Forskerne Jon-Håkon Schultz og Inger-Lise Lien har sett nærmere på konsekvensene av den såkalte avvergelsesplikten i kjønnslemlestelsesloven.

Plikten er straffebelagt, det vil si at dersom en offentlig ansatt innenfor skole, barnehage, politi, barnevern eller lignende unnlater å melde fra, så kan vedkommende i verste fall havne i fengsel.  

Dersom den offentlige ansatte melder ifra, og det viser seg at mistanken var ubegrunnet, står hun eller han i fare for å rammes av diskrimineringsloven.

Lærer meldte ifra – skyldig i etnisk diskriminering

Som læreren i dette konkrete tilfellet, et case som forskerne har basert seg på for å eksemplifisere problemet:

Det startet med en bekymringsmelding fra en lærer i 2008. Jenta, som er fra Somalia, oppførte seg på måter som vakte lærerens bekymring for om hun kunne være utsatt for kjønnslemlestelse, som ut fra hans tenkesett ville kunne forklare jentas uregjerlighet. Med sin somaliske bakgrunn var det jo stor sjanse for at hun allerede var omskåret, eller stod i fare for å bli det, resonnerte læreren.

Moren, også fra Somalia, var selv omskåret, og hun fortalte myndighetene at hun var imot omskjæring ut ifra egne erfaringer med komplikasjoner. I starten protesterte foreldrene mot at jenta skulle undersøkes av lege, men de ga etter hvert etter. Jenta ble da undersøkt av en kvinnelig lege, med moren til stede.

Legen fant at jenta ikke hadde vært utsatt for kjønnslemlestelse. Myndighetene vurderte også familieforholdene som gode og harmoniske.

Etter dette meldte faren saken til Diskrimineringsombudet, som fant at hele saken bygget på jentas somaliske bakgrunn, slik at barnevernet og læreren som meldte saken, dermed hadde gjort seg skyldige i etnisk diskriminering.

Krever mye kompetanse 

Dette viser ifølge forskerne at det påhviler den enkelte ansatte et stort ansvar i å skulle forutse en kriminell handling, noe mange ikke har. 

-  Dette krever kompetanse i å tolke tegn, og det krever kunnskap om en stor variasjon av omskjæringspraksiser fra mange ulike land og etniske grupper. Også når det gjelder alder for når omskjæringen skal gjennomføres og hvilke ulike typer av omskjæring som gjøres, sier Lien, som er antropolog og forsker ved Nasjonalt senter om vold og posttraumatisk stress (NKVTS). 

Det betyr at du skal ha kjennskap til mange fortolkningsreportoarer, og at den ansatte greier å skille mellom dem.

- Det er fort gjort å tolke feil, sier forskeren. 

Risikofylt

Lien påpeker at myndighetene riktig nok har laget en liste over forhold de offentlig ansatte må ta i betraktning når de tolker.

- Men denne er meget utilstrekkelig, ifølge forskeren. Det hviler i stor grad på den enkelte ansatte helseperon, barnevernsarbeider eller politi å forutse at det vil komme til å skje en kriminell handling. 

Hun mener den subjektive plikten til å kunne forutse fremtiden og tolke tegn på at noe skal kunne skje, blir en risikofylt prosess. Feiltolkninger kan lede til rasismebeskyldninger, som kan være straffebelagt, eller til at man overser at noen jenter faktisk blir omskåret. 

Fanget mellom to lover

De offentlig ansatte blir dermed fanget mellom to lover: avvergelsesplikten og diskrimineringsloven. Det kan være vanskelig å balansere i dette feltet, og trekke riktige slutninger.

- Vi har innvandrere fra mange ulike land hvor kjønnslemlestelse er vanlig. Det er urimelig å forvente at ansatte skal ha så stor tolkningskompetanse som det ligger forventninger om i avvergelsesplikten, sier Lien.

Som i eksemplet over begynner en sak i barnevernet som regel med en problematisk situasjon som altså krever en fortolkning.

Hvis vi ser på kjønnslemlestelse som noe negativt, er det heller ikke så urimelig å tenke at «hun ser så trist ut, kanskje hun er omskåret?»

En annen kulturell fortolkningsramme, der kjønnslemlestelse fremstår som et overgangsrituale som tolkes positivt, kan vi tenke oss det motsatte, nemlig at «hun ser så glad og fornøyd ut, kanskje hun er omskåret?»

- Dette betyr at et tegn på omskjæring kan være vidt forskjellig avhengig av landbakgrunn, påpeker forskeren.

- Avvergelsesplikten kan ha skapt store utfordringer for de ansatte, som nok ikke har et slikt variert og omfattende fortolkningsreportoar, og de risikerer å ha blitt mindre nøytrale og mer subjektive når de tolker, sier Lien.

Eksemplet med den somaliske jenta viser konsekvensen av at to lover kolliderer, og at begge dermed kan virke mot sin hensikt. 

- Straffebestemmelsen i avvergelsesplikten kan gjøre det mer lønnsomt å lukke øynene for kjønnslemlestelse. Den personlige risikoen, trussel om straff, kan lede til at man lukker øynene. På den andre siden kan den føre til at man blir overivrig, sier Inger-Lise Lien. 

- Mer kulturell tolkningskompetanse

Forskerne mener at avvergelsesplikten skulle vært diskutert grundigere i offentligheten før den ble vedtatt. 

Dermed kunne dilemmaet mellom avverging og diskriminering blitt tatt skikkelig opp.

Videre mener de at myndighetene bør ta vekk trusselen om straff, nettopp for å redusere det ekstra presset og risikoen det innebærer for de ansatte.

De mener også at det trengs mer kulturell kunnskap blant offentlige ansatte om fortolkninger. I tillegg ser de det som nødvendig med et kvinne- og barneperspektiv på et individuelt nivå når det gjelder diskrimineringsloven.

- Overdrevet ansvartilskrivelse som straffebelegges for offentlige ansatte som skal gjøre jobben sin og beskytte små jenter mot kjønnslemlestelse slik avvergelsesplikten krever, kan ha fått uintenderte negative konsekvenser, ved sitt store press og ansvar mot den enkelte ansatte, påpeker forskeren.

Referanse:

Inger-Lise Lien og Jon-Håkon Schultz: Interpreting Signs of Female Genital Mutilation Within a Risky Legal Framework. International journal of Law, Policy and the Family. 17. juni 2014

Forsøkspersoner som brukte mer enn 14 minutter på å sovne i en standardisert test, hadde tre ganger så stor risikofor høyt blodtrykk som folk med god nattesøvn. Hvis innsovningen tok 17 minutter, ble risikoen firedoblet.

• Les også: Mindre syk med god søvn

Forskere på West China Hospital i Kina har funnet at denne sammenhengen er koblet til en spesiell psykisk tilstand av å være oppspilt.

Kronisk oppspilte

Denne tilstanden finnes i to varianter. Den mest alvorlige varer døgnet rundt, og har store konsekvenser for hjerte og karsystemet, ifølge en nyhetsmelding fra American Heart Association, som publiserer resultatene i tidsskriftet Hypertension.

De kronisk oppspilte klager over utmattelse og tretthet om dagen. Problemet deres er at de ikke kan slappe av, og at de er hyper, sier en av forskerne, Alexandros Vgontzas, i nyhetsmeldingen.

• Les også: Hjerneforandringer gir søvnløse eldre og demente

Forskerne studerte 219 middelaldrende kronisk søvnløse, som hadde hatt problemer i mer enn et halvt år. Disse ble sammenlignet med 96 i samme aldersgruppe som sov godt.

Resultatene ble kontrollert for andre mulige påvirkningsfaktorer, som fedme, pustevansker under søvn (søvnapné), sukkersyke, røyking og kaffedrikking.

Spesielt for denne gruppen er faktisk at selv om de drikker kaffe, blir de ikke oppkvikket av koffeinet. Tilstanden av oppspilthet og tilhørende utmattelse bare forverres, ifølge nyhetsmeldingen.

Ikke bare om natta

Det nye med denne kinesiske studien er at søvnløsheten kobles til en kronisk tilstand som varer både natt og dag. En tidligere kanadisk studie fra 2009 viste at blodtrykket steg hos søvnløse om natta.

En norsk-finsk studie fra 2013 viser også at søvnløshet kan øke risikoen for hjerteinfarkt med en halv gang. Dette kan komme av en stressreaksjon i kroppen, ifølge førsteforfatteren, Børge Sivertsen.

Denne studien er gjort med materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3) i perioden 1995-97 og 2006 og 2008.

Studien avslørte også at søvnløshet også kan gi en rekke andre sykdommer, blant annet depresjon og angst, astma, fibromyalgi, leddgikt, slitasjegikt og benskjørhet.

Årsaken er her at søvnløsheten fører til utmattelse, og dermed til mindre fysisk aktivitet, ifølge Sivertsen.

Referanse:

Nyhetsmelding fra American Heart Association, om studien fra West China Hospital

Insomnia Is Bad For The Heart; Increases Blood Pressure, artikkel i Science Daily fra 2009.

Har du tatt på lykkesokkene før du skal holde et viktig foredrag?

Du er i så fall ikke den eneste som tyr til overtro når du søker andres bekreftelse.

• Les også: - Pokerspillere overvurderer viktigheten av å være dyktig

Amerikanske forskere har undersøkt i hvilke situasjoner folk bruker lykkebringende gjenstander.

Det viser seg at vi oftere setter vår lit til flaksen når vi har et mål om å oppnå noe som innebærer å bli vurdert av eller sammenlignet med andre, enn når vi gjør en oppgave for vår egen del.

Avatar for suksess

Forskerne gjorde seks eksperimenter der de undersøkte hvordan vi forholder oss til flaks og overtro.

For eksempel så de i ett eksperiment at deltakerne trodde en avatar i et dataspill kunne være lykkebringende. Avatarer er figurer som spillerne kan styre i spillet, og deltakerne fikk her spille med to ulike avatarer.

• Les også: Usikkerhet gir overtro

Deltakerne ble lurt til å tro at de vant mer med den ene avataren enn den andre. Så fikk de velge hvilken avatar som skulle representere dem da de skulle svare på en quiz etterpå.

De som trodde det var viktig å få et resultat på quizen som var bedre enn andres, var mer opptatt av å velge «riktig» avatar enn dem som fikk beskjed om at målet med quizen var å lære.

Overtroen slår altså inn selv når oppgavene ikke har noe med hverandre å gjøre. Avataren hvisket neppe svarene på spørsmålene inn i deltakernes ører. Og eventuelle egenskaper avataren var utrustet med i dataspillet, ville ikke hjelpe deltakerne i quizen.

Lykkepenn

I et annet eksperiment, fant forskerne at valget av penn varierte når deltakerne skulle utføre en tenkt skriveoppgave.

Noen av deltakerne fikk beskjed om at de skulle forestille seg at de hadde fått gode karakterer da de tok en eksamen med en «lykkepenn», mens andre fikk tildelt en penn med logoen til Mensa, en organisasjon for smarte folk.

• Les også: Blidgjør universet med gode gjerninger

Så skulle de forestille seg at de kunne bruke pennen til å skrive en oppgave.

Deltakerne fikk enten beskjed om å forestille seg at de gjorde oppgaven for å lære mer, eller at de skulle gjøre den for å få en god karakter.

Resultatet var som forventet; de som skulle få en god karakter, var mer troende til å velge lykkepennen enn en vanlig penn. Men når målet var å lære, brydde de seg ikke noe mer om at de tidligere hadde skrevet med en lykkepenn, enn Mensa-penn-deltakerne brydde seg om at de hadde en Mensa-penn.

Tenkte scenarioer

Skal vi lære noe, stoler vi altså mer på egne evner.

Riktignok var flere av eksperimentene basert på tenkte scenarioer, og deltakerne måtte oppgi hva de ville valgt i en hypotetisk situasjon. Hvordan de ville oppført seg i virkelige situasjoner, vet vi ikke.

Det kan for eksempel hende de oppga at det var viktigst å lære for læringens skyld fordi de oppfattet dette som en riktig holdning, selv om de egentlig syntes det hadde smakt bedre med en god karakter.

Obama er overtroisk

Forskerne fant også at de som stolte på flaksen var sikrere på suksess.

Jo mer usikkert utfallet av situasjonen er, desto mer troende er vi til å krysse fingrene litt ekstra.

USAs president Barack Obama er bare én av mange som tyr til ritualer, skriver forskerne. På valgdagen må han alltid spille basketball.

Når det gjelder oppgaveløsing, kan muligens en sterk tro på at det skal gå bra påvirke resultatene. Kanskje skjerper vi sansene mer.

Det har ikke denne studien undersøkt, men troen på lykkebringende gjenstander ga ingen åpenbare fordeler. De overtroiske gjorde det ikke bedre på oppgavene i eksperimentene.

Referanse:

Eric J. Hamerman og Carey K. Morewedge: Reliance on Luck: Identifying Which Achievement Goals Elicit Superstitious Behavior. Personality and Social Psychology Bulletin, 41(3) 2014. Sammendrag

For åtte år siden lanserte den australskfødte matematikeren Terence Tao en helt ny og meget avansert, matematisk teori som kan føre til enorme besparelser både innen helse- og oljesektoren.

Teorien kalles Compressed sensing.

Den gjør det mulig å komprimere målinger uten å måtte se på rådataene først. Fysikere ved Universitetet i Oslo kaller metoden for en av århundrets største matematiske oppdagelser.

– Hele ideen er å løse en oppgave ved å bruke så få målinger som mulig. I de tilfellene der datainnsamlingen er kostbar, kan det fort lønne seg å satse på den nye matematikken, forteller professor Anders Malthe-Sørenssen på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han ble heltent da han ved en tilfeldighet hørte et foredrag av Terence Tao for noen år siden. Tao regnes i dag som en av verdens aller fremste matematikere. Han var bare 24 år da han, som tidenes yngste, ble professor i matematikk på Universitetet i California for femten år siden.

Teorien hans vekker nå interesse blant matematikere verden over.

Færrest mulig målinger

Stipendiat Andreas Solbrå, som har bakgrunn både i matematikk, fysikk og beregningsteori, er den første ved Universitetet i Oslo som har tatt teorien hans i bruk.

– Du kan få mye mer informasjon enn du tror fra hver måling, så lenge du gjør målingene på en veldig lur måte.

For å illustrere ideen om hvordan det er mulig å gjennomføre så få målinger som mulig, trekker Solbrå frem denne klassiske nøtten fra selskapslivet: Du har tolv mynter foran deg. De ser helt like ut, men den ene er falsk. Den falske veier enten mer eller mindre enn de andre myntene. Du skal bruke en skålvekt til å løse oppgaven. De fleste klarer å finne den falske mynten med fire eller fem veiinger. Utrolig nok er det også mulig å løse oppgaven med tre veiinger. Prøv selv! Se svaret nederst i denne saken fra Apollon.

Det er nettopp dette prinsippet om færrest mulig målinger som er ideen til den australske matematikeren.

– Med Compressed sensing kan du matematisk beregne alt det du ikke måler.

Raskere sykehussjekk

Metoden, som er svært regnekrevende, kan blant annet brukes til å redusere antall målepunkter i en MR-undersøkelse til en sjettedel. Det betyr at MR-bilder kan tas seks ganger raskere enn i dag. Det amerikanske sykehuset Lucard Packard Children Hospital i Stanford testet metoden med hell for noen år siden. Trikset deres var å velge ut målepunktene i MR-scanningen på en lur måte.

MR-maskiner er svært dyre. En enkelt maskin koster mellom ti og tjue millioner kroner, avhengig av teknologi og programvare. En MR-undersøkelse varer mellom ti minutter og en time, avhengig av hva man leter etter, ifølge MR-fysiker Oliver Geier ved Oslo universitetssykehus.

– En enkel undersøkelse av et kne tar ti minutter. En kreftsjekk kan ta over en time, forteller Geier.

Samfunnsbesparelsene kan bli store om det er mulig å redusere undersøkelsestiden til en sjettedel.

– Da kan sykehusene undersøke seks ganger så mange pasienter uten å kjøpe inn nye maskiner og øke bemanningen, påpeker Andreas Solbrå.

Kan også brukes til CT-undersøkelser

– Det er også grunn til å tro at den nye matematiske metoden kan redusere stråledosen fra CT-undersøkelser med fem sjettedeler. Resultatene blir likevel gode nok, sier Solbrå.

CT-maskiner er ikke bare dyre. Dagens CT-scanning medfører like mye stråling som ti års naturlig bakgrunnsstråling.

Selv om Compressed sensing kan revolusjonere medisinsk diagnostikk, er metoden lite kjent.

– De fleste sykehus har nok ennå ikke hørt om dette, mener Solbrå.

Må bruke mer tid på matten

Metoden har et lite aber. For å kompensere de manglende målingene, må man bruke mer tid på beregningene.

– I dag kan legene analysere de medisinske bildene med én gang. Med Compressed sensing trengs det beregninger på datamaskinen før resultatet er klart, sier forskeren.

De som skal implementere Compressed sensing i medisinsk diagnostikk, må være svært gode i både matematikk og beregningsteori. 

Helsepersonellet behøver likevel ikke bekymre seg.

– Matematikken er en engangsjobb, beroliger Solbrå.

Komplekst

– Compressed sensing en spennende metode for å redusere opptakstiden på MR-undersøkelser.

Metoden er ganske lenge blitt testet ut på MR, uten at den har fått stor utbredelse. Dette skyldes muligens kompleksiteten i rekonstruksjonen, forteller professor i MR-fysikk, Atle Bjørnerud, som både er tilknyttet Intervensjonssenteret på Rikshospitalet og Fysisk institutt ved UiO.

Oliver Geier ved Oslo Universitetssykehus har ikke testet Compressed sensing selv, men påpeker at metoden er under utvikling. En av produsentene av MR-maskiner har allerede implementert metoden, men den nye avbildningsteknikken er foreløpig bare godkjent til forskningsbruk.

– Compressed sensing kan gjøre det mulig å få flere pasienter igjennom systemet på kortere tid. Om metoden er effektiv er avhengig av om de bildene som tas, har egenskaper som tillater komprimering, poengterer Oliver Geier.

Problemet med veggedyr har økt sterkt også i Norge. Vi nærmer oss nå trolig 2000 registrerte tilfeller i året.

Siste året helsemyndighetene har tall for er 2013 med over 1600 tilfeller – en firedobling fra noen får år tidligere.

Veggedyret lever utelukkende av blod. Det foretrekker menneskeblod.

Både helseforskere og helsemyndighetene er bekymret.

Ikke ufarlig likevel

Lenge het det seg at veggedyrene er ekle og ubehagelige – men heldigvis ikke farlige.

I takt med at skadedyrproblemet har økt dramatisk internasjonalt, øker også forskningslitteraturen om veggedyra. Dessverre kommer det nå stadig flere studier som hevder at veggedyr kan gjøre mer skade enn å bite, suge blod og gi deg ubehagelig kløe.

En ny studie amerikanske forskere har foretatt på mus i laboratorium, viser at veggedyr kan overføre den fryktede parasitten Trypanosoma cruzi. Den forårsaker Chagas sykdom, også kalt amerikansk sovesyke. Sykdommen kan føre til hjertesvikt og død. Minst 10 000 mennesker dør hvert år på grunn av sykdommen, viser beregninger forskerne har gjort.

Men dette er altså en studie på mus. Foreløpig vet vi ikke om parasitten også kan overføres til mennesker via veggedyr.

I en annen studie publisert i 2013 antyder amerikanske forskere at veggedyr kan gi mennesker anemi, altså blodmangel. Med lavere blodvolum vil små barn raskere kunne få blodmangel på grunn av de blodsugende dyra.

Og en studie fra 2014 finner at mennesker som har hatt veggedyr på soverommet har økt risiko for søvnproblemer, angst og depresjon.

Reising og resistens

Det er to hovedårsaker til at problemet øker her i Norge og internasjonalt, ifølge Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet. Han forsker på bekjempelse av veggedyr og følger nøye med på situasjonen i Norge.

– Den ene årsaken er at vi reiser stadig mer. Stadig flere kommer hjem fra hotellopphold i utlandet med veggedyr i kofferten. Man kan imidlertid også få med seg veggedyr fra overnattingsteder i Norge.

– Den andre årsaken er at veggedyrene ser ut til å ha blitt resistente mot  insektmidler.

Rukke presiserer at veggedyr ikke skiller på hotellstandard.

De legger seg like gjerne inn på et fint femstjernes hotell som på et enstjernes. Dette er heller ikke et problem som kun rammer folk med lavere sosial status, påpeker han.

Sjekker senga med lommelykt

Her er veggedyr-forskerens egne knep i kampen mot veggedyrene:

Når Bjørn Arne Rukke tar inn på et hotellrom, finner han alltid fram mobiltelefonen og lommelykt-appen på mobilen. Med den lyser han under hotellsenga og undersøker sprekker og innunder sømmer, for å jakte på de blodsugende dyrene og mørke ekskrementflekker som de avsetter.

Særlig stort er problemet med veggedyr på hoteller i New York, London og andre storbyer der mange personer er innom på kort tid.

Veggedyr blir også funnet på turistbåter, fly, sykehus og i prøverom i klesbutikker.

– Bor du på et hotell i en storby og finner slike dyr i senga,  skal du ikke nøle med å be om å få et annet rom. Er det samme problem på det neste rommet, anbefaler jeg å forlate hotellet, sier forskeren.

Tenk på kofferten!

Det er ikke noe stas å få med seg veggedyr hjem i kofferten. Og apropos koffert. Også den har forskeren noen anbefalinger om.

– Pakk helst ikke ut av kofferten din når du kommer på et hotellrom, og legg ikke klærne på senga. Hold tingene dine i størst mulig grad inne i kofferten mens du oppholder deg på hotellet.

– Oppbevarer du kofferten så langt borte fra senga som mulig, minsker risikoen for å få veggedyr hjem på ditt eget soverom.

Når du kommer hjem fra et overnattingsted hvor du har mistanke om at det kan være veggedyr, anbefaler forskeren at du vasker klærne dine på minimum 60 grader. Da dør dyra. Alternativt kan du plassere gjenstander i fryser slik at veggedyrene blir direkte eksponert for -18 grader i tre døgn. Husk at det kan ta lang tid før større gjenstander får lav nok temperatur gjennom det hele.

Har du mistanke om at du har fått med deg utøyet hjem, er det smarteste å ta kontakt med profesjonelle skadedyrbekjempere, jo før jo heller.

Noen få blir fort mange

Det er ingen spøk å bli kvitt skadedyrene om du først har fått dem i hus.

Og det hjelper ikke å bli kvitt nesten alle. Noen få dyr blir fort til svært mange. En hunn kan legge 200 egg.

– Bekjempelsen må gjøres grundig. Dyrene kan ikke fly, men de kan gå lange distanser og de kan gjemme seg inne i små sprekker. Der kan de kan overleve opptil 16 måneder uten å ta til seg næring.

Veggedyr blir lokket fram av karbondioksid fra pusten vår. Når de kjenner lukten av oss, kommer de fram fra skjulesteder i madrassen eller andre steder, og suger seg fulle av blod i løpet av 3-5 minutter, før de trekker seg tilbake igjen.

Hvordan lokke dem fram?

En utfordring for dem som skal bekjempe dyrene, er å få lokket dem fram i rom der det ikke oppholder seg en vert som de kan suge blod av.

Forskerne ved Folkehelseinstituttet har blant annet prøvd ut både egen tilstedeværelse og tørrisbiter som avgir karbondioksid, for å lokke fram dyrene. Etter å ha lokket fram veggedyrene har forskerne også med hell prøvd ut en type pulver som får dyrene til å tørke inn.

De har også prøvd ut varmeeksponering på veggedyr. Hvis man f.eks. utsetter veggedyrene for 38,5 grader varme i tre døgn, går populasjonen kraftig ned. Dyrene klarer etter noen uker å produsere avkom, men avkommet klarer ikke å gjennomføre sin livssyklus.

Kan veggedyr bekjempes med sopp?

I disse dager går forskerne ved Folkehelseinstituttet i gang med enda en ny studie på veggedyr.

Denne gangen skal de teste ut sopp.

– Et tidligere studium tyder på at en spesiell type sopp, som ikke er skadelig for mennesker, kan være med på å bekjempe veggedyrene. Dette er foreløpig bare undersøkt i et laboratorium. Nå ønsker vi å prøve det ut i et vanlig rom, forteller Rukke.

Forskeren tror dessverre ikke at han og kollegene eller andre forskningsmiljøer kommer til å finne den ene geniale metoden for å bekjempe veggedyrproblemet. Også i framtiden blir det snakk om å kombinere forskjellige metoder.

Flere jobber i uka

Da Runar Heed begynte å jobbe i Oslo skadedyrkontroll for seks år siden, kunne han telle på én hånd hvor mange jobber som dreide seg om veggedyr i løpet av en måned. I dag har de flere slike jobber i uka, selv om de er et lite firma og bare en av mange i hovedstaden.

Heed og kollegene reiser i all hovedsak hjem til folk i leiligheter og eneboliger. De som bor der har vanligvis vært på utenlandsreise og fått med seg et par veggedyr i kofferten. Disse har så formert seg kraftig på soverommet hjemme. Det starter ofte med kløing etter natten – og mistanke om en allergisk reaksjon.

Men etter hvert dukker det opp synlige tegn på veggedyr.

Tusenvis av dem

– Vi har vært på steder med tusenvis av dem. Det er bare å ta en titt under senga, så ser du dyra.

– Har ikke utbruddet kommet så langt, ser vi etter spor i senga. Svarte ekskrementflekker på laken eller i sengerammen er det tydeligste tegnet.

Skadedyrkontrollen bruker en kombinasjon av flere metoder for å bli kvitt udyrene. De starter med å tømme hele leiligheten og setter alle tingene i frysecontainer. Tekniske gjenstander settes i varmetelt. Deretter løsnes alle lister og det brukes vanndamp i sprekker. Til slutt brukes det kjemikalier.

Det er altså snakk om en omfattende jobb.

Heed kan bekrefte at mange av dem som har hatt veggedyr, får problemer med nattesøvnen og mange blir urolige lenge etter at dyrene er bekjempet.

– De føler at de klør og ser insekter lenge etter at problemet er borte, forteller han.

Referanser:

Susser m.fl. et Mental health effects from urban bed bug infestations BJM 2014

Salazar m.fl. Bed bugs as vectors of Trypanosoma cruzi American Journal of Tropical Medicine and Hygiene, 2014

Aak og Rukke: Bed bugs their blood sources and life history parameters, Medical and Veterinary Entomology, 2014

83 prosent av de spurte i en meningsmåling utført for The New York Times, frykter at global oppvarming vil utgjøre et ganske alvorlig eller svært alvorlig problem i framtida, dersom ikke noe gjøres for å redusere klimautslippene.

Andelen er noe lavere blant republikanere, men også blant dem mener 61 prosent det samme, viser målingen som er utført av Stanford University og Resources for the Future.

Andelen øker

Andelen amerikanere som tror at klimaendringene i det minste delvis skyldes menneskelig aktivitet, har økt fra 72 prosent for fire år siden til 81 prosent nå.

Klima kan derfor bli et sentralt tema i valgkampen foran neste års presidentvalg, viser målingen.

To av tre spurte sier at de trolig vil stemme på kandidater som lover å kjempe mot klimaendringene, mens de sier at de neppe vil stemme på kandidater som stiller spørsmål ved, eller benekter at den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet.

Selv blant republikanere sier 48 prosent at de trolig vil stemme på en kandidat som går til valg på kamp mot klimautslipp, men 47 prosent sier at en slik politikk vil ramme amerikansk økonomi.

I utakt med egne velgere

Under valgkampen i 2012 stilte samtlige republikanske kandidater, med unntak av Jon M. Huntsman, spørsmål ved om den globale oppvarmingen virkelig skyldes menneskeskapte utslipp og argumenterte kraftig mot tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.

Republikanerne i Kongressen har siden protestert kraftig mot president Barack Obamas forsøk på å redusere utslippene fra kullkraftverk og anklager ham for å føre en «krig mot kull».

Alt tyder dermed på at republikanerne er i utakt med egne velgere i dette spørsmålet, ettersom 74 prosent av de spurte i målingen mener at føderale myndigheter bør gjøre mye for å bekjempe klimaendringene.

Blant demokratene er andelen 91 prosent, mens den blant uavhengige er 78 prosent og republikanere er 51 prosent.

(©NTB)

Folk i 50- og 60-årene øker faren for slag med rundt en tredjedel hvis de drikker mer enn to glass vin hver dag. Tsjekkiske forskere har trukket disse opplysningene ut av Svenska Tvillingregisteret.

Tvillingregisteret er verdens største i sitt slag, og har fulgt 85 000 svenske tvillinger med spørreskjema, telefonintervjuer, helsekontroller og prøvetaking siden det ble opprettet i 1961.

Får slag fem år tidligere

Denne store og langsiktige helseundersøkelsen viser at den eneggede tvillingen i et par som hadde fått slag, hadde drukket mer i ganske høy alder enn den andre tvillingen som ikke hadde fått slag.

Disse opplysningene kom fra et utvalg av 11 644 tvillinger. De ble intervjuet første gang i 1967, og fulgt opp i 43 år, fram til 2010.

• Les også: Å sammenligne tvillinger

De eldre stordrikkerne risikerer å få slag fem år tidligere i alderdommen, uansett hvordan de har levd da de var yngre eller om de har arvelige anlegg for slag, ifølge en nyhetsmelding fra Journal of the American Heart Association, der studien er publisert.

Kvinner øker mest

En norsk rapport fra 2013 viser at eldre drikker mer enn før. Økningen er særlig stor for kvinner, selv om menn drikker mest totalt. Likevel er eldre kvinners alkoholforbruk nå like bekymringsfullt som menns, fordi de i utgangspunktet tåler mindre alkohol.

Økningen henger sammen med at verdiene endres og at flere bor i sentrale strøk med kontinentalt drikkemønster og vinkultur, ifølge rapporten fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. Også denne rapporten henter data ut av et stort register,

Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) har samlet inn opplysninger om nordmenn over 40 i to runder, først rundt 5500 deltakere i 2002-2003 og så nærmere 15 000 i 2007-2008.

Drikker mer enn yngre

NorLAG viser at utdanning bare har indirekte betydning for drikkemønster, i og med at de høyest utdannede bor i byer. Det er her individualismen åpner for mer drikking.

• Les også: Aggressive ungdommer drikker mer

Også flere skilsmisser og aleneliv øker faren for overdrikking, særlig hos menn. Par vil ofte moderere hverandre, men bare så lenge ingen i paret er stordrikkere i utgangspunktet.

Eldre drikker faktisk mer alkohol enn trettiåringene i NorLAG-undersøkelsen, ifølge rapporten. Forfatterne Gøril Løset og Britt Slagsvold mener at dette kan gi en bekymringsfull økning av helseskader etter drikking hos eldre.

Eldre tåler alkohol dårligere

Det britiske private Institute of Alcohol Studies (IAS) peker på at eldre tar mer skade av alkohol enn yngre. En eldre kropp inneholder mindre vann, som alkoholen kan tynnes ut i. Konsentrasjonen i blodet blir derfor høyere ved samme drikkemengde.

Blodgjennomstrømmingen i leveren og leverfunksjonen er også dårligere, slik at alkoholen ikke brytes så godt ned som hos yngre. Også nyrene fungerer dårligere.

Eldre hjerner reagerer også lettere på alkohol enn yngre, ifølge nettsidene til IAS.

Lenker:

Journal of the American Heart Association

Vital aldring og samhold mellom generasjoner, rapport fra NOVA ved Høgskolen i Øslo og Akershus (pdf, se kapittel 4)

Older people’s drinking habits: Very little, very often. Informasjonsside fra Institute of Alcohol Studies.

Informasjonsbrosjyre om Svenska Tvillingregistret fra Karolinska institutet (pdf)

Du har gått hjem, men ikke logget av. På smarttelefonen blinker en ny e-post fra jobben.

Stadig flere undersøkelser ser på hva det gjør med oss å være påkoblet arbeidsplassen hele døgnet. Stress og dårligere helse er noen av de negative konsekvensene for privatlivet.

Som arbeidstaker kan du derimot dra nytte av å legge inn et ekstra gir, eller få unna arbeidsoppgaver når det passer deg best.

Men hvem skaper forventningene om at du skal være tilgjengelig også utenom arbeidstid?

Oftest kollegene dine, skal vi tro en undersøkelse som NITO, en fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, gjennomførte blant sine medlemmer i fjor høst.

– Det er overraskende, sier advokat Kirsten Rydne i NITO til forskning.no.

– Men at presset kommer fra flere kanter, gir desto større grunn til bekymring.

– Mangler respekt for andres fritid

Som oftest er det forventningene fra sjefen vi hører om.

I NITO-undersøkelsen fortalte nær halvparten av de ansatte at de opplevde slike signaler fra arbeidsgiver.

Hakket flere føler likevel forventninger fra kollegene om å være tilgjengelig utenfor arbeidstid og i ferier. I undersøkelsen vil det si at du svarer på telefonen og leser e-post.

45 prosent svarer ja på at arbeidsgiver forventer å kunne få tak i dem utenom normal arbeidstid, mens over 47 prosent sier at kolleger forventer det.

– Et kulturproblem

Nær halvparten av de rundt 1300 spurte mente altså at kolleger forventet å kunne få tak i dem på fritida.

– Det viser at vi har et kulturproblem på arbeidsplassen, i tillegg til et ledelsesproblem. Vi som arbeidstakere har ikke nok respekt for andres fritid, vi har for lav terskel for å ringe kolleger, mener Rydne.

Det er ikke sikkert at kollegene faktisk forventer tilgjengelighet av hverandre. Kanskje er presset selvpålagt. Uansett er det et problem at påkoblingen til jobben fører til mer skjult arbeid, mener Rydne.

– Innsatsen de ansatte leverer er ikke synlig for arbeidsgiver. Det er et stort problem. Arbeidstakere sliter seg ut, særlig unge som er opptatt av å vise at de duger, sier hun.

Jobber i smug

Mange ingeniører jobber med prosjekter i det private næringslivet, med leveringsfrister og en lønn som kan variere etter resultater.

– Konkurransen blant de ansatte om å være mest mulig fleksibel er det grunn til å stille spørsmål ved, mener Rydne.

Undersøkelsen viser at flertallet ikke får betalt for å være tilgjengelige utenfor normal arbeidstid, to av tre sier de ikke får kompensasjon, en av fire sier at de får det.

Svensk forskning har tidligere vist at ny teknologi fører til sterke sosiale normer om å være tilgjengelig, noe som bidrar til at vi jobber mer på fritida uten å få mer betalt.

Finansforbundet har også kartlagt jobbing utenom arbeidstid, blant sine medlemmer i finanslivet.

Undersøkelsen «Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen» fant blant annet at ansatte ser ut til å jobbe mer skjult jo større grad av frihet de har til selv å bestemme hvor og når de skal arbeide

Den viste også tydelige sammenhenger mellom skjult arbeid og negative følger som utbrenthet og jobb/familie-konflikt. Samtidig merker ansatte med høy grad av jobbfrihet færre negative konsekvenser av å jobbe på fritida.

Får være mer i fred i ferien

I feriene er presset på ingeniørene ikke like stort, ifølge NITO-undersøkelsen.

26 prosent opplever at sjefen forventer å få tak i dem i ferien, 30 prosent at kolleger forventer det samme.

Ingeniørene opplevde i mindre grad at kunder og eksterne oppdragsgivere forventet at de skulle være tilgjengelige utenom normal arbeidstid og på ferie.

Synes ikke det er et problem

Det skal nevnes at de fleste av ingeniørene i liten grad opplever det som et problem at de får jobbhenvendelser utenfor normal arbeidstid. Nærmere seks av ti synes det i liten grad er negativt, eller ikke negativt i det hele tatt.

Kanskje er ikke tilgjengeligheten et stort problem. En undersøkelse har vist at økt fleksibilitet i arbeidsdagen faktisk kan føre til at ansatte sover bedre. (lenke til sak om arbeid og søvn)

Men fire av ti NITO-medlemmer sier det er negativt i noen grad eller stor grad.

Det er mange nok, synes Rydne.

– Det er ganske mange mennesker som opplever dette som et problem. Den største bekymringen er retningen dette tar. Vi må lære å sette grenser, sier NITO-advokat Kirsten Rydne.

Hun innrømmer at hun ikke er noe bedre til å logge av selv. Da NITO gjorde en undersøkelse om jobbing i ferien og ble intervjuet i avisa om det, var alle involverte på ferie. Både Rydne og de andre svarte, ironisk nok, på telefonen.

– Det er morsomt så lenge vi kan velge å svare. Men når det føles som et krav, er det ikke noe gøy, sier Rydne.

– Må snakke om utviklingen

Sjefene innrømmer glatt i undersøkelsen at de forventer tilgjengelighet – selv om det ikke er lov. Det kan tyde på at forventningene er i ferd med å normaliseres, mener Rydne.

Det er et mysterium hvorfor det er flest mannlige sjefer som er åpne om forventningene. Enten forventer de mer av sine ansatte, eller så avslører ikke de kvinnelige sjefene sine forventninger.

NITO stiller jevnlig medlemmene en rekke spørsmål. Det er første gang organisasjonen har spurt om forventninger til tilgjengelighet på fritida. Men det blir neppe siste gang,

– Vi bør gjøre den samme undersøkelsen flere ganger, slik at vi kan følge utviklingen. Det er viktig at vi begynner å diskutere dette. Er det slik vi vil ha det? Har vi først etablert en kultur der vi forventer total tilgjengelighet, er det for seint å snu, sier Rydne.

– Både ansatte og sjefer bør gå to runder med seg selv før de ringer en kollega som har fri. Man kan undersøke litt for å finne ut det man lurer på, i stedet for å sende av gårde en sms.

Referanse:

NITO: Omnibus-undersøkelse, august 2014.

Forskerne har forbedret tjenesten Google Flu Trends, slik at den blir mer pålitelig, og til og med kan forutsi en uke hvordan influensaen vil spre seg i USA.

Google Flu Trends samler inn opplysninger om hvem som har søkt på ord som kan forbindes med influensa, og hvor. Tolking av disse opplysningene har gitt sanntidsinformasjon om spredning av influensaepidemier.

• Les også: Influensaen er på vei

Det har gitt Google Flu Trends et forsprang på opplysningene fra det offentlige helseinstituttet U.S. Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som først offentliggjøres to uker seinere.

Google har overdrevet

Nå har likevel data fra CDC kommet til nytte for å forbedre Google Flu Trends. Forskere fra University of California San Diego har brukt de offentlige opplysningene for å gjøre Google Flu Trends enda bedre.

Det har nemlig vært tilfelle hvor Google Flu Trends har tatt alvorlig feil. Folk søker på influensa uten å kjenne symptomene godt nok, eller bruker upresise søkeord som feber og hoste.

• Les også: Google sletter deg

Dette førte blant annet til at Google spådde nesten dobbelt så mange legebesøk på grunn av influensa i sesongen 2012 – 2013 som CDC rapporterte, ifølge en nyhetsmelding i Nature fra 2013.

Spår en uke fram i tid

Også Google selv brukte data fra CDC for å finne fram til de mest treffsikre søkeordene, da tjenesten ble utviklet fra 2003 til lanseringen i 2008. Men forskerne fra University of California har tatt ibruk data fra CDC dynamisk, slik at Google-modellen hele tiden holdes i tømme, og får en realitetssjekk.

• Les også: Er det greit at legen googler deg?

Dermed kan spådommer en uke fram i tid bli like sikre som nåtidsdata fra Google Flu Trend, skriver forskerne i fagartikkelen, som publiseres åpent på nettstedet Scientific Reports, drevet av tidsskriftet Nature.

Forskerne bruker blant annet opplysninger fra CDC om hvordan smitten spredde seg mellom regioner på samme tid året før. Slik kan de moderere data fra Google Flu Trends, som noen ganger tar av med søketopper etter mediestorm når influensaen herjer. Denne forbedringen er derfor størst i perioder med mye influensa, skriver forskerne.

Lenke og referanse:

Forecasting the Flu Better, nyhetsmelding fra University of California San Diego, 29.1.2015

Michael W. Davidson mfl: Using Networks to Combine “Big Data” and Traditional Surveillance to Improve Influenza Predictions, Scientific Reports 5, Article number 8154, 29.1.2015, doi:10.1038/srep08154

When Google got flu wrong, nyhetsmelding i Nature News, 13.2.2013