Anvendt forskning eller grunnforskning på sykehuset?

Av: Jens Petter Berg, forskningsleder ved Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Oslo universitetssykehus | Professor ved Universitetet i Oslo

Det er ingen vei utenom grunnforskning, særlig på universitetssykehusene.

«Fremtiden tilhører de pasientnære helseforskerne» slås det fast på en konferanse om brukermedvirkning i helseforskning i november i fjor. Slagordet er i tråd med Helse- og Omsorgsdepartmentets ønske om at pasientene i større grad skal tas med på råd når forskningen skal utformes og prioriteres.

Men her må vi trå varsomt:  Den gode hensikten bak mer brukerinitiert forskning må ikke føre til mindre grunnforskning. Tvert imot, mer av det ene må føre til mer av det andre.

Fundament for pasientnær forskning

Grunnforskning blir gjerne fremstilt som en motsetning til anvendt forskning. Det sentrale for grunnforskning er en søken etter ny kunnskap som ikke nødvendigvis fører til umiddelbare målbare gevinster, mens anvendt forskning først og fremst er rettet mot å løse praktiske mål eller anvendelser.

Dette er ingen motsetning, snarere er det snakk om en gjensidig avhengighet. Nettopp derfor er det så viktig å holde to forskningstanker i hodet samtidig.

Grunnforskning er nemlig en investering som samfunnet gjør og som gir avkastning i form av anvendt forskning. Helseforskningen er full av eksempler på at resultater fra grunnforskningen har vært selve grunnlaget for anvendt pasientnær forskning som har ført til forbedret diagnostikk og behandling.

Her har universitetssykehusene et særlig ansvar.

Translasjonsforskning

Det fremragende forskningssykehuset skal være i stand til å utnytte internasjonalt banebrytende oppdagelser fra mange ulike former for grunnforskning til å utvikle bedre helsetjenester. Tiden det tar fra oppdagelse til anvendelse skal kortes ned. Sykehuset trenger forskere som kan oversette betydningen av funn fra grunnforskning til utprøvning i pasientnære studier gjennom såkalt translasjonsforskning. Denne kompetansen får man bare ved selv å være delaktig i eller støttespiller til grunnforskning.

Presisjonsmedisin

Den persontilpassede medisinen som også betegnes presisjonsmedisin, markerer et vendepunkt. Behandlingen skal tilpasses slik at den mest mulig målrettet og spesifikt rammer sykdommen uten å skade normalt vev eller funksjoner. Dette krever grunnleggende kunnskap både om hvordan sykdommer oppstår og utvikler seg og hvordan kroppen for øvrig reagerer på behandlingen. President Obama lanserte «Precision Medicine Initiative» i sin tale til nasjonen den 20. januar.

Forskere med grunnleggende kompetanse innen bioteknologi, informasjonsteknologi og medisin skal gå sammen for å skreddersy pasientbehandlingen.

Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har allerede etablert et stort prosjekt (MetAction) støttet av Norges Forskningsråd for å identifisere kreftsvulsters sårbare punkter slik at behandlingen kan rettes mot disse. Avkastningen fra sykehusenes grunnforskning innen genteknologi, bioinformatikk og molekylærbiologi gjør nå forskerne i stand til å etablere en avansert pasientnær klinisk studie.

Samarbeid gir kliniske resultater

I et fremragende forskningssykehus møtes forskere med forskjellig bakgrunn og forskningsinteresser. Samarbeid mellom forskere med ulikt ståsted styrker muligheten for at en oppdagelse hos en grunnforsker kan komme til klinisk anvendelse og omvendt.

Et eksempel på hvordan samarbeid mellom sykehusets kliniske og basalforskningsmiljøer klarte å finne ut av en sjelden, men alvorlig sykdom, ble nylig publisert og premiert som fremragende forskningsartikkel ved Oslo universitetssykehus. Et lite barn med utviklingsforstyrrelser og sviktende immunapparat ble henvist til genetiker Asbjørg Stray-Pedersen som er forfatter av artikkelen.

Konvergens av ulike disipliner dypt fundert i grunnforskning, men alle lokalisert til forskningssykehus nasjonalt og internasjonalt, ble i dette tilfellet benyttet for å identifisere den ene mistenkelige mutasjonen blant de mange millioner av muligheter som finnes i arvestoffet, lage en modell av hvordan mutasjonen kan påvirke proteinet som genet koder for, produsere og teste aktiviteten til proteinet for å verifisere at mutasjonen virkelig kan være sykdomsfremkallende samt identifisere mulige behandlingsalternativer. Noen av denne typen medfødte sykdommer kan behandles ved for eksempel å tilføre stoffer som kroppen ikke er i stand til å danne selv på grunn av mutasjonen.

I dette tilfellet måtte man utføre en benmargstransplantasjon for å redde pasienten fra immunsvikten.

Mest anvendte diagnostiske tester

Den kjente amerikanske kreftforskeren Mary Claire-King er et godt eksempel på hvordan kombinasjonen av forskjellige fagfelt gir resultater. I i fjor fikk hun den prestisjetunge “Lasker-Koshland Award for Special Achievement in Medical Science”.  Hun er utdannet statistiker, tok et kurs i genetikk og forsvarte doktorgraden med en avhandling om det genetiske slektskapet mellom sjimpanser og mennesker.

Da hun i 1974 startet et prosjekt for å finne genetiske årsaker til brystkreft, var det mange skeptikere. Kunnskapen om det humane genomet var svært mangelfull, men Claire-King benyttet seg av sin kombinasjon av statistiske og genetiske kunnskaper og en sann forskers tålmodighet og iherdighet. Sent på 1990-tallet klarte hun sammen med forskergruppen å avgrense et mistenkelig område på kromosom 17 som fikk navnet BRCA1 og var forbundet med arvelig brystkreft. Et internasjonalt kappløp for å identifisere genene resulterte i kunnskap om funksjonen til og mutasjoner i BRCA1 og BRCA2 som er forbundet med kreft i bryst og eggstokker.

Det som i utgangspunktet var en basalforskers prosjekter innen genetikk og statistikk, ble til anvendte studier om risikomarkører for bryst og eggstokkreft. De er nå blant de mest anvendte testene i genetisk rådgivning ved kreft.

Mary Claire-King hadde nok ingen formening om at hennes bakgrunn som statistiker med et tilleggskurs i genetikk skulle legge grunnlaget for en av de mest anvendte testene for arvelig kreft. I tillegg ble forskningen betalt av kilder som ikke hadde krav om umiddelbar anvendelse av resultatene.

Når det nå signaliseres at fremtiden er for de pasientnære forskerne og de behovsinitierte prosjektene, må vi ikke glemme at de store fremskrittene innen diagnostikk og behandling er basert på kunnskap ervervet gjennom grunnforskning.

Forskningssykehuset må også kunne ha plass til en fremtidig Mary Claire-King.

Jens Petter Berg er spesialist i medisinsk biokjemi og professor i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo. Om forskningsinteresser og mer i Wikipedia

Ingeniør- og lærerstudenter minst fornøyde

Samlet er landets studenter i stor grad fornøyde med studiet sitt, viser tallene fra andre runde av den nasjonale studentundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2014.

Av dem som deltok, svarer 76 prosent at de er tilfreds med studiet, mens 7 prosent sier de ikke er det. Det er nesten uendret fra 2013 da undersøkelsen ble gjennomført første gang.

Politistudenter, fysikkstudenter, sykepleiestudenter og medisinstudenter er blant de mest fornøyde. Nesten 83 prosent av medisinstudentene svarer at de «alt i alt» er fornøyd med studiet.

De minst fornøyde studentene finnes på ingeniør- og lærerstudier. På ingeniørstudier svarer rundt 71 prosent at de «alt i alt» er fornøyd med studiet sitt, mens omtrent 62 prosent av grunnskolelærerstudentene svarer det samme.

Misfornøyd med veiledning

For alle studenter samlet er det nok en gang undervisning, oppfølging og veiledning som kommer dårligst ut. Tallene er omtrent uendret fra forrige undersøkelse og viser at 29 prosent er fornøyd med den individuelle oppfølgingen. Her er det de som studerer medisin, samfunnsøkonomi og ingeniørfag som er blant de minst fornøyde.

– Dette bekrefter at det satses for lite på oppfølging og veiledning av studentene ved norske utdanningsinstitusjoner. Her gjør ikke universitetene og høyskolene jobben sin, mener leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Anders Kvernmo Langset.

Mange, henholdsvis 85 og 87 prosent, er derimot enige i at studiet er «relevant for aktuelle yrkesområder» og at det er faglig utfordrende.

Studerer mest på arkitektur

I gjennomsnitt oppgir heltidsstudenter at de studerer 34,7 timer i uka. De som legger ned mest tid i studiene, er studentene på arkitektur (45,8 timer), odontologi (44,7 timer), medisin (43 timer) og farmasi og politi (41,1 timer).

Minst tid på å studere bruker de som har søkt seg til idrettsutdanninger (28,6 timer), går på språkstudier (28,4 timer), studerer pedagogikk (28,3 timer) og sosiologi (26,8) timer.

Ungdom fikk mer selvtillit og motivasjon

Det ser ut til at mye går bedre for de fleste norske ungdommer. Likevel er det en stor gruppe som sliter, og som ikke ser ut til å bli færre – snarere tvert imot.

Vi snakker om ungdommer som er i ferd med å falle utenfor skole og arbeidsliv, eller som allerede har gjort det. De senere årene har det vært prøvd ut en rekke tiltak for å hjelpe unge som er i ferd med å bli stående utenfor. Ett av disse er den såkalte Losordningen, et treårig utviklingsprosjekt rettet mot ungdom i alderen 14 til 23 år, hvor hovedmålet er å forebygge frafall i den videregående skolen.

– Målet er klart, men veien dit vil være veldig forskjellig. Losordningen åpner for fleksibilitet i oppfølgingen av de unge på de unges egne premisser, ifølge prosjektleder Elisabeth Backe-Hansen.

Losene har stort sett bakgrunn som sosialarbeidere, lærere eller i noen få tilfeller fra sykepleie eller andre fag. De er stort sett mellom 30 og 50 år gamle og har jobbet i mange år. Alle hadde jobbet med med ungdom før de ble loser. 

Bedre selvtillit og motivasjon

Ungdommene som deltok i prosjektet, har opplevd mobbing, psykiske problemer og problemer med rus eller familie, i tillegg til lav motivasjon for skolen og utfordringer med å mestre de faglige kravene.

Nå litt over tre år etter oppstarten har NOVA på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet evaluert prøveordningen. Ifølge forskerne har Losprosjektet vært vellykket – i hvert fall på kort sikt.

Hver av ungdommene i prosjektet har fått individuelle mål.

– Ulikheter i alder og utfordringer blant de unge innebærer at målene som settes opp av losene, varierer.  Det kan handle om mål når det gjelder skole, arbeid og fritid. Vi finner at nærmere 70 prosent av ungdommene har hatt en positiv utvikling i forhold til sine mål, sier Elisabeth Backe-Hansen.

Forskerne forteller at losene har hjulpet, og bidratt til en bedre hverdag for mange av ungdommene som har deltatt i prosjektet. Noen har fått styrket selvtillit, andre har fått hjelp med psykiske utfordringer eller fått bedret forholdet til foreldrene, og for andre igjen har deltakelsen gitt motivasjon for å gjøre en innsats på skolen. Forskerne mener at det er skreddersøm, fleksibilitet og variasjon som ligger til grunn for suksessen.

Møter en person med tro på dem

Gjennom prosjektet blir de unge fulgt tett opp av en voksen. Losene hjelper de unge til å finne fram i jungelen av offentlige tjenester. Dessuten samarbeider losene og de unge om å legge planer det er realistiske å nå. Den tette oppfølgingen gjør det mulig å justere kursen underveis, og tilpasse opplegget til den enkeltes behov – nesten som skreddersøm.

– Det er litt som å legge et puslespill – bit for bit, gradvis kommer det endelige bildet, eller som her det endelige målet, til syne, sier Backe-Hansen.

– Mange av disse ungdommene har et anstrengt forhold både til foreldre og lærere, og de føler at de ikke strekker til. Så møter de plutselig en person som sier at han eller hun har tro på dem vil satse på dem. Det er klart at tillitsforholdet som opparbeides, er helt uvurderlig, fortsetter Backe-Hansen.

En viktig del av losarbeidet handler om å bygge gode relasjoner til ungdommen. Et godt tillitsforhold mellom los og ungdom er ifølge forskerne en forutsetning for å kunne lykkes med å hjelpe ungdommene.

Risikofaktorer

Forskerne nevner særlig to forhold som kan bidra til at Losprosjektet mislykkes i sine målsettinger.

For det første er det helt uvurderlig at losen lykkes med å etablere et gjensidig tillitsforhold til den unge. Hvis losen ikke lykkes med det, viser erfaringer fra evalueringen at man ikke kommer noen vei, og at den unge forsvinner ut av prosjektet.

For det andre vil det være ødeleggende dersom man endrer på losens rammebetingelser. Det kan enten skje ved at losen blir underlagt en strammere stillingsinstruks, noe som innebærer at fleksibiliteten og handlingsrommet til losen blir redusert, eller ved at antallet ungdommer per los blir økt betraktelig.

Vet mindre om de langsiktige målene

Forskerne understreker at de positive resultatene fra evalueringen er knyttet til kortsiktige planer og mål.

Når det gjelder mer langsiktige mål som for eksempel å fullføre videregående skole eller å komme i fast arbeid, gir tidshorisonten for evalueringen ikke mulighet til å svare på dette.

Mange av deltakerne var for unge da de kom inn i prosjektet, til at forskerne kan si noe om den langsiktige effekten av ordningen.

Med forbehold om manglende kunnskap om utfallet av målet om å fullføre videregående skole, har forskerne regnet ut at det skal en relativt liten samfunnsøkonomisk innsats til for at et slikt prosjekt skal lønne seg.

Veien videre

Basert på evalueringene så langt, kommer forskerne med følgende anbefalinger:

  • At Losordningen etableres som et permanent tilbud i samtlige norske kommuner.
  • At det bygges videre på de positive erfaringene fra Losprosjektet, og at metodikken blir brukt overfor denne målgruppen.
  • Foreslår en ny og mer systematisk satsing der myndighetene tilfører kommunene et felles verktøy til bruk ved sin egen systematisering og evaluering av arbeidet med hver enkelt ungdom.
  • At kommunene oppfordres til å følge opp ungdommene som har deltatt i prosjektet – for eksempel om tre år for å se hvor mange som har fullført videregående skole, og hva slags tilknytning de har til utdanning eller arbeid.

Referanse

E. Backe-Hansen (red.), m.fl. Til god hjelp for mange. Evaluering av Losprosjektet. NOVA Rapport 13/14 , NOVA/HiOA, Oslo 2014. Sammendrag.

 

Dustin kutter

Administrerende direktør Jens Haviken i Dustin Norge bekrefter overfor digi.no at de foretar oppsigelser i selskapet.

De ansatte fikk beskjed i går ettermiddag.

Dustin skal etter det digi.no erfarer ha sagt opp mange teknikere og prosjektpersonell ved hovedkontoret og det gamle Norsk Data Senter i Moss, men også ved kontorene de har rundt omkring i landet.

– Nei, jeg vil ikke si mange. Det er en del, men av vår totale arbeidsstyrke vil jeg ikke si mange. Det går likevel hardt utover teknikerne våre, sier Haviken.

Norsk Data Senter endret navn til Dustin for bare to uker siden, som følge av fusjonen og oppkjøpet som ligger lenger tilbake i tid. Før oppsigelsene har selskapet til sammen 150 ansatte her til lands.

Les også: Feiret nytt navn med kake

Jens Haviken antyder at rundt 10 prosent må gå.

– Det er cirka 10 prosent pluss minus. Omfanget avhenger litt av hva vi får til av løsninger. Jeg skjønner at dette er dramatisk for de menneskene som blir berørt, sier han.

digi.no har også fått opplysninger om at det kan bli nedleggelse av avdelinger i Norge, samt at flere ansatte enn de som foreløpig er informert vil miste jobbene sine. Det stemmer ikke, svarer Haviken.

Hva er årsaken til nedbemanningen?

– Det er en konsekvens av strategien. Vi blir mer produktnære og får fokus på andre typer tjenester. For oss er dette lite dramatisk. Det er mer en justering enn noe annet, men det er selvfølgelig trist for de berørte.

Kuttrunden forklares med en trend selskapet har opplevd de siste 1-2 årene, hvor de har opplevd færre oppdrag med såkalt standard eller plain hardware installasjonstjenester ute hos kundene. Større grad av standardisering og inntoget av cloud er med på å forsterke denne trenden.

– Det er teknikerne som har jobbet med de installasjonstjenestene det går hardest utover. Andre deler av forretningen vår er mer uendret, forteller Dustin-sjefen.

Nedbemanningen som ble varslet i går er på grunn av omfanget å regne som en masseoppsigelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Her er alle formalia fulgt, ifølge Jens Haviken.

– Vi har ikke dårlig tid og skal bruke utover våren og forsommeren for å gjøre oss ferdig. Vi skal prøve å finne gode løsninger for alle som er involvert. På andre områder investerer vi, sier han.

Obama presser NSA

Nå må NSA begynne å slette irrelevant data de har samlet inn om amerikanske og utenlandske borgere, har Obama-administrasjonen bestemt.

New York Times omtaler de nye reglene, som skal bekreftes i løpet av tirsdagen. Disse følger fjorårets tiltak for å temme NSA, som blant annet innebar visse begrensninger for hva NSA kan kartlegge og hvor lenge det skal lagres.

Det som skal skje nå er at Obama vil kreve automatisk sletting av data som NSA har samlet inn om borgere som ikke er relevante til «spionvirksomhet». Det vil si vanlige folk.

Etterretningsorganisasjoner som CIA og NSA skal slette all irrelevant data (for eksempel telefonsamtaler eller epost) de har samlet inn fra amerikanere innen ett år. Lignende data samlet inn fra utenlandske borgere skal imidlertid først slettes innen fem år.

Videre skal Det hvite hus også regelmessig vurdere hvordan NSA forholder seg til utenlandske statsledere. Det er jo en kjent sak at overvåkningen av den tyske forbundskansler Angela Merkel falt ikke i god jord, og Merkel skal neste uke besøke Obama for å snakke om etterretningssamarbeid.

Det hvite hus har per i dag regelmessige kontroller over de hemmelige aktivitetene til CIA, men ikke NSA.

Det kommer også endringer i hvordan FBI får tilgang til hemmeligstemplet informasjon fra selskaper, der selskapet kan offentliggjøre at det har gitt FBI tilgang. Det kan imidlertid gjøres først etter tre år, eller når etterforskningen er avsluttet.

Dermed tar USA noen skritt i retning av mer gjennomsiktige hemmelige tjenester, selv om New York Times påpeker at flere av endringene Obama varslet for ett år siden er fremdeles ikke gjennomført.

Apple bygger om safir-fabrikk

Anlegget på drøyt 120.000 kvadratmeter ligger i Mesa i delstaten Arizona og ble kjøpt av Apple i 2013 for å lage syntetisk safir, angivelig til bruk i en supersterk iPhone-skjerm.

Nyheten den gangen vekket en bred interesse for materialet, som er sterkere enn glass og like gjennomsiktig. Men fabrikken ble en fiasko.

Selskapet GT Advanced Technologies, som leaset anlegget og hadde fått et forskudd av Apple på 578 millioner dollar, søkte i fjor høst om konkursbeskyttelse, etter at de ikke greide å oppfylle forpliktelsene i avtalen.

Gjenbruk
Nå har Apple funnet et nytt bruksområde for investeringen de har gjort i det tørre ørkenlandskapet i nærheten av Phoenix.

Nye 2 milliarder dollar skal pløyes inn i kjempeanlegget for å konvertere det til et digert datasenter, melder Bloomberg.

Dette blir en av de største investeringene de noensinne har gjort, opplyser IT-giganten i en pressemelding.

Størrelsen tilsier at dette blir et av verdens største datasenter.

Det vil matche kjempesentralen etterretningsorganet NSA har bygget i Utah. Det vil med solid margin kunne plasseres inn på Forbes liste over verdens fem største datasenteranlegg, om ikke ved ferdigstillelse så i dag.

Kommandosentral
Ombyggingsarbeidet skal senest være i gang i løpet av 2016, og ved ferdigstillelse vil datasenteret medføre rundt 150 permanente arbeidsplasser. Som tidligere har Apple forpliktet seg til at også dette anlegget skal drives utelukkende med fornybar energi.

Guvernøren i Arizona, Doug Ducey, kunngjorde i går at Apple planlegger å bruke anlegget som «et kommandosenter» for selskapets globale nettverk av datasentre, ifølge Gigaom.

Active 24 rammet av DDoS og hacking

Active 24 er et heleid selskap i Visma-konsernet som tilbyr tjenester som e-post, domener og webhotell for små og mellomstore.

De siste ukene har tjenestene vært preget av nedetid. Kundene fortviler og føler seg dårlig ivaretatt.

– Noen har hacket nettsidene våre. Det er ganske irriterende hvis jeg må lese på digi.no hva som skjer, fremfor å få dette opplyst av leverandøren. Det er åpenbart at Active 24 sliter med noe stort, men de vil ikke snakke om det, sier daglig leder Tobias Tangen ved Agder Bilsenter til digi.no.

Etter å ha vært trofast kunde hos selskapet i en årrekke var begeret hans mandag i ferd med å renne over.

– Nå er vi nede på fjortende dagen. I denne perioden har vi ikke fått et eneste svar om hva som har skjedd. Ikke en gang en e-post om at de jobber med saken. Alt de gjør er å legge ut litt svada på supportsiden, sier Tangen.


John Hugosson i Active 24 sier de tar sikkerhet svært alvorlig.

Kraftige angrep
Active 24 bekrefter at de har opplevd et «uvanlig stort antall tjenestenektangrep», som ifølge administrerende direktør John Hugosson har vært kraftige og gjentatt med ujevne mellomrom.

– Angrepene er rettet mot flere ulike nettsteder. Hvis angrepet er veldig kraftig rammes i korte perioder også samtlige av tjenestene våre, sier Hugosson.

Nå slikt inntreffer kreves det ifølge ham et intensivt arbeid av selskapets teknikere, som sammen med underleverandører først prøver å minimere omfang, deretter isolere den rammede serveren, og til slutt stenge den angrepne nettsiden.

– Noen ganger er vi nødt til å ha en hel server offline i en periode eller i flere omganger. Det er flere hundre kunder som har vært rammet i det siste, sier Hugosson.

På selskapets supportside har den siste tidens nedetid vært omtalt nokså diffust som «nettverksproblemer».

Hacket
Men både Agder Bilsenter og en rekke andre kunder har også fått fremmed kildekode injisert nederst på websidene sine. Tilfellene digi.no avdekket ved enkle Google-søk viste at mange har fått spam plantet på nettsidene, blant annet med lenker til nettbutikker som selger joggesko.


Agder Bilsenter opplevde å få spam-lenker lagt inn nederst på websidene sine.

– De konkrete tilfellene du tar opp kjenner jeg ikke på strak arm, men jeg skal naturligvis undersøke dette nærmere. Vi tar sikkerheten til kundene våre svært alvorlig og oppfordrer også kundene til å tenke sikkerhet i egen virksomhet, sier Hugosson.

Ifølge ham er det ikke uvanlig at kundenes nettsider blir hacket.

– De fleste hostingleverandører har dessverre til en hver tid et antall websider som er kompromittert. Det er et kontinuerlig arbeid å rense opp og tilbakestille sånne nettsider og som regel gjøres det i dialog med kunden.

Active 24 har merket seg et betydelig høyere omfang av forsøk på hacking av websider både i Norge og internasjonalt i desember og januar enn vanlig.

– Det er dog et generelt problem som alltid har eksistert, der uvedkommende på en eller annen måte lykkes å ta seg inn på en kundes konto. Derfor er det for eksempel viktig å bytte passord regelmessig, og gjerne forsikre seg at siden ligger på en nyere plattform som ofte tilbyr bedre sikkerhet, mener Hugosson.

Han legger seg flat og beklager når digi.no konfronterer han med kundens opplevelser.

– Vi ser på hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen vår i lignende tilfeller. Det er en utfordring å overvåke 10.000-talls kunder i sanntid og informere direkte. Uansett er fjorten dager uten svar helt uakseptabelt. Ingen kunde skal måtte oppleve det. Her har vi ikke gjort jobben vår og det beklager jeg. Vi kommer til å gå igjennom saken mer i detalj de kommende dagene og se hvilke forbedringer vi kan innføre, sier Active 24-sjefen.

Lav tillit
Agder Bilsenter opplevde at FTP-tilgangen var stengt, men daglig leder visste råd selv uten informasjon fra leverandøren. Omsider kom han seg inn på webhotellets kontrollpanel og klarte mandag å publisere via WebDAV.

– Mens vi snakker nå holder jeg på å overføre hele weben vår på nytt. Vi har klart å omgå leverandørens problemer helt på egen hånd, sier Tobias Tangen.

Da hadde han egentlig gitt opp å få tak i Active 24 og fortalte at de ser seg om etter en ny tilbyder. Å bytte leverandør er brysomt, mener han, men tålmodigheten har vært satt på en hard prøve.

– Hadde dette vært over på noen få dager hadde lojaliteten vår vært der, men nå er den null. Hvis de legger seg flate og det ikke oppstår nye problemer får vi se, men det vil være en lav terskel for oss å se oss om etter ny leverandør, sier Tangen.

Motorola lønnet seg for Lenovo

Lenovo er verdens største pc-produsent, og nå skal de gjøre seg bemerket i mobilmarkedet, takket være sitt oppkjøp av Motorola.

Lenovos resultater er bedre enn ventet, og Motorola utgjør en merkbar del av disse. Salget av Motorola-mobiler i løpet av det siste kvartalet har vokst med 118 prosent sammenlignet med året før, og passerte ti millioner solgte enheter, noe som er rekord for Motorola.

Kombinert salg av Lenovo og Motorola-mobiler har gjort Lenovo til den tredje største leverandøren av mobiltelefoner i verden, etter Apple og Samsung. De to brandene sammen har nå 6,6 prosent markedsandel, opp 70 prosent sammenlignet med året før. Lenovo forteller at 60 prosent av deres mobilsalg stammer fra markeder utenfor Kina, og de har gjort store investeringer i flere land for å utfordre de etablerte spillerne Apple og Samsung.

Selskapets grep om pc-markedet er også blitt strammere, med 20 prosent av det globale markedet. I løpet av kvartalet solgte Lenovo 16 millioner datamaskiner, opp 4,9 prosent. Det påpekes også at ThinkPad-maskiner har nå passert 100 millioner solgte eksemplarer.

I Norge er ikke Lenovo eller Motorola synlige i mobilmarkedet, men har planer om å forandre dette, som digi.no skrev før jul. Selskapet ønsker å øke posisjonen sin i Norge i løpet av de kommende seks månedene, med fokus på Motorola-brandet.

Nettbrettsalget faller for første gang

IDC kom i går med en rapport over nettbrettmarkedet i fjerde kvartal av 2014, samt for hele året samlet. For første gang siden 2010, da Apples iPad kom på markedet, er det negativ vekst i dette markedet. For ifølge IDC ble det levert 3,2 prosent færre nettbrett i fjerde kvartal i fjor enn i samme kvartal året før.

Målt i antallet enheter er det ingen som merker svikten bedre enn Apple. Selskapets leveranser falt fra 26,0 til 21,4 millioner enheter i perioden. Men Apple var og er den klart største leverandøren, så i prosent utgjør ikke nedgangen mer enn 17,8 prosent. Både Samsung, Asus og ikke minst Amazon opplever betydelig større nedgang, målt i prosent.

Vinnerne er de mindre leverandøren, som fra fjerde kvartal i 2013 til fjerde kvartal i 2014 har økt leveransene med 36,2 prosent. Dette utgjør til sammen 9,4 millioner enheter. Fordi analysen både omfatter tradisjonelle nettbrett og 2-i-1-enheter, så inkluderer dette blant annet Microsofts Surface-produkter. Men leveransene er tilsynelatende for små til at Microsoft blir regnet blant de fem største leverandørene.

Bare én av de fem største gjør framskritt. Lenovo opplevde i perioden en vekst i nettbrettleveransene på 9,1 prosent. Men selskapet leverte i forrige kvartal færre enheter enn det nedgangen til Amazon var på.


Nettbrettmarkedet i fjerde kvartal av 2014 ifølge IDC.

2014 totalt
Siden den første nedgangen i nettbrettmarkedet først skjedde i siste kvartal i fjor, og tross alt var relativt begrenset, så ble det levert flere nettbrett i 2014 totalt enn i 2013. Men den ville veksten som man tidligere har sett, uteble. I alt ble det ifølge IDC levert 229,6 millioner nettbrett i fjor – knapt ti millioner, eller 4,4 prosent, flere enn i året før.

Apple leveranser av iPad falt med 17,8 prosent i fjor. Dette forklares av IDC med at nye versjoner har tilbudt lite nytt, at større iPhone-modeller spiser av iPad Mini-etterspørselen og at flere enn tidligere velger Mac i stedet for en stor iPad.

Samsung leverte i fjor omtrent like mange nettbrett som året før, men greide for første gang å passere 40 millioner enheter. Spesielt selskapets Tab 4-serie skal ha blitt godt mottatt i fjor.


Nettbrettmarkedet i 2014 ifølge IDC.

Lenovo greide å passere Asus som nettbrettleverandør på slutten av fjoråret, men ikke i året sett under ett. Totalt sank leveransene til Asus med 5,5 prosent i fjor, mens Lenovo økte sine med 43,5 prosent. IDC mener at Lenovo vinner på å ha en bred portefølje med både Android- og Windows-enheter i de fleste størrelser. Asus merker derimot økt konkurranse, spesielt fra mange lavprisleverandører.

2014 var et svært dårlig år for Amazons leveranser av egne nettbrett. Samlet falt leveransene med 66,4 prosent. Dette til tross for lanseringen av Kindle Fire HDX 8.9 og Fire HD 7. Også Fire HD 6 ble lansert i fjor, men med seks tommers skjerm regnes denne ikke som et nettbrett av IDC, selv om den markedsføres av Amazon som dette.

Skal Uber utvikle egne førerløse biler?

Til tross for at Google Ventures en gang i tiden investerte massivt i drosjetjenesten Uber, er det mye som tyder på at de to selskapene er i ferd med å bli konkurrenter fremfor samarbeidspartnere.

Man har ofte spekulert i at Ubers ekspertise innenfor det å koble førere og kunder sammen, samt Googles forsøk med førerløse biler, kunne på sikt blitt et interessant samarbeidsområde.

Det virker imidlertid at begge selskapene kan ha andre planer.

Uber har nettopp annonsert at de setter i gang med egen, hjemmebrygget teknologiutvikling. Det innebærer at de inngår samarbeid med Carnegie Mellon University og oppretter et senter for avanserte teknologier.

Pressemeldingen hinter om interesseområdene: Uber og universitetet skal jobbe sammen om å forske på teknologier relatert til kart, trygghet – og autonomi. Dette kan altså tolkes som at noe form for førerløse løsninger er i emning. Uber skriver i pressemeldingen at de de ser frem til å investere i moderne teknologier for å muliggjøre trygg og effektiv transport av mennesker i stor skala.

Uber er blant annet avhengig av kartteknologier fra andre leverandører, som Google og Apple, og det er ingen hemmelighet at de ønsker å utvikle noe form for egen løsning.

På den andre siden av bordet, hos Google, er det rykter om at teknologi-giganten jobber med sin egen drosjeløsning, en eller annen form for Uber-aktig applikasjon som skal brukes sammen med deres førerløse biler. Det er Bloomberg som skriver dette, og siterer kilder som hevder at Uber vurderer på grunnlag av dette å fjerne Googles David Drummond fra sitt eget styre. Ryktene baserer seg på skjermbilder som hadde blitt sett av Uber-ansatte.

Wall Street Journal skriver på sin side at disse ryktene er blåst ut av proporsjoner – deres kilder sier at Google har testet en intern applikasjon som skal hjelpe deres ansatte å komme seg til jobben, og den har ingen sammenheng med førerløse biler. Den offisielle statusen på Drummonds styre-situasjon er uavklart.

Google selv sier at de benytter seg av Uber og Lyft (som leverer tilsvarende tjenester) stadig vekk.

Hvorvidt det virkelig legges opp til konkurranse mellom Google og Uber er altså usikkert, men det er ingen tvil om at i alle fall Uber ønsker å utvikle egne teknologier for å gjøre transport mer effektiv.