Derfor kjører NRK i nettskyen

MARIENLYST (digi.no): NRK har lenge vært i front med sin satsing på internett, med strømming av video og radio, mobilappliksjoner og tilknyttede løsninger. TV-appen rulles ut til stadig flere plattformer, sist i høst for en rekke smarte TV-er samt Chromecast. Mer er på vei.

Store deler av NRKs web-tv hviler på virtuelle servere i en nettsky. De opplever at det er mer effektivt, fleksibelt og antakelig også billigere enn alternativene.

digi.no treffer rikskringkasterens sjef for teknologi og utvikling, Andreas Munkelien, en kjølig november-formiddag på Marienlyst, for å høre mer om satsingen.

– Medieutvikling består av rundt 70 fast ansatte og en del innleide konsulenter. Vi utvikler nrk.no, NRK TV- og radio, altså avspillerne publikum finner på tv.nrk.no og radio.nrk.no, i tillegg til yr.no og ut.no. Vårt hovedfokus er å levere innhold og opplevelser for publikum på nett, brett, mobil/app og noe Smart-TV, sier Munkelien.

– Hvordan bruker vi kreftene våre best? Vi ønsker å jobbe så effektivt og godt som mulig og valg av utviklingsmetodikk og gjennomføring er viktig for oss. Vi trenger å ta høyde for nye metoder rundt «continuous integration», testing, tilgjengelighet, utrulling og drift som bidrar til at publikum får bedre kvalitet og oppetid.

Allerede for noen år siden valgte NRK å gå for Microsofts skyplattform Azure. Hvorfor det?

– Det gjorde at vi ganske tidlig i fasen med nye NRK TV trengte et nytt regime rundt utfordringen ved å at vi ikke kunne sitte og kode i tre uker, så vente tre uker på utrulling. Vi måtte få til en smidigere arbeidsform med en høyere effektivitet. Vi har alltid hatt et godt samarbeid med Microsoft, og teknologivalget vårt innenfor TV-avspilling er Microsoft .Net C#, vi valgte å fortsette å holde på denne teknologien og fant løsningen for å kunne jobbe bedre med utvikling og drift i skytjenesten Microsoft Azure.


Andreas Munkelien er teknologi- og utviklingssjef hos NRK.

– Vi vurderte om vi skulle bygge opp en stor infrastruktur selv, men er en mediebedrift så det spørs om det å eie store serverhaller bør være vår hovedgeskjeft.

– Klart vi har store serverrom her på huset også, som alle andre store bedrifter, men når det gjelder NRK TV- og radio, ut.no, så ligger alle i skytjenesten. Så har vi en del andre tjenester som driftes andre steder. Funksjonaliteten i Azure hjelper oss til å være effektive ved at mange av verktøyene man bruker for å administrere og vedlikeholde tjenesten er integrert i arbeidsverktøyet vi bruker til utvikling. Vi kunne helt sikkert ha lagt denne koden ut i andre skyløsninger, men da ville vi ikke fått det så tett integrert i arbeidsprosessen vår og det var et viktig kriterium. For vår del har det også hjulpet på å bli bedre til å utvikle kode.

Har det vært andre leverandører i bildet enn Microsoft?

– Vi hadde et åpent anbud på dette. Som offentlig institusjon er vi pliktige til å forholde oss til anbudsreglene ved anskaffelser, og det var Avanade på vegne av Microsoft som vant konkurransen. Alt er gjort i en helt åpen form, men vi gjør våre teknologivalg basert på en kombinasjon av hva vi tenker er teknisk best og som gir best nytte for publikum.

I hvilken grad har nettskyen gitt NRK økonomiske innsparinger?

– Vi ruller vel ut noe sånt som 70 til 100 servere i måneden i forbindelse med utvikling, stage og drift som er helautomatisert i Azure. Dette ville kreve mye ressurser å gjøre internt. Når man ser på funksjonaliteten vi får og effektiviteten vi ser i utviklingsløpene så er vi ganske sikre på det er en innsparing. Regnestykket i forhold til innsparinger er komplisert, og det er noe vi kommer til å trenge dypere inn i fremover, men vi kan trygt si at det har gitt oss større fleksibilitet.

Små drypp
– Når man jobber med nye medietjenester for tiden så er det ikke sånn at man jobber i to og et halvt år før utrulling til publikum. Publikum vil ha løpende små drypp hele tiden og noen overraskelser av og til. Det å kunne jobbe kontinuerlig med publikumstjenestene våre på en måte som gjør at vi kommer så fort som mulig ut til publikum, er veldig viktig for oss.


Alt styres fra Marienlyst, mens innholdet ligger hos Microsoft og Akamai.

Er det spesielle sikkerhetshensyn å ta, NRK er jo en sentral samfunnsinstitusjon?

– Vår skytjeneste-installasjon står på to lokasjoner og vi kan bytte mellom de to lokasjonene hvis det skulle skje noe. Det gjør at oppetidssikkerheten blir godt ivaretatt, det skal ganske mye til før Microsoft får utfall på to steder samtidig. Vi prøver å ta de forhåndsreglene vi kan. De dataene vi har liggende ute i skytjenesten har ikke noe person- eller forretningskritiske data, vi styrer alt innholdet og deskingen fra Marienlyst. Når man har mulighet til å bytte mellom de datasentrene og å kunne kjøre i parallell, så er det sånn at hvis et sted skulle få driftsproblemer, så er det enkelt å flytte publikum til en annen lokasjon for å gi den samme opplevelsen. Når det gjelder videoinnholdet vårt, så ligger det hos Akamai (verdens største CDN-tilbyder, red.anm) som igjen har sin egen skytjeneste.

Kunne NRK blitt en mer strømmesentrert tjeneste, noe nærmere Netflix?

– Vi har i disse dager lansert hele sesongen av Lilyhammer 3 og ser litt på modellene rundt publisering, og vi har noen publiseringsstrategier i bakhånd, som vi håper å kunne overraske med. Det hele går egentlig tilbake til hva publikum vil ha. Det blir veldig interessant med en så vellykket serie som Lilyhammer, og se om folk faktisk ønsker å se den i takt med TV eller om man liker å se hele serien som «binge-watching». Netflix er en helt annen type tjeneste enn det vi leverer totalt sett, men det blir spennende å se hvordan vår tilnærming i forhold til publisering kan påvirke bruken av digitale medier. Vi jobber mye med rettigheter for å kunne tilby innholdet lenger.

– Det er også en grunn til at vi nå går inn på smart TV-er, Apple TV og Chromecast. NRK ønsker å være der folk er.

Hvorfor er dere da lite synlige på Microsofts klientplattformer?

– Vi hadde faktisk en diskusjon med Microsoft i forbindelse med Xbox 360, vi fant ut at der Xbox 360 lå i sin produktløype kontra vår egen produktløype ikke samsvarte helt. Nå ser vi litt på hvordan vi kan jobbe med Xbox One, og har en underleverandør som leverer dette for oss. Det dukker opp nye plattformer hele tiden. Vi må tenke på hvor folk er, og da tenker jeg volumet av folk, ikke bare nisjebrukerne. I tillegg er det kostnadsperspektiv. Vi ønsker selvfølgelig også å være på Microsoft-plattformene, og personlig så har jeg veldig tro på hele det nye konseptet til Microsoft. De har fått til noe som henger veldig bra sammen.

– NRK jobber nå videre med publikumstilbudet. Det blir spennende å se hvordan publikum velger å konsumere innhold fremover og på hvilke dingser, Ta klokken til Apple for eksempel, vil den ha noe å si? Klarer den å snu markedet igjen?, avslutter utviklingssjefen.

Deling er ikke farlig

Datatilsynet synes at deling av personopplysninger ikke er greit. Men det behøver ikke være farlig å dele. Tvert i mot kan deling av personopplysninger faktisk styrke både informasjonssikkerheten og personvernet.

«Dersom et sett personopplysninger uansett er samlet inn er det i mange sammenhenger en rekke andre som også ønsker både å dele og å bruke opplysningene. Dette er som hovedregel ikke greit fordi det går utover personvernet til den som eier opplysningene», skriver Trude Talberg-Furulund i Datatilsynets blogg 30. oktober.

Det er lett å forstå Datatilsynets synspunkt her. Samtidig er jeg ikke helt enig. Det å dele personopplysninger går ikke nødvendigvis ut over personvernet til den som eier opplysningene. Faktisk kan deling, gjort riktig og med samtykke eller lovhjemmel, ha en positiv effekt både for personvern og informasjonssikkerhet.

Her er noen eksempler som illustrerer hva jeg mener:


Lillian Røstad er seksjonssjef ved Difis seksjon for informasjonssikkerhet, førsteamanuensis II ved NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, samt styreleder i Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF).

Personer som blir sykemeldte
En kvinne i arbeid blir sykemeldt. For å få rentefritak på studielånet i Lånekassen må hun levere en søknad med dokumentasjon på sykmeldingen. Dette er personsensitiv informasjon, og må derfor sendes i posten og deretter skannes inn i Lånekassens systemer. Denne prosessen tar tid og gir Lånekassen tilgang til hele sykmeldingen – mer informasjon enn det de trenger. Det er bedre hvis Lånekassens systemer kan koble seg opp mot Nav, og spørre om det stemmer at søkeren har vært sykmeldt og i hvilken periode. Det er all informasjonen man egentlig trenger.

Personer som søker opphold i Norge
En person som ankommer Norge og vil søke om opphold, kontakter Politiets utlendingenhet (PU). PU trenger da informasjon om personens status og identitet fra Utlendingsdirektoratet (UDI). De trenger imidlertid ikke all informasjon UDI har om personen. Dette løses derfor best ved at UDI og PU avklarer akkurat hvilken informasjon PU har behov for, og at denne informasjonen utleveres fra UDI for så å være tilgjengelig for ansatte i PU i deres eget system.

Personer som søker bostøtte
En mann søker om bostøtte fra Husbanken. For å vurdere om bostøtte kan innvilges trenger Husbanken dokumentasjon av inntekt. I denne mannens tilfelle er det Nav som kan dokumentere hvilken støtte som utbetales. Inntil nylig ville mannen ha hentet ut dokumentasjon fra Nav og sendt det inn til Husbanken. Det innebar at Husbanken ville få mer informasjon om mannens forhold til Nav enn nødvendig. I tillegg var det en risiko for at dokumentene kunne bli forfalsket. En nylig etablert løsning gjør det mulig for Husbanken å hente informasjon om utbetalte ytelser direkte fra Nav, og da bare akkurat den informasjonen de trenger.

Større grad av digital samhandling og informasjonsdeling er nødvendig for at vi skal lykkes med effektiviseringen av offentlig sektor. Eksemplene som er beskrevet her, har det til felles at de illustrerer fordelene med å hente informasjon direkte fra et eksisterende register, fra kilden. De viser at det å hente fra kilden gjør det mulig å hente inn mindre informasjon. Ved å hente fra kilden vil man også ha bedre kontroll, og dermed sterkere tillit til at informasjonen man baserer offentlige vedtak på er riktig.

Vi er enige med Datatilsynet i at det ikke skal være noen automatikk i at informasjon man har avgitt til en offentlig etat skal være tilgjengelig for andre i det offentlige. Langt ifra. Men skal man diskutere effekter av digitalisering, mener vi det er viktig å se alle sider av saken. I dette tilfellet at deling faktisk kan være bra, både for personvern og informasjonssikkerhet.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Tier om mobilbruddet

Telenor har nå satt sammen ekspertgruppen som skal foreta en intern gransking av rutiner og sikkerhetsmekanismer etter det store utfallet i mobilnettet torsdag i forrige uke.

Under en større oppgradering ble sentrale deler i en kundedatabase slettet. Det førte til at samtlige kunder mistet forbindelsen for å ringe og sende sms.

Nå skal ekspertene finne ut hvordan massive utfall i mobilnettet skal unngås i fremtiden.

Utgangspunktet er kjent for de innvidde:

Selskapet vet hva som sviktet, men vil ikke snakke høyt om det.

– Helt detaljert hva som feilet er noe vi tar i dialogen med Post- og teletilsynet, da den hører hjemme i den sfæren, sier kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri hos Telenor Norge.


Kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri holder kortene tett til brystet om detaljer i hva ekspertgruppen skal granske.

Gåten er løst
digi.no har bedt selskapet om å redegjøre for den grunnleggende problemstillingen til ekspertgruppen – altså hva konkret som gikk galt.

For Telenor legger ikke skjul på at den gåten er løst:

– Det stemmer at vi har gått nøye igjennom henvendelsesforløpet og identifisert hva som ikke gikk som planlagt, bekrefter Uribarri overfor digi.no.

Svaret vil selskapet ikke ut med. I en e-post til redaksjonen skriver Telenor:

– Vi ønsker å konsentrere oss om å sammenfatte hvordan hendelsen oppsto og hvordan denne ble håndtert. Det er vi pliktig til å levere til Post- og teletilsynet, og vi følger rutinen for hvordan hendelsesrapportering skal skje.

Les også: Ekspert-lekkasje fra Telenor etter omlegging

Ukjente eksperter
Heller ikke hvilke eksperter som skal jobbe med å forbedre rutinene skal bli offentlig kjent.

Telenor strekker seg så langt som til å si at ekspertgruppen består av egne ansatte og folk fra leverandørselskapene.

– Det er Telenor Norge som er ansvarlig for å utrede tiltakene, og leverandørene er invitert inn for å bidra til dette arbeidet. Vi leder arbeidet og er ansvarlig for resultatet. Vi ønsker ikke å navngi leverandørene, skriver kommunikasjonsdirektøren i sin e-post.

Når digi.no ber om mer innsyn i arbeidet, «røper» hun at selskapets egen sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen leder gruppen.

Les også: PT vurderer sanksjoner

Fjerner feil
Gruppens mandat er å vurdere:

  • Prosesser og rutiner knyttet til det aktuelle systemet.
  • Prosesser og rutiner knyttet til endringer i sentrale nettelementer.
  • Sikkerhetsmekanismer som kan redusere eller fjerne risiko for feil.

Les også: Telenor skal kvitte seg med 3G

Intensivt arbeid
Siden gruppens medlemmer jobber på fysisk ulike steder, kommer den til å jobbe i en kombinasjon av fysiske møter og virtuelt samarbeid.

– Det vil nå bli et intensivt arbeid i cirka to uker fremover hvor det skal beskrives og prioriteres aktuelle tiltak. Dernest vil vi planlegge gjennomføringen av tiltakene. Disse vil være av ulikt omfang og vil derfor ha ulik implementeringstid, opplyser Torild Uribarri.

Les også: Norge leder forskning på mobildata som tåler mer juling

– Tapping av Folkeregisteret er åpenbart uheldig

– Det er åpenbart uheldig at det er mulig å tappe folkeregisterdata, sier avdelingsdirektør Helge Veum hos Datatilsynet i en kommentar til digi.no.

Tilsynet ble også varslet av NTNU-student Camilla Rygh, som oppdaget sikkerhetshullet i Brønnøysundregistrenes skjematjeneste.

Avviksmelding
– Vi ble varslet, men har ikke gjort egne undersøkelser i saken, sier Veum. Han har ansvar for informasjonssikkerhet og offentlig sektor hos Datatilsynet.

De to offentlige virksomhetene er nå i dialog, som det heter.

– Brønnøysundregistrene sier at de håndterer hendelsen. I neste omgang skal vi få en avviksmelding fra dem, sier avdelingsdirektøren.

Les også: Påbudt digitalisering ga rekordøkning

«Uheldig»
– Hvordan vil du beskrive dette sikkerhetshullet?

– Vi har sett det tidligere i kommersielle bestillingsløsninger, som en nettbutikk. Derimot er det et ukjent problem når det gjelder offentlige innloggingstjenester.

– Hvordan oppfatter Datatilsynet dette forholdet?

– Nå venter i først på rapporten fra Brønnøysundregistrene, men i utgangspunktet er det ikke slik en tjeneste skal være. Det er åpenbart uheldig å kunne tappe folkeregisterdata, uavhengig av om det er en kommersiell netthandelsløsning eller en offentlig portal, svarer Veum.

Berlin vil ha kildekoden

Tyskland er det europeiske landet som har reagert sterkest på Edward Snowdens avsløringer om amerikansk masseovervåking. Blant annet ble telefonen til forbundskansler Angela Merkel avlyttet.

Selv om det har gått mer enn et år siden de første avsløringene, har det tilsynelatende fått få alvorlige konsekvenser for amerikanske IT-leverandører i utlandet så langt. Et unntak er at tyske myndigheter har bestemt seg for å fase ut kontraktene med den amerikanske mobiloperatøren Verizon.

Men nå kan det skje en betydelig innstramming. Ifølge Wall Street Journal er tyske politikere i gang med å utforme et lovforslag med nye krav til selskaper som selger informasjonsteknologi til tyske myndigheter og private selskaper som er en del av bransjer som myndighetene i Tyskland anser for å være kritiske for landets sikkerhet.

Blant kravene er innsyn i kildekode og andre proprietære data, samt ytterligere godkjennelse av selskaper som skal levere programvare og annet IT-utstyr til kritisk infrastruktur i landet.

Utkastet til lovforslag skal ha møtt lite kritikk i Tyskland, i hvert fall fra politisk hold. Ikke overraskende er amerikanske interesser bekymret. Synet er at en slik lov kan misbrukes og gjøre det vanskelig for utenlandske aktører å konkurrere mot tyske tilbydere, som på sin side vil kunne utnytte tillitsbruddet NSA-affæren har ført til for alt det er verdt. Et tysk selskap som trekkes fram i den sammenheng er Deutsche Telekom, som nå overtar som leverandør for regjeringen i Berlin etter Verizon.

Andreas Middel, talsperson for det tyske teleselskapet, kaller anklager om at lovforslaget vil ekskludere amerikanske selskaper for absurde. Han legger til at i diskusjonen om lovutkastet må man huske at det verken er hans selskap eller tyske myndighet som har forårsaket tillitsbruddet.

– Kinas kullkraft koster 670 000 liv årlig

Tallet viser til personer som har dødd av lungekreft, KOLS og koronar hjertesykdom hvor sykdommene antas å ha sammenheng med forurensing. Det sier førsteamanuensis Teng Fei ved Tsinghua universitet.

Studien viser hvordan dagens avgifter og skatter på kullbrenning i «stor grad har mislyktes i å speile de virkelige kostnadene», sier Teng til avisen South China Morning Post.

Kinesiske myndigheter krever 30 til 50 yuan (rundt 33-56 norske kroner) for hvert tonn kull som utvinnes, transporteres og brennes. Kostnaden for de ekstra dødsfallene anslås alene å koste 166 yuan (185 kroner) per tonn, sier Teng.

I tillegg gjør miljøskader at de totale eksterne kostnadene blir 260 yuan (290 kroner) per tonn kull som ble produsert og brukt i 2012, ifølge Teng.

Li Guoxing ved Pekings universitet for folkehelse, som er en annen bidragsyter til studien, sier den at den reelle kostnaden sannsynligvis er høyere ettersom studien ikke tar med ikke-dødelige helseeffekter som astma.

Jordas mest utbredte mineral har fått navn: bridgmanitt

Nesten 40 prosent av Jordas totalvolum består av et mineral som hittil har hatt betegnelsen “MgSiO3-basert perovskitt” eller “Mg-perovskitt”.  Mineralet er nå tilstrekkelig dokumentert i naturlig materiale, slik at det er blitt godkjent av den internasjonale mineralogiforeningen (International Mineralogical Association) med navnet bridgmanitt.

Navnevalget

Det naturlige materialet der bridgmanitt er funnet og karakterisert, er årer med sjokk-smelte i Tenham-meteoritten som falt ned i Queensland i Australia i 1875. Forekomsten av mineralet i disse årene har vært kjent i minst 17 år (Tomioka & Fujino, 1997), men er nylig dokumentert og beskrevet av Oliver Tschauner, University of Nevada, Las Vegas og Chi Ma, California Institute of Technology (Tschauner & Ma, 2014).  De har oppkalt mineralet etter Percy Bridgman (1882-1961), professor ved Harvard University og vinner av Nobelprisen i fysikk i 1946.  Bridgman var en pioner i studier av strukturforandringer i faste stoffers under høye trykk.  Disse eksperimentelle undersøkelsene  ble senere videreført til materialene i Jordas indre av Bridgman’s student, Francis Birch, som ble professor i geologi og geofysikk ved Harvard University.

Struktur og materialer i Jordas indre

Vår innsikt i Jordas indre struktur og mineralogi kommer hovedsakelig fra undersøkelser av svingningene utløst av store jordskjelv (“normal modes”) samt masse- og tetthetsfordelingen.  Jordskjelvbølgene har varierende hastighet gjennom de ulike lagene i mantelen (Fig. 1). 

De kjemiske sammensetningene av materialene kan bestemmes ved å sammenligne materialene i ulike stein- og jernmeteoritter, i naboplanetene til Jorda og i Sola (og dermed hele Solsystemet).  Fig. 2 viser mineralfordelingen i mantelens hovedbergart peridotitt og i bergarten basalt som resirkuleres tilbake i mantelen som havbunnskorpe. De kalde og tunge havbunnsplatene som beveger seg på overflaten, synker til slutt ned i mantelen der de møter andre jordplater. Dette kalles subduksjon.  Havbunnsplatene er omtrent 100 km tykke og inneholder et øvre lag med 6-8 km tykk basaltisk havbunnskorpe over peridotitt.  De seismiske grenseflatene  på 410, 660 og ca. 2600 km dyp deler mantelen inn i øvre mantel, overgangssone, nedre mantel og D”-sone.  Det finnes også en mindre tydelig grenseflate midt i overgangssonen ved ca. 520 km dyp som er knyttet til overgangen fra wadsleyitt til ringwooditt (Fig. 1 og 2).

Figur 1. Jordas indre struktur og materialer (PREM-modellen, Dziewonsky & Anderson, 1981). Seismisk bølgehastighet og tetthet er vist som funksjon av trykk og dyp i Jordens indre. P-(trykk-) og S-(skjær)-bølge refererer til bølger der svingeretningen er langs (P) og på tvers av (S) bølgens forplantningsretning. Mineralselskapet i bergarten peridotitt, som dominerer i mantelen, er vist i kursiv med forkortelsene: ol, olivin; py, pyroksen; gr, granat; wd, wadsleyitt; rw, ringwooditt; br-bridgmanitt, fp, ferroperiklas, pbr, post-bridgmanitt.

 

Hvordan kjenner vi sammensetningen og mineralogien til Jorda?

Jordas totalsammensetning kan utledes fra en kombinasjon av ulike målinger og observasjoner.  Mengdeforholdene mellom grunnstoffene i Solsystemet som helhet gjenspeiles i sammensetningen til Solas fotosfære (det ytre synlige laget av Sola).  Denne sammensetningen kan vi måle ganske nøyaktig fra lys-spekteret til solstrålene.  De ulike grunnstoffene i fotosfæren absorberer karakteristiske bølgelengder i lyset (fra rødt til fiolett) slik at fotosfærespekteret får mange skarpe “hull”.  Dybden og bredden til disse hullene viser hvor mye det er av de ulike grunnstoffene.  Den andre viktige kilden til informasjon om Jordas totalsammensetning er de primitive meteorittene, spesielt de karbon-rike chondrittene av typen CI.

Vi har også mange gjennomsmeltede og separerte (differensierte) meteoritter som representerer byggesteinene til Jorda, Venus og Merkur.  Disse meteorittene omfatter f.eks. HED-meteorittene fra den lille protoplaneten, Vesta, SNC-meteorittene fra den store protoplaneten, Mars, og jern-dominerte meteoritter fra kjernene til flere knuste og fragmenterte planetesimaler.  Basert på disse puslespillbitene, sammen med våre egne prøver fra Jordas mantel og skorpe, har vi gode holdepunkter for sammensetningen av Jordas mantel og kjerne. I tillegg har vi dokumentert mineralsammensetningen i bergartene peridotitt og basalt gjennom Jordas mantel ved å gjøre eksperimenter ved ulike trykk og temperaturer som svarer til ulike dyp i Jordas indre (Figurene 1 og 2).   Overgangen mellom den ytre, flytende og den indre, faste kjernen er fastlagt fra seismologiske målinger og svarer til smeltepunktet av den aktuelle Fe-Ni-legeringen (med litt Si, S og O) ved 330 GPa (gigapascal) trykk.  I prinsippet kan vi derfor bestemme den sannsynlige sammensetningen av Jordas kjerne ved å teste smeltepunktene til ulike sammensetninger ved dette trykket.  Slike diamantcelle-eksperimenter er i praksis krevende, og mye arbeid gjenstår.

Basaltiske bergarter (fra subduserte havbunnsplater) utgjør trolig mindre enn 5-10% av mantelen.  Som vist i Figur 2 utgjør bridgmanitt hele 75% av vanlig peridotitt i den nedre mantelen, som igjen utgjør 54 volum% av Jorda.  Basalt har et lavere innhold av bridgmanitt på ca. 40%. Samlet er det derfor litt under 40 volum% bridgmanitt i Jorda.  De fysiske og kjemiske egenskapene til dette dominerende mineralet er avgjørende for Jordas utvikling og dynamikk.

Flere mineraler trenger navn

Navnsettingen av hovedmineralet i Jorda vil forenkle kommunikasjonen blant forskerne som arbeider med mineralogi, seismologi og dynamikk i mantelen.  Den tidligere betegnelsen MgSiO3-basert perovskitt var komplisert, men nødvendig, for å skille mineralet fra CaSiO3-basert perovskitt.  Det egentlige mineralet perovskitt som opptrer i Si-fattige magmatiske bergarter, f.eks. nefelinsyenitter og alkalibasalter, har sammensetningen CaTiO3.  CaSiO3-perovskitt (eller “Ca-perovskitt”) og bridgmanitt har begge krystallstruktur som den egentlige perovskitten (CaTiO3-perovskitt).  Fysikere og kjemikere bruker også betegnelsene perovskitt og perovskitt-struktur om de svært mangfoldige materialtypene (med utallige kjemiske sammensetninger) som benyttes som superledere, halvledere og solcellematerialer.

Flere av hovedmineralene i Jordas nedre mantel har krystallstrukturer som ikke overlever tilbakeføring til lave trykk ved Jordas overflate.  Dette gjelder særlig CaSiO3-perovskitt og post-bridgmanitt.  Krystallstrukturene til disse mineralene er undersøkt og fastlagt ved hjelp av synkrotron-basert røntgendiffraksjon under høye trykk, innenfor mineralenes stabilitetsområder.   Under både rask og sakte dekomprimering brytes disse strukurene ned, og dette vil også skje etter sjokk-betinget høytrykksdannelse som følge av asteroidekollisjoner.

Sjokk-omvandlet meteoritt-materiale på Jordas overflate kan derfor heller ikke inneholde disse mineralene.  Derfor bør vi gi CaSiO3-perovskitt og post-bridgmanitt passende og unike navn.  Hittil har IMA (International Mineralogical Association, Commission on New Minerals, Nomenclature and Classification, CNMNC) vært uvillig til å fravike reglene om at godkjenning av nye mineraler må være basert på forekomster av “naturlig materiale”.  Det er kanskje hensiktsmessig å gjøre et grasrot-opprør mot denne regelen og gi CaSiO3-perovskitt og post-bridgmanitt navn uten IMA-godkjenning.

Noen av hovedmineralene i basaltisk materiale under trykkforhold som svarer til nedre mantel (se figur 2) mangler også navn.  Dette gjelder de Al-rike mineralene som har sammensetninger nær MgAl2O4-NaAlSiO4-aksen.  Disse mineralene med litt varierende sammensetning krystalliserer som heksagonal “New Aluminous Phase” (NAL) samt ortorombisk Ca-ferritt og Ca-titanitt (Figur 2).  Oliver Tschauner (pers. meddelelse) har håp om å finne noen av disse Al-rike mineralene i sjokk-omvandlete meteoritter, så i dette tilfellet er det hensiktsmessig å avvente utviklingen.

Problemet med silika-mineralene i basaltisk materiale er allerede løst.  Stishovitt (TiO2-strukturert silika i det tetragonale krystallsystemet) ble dokumentert og navnsatt av Chao et al. (1962).  Senere oppdaget vi at økende trykk fører til at stishovitt gradvis går over til CaCl2-struktur med ortorombisk symmetri ved små forskyvninger i atomgitteret (Bolfan-Casanova et al. 2009).  Det er derfor trolig uheldig å referere til CaCl2-strukturen som et fundamentalt forskjellig mineral.  Betegnelsen modifisert stishovitt eller beta-stishovitt kan være ideell (O. Tschauner, pers. meddelelse).  Ved videre trykkøkning skjer en første-ordens (brå) overgang til alfa-PbO2-strukturert -strukturert silika, som nylig er dokumentert og beskrevet i Mars-meteorittene Shergotty og Zagami, med det nye navnet seifertitt (El Goresy, 2008).

Stishovitt og seifertitt, samt mineralene wadsleyitt, ringwooditt og akimotoitt ble alle dokumentert og navnsatt relativt kort tid etter at de ble identifisert som hovedmineraler i Jordas overgangssone og nedre mantel basert på høytrykkseksperimenter (Chao et al. 1962; El Goresy, 2008; Binns et al. 1969; Price et al. 1983; Tomioka & Fujino, 1999).  Det er derfor på høy tid at Jordas mest utbredte mineral, bridgmanitt, som først ble identifisert og syntetisert for mer enn 40 år siden (Ringwood & Major, 1971; Liu, 1974) også har fått et skikkelig navn.

Rettelse av tidligere artikkel i forskning.no  

Artikkelen til E.L. Solbu (2014, www.forskning.no) inneholder noen feil og unøyaktigheter.  Det norske navnet til det nye mineralet må være bridgmanitt, i tråd med regelen om å bruke endelsen “-itt” som erstatning for den engelske endelsen “-ite”. Artikkelen gir også feilaktig inntrykk av at olivin kan gjennomgå en enkel faseforandring til bridgmanitt (såkalt “perovskitt”).  Som vist i Fig. 2, vil økende trykk og dyp i mantelen føre til at olivin (M2SiO4, der M­Mg+Fe) først omdannes til wadsleyitt og deretter til ringwooditt.  Ringwooditt kan deretter omdannes til bridgmannitt + ferroperiklas ved reaksjonen: M2SiO4 = MSiO3 + MO.

Referanser

Binns RA, Davis RJ, Reed NSBJ, 1969: Ringwoodite, natural (Mg,Fe)2SiO4 spinel group in the Tenham meteorite. Nature 221, 943-944.

Bolfan-Casanova N, Andrault D, Amiguet E, Guignot N, 2009: Equation of state and post-stishovite transformation of Al-bearing silica up to 100 GPa and 3000 K. Phys.Earth Planet. Int. 174, 70-77.

Chao ECT, Fahey JJ, Littler J, 1962: Stishovite, SiO2, a very high pressure new mineral from meteor crater, Arizona. J. Geophys. Res. 67, 419-421.

Dziewonski AM, Anderson DL, 1984) Preliminary reference Earth model. Phys. earth Planet. Int. 25, 297-356.

El Goresy A, Dera P, Sharp TG, Prewitt CT, Chen M, Dubrovinsky L, Wopenka B, Boctor NZ, Hemley RJ, 2008: Seifertite, a dense orthorhombic polymorph of silica from the Martian meteorites Shergotty and Zagami. Eur. J. Mineral. 20, 523–528.

Liu L-g, 1974: Silicate perovskite from phase transformations of pyrope-garnet at high pressure and temperature. Geophys. Res. Lett. 1, 277-280.

Price GD, Putnis A, Agrell SO, Smith DGW, 1983: Wadsleyite, natural b-(Mg,Fe)2SiO4 from the Peace River meteorite. Can. Mineral. 21, 29-35.

Ringwood AE, Major A, 1971: Synthesis of majorite and other high pressure garnets and perovskites. Earth Planet. Sci. Lett. 12, 411-418.

Tomioka N, Fujino K, 1997: Natural (Mg,Fe)SiO-ilmenite and -perovskite in the Tenham meteorite. Science 277, 1084-1086.

Tomioka N, Fujino K, 1999: Akimotoite, (Mg,Fe)SiO3, a new silicate mineral of the ilmenite group in the Tenham chondrite. Am. Mineral. 84, 267-271.

Tschauner O & Ma C, 2014: Bridgmanite, IMA 2014-017. CNMNC Newsletter No. 21, August 2014, Mineralogical Magazine, 78, 797-804.

Trønnes RG, 2010: Structure, mineralogy and dynamics of the lowermost mantle. Mineral. Petrol. 99, 243-261.

Sladder kan være bra for oss

Vår hang til sladder dukker opp ofte opp i våre daglige samtaler. Og selv om nysgjerrigheten vår dekkes og at vi godter oss med litt skadefryd, ser vi på sladder som noe destruktivt og negativt.

Men sladder er ikke nødvendigvis ille, ifølge en ny studie.

Å få servert sladder om andre mennesker er en verdifull kilde til kunnskap om oss selv, konkluderer forskerne.

Gir økt selvrefleksjon

De nederlandske forskerne ville finne ut hvorfor enkeltpersoner er interessert i å høre sladder om andres prestasjoner og nederlag, og hvordan de reagerte på det de hadde hørt.

Resultatene viser at sladder, både i form av bak- og framsnakking, kan øke selvrefleksjon og motivere til personlig vekst. Ubevisst sammenligner vi oss nemlig med personen ryktene handler om. 

- Sladder verdsettes høyt av mottakere fordi det er en viktig ressurs for egenvurdering, sier Elena Martinescu ved University of Groningen i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien.

Avslører potensielle trusler

Sladder kan også hjelpe enkeltpersoner med å tilpasse seg et sosialt miljø eller avsløre potensielle trusler. 

I det første eksperimentet ba forskerne deltakerne om å huske en hendelse der de enten fikk positiv eller negativ informasjon om en annen person. Deltakerne ble så stilt spørsmål som blant annet skulle måle i hvilken grad sladderen førte til selvutvikling og behov for å beskytte seg selv.

Enkeltpersoner som hørte positivt sladder oppga økt motivasjon for å utvikle seg selv. Sladder gir nemlig indirekte tips om hvordan man kan forbedre seg. 

- Det å høre positive historier om andre kan være informativt, fordi historiene foreslår måter vi kan forbedre oss selv på, forklarer Martinescu.

En tidligere studie har vist at vi husker ansikter bedre hvis vi får høre sladder om personen. 

Truende og smigrende

Å høre negativt sladder om andre gjorde også at folk følte seg bedre med seg selv. Men negativ sladder ga også økte bekymringer.

- Å høre negativt sladder kan være smigrende, fordi det antyder at den det sladres om kan fungere dårligere enn en selv gjør. Men negativ sladder kan også være truende for en selv, fordi det antyder et ondsinnet sosialt miljø der man lett kan bli neste offer for negative behandlinger, sier Martinescu.

En tidligere studie har vist at saftig sladder om utroskap sitter som støpt i hjernen.

Deltakerne i det andre eksperimentet ble tildelt rollen som salgsagenter og bedt om å forestille seg at de hadde en stillingsbeskrivelse som de fikk presentert. Deltakerne mottok så enten negativt eller positivt sladder om konkurrenters jobbinnsats.

I samsvar med den første studien, hadde positivt sladder høyere verdi i form av at det oppmuntret til selvforbedring. 

Også her var negativt sladder et mer tveegget sverd. Det fremkalte stolthet, men utløste også frykt og angst og økt bevissthet om å beskytte seg selv. Deltakerne bekymret seg for at deres omdømme kunne være i fare hvis de ble mål for negativt sladder i framtiden.

Kjønnsforskjeller

Forskerne fant også forskjeller mellom menn og kvinner.

Kvinner som fikk høre negativt sladder sa at de fikk økt trang til å beskytte seg selv, muligens fordi de tror de kan oppleve en lignende skjebne som den personen som blir utsatt for sladder.

Menn oppga mer frykt enn kvinner av å høre positive historier om andre.

- Dette er kanskje fordi sosiale sammenligninger med konkurrenter er mer truende for menn, tolker Martinescu. Hun mener studien tyder på at vi ikke bør prøve å utrydde sladder.

- Vi bør heller godta sladder som en naturlig del av våre liv, og motta den med en kritisk holdning til hvilke konsekvenser den kan ha for oss selv og andre, mener hun.

Naturlig del av kommunikasjon

Frode Thuen, psykologiprofessor ved Høgskolen i Bergen, synes den nye sladderstudien er interessant, men at de har noen metodiske svakheter.

- Resultatene overrasker meg ikke. Sladder eller baksnakking av andre er en veldig naturlig del av kommunikasjonen mellom mennesker, og har vært det til alle tider. Før skriftlige medier kom var dette den eneste måten vi kunne utveksle informasjon om andre på, sier han til forskning. no.

Historisk forskning viser at markeder som Momarkedet var en viktig arena for sladder så langt tilbake som på 1700-tallet. 

Han kjenner ikke til tidligere studier om sladder som en katalysator for egenutvikling.

Sosialt lim

Mer kjent er sladderens verdi som et sosialt lim innad i en gruppe, forteller han.

- Det er en form for pleie av relasjonen når vi snakker om folk som ikke er til stede bak deres rygg. Mottakeren av informasjonen føler seg verdifull nok til å få slike avsløringer og vi føler oss inkludert i et fellesskap, sier Thuen.

Lærerikt og nyttig

Avsløringer av negative opplysninger om andre setter fart på selvfølelsen, for vi sammenligner oss ubevisst med andre hele tiden, forklarer Thuen. Han tror det er umulig å utrydde sladder, og mener det å baksnakke andre har flere dimensjoner.

Den ubevisste sladderen har nok en mindre verdi. Men sladder som råstoff for å reflektere rundt andres handlinger er viktig, lærerikt og nyttig i enhver sammenheng, sier professoren.

Mer autentisk

Thuen synes også det er interessant med kjønnsforskjellene som forskerne har funnet. Men han mener metoden forskerne har brukt, virker litt kunstig.

- Det hadde vært mer verdifullt med mer autentiske forsøk, der de blir presentert for ekte sladder, i stedet for å forestille seg og huske tilbake på tidligere episoder, sier han. 

En tidligere studie viste i hvor stor grad fortellinger endrer seg når en person fortalte en historie om en tredje person, til en annen. Så fortalte mottakeren fortellingen videre til andre personer.

Fortellingen ble kraftig endret, og man kan si at studien underbygget eventyret om fjærene som ble til fem høns, humrer Thuen. 

Kilde: 

Martinescu, E., Jansen, O., m. fl.: (2014). Tell Me the Gossip: The Self-Evaluative Function of Receiving GossipAbout Others. Personality and Social Psychology Bulletin. 

Årets beste forskningsdans

Synes du det kan være litt vanskelig å følge med når forskere forteller om forskningen sin? Og blir det litt i overkant komplisert å lese hele studien eller rapporten på flere hundre sider?

Hva om forskerne heller danset det for deg?

Hvert år konkurrerer forskere i den internasjonale konkurransen Dance Your Ph.D. om å vinne årets beste forskningsdans.

I år stod det mellom 21 forskerdanser og vinneren ble biologen Uma Nagendra fra University of Georgia i USA. Hun har laget og filmet en dans om at tornadoer ikke bare er ødeleggende, men at de også kan ha en positiv effekt på reproduksjonen av trær.

Tango, akrobatikk og hip hop

Danseduellene foregikk mellom fagfeltene kjemi, fysikk, biologi og samfunnvitenskap. Innslagene inkluderer alt fra en tango basert på en robot som er bygget for å unngå kollisjoner, et akrobatisk dansenummer basert på forskning om jordsmonnet, til en hip hop-dans basert på historien til, ja nettopp, hip hop.

Har du for eksempel noen ganger lurt på hvordan biologer bruker RNA sekvensering fra cytoplasma for å finne ut av hvordan en celle takler stress? Eller hvordan astronomene kan observere stjernefødsler?

Se et utvalg av de andre dansene her:

Kjemi

Fett er nødvendig for å gjøre majonesen god. Men hvordan kan du redusere fettet, og fortsatt beholde den tjukke og kremete konsistensen? Les mer her.

––––––––––––––-

Hvordan kan du bygge en motor som er så liten at den passer inn i en celle? Les mer her.

––––––––––––––-

Fysikk

Det å danse tett med en annen er en enkel sak for mennesker, men veldig vanskelig for roboter. Les mer her

––––––––––––––—

Stjerner blir født hele tiden i galaksen vår, men det er faktisk ganske vanskelig å observere dem gjennom alle skyene. Les mer her.

–––––––––––––––

Biologi

Et hjerteinfarkt skader ikke bare hjertet ditt. Det endrer faktisk hele genomet ditt. Les mer her

–––––––––––––––—

Livet til plantene er fullt av stress. Det som får dem til å slappe av, er ekstra små proteiner. Les mer her

––––––––––––––––

Samfunnsvitenskap

Da europeiske imperier konkurrerte om å kolonialisere Stillehavet, spilte vitenskapen en viktig rolle. Les mer her

––––––––––––––––

Hva er hip hop-kultur? Hvordan endrer den seg rundt omkring i verden? Les mer her

Musikken blir aldri den samme

Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet helt ny programvare som gjør det mulig for deg å lage din egen personlige vri på musikken.

– Med det nye systemet kan du bruke smarttelefonen og bevegelsene dine til å styre hvordan moderne komposisjoner skal høres ut, sier postdoktor Kristian Nymoen ved Institutt for informatikk.

– Komponistens oppgave blir å lage et musikklandskap med mange musikalske overganger. Så styrer du hvilke musikalske overganger du ønsker å bevege deg i. Du skal altså selv kunne bestemme hvordan du vil vandre innenfor de ulike lydlandskapene, forteller postdoktor Nymoen, som også har en mastergrad i musikkvitenskap.

Systemet skal også kunne fange opp det musikkbildet du liker.

– Ved å utnytte sensorene i smarttelefonen din, kan du etter hvert lage dine egne musikkuttrykk som er tilpasset humøret ditt.

Poenget er at alle smarttelefoner har sensorer som gjenkjenner bevegelse. Sensorene i mobilen kan tolke hvordan du beveger deg.

– Måten du beveger deg på, kan si noe om humøret ditt. Når du er i godt humør, beveger du deg annerledes enn når du er i dårlig humør. Vi ønsker derfor at teknologien skal sanse hvordan du er som person og legge til rette for at du får det du ønsker deg med den sinnsstemningen du er i akkurat nå, sier Nymoen.

Hvis du er sur og grinete, kan du få musikk som motarbeider stemningen.

– Mobilen kan da lage musikk som enten forsterker eller stopper følelsene dine.

For å gi en enda bedre beskrivelse av kroppsbevegelsene, bruker forskerne en sensor som kan registrere fotbevegelsene og trykket i skoen, kombinert med en utregningsmetode som analyserer hvordan du går.

Inspirert av naturen

For å komme i mål med persontilpasset musikk, har forskerne latt seg inspirere av naturen.

De har blant annet laget appen Pheromusic som gjør det mulig for deg å bestemme hvordan musikkbildet skal endre seg, på samme måte som maur går etter spesielle luktstoffer for å sanke mat.

Maur legger igjen luktstoffer på stien, slik at andre maur kan finne veien til matfatet. Desto flere maur på stien, desto større mengder luktstoff. Etter hvert vil maurene finne et nytt område med mat. Da vil luktstoffene på stien til det gamle matfatet gradvis fordampe. Mengden lukt på stien er derfor avhengig av mengden mat.

– Vi har brukt det samme prinsippet til å lage en regel om hvordan lytteren beveger seg mellom lydlandskaper, forteller Nymoen.

Lytteren kan bruke smarttelefonen til å legge på «luktstoffer» på overganger mellom lydbilder. Jo flere «luktstoffer», desto større er sannsynligheten for at musikken skifter mellom disse lydbildene.

– Vi kan også legge inn en «fordampingsfunksjon» som gjør at disse overgangene forvitrer hvis brukeren ikke gjør et aktivt grep og legger på enda flere «luktstoffer».

Det betyr: Komponisten setter rammen, mens brukeren kan styre musikken innenfor denne rammen.

– Utfordringen er å gjøre dette musikalsk samtidig som vi må greie å finne en metode som ikke krever for mye regnekraft, sier Nymoen.

Påvirker konsertarena

Forskerne har også laget et eget musikalsk system for smarttelefonen, der de har latt seg inspirere av ildfluer. Ildfluer har lysende haler. De blitzer samtidig. Ildfluene har med andre ord en mekanisme som gjør at de kan synkronisere blitzingen.

Forskerne vil bruke denne ideen til å få mange smarttelefoner til å samarbeide uten at smarttelefonene styres fra en sentral enhet.

– Vi kan bruke lyden fra hver enkelt smarttelefon til å få dem til å synkronisere med hverandre. Den enkelte telefonen skal lytte og bruke kunnskapen den fanger, til å komme i synk med de andre, sier Nymoen.

Da kan alle smarttelefonene på en konsertarena brukes som høyttalere. Og som om dette ikke er nok: Smarttelefonen din kan også brukes, sammen med alle de andre smarttelefonene til resten av publikum, til å påvirke musikken på en scene.

– Selv om vi foreløpig bare har laget et system som skal fungere for noen få brukere, er det spennende å tenke seg hvordan systemet kan brukes i en sal med mange mennesker. Tenk deg en konsert med hundrevis av deltakere: Hvis mange nok rister på telefonen samtidig, kan publikum også påvirke lyden fra selve hovedhøyttaleren, poengterer Nymoen.