– Apple startet ikke i garasjen

I et nytt intervju prater den anerkjente medgrunnleggeren av Apple, Steve Wozniak, om mytene og historiene rundt oppstarten av Apple og det tidlige samarbeidet med Steve Jobs.

Wozniak har lenge vært kredittert som den mer tekniske av de to, og var tross alt mannen som bygde de første Apple-maskinene for hånd, mens Steve Jobs var mer opptatt av markedsføring og den generelle visjonen.

Han bekrefter også dette i det nye intervjuet – Wozniak forteller at Jobs klarte ikke å designe datamaskiner som han gjorde, men han klarte å se for seg hva disse datamaskinene kunne gjøre for folk flest på lengre sikt. Han hadde det store bildet fra tidlig av.

Grunnleggerne visste også fra tidlig av at de hadde en revolusjon på gang, at deres datamaskiner var langt foran alt verden hadde sett hittil, og alle som ble med Apple på den tiden opplevde det som det største i livene deres.

Selve prosessen med å starte selskapet og bygge de første datamaskinene var likevel ikke så romantisk som antatt. Det er populært å snakke om Apple-garasjen som tilhørte Steve Jobs, som stedet der det hele startet og der de første maskinene ble satt sammen.

Wozniak innrømmer imidlertid at det er til dels en myte: Hverken Wozniak eller Jobs jobbet fysisk i garasjen, de designet ikke maskinene der, eller jobbet med prototyper. Det foregikk heller ingen produksjon der. Garasjen var bare et sted de skulle føle seg hjemme, den hadde ingen hensikt utover det.


Garasjen hjemme hos foreldrene til Steve Jobs i Los Altos utenfor Cupertino.

Sommeren 1975, da de bygde Apple I-maskinen, var fylt med denne følelsen av noe revolusjonerende, mimrer Wozniak. Datamaskiner før den tid var fryktelig kompliserte og vanskelige å skjønne seg på, og Apple-grunnleggerne visste at de var på vei til å gjøre teknologien til allemannseie for første gang. Apple I var den første maskinen med et tastatur og som kunne kobles til en TV-skjerm, og deretter faktisk se ordene man tastet inn dukke opp på denne skjermen.

Det var et vendepunkt i historien, sier Wozniak.

Og selve byggingen av maskinene foregikk på hans kontor hos Hewlett Packard i Cupertino.

Apple solgte rundt hundre enheter av Apple I, deretter noen tusen av Apple II. Det gikk rundt fem år før de klarte å selge en million maskiner, noe som var en historisk milepæl for bransjen.

Steve Wozniak har kommentert historien om ham og Steve Jobs flere ganger, blant annet etter premieren på filmen jOBS i januar i fjor. Han synes det var flaut å se på.

Doblet netthandel på smartmobilen

Verdens netthandel beløp seg til 224 milliarder kroner i november – en økning på 14 prosent fra samme måned i fjor.

Andelen kjøp via smarttelefon doblet seg, mens tallene for nettbrett var uforandret, ifølge undersøkelsen Digital Index Report (pdf) fra Adobe.

Dette er en analyse av innsamlede anonyme data fra drøyt 350 millioner besøk til netthandelssider.

Black Friday
Oppgangen i den digitale kjøpefesten skyldtes spesielt at de amerikanske storhandelsdagene Black Friday og Thanksgiving har spredt seg til flere land.

I år førte disse til en rekordstor netthandel på henholdsvis 16,8 og 9,3 milliarder kroner.

Det er en økning på henholdsvis 24 prosent og 25 prosent sammenlignet med i fjor.

Samtidig nådde omsetningen på Singles’ Day 11. november en ny rekord med en samlet omsetning på 9 milliarder. kroner, noe som gjør dagen til den tredje viktigste netthandelsdagen i november.

Mest nettbrett
I år brukte vi i økende grad smarttelefonen ved digitale innkjøp.

Den sto for 13 prosent av den samlede netthandelen, og det er nesten dobbelt så mye som andelen for ett år siden (7 prosent).

Å bruke nettbrettet til netthandel er mer populært, der andelen ligger på 16 prosent. Det er en økning på 2 prosent fra november i fjor.

Men det viser at folk opplever smarttelefonen som stadig mer nyttig til dette formålet.

Les også: Folkets nettbrett

Størrelsen som teller
Ifølge Adobe er hovedårsaken at smarttelefonene har fått større skjermer.

Forskjellen på skjermstørrelsen mellom nettbrett og smarttelefoner er blitt så liten at det ikke lenger har noe gevinst ved å bruke nettbrett.

Apple-brukerne gir de digitale kjøpmennene størst uttelling.

IOS-brukere genererte en omsetning fire ganger så stor som Android-brukere.

Fordelingen er 79 prosent på Iphone/Ipad og 21 prosent på Android-enheter.

Apple er mest innovative

Apple har blitt utpekt som verdens mest innovative selskap i en rapport fra PwC-eide Strategy&. Dette til tross for at selskapet ikke rangeres høyere enn på 32. plass i listen over selskapene som bruker mest penger på forskning og utvikling. Beløpet på 4,5 milliarder dollar utgjør ikke mer enn 2,6 prosent av omsetning.

Bakgrunnen for kåringen er svarene på et enkelt spørsmål i selskapets Global Innovation 1000-undersøkelse:

– Hvilke selskaper anser innovasjonsledere omkring i verden som de aller beste til å oppdage og utvikle produkter og tjenester, samt å bringe disse til markedet?

Apple har fått flest stemmer, foran Google, Amazon og Samsung. Dette er de samme plasseringene som i en tilsvarende undersøkelse i fjor, bortsett fra at Amazon har passert Samsung.

Microsoft og IBM ligger på henholdsvis åttende og niende plass. Begge har blitt skjøvet én plass ned fordi Tesla Motors har klatret til femteplass, foran 3G og GE.

Volkswagen, det selskapet i verden som bruker mest på forskning og utvikling – 13,5 milliarder dollar – har ingen direkte tilknytning til IT-bransjen. Men Samsung følger like bak med 13,4 milliarder dollar. Dette utgjør 6,4 prosent av omsetningen.


Selskapene i verden som bruker mest penger på forskning og utvikling.

Intel, som følger på tredje plass med 10,6 milliarder dollar, investerer derimot hver femte dollar av omsetningen på forskning og utvikling. Microsoft bruker i år 10,4 milliarder dollar for forskning og utvikling, noe som tilsvarer 13,4 prosent av omsetningen. Det gir en fjerde plass.

Både Intel og Microsoft har klatret to plasser, siden helseforetaket Roche har falt med to.

Google klatrer derimot med tre plasser til niende. Selskapet bruker i år 8,0 milliarder dollar for forskning og utvikling, som ifølge Strategy& tilsvarer 13,3 prosent av omsetningen.

IBM faller på sin side med to plasser til 18. plass. Selskapet bruker i år 6,2 milliarder dollar på forskning og utvikling, en anelse mindre enn i fjor. Det utgjør 6,2 prosent av omsetningen

Det siste IT-selskapet som ligger på topp 20-listen er Cisco, som har klatret fra 24. til 20. plass. Selskapet bruker i år 5,9 milliarder dollar på forskning og utvikling, noe som tilsvarer 12,2 prosent av omsetningen.

Nord-Korea benekter Sony-hacking

Etterforskere mistenker Nord-Korea for å ha vært involvert i et dataangrep mot Sony. Men nordkoreanerne nekter for å stå bak.

Les også: Sony Pictures hacket

Beskyldningene er bare nok en fabrikasjon rettet mot Nord-Korea, sier en nordkoreansk diplomat i New York til Voice of America.

– Mitt land har kunngjort at det vil følge internasjonale normer mot hacking og piratvirksomhet, sier diplomaten.

Angrepet rammet Sony Pictures Entertainment og gjorde at en rekke av selskapets uutgitte filmer ble lekket. Framgangsmåten til hackerne var den samme som ble brukt i et dataangrep mot Sør-Korea i fjor, sier kilder nær etterforskningen til The Wall Street Journal.

Les også: Nye Sony-filmer ulovlig spredt før kinopremiere

Sony skal snart slippe filmen «The Interview», som handler om en talkshowvert som hyres av CIA for å myrde Nord-Koreas leder, Kim Jong-Un. Nord-Korea har beskrevet filmen som «terrorisme» og «en krigshandling».

På vei opp

Oj, det var litt av en uke: Det startet med ESAs ministerkonferanse i Luxemburg, der man besluttet å starte utviklingen av Europas neste bærerakett – Ariane-6. På tirsdagen lettet en japansk rakett med romsonden Hayabusa-2, som skal hente hjem materiale fra en asteroide. Uken sluttet med at NASA gjennomførte en første, vellykket testflyvning med sin nye romkapsel Orion. Og plutselig var alle norske medier interessert i romfart!

 

Ariane-5 har vært en stor teknologisk suksess, og har fraktet massevis av satellitter opp i rommet etter at de første “barnesykdommene” var unnagjort. Men raketten er dyr i drift (den ble opprinnelig utviklet med tanke på å kunne bære en liten romferge med europeiske astronauter), og er egentlig for stor for mange praktiske satellitt-behov i ESA, EU eller medlemslandene. Etterfølgeren Ariane-6 skal bli mer fleksibel, og ha mer synergi med Europas lille bærerakett Vega: Boosterne (startmotorene) på Ariane-6 skal nemlig også kunne brukes som førstetrinn på Vega. Vi får håpe at Ariane-6 blir en suksess, både teknologisk, driftsmessig og kostnadsmessig. Men det er langt dit. 

 

36 år med global temperatur fra satellitt

Den første måneden med satellittmålinger av temperatur i nedre troposfære, var desember 1978. Og med november 2014 på plass, så har altså satellittene nå tilbakelagt 36 år med slike målinger. Troposfæren er varmere i dag enn den gang, og den lineære trenden over denne perioden har, i følge resultatene fra UAH, vært +0,14 grader pr tiår. Slik fordeler oppvarmingen seg geografisk: 

Værballongene, som har en lang måleserie helt tilbake til det Internasjonale geofysiske året i 1957/58, har en lineær trend over sin måleperiode i midtre troposfære på +0,15 grader pr tiår. 

I det innspurten starter, så er det nok rimelig å anta at både for satelittene (UAH) og værballongene vil 2014 fullføre som det tredje varmeste året som er observert. Mens noen av bakkeseriene altså synes å være på vei mot ny global temperaturrekord i 2014.

 

Og ellers?

Nyeste indeks-verdier fra Stillehavet er:

  • Nino3.4: +0.94
  • SOI: -8,8

Grensen for El Ninjo regnes vaniligvis å være henholdsvis +0,5 og -8,0 for de to indeksene, så begge ligger utenfor nøytralt område nå. Ikke så rart at det australske værbyrået nå har flyttet pila et hakk over til “El Ninjo ALERT”. Så spenningen stiger – hvor varmt vil 2014 og 2015 bli? 

 

 

God julebord-helg til leserne. Og så får vi håpe at tyfonen “Hagupit” har roet seg litt innen den treffer Filippinene. 

Neste års forskningsprioriteringer og NTNU med vedlikeholdsetterslep

Forskning

Norske forskningsprioriteringer i 2016

Forskningsrådet foreslår en vekst på 1,1 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2016. Nøkkelord for 2016-forslaget er bærekraft, innovasjon, EU og verdensledende fagmiljøer.

Forskningsrådet

Fremtidens byer krever tverrfaglig samarbeid

Arkitektur, landskapsarkitektur, ingeniørkunst, materialkunnskap, byplanlegging og transportsystemer skal smelte sammen i fremtidens blågrønne byer.

Forskningsrådet

Forskningsrådet finansierer utprøving av Ebola-vaksine

Forskningsrådets program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) har på oppdrag fra Utenriksdepartementet og Norad vedtatt å delfinansiere et stort internasjonalt Ebola-vaksineutprøvingsprosjekt i Guinea.

Forskningsrådet

Har giret opp for å nå horisonten

– Vi er på rett vei, men er på langt nær fremme, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén om arbeidet med norsk mobilisering til Horisont 2020.

Forskningsrådet

– Om jeg vil forske på tobakk, skal ikke jeg hindres i det

Er det etisk å forske på fortsatt oljeutvinning? På den andre siden: Hvor etisk er det å nekte forskerne å forske på hva de vil?

Universitetsavisa

Vi druknar i informasjon

Ein del forsking produserer no så mykje data at dei blir ein propp i forskingssystemet.

Forskerforum

Økonomi

Mottok ERC-stipend

To unge forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo mottok denne måneden EUs prestisjestipend ERC. Til sammen har fakultetet nesten en tredjedel av samtlige norske ERC-stipendiater.

Uniforum

NTNU har over en milliard kroner i vedlikeholdsetterslep

Salg av eiendom og effektivisering kan bli nødvendig for å redusere etterslepet.

Universitetsavisa

Forskningsmidler hoper seg opp

Forskningsrådet har milliarder på konto som venter på å bli utbetalt til forskningsprosjekter. – Tettere oppfølging kan redusere forsinkelsene, håper avdelingsdirektør Camilla Schreiner.

Forskerforum

Likestillingen i svensk akademia går tregt

Sverige har brukt 47 millioner på likestillingsprosjekter i akademia siden 2009. Evalueringen av prosjektene viser at mye arbeid gjenstår. Nå er det imidlertid slutt på pengene.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Fakultetetene mener at de klarer seg uten hodejegere

Fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus klarer seg stort sett uten hodejegere, viser en rundspørring. 

Khrono

Fusjoner

- Lite å spare på fusjonar

Det er ikkje sjølvsagt at samanslåingar vil spare forskings- og utdanningssektoren for kostnader. Danskane har erfart det motsette.

Forskerforum

Klar tale fra KD: – NTNU velger selv

– KD kommer ikke til å presse på NTNU en løsning dere ikke ønsker.

Universitetsavisa

Ber Nansensenteret vurdere fusjon

Stifterne av Nansensenteret ber styret vurdere en sammenslåing. Det kan ende i en forskningsgigant i Bergen.

På Høyden

Vil ha språksamlingane til Bergen

Nynorsk kultursentrum meiner at staten bør gi UiB ansvaret for både språksamlingane og Norsk ordbok. – Ein utmerka idé, seier rektor Dag Rune Olsen

På Høyden

Student

Anklager om skandale og radikalt islam-møte på HiOA

Hege Storhaug i Human Right Service går til frontalangrep på Høgskolen i Oslo og Akershus for en radikal muslimsk organisasjon og en «hatpredikant» fikk holde møte der nylig. Mehmet Temel mener hun har misforstått.

Khrono

Reagerer på møte-kritikk

Møte. Flere muslimske studenter reagerer sterkt på anklagene mot helgens Islam-seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Feyza Turkkahraman og Tugba Senel mener kritikken «er basert på overdrivelser og løgn».

Khrono

Forvirret islamist hacket Studentparlamentet

En selverklært islamist hacket nettsiden til Studentparlamentet. Motiv? Studentene vedtok en resolusjon om ikke å kjøpe israelske varer fram til blokaden av Gaza er opphevet.

På Høyden

Studentane går for kvotering

Norsk Studentorganisasjon har diskutert likestilling og mangfald i helga. No går dei for kvotering, kjønnspoeng og sanksjonar mot dei som ikkje tar kjønnsbalanse alvorleg.

Khrono

 

NASAs nye romfartøy tilbake på jorda

Like etter klokken 17 norsk tid avfyrte Orion bremserakettene for å vende tilbake til jorda, og gikk inn i atmosfæren med en hastighet på rundt 32 000 kilometer i timen.

Kapselens varmeskjold ble da utsatt for en temperatur på omkring 2000 grader celsius mens luftmotstanden bremset hastigheten ned. Så ble flere fallskjermer utløst, før Orion dalte ned i Stillehavet sørvest for San Diego.

Orion, som er bygget av Lockheed Martin, er et fartøy designet for lange romferder. NASAs drøm om å sende mennesker til Mars hviler i stor grad på den uprøvde kapselen. Fredagens test var den første.

Etter at torsdagens planlagte oppskyting ble utsatt på grunn av vind og tekniske vansker, gikk fredagens oppskyting helt knirkefritt. Den 72 meter høye Delta IV Heavy-raketten, den kraftigste bæreraketten amerikanerne har, løftet seg fra rombasen Cape Canaveral i Florida på minuttet 7.05 lokal tid fredag.

Orion-oppskytningen var vellykket

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95

Politihøgskolen bevæpner ansatte

Det bekrefter Runar Kvernen, kommunikasjonssjef ved PHS, overfor Universitas. Vedtaket skal være fattet etter dialog mellom PHS og Politidirektoratet.

Den 21. november godkjente justisminister Anders Anundsen politidirektørens søknad om bevæpning på grunn av økt terrorfrykt i Norge. Mandag den 8. desember vil bevæpningen utvides til å gjelde for noen ansatte ved PHS.

– Politihøgskolen har gjennom mange av sine utdanninger ansatte og instruktører som vil omfattes av den nye ordningen. Men uniformert tjeneste innendørs på PHS skal foregå ubevæpnet, det gjelder også i undervisningen, sier Kvernen til Universitas.

Utendørsaktviteter

Ifølge Kvernen er hensikten med den utvidede bevæpningen «å ivareta politiets innsatsevne og egensikkerhet i den foreliggende terrortrusselen».

Kvernen sier bevæpningen omfatter ansatte i utendørs aktiviteter, med noen få unntak han ikke vil gå nærmere inn på.

– Studenter og ansatte er informert om ordningen og konsekvensene for PHS’ aktiviteter, sier Kvernen.

Han ønsker heller ikke å gå nærmere inn på hva slags konsekvenser det er snakk om.

Mener ingen vil merke forskjell

Even Bentz Sollie, som er studentleder ved PHS, er informert om vedtaket. Han er ikke bekymret, og mener det er naturlig at det operative mannskapet som er tilknyttet skolen er på linje med dem som er ute i gata.

– Men er det nødvendig å bevæpne ansatte?

– Jeg føler ikke det er opp til meg å vurdere. Jeg stoler på at Politidirektoratet gjør riktige beslutninger.

Sollie sier videre at studentene har fått god informasjon, men i begrenset utstrekning.

– Jeg tror uansett det vil merkes i så liten grad at studentene ikke en gang vil tenke over det. Det blir ikke sånn at en lærer står og underviser med pistol på hofta, sier Sollie til Universitas.

Bevæpningen gjelder innsatspersonell i kategoriene IP1, IP3 og IP4 – det vil si Beredskapstroppen, politidistriktenes utrykningsenheter og andre som utfører operativ tjeneste. De får bære «enhåndsvåpen», altså pistol. Vedtaket varer i første omgang til og med den 19. desember.

Nytt forsøk på å skyte opp Orion

Først var det vanskelige vindforhold som var årsak til at oppskytingen av Delta IV-raketten med NASAs nye romkapsel måtte utsettes.

Senere ble det oppdaget problemer med ventiler i bæreraketten, og oppskytingen fra Cape Canaveral i Florida ble utsatt til fredag.

Utviklingen av Orion-fartøyet har pågått i mange år, og oppskytingen blir det første forsøket på å sende kapselen ut i verdensrommet.

Testturen skal ta drøye fire timer, og den ubemannede kapselen skal lande i Stillehavet sørvest for San Diego etter to lange omløp rundt jorda.

Orion er et fartøy designet for lange romferder. NASAs drøm om å sende mennesker til Mars hviler i stor grad på den uprøvde kapselen. I første omgang er det meningen at astronauter skal besøke en asteroide, før en Mars-ferd tidligst står for tur om 20 år.