Naturens muligheter har ikke plass i et stresset storbyliv. Det har betydning både for miljøet og for helsen til hver enkelt. Det er den tanken Aurélie Mossé forfølger i doktorgradsprosjektet sitt. 

– Prosjektet er et forsøk på å bringe folk i byene nærmere naturen. Jeg har undersøkt hvordan kombinasjonen av stoff og ny teknologi kan gjøre hjemmet mer bærekraftig og samtidig bringe naturens rytme nærmere oss igjen, forklarer Mossé. Hun forsker ved kunst- og designskolen École nationale supérieure des Arts Décoratifs i Paris, og har nettopp forsvart doktorgraden sin ved Kunstakademiets Arkitektskole i København.

Prosjektet består av en rekke eksperimenter hvor hun har samarbeidet med andre forskere og utviklere av ny teknologi. De har tenkt på sammenhengen mellom moderne, intelligent teknologi og bruken og designen av tekstiler. 

Naturlig liv i stuen 

En av eksperimentene til Mossé viser hvordan det kan føre til mer miljøansvar å integrere naturen i hjemmet.

– Jeg ville vise hvordan tekstiler kan skape hjem som er mer bærekraftige. Jeg har sett på hvordan gardiner kan samle energi og endre form ut fra sollyset, sier Mossé. 

Via solceller trekker gardinen seg for når lyset er kraftig. Når solen er på sitt høyeste, dekker gardinen hele vinduet. Senere trekker den seg unna. 

En annen prototype er et tak med stoffblomster som åpner seg med vindens egen rytme. 

– Vi satte opp en vindsensor utenfor. Den informasjonen ble sendt videre til en mikrokontroll i taket. Det aktiverte blomstene, forteller Mossé. 

Resultatet ble en estetisk, nesten poetisk installasjon. 

Er for mye hjemme 

Det er lidelsen Sick Building Syndrome som har gitt Aurélie Mossé ideen om at det er for lite natur i hverdagslivet i byen. Personer med dette syndromet blir syke av bestemte bygninger. 

Symptomene kan være hodepine, svimmelhet, pustebesvær, irriterte øyne, irriterte luftveier eller irritert hud. Årsaken er dårlig luft, feil temperatur og mangel på naturlig lys. 

Mossé tror ikke blomstertak og intelligente gardiner kan fjerne slike problemer helt. Men hun håper de kan gi bedre balanse og ro.

– Kultur og natur har blitt betraktet som motsetninger innen design. Det har hatt konsekvenser for kropp og sjel. Det har også påvirket miljøet, mener Mossé. 

Design er ikke nok 

Lars Mølhave er enig i at interiørdesign og arkitektur ikke kan fjerne Sick Building Syndrome. Mølhave forsker på inneklima ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet. 

– Det er en betegnelse for en rekke uspesifikke symptomer forårsaket av inneklima og kjemi i luften. Derfor er det vanskelig å forestille seg at design kan kurere det, sier Mølhave. Han tror likevel det vil hjelpe å føle seg mer vel innendørs.

– De tingene vi omgir oss med, har en betydning for hvordan vi har det. Det kan bidra til at Sick Building Syndrom blir et mindre problem, mener Mølhave. 

Tverrfaglig arbeid 

Aurélie Mossé håper at forskningen hennes vil vise arkitekter at det er mulig å tenke på økologi uten å gå på kompromiss med funksjonalitet eller estetikk. 

Hun mener samarbeid med andre faggrupper gir stor muligheter. 

– Det er viktig at man tenker på design og teknologi sammen. Ny teknologi er ikke bare praktisk, det kan også være estetisk. Tekstildesign kan ha en praktisk funksjon og være poetisk samtidig, sier Mossé. 

– Framover vil jeg ta for meg selve stoffet, og de håndverksmessige teknikkene som knytter seg til dette, sier Mossé. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Flere laboratorier rundt om i verden skal være i ferd med å utvikle nye metoder for å gjøre genetiske endringer på menneskelige embryoer allerede før første celledeling. Det skriver tidsskriftet Nature.

Embryo er betegnelsen på et foster som er mellom andre og åttende graviditetsuke.

I Kina ble det i fjor født aper som hadde fått endret genene sine allerede på embryostadiet. Genmodifisering er imidlertid fortsatt svært kontroversielt.

Fjerner kreftgen

I Norge er genterapi på foster og befruktede egg forbudt. Det er også genterapi som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller. Flere andre europeiske land har også slike forbud, mens USA er blant landene som ikke har det.

Hittil er teknikker som kan genmanipulere embryoer, oftest brukt i forskning som vil forebygge arvelige sykdommer. Forskere ved Harvard Medical School arbeider nå med å fjerne mutasjoner i et gen i eggcellene fordi genet kan gi kreft senere i livet.

Forskere utvikler også metoder som kan kurere pasienter med kreft, hiv/aids og blødersykdom, skriver den danske nettavisen Ingeniøren.

Vil ha stans i forskningen

Nå har andre forskere satt ned foten og ber om et moratorium, en midlertidig stans, i forskning som innebærer modifisering av egg- og sædceller,

– Ønsket om et selvpålagt moratorium, noe som er svært sjeldent innen forskning, kommer fra bekymring om at arbeidet er etisk uforsvarlig, sier Edward Lanphier ifølge Nature.

Lanphier er administrerende direktør i genforskningsselskapet Sangamo BioSciences. Han leder også Alliance for Regenerative Medicine, en global organisasjon som fremmer bruk av stamceller mot sykdommer.

I en kommentar som ble publisert i Nature 12. mars, tar Lanphier og fire andre forskere til orde for å stanse modifiseringen av menneskelige embryoer.

To nye teknikker

De uttrykker bekymring for to nye teknikker som skal gjøre det enklere for forskere å fjerne, legge til eller endre på spesifikke gener.

George Daley, stamcelleforsker ved Boston Children’s hospital og Harvard Medical School, er enig i kritikken, og mener det er viktig med offentlig debatt. Han sier til tidsskriftet Science at forskere er enige om at det er altfor tidlig å vite nok om sikkerhet og konsekvenser rundt modifisering av embryo, egg- og sædceller.

– Det må være en bred offentlig debatt om hva den tillatte bruken av denne teknologien skal være, fortsetter han.

Etisk uforsvarlig

Lanphier mener det er etisk og sikkerhetsmessig uforsvarlig å bruke slike teknikker inntil det er vist at resultatene er trygge, og det er fremstilt reproduserbare data over flere år.

Genmodifisering er et omdiskutert tema, men modifisering av embryoer, egg- og sædceller er spesielt kontroversielt av flere grunner. Noen av effektene av slik modifisering vil vi ikke kunne se før etter at barnet er født. Noen problemer kan oppstå senere i livet.  

I tillegg vil endringene i egg- og sædcellene kunne videreføres ved arv. Dermed vil endringene kunne ha en positiv effekt hos kommende generasjoner, men i verste fall kan de også medføre skade i flere generasjonsledd, frykter forskerne.

Endringer i andre kroppsceller videreføres ikke på samme måte og er derfor mindre kontroversielle. Lanphier mener derfor det er viktig å skille mellom modifisering av de ulike cellene.

Andre forskere er uenige med Lanphier i at denne forskningen bør stoppes. De mener det potensielle utbyttet er stort i kampen mot alvorlige arvelige sykdommer, og at derfor bør forskere fortsette å bruke disse teknikkene. Men de understreker at sikkerhetsmessige og etiske retningslinjer må vurderes underveis. 

Materialer slik vi kjenner dem er i stor endring. Ny forskning og materialteknologi har gitt et glimt av hva smarte materialer faktisk kan gjøre. For eksempel plast som raskt kan endre fasong – eller kunstig hud med innebyggede sensorer som kan gi folk med proteser litt av hudfølelsen tilbake.

Noen materialer har allerede en begrenset evne til å reparere seg selv, og usynlighetskapper har allerede vært snakket om i flere år.

To amerikanske forskere har tatt en kikk på hva disse nye materialene kan ha å si for tingene rundt oss, og hva som skal til for at de skal bli en realitet. Artikkelen er publisert i Science.

Inspirasjon fra naturen

Fugler er svært effektive flygere. En av grunnene til det er at de kan endre formen på vingene sine underveis i flyturen. En stor ørn kan forme vingene sine for å stupe, bremse eller glide, og samtidig finjustere for å bruke så lite energi som mulig.

Selv om fuglen er et ekstremeksempel, spekulerer forskerne i muligheten til å overføre noen av disse egenskapene til fly, hvor selve vingen kan endre fasong.

Vingene vil da kunne tilpasse seg luftstrømmene på forskjellige tidspunkt, og gjøre flyvningen raskere, mindre bråkete og potensielt mye mer energieffektiv.

Lettere sagt enn gjort

Men det er ikke lett å utvikle slike vinger. Forskerne viser til designforslag på slike bevegelige vinger med kraftige elektriske motorer som står for bevegelsene. Dette vil øke vekten på vingene, og vinningen går opp i spinningen.

Det er allerede utviklet plastmaterialer som kan bøye seg, for så å låse seg igjen ved hjelp av varmebehandling. Disse kan også sees i videoen øverst på siden.

Selv om materialene skulle fungere som de skal, vil det også måtte trekkes masse kabler til sentraliserte datamaskiner som styrer det som skjer. Alle kablene kan også ligge i veien for de bevegelige mekanismene. En løsning er å kvitte seg med kablene og putte mange datamaskiner rett inn i vingen.

Skal gjøre alt på en gang

Forskerne kaller slike materialer for robotmaterialer. En av de største utfordringene ved å lage slike materialer er at de må gjøre alt på en gang for å fungere skikkelig, ifølge forskerne.

Materialet burde ha integrerte dataprosessorer som takler hver sin lille bit av for eksempel vingen. Forskerne peker på at dette er nesten nødvendig i materialer som må reagere raskt på for eksempel endrete luftstrømmer eller smart kamuflasje som tilpasser seg omgivelsene.

I tillegg til dataprosessorer må vingen ha mekanikk som gjør at den endrer form. Den må også ha sensorer som merker hva som skjer på utsiden, kommunisere med resten av vingen og cockpiten, og den må ha et kraftnett som sender strøm rundt i vingen.

Siden disse materialene gjør så mye på en gang, tror forskerne at det må utvikles av mange forskjellige samarbeidende fagfelt.

For å få i gang forskning og testing av slike materialer, foreslår forskerne kjappe øvelser for studenter som kombinerer mange forskjellige typer kunnskap. Her må de lage enkle robotmaterialer hvor datakraften er fordelt rundt i selve produktet, som samtidig styrer sensorer, motorer og alt annet som materialet skal gjøre.

Hvis utviklingen av slike materialer skyter fart, kan de bli ekstremt nyttige, tror forskerne. De ser blant annet for seg selvreparerende broer, intelligente kamuflasjesystemer og mange andre systemer som ikke er mulige i dag.

Referanser

M. A. McEvoy og N. Correll: Materials that couple sensing, actuation, computation, and communication. Science, mars 2015. DOI: 10.1126/science.1261689. Sammendrag

Halvparten av all elektrisitet brukes til å drifte bygninger. Likevel er alltid noen som klager på temperaturen. Nå mener forskere ved UC Berkeley i California å ha funnet en enkel løsning som både kan gi mindre klaging og mindre klimautslipp.

Fot- og ryggvarme

Løsningen er små vifter, elektriske fotvarmere og oppvarmede kontorstoler.

PCS er navnet forskerne har gitt de enkle verktøyene brukeren selv kan regulere temperaturen på. Det står for «personal comfort system». Når brukeren selv kan kontrollere temperaturen på de delene av kroppen som er mest temperaturfølsomme, som føttene og overkroppen, blir romtemperaturen langt mindre viktig, mener forskerne.

– Nå må neste skritt være å få noen av disse hjelpemidlene på markedet, sier Edward Arens til forskning.no. Arens leder Center for the Built Environment ved UC Berkeley.

– Nå er det vanskelig for arkitekter og ingeniører å ta i bruk slike klimasystemer, fordi produktene ennå ikke er tilgjengelige. Derfor forsøker vi å få produsenter til å begynne å lage høykvalitets PCS-produkter. Vi tror potensialet er enormt, sier Arens.

Lite strøm, stor effekt

Når hver enkelt får regulere temperaturen, kan lite energi få stor effekt. Kontorstolen forskerne selv har utviklet og brukt i testene, bruker bare 16 watt til å varme opp den som sitter i den og 3,6 watt når den bruker innebygde vifter til å kjøle brukeren ned. Til sammenligning bruker en vanlig varmeovn gjerne 1500 watt.

I en studie ble studenter satt i de spesialbygde kontorstolene, mens romtemperaturen varierte mellom 18 og 29 grader. Hele 92 prosent av studentene svarte at de var komfortable både på de varmeste og kaldeste temperaturene, takket være at stolens varme- og kjølefunksjoner. Studier med elektriske fotvarmere har gitt lignende resultater.

Arbeidstilsynet i Norge anbefaler temperatur under 22 grader på arbeidsplassen. Dersom enkle verktøy kan gjøre at folk har det helt fint i temperaturer helt ned mot 18 grader, vil det kunne gi virkelig store energibesparelser.

Tommelfingerregelen er at man sparer 10 prosent av energien som brukes på inneklima, for hver grad man senker romtemperaturen. Regelen gjelder også andre veien: Ved bruk av air-condition sparer man 10 prosent for hver grad man kan øke romtemperaturen.

Miljøgevinst

Forskerne har gjort beregningene sine i California. Der anslår de at et ordinært kontorbygg kan spare 30 prosent av strømmen som brukes til oppvarming, nedkjøling og ventilasjon. I California alene vil det kunne bety en halv milliard sparte kroner i året og 224 tonn mindre CO2-utslipp, anslår de.

Mer fornøyde

– Jeg synes dette er spennende felt å forske på, sier seniorforsker Mads Mysen i Sintef Byggforsk om det amerikanske prosjektet.

– En ting er potensialet for å redusere energibruk. Enda viktigere er det å tilfredsstille individuelle behov for termisk komfort. Dagens løsninger med felles klimatisering i kontorlandskap, vil alltid gi en andel utilfredse. Denne andelen må vi forsøke å redusere, sier han.

Mysen kjenner ikke til prosjekter med elektriske fotvarmere og oppvarmede kontorstoler i Norge, men forteller at det jobbes med et prosjekt hvor det er installert varmeelement i grenstaver. Grenstaven, det er den flyttbare stolpen ved siden av arbeidsplassen som har uttak for strøm og Internett.

– Disse grenstavene har integrert et varmeelement som bedrer termisk komfort på hver arbeidsplass. Det forskes også på styring av lokalt termisk klima rundt hver arbeidsplass ved hjelp av ventilasjon, forteller Mysen.

Sikter mot komfortabel temperatur

– Er det uproblematisk å «lure» kroppen ved å kontrollere temperaturen på temperatursensitive kroppsdeler?

– Det må vi vurdere, men i utgangspunktet sikter vi mot god oppfattet termisk komfort. Det blir nok feil å si at vi lurer kroppen, sier Mysen, og legger til at denne typen personlige varmesystemer kan være særlig hensiktsmessig i svært godt isolerte yrkesbygg, for eksempel passivhus.

– Slike bygg har nesten ikke noe oppvarmingsbehov, utover å tilfredsstille våre individuelle behov for komfort. Vi ser at dagens tradisjonelle vannbårne løsninger ikke alltid fungerer hensiktsmessig i slike bygg, sier Mysen.

Referanser:

Hui Zhang mfl.: A review of the corrective power of personal comfort systems in non-neutral ambient environments, Building and Environment, mars 2015., doi:10.1016/j.buildenv.2015.03.013 Sammendrag

Pasut, W. mfl.: Energy-efficient comfort with a heated/cooled chair: results from human subject tests. Building and Environment, 2015, doi: 10.1016/j.buildenv.2014.10.026

Pasut, W. mfl.: Energy-efficient comfort with a heated/cooled chair. Proceedings of the 13th International Conference Indoor Air 2014, Hong Kong, 2014.

Taub, Mallory: Power to the people: personal control in offices for thermal comfort and energy savings. Master of Science Thesis. 2013.

Germanwings-styrten i de franske alpene følger et år med andre store katastrofer i luften: MH370, som forsvant i Det indiske hav, og MH17, som ble skutt ned over Ukraina. 

Men har vi grunn til å frykte at det er blitt farligere å gå om bord i et fly? Hvor stor er risikoen for at en ulykke skal skje?

Det har det engelske forskningsnettstedet The Conversation forsøkt å finne svar på med hjelp fra Sidney Dekker, professor ved Griffith University i australske Brisbane.

Bildet er helt klart: Flyreiser er sikrere enn på noe annet tidspunkt siden de kommersielle flyene begynte å innta luftrommet. 

Flere flyr

Selv om det er mange drepte i de enkelte ulykkene, er det samlede antallet falt til det laveste nivået siden «jetalderen» startet.

Det er flere og flere som flyr hvert år, så antallet per avgang har falt dramatisk. 

2014 hadde det laveste antallet ulykker siden 1942. Selv om tendensen er synkende, er det variasjon. 2014 hadde flere dødsfall enn 2013, selv om begge årene var under gjennomsnittet for det foregående tiåret. Slik ser dødstallene ut:

Færre kapringer 

Flykapringer begynte å skje hyppigere på 1970-tallet. Men siden den gang har antallet kapringer, og dødsfall som følge av det, falt til et veldig lavt nivå. Angrepet mot World Trade Center i 2001 er unntaket. 

Før 1990 skjedde de fleste flyulykkene mens flyene forberedte seg på landing. De siste ti årene, derimot, har det vært hoveddelen av flyvningen, mens flyet har vært i marsjhøyde, som har vært mest rammet. 

Jetfly er sjeldnere rammet av ulykker enn propellfly, som ofte er mindre. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

En ny studie fra forskere ved Norsk Polarinstitutt finner derimot ikke noen sammenheng med fjellrevens reproduksjon og overlevelse som følge av dagens trafikknivå.

Effekter av snøskuterferdsel

Målet med studien var å få vite mer om hvilke effekter snøskuterferdsel kan ha på fjellrevens atferd gjennom hele døgnet. Slik kunnskap har betydning for forvaltningen av både fjellrev og motorferdsel på Svalbard.

Forskerne gjorde feltarbeid i to områder på Nordenskiöld Land, som har ulik grad av snøskutertrafikk: et område med mye skutertrafikk og et område med lite motorisert ferdsel.

Ulik døgnaktivitet

I hver av de to studieområdene satte forskerne ut ti fotobokser på reinsdyråter. Fotoboksene tok bilder hvert femte minutt gjennom hele døgnet. Bildene ble senere brukt for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom de to studieområdene. Forskerne benyttet også data fra et tilsvarende prosjekt i regionen Jamalo-Nenetsk i russisk Arktis, som har svært lite menneskelig aktivitet, for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet med andre områder i Arktis.

Forskerne fant at snøskutertrafikken endret døgnaktiviteten til fjellreven på Nordenskiöld Land.

– Fjellreven i området med stor snøskutertrafikk spiste i større grad av reinsdyråtene om natta når det også var mindre skutertrafikk, enn hva fjellreven gjorde i området med lite skutertrafikk, forteller forsker Eva Fuglei hos Norsk Polarinstitutt.

Sammenlignet med russiske områder

Videre var det også forskjell i fjellrevens bruk av åtene gjennom døgnet på Svalbard sammenliknet med de russiske regionene. I Jamalo-Nenetsk visste det seg å ikke være noe mønster i fjellrevens døgnbruk av åtene. Fjellreven der forsynte seg like godt av åtet på dagtid som om natta.

– Dette tyder på at snøskutertrafikken på Nordenskiöld Land kan ha endret døgnatferden til fjellrev i dette området, sier Fuglei.

For å vurdere om snøskutertrafikken på Svalbard påvirker fjellrevbestanden på en slik måte at revens reproduksjon og overlevelse går ned, tok forskerne i bruk Norsk Polarinstitutts data fra overvåkingen av bestanden. Overvåkingen viser så langt ingen nedgang i fjellrevbestanden, noe som tyder på at dagens snøskutertrafikk på Svalbard ikke fører med seg noen negative effekter for størrelsen på bestanden.

– Viktig å følge utviklingen

Undersøkelsen sier derimot ingenting om hvordan nåværende og fremtidige effekter av snøskuterferdsel virker sammen med andre påvirkningsfaktorer som fangst, miljøgifter og endringer i klima.

– Klimaet endrer seg raskt i Arktis, og de fremtidige effektene på arter og økosystemer er vanskelige å forutse. Det vil fremover være viktig å følge utviklingen nøye for å være i stand til å fange opp mulige effekter av de samlede påvirkningsfaktorene på fjellrevbestanden på Svalbard, sier Fuglei.

Fjellrev er det eneste landlevende rovdyret på Svalbard. Svalbard har en god bestand, mens arten regnes som utryddingstruet i Fastlands-Norge. Overvåkingen har avdekket høye nivåer av holdbare organiske miljøgifter, spesielt PCB, i fjellrev fra Svalbard. PCB-nivåene i fjellrev er 40 prosent høyere enn i isbjørn.

– Det gir grunn til å tro at forurensning kan ha negative effekter på fjellreven, sier Fuglei.

Rovdyr på toppen av næringskjeden er utsatt for høye nivåer av stabile organiske miljøgifter.

Miljøgiftnivåene hos fjellrev på Svalbard er høyere enn i Alaska, Canada og på Island.

Et flertall blant oss tror antakelig at vi har evnen til å gjøre flere ting samtidig.

Men en studie som amerikanske psykologer har gjort, kan tyde på at de som føler seg mest overbevist om egen evne til multitasking, faktisk er dårligst til det.

For eksempel til å snakke i mobiltelefon eller sende tekstmeldinger mens de kjører bil.

Alarmerende funn

– Det alarmerende med funnet vårt er at folk som ofte snakker i mobiltelefon mens de kjører, har en tendens til til å være minst i stand til å multitaske, sier psykologiprofessor David Sanbonmatsu i en pressemelding fra Universitetet i Utah, USA. Sanbonmatsu er hovedforfatter bak studien som offentliggjort i Plos One.

– Folk som oftere enn andre multitasker, har også en illusjon om at de er bedre til det enn andre. Realiteten er at de ikke er bedre enn gjennomsnittet. Ofte er de dårligere til det, sier professorkollegaen David Strayer.

Han legger til at også andre gjerne tror at multitaskerne er dyktige til å gjøre flere ting om gangen. Men det er vi overbevist om rett og slett fordi vi oftere ser at de faktisk holder på med flere ting samtidig.

De flinkeste konsentrerer seg

Studien omfattet 310 frivillige psykologistudenter som gjennomgikk flere ulike tester.

Studentene svarte på spørsmål om hva de tror om sin egen evne til å gjøre flere ting samtidig. Testene viste om de faktisk var i stand til både å kjøre bil og å bruke mobil eller annet teknologisk utstyr samtidig. Personlighetstester viste i tillegg hvem som oftere enn andre kan være impulsive eller søke spenning.

Et hovedfunn i studien var altså at de som er best i stand til å multitaske, ikke er de som oftest gjør flere ting samtidig. I stedet konsentrerer de dyktigste multitaskerne seg om det viktigste de holder på med for øyeblikket. For eksempel å kjøre bil.

Personer som er impulsive og spenningssøkende, ser oftere enn andre ut til å forsøke å multitaske.

Kjeder seg med én ting av gangen

– Dataene vi har samlet inn, viser at personer ofte multitasker fordi de har problemer med å konsentrere seg om en ting av gangen. De trekkes mot flere oppgaver fordi de kjeder seg, og de ønsker å få stimuliet det er å kunne snakke med noen i telefon mens de kjører, sier Sanbonmatsu.

Psykologene bak denne studien konkluderer altså med at personer som oftere enn andre prøver å gjøre flere ting på en gang, ikke gjør det fordi de har denne evnen.

De gjør det fordi de er dårligere enn andre til ikke å la seg distrahere og de er dårligere enn andre til å fokusere på en ting om gangen.

I telefonen 13 prosent av tiden

I studien deltok 176 kvinner og 134 menn med en gjennomsnittsalder på 21 år. Studentene rapporterte hvor ofte de snakker i mobiltelefon mens de kjører, og hvor lenge de snakker. I tillegg gjennomgikk de flere tester som viser evne til multitasking og grad av impulsivitet og spenningssøkende atferd.

Studiedeltagerne snakket i telefonen i gjennomsnitt 13 prosent av tiden de kjørte bil. Amerikanske trafikkmyndigheter har beregnet at gjennomsnittlig mobilbruk blant alle bilførere i USA ligger på rundt 10 prosent av tiden i bil.

De to psykologiforskerne ved Universitetet i Utah sier at denne studien gjerne kan brukes som et argument for lovgivere som ønsker å begrense mobilbruk i bil.

Referanse:

David M. Sanbonmatsu mfl: Who Multi-Tasks and Why? Multi-Tasking Ability, Perceived Multi-Tasking Ability, Impulsivity, and Sensation Seeking. PLoS ONE, DOI: 10.1371/journal.pone.0054402

Selv om det i 2013 ble innført forbud mot å selge skjønnhetsprodukter som er dyretestet i Norge og i EU, er det fortsatt en del kremer og andre legemidler som blir testet på levende dyr. 

I laboratorier blir mus og rotter blant annet brukt for å undersøke om ingredienser i legemidlene kan irritere huden eller øynene.

Men nå trenger ikke farmasøyter og forskere lenger bruke forsøksdyr når de tester produkter som skal påføres huden vår. Hudforsker André Engesland har nemlig utviklet et filter som klarer å gjenskape vår egen hudbarriere. 

Resultatene samsvarer med dyrehud

Engesland er stipendiat på Institutt for farmasi ved UiT Norges arktiske universitet, og forteller at filteret er laget av fettbobler som ligner hudens egne celler. Når han smører kremer på filteret kan han lett se hvor mye av kjemikaliene som går gjennom de forskjellige hudlagene.

– Våre resultater samsvarer med det som påvises når man tester stoffer på dyrehud, sier Engesland.

– Vi har også sendt filtrene ut til industrien, og de er fornøyde, smiler stipendiaten som disputerte nå i mars.

• Les også: Ny metode kan erstatte smertefullt dyreforsøk

Følger giftstoffene gjennom hudlagene

Ikke bare kan filteret ta over for forsøksdyrene, det er også både billig og praktisk i bruk.

– Det finnes en modell som er svært kostbar siden filteret er dyrket frem av hudceller. Men vår modell er uten bruk av donorhud, og vi produserer modellen selv på laboratoriet, sier Engesland.

Forskerne har lagt fettboblene lag på lag slik huden er bygd opp, noe som gjør at de enkelt kan undersøke i hvilken grad stoffene som blir brukt i kremer eller salver, går gjennom hudbarrieren.

Dermed kan forskerne identifisere stoffer som kan være farlige og evaluere om noen legemidler vil være bedre å satse på enn andre.

– Vi har også jobbet med modellen slik at den kan vise hvordan stoffer går gjennom hud som er skadet, sier Engesland.

• Les også: Bytter levende dyr med modeller

– Et internasjonalt gjennombrudd

Live Kleveland i Dyrevernalliansen mener filteret fra UiT er revolusjonerende. Organisasjonen var med på å finansiere forskningsprosjektet da det startet opp i Tromsø for noen år siden.

– Vi så et enormt potensiale, og da forskerne søkte oss om midler, ønsket vi å bidra økonomisk. Å kunne lage modeller som tilsvarer hud vil forhåpentligvis også kunne bli brukt i brannforsøk, noe som er av de mest smertefulle dyreforsøkene, sier Kleveland og mener at UiTs forskning er et ekstremt viktig bidrag til å redusere bruken av forsøksdyr verden over.

Referanse:

André Engesland m.fl: In vitro skin models as a tool in optimization of drug formulation. European Journal of Pharmaceutical Sciences. Blir publisert i mai 2015.