Norge har tredoblet importen av poteter de siste fem årene. Salget av norske poteter har stupt med over 30 prosent.

Årsaken er i stor grad at forbrukerne vil ha poteter som ser pene ut, og som ikke er for store. Bama og Gartnerhallen innførte derfor strengere sorteringskrav i høst. Det betyr at poteter som ikke holder mål når det gjelder utseende, ikke vil bli solgt i butikkene.

Dette utløste en rekke protester blant forbrukere og bønder, blant annet gjennom Facebook-gruppen «Stygge poteter – ja takk».

Målet for norsk potetproduksjon er at 80 prosent av potetene som blir solgt i 2077 skal være norske.

Hvorfor er norske poteter så stygge?

Feil på poteten kan ha fysiske årsaker, men også skyldes bakterier og sopp som fører til alt fra fullstendig råtne poteter til poteter med mindre delikat utseende.

I 2009 og 2010 sjekket forskere norske poteter for mulige skallsykdommer. Og de fant soppsykdommen sølvskurv i alle partier. Blæreskurv, vorteskurv og svartprikk ble funnet i 70-80 prosent av prøvene. Bakteriesykdommen flatskurv var til stede i over halvparten av potetpartiene.

– Klimaforskjeller er en av hovedårsakene til at disse soppene er mer utbredt på norsk potet enn på utenlandske. Samtidig bruker vi mindre kjemiske midler i produksjonen, sier prosjektleder Arne Hermansen, Bioforsk.

Sopp mot sopp

Et nordisk forskersamarbeid prøver nå å løse problemene med den svært utbredte sølvskurvsoppen. Sykdommen angriper poteten etter at den er høstet og gir overflateskader som av skjemmende sølvaktige flekker.

Den kan også gjøre at poteten ser skitten ut, og at den tørker ut under lagring.

– Vi har testet ut flere såkalte biokontrollagenter for å hindre utvikling av potetsykdommer under lagring. En av disse, en sopp, ser veldig lovende ut, sier May Bente Brurberg ved Bioforsk.

Soppen er tidligere godkjent for bruk mot andre skadeorganismer, og avgir ingen giftstoffer så langt forskerne kjenner til.

– Foreløpige analyser av genuttrykk hos potetknoller som har blitt behandlet med soppen og smittet med sølvskurv, tyder på at den blant annet trigger plantens naturlige forsvarsrespons. Vi er svært spent på resultatene fra dette forsøket, sier Brurberg.

Ren og blank

Poteter har vært en viktig del av norsk kosthold i 250 år. Rotknollen har de siste årene fått et ufortjent dårlig rykte. Forskere skal prøve å øke norske poteters konkurransekraft.

– Norske poteter taper i konkurransen mot importpoteter blant annet fordi forbrukeren foretrekker mindre poteter som koker fortere og er enklere å tilberede på andre måter, forklarer Eldrid Lein Molteberg, også fra Bioforsk.

– Dessuten er kvaliteten på skallet blitt viktigere. Forbrukeren krever at poteten ser delikat ut – med skallet på.

Forskerne definerer skallkvaliteten gjennom hvor godt skallet sitter, mengde skurv, farge og blankhet. Målet er at poteten skal se penest mulig ut når den tas opp av jorden om høsten og deretter behandles og lagres slik at den holder seg godt.

I fjor startet en serie med feltforsøk med sortene Asterix og Mandel for å finne flere svar på hvordan jordkvalitet og klima påvirker utseendet på poteten.

– Resultatene fra fjorårets feltforsøk viste stor variasjon i skallkvalitet innenfor hver jordart, og vi kan foreløpig ikke si at en jordart gir penere poteter enn andre. Lettleire ga generelt noe mer melne poteter enn silt og sand.  Resultatene fra årets feltforsøk vil være klare i mars, sier Molteberg.

Bakterien kan ha sovnet for over tusen år siden – for å bli vekket til live en dag du står og lager mat.

Vekker du bakterien som kanskje sovnet mens Harald Hårfagre var konge i Norge, får du trøbbel.

Resultatet kan bli kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

To gode råd

Matforskere ved NMBU Veterinærhøgskolen har to gode råd:

• Har du laget ris eller pasta og får noe til overs som du vil spare til neste dag for å varme opp igjen? Vær forsiktig! Lar du maten bli stående i romtemperatur til neste dag, kan bakterier som gir matforgiftning ha våknet og formert seg. Og obs! De kan da ha dannet giftige stoffer som ikke blir borte ved neste oppvarming. Løsning: La først maten kjølne og dampe av seg. Sett så maten raskt i kjøleskapet.

• Pass på temperaturen i kjøleskapet ditt. Den skal være 4 grader eller kaldere. Er du usikker, kjøp et lite termometer som du legger i kjøleskapet.

Tåler det meste

– Sporedannende bakterier er fellesbetegnelsen på en gruppe veldig fascinerende bakterier, forteller matforsker Hilde Mellegård.

– Disse bakteriene er i stand til å gå inn i en sporetilstand der de kan sove i tusener av år, helt uten å ta til seg næring eller vann.

Bakteriesporene kan tåle tørke, stråling, kraftige desinfeksjonsmidler og antibiotika. Og du kan koke dem. Alt sammen uten at de dør.

Sammen med kollegene Marina Aspholm og Lotte S. Arnesen forsøker Mellegård nå å finne svar på hva det er som gjør at disse bakteriene er så ekstremt overlevelsesdyktige.

Og hva er det som plutselig får dem til å våkne på kjøkkenet ditt?

Overlever dessverre koking

De færreste er trolig klar over hvor farlige det kan være å spise pasta eller ris som først er kokt – og deretter lagret over lengre tid ved romtemperatur

Her er forklaringen: Ris og pasta inneholder relativt store mengder bakteriesporer som overlever kokingen. Når disse sporene spirer og vokser ut, danner enkelte bakterier et varmestabilt giftstoff (toksin).

Setter du produktene i kjøleskap – eller i alle fall under 6-8 °C – er du trygg.

Bacillus cereus, Bacillus subtilis, Bacillus licheniformis og Bacillus pumilus er de latinske navnene på fire av disse farlige skapningene.

Tornerose-bakteriene kan vi for enkelhets skyld kalle dem.

Oppdaget av nordmann

Det var den norske veterinæren Steinar Hauge, som senere ble professor på Veterinærhøgskolen, som i 1947 fastslo at Bacillus cereus kunne være årsaken til diaré.

I 1997 klarte japanske forskere å fastslå strukturen på giftstoffet som disse bakteriene er i stand til å danne. Samme år ble det første dødsfallet beskrevet. Det var en 17 år gamme gutt fra Sveits som spiste pasta som hadde stått lagret flere dager på kjøkkenbenken, og som ble forgiftet selv om han hadde varmet opp produktet før han spiste det.

Nå forsto man også hvorfor toksinet tåler temperaturer på hele 120 °C og pH-verdier fra 2-12. Det siste forklarer hvorfor magesyren vår ikke klarer å gjøre kål på giften.

For noen år siden var det ikke helt uvanlig at gjester ble alvorlig syke etter å ha spist ris på Kina-restauranter. I dag kan du regne med at alle i restaurantbransjen som lager mye ris, vet at den ikke må lagres ved romtemperatur utover noen timer.

Men i private husholdninger er dette langt mindre kjent.

Sporedannende bakterier

Botulisme-bakterien (Clostridium botulinium) har du kanskje hørt om. Den finnes i jord og kan gjøre blant annet rakfisk til skummel mat. Kanskje har du også hørt at du ikke bør gi honning til barn under ett år, på grunn av den samme bakterien.

Lar du melka stå til over holdbarhetsdatoen så den tykner og blir sur, så er det som regel også sporedannende bakterier som står bak.

Matindustrien er veldig klar over problemene med disse sporedannende bakteriene, som finnes over alt rundt oss. Ved institusjoner som sykehjem og barnehager, der mange kan bli syke, må man også passe seg for sporene.

Men du må også tenke på dette ved matlaging hjemme på kjøkkenet ditt.

Sporedannende bakterier finner du nemlig i produkter som pasta og ris. To produkter du trolig har stående hjemme i kjøkkenskapet.

Hvorfor våkner de?

Men hva i all verden er det som gjør at disse bakteriene kan sove seg gjennom Tornerose-søvnen sin i så fryktelig mange år, for en dag bare å våkne og skape trøbbel?

Finner forskerne i Oslo et godt svar på dette, kan de gjøre det lettere å sikre trygg matbehandling.

­– En ting vi vet er at disse bakteriene danner sporer når de opplever at forholdene rundt dem ikke er gode, forteller Marina Aspholm.

– Og vi ser at en av mekanismene som gjør at bakteriene våkner kanskje så lenge som tusen år senere, i all hovedsak er lik i ulike sporedannende bakterier. Det handler om reseptorer hos bakteriesporene som varsler de om at det er på tide å våkne, sier kollega Hilde Mellegård.

– Nå er øyeblikket kommet hvor de skal bli til noe.

Forskningen de to driver er både grunnforskning og anvendt forskning, som utfyller og drar nytte av hverandre.

Høytrykksbehandling er en ny metode

Matindustrien lager stadig mer ferdigmat. Mat du enkelt skal kunne varme opp. Industrien er selvfølgelig redd for å selge deg mat du kan bli syk av.

En metode som har vist seg effektiv for å ta knekken på Tornerose-bakteriene, er å varme opp maten til en temperatur som man ser får dem til å begynne å våkne fra søvnen. Deretter senker man temperaturen en stund, for å lure bakteriene til å bli ordentlig våkne. Før man varmer opp maten akkurat så mye at bakteriene dør. De våkne bakteriene tåler nemlig ikke å bli oppvarmet.

Nok en metode som kommer er høytrykksbehandling.

– Høytrykksbehandling er veldig i vinden nå. Høyt trykk er nemlig også en måte å få bakteriene til å våkne på, mens en påfølgende varmebehandling dreper de våkne bakteriene.

– Dette kan være en mer skånsom matbehandling. Den kan gjøre at mer av næringsstoffene i maten beholdes og at maten smaker bedre.

Høytrykksbehandling er ennå ikke tatt i bruk rutinemessig av matindustrien i Norge. Men kjøper du for eksempel spansk serranoskinke, er den trolig behandlet slik.

– I forbrukssamfunnet er kunden konge. Men når kunden blir misfornøyd, kan makten gi seg farlige uttrykk, sier Nicklas Salomonson på Högskolan i Borås.

Spyttes og dyttes

Han har forsket på negativ kundeoppførsel i svensk kollektivtrafikk og hvilke strategier som de ansatte bruker for å møte vanskelige og potensielt farlige kunder. Mange fortalte om trusler, trakassering og vold.

«Et vanlig eksempel i dag er jo at du blir spyttet i ansiktet. Det er vel passasjerene som kjenner seg dårlig behandlet fordi de må gjøre opp for seg. Så svarer de med å spytte noen i ansiktet (…) og det er ganske vanlig å bli dyttet.»

Sitatet kommer fra en 29 år gammel konduktør som Salomonson har intervjuet. Arbeidsmiljøproblemet er stort, konstaterer han.

Tar av navneskiltet

– Dette blir slitsomt i lengden, og innebærer økt stress for personalet. Det finnes dem som forteller at de tar av seg navneskiltet av frykt for å bli forfulgt hjem etter jobb, forteller Salomonson i en pressemelding.

– Spesielt bemerkelsesverdig er det at så mange av hendelsene som de intervjuede forteller om, handler om «vanlige» passasjerer, det vil si der oppførselen ikke skyldes alkohol, narkotika eller åpenbare personlighetsforstyrrelser, sier han.

Det finnes mange måter å reagere på slike kunder på. Noen velger å overse truende kunder. Andre satser på en mer autoritær linje.

– Det kan fungere iblant, men det kan også hisse opp stemningen og få motsatt effekt av den ønskede, sier Nicklas Salomonson.

Vanskelig å møte alles behov

Trusler, vold og trakassering i kollektivtrafikken har vært kjent i lang tid. Men hvorfor akkurat her? Ifølge Salomonson er en av grunnene at en storskalaløsning som massetransport av mennesker gjør det vanskelig å møte individuelle krav. Det er uunngåelig at dette kolliderer med forestillingen om at «kunden har alltid rett». Kunder som er vant til å diskutere seg frem til løsninger for eksempel i butikken, finner ikke samme mulighet på bussen eller toget til å påvirke sin egen situasjon.

– Bransjer med tekniske systemer i stor skala og komplekse reguleringer er eksempler der kunden ikke i like høy grad kan regne med tilpasninger på indivinivå. Det gjør at man som kunde kan føle seg maktesløs og derfor begynne å protestere. Enkelte går da over grensen, fastslår den svenske forskeren.

Likt i Norge

Førstesekretær Dag-Einar Sivertsen i Norsk Transportarbeiderforbund konstaterer at de nordiske landene er temmelig like på dette området.

– Årsakene kan være veldig sammensatte. Men det vi ofte opplever er at det skyldes rus eller psykisk sykdom. Det som skjedde på Valdresekspressen i fjor, er et godt eksempel på hvordan det kan ende med katastrofe, sier Sivertsen.

Han har sittet i en arbeidsgruppe som har sett på tiltak for å redusere risikoen for ran og vold i kollektivtransporten.

Kontantfritt

– Selskapene har relativt gode rutiner. Mantraet er at du skal prøve å trekke deg unna situasjonen, men i mange tilfeller klarer du ikke det, og da må du begrense skaden så langt det lar seg gjøre, sier Dag-Einar Sivertsen.

Han ønsker seg å få inn mer om håndtering av truende situasjoner i opplæringen av yrkessjåfører. – Samtidig er det en balansegang: Vi ønsker ikke å gi inntrykk av at yrket er utrygt og at det er et problem å være yrkesutøver i kollektivtrafikken, sier han.

Kontantfri kollektivtrafikk er sannsynligvis det tiltaket som kan få bort flest trusler. – I hvert fall fra dem som planlegger å true for å få penger. Men det tar ikke hele bildet, og virker ikke mot blind vold fra den som ikke liker trynet ditt eller er forbannet for ett eller annet, sier Sivertsen i Transportarbeiderforbundet.

Referanse:

Nicklas Salomonson og Markus Fellesson: Tricks and tactics used against troublesome travelers – Frontline staff’s experiences from Swedish buses and trains, Transportation Business & Management 2014, doi: 10.1016/j.rtbm.2014.04.002

Sammendrag

Ifølge Etisk Råd står vi overfor et dilemma: Skal vi gi forskerne tilgang til pasientdata, i folkehelsens og samfunnsøkonomiens navn? Eller skal vi prioritere privatlivets fred?

I dag kan man ikke bestemme selv om forskerne skal ha adgang til helseopplysningene sine. Men opplysningene blir flere og mer detaljerte i fremtiden, og ifølge Etisk Råd er det noe som må vurderes.

– Det er en intervensjon i folks liv å bruke private helseopplysninger. Derfor bør enkeltpersoner kanskje gi sitt samtykke, sier Thomas Ploug, formann for Etisk Råds arbeidsgruppe om helsedata. Ploug er professor ved institutt for kommunikasjon ved Aalborg Universitet.

– Man kan også argumentere for at mer data vil gi mer kunnskap og bedre behandling av pasientene. Vi bør debattere disse dilemmaene.

Avspeiler den danske samfunnsmodellen

Mye dansk forskning er såkalte registerstudier.

Det er lagret svært mye data om helsen til enkeltpersoners helse i Danmark, noe som gjør denne typen forskning mulig. Og det skal vi være glade for, mener Mads Melbye, professor i epidemiologi ved Statens Serum Institut:

– Helseforskningen i Danmark er unik. Den avspeiler den danske samfunnsmodellen, hvor alle bidrar. Vi har samlet inn data i mange år og fulgt millioner av dansker i flere generasjoner. Det gjør forskningen vår enormt troverdig, sier Melbye.

– Dansk helseforskning er unik. Registerstudier fra Danmark har svært høy troverdighet. Det er ikke noen hull i dataene som gir usikkerhet.

Skandaler ødelegger tilliten

Det har imidlertid vært flere skandaler knyttet til helsedata i det siste. Statens Serum Institut har politianmeldt syv leger og en sykepleier for å snoke i bekjentes medisinbruk. Hele 90 000 helsearbeidere har adgang til opplysningene om folks sykdomshistorie og medisinbruk.

Etisk Råd mener dette er bekymringsfullt, siden det kan svekke tilliten til helsevesenet.

– Det sier seg selv at tilliten til systemet er avgjørende for at det kan fungere. Det har vært en del skandaler de siste årene, og det blir bare flere og mer detaljerte databaser, sier Thomas Ploug.

Kan se genene dine

Et av de nyeste initiativene på området er Danmarks Nationale Biobank. Det er en samling biologiske prøver – som blod, urin og biter av navlestrenger – som folk har avgitt til sykehuset eller legen.

Forskerne kan blant annet bruke materialet til å undersøke genene våre og se etter sammenhenger med ulike sykdommer. Mads Melbye poengterer at det vil føre til betydelige fremskritt innen behandling av en lang rekke sykdommer.

Opplysninger selges videre

Danmarks National Biobank åpnet i 2012. Ifølge Mads Melbye muliggjør det en type forskning som den farmasøytiske industrien etterspør.

Dermed er prosjektet til nytte for både samfunnsøkonomien og folkehelsen, forteller han.

– Adgang til disse dataene vil være en hjelp for forskningen, noe som vil komme folk flest til gode. Og industrien kan bruke kunnskapen til å skape vekst og arbeidsplasser, sier Melbye.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Vi starter med juleværet: NASAs satellitt Terra passerte over Skandinavia på første juledag, og bekreftet det alle kunne se hvis man var ute på spasertur: Et nydelig vintervær på Østlandet.

Men nå lar vi satellittene ligge for i dag. Jeg har nemlig tenkt å skrive om noe helt annet.

Min far og sjakken

Min far ga meg ikke så mange råd på livets vei. Jeg husker egentlig bare disse to:

1. Finn deg en jobb du liker!
2. Hold deg unna religion, politikk og sjakk!

Jobben min er fin, den. Og selv om klimadebatten og satellittmålingene i blant synes å berøre både religiøse og politiske strenger, så er jeg nok temmelig talentløs både som forkynner og politiker. Men så var det dette med sjakk, da …

På fattern’s farsside skulle man jobbe og drive idrett: Fotball, bandy, løping og ski. Min farfar var smed på jernbanen, og var en av dem som stiftet Lillestrøm Sportsklubb (LSK) i 1917.

Folkene på fattern’s morsslekt var litt annerledes: Der var huset åpent, og det ble spilt sjakk døgnet rundt. En onkel av min far ble faktisk norgesmester i lynsjakk i 1954.

Min far hadde nok sett venner og slekt spille bort altfor mange timer ved sjakkbrettet, timer som han mente kunne vært brukt til å bygge landet i stedet. Men det var i en annen tid, og Norge hadde bare verdensmestre på ski og skøyter.

Terje og sjakken

Selv om jeg ikke har spilt noe særlig, så har jeg alltid vært interessert i sjakk. Jeg husker kald-krigsdramaet rundt kampen mellom Bobby Fischer og Boris Spasskij på Island i 1972, og jeg kjøpte et ordentlig sjakkbrett for å se på partiene i den VM-matchen mellom Karpov og Kortsjnoj  som ble spilt på Filippinene. Som matematikkutdannet ung forsker var det veldig interessant å se hvordan datamaskinene etter hvert begynte å mestre sjakkspillet. Jeg har fortsatt Carl Ebeling’s ”All the Right Moves – A VLSI Architecture for Chess” (MIT Press, 1987) stående i bokhylla. Og jeg husker godt den dagen jeg tok med meg en av FFI’s første bærbare Toshiba PCer for å la den gamle norgesmesteren få prøve seg mot et sjakkprogram. 

Vel, enten det nå er et meget forsinket ungdomsopprør – eller erkjennelsen av at jeg som 57-åring trolig har passert mitt beste som fotballspiller, bordtennisspiller eller Holmenkollstafettløper – så skjedde det noe i sommer: Jeg kjøpte meg en iPad, lastet ned noen sjakk-apper, kjøpte noen sjakkbøker, og meldte meg inn i Lillestrøm Sjakklubb.

Ikke overraskende har det blitt mye juling ved sjakkbrettet i høst, både fra maskiner og mennesker. Men framover går det:

Så får vi se etter hvert hva som flater ut først: Global temperatur eller min sjakk-rating?

Fortsatt god jul til leserne.     

Vi lar oss stresse av familieliv, krav om egenutvikling, karriere, sosialt liv og tidspress.

Rune Jonassen, klinisk psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo, forklarer stress som den tilstanden der vi opplever at krav overstiger, eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere.

Stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stresset en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve.  

Når reaksjonen virker som den skal, øker pulsen og vi puster raskere. Stresshormonet kortisol frigjør glukose i muskulaturen og i leveren, blodårene trekker seg sammen og blodtilførselen føres vekk fra fordøyelsesorganer og ut til viktige muskelgrupper for å gi kroppen ekstra med energi slik at den kan forsvare seg selv.

Immunforsvaret skjerpes også under kortvarig akutt stress ved at vi får flere hvite blodceller i benmargen. Det kan hjelpe kroppen med å takle sårskader.

Men dersom stresset blir kronisk, svekkes immunforsvaret i stedet.

Syk av stresshormon

Tidligere forskning har blant annet vist at stress og fysiske plager går hånd i hånd. Stress er ofte forbundet med psykosomatiske symptomer. Dette er kroppslige symptomer med psykiske årsaker. 

­– Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå, sier Jonassen.

Ved at kroppen blir plassert i en slik alarmberedskap over lang periode, slutter cellene i immunforsvaret å respondere på betennelsene og virusene i kroppen.Dermed kan stress gjøre at vi blir lettere syke.

Utvikling av sykdommer

­– Mye kroppslig og psykisk sykdom er forbundet med stress. Utvikling av sykdommen man allerede har, kan også påvirkes negativt av stress, sier Jonassen.

Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede.

Det kan gi sykdommer som :

• Diabetes – en sykdom der sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt.
• Leddgikt (revmatoid artritt) – en kronisk, livslang sykdom, som angriper og ødelegger ledd. Dette fører til nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.
• Multippel sklerose (MS) – MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen.  
• Lupus – en kronisk revmatisk sykdom (sykdommer som gir smerte i skjelett-muskelsystemet eller bevegelsesapparatet), som kan ramme alle organer i kroppen fordi det oppstår betennelse i bindevevet.

Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm-kanalen, som i sin tur kan bremse ned stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mageområdet som:

• Gastritt ­– Betennelse i magesekken, magekatarr.
• Ulcerøs kolitt – Magesmerter og blodig diaré.
• Magesår

Stress rammer i tillegg huden. Når vi er i en stresset situasjon, får huden for lite oksygen og næringsstoffer, som vanligvis blir tilført gjennom blodet. Dette kommer tydelig frem i form av:

• Allergier
• Kvalme
• Kviser
• Kløe
• Tidlig aldring på grunn av innsnevring av kapillærene og tap av elastisitet i huden.
• Håravfall, fordi kroppen mister sink under stress. Dette er et nødvendig stoff for kroppen, blant annet til å opprettholde et sunt og vakkert vår.

Men man kan også få: 

• Infeksjoner på grunn av nedsatt immunsystem. 
• Utbrenthet
• Pustevansker
• Hodepine
• Høyt blodtrykk
• Psykiske lidelser
• Depresjon
• Hjertesykdommer

Fare for depresjon og hjertesykdom

– På toppen av sykdom som medfører nedsatt livskvalitet og høy samfunnsøkonomisk belastning, finner vi depresjonene, sier Rune Jonassen.

Faren ved å leve under stress over tid, ligger i at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand. Sammenhengen mellom depresjon og stress kjenner Jonassen godt til, da han har forsket på dette i flere år.

En hypotese er at depresjonen kan ha en funksjon, nemlig å skjerme personen fra flere belastninger. 

– Depresjon rammer en fjerdedel av oss i løpet av livet. Det finnes en sammenheng mellom depresjon og antall negative livshendelser som avhenger av genetisk sårbarhet, men det er også en klar sammenheng mellom de totale kravene i livet og forekomsten av depresjon, sier han.

Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

– Traumerelaterte lidelser eller svikt i hjertefunksjonen hos personer med underliggende hjertesykdom, er eksempler på sykdom som kan knyttes til akutt stress, forteller Jonassen.

Risikoen for hjertesykdom forbundet med stress ser ut til å være litt ulik hos kvinner og menn. Kvinner før overgangsalderen har mer østrogen som hjelper blodårene under stressituasjoner, og det beskytter kroppen mot hjertesykdommer.

Kvinner etter overgangsalderen har derimot mistet denne beskyttelsen på grunn av tap av østrogen, derfor er de mer utsatt.

Schizofreni

Årsaker til psykiske lidelser har lenge interessert vitenskapen.

En forskergruppe ledet av professor professor Georg Juckel på LWL universitetsklinikken ved Ruhr-Universität Bochum (RUB), har også stilt seg spørrende til dette, ifølge en pressemelding. De forsket nylig på effektene av kronisk stress på immunsystemet og utviklingen av psykiske lidelser.

Tidligere har forskere antatt at nerveforbindelsene i hjernen fungerer uavhengig av immunsystemet, men de tyske forskerne fant ut at dette ikke er tilfellet. 

Ifølge dem er immuncellene med i ulike kjemiske prosesser i hjernen.

Forskerteamet fant ut at mikroglia – en type hvite blodcellene som er en del av immunforsvaret – reparer overgangene mellom nervecellene i hjernen og stimulerer til vekst av disse cellene. Mikroglia kan dog også skade nervecellene og sette i gang betennelsesprosesser.

Den nye forskningen har vist at jo oftere disse hvite blodcellene blir utløst på grunn av stress, jo større blir sannsynligheten for at de skader nerveceller. Kronisk stress øker derfor risikoen for psykiske sykdommer som schizofreni, ifølge forskerne.

Nils Håvard Dahl, psykiater og avdelingsoverlege ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger, mener at forskningen til professor Juckel er troverdig. 

Men han nevner i tillegg at gener også er viktig i utviklingen av schizofreni.

– De gir en disposisjon for sykdommen, og uten disse vil en nok ikke få denne lidelsen. Men gener er likevel ikke nok alene, påpeker Dahl.

Hos eneggede tvillinger er det for eksempel ikke 100 prosent konkordans. Det vil si at det finnes schizofrene, eneggede tvillinger der en er syk, mens den andre ikke er det.  

– Hva som skal til i tillegg, vet vi en del om, men slettes ikke alt. Kronisk stress kan være en av mange slike faktorer.

Stress oppfattes ulikt

Men ikke alle er like utsatt for sykdommer selv om de blir utsatt for like mye stress. Forklaringen kan ligge i sykdomsdisposisjonen, altså risikoen for hvor mottakelig en person er utfra arv og andre ytre faktorer.

– I tillegg kan ressurssterke personer med høy mestringsevne tåle langt høyere belastning uten at det oppleves som negativt stress, mener Dahl.

Til tross for dette må man ta i betraktning at det også finnes andre faktorer som påvirker sykdomsutviklingen i kombinasjon med stress. Hva vi spiser, drikker og puster inn, er også betydningsfullt for helsen vår.

– Det finnes dog forskning som viser at ekstremt mye stress over tid i seg selv, kan føre til redusert livslengde, men da snakker vi om ekstremt stress, for eksempel ved tortur, påpeker Dahl.

Positivt med stress

Men stress er ikke bare negativt for oss. Av og til kan det også gi positive effekter.

– Vi må skille mellom positivt og negativt stress, sier Nils Håvard Dahl.

Han mener positivt stress er bra og nødvendig for at vi skal kunne yte vårt beste.

– En musiker eller skuespiller som skal opp på scenen, bør føle noe stress for å kunne yte sitt beste. Hvis opptreden er blitt så dagligdags at en overhode ikke føler noe tenning, blir fremføringen litt mer blodfattig.

Takket være stress kan vi oppleve ulike følelser som gjør livet vårt mer hendelsesrikt. Stress kan hjelpe oss til å overkomme nye høyder i livet og i jobben.

Akutt stress kan altså være positivt ved at det kan hjelpe oss til å prestere.

Behandling

Vi trenger altså  til en viss grad stress. Noen ganger kan imidlertid stresset føles for overveldende. I slike tilfeller er det viktig å gjøre noen tiltak før det blir for sent.

– Mange vil peke på mindre krav til oss selv, mer tilstedeværelse og redusert arbeidsbelastning. Dette vil være stressreduserende, forteller Jonassen.

Han mener også at dersom omgivelsene er mer støttende og tilstrekkelig ivaretagende, vil det gi en beskyttende effekt.

Fattige arbeidere fra den kinesiske landsbygda arbeider hardt og blir ofte utnyttet. Rettighetene deres er vanligvis ikke beskyttet, og de jobber lange dager under dårlige kår. Ofte får de ikke den lønnen de har krav på.

De fleste arbeiderne tar likevel til takke, fordi de ikke får annet arbeid. 

Nå viser en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo at fagforeninger blir stadig mer akseptert av myndighetene i Kina. Gjennom aviser og sosiale medier har grasrotorganisasjoner som kjemper de fattige arbeidssøkernes sak, fått nye muligheter.

- Kina har faktisk åpnet seg. Rammene er mye videre enn hva vi i Vesten tenker oss.  Det finnes muligheter til å si noe og til å gjøre noe. Det er ikke Mao-tider lenger, sier samfunnsgeograf Marielle Stigum Gleiss, som forteller at det politiske handlingsrommet er preget både av muligheter og av begrensinger.

Hun har forsket på hvordan kampen for migrantarbeidernes rettigheter arter seg i et autoritært regime, som det kinesiske.

- Med språket som våpen utfordrer de statens definisjonsmakt, sier Gleiss.  

Betaler prisen for Kinas vekst

Migrantarbeidere, eller internmigranter, er kinesere som flytter rundt innenfor Kinas grenser på jakt etter jobb. De fleste kommer, ifølge Gleiss, fra landsbygda og innlandet.

Strømmen går mot kysten og til byene som Bejing og Guangdong-provinsen nord for Hong Kong.

Migrantarbeiderne kan sammenliknes med det vi i Norge tidligere kalte fremmedarbeidere.  Men mens de rikeste landene i Europa henter inn billig arbeidskraft fra de fattigste landene i Europa og andre kontinenter, er Kina «selvforsynt».

Disse arbeiderne utgjør 250 millioner av en befolkning på 1,3 milliarder.

- Migrantarbeidernes situasjon er baksiden av medaljen for Kinas økonomiske vekst. Veksten er basert på deres billige arbeidskraft, sier Gleiss.

Organisasjonene vil ha fram denne versjonen av historien, mens det offisielle Kina helst vil helst rosemale veksten.

Migrantarbeiderne arbeider, ifølge forskeren, hardt og blir ofte utnyttet. Selskapene de jobber for, kan legges ned og gjenoppstå som noe annet. Mange har, ifølge Gleiss, problemer med å få barna sine inn på den lokale skolen, på grunn av ordninger som bare gir dem tilgang til skolegang på opprinnelige bostedsadresse.

Mennesker av dårlig kvalitet

- Under planøkonomien var det ikke mulig å forflytte seg i Kina på jakt etter arbeid. Mens i dagens Kina er man helt avhengig av migrantarbeiderne for å få bygget hus og veier, produsere varer og fylle opp i servicenæringen, sier Gleiss.

Hun ble overrasket over at migrantarbeiderne oftest blir omtalt som bondearbeidere, som en bonde i byen, som byboere ser ned på.  

Tradisjonelt deler kinesere flest befolkningen inn i mennesker av «høy kvalitet» – de som bor i byene og har en viss utdanning og mennesker av «lav kvalitet», som kommer fra landsbygda og gjør drittjobbene.

Gleiss forteller at det har vært utfordrende å skulle fange opp alle språklige nyansene i arbeidet med avhandlingen.

Før hun tok fatt på forskningen, brukte hun et og et halvt år på å lære seg kinesisk. Så intervjuet hun representanter for 16 av migrantarbeidernes organisasjoner på deres eget språk.  Deretter studerte hun hvordan organisasjonene fikk gjennomslag i aviser og sosiale medier for sine kampsaker.

- Jeg kan ha gått glipp av noen doble betydninger og assosiasjoner. Samtidig steiler jo jeg som utenforstående når jeg hører verdiladde ord som god og dårlig kvalitet i omtalen av mennesker. Det hadde kanskje ikke en kinesisk forsker, som selv var inne i tenkemåten, reagert på.

Aldri frontalangrep

Å etablere uavhengige fagforeninger i Kina er ikke lovlig. Det er kun en fagforening som gjelder; den offisielle, som er kontrollert av myndighetene. Gleiss fant 30 frivillige organisasjoner som jobber for migrantarbeidernes kår og besøkte 16 av dem. Noen går ganske langt i å kritisere myndighetene. Andre har mer indirekte strategier for å fremme migrantarbeidernes sak.

Fellesnevneren for de som jobber i organisasjonene, er at de er drevet av en sterk grad av aktivisme. Mange har journalistbakgrunn.

Hun understreker at organisasjonene ser ut til å ha ryggmargsrefleks for hvor grensen går for hva de kan ytre seg om i et autoritært regime, som Kina. De bør unngå direkte kritikk av myndighetene, unngå de mest betente politiske sakene, unngå å kritisere lederne og unngå å uttrykke det de mener for direkte.

- Mange av organisasjonene har blitt flinke til å få det de gjør til å handle om omsorg, snarere enn kritikk.  De får et langt større spillerom, når de operer på den måten.  Flere av organisasjonene nedtoner bevisst alt som kan virke politisk, og har rosenrøde plakater med hjerter og smilende mennesker, forteller Gleiss.

Uangripelige som hjelpere

Hun trekker fram en sak som organisasjonene var spesielt opptatt av: en kronisk og livstruende lungesykdom hos migrantarbeidere, på grunn av en farlig type støv på arbeidsplassene.

- Framfor å gå i strupen på bedriften, valgte denne organisasjonen å skape oppmerksomhet rundt sykdommen ved å ha fokus på løsninger. De brukte slagord som «Vi redder liv» og «Vi viser omsorg».  På den måten gjorde de seg uangripelige. Det er jo ingen som kan være motstander av at noen redder liv, sier Gleiss.

Forskeren forteller at mange av organisasjonen også bevisst spiller på slagord fra offisiell kinesisk propaganda, som «harmonisk samfunn» og «den kinesiske drømmen».

- Det er selvsagt en grense for hvor langt slike slagord kan strekkes, understreker hun.  

Større rom for kritikk

Gleiss deler de kinesiske mediene i to: De som er kommunistpartiets talerør på den ene siden og de som får frem en del kritikk på den andre. I tillegg har man de sosiale mediene, der folk kan tillate seg mer enn i avisene.

- Mange organisasjoner forsøker å få sine saker, som arbeidskontrakter, lønninger, og sosiale rettigheter, inn i media, sier Gleiss.

- De bringer inn nye stemmer og nye perspektiver i den kinesiske offentligheten og utfordrer dermed kommunistpartiets fremstillinger av migrantarbeidere og det kinesiske samfunnet, understreker hun.

Gleiss viser at det er rom for mer kritiske fortellingene enn før i dagens Kina. Hun synes det er viktig å studere hva som faktisk fungerer under de gitte forholdene.

- Kanskje tar organisasjonene utgangspunkt i enkeltskjebner og enkeltpersoner for å få oppmerksomhet om et problem i avisen eller i sosiale medier. Min analyse viser uansett at organisasjonene jobber politisk, selv om de gjør det på en indirekte måte. At de klarer å sette søkelys på områder i samfunnet der det er problemer, gjør dem til politiske aktører, sier hun.

Mens hun gjorde feltarbeid i Kina, fikk Gleiss høre flere eksempler på at lokale myndigheter har begynt å samarbeide med grasrotorganisasjonene.

- Myndighetene ser at jobben de frivillige organisasjonene gjør, kan være med på å redusere sosiale spenninger i deres distrikt. Ved å være mer imøtekommende i forhold til migrantarbeidernes behov, kan de unngå uroligheter.

Løftet opp

- Det er ingen tvil om at grasrotorganisasjonene har klart å sette migrantarbeidernes situasjon på dagsorden. Mens staten har villet dysse problemene ned, har de bidrar til å gjøre migrantarbeiderens kår til å bli et samfunnsproblem man må forholde seg til.

- Mens middelklassen tidligere så på migrantarbeidere med en viss forakt som «bønder i byen», er det tegn som tyder på at de nå er i ferd med å oppdage dem som enkeltindivider. Byfolket har fått et mer nyansert syn på arbeiderne fra landsbygda enn hva de hadde for 20 år siden.

 Hun tror at frivillige organisasjoner i andre ikke-demokratiske regimer kan ha noe å lære av hvordan grasrotorganisasjonene har gått fram i Kina.

- Jeg synes de har bevist at man i autoritære regimer kan få til en viss grad av handlingsrom.  Men det gjelder selvsagt å trå forsiktig, sier Marielle Stigum Gleiss.

Referanse:

Marielle Stigum Gleiss: (Re)making political political space: Labor NGOs and migrant workers in China, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, desember 2014. Sammendrag

«Barnevernet brukte det at jeg hadde vært et barnevernsbarn mot meg. Som om jeg var dømt til å feile som mor på grunn av bakgrunnen min.»

Slik forteller en mor om sitt møte med barnevernet. 

Hun er en av 15 kvinner og 15 menn som har blitt intervjuet om deres erfaringer med barnevernet. Doktorgradsstipendiat Mari Dalen Herland ved Høgskolen i Oslo og Akershus står bak studien.

Flere av dem, spesielt mødrene, opplevde at de ble stigmatisert og forhåndsdømt som dårlige foreldre av saksbehandlere i barnevernet.

Trengte hjelp 

De hadde av ulike grunner kontakt med barnevernet da de selv ble foreldre. Fordi de trengte hjelp til å finne seg til rette i voksenlivet eller hadde lite familie å støtte seg på og et skjørt sosialt nettverk. Noen hadde også psykiske vansker eller rusproblemer.

En mor kontaktet for eksempel barnevernet fordi hun trengte hjelp med datterens sykdom. Hun opplevde at barnevernet ikke forsøkte å sette seg inn familiens situasjon og forstå hvorfor og hvordan hun trengte hjelp med datteren.

Istedenfor plukket de ut deler av innholdet fra samtalen om datteren som moren ikke kjente seg igjen i.

Hun forteller at barnevernet ikke hadde tiltro til henne:

«De sa blant annet at jeg ikke kunne noen ting om sykdommen til ungen min.»

Fortid med kriminalitet, rus og prostitusjon

De som ble intervjuet i studien, var rundt 40 år. De hadde erfaringer fra barnevernet som ungdom, og hadde blitt fulgt opp med intervjuer siden de var 15 år i en annen større studie.

I ungdomstiden hadde de vist alvorlige atferdsvansker, som for eksempel kriminalitet, rusmisbruk og prostitusjon.

– Jeg tror vi har lett for å tenke at det vil gå dårlig for denne gruppen som foreldre, men det gjør det nødvendigvis ikke. Mange klarer å bryte ut av det negative mønsteret, sier Dalen Herland.

– Disse mødrene og fedrene trenger støtte istedenfor å bli dømt på forhånd, sier hun.

Samtidig påpeker hun at barnevernet skal ivareta barnas trygghet. 

- Barnas beste skal først og fremst ivaretas, og her har saksbehandlerne et komplekst saksfelt å jobbe innenfor, sier Dalen Herland.

Hun mener uansett at fokus må rettes mer mot å jobbe forebyggende enn kun å snakke om økonomiske bevilgninger. 

- Vi bør også rette et kritisk blikk mot dagens profesjonelle praksis. Vi må være mer åpne for at foreldre-barn-relasjonen varierer. Slike relasjoner innebærer livslange bånd og fletter en generasjon sammen med den neste. Det trengs større bevissthet om etablerte måter å forstå disse relasjonene på i barnevernet, sier forskeren. 

Var ekstra sårbare 

Dalen Herland fant ut at det var store variasjoner blant deltakerne knyttet til foreldreskapet. Noen klarte seg fint, mens andre opplevde at det var vanskelig.

De hadde alle med seg en ekstra sårbarhet som gjorde at de trengte hjelp, men mange hadde ikke familie å støtte seg på og strevde med svake sosiale nettverk.

Støtte fra en partner eller barnevernet hadde derfor stor betydning for hvordan de fungerte som foreldre.

Viktig med nettverk

– Dette gjaldt både for mødrene og fedrene. Det betyr mye å ha noen å dele foreldreskapet med, understreker Dalen Herland.

En annen av foreldrene som ble intervjuet fremhever hvor viktig støtten fra faren var for henne, til tross for at hun tidligere hadde hatt et vanskelig forhold til ham. Hun hadde opplevd at mannen hennes og ett av barna døde.

Om betydningen av nettverk sier alenemoren:

«Vi har et veldig sterkt familiesamhold. Alle gjør det de kan for å hjelpe til … faren min og jeg har ordnet opp i de problemene vi hadde da jeg vokste opp. Vi har et bra forhold nå, og vi er enda nærmere hverandre nå på grunn av de to dødsfallene i familien vår … Jeg lar min eldste datter være alene med ham og det er overhode ingen fare. Hvis jeg ikke hadde vært 115 prosent sikker på det, så ville jeg ikke tatt noen sjanser. Mine barn går foran alt.»

Ansvaret hviler mer på mor

Studien viser også at det er helt andre forventninger til mødre enn til fedre.

– Fedrene kan i større grad avvise barna sine, men den muligheten har ikke mødrene på samme måte, sier Dalen Herland.

Hun forklarer dette med at ansvaret hviler mer på mødre enn fedre.

Sårbarheten fedrene hadde fra egen barndom, ved at de ikke ble fulgt opp selv, spilte en rolle for hvordan noen av dem var som fedre.

– Andre derimot, hadde gjort et brudd med sin vanskelige fortid. Disse fedrene klarte å fylle den moderne farsrollen, både som økonomisk forsørger og en følelsesmessig engasjert far, forteller Dalen Herland.

Her spilte personlige egenskaper som fightervilje og pågangsmot en stor rolle.

Og som en av fedrene sier:

«Jeg har alltid klart meg selv, helt siden jeg var liten. Jeg er en sterk, positiv mann … Noen vet om fortiden min, men det er ikke noe jeg skryter av, selv om det er noe bra med å ha disse erfaringene, i alle fall på en måte.»

Referanser:

Mari Dalen Herland og Mona-Iren Hauge. Balancing fatherhood: Experiences of fatherhood among men with a difficult past, Qualitative Social Work, 2014. doi: 10.1177/1473325014528737 Sammendrag

Mari Dalen Herland og Ingeborg Helgeland. Negotiating motherhood: women with troubled upbringings and their self-conceptions as mothers. Child & Family Social Work, 2014. doi: 10.1111/cfs.12193 Sammendrag

Når maur går gjennom en gang som deler seg, velger de oftere den venstre forgreningen enn den høyre. Dette har den britiske forskeren Edmund Hunt og kollegene hans ved Bristol University funnet ut.

Mange dyrearter har sanser og bevegelighet med en slik slagside. Også hos mennesker er venstre og høyre hjernehalvdel forskjellige. Dette fører blant annet til at et stort flertall skriver bedre med høyre enn venstre hånd.

At maur har det på samme måten, har likevel vært dårlig kjent tidligere, ifølge en pressemelding fra universitetet.

Finner raskere ut av labyrint

Forskerne har flere forklaringer på hvorfor maurene helst går til samme side. En forklaring er at hvis du skal finne fram i en labyrint, går det raskere hvis du hele tida velger å gå til samme side.

Maur leter jo vanligvis ikke rundt i labyrinter laget av forskere, men den spesielle maurarten som ble brukt i forsøket leter fra tid til annen etter et nytt sted å bo.

Den er av slekten Smalmaur, en variant kalt Temnothorax albipennis som finnes i Europa. Denne mauren bor i sprekker mellom steiner.

Hvis steinene flytter seg og sprekken vider seg ut, er ikke maurbolet beskyttet lenger. Da må mauren ut og lete etter en ny passende sprekk, i et landskap som ligner mye på en labyrint.

Tandemløp

Letingen foregår slik at speidermaur sendes ut. De som finner en ny sprekk, kommer tilbake. Så tar de med seg en følgesvenn tilbake til sprekken. Dette kalles tandemløp.

Jo bedre sprekken er, desto raskere er speiderne til å hente nye følgesvenner ut til sprekken. Dermed blir det raskt flere og flere tandempar som pendler fram og tilbake til den beste sprekken. Parene støter på hverandre, og når en kritisk masse som gir signalet: Hit skal vi flytte!

Forskerne mener at hele denne prosessen kan gå fortere hvis de fleste maurene søker i en retning, framfor å spre seg i alle retninger.

Beskyttelse mot fiender

Når de fleste maurene går i samme retning, vil de også oftere danne større flokker. Dette gir en bedre beskyttelse mot fiender, for eksempel edderkopper.

Forskerne tror også at maurene ser etter slike fiender med det venstre øyet, og finner fram i terrenget med det høyre.

- Sidebestemt oppførsel hos virvelløse dyr er et viktig studiefelt, fordi det kan gi innsikt i hvordan sideforskjeller oppstod på et tidlig tidspunkt hos et mangfold av organismer, sier forskerne bak studien ifølge nyhetsmeldingen.

Referanse:

Hunt ER mfl: Ants show a leftward turning bias when exploring unknown nest sites, Biology Letters, 24.12.2014

Når du spiser klokken to om natten, er det ikke bare din egen døgnrytme du forstyrrer. Inne i tarmkanalen lever millioner av bakterier som er like avhengige av en fast døgnrytme som deg.

Nå har israelske forskere fra Weizmann Institute of Science vist at tarmbakterienes rytme kan forstyrres av både manglende søvn og uregelmessige måltider.

Hvis resultatene kan overføres til mennesker, betyr uregelmessig døgnrytme økt risiko for fedme og type 2-diabetes.

Mikrobiolog Rob Knight fra University of Colorado sier til sciencemag.org at studien, publisert i tidsskriftet Cell, er den første som viser en direkte forbindelse mellom en vertsorganismes døgnrytme og tarmbakterienes naturlige rytme.

Bakterier mistet døgnrytmen

Forskerne analyserte avføringen fra mus som hadde fått ødelagt sin indre klokke ved en genetisk mutasjon.

Normalt reagerte tarmbakteriene på lys og mørke ved å legge vekst og fordøyelse til mørkeperioden. I den lyse perioden fokuserte de på å kvitte seg med uønskede stoffer.

Disse bakteriene lot seg imidlertid ikke påvirke av lys og mørke.

Mus spiste hele døgnet

Forskerne la også merke til at spisevanene hos mus med ødelagt døgnrytme endret seg.

Musene spiste normalt om natten, men nå begynte de å spise på alle tider av døgnet. Forskerne endret derfor på fôringstidspunktene for friske mus og oppdaget at sammensetningen og aktiviteten til tarmbakteriene endret seg.

De musene som spiste uregelmessig, ødela døgnrytmen for tarmbakteriene. De gikk opp i vekt og utviklet forstadier til diabetes.

Siden mennesker med uregelmessige sengetider også har en tendens til å spise på merkelige tidspunkter, mistenker forskerne at det kan bidra til de helseproblemene man ser ved forstyrret søvnrytme.

Kan kanskje overføres til mennesker

Forskerne forsøkte derfor å undersøke om også menneskelige tarmbakterier med forstyrrelser i døgnrytmen kunne føre til overvekt og forstadier til diabetes.

De analyserte tarmbakterier fra to personer som hadde jetlag.

Forskerne kunne se tarmfloraen minnet om det de så hos mus med ødelagt døgnrytme. De hadde også en større konsentrasjon av bakterier som normalt er koblet til overvekt og diabetes.

Da forskerne overførte tarmbakterier fra personer med jetlag til mus, la musene på seg, og de fikk høyere blodsukker og mer kroppsfett. Mus som fikk tarmbakterier fra mennesker uten jetlag, fikk ingen av disse problemene.

Referanser:

Christoph A. Thaiss m.fl.:Transkingdom Control of Microbiota Diurnal Oscillations Promotes Metabolic Homeostasis», Cell (2014), DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.cell.2014.09.048 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.