Skal jeg bruke håndsåpe eller flytende såpe?

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Influensa? Sannsynligvis er du «bare» forkjølet

To ganger hvert tiende år. Det er så sjelden du rammes av influensa etter at du har passert 30 år. Influensainfeksjon er mye mindre vanlig enn folk flest tror, ifølge en studie fra britiske, amerikanske og kinesiske forskere.

Mens barna får influensa i annethvert år i gjennomsnitt, blir influensainfeksjoner sjeldnere etter hvert som de blir eldre. Symptomene som ligner på influensa, kan i virkeligheten komme av mange ulike typer virus. Dermed er det vanskeligere å vurdere hvor ofte folk blir smittet av influensa.

Symptomene ligner

– Det er mye diskusjon om hvor ofte folk får influensa, i motsetning til influensalignende sykdom forårsaket av noe annet, forklarer Adam Kucharski ved Imperial College i London i en pressemelding.

Ifølge ham kan det noen ganger være forkjølelsesvirus som står bak de influensa-lignende symptomene. Det bekrefter Olav Hungnes, som leder Folkehelseinstituttets virusovervåking av influensa.

– Det er ikke alltid så enkelt å vite om man har influensa eller en vanlig forkjølelse. Mange som smittes, har så godt immunforsvar at de bare får lette forkjølelsessymptomer. Men de kan likevel smitte andre som kan bli mye sykere, forklarer Hungnes.

Fant 40 år gamle antistoffer

Likevel går det an å avdekke at pasientene har hatt infeksjonen, hvis det tas blodprøver av dem senere. I den nye studien har forskerne analysert blodprøver fra frivillige sør i Kina. De så etter nivåene av antistoffer mot ni forskjellige influensastammer som sirkulerte mellom 1968 og 2009.

Ifølge Adam Kucharski er dette første gang noen har rekonstruert en smittehistorie fra nåtidige blodprøver.

Forskerne oppdaget at influensainfeksjon blant voksne faktisk er mye mindre vanlig enn mange tror.

I barndommen og ungdomsårene er influensa mye mer vanlig, muligens fordi yngre omgås mer og tettere med andre mennesker. Nøyaktig hvor ofte du får influensa, vil variere, avhengig av hvor utbredt influensainfeksjoner og vaksiner er, forklarer Steven Riley, som har ledet arbeidet med studien.

Forstår vaksiner bedre

Immunsystemet reagerer på influensavirus ved å produsere antistoffer som spesifikt retter seg mot proteiner på virusets overflate. Disse proteinene kan endres etter hvert som viruset utvikler seg.

Men du beholder antistoffer i blodet som viser hvilke virus du har møtt før. Dermed kunne forskerne anslå hvor ofte deltakerne hadde vært rammet av influensainfeksjon.

I tillegg utviklet de en matematisk modell for å finne ut hvordan immuniteten mot influensa endres over tid etter hvert som du møter ulike stammer av viruset. De influensavirus-stammene du møter tidlig, fremkaller sterkere reaksjoner enn dem som smitter senere i livet.

Funnene kan hjelpe forskerne til å vurdere hvordan immunitet mot historiske stammer vil påvirke hvordan vaksiner fungerer, og hvor effektive de vil være.

– Vi analyserte hvordan en persons immunitet mot influensainfeksjoner bygger seg opp gjennom livet. Denne informasjonen hjelper oss å forstå i hvilken grad befolkningen som helhet rammes, og hvor lett det er for nye sesong-virusstammer å spre seg gjennom befolkningen, sier Adam Kucharski.

Norsk influensatopp i februar

I Norge kan det se ut til at toppen av årets influensautbrudd er passert.

Den siste uken i februar – uke ni – var seks fylker rammet av mye influensa, og Aust-Agder verst. Der utgjorde snufsende, feberherjede menn og kvinner med influensasymptomer, fire prosent av legebesøkene.

Uken før rapporterte hele ni fylker om at mer enn tre prosent av legebesøkene skyldtes influensa. Verst var det i Akershus, med 4,3 prosent.

Referanse:

Adam J. Kucharski mfl: Estimating the Life Course of Influenza A(H3N2) Antibody Responses from Cross-Sectional Data, PLOS Biology, 3. mars, 2015. DOI: 10.1371/journal.pbio.1002082

Røyking dreper to av tre røykere

Færre rammes av lungekreft nå som nordmenn røyker mindre, viser ny statistikk som Kreftregisteret presenterte mandag. Nå viser det seg at sammenhengen mellom røyking og tidligere død er enda sterkere enn tidligere antatt.

Hele to av tre dødsfall blant røykere, skyldes røykerelaterte sykdommer. Det viser en langtidsstudie der australske forskerne har fulgt mer enn 200.000 mennesker over flere år.

Studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet BMC Medicine.

– Trøsten får være at andelen røykere går ned. Og at flere inntar nikotin gjennom mindre farlige alternativer som snus og e-sigaretter. Det sier forskningsleder Karl Erik Lund ved Sirus, Statens institutt for rusmiddelforskning, til forskning.no

Dør ti år før

For røyking kan ikke bare føre til kreft. Det er også en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Forskerne fulgte et tverrsnitt av befolkningen over flere år. Røykere har rundt tre ganger så høy risiko for å dø tidlig, som de som aldri har røykt, fant de ut.

Røykere vil dø omtrent ti år tidligere enn ikke-røykere, ifølge studien.

Studien ser ut til å være robust, med et stort utvalg over en solid observasjonsperiode, ifølge Karl Erik Lund.

Ifølge Lund støttes dette resultatet også av andre epidemiologiske undersøkelser.

– Langvarig sigarettrøyking er altså langt farligere enn hva vi antok bare for noen tiår siden, bekrefter Lund overfor forskning.no.

Farligere for hvert tiår

Da Lund begynte som tobakksforsker for snaut 30 år siden, ble risikoen beregnet til å være langt lavere.

– Da var anslaget at en av fire røykere ville dø fra en røykerelatert sykdom. Det var vel å merke hvis de begynte i tenårene og fortsatte ut over 40–50-årsalderen, forteller Lund.

Kort tid etter viste en undersøkelse av britiske leger at andelen måtte økes til en av tre.

Så ble disse britiske legene observert i nye ti år. Da viste resultatene at halvparten av røykerne hadde en overdødelighet.

– Nå er det gått ti nye år, og anslått risiko er igjen økt – denne gang til to av tre. Det er det flere epidemiologiske undersøkelser som tyder på, ifølge Lund.

Snus er ikke like farlig

Men ingen jammerdal uten lyspunkt:

– Trøsten får være at andelen røykere går ned. Og at inntaksmetodene for nikotin i økende grad skjer fra mindre farlige alternativer som snus og e-sigaretter, sier Lund til forskning.no.

– Det er aldri for sent å slutte uansett alder, eller hvor mye du røyker, oppmuntrer Scott Walsberger i det australske kreftrådet.

Faren øker med antall sigaretter

Selv å røyke litt, øker risikoen mye.

– De som røyker bare ti sigaretter om dagen, dobler risikoen for å dø sammenlignet med ikke-røykere. Det sier professor Emily Banks ved Australian National University, som har ledet studien.

Å røyke en pakke om dagen øker risikoen fire til fem ganger.

Kilde:

Emily Banks mfl: Tobacco smoking and all-cause mortality in a large Australian cohort study: findings from a mature epidemic with current low smoking prevalence. BMC Medicine 2015, doi:10.1186/s12916-015-0281-z,

Enkle tiltak kan redusere flomskader

Stadig oftere blir norske tettsteder rammet av flom. Ødelagte veier, biler som kjører seg fast i oversvømmelser og hus som trues av frådende vannmasser, er ikke lenger et uvanlig syn.

Folk som bor i flomutsatte områder, gjør det de kan for å håndtere vannet når og dersom det kommer, men de færreste forsøker å redusere framtidige flommer.

Stoppes høyt oppe

Ved å bremse vannet høyt oppe i et nedbørsområde, kan fremtidige flommer reduseres, mener forskere.

– I andre land har man arbeidet lenge med dette temaet, og flere ulike tiltak har vist seg å ha god effekt for å redusere flom, forklarer Jannes Stolte ved Bioforsk.

Han har ledet et forskningsprosjekt som har sett på ulike tiltak som kan redusere selve flomtoppen.

– Felles for mange av tiltakene er at de ikke først og fremst må gjøres der man forventer en flom, men lenger oppe i samme nedbørsområde, sier Stolte.

Tid til å trekke ned i bakken

Prinsippet for å hindre flom, er å bremse vannet slik at det får tid til å trekke ned i grunnen. Dette kan gjøres på ulike måter.

For eksempel kan overvann ledes inn i naturlige våtmarksområder. Det kan også være aktuelt å bygge store tørre bassenger som står parat til å fylles når vannstanden stiger. Slike bassenger kan anlegges i et skogsområde eller være en del av parker eller idrettsanlegg i byer.

Langs elveleier kan det bygges kvistdammer som vannet renner igjennom, men der jord og sand blir liggende igjen.

Mange tiltak små

Også enkle tiltak hos hver enkelt huseier kan ha stor effekt. Grønne tak, der torv, gress eller andre planter bidrar til å holde på vannet, reduserer vannmengden fra hvert enkelt hus.

Også frakopling av takrenner fra det kommunale avløpssystemet har god effekt og er med på å redusere faren for flom.

– I Norge er det ulike myndigheter som har ansvar for ulike samfunnsoppgaver. Statens vegvesen har ansvar for veiene våre, mens Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvar for elvene.

– For å lykkes med et godt flomvern, er det avgjørende at ulike sektorer snakker sammen slik at man sammen kan gjøre fornuftige tiltak i et nedbørsområde, sier Stolte.

Lenker:

Om prosjektet hos Norges forskningsråd: Extreme weather in small catchments: new method for flood protection

På prosjektets hjemmeside hos Bioforsk: Exflood

Foreldre kan skape narsissistiske barn

Mennesker med narsissistisk forstyrrelse er ikke bare selvopptatte. De er også selvbeundrende og selvnytende. I motsetning til de selvsikre, som synes de er like bra som andre, mener narsissistene at de er bedre enn andre, selv når hint fra omgivelsene slett ikke peker i den retningen.

Narsissistene fantaserer om personlig suksess og mener at de fortjener spesialbehandling.

Men når de føler seg ydmyket, kan de blir svært aggressive og til og med voldelige. I tillegg til slike sosiale problemer, er narsissisme også knyttet til angst, depresjon og avhengighetslidelser.

I de siste tiåra har nivået av narsissisme blant unge i Vesten økt, skriver Eddie Brummelman og kollegaene hans i ukas utgave av forskningstidsskriftet PNAS.

Men hvorfor skjer det?

Arvelig?

Vi har ikke visst så mye om hvorfor noen blir narsissistiske, innrømmer forskerne.

Trekket ser ut til å være noe arvelig, og det kan delvis springe ut fra personlighetstrekk som dannes tidlig. Disse faktorene gjør noen mennesker mer disponerte for å utvikle narsissistiske trekk. Men miljøet spiller også en viktig rolle, mener forskerne.

Akkurat hva i miljøet, er imidlertid en annen sak. Tidligere forskningsresultater har pekt i ulike retninger.

Overvurdering eller kalde foreldre

Det finnes indikasjoner på at overlovprisende foreldre kan gi narsissistiske barn: Når mor og far gir inntrykk av at barnet er guds gave til menneskeheten, og fortjener bedre behandling enn røkla, bygger barna dette inn i sin egen forståelse av seg selv.  

På den annen side finnes det også funn som peker mot at foreldrenes varme har noe å si: Kalde, uengasjerte voksne kan få barnet til å plassere seg selv på en pidestall. Slik prøver de å tiltrekke seg anerkjennelsen de ikke får fra foreldrene, mener noen.

Nå har Brummelman og co gjort en omfattende undersøkelse for å finne ut hvilken hypotese som stemmer best.

Målte barn og foreldre

Forskerne undersøkte 565 barn på mellom 7 og 12, og foreldrene deres. Deltagerne måtte svare på spørreskjemaer fire ganger over en periode på ett og et halvt år.

Barna svarte for eksempel på om de var enige i at «barn som meg fortjener noe ekstra» eller «barn som meg er fornøyde med seg selv som person», for å måle nivåene av narsissisme og selvtillit. De ble også spurt om de følte at foreldrene satte pris på dem.

Foreldrene, på sin side, måtte svare på spørsmål som avslørte om de var varme eller hadde tendens til å overvurdere podene. De ble konfrontert med utsagn som: «jeg lar barnet mitt vite at jeg er glad i ham eller henne» eller «mitt barn er mer spesielt enn andre barn».

Resultatene viste klare sammenhenger, mener forskerne.

Barn av foreldre som overvurderte dem, var oftere narsissistiske. Men de hadde ikke høyere selvtillit. Foreldrenes varme overfor barna så derimot ut til å henge sammen med selvtillit, men ikke med narsissisme.

Nyttig redskap

Når foreldrene gir uttrykk for at barna er mer spesielle og har rett på mer enn andre barn, kan barna ta til seg formeningen om at de er overlegne individer, skriver forskerne i PNAS.

– Dette synet ligger i kjernen av narsissisme.

Når foreldrene behandler barna med varme og kjærlighet, vil ungene derimot ta inn oppfatningen av at de er verdifulle individer.

– Dette synet ligger i kjernen av selvtillit, skriver forskerne.

De advarer imidlertid igjen mot at miljøet ikke er den eneste faktoren som spiller inn. Det er slett ikke slik at alle barn med overvurderende foreldre vil bli narsissister.

Men Brummelman og co mener likevel at resultatene er relevante:

En smule foreldre-trening kan bli et nyttig redskap for å forhindre utvikling av narsissisme hos framtidige generasjoner, skriver de.

Referanse:

Eddie Brummelman mfl., Origins of narcissism in children, PNAS Early Edition, mars 2015. Sammendrag.

 

Sjefens fortjeneste når det lykkes; kulturens feil når det går galt

Når bedrifter slår seg sammen, eller en bedrift kjøper opp en annen, er målet naturligvis økte verdier. Synergier mellom selskapene som slår seg sammen, er magien som skal få to pluss to til å bli atskillig mer enn fire – til glede for både ledere og de som eier aksjer i bedriftene.

I praksis har fusjoner og oppkjøp vist seg å være en risikosport. De forespeilede gevinstene uteblir. Mange fusjoner og oppkjøp mislykkes.

Skylder på kulturen

Ledere er tilbøyelige til å skylde på kulturforskjeller når de mislykkes med fusjoner, konstaterer førsteamanuensis Paulina Junni ved Handelshøyskolen BI.

Junni og forskerne Eero Vaara, Riikka M. Sarala, Mats Ehrnrooth and Alexei Koveshnikov har gjort en studie av 92 fusjoner som finske bedrifter gjennomførte i perioden fra 2001 til 2004. Materialet omfatter både fusjoner innenlands og på tvers av landegrenser.

Forskerne var opptatt av å finne ut hvordan ledere forklarer resultatene av fusjoner og oppkjøp. Resultatene offentliggjøres i det internasjonale vitenskapelige magasinet Strategic Management Journal.

– Det kan være fristende for ledere å skylde på kulturforskjeller når fusjoner mislykkes. Kultur kan dekke over andre og mer komplekse årsaker til at det gikk galt. Det er en måte for ledere å redusere eget ansvar for det dårlige resultater, sier Junni.

Studien viser at tendensen til å forklare dårlige resultater med kultur forsterkes når ledere har tidligere erfaring med fusjoner og oppkjøp.

– Ledere ser ut til å lære seg at de lett kan forklare mislykkede fusjoner med kultur.

Ledere tar æren for suksess

Forskerne har også bedt bedriftslederne som deltok i undersøkelsen, om å vurdere sin egen rolle i gjennomføringen av fusjoner og oppkjøp. Studien viser at ledere er tilbøyelige til selv å ta æren for vellykkede fusjoner.

– Det kan lede til en illusjon om at de har kontroll og også en overdreven tiltro til egne ferdigheter, sier BI-forskeren.

Det hører med til historien at når det går fryktelig galt med en fusjon, vil ledere forklare det mislykkede resultatet med egne handlinger. I slike situasjoner vil de vise for seg selv og andre at de har en slags kontroll, selv om det gikk galt.

Hør hva de sier

– Det kan være vel verdt å høre nøye på hvordan ledere forklarer sine suksesser og nederlag, anbefaler Junni.

Ledere som lett forklarer suksess med egen fortreffelighet, kan fort bli fristet til å ta for stor risiko ved neste korsvei og dermed føre bedriften ut i trøbbel.

Det gjelder å være ekstra oppmerksom når ledere forklarer dårlige resultater med kulturforskjeller. Det kan gjøre at vi ikke ser de egentlige årsakene til at det ikke var så lett å slå sammen bedriftene.

– Når kulturforskjeller på denne måten får en negativ valør, risikerer vi å gå glipp av den mulige gevinsten som ligger i å bruke kulturforskjeller til verdiskaping, advarer Junni.

Referanse:

Eero Vaara, mfl. Attributional tendencies in cultural explanations of M&A performance. Strategic Management Journal. Volume 35, Issue 9,  pages 1302–1317, September 2014. Sammendrag

 

Hemmeligheten til luktesansen vår finnes i hjernen på en nattsvermer

Duftsignaler med spesifikke adresser

En hann av nattsvermerarten Heliothis virescens kan lukte en hunn av samme art på en kilometers avstand. Hannen klarer også å registrere duft fra en hunn av en annen art pluss diverse plantedufter.

I antenneloben finner vi et nettverk av nevroner som danner kuleformede strukturer kalt glomeruli – som er latin for nøste. Dette nervenettverket er slående likt det vi finner i vår egen luktelapp, altså det primære luktsenteret i menneskehjernen.

Vi vet at hvert enkelt duftsignal som nattsvermerhannen registrerer, blir gjenkjent av spesifikke luktnevroner på insektets lukteorgan, antennene.

Disse luktenevronene er små nerveceller som via nervefibre danner en direkte forbindelse mellom hjernens luktsenter og verden utenfor. Duftsignalene blir båret inn til antenneloben, der luktenevronener blir behandlet i hvert sitt spesifikke glomerulus. 

Duftsignalenes betydning for adferd bestemmer

Forskerne har nå studert hvordan duftinformasjonen blir behandlet i det neste området av insektets luktebane, nemlig som kalles det laterale horn.

– I dette høyereliggende senteret er organiseringen ganske annerledes. Her blir de ulike duftene behandlet i relativt vide områder som i høy grad overlapper. Men nervenettverket her er ordnet etter den adferden som de ulike luktene trigger hos insektet, forklarer professor Bente G. Berg ved Psykologisk institutt på NTNU.

Duftstoffene som nattsvermerhunnen frigir, kalles feromoner. En nattsvermerhann som lukter en hunn av samme art, begynner straks å fly i sikksakk mot vindretningen. Feromonene fra hunnen bæres av vinden, og han må derfor fly mot vinden for å finne luktkilden.

Lukter han en hunn av en annen art, endrer han derimot kurs og flyr bort fra hunnen. Denne adferden hjelper hannen med å finne en make han kan pare seg med, og luktesystemet bidrar til å sikre artens overlevelse.

Den nye studien viser at feromoner fra en hunn av samme art og feromoner fra en hunn av en annen art, som altså utløser ulik adferd, behandles i spesifikke områder i det laterale horn. Videre går informasjon om plantedufter til et tredje område.

– Vi har visst at plantedufter og feromonsignaler går til ulike områder, men at to typer feromonsignaler, som hvert er koblet til ulik adferd, går til ulike områder, er nytt for oss, opplyser Berg.

Nattsvermer vs. menneske

Nå lurer du kanskje på hvordan de ferske dataene fra den lille nattsvermerhjernen kan hjelpe oss til å forstå vår egen luktesans.

Vi mennesker klarer jo å overstyre instinktene våre, og bestemte lukter utløser ikke automatisk bestemte handlinger – slik tilfellet er for nattsvermerhannen. Det laterale horn finnes heller ikke i menneskehjernen.

Likevel har hjernen din flere likheter med nattsvermerens hjerne enn du kanskje har trodd.

Vi har for eksempel en luktelapp som består av ikke-overlappende glomeruli, slik som antenneloben hos insektet. Vi har også høyereliggende områder som viser slående likheter med tilsvarende nivå i insektets system. Data fra amygdala, et område av luktebanen til pattedyr, ligner på dataene vi har funnet i nattsvermerens laterale horn.

Hos mennesker blir også duftsignaler behandlet i egne og delvis overlappende områder i amygdala. I likhet med det laterale horn, mottar amygdala nerveimpulser direkte fra det primære luktsenter, forklarer Berg. 

Hun legger til at også vår duftopplevelse ofte framkaller sterkt behag eller ubehag – og at dette har sammenheng med aktivisering av amygdala.

– Denne hjernestrukturen spiller en viktig rolle for våre emosjonelle reaksjoner, opplyser hun.

Studerer levende hjerne

På tross av likhetene er nattsvermeren et bedre egnet modellobjekt i nevrovitenskapelige studier enn deg og meg. Derfor er det også nattsvermerne forskerne i luktlaboratoriet ved Psykologisk institutt jobber med.

Nattsvermerhjernen inneholder funksjonelle nervenettverk som er relativt lett tilgjengelig for eksperimentelle studier. Forskerne kan for eksempel registrere aktivitet fra individuelle hjernenevroner i den levende organismen samtidig som de setter et fargestoff i nevronet.

– For oss som studerer luktesansen, er det selvsagt viktig med kunnskap om og tilgang til dufter som er relevant for atferden vår. Ved å blåse aktuelle feromoner fra en hunn-nattsvermer over hannens antenner, kan vi få svært presise indikasjoner på hvilke kodingsmekanismer systemet benytter, forklarer Berg.  

Siden insekthjernen er så liten, kan også forskerne analysere intakte hjernepreparat i et mikroskop. På den måten kan de se hvordan nervenettverket er satt sammen og hvordan de ulike nervecellene kommuniserer med hverandre. Så langt har ingen greid å kartlegge hvordan dufter som er relevante for adferden til oss pattedyr, avspeiler seg i høyere områder av våre luktebaner.

– Vi klarer ikke å studere slike prosesser i enkelte nerveceller hos en hvilket-som-helst organisme. I tillegg til den generelle kunnskapen vi får om luktesystemet, er det ganske forunderlig å se hvor utrolig avansert og velorganisert nervesystemet i den lille insekthjernen er, avslutter Berg.

Referanse:

Xin-Cheng Zhao, mfl. Representation of pheromones, interspecific signals, and plant odors in higher olfactory centers; mapping physiologically identified antennal-lobe projection neurons in the male heliothine moth. Frontiers in Systems Neuroscience. vol. 8 (186), 2014. Sammendrag

Lungekreft blant menn på retur

Nordmenn er blitt flinkere til å stumpe røyken, og resultatet begynner nå å vise seg i kreftstatistikken. Spesielt i de store byene går antall nye tilfeller av lungekreft ned.

– Vi kan være vitne til et tidsskille. Helt siden 1990-årene har det samlede tallet på lungekrefttilfeller blant kvinner og menn steget, år for år. Men i 2013 var tallet lavere enn året før. Dette er svært gledelig, og vi regner med at nedgangen i raten for menn vil fortsette, sier forsker Tom K. Grimsrud i Kreftregisteret.

Aller størst har nedgangen vært i Oslo. Byen har gått fra å være verst i klassen til å bli et av fylkene med lavest forekomst. Også Bergen, Trondheim og Tromsø har hatt en positiv utvikling. I Finnmark er antallet derimot økende.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røykevanene i ulike deler av landet sammenfaller med forekomsten av lungekreft.

 

Kvinner henger etter

Forskerne er fortsatt bekymret for utbredelsen av lungekreft hos kvinner og de høye tallene i nord og i sør.

– Lungekreftraten for kvinner har økt foruroligende gjennom flere år, særlig i alderen 65 og oppover, selv om det er noen tegn til avflating gjennom siste femårsperiode, sier Grimsrud.

I tillegg er forekomsten blant menn fortsatt svært høy i Finnmark og til dels i Agder-fylkene og i Vestfold.

Mer hudkreft i sør

I tillegg til den årlige statistikken over krefttilfeller i Norge, har Kreftregisteret denne gangen laget en delrapport om forskjeller i de ulike landsdelene.

Den viser at de sørligste fylkene har to til tre ganger så høy forekomst av hudkreft som fylkene i nord.

De siste fem årene har økningen vært ekstra sterk i Agder-fylkene, Buskerud og Telemark for begge kjønn. I tillegg gikk kurven opp for kvinner i Rogaland og menn i Vestfold.

I den andre enden av skalaen ligger menn i Finnmark, Troms, Nordland og Hedmark. Det er også lavere forekomst for både menn og kvinner i Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Den generelle trenden hvor hudkreft er mer utbredt i sør, strekker seg tilbake til målingene begynte på 1950-tallet. Årsaken er at folk i sør er mer utsatt for skadelig soling enn folk i nord.

Ulik testing for prostatakreft

Forskerne har også funnet en del variasjon i forekomsten av prostatakreft, men det kan ha sammenheng med ulik praksis for bruk av testmetoden PSA for å påvise sykdommen.

Finnmark hadde den laveste forekomsten av prostatakreft, men samtidig den laveste bruken av denne testmetoden.

Forskerne har studert hvordan en del faktorer slår ut – som røykevaner, alkoholbruk, kosthold, fysisk aktivitet og genetikk – men har ikke funnet noen klare risikoområder.

– Det kan godt tenkes at risikoen for prostatakreft er en sum av eksponeringen fra flere risikofaktorer, heter det i rapporten.

Røyking er enda farligere enn hittil antatt – les på forskning.no tirsdag morgen hvor stor andel av røykerne som kommer til å dø av røykingen.

Romkamera sjekker hudkreft og solceller på jorda

Et kamera opprinnelig laget for å holde øye med vegetasjon fra bane kan nå se kreftceller i hud, og feil på solceller og i samlebåndsproduksjon.

Kameraet ble opprinnelig laget for ESAs satellitt Proba-V som holder øye med vegetasjonsdekket på jorda. Satellitten er belgisk og ble skutt opp i 2013.

Scanner jorda på to dager

Proba-Vs kamera har et svært bredt synsfelt som scanner jorda i striper som er 2250 kilometer brede. Det gjør at den lille satellitten på knapt 160 kilo kan se hele jordas vegetasjonsdekke på bare to dager.

I motsetning til vanlige digitalkameraer danner Proba-Vs kamera bildet linje for linje mens objektet som fotograferes er i bevegelse, det vil si mens jorda snurrer rundt under satellitten. Dermed er Proba-Vs kamera svært raskt og kan se ting som er for hurtige for det menneskelige øyet.

Kameraet ser også på en bølgelengde, den kortbølgete infrarøde delene av spekteret, som mennesker ikke kan se.

- For oss kan to grønne trær se like ut, men med Proba-Vs kamera kan vi se at et tre vokser bra mens det andre er sykt, sier Michael Francois ved ESA.

Slik holder Proba-V øye med tilstanden til for eksempel regnskogene i Sør-Amerika, og gir bønder i Afrika muligheten til å beregne hvor stor avlingen blir.

- Når bøndene kan se om veksten ligger foran eller etter tidligere år, får de også informasjon om det vil bli nok mat, sier Koen van der Zanden ved det belgiske firmaet Xenics. Det er Xenics som har laget spesialkameraet.

Perfekt ved samlebåndsproduksjon

Kameraets evne til å se det usynlige har også gitt det fortrinn i ulike kommersielle oppgaver på jorda.

Med støtte fra ESA og det belgiske overføringsprogrammet for romteknologi har Xenics videreutviklet  kameraet til å kunne se feil og mangler i produksjonssammenheng.

- Den høye oppløseligheten under fart gjør kameraet perfekt til å oppdage defekter i gjenstander som beveger seg hurtig og ser like ut for det menneskelige øyet, som for eksempel flasker på samlebånd eller plast som skal til resirkulering, sier Koen.

Det gjør også kameraet nyttig for å sjekke solcellepaneler under produksjon. Når solcellepanelene belyses kan spesialkameraet raskt avgjøre hvor effektive de er ved å se etter mørkere punkter i den svake gløden som solcellene gir fra seg når de absorberer lys.

Ser under huden

Kameraets spesielle bølgelengde gjør også at det kan se dypere ned i hudens mange lag enn noe annet kamera. Det gir leger sjansen til å oppdage visse sykdommer som hudkreft tidligere enn før.

Siden kameraet er så raskt, kan det også scanne hele huden til et menneske i løpet av kort tid.

- Dette ligger fortsatt noen år frem i tid, men når kameraet våre begynner å hjelpe leger med å diagnostisere hudsykdommer vil vi føle oss dobbelt så stolte av spin-off-teknologien fra rommet, sier Koen.

Gir ledende markedsposisjon

Kameratet har også vært til stor hjelp for Xenics. Firmaet har nå en ledende posisjon innen kortbølget infrarød sensorteknologi.

- Dette er et utmerket eksempel på hvordan innovasjon opprinnelig utviklet for ESAs romprogrammer kan bli nyttig for europeisk industri gjennom overføring av teknologi fra rommet, sier Sam Waes, ESAs teknologimegler i Belgia.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Romteknologi finner stadig ny bruk på jorda, gjerne i helt uventete sammenhenger. For eksempel sørger teknologi utviklet for romteleskop vibrasjonsfritt miljø for vanskelige øyeoperasjoner.

I Sverige har tøy fra romdrakter blitt til brannsikkert undertøy for stålindustrien.

Også norske bedrifter er med på overføringen av teknologi fra rommet til jorda. Norske teknologimeglere ønsker seg flere forslag til bruk av romteknologi i nye produkter.

Stjernespekket solsystem

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.