitet og at det finnes et SDK (Software Development Kit, journ. anm.) for integrasjon med vår løsning, forteller Lilleeng.

Nye ideer
Gjennom kunder og partnere har Norman fått kunnskaper om nye ønsker og behov. Blant annet er det partnere som ønsker mer grunnleggende informasjon sett fra et vedlikeholdssynspunkt.

– En kan gjøre veldig mye ved å ha en agent på maskin og sende data fra denne opp i skyen. Et eksempel er å få informasjon om når det ble patchet sist. Dette er lett å implementere, men vi må få ideen. Et annet eksempel er hva som skjer dersom agenten installeres over en eksisterende løsning. Det blir ikke dobbel sikkerhet av å ha to konkurrerende løsninger, i stedet blir det krøll, sier Lilleeng.

– Vi planlegger en avinstalleringsmodul som skal kunne lete etter gamle installasjoner og fjerne dem eller varsle dersom det ikke går. I blant er det et spetakkel å fjerne dem, sier han.

Portalen
Portalen er verktøyet hvor både partnere og kunder kan administrere og få oversikt. Kundene får selvfølgelig bare se sitt eget nettverk, mens partnerne har oversikt over nettverkene til alle sine kunder via det samme grensesnittet. Blant annet kan partnerne se hvilke kunder som for øyeblikk har størst problemer med skadevareinfeksjoner.

Kundeseksjonen i partnerutgaven av portalen er delt i to, «Managed» og «Unmanaged». Kunder som vises under «managed» overlater hele administrasjonsjobben til Norman-partneren. «Unmanaged»-kundene har derimot valgt å gjøre dette selv, men ifølge Lilleeng kan de raskt velge å gjøre seg selv «managed» dersom de får problemer de ikke greier å løse selv. Men ved å gjøre dette, får partnere tilgang til kundens nettverk.

Noe av hensikten med den nye portalen er å gjøre administrasjonen enklere for partnerne.

– Dette gir dem mer tid, slik at de kan håndtere flere kunder, forteller Isabella Alveberg, COO i Norman, til digi.no.


Klient-installasjonsfilene er unike for hver kunde og bruker.

Også installasjonen av agentene på endepunktene kan gjøres uten at partneren er nødt til å besøke kundene. Installasjonsprogramvaren er unik for hver kunde og bruker og kan rulle ut på en rekke ulike måter, inkludert via Active Directory eller fra en minnepinne.

– Uansett hvor i verden den installeres, vil den kobles seg til på rett sted, forteller Lilleeng.

Normans nettskyløsning kjøres hos Availo.

Ifølge Lilleeng har Norman tatt konsekvensen av at mange kunder og partnere ville ha hosting i Skandinavia, og at USA var uaktuelt.

Ifølge Bognæs har Norman i dag omtrent 250 000 kunder som bruker løsningene Norman Endpoint Protection og Norman Enterprise Security Suite. Norman regner med at mange av disse vil gå over til nettskyløsningen over tid.

– Det vil dekke nye krav hos eksisterende kunder, men hovedmålet med lanseringen er å kapre nye kunder, sier Lilleeng.

Samtidig er det ifølge Bognæs også kunder som ønsker å ha løsningen hos seg selv, i stedet for i nettskyen. Så Norman har ingen umiddelbare planer om å fase ut de eksisterende løsningene.

Hackere slo til mot dansk forsvarsindustri

København (NTB-Ritzau): Danmarks forsvarsindustri skal i årevis ha blitt utsatt for massiv spionasje, melder Danmarks Radio.

– Angrepet var ledd i en global kampanje som handlet om å tilegne seg komponenter og teknologi som blir brukt i militærindustrien, herunder F-35-prosjektet, sier en kilde til DR.

– Det var snakk om et angrep som var avansert, målrettet, og som pågikk over en lengre periode, sier Thomas Lund Sørensen, sjef for kybersikkerhet i den danske etterretningstjenesten, til DR.

Flere kilder peker på at en hacker med forbindelser til det kinesiske militæret trolig sto bak spionasjen.

Norge er også et av partnerlandene i det amerikanske kampflyprosjektet F-35. (©NTB)

Transient klimarespons på 1,3 grader og sjøisrekord i sør

Verden blir fortsatt varmere (i klimatisk forstand, dvs 30 års gjennomsnitt). Og hovedårsaken er nok utslippene av klimagasser. Men hvor raskt blir verden varmere, og hvor følsomt er egentlig klimaet her på kloden for CO2?

Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel (IPCC4, som kom i 2007), mente at det beste estimatet for klimafølsomheten (ECS = Equilibrium Climate Sensitivity) var ca 3 grader. Det var dårlig nytt for verden, og utløste tendenser til panikk blant enkelte. Andre mente at man burde ta seg litt mer tid før man felte noen dom over klimafølsomheten, siden usikkerheten fortsatt var meget stor.

Etter IPCC4 har publikasjoner fra norske klimaforskere pekt i retning av en nedjustering av klimafølsomheten. Aldrin et al (2012) og Skeie er al (2014) viste at når man legger til grunn den observerte temperaturutviklingen og våre beste estimater for de ulike pådriv fra klimagasser, sol, aerosoler, osv, så leder likningene til lavere verdier for de sentrale klimaparametrene transient klimarespons (TCR) og likevektsklimafølsomhet (ECS). De har ikke vært alene (f. eks. Otto et al, 2013, der det også var norske medforfattere). Og enhver rett linje trukket gjennom temperaturutviklingen for de siste 65 eller 130 år leder til det samme svaret: Global temperatur øker ikke så raskt som man skulle tro hvis man legger IPCC4 til grunn.

 

 

Siste par ut i dansen om klimafølsomheten er Nick Lewis og Judith Curry. I artikkelen ”The implications for climate sensitivity of AR5 forcing and heat uptake estimates” (Climate Dynamics, 2014)  konkluderer de med et beste estimat for TCR på 1,3 grader, som er svært nær resultatet fra Otto et al (2013) og Skeie et al (2014). Estimatet for klimafølsomheten ECS kryper dessuten litt under 2 grader hos Lewis & Curry.

IPCC5 klarte ikke å enes om noen beste verdi for klimafølsomheten – fordi det var for stort sprik mellom denne metoden (basert på målinger av luft- og sjøtemperatur), og modell- eller proxy-baserte metoder.

Nå må det sies at også Lewis & Curry konkluderer med at det fortsatt er betydelig usikkerhet i estimatet for klimafølsomhet (de angir bare 66% sannsynlighet for at TCR ligger mellom 1,05 og 1,80 grader). Men en veldig interessant konklusjon fra L&C er at det ikke lenger er temperaturmålingene i atmosfæren eller i havet gjennom de siste 130 årene som er det største usikkerhetsmomentet. Det er nemlig strålingspådrivet som er dårligst kjent gjennom denne perioden, og da i særdeleshet bidraget fra aerosolene.

Og dermed er vi tilbake til hva gamle James Hansen har sagt i flere tiår: Det er aerosolenes bidrag som er den ukjente ”x” i klimaregnskapet. Dessverre feilet bæreraketten da  NASA i 2011 skulle sende opp satellitten ”Glory” for å få svar på hva aerosolenes klimabidrag er, og noen ny ”Glory” har man foreløpig ikke funnet penger til.

Lewis & Curry antyder at de kommende årenes detaljerte målinger av global temperatur og varmen i havet vil bidra lite til å snevre inn usikkerheten i klimafølsomhet – man trenger mer direkte kunnskap om aerosolenes fordeling i rom og tid, og deres evne til refleksjon og absorpsjon. ESA kommende satellitt EarthCARE, som stadig blir mer forsinket, skal om noen år bidra med verdifulle målinger på dette feltet.    

- – -

(For de som lurer på hva som er forskjellen mellom TCR og ECS:

Grovt sett kan vi si at TCR er temperaturøkningen ved overflaten på det tidspunkt at CO2-nivået er fordoblet. Mens ECR er temperaturøkningen ved overflaten etter at CO2-nivået har blitt holdt på doblet nivå så lenge at varmemengden i havet har sluttet å øke. Siden havet responderer så tregt, er det opplagt at ECS > TCR. )

- – -

Rekord for Antarktis-sjøisen

Sjøisen utenfor Antarktis har sprengt alle grenser denne (sydlige) vinteren. Og det toppet seg nå i september. Aldri har satellittene målt så mye sjøis utenfor Antarktis:

 

 

Nå har aldri modellene spådd en like rask reduksjon av sjøisen i syd som i nord, men den kraftige økningen har likevel vært en overraskelse. Som nevnt i tidligere blogger her i år, har det vært påpekt flere mulige årsaksforklaringer til isrekordene der nede. Sikkert er det at endringer i vindfeltene har brakt mer kald sønnavind ut over iskanten i noen sektorer av Antarktis de senere årene.

Det nyeste kartet fra NOAA for sjøtemperatur viser en temmelig varm verden, med en gryende El Ninjo. Og mye kaldere overflatevann enn vanlig langs iskanten rundt Antarktis:

 

 

 

God helg til de av leserne som ikke er forkjølet. Ææætsjjooo! 

 

Indisk romsonde har tatt sine første Mars-bilder

Den vellykkede Mars-ferden blir sett på som et stort teknologisk gjennombrudd for den indiske romorganisasjonen ISRO.

ISRO lyktes med sitt første forsøk på å sende et fartøy til Mars, mens alle andre som har prøvd, har måttet gjøre flere forsøk. Under halvparten av totalt 51 internasjonale forsøk på å nå Mars med romsonder, har lyktes.

Et bilde av den oransje, kraterstrødde Mars-overflaten tatt fra Mangalyaan ble torsdag lagt ut av ISRO på Facebook og Twitter.

– Utsikten er flott her, skriver den indiske romorganisasjonen til bildet, som er tatt fra en omløpsbane 7300 kilometer over overflaten.

– Kameraet om bord kom i drift kort tid etter at fartøyet var stabilt i en elliptisk bane rundt Mars og har tatt et dusin kvalitetsbilder av overflaten og omgivelsene, sier seniorforsker V. Koteswara Rao i det indiske Mars Orbiter-prosjektet. Han opplyser at Mars’ to små måner nå skal fotograferes fra Mangalyaan.

Seniorforskeren sier fartøyet fungerer helt som det skal. Mangalyaan ankom vår naboplanet bare dager etter at NASAs Maven-sonde gikk inn i Mars-bane for å granske planetens tynne atomsfære. Men mens NASA romfartøy kostet 671 millioner dollar, greide inderne å nå fram for en brøkdel. Prislappen var 74 millioner dollar, tilsvarende rundt 470 millioner kroner.

Sammenslåing av lærer-utdanninger og planer om kunst-universitet

Utdanning

Ti falske vitnemål avslørt

 Minst ti falske vitnemål ble avslørt ved årets opptak på Universitetet i Oslo UiO.

NRK

Sykepleierstudenter kritiserer sammenslåing

Frykter at en ny sammenslåing vil gå på bekostning av studiekvaliteten.

Universitas

Forskningsrådet tar selvkritikk for å være trege med humanistene

Men gir samtidig klar beskjed om at humanistene selv bør være mer på hugget.

Universitetsavisa

Nærare 40 prosent av dei som byrjar på ein bachelorgrad ved UiB fullfører ikkje studiet.

– Her har både universitetet og regjeringa eit stort ansvar, meiner leiar i Studentparlamentet, Tommy Aarethun.

På Høyden

Journaliststudenter får ikke journalistjobb

Bare 57 prosent av journaliststudentene ender opp i en jobb som defineres som relevant i forhold til utdanningen, viser ny undersøkelse.

Khrono

–––––—

Strukturendringer

– Hvis du mener du er bra nok, er du ikke best

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener det er for lite koordinering i universitets- og høyskolesektoren. Nå ønsker han tettere samarbeid.

Universitas

– Derfor er fusjon med NTNU best for HiST

HiST-rektor Helge Klungland ser ikke for seg sammenslåing med noen andre høgskoler eller universiteter enn NTNU.

Universitetsavisa

­­–  Modig initiativ fra regjeringen

Regjeringens initiativ til strukturendringer innen UH-sektoren viser betydelig politisk mot, skriver NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg i denne kronikken i UA.

Universitetsavisa

Planer om et kunstuniversitet

Flere utdanningsinstitusjoner i Oslo snakker sammen om å opprette et eget kunstuniversitet.

Khrono

Ønsker debatt om konkrete endringer

Høgskolens farmasiutdanning bør flyttes til Universitetet i Oslo og universitetets sykepleiere til HiOA. Hvorfor snakker ingen om det, spør studentleder Tord Øverland.

Khrono

Røe Isaksen: — Ingen slipper unna strukturendringer

— Ikke noe geografisk område vil slippe unna strukturendringer i høyere utdanning, heller ikke Østlandet, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Khrono

Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved HiB ønsker en sammenslåing med Universitetet i Bergen

Hensynet til det regionale næringslivet må spilles inn i fusjonsdebatten, mener dekan på Høgskolen i Bergen. Vestlandet må kunne matche en eventuell storfusjon i Midt-Norge.

På Høyden

Røe Isaksen er åpen for sammenslåing av lærerutdanninger

– Det er ikke noe mål å opprettholde alle lærerutdanningene som selvstendige enheter. Flere sier selv at det vil være naturlig å fusjonere med andre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utdanningsnytt

–––––—

Økonomi

Slutt på tyske skolepenger

Fra og med høstsemesteret vil ingen studenter i Tyskland måtte betale skolepenger.

Universitas

Studenter i USA tyr til sosiale medier for å finansiere studiene

– Det motsatte av The American Dream

Universitas

Må kutte seg til handlingsrom

UiB-ledelsen må kutte for å frigjøre midler til rektoratets program. Pengene skal blant annet brukes til digital undervisning.

På Høyden

Løyving til sju matematikkprosjekt

Forskingsrådet har løyvd 26 millionar kroner til sju såkalla institusjonsforankra strategiske prosjekt (ISP) innanfor matematiske fag. Dette er eit direkte resultat av oppfølginga av matematikkfagevalueringa frå 2011/12.

Forskningsrådet

–––––—

Student

Studentombudet med ny rapport: Tannlegestudenter overrepresentert

Studentombudet har mottatt syv ganger så mange henvendelser fra tannlegestudenter som fra medisinstudenter.

Universitas

AUF etterlyser studentsatsing i partiprogrammet

Oslo AUF mener moderpartiet ikke legger nok vekt på studentene i det kommende partiprogrammet.

Universitas

Forbrytarskulen

I Noreg gjeld retten til utdanning også innsette i fengsel. Universitas har fått vera med bak murane.

Universitas

–––––—

Folk

Skreiv doktoravhandling som pensjonist

– Då eg blei pensjonist, hadde eg valet mellom å sitja på kafeen og glana på folk eller å freista å skriva ei doktoravhandling om norsk krigshistorie. Det blei det siste, fortel den ferske historiedoktoren Trond Spurkeland på 67 år.

Uniforum

Mpho Tutu gjestet Universitetet i Oslo:

– Fred mellom mennesker handler om fred med seg selv.

Universitas

Blir utnevnt til ridder for sitt arbeid mot vold og overgrep

Somaliske Safia Abdi Haase bruker sin egen sterke historie i kampen mot kjønnslemlestelse, voldtekt og trafficking. Neste fredag blir hun utnevnt til ridder av 1.klasse for innsatsen.

Khrono

–––––—

Ymse

Samarbeid med britiske forskningsråd

Forskningsrådet har inngått avtale med to britiske forskningsråd. Det åpner for mer samarbeid mellom norske og britiske forskere innenfor samfunnsvitenskap og humaniora.

Forskningsrådet

Vil drive fram grønn industri

Skal fremtidens industri bli bærekraftig, må den basere seg på fornybart råstoff. Sammen med Innovasjon Norge tar Forskningsrådet pådriverrollen.  

Forskningsrådet

Fekk avhandlingsframside på nynorsk

Doktorkandidat Eli Bjørhusdal fekk oppfylt kravet om å få framsida på avhandlinga si på nynorsk.

Uniforum

Den frie forskningen kan få bedre kår på Universitetet i Oslo

I framtiden kan forskere som får toppkarakter fra Forskningsrådet, uten å få tilslag på søknaden, i stedet få penger fra UiOs budsjett. Men ikke alle er like begeistret over forslaget fra Kristian Gundersen og Karin Widerbergs som nå utredes.

Uniforum

Forskningsrådet krever at forskningsdata skal deles

Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle data i prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet. Unntakene er data som truer personvern eller sikkerhet og data som har kommersiell verdi.

Uniforum

Norsk Ordbok blir likevel ikkje ferdig til nyttår

Dei tilsette i Norsk Ordbok skal etter planen gå frå jobbane sine 31. desember. – Då blir me ikkje ferdige med det tolvte og siste bandet, seier prosjektdirektør Åse Wetås. – Me er i dialog, seier instituttleiar Kristian Emil Kristoffersen.

Uniforum

Myke materialers fysikere

Fremragende forskere på myke materialers fysikk samles i Videnskapsakademiet i Oslo mandag og tirsdag i neste uke.

Gemini

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Bioforsk har gitt ut en ny rapport med overvåkingsresultater fra JOVA-programmet (Program for jord- og vannovervåking i landbruket)

Bioforsk

Håndplukker kvinner til nye professorater i Sverige

I sommer stoppet rektor ved Lunds universitet alle professor-utnevninger. Årsak: Det er ansettes for få kvinner. Nå skal de ti neste være kvinner.

Universitetsavisa

Unikt forskningsprosjekt blant Rom-barn

Forskere fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet deltar som rådgivere i det første rumenske forskningsprosjektet som kartlegger leseferdigheter hos Rom-barn.

Universitetet i Oslo

- Oljeforskerne har fått ufortjent mye av kritikken

Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Chr. Stenseth er kritisk til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologis (NENT)uttalelse om forskningsetikk og oljeforskning.

Uniforum

Slik kan DU formidle!

Men hvorfor sier du ikke det da? Kursleder Trygve peker på skjermen. Han vil ha poenget lenger fram i teksten. Forskere vil gjerne ha premisser og forbehold først. Det går ikke. I denne teksten får du tips og råd til allmennretta forskningsformidling.

Å lære seg å formidle

22 forskerstudenter deltar på kurset i allmennretta forskningsformidling. De får høre om hva formidling er og kan være. De får prøve seg foran kamera og på en tenkt scene. De får se tekstene sine bretta ut på en stor skjerm. Og de får diskutere og være uenige.

Kurslederne forteller, viser og gir tilbakemeldinger. De gir kritikk. Noen av deltakerne får høre at de gjør seg på skjermen og at de viser en fin ro (til tross for at de innvendig skjelver som bjørkeløv i høststorm). Noen får høre at ordene deres ikke kan brukes. Noen må gjenta samme setning flere ganger til en streng skuespiller. Og noen får høre at de begynner tekstene sine på gal måte.

Tips og triks til allmennretta formidling

I det følgende våger jeg meg på noen konkrete råd og tips til allmennretta forskningsformidling i form av muntlige presentasjoner, samtaler, intervjuer, bloggtekster og kronikker. Litt vel knapt og kortfatta, synes du? Jepp. Da foreslår jeg at du enten blir med på neste kurs eller leser Audun Farbrots utmerka blogg eller bok Forskningskommunikasjon, som er pensum på kurset.

Muntlige presentasjoner

Skal du holde et foredrag eller en presentasjon av kortere eller lengre art, anbefaler jeg å være bestemt og tydelig på hva du vil at tilhøreren skal sitte igjen med. Det kan være et, to eller maks tre hovedpoenger. Få dette eller disse tydelig fram heller enn å pakke inn ekstra mye.

Vær (eller skap et inntrykk av at du er) trygg og våg å eie rommet. Det du snakker om, er det du som kan best. Dermed kan du trygt ta din plass i sentrum ei stakka stund, og stå der med dine ord. Stå i ro, pust langsomt ut, smil til tilhørerne og fortell hva det er du har å komme med. Når du kommer med din fortelling, se på tilhørerne dine – ikke som ei stor gruppe, men på enkeltmenneskene. Øyne er bra.

Forbered deg på å begynne og på å slutte. Om du har den første setningen klar, og det ikke er en unnskyldning for at du er der, er det fint. Når det gjelder slutten, er det også bra å være forberedt. Om du ikke kommer deg gjennom alt du ville si, er det liten grunn til å skynde seg og plassere inn flere ord per minutt. Da er det bedre å hoppe over noe. Det er ellers bedre å slutte med et (lite) smell enn å tone ut. Sjøl vet jeg at jeg har en tendens til å nærme meg slutten og skjønne at jeg ikke har tenkt på hvordan jeg skal slutte. Dermed toner jeg ut mens jeg ergrer meg innvendig. En gang skal jeg klare det helt fint.

Samtaler/intervjuer

En samtale med faglig innhold kan variere sterkt i formen. Nesten uansett vil du oppleve direkte tilbakemeldinger i form av ansiktsuttrykk, kroppsspråk og respons. Det er noe av det som gjør det så fint (og utfordrende). Igjen er det slik at å smile har en nærmest magisk funksjon.

Jeg anbefaler å fatte seg i korthet. Korte setninger er langt lettere å henge med på enn lange.

I en intervjusituasjon er forberedelsen viktig. Hva vil du ha fram? Om du er tydelig på hva du vil si, på hva det er du har funnet ut, så sier du det. Her er det helt akseptabelt å (mildt) korrigere spørsmålet som stilles. Slik kan du oppleve at du beholder integriteten din. Du kan fint be om å få begynne på nytt eller om å få formulere deg på nytt.

Skulle du være så heldig å bli intervjua foran kamera, vil det være viktig å framstå med en tydelig ro (her er det at nerver kan fungere positivt!). En forsker som ikke klarer å stå i ro på skjermen er forstyrrende å se på.

Skriving: Generelle tips

Skal du skrive for allmennheten, er det av stor betydning å vite litt om hvem du skrive til. Den allmenne leser er utålmodig, krevende å nå inn til og vil helst lese om noe hun kan relatere til seg sjøl. Dermed er det noen generelle sider ved skriving som du må ta hensyn til uansett om du skriver kronikk, bloggtekst eller noe annet.

Kom til poenget fort! Tittelen, som må være kort og fengende, bør utdypes i en ingress. Her bør både tema og hovedpoeng presenteres slik at leseren får lyst til å gå videre i teksten. Samtidig skal de tre linjene med ingress ha gitt nok til at leseren allerede har fått noe. Mange vil tross alt bare lese ingressen. Tenk at når du skriver, snakker du til et enkeltmenneske.

I tekstens videre gang kan du gjerne la forbehold og premisser få være med helt til sist. Eller så kan du la dem leve videre i en vitenskapelig artikkel.

Fremmedord og faguttrykk har ingenting her å gjøre. Om du skulle mene at det er helt uunngåelig, må du forklare ordet med en gang. Bedre er det uansett å bruke ord som er allment forståelige. Du bør til og med være varsom med referanser. Både fotnoter og parenteser hører til i forskeren sin verden. Må du referere til noen, så gjør du det i tekstform. Audun Farbrot gir for øvrig gode og konkrete råd om skriving i boka si.

Setningene dine bør være korte. Innskutte bisetninger kan, i alle fall som en hovedregel, vil jeg si, få leve et annet sted.

Teksten bør skrives med et aktivt språk. Altså ikke som setningen foran. Et aktivt språk der det er tydelig hvem som handler, er lettest å forstå. Jeg anbefaler at formuleringer som ”prosjektet vil undersøke…” og ”i teksten undersøkes” får fortsette å leve kun i prosjektbeskrivelsenes verden. Kanskje ikke der engang.

De fleste forskere har masse de har lyst til å si. I skriving for allmennheten er kunsten å begrense seg. I stedet for å si en hel masse om

mye, er det faktisk bedre å si noe godt om lite. Dermed bør du velge ut noen få hovedpoenger som du vil ha fram. Kill your darlings? Ja.

Skriving: Et forslag til struktur

Her er et forsøk på å sette opp en struktur for tekster til allmennheten. Denne gjelder i utgangspunktet både for kronikker og bloggtekster (se under). Men friheten og muligheten til å bryte med dette er langt større i bloggtekster.

Lag en tittel og en ingress som funker (se over). Prøv dem på noen du kjenner.

Presenter temaet og hovedpoenget ditt kort.

Ta opp to eller tre punkter som underbygger, forklarer eller utdyper hovedpoenget ditt. Lag overskrifter.

Lag en avslutning som tydelig besvarer begynnelsen.

Skriving: Kronikk

Kronikken er en sjanger som er godt etablert og akseptert. De aller fleste aviser trykker kronikker. Her får en person ytre seg om et tema hen som regel har gode forutsetninger for å si noe fornuftig om. Altså ligger det til rette for forskeren. Magne Lindholm utdyper her om hvordan å skrive kronikker.

Samtidig er det store variasjoner i hvordan kronikker ser ut. Skal du skrive en kronikk, er det smart å lese noen kronikker. De vil gi deg ideer om hvordan å skrive. Og de kan forvirre deg. I tillegg er det helt nødvendig å ta for seg kravene som stilles til en kronikk akkurat i den avisa du vil skrive i.

Kronikken er en seriøs sjanger. Dermed er det færre rom for sjangeroverskridelse og lek – i alle fall for den ferske skribenten.

Skriving: Bloggtekst

Bloggteksten er en sjanger som fortsatt er i en begynnerfase. En bloggtekst kan skrives på en lang rekke måter. Det er stor frihet når det gjelder både struktur og språk. Bloggen hører til på nettet. Det gjør at den kan spres fort, og det gjør at du kan bruke de mange mulighetene som nettet gir til å lenke og bruke bilder og filmsnutter. Her er min metablogg om blogging.

Til tross for variasjonen og mulighetene er det viktig å huske på at en forskningsblogg fortsatt har med forskning å gjøre. Skal du ha fram forskningen din, kan du ikke snakke om rosa neglelakk eller hvor gode (eventuelt dårlige) Manchester United er. Om det ikke er dette du forsker på.

Bloggformatet er passende til å ta inn andre sjangere. Fortell gjerne en historie. Du kan lage små brudd på hovedflyten i teksten. Bruk litterære grep. Men kom tilbake til hva det er du driver på med.

Til slutt: De gamle grekerne

Som akademikere har vi en tendens til å måtte begynne en hver framstilling i antikken. Det er ikke måte på hvor relevant Platon kan være i forskningen på et bygdesamfunn langt inne i de hedmarkske skoger. Jeg vil heller slutte der.

I formidlingssituasjoner er det slik at du kan bruke både ”logos” og ”patos”. Logos er den logiske og fornuftige argumentasjon, og er det området der forskeren gjerne ser seg mest hjemme. Patos innebærer å påvirke følelser.

I den allmennretta formidlingen skal du ikke være redd for det siste. Det er bra å få tilhøreren eller leseren til å kjenne seg igjen eller klare å knytte seg til det du har å komme med.

Det viktigste du har, er smilet ditt. Bruk det.

Strenge regler for dans på lokalet

Folk synes vi er harry, sier dansebandfolket. Utenforstående tror dansebandgalla betyr fest og fyll.

Men de som danser drikker nesten bare vann, lite alkohol. Og mange i miljøet er veldig opptatt av å være ordentlige, forteller Heidi Stavrum, fersk doktor i danseband.

– Anstendighet er viktig. Det skal være ryddig og rent i lokalene og på festivalene, og fansen tar avstand fra folk som er rølpete og bråkete, sier kulturviteren ved Telemarksforsking.

Et trivelig selvbilde

Fansen har sitt eget blad, som gir terningkast til arrangementer. Da er det ikke bare musikken som teller, men om dansegulvet er stort nok, om det er trivelige folk i kiosken, hygieniske toaletter, anstendige matpriser, og vakter som ikke er overlegne.

Samtidig har Stavrum observert at praksis ikke alltid stemmer overens med det folk vil fortelle forskeren. Noen er på festival med en viss promille.

Men hun ville undersøke hvordan deltakerne selv opplever sitt miljø. Da er det mest interessante hvordan de ønsker å framstå.

Feirer livet

Det finnes mange grunner til å være fan av danseband. Noen elsker å danse, andre føler tekstene snakker rett til dem. Andre igjen setter mest pris på det sosiale.

– Jeg ville nyansere det stereotype bildet av dansebandmiljøet og ta kulturen på alvor, sier Stavrum.

Som del av doktorgraden ved Universitetet i Bergen har Stavrum både svingt seg på dansegulvet og snakket med deltakerne. Hun har deltatt på dansebandgallaer og festivaler, og tatt en tur med danskebåten.

Tittelen på avhandlingen hennes, «Danseglede og hverdagsliv», speiler at fest og hverdag flettes inn i hverandre i det som for mange blir en altoppslukende interesse. Noen forteller at livet fikk en helt ny mening da de fant dansemusikken, og følger favorittbandet nesegrust på turné.

– Det er en veldig begeistring og glede. Over at det rykker i dansefoten og over at de får sterke kulturopplevelser, de feirer og koser seg, sier Stavrum.

Ikke høy på pæra

Det skal være glitter og stas på scenen. Samtidig feires det vanlige hverdagslivet.

Når stjernene går ned fra scenen skal de være hyggelige og ta seg tid til å hilse på fansen. Det holder ikke å gi ut plater, de må møte folket.

Dansebandfolket er opptatt av å formidle et jordnært menneskesyn. De verdsetter folk som er ærlige og folkelige.

– Du skal ikke være høy på pæra eller tro at du er noe, sier Stavrum.

Band som begynner å bli litt store på det hviskes det mistroisk om i gangene.

Som da Ole Ivars gikk over dansegulvet med vakter rundt seg. De hadde distansert seg fra folket.

Blir sett ned på

Finkultur er det ikke.

Danseband får Spellemannspriser, det er satt opp teaterstykke om dem, og nå skrives det doktorgrad om fansen. Likevel opplever mange i dansebandmiljøet å bli sett ned på av dem som bestemmer hva som er god og dårlig smak her til lands. Kulturpolitiet.

Som William Kristoffersen i dansebandet Ole Ivars uttrykte det da Nationaltheatret satte opp en forestilling basert på deres musikk:

– De får seg jo kanskje en liten en på kjeften, de som har snakka negativt om oss før. Det smaker veldig godt når man ser at noen fra «kultureliten» i Oslo bryr seg så mye om det vi gjør at de vil sette opp en forestilling med vår musikk, sa han til NRK.

Vil være outsidere

Dansebandfolket vil gjerne bli anerkjent for kulturen sin. Samtidig dyrker de rollen som outsidere. De gjør opprør mot kultureliten som ikke aksepterer dem.

– Det er en klar motsetning til dem som sitter i Oslo og tror de er noe, sier Stavrum.

Vanlige folk står sammen mot den etablerte kulturen.

Flere forskere har ment at miljøer som føler seg utstøtt kan danne en motkultur, der man er stolt av sin egen væremåte og prøver å se ned på den rådende kulturen. Det er en måte å gjenvinne selvrespekten på.

Man kan også ta avstand fra andre i samme sjikt som seg selv, for å prøve å heve sin egen status.

Det er ikke bare kultureliten som får sitt pass påskrevet av dansebandfolket. De vender fordommene andre har mot dem, mot countrypublikummet. Det er etter sigende på countryfestival det er rølp og fyll.

Danserne mot musikkfansen

Det er også ulike måter å skille seg ut internt i dansebandmiljøet.

Landeplager som «Nei, så tjukk du har blitt» er ikke nødvendigvis representative for sjangeren. Det er en stor bredde av artister som er opptatt av å ha sin egen stil.

Danserne og lytterne har ulike typer favorittband, etter om de er opptatt av takt eller tekst.

Kvaliteten på musikken måles etter om den kan brukes her og nå, i motsetning til idealene om kunst som noe man betrakter med en kritisk distanse. Tekstene er rett fram, melodiene gjenkjennelige.

Trønderen fikk innpass

Det er klare retningslinjer for hva som er greit og ikke. Noen av dem er godt synlige, som de store skiltene som henger foran scenen med beskjed om at man ikke kan drikke der. Søl på dansegulvet vil ingen ha.

Andre er uuttalte, noe folk i miljøet bare vet. Som utenforstående tråkket Stavrum i salaten flere ganger.

– Da jeg drakk en kopp kaffe foran scenen ble jeg bryskt bortvist til området utenfor gjerdet. Og i begynnelsen ble jeg ikke tatt seriøst som dansepartner – jeg hadde ikke engang ordentlige dansesko. Etter at jeg hadde tatt noen kurs, gikk det litt bedre, sier hun.

Hun fikk ikke innpass sånn uten videre. Hun ble ertet for å kjøpe sjampanje på danskebåten, og det ble bare verre da hun skulle forklare at det var den billigere varianten, cava. For hvem vet vel forskjell på snobbedrinkene?

Men det hjalp at hun er trønder og fra bygda, legger hun til med et smil.

Flere var dessuten glade for at en forsker endelig interesserte seg for deres miljø.

Vitsen med doktorgrad i danseband

Det ble nylig mye oppstyr rundt en doktorgrad som studerte framstillinger av populærkultur.

Mange lurte på hvorfor musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik i årevis hadde forsket på imagene til artistene Marit Larsen og Marion Ravn.

Stavrum håper det ikke virker provoserende at hun forsker på dansebandfansen. Hun mener hennes bidrag er viktig nettopp fordi ingen har forsket på dem før.

– Vi trenger kunnskap om alle deler av norsk kultur, ikke bare den som er offentlig støttet og kulturpolitisk anerkjent, sier hun.

Hun vil si noe om dem som ikke telles med i statistikken over besøkstall i konserthus og teatre, men som likevel er storforbrukere av kultur. Det gjelder mange av oss, dansebandfestivaler har ofte 20 000 publikummere.

– Det tas for gitt at det er bra å støtte noen typer kunst og kultur. Vi prøver å få opera ut til hele Norges befolkning, men får det ikke til. Ingen har spurt hvorfor folk går på dansebandfestival i stedet, sier Stavrum.

– Nå blir jeg sikkert «dansebandforskeren» for alltid. Men det er en image jeg får tåle.

Referanse:

Stavrum, H.: Danseglede og hverdagsliv. Etikk, estetikk og politikk i det norske dansebandfeltet. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen, 2014.

HUNT ting – high and low

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, eller kanskje enda bedre kjent internasjonalt ved forkortelsen HUNT, er 30 år. Sist torsdag var vi samlet på Levanger og HUNT forskningssenter for å feire disse årene, men også for å se fremover til HUNT4 som planlegges gjennomført i 2017.

HUNT ble i 2001 en enhet tilknyttet NTNU og Det medisinske fakultet. Jeg tror de fleste i dag er enige om at det var en klok og fornuftig løsning som har bidratt til at de tre helseundersøkelsene som er gjennomført, har blitt en viktig forskningsarena for mange ulike miljøer ved NTNU samt en sterk arena for andre miljøer i Norge og internasjonalt.

I talen min under jubileumsarrangementet prøvde jeg meg på en Bjørge Lillelien-kopi. De fleste i riktig alder husker sportskommentaren hans etter at Norge slo England i 1981, «Maggie Thatcher, can you hear me», og hvor han ramset opp flere kjente engelskmenn og avsluttet med «vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen». Min variant var:

«Hårek fra Tjøtta, Tore Hund, Kalv Arnesson, Olav Haraldsson, Jostein Holmen og alle i Nord-Trøndelag – dere har skapt en helseundersøkelse som slår alle andre i å fremskaffe kunnskap om folkehelse, og ikke minst i å mobilisere en hel befolkning til felles dugnad for bedre helse. Dere har slått dem alle sammen».

Jeg blir alltid i godt humør av å oppleve hvordan befolkningen i Nord-Trøndelag med politikere, administrative ledere på alle nivå, næringsliv, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og folk flest føler eierskap til HUNT og ønsker å bidra med data og biologisk materiale for å gjøre undersøkelsene best mulig. Dette har ikke vært mulig uten at de som grunnla HUNT og de som har forvaltet helseundersøkelsene, har klar å beholde en bred tillit i befolkningen. Det skal vi også ivareta i fortsettelsen.

En nøkkelfaktor for at HUNT har blitt en vedvarende suksess, er også evnen alle involverte har til å endre helseundersøkelsene og infrastrukturen i takt med utviklingen av samfunnet for øvrig. Det var helt andre forhold på midten av 1980-tallet under HUNT1 enn under for eksempel HUNT3 i 2006-2008. I HUNT3 var det en strikt innsamling av biologisk materiale og oppbevaring i en biobank som i fjor ble kåret til Europas beste.

Det viktigste er selvfølgelig all den nye kunnskapen som er et resultat av helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag. Foreløpig er det skrevet 124 doktorgradsavhandlinger og rundt 700 vitenskapelige artikler basert på dataene som hare vært samlet inn. Det er ikke lett å summere opp dette i en kort blogg, men jeg kan nevne noen av resultatene:

  • HUNT viste at screening for tuberkulose kunne avsluttes.
  • HUNT har nyansert de internasjonale retningslinjene for å behandle høyt blodtrykk og bidratt til utarbeiding av kliniske retningslinjer for behandling av høyt blodtrykk.
  • HUNT har dokumentert hvordan overvekt og fedme øker i befolkningen.
  • HUNT har vist at halvparten av de som har type-2-diabetes ikke vet om det.
  • HUNT har vist at unormal jernlagring i kroppen (hemokromatose) er mindre skadelig enn tidligere antatt.
  • HUNT har vist at symptomer på depresjon er like hyppig hos menn som kvinner.
  • HUNT har vist at langvarig bruk av beroligende medisiner heller øker psykiske plager.
  • HUNT har vist store forskjeller mellom kommuner i forekomst av risiko og sykdom.
  • HUNT har vist at ungdom som har sett foreldrene beruset, er oftere beruset, drikker mer og har oftere prøvd narkotiske stoffer.
  • HUNT har vist en betydelig økning i skadelig bruk av alkohol i befolkningen.
  • HUNT har vist at hyppig bruk av hodepinemedisiner kan gi mer hodepine.
  • HUNT har vist at god regulering av diabetes reduserer risikoen for hjerteinfarkt

Jeg er glad for at det er en bred tverrpolitisk enighet om at det er ønskelig med en ny helseundersøkelse, HUNT4, i 2017. Vi har startet planleggingen og så vet vi at neste helseundersøkelse vil være forskjellig fra de tidligere undersøkelsene på grunn av nye muligheter for å samle inn data.

Det er kanskje ikke nødvendig å spørre om fysisk aktivitet hvis vi kan la et utvalg av deltakerne bære et armbånd som registrerer den faktiske aktiviteten? Jeg gleder meg til å se forslaget til innhold av HUNT4.

Feiringen på Levanger ble også en markering av hvor viktig det er med ildsjeler. Uten engasjementet fra lokale fagpersoner som Jostein Holmen, Kristian Midthjell, Arnulf Langhammer, Turid Lingaas Holmen, Kristian Hveem og Steinar Krokstad for å nevne noen, har aldri HUNT blitt en internasjonal ledende helseundersøkelse. Jostein Holmen ledet forskningssenteret fra begynnelsen til 2008 og etter det har Steinar Krokstad vært leder.

Selv om det har vært både oppturer og nedturer gjennom de 30-årene, så var det en optimistisk forsamling som møttes på Levanger sist torsdag. Kanskje var tittelen på jubileumsboka en god beskrivelse av aktiviteten gjennom disse årene «Båten som ble til mens vi rodde».

Nå gleder vi oss alle til HUNT4.