Utbruddet fra Pavlof-vulkanen i Alaska startet 27. mars, og skyen nådde Norge sist lørdag.
Men skyen var så liten at mengden av svoveldioksid ikke var skadelig, ifølge NILU.
– Det var ikke store mengder det var snakk om, og gasskyen lå i noen kilometers høyde. Folk merket derfor neppe noen lukt, sier forsker Nina Iren Kristiansen ved NILU til forskning.no.
Svoveldioksid kan være ubehagelig
Satellittobservasjoner viste tydelig svovelskyen over Nord-Norge. Kristiansen har laget en simulering som viser skyens ferd fra utbruddet og til den nådde Norge sent lørdag kveld.
Nå er skyen forsvunnet fra Norge, og rester av den har blåst østover og nådd Sverige.
Skyen inneholdt svoveldioksid, som i store mengder kan være ubehagelig.
Men denne skyen var så redusert at den verken var farlig for flytrafikken eller helsen.
– I dette tilfellet var det veldig små mengder det var snakk om, sier Kristiansen, som jobber på NILUs avdeling for atmosfære og klima.
Luktet svovel i 2014
Senest i 2014 nådde en liten sky fra et vulkanutbrudd på Island kysten av Vestlandet, da vulkanen Holuhraun hadde et utbrudd.
– Da var det mange på Nordvestlandet som luktet svovel, forteller Kristiansen.
Det skal store konsentrasjoner til for at det skal være farlig, ifølge forskeren.
– Nesen er veldig sensitiv og et god instrument til å merke små konsentrasjoner av svovel, tilføyer hun.
Vulkanutbrudd på Island stoppet fly
Det var i 2010 at en serie store vulkanutbrudd på Island slynget enorme mengder aske ut i atmosfæren. Dette lammet flytrafikken i Europa og førte til et nytt begrep: å bli askefast.
Den gangen var det vulkanen Eyjafjallajökull som hadde utbrudd. Mellom 15. og 23. april ble mesteparten av Nord-Europas luftrom stengt.
– Et fly er sårbart for vulkansk aske. Det kan sammenlignes med sandblåsing. Konsekvensene varierer fra ripete vinduer til noe så alvorlig som motorstans, uttalte Eivind Bjurstrøm i SAS den gang til VG.
De neste to månedene besluttet mange lands luftfartsmyndigheter av sikkerhetshensyn å stenge luftrommet for flytrafikk i kortere eller lengre perioder.
Dette var den største stengningen av lufttrafikk siden andre verdenskrig. Tusenvis av reisende ble strandet langt hjemmefra. Flyselskapene meldte om et gjennomsnittlig tap på 150 millioner euro i døgnet.
Det er sjelden skyer med rester fra vulkanutbrudd i Alaska spres så langt som til Norge. Hvor langt de kan nå, avhenger blant vindretninger og vindstyrke, samt hvor høyt opp svovelgassen blir «spydd ut» fra vulkanen.
– Det har vært observert oftere på den sydlige halvkule hvor svovelskyer har sirkulert jorden rundt opptil flere ganger, forteller Nina Iren Kristiansen ved NILU.
NILU overvåker kontinuerlig luftforurensning ved hjelp av satellittmålinger av blant annet vulkanutslipp og andre utslipp.
I tillegg kjører de egne beregninger og får epostvarsler fra verdensomspennende overvåking fra samarbeidspartnere.
I samarbeid med Enova har SINTEF analysert data fra Elbilforeningens medlemsundersøkelse for 2014, for å se hvilke offentlige virkemidler medlemmene vektla da de kjøpte elbil. Spørreskjemaet hadde ingen spørsmål om hvorvidt elbil-kundene er opptatt av klima og miljø.
Over åtti prosent av medlemmene oppga momsfritak og fritak av engangsavgift som avgjørende for at de valgte elbil.
– Vi ser at også de omdiskuterte og til dels utskjelte lokale gratis-godene er tiltak som virker, sier SINTEF-forsker Kristin Ystmark Bjerkan.
I kommunene rundt Oslo har muligheten for kjøring i kollektivfeltet betydd mer for valget enn det gjør andre steder. I Trondheim gjelder det samme for godet «gratis bompassering».
Norge har verdens høyeste elbil-andel og eiere nyter godt av mange tiltak: fritak fra engangsavgift og merverdiavgift ved kjøp, lav årsavgift, gratis bompassering, gratis parkering, adgang til kollektivfelt og gratis bruk av riksveiferger.
Instinktivt tenker du sannsynligvis nei. Men hva om vi ser for oss at nøkkelen er en blodprøve, og at med denne nøkkelen kan forskerne «låse seg inn» i kroppen din og kartlegge hele arvematerialet ditt?
I England har den nasjonale helsetjenesten (NHS) som mål å åpne døren til cellenes innerste hemmeligheter hos 70 000 pasienter og pårørende. Flere enn 5000 har allerede sagt ja til å delta
i det som foreløpig er verdens største prosjekt innen såkalt genomsekvensering. Det vil si at forskere kartlegger hele arvematerialet på en gang, ikke ett og ett gen.
– Etikk har vært innebygd i prosjektet fra starten av. Én av de viktigste problemstillingene vi har jobbet med, er å utvikle en passende modell for samtykke, forteller Michael Parker.
Han er professor i bioetikk ved Universitetet i Oxford og leder et uavhengig etikkråd tilknyttet 100 000 Genomes Project.
Skreddersydd behandling
Prosjektet skal blant annet finne ut mer om sammenhengen mellom gener og sykdom. Parallelt skal forskerne bygge opp tilgangen til avansert genteknologi. Ett av målene er at persontilpasset medisin skal bli en del av tilbudet til alle innbyggere i framtida. Det vil si at forebygging og behandling skal være tilpasset den enkeltes genetiske egenskaper.
I tillegg til å forske for en framtidig helsetjeneste er målet å gi deltagerne helsehjelp her og nå, basert på relevant informasjon som måtte komme fram.
De første suksesshistoriene har allerede dukket opp i media. BBC News forteller om den lille jenta Jessica som har hatt uforklarlige epileptiske anfall. Nå har forskerne funnet en mutasjon som gjør at sukker ikke kommer fram til hjernecellene hennes. Hvis Jessica spiser mer fett, får hjernen en alternativ energikilde, og dermed kan Jessica ta mindre epilepsimedisin.
Aftenposten forteller om en datter av en pasient med en sjelden sykdom som ikke lenger trenger å gå til månedlig sjekk fordi hun ikke er bærer av de samme genvariantene.
En uvanlig hybrid
Etikken har vært innebygd fra begynnelsen av, sier Michael Parker om 100.000 Genomes Project i England. (Foto: Nuffield Department of Population Health)
Det er lett å forstå at den personlige nytten pasientene kan ha i sikte, gjør det forlokkende å være med i prosjektet. Men de som deltar, samtykker også til at ulike helseopplysninger om dem kan kobles med resultatene fra genomsekvenseringen og til at legen kan få tilbakemelding om resultatene. Er det uproblematisk?
Deltagerne må også godta at legemiddelfirmaer får tilgang til dataene – ellers blir det vanskelig å utvikle nye medisiner og behandlinger.
Michael Parker beskriver prosjektet som en uvanlig hybrid. Dermed blir det spesielt viktig å sørge for en god samtykkeprosess og at folk forstår hva de eventuelt sier ja til å delta i.
– Prosjektet er i skjæringspunktet mellom klinisk praksis og forskning. I tillegg har prosjektet en kommersiell side. Vi har jobbet mye med å utvikle en så klar idé som mulig om prosjektet, forklarer Parker.
Vil ha mindre informasjon
På prosjektets nettsider ligger en rekke ulike skjemaer og dokumenter: faktaark for voksne med kreft, informasjon for barn mellom seks og ti år med sjeldne sykdommer, samtykkeskjema for voksne med kreft, skjema for tilbaketrekking av samtykke og så videre. Barn og ungdom kan også se videoer som forklarer prosjektet og hva det vil si å delta.
Men er informasjonen på nettsidene forståelig? Er det lett å skjønne hva deltagelse i prosjektet innebærer? Gjennom flere initiativ har etikkrådet som Parker leder, involvert pasienter og befolkningen i slike spørsmål. Han venter nå på tilbakemelding fra de ulike initiativene.
– Vi anser ikke samtykkeskjemaene vi har nå som endelige. Tanken er at dette er en første instans og at vi skal lære av erfaringer og tilbakemeldinger.
Foreløpig tyder responsen på at deltagerne faktisk vil ha mindre informasjon, ifølge Parker. Det tar for lang tid å sette seg inn i skjemaene og alle detaljene. Etikkeksperten forklarer at prosjektet har vært opptatt av å tilfredsstille alle forskningsetiske krav og sørge for at alt er mer enn godt nok i oppstarten.
– Siden Helsinki-deklarasjonen har den rådende holdningen vært at folk må være fullstendig informert for å få lov til å bestemme at de vil delta i forskning. Dette er en ganske paternalistisk holdning. Jeg mener folk kan ta en selvstendig avgjørelse som innebærer at de lar for eksempel en biobank håndtere og bruke dataene på en ansvarlig måte, sier han.
Stort og uoversiktlig
I Norge er genetisk forskning i stor grad knyttet til befolkningsundersøkelser, som omfatter folk flest og ikke bare syke. Regional forskningsetisk komité for medisin og helseforskning Midt-Norge (REK) har behandlet mange søknader om forskning på genetisk materiale, spesielt med utgangspunkt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Sekretariatsleder Hilde Eikemo mener prosjekter som HUNT og 100 000 Genomes Project utfordrer kravet om at et samtykke skal være informert.
– Innenfor rimelighetens grenser må det være mulig å overskue følgene av et samtykke. Det er vanskelig når man holder på med analyser av omfattende genetisk materiale. Den teknologiske utfordringen går så fort og potensialet for bruk er så stort og uoversiktlig, sier hun.
Måtte sende ut 90 000 brev
I HUNT-undersøkelsen fikk forskerne erfare konsekvensene av dette da de ville samarbeide med National Institutes of Health (NIH) i USA. Planen var at noe av den genetiske informasjonen fra HUNT skulle legges ut i en database i USA og være tilgjengelig for en rekke forskjellige forskningsprosjekter. De enkelte prosjektene ville aldri komme på REKs bord, men gjennomgå etisk vurdering i USA.
– Var dette en del av kontrakten med deltagerne? Vi syntes det var såpass nytt og annerledes at vi påla HUNT å sende ut 90 000 brev for å informere deltagerne om at de kunne reservere seg, forklarer Eikemo.
Hun mener deling av data mellom ulike land og institusjoner kan være spesielt utfordrende når det gjelder genforskning. Genetisk informasjon er unikt for hvert menneske. Er det da mulig å anonymisere?
– Vi klør oss i hodet på hvert møte hvor dette er et spørsmål, men vi ønsker å være føre-var og har som utgangspunkt at biologisk materiale ikke kan anonymiseres, forteller Eikemo.
Ønsker dynamisk samtykke
Dag Erik Undlien ved Oslo universitetssykehus mener det er et økende behov for tettere kommunikasjon med både pasienter og eventuelle forskningsdeltagere. (Foto: Elin Fugelsnes)
Dag Erik Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus har i mange år forsket på ulike arvelige sykdommer. Nå bruker han mye tid på å utvikle løsninger for å ta i bruk ny sekvenseringsteknologi også i klinisk diagnostikk.
Han leder Nasjonalt konsortium for sekvensering og persontilpasset medisin, som nettopp har kjøpt inn avanserte analysemaskiner. Foreløpig finnes det ikke forskningsprogrammer øremerket for å stimulere til økt bruk av genomsekvensering, men Undlien håper myndighetene lar seg inspirere av storsatsingen i England.
Mens 100 000 Genomes Project innhenter et engangssamtykke på papir, mener Undlien imidlertid det er på tide å utnytte mulighetene teknologien byr på også i samtykkeprosessen.
– Verden begynner å bli kompleks, og det er et økende behov for tettere kommunikasjon med både pasienter og eventuelle forskningsdeltagere. Vi må bort fra disse gamle papirgreiene, sier han.
Oslo universitetssykehus jobber med en elektronisk løsning for å innhente dynamisk samtykke basert på Min journal som er sykehusets web-applikasjon for pasienter. Ideen er at deltagerne for eksempel får beskjed på sms om at det ligger ny informasjon i Min journal om et forskningsprosjekt de deltar i, og som de må ta stilling til.
Hva vil pasientene vite?
For å holde så mange dører som mulig åpne, bruker genforskere vanligvis såkalt bredt samtykke. I for eksempel 100 000 Genomes Project samtykker ikke delagerne til bestemte forskningsprosjekter, men til at data legges inn i en database og gjøres tilgjengelig for forskning generelt.
Dermed er det mye deltagerne ikke vet om hvordan dataene deres kommer til å brukes. Dynamisk samtykke kan ivareta både forskernes og deltagernes interesse, mener Undlien.
– Da kan vi faktisk ha et enda bredere samtykke som utgangspunkt. Deretter kan vi underveis informere om spesifikke studier og gi deltageren mulighet til å si at nå er det nok, eller akkurat denne studien vil jeg ikke være med på.
– Deltagerne kan også kontinuerlig justere ønskene for tilbakemelding om ulike resultater fra egne prøver, påpeker han.
Språkrådet kåret det grønne skiftet til årets nyord i 2015.
Et annet ord i samme gate er bioøkonomi, som er et begrep vi bruker stadig oftere. Snart skal regjeringen legge fram en helt ny bioøkonomi-strategi for Stortinget, som skal legge føringer for mindre forbruk av olje, gass og kull.
Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi bruke og dyrke skogen for alt den er verdt. Her er hvorfor:
1. Vi kan bygge mer med tre
Vi kan bygge langt mer med tre enn vi gjør i dag. Dagens regler tillater å bygge med tre i høyden, så her er det store muligheter for nye bygg i byer og tettsteder. Bygging med tre basert på moduler og prefabrikkerte elementer skyter også fart. «Treet» i Bergen med sine 14 etasjer, verdens til nå høgeste trebygning, er ett eksempel. I Sverige og Finland skjer det en rivende utvikling og trehus tar stadig nye markedsandeler i byene.
I 2013 ble nye studentboliger i massiv tre innviet på Ås. To boligblokker i åtte etasjer ble løftet på plass i løpet av åtte uker, godt innenfor både tidsplan og budsjett. Resultatet ble så bra at denne løsningen går som en farsott over landet. Massivtrekonstruksjoner utgjør nå 80 prosent av markedet for nybygging av studentboliger.
Fordelene ved å bygge med tre er mange. Konstruksjonene er lette og fleksible, inneklimaet er godt og klimafotavtrykket meget gunstig. Når vi hogger trevirke for å bygge hus, lagres karbonet i konstruksjonen for mange tiår og samtidig åpnes skogarealet for en ny generasjon trær, som gjennom fotosyntesen vil binde CO2 fra atmosfæren. En trebygning kan demonteres når den er utdatert og deler av elementene resirkuleres til nye trekonstruksjoner. Andre deler av biomassen kan brukes som råstoff til kjemiske produkter og restbiomassen nyttes til energi.
En trebygning fører derfor til mye mindre klimagassutslipp jamført med en bygning i stål og betong.
Det å bygge mer med tre er en lavthengende frukt for å få fart på det grønne skiftet. Politikere og samfunnet kan bidra gjennom praktisering av plan- og bygningsloven, krav til livsløps- og bærekraftanalyser og gjennom en bevisst offentlig bygge- og innkjøpspolitikk. For eksempel er forslaget om å bygge nytt regjeringskvartal i tre veldig spennende og vi håper det blir fulgt opp.
2. Kan det lages av olje, kan det også lages av tre
Tenk deg om, hvor mange produkter har du rundt deg som er laget av olje? Sannheten er at vi omgir oss med tusenvis av ting som vi ikke engang tenker er oljebasert. Hvordan kan vi erstatte disse med fornybare alternativer? Faktisk kan tre raffineres og omdannes til så og si alle disse oljeproduktene.
Problemet er at det koster mer, ofte mye mer, å lage produktene av tre enn av olje. Men bedriften Borregaard i Sarpsborg viser at det er mulig. Den er et verdensledende eksempel på at man kan forske seg fram til måter å lage utrolig mange spennende produkter av norsk gran på. Og at man kan tjene penger på det også.
3. Muligheter for biodrivstoff
Flytende biodrivstoff vil antagelig bli viktig for å få ned CO2-utslippene i flytrafikken og i tungtransporten. Mens vanlige biler nok heller vil gå på strøm og muligens hydrogen. Selv om vi har mye skog i Norge, er det ikke nok til alle gode formål. Derfor bør biomassen i størst mulig grad brukes til materialer og bare til energi der det ikke er andre muligheter.
I den siste rapporten fra FNs klimapanel er bioenergi med karbonfangst og lagring, sammen med omfattende skogreising, pekt ut som helt nødvendig for å nå togradersmålet.
4. Det fornybare tømmeret
Tilgangen til tømmer er utømmelig. Men bare så lenge vi passer på at skogen fornyer seg, altså at vi dyrker ny skog etter vi har hogd den gamle. Allerede på 1500-tallet begynte folk å eksportere trelast fra norske skoger. Dette var mulig på grunn av det tekniske gjennombruddet med oppgangssaga drevet av vannkraft, som Norge jo har rik tilgang på.
Siden da har den årlige hogsten vært bemerkelsesverdig stabil, antakelig mellom åtte og ti millioner kubikkmeter. Det betyr at vi på 500 år har høstet fire til fem milliarder kubikkmeter tømmer. Men hvor mye er egentlig dette? For å si det på en annen måte; vi har hogd tømmer som tilsvarer omtrent 100 000 fotballbaner, hvert år. Dette er omtrent fire eller fem ganger så mye som dagens stående volum.
Fram til et stykke ut på 1900-tallet var ikke nordmenn flinke nok til å dyrke ny skog etter at vi hadde hogget den. Det førte til at skogen gradvis ble mer uthogd og det vokste færre trær fram igjen. For å bøte på dette, satte de i gang med systematisk måling av skogen og etablerte et forskningsinstitutt for skog. Dette skjedde for omtrent hundre år siden.
Etterhvert endret vi måten skogen ble forvaltet på. Som et resultat av dette, ble volumet i skogen tredoblet på hundre år, til nesten en milliard kubikkmeter, og årlig tilvekst er mer enn fordoblet til 25 millioner kubikkmeter.
Dette kan vi øke ytterligere. Målt i klimagasser betyr denne tilveksten omtrent 30 millioner tonn CO2, årlig, eller rettere sagt 60 prosent av hele Norges klimagassutslipp.
Skogen spiller altså en viktig rolle i å regulere klimaet. Skogen er også levested for dyr, insekter og sopp og den gir oss muligheter til rekreasjon. Den må forvaltes helhetlig med tanke på alle disse tjenestene. Samtidig må bruken av tømmer være lønnsom og produkter basert på tre må være konkurransedyktige.
Skog kan gi viktige bidrag for det grønne skiftet, men økt bruk må gjøres på en fornuftig måte. Økt kunnskap om forvaltning av skogen og om hvordan vi kan bygge og lage all slags materialer og drivstoff i tre blir derfor helt nødvendig.
Ifølge en undersøkelse utført av Dansk Institutt for Internationale Studier var 18 av 25 antatte gjerningsmenn i islamistiske terroraksjoner i Europa og Nord-Amerika mellom 2012 og august 2015 tidligere kriminelle, skriver Klassekampen.
Fra tidligere terroraksjoner er det kjent at radikalisering i fengsel har spilt en viktig rolle. EUs antiterrorsjef Gilles de Kerchove advarte før Paris-terroren mot at fengslene kunne bli utklekkingsanstalter for nye terrorister når hjemvendte fremmedkrigere sperres inne.
– Det er opplagt at den offensive strategien PST har med å fengsle personer som har vært i Syria, potensielt kan gi oss et framtidig terrorproblem, sier Gule.
I hvilken grad dette blir et problem, mener han avhenger av hva som blir tilbudt fangene i fengsel.
– Retorikken om å sperre dem inne og at vi ikke kan straffe dem hardt nok, er kontraproduktivt og kan bekrefte ekstremistenes verdensbilde, sier Gule.
Dagens sensor er 5 mm lang. Neste generasjon skal bli enda mindre. (Foto: Sensocure)
Utilstrekkelig blodtilførsel til livsviktige organer er en hyppig årsak til sykdom og død. Dette kalles iskemi og rammer tusenvis av nordmenn hvert år. Vi er spesielt utsatt for iskemi etter operasjoner og alvorlige skader.
Å få transplantert et organ er et av de mest risikable kirurgiske inngrepene. Å sy sammen blodårene er komplisert, og dersom det nye organet ikke får nok blod, kan det raskt bli ødelagt. Hvis et transplantert hjerte eller en lever mister deler av blodtilførselen, må legene reagere innen en halv time for å redde organet.
Overvåker og melder fra
Sensocure er et lite, medisinsk teknologiselskap med utspring i elektronikk-/sensormiljøet i Horten. Her har de utviklet en bitte liten biosensor som overvåker blodstrømmen kontinuerlig. Den kan gi alarm dersom det skjer noe med blodtilførselen.
– Dette er, så vidt vi har oversikt over, det første apparatet som overvåker blodtilførselen til organer kontinuerlig, sier oppfinneren Tor Inge Tønnessen i Sensocure AS. Han er også professor II ved Rikshospitalet/Universitetet i Oslo.
Lang vei fra idé til menneskekroppen
Å utvikle og få godkjent medisinsk utstyr tar svært lang tid, spesielt når det er snakk om ting som skal implanteres i kroppen. Valg av design og materialer er ekstremt viktig og kritisk i en slik produktutvikling, og godkjenningsprosessen har mange krevende steg.
Før et produkt i det hele tatt kan godkjennes for klinisk testing på mennesker, må det både gjennom tester i laboratoriet og på dyr. Alle slike tester skjer i svært kontrollerte og etisk vurderte former.
Vil lage enda mindre sensorer
Tor Inge Tønnessen opererer her inn en fungerende prototyp av CO2-sensoren Iskalert hos en pasient som har fått utført et kirurgisk inngrep. (Foto: Sensocure)
Dagens sensor er 5 millimeter lang og 0,7 millimeter i diameter, og den har blitt testet for bruk i en rekke organer.
– Fram mot 2018 skal vi utvikle den neste generasjonen sensorer, sier Tønnessen.
Arbeidet går ut på å gjøre den mer robust, billigere å produsere og eventuelt enda mindre.
– Det vil gjøre den spesielt godt egnet for å settes inn i vitale organer, sier Tønnessen.
Slike forbedringer er kompliserte, og innebærer mye forskning på materialer og hvordan sensorteknologien optimaliseres når dimensjonene blir så små.
Om sensoren skal implanteres i for eksempel et hjerte, må den også tåle mye juling. Trykket den da skal tåle, tilsvarer en kvikksølvsøyle på 300 mm.
– Det blir som om man skal slå på den med en hammer en gang i sekundet, sier Tønnessen.
Kroppen må godta materialene
Det blir også gjort mye forskning på materialer som kan benyttes inne i kroppen. Alle bestanddelene av sensoren må være såkalt biokompatible. Det vil si at pasienten ikke får negative bivirkninger fra materialene i sensoren, og at kroppen må godta sensoren uten å støte den ut som et fremmedlegeme.
Tor Inge Tønnessen er forsker og oppfinner. (Foto: Sensocure)
– Vi ser nå på ulike typer polymersystemer, og studerer hvordan immunsystemet reagerer på disse materialene. Sensorene skal kunne sitte inne i kroppen en stund, uten at det medfører noen problemer.
Sensoren måler mengden CO2 i organet. Det er en veldig god og pålitelig indikator for blodforsyningen. Inne i sensoren reagerer CO2 i vevet med en mikroskopisk mengde væske, under en milliondels liter. Endring oppdages ved måling av ledningsevnen til væsken.
Trådløs kommunikasjon
I dag kommuniserer sensoren med en enhet utenpå kroppen via ledninger. Litt lenger fram i tid, ser Tønnessen for seg at sensoren vil brukes av langt flere enn sykehuspasienter, og at den da vil kunne kommunisere trådløst gjennom for eksempel blåtann-teknologi.
Dette vil gi pasienter en helt annen mobilitet, og apparatet vil kunne benyttes på sykehjemmet, i pasientens eget hjem eller der hvor han eller hun ferdes, både før og etter en operasjon.
Doktorgradsprosjektet «Teksthendelser i barns hverdag» viser hva slags tekstkompetanse åtte barn i alderen 9-12 år har utviklet på fritiden. Med «tekst» menes da alt som kan leses, inkludert bilder, lyd og film:
– Først tenkte jeg naivt at nettbruk var atskilt fra annen lesing og læring og ikke hadde noe med andre tekster å gjøre. Så fant jeg det påfallende hvordan alt i barnas hverdag henger sammen med nettbruken. Det sosiale livet deres, hva de tegner og skriver om, hva de er opptatt av og hva de henger på veggen, sier førstelektor i norsk, Maja Michelsen ved Høgskolen i Østfold (Hiof), til NTB.
Barnas hverdag
Barna pekte ut viktige tekster og tekstlige aktiviteter i egen hverdag, alt fra dataspill og sosiale medier til plakater på veggen og bøker i hylla. De var også klare på hvilke tekster de ikke brukte, ofte bøker som de voksne hadde plassert i bokhylla på barnerommet.
Den 15. april disputerer Michelsen avhandlingen, som viser hvordan barn håndterer sin virkelighet ved hjelp av tekst og teknologi. Ifølge resultatene fyller barnas bruk av tekst på fritiden fem hovedfunksjoner:
– Barn bruker nettet til å bli ekspert på et emne av personlig interesse. Det kan være alt fra lego til spillfigurer, motedesign, musikk, verdensrommet og fotball. Ofte oppnår de at vennene beundrer dem for denne ekspertkompetansen. Her lærer de seg et utvidet vokabular, kanskje fagterminologi som kan bli en fordel på skolen, sier Michelsen.
Sosialt sentralt
Barns tekstbruk er også svært sentral for å dyrke vennskap:
– For eksempel løser barna oppgaver i nettspill for hverandre. Det kan ses på som en måte å gjøre hverandre vennetjenester på. I chattefeltet avtaler de å møtes eller andre aktiviteter.
Voksne tenker ofte på spill som en ensartet sjanger, men spill er mye mer:
– Barna får trening i mange sjangre når de er i rollen som for eksempel byadministrator, motedesigner eller fotballmanager. De leser og lager epost, forskningsrapporter, statistikker og filmer.
Tekster brukes også til få kjennskap til den ungdommelige voksne tekstkulturen.
– Her var barna ambivalente, for eksempel til You Tube og Facebook. De var svært tiltrukket av sidene og nysgjerrige, men samtidig klar over farene. Barn har mye nettvett.
Tekstene brukes også til å sette seg selv på prøve og å synliggjøre identitet.
– De prøver ut nye ting, presser seg til nye mestringsnivåer.
Følge med
Michelsen antar at barna tar med seg sine svært varierte erfaringer og kompetanse fra fritiden og over i skolesammenheng.
– Utfordringen for skolen blir å ta høyde for barnas komplekse tekstkompetanse. De må kartlegge og så kunne både bygge videre på kompetansen noen besitter og kunne bistå dem som ikke har samme nivå. Både foreldre og skole må følge med så de kan forstå en så viktig del av barns hverdag, sier Michelsen.
Hun tror voksne kan være litt for ensidig opphengt i nettvettregler og tidsbruk på skjerm:
– I stedet for å nekte barn adgang må både foreldre og lærere sitte ved siden av og finne ut hva som egentlig foregår i dette universet. Det er ikke snakke om å overvåke og kontrollere, men å la dem utfolde seg på egne premisser, som i annen lek.
På innsiden av eggeskall er det en tynn hinne, en membran som fra gammelt av er kjent for sine sårhelende egenskaper.
De første dokumenterte forskningsresultatene på effekten av eggeskallmembran er faktisk over 100 år gamle. Men ingen har tidligere funnet løsningen på hvordan membranen skal kunne tas i bruk i stor skala.
Forskere ved Nofima er med i et internasjonalt prosjekt som skal prøve å utvikle et sårhelingsprodukt av de tynne hinnene.
Kroniske sår er et økende problem
I dag finnes det på verdensbasis rundt 20 millioner mennesker med store lidelser som følge av kroniske sår.
– En aldrende befolkning og veksten i antall diabetikere er de viktigste grunnene til den raske veksten i kroniske sår. En god del av disse må faktisk amputere kroppsdeler på grunn av sårene, forteller administrerende direktør Ralf Schmidt i bioteknologiselskapet Biovotec.
Grunnen til at sår ikke gror, er at de cellene som normalt sørger for sårheling, ikke fungerer som de skal. Det vil si at cellenes produksjon av et slags nettverksvev som er nødvendig for å hele sår, ikke fungerer som normalt.
Males til pulver
Biovotec utvikler nå et sårhelingsprodukt basert på en råvare som skilles ut fra membranen hos Norturas eggknekkeanlegg i Revetal i Vestfold.
Når membranen er tatt ut, males den ned til et pulver. Det er dette pulveret Nofima-forskerne studerer og finner ut hvorfor og hvordan det virker sårhelende.
– Vi bruker celler for å undersøke aktiviteten og mekanismene i membranpulveret, forteller forsker Mona Pedersen.
– I tillegg studerer vi effekten på bakteriell aktivitet.
Nofima-forskerne Tram Thu Vuong (til venstre), Mona E. Pedersen og Sissel Rønning. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen)
Forskerne har utviklet cellemodeller der de studerer celler som finnes naturlig i kroppen og som normalt er involvert i heling av sår.
For å teste hvordan det nye sårhelingsproduktet virker, sammenlikner forskerne celler som tilsettes både membranpulveret og annen nødvendig næring med celler som bare får den andre nødvendige næringen.
– Vi ser at membranpulveret sørger for at ulike celleaktiviteter som er nødvendig i en sårtilhelingsprosess, fremtrer bedre. I kroppen vår styres celleaktivitet av et nettverksvev som omslutter dem. Membranpulveret er et slikt vev, sier Pedersen.
Fra cellestudier til mennesker
En av de store fordelene med cellestudier er muligheten til å studere alt på nettopp cellenivå. Det er ikke mulig å kartlegge de samme mekanismene i dyreforsøk. Celleforsøk er i tillegg langt rimeligere, og ikke minst bedre for dyras velferd.
– Celleforsøkene gir en første indikasjon på hva som vil fungere også på dyr og mennesker, sier forsker Sissel B. Rønning.
Hun legger til at ved utvikling av medisinske produkter er det strenge krav til veldokumenterte tester, også på mennesker.
– Nå har vi fått finansiering fra EU for å sette i gang studier på mennesker. Disse skal gjøres i samarbeid med britisk medisinsk miljø på sykehus i Storbritannia, sier Ralf Schmidt.
Produktet blir en form for film eller gjennomsiktig plaster som du klister på så det blir som en ekstra hud. Utseendemessig ganske likt et gnagsårplaster, men der filmen inneholder membranblandingen.
For Googles utviklere er det som å nå toppen på Mount Everest. Siden IBMs superdatamaskin Deep Blue i 1997 slo Gary Kasparov, verdensmesteren i sjakk, har forskere på feltet kunstig intelligens betraktet go som den ypperste utfordringen innen spill mot mennesker.
Go er nemlig mye vanskeligere å mestre for en datamaskin enn sjakk, siden brikkene kan plasseres på langt flere måter på brettet – faktisk er det flere mulige posisjoner i go enn atomer i hele universet.
Endrer verden mer enn internett
Datamaskinens seier vekker derfor oppsikt i forskerkretser, Google får masse omtale i internasjonale medier, og verdens 40 millioner go-spillere må nå studere AlphaGos trekk hvis de vil lære fra den beste.
For resten av verdens befolkning får ikke seieren noen praktisk betydning med det samme.
– Det er et imponerende resultat, men i seg selv er det bare et lite skritt på veien i utviklingen av kunstig intelligens, sier Thomas Bolander, som er førsteamanuensis ved institutt for matematikk og informatikk ved Danmarks Tekniske Universitet.
Seieren over en av verdens beste go-spillere kommer ti år tidligere enn forventet. Selv om AlphaGo bare kan brukes til å spille go, er seieren et tegn på at kunstig intelligens er i rask utvikling.
– Det vil bety mye for fremtiden din. Internett har endret hverdagen vår markant, og jeg tror kunstig intelligens og roboter vil ha en enda større innflytelse. Roboter kan komme til å hjelpe oss på mange forskjellige måter, sier Bolander, som forsker på logikk og kunstig intelligens.
AlphaGos seier vil i første omgang utfordre mennesket syn på seg selv, slik sjakktriumfen til Deep Blue også gjorde, mener Ole Winther, som er professor på samme institutt ved DTU.
– Seieren over Kasparov utgjorde ikke noen praktisk forskjell, men den lærte oss at datamaskiner kan være bedre enn mennesker til mentale oppgaver. På den måten er det ikke noe nytt i AlphaGo. Det nye er at go er et mye vanskeligere problem som krever en mer utviklet evne til å resonnere, og det har Google bevist at datamaskiner kan. Hvis de blir enda flinkere, åpner det muligheter på områder hvor vi har betraktet oss selv som overlegne, sier Ole Winther, som forsker på maskinlæring.
Stor fremtid for kunstig intelligens
For forskerne betyr seieren at de antagelig er på rett spor i utviklingen av teknikkene som skal gjøre fremtidens roboter i stand til å løse komplekse problemer. AlphaGo tar beslutningene sine ved hjelp av to såkalte dype nevrale nettverk, datamodeller inspirert av hvordan den menneskelige hjernen fungerer.
– Det er et skritt i riktig retning. Det er enda et av de problemene det har vært vanskelige å løse. Det viser kanskje også at de dype nevrale nettverkene har kommet for å bli, mener Thomas Bolander.
Han påpeker likevel at Google har brukt mange ressurser i form av datakraft og årsverk på å lære AlphaGo å spille go. Datamaskinene kan fortsatt ikke lære å løse nye problemer.
Likevel ser det nå ut til at store bedrifter investerer i kunstig intelligens.
– Algoritmene våre er fortsatt ikke så fantastiske som vi kunne ha drømt om, men kombinert med store ressurser og voldsom datakraft kan man oppnå noen ganske utrolige ting. Google og Apple har fingeren på pulsen og satser beinhardt på dette. De vil det nok komme mye mer fra i fremtiden, sier Bolander.
Bruker allerede kunstig intelligens
Google har allerede en rekke tjenester – inkludert søkemotoren, Google Maps og Google Translate – som alle inneholder elementer som stammer fra forskningen innen kunstig intelligens, forklarer Bolander.
Googles søkemotor har de siste årene fått en forbedret språkforståelse, så den vet hvilke uttrykk som betyr noenlunde det samme. Det gjør søkemotoren i stand til å forstå hva du er ute etter. Kombinert med kunnskapen den har om deg og ulike hjemmesider kan den levere mer relevante søkeresultater.
Bolander nevner også robotstøvsugere, Facebooks ansiktsgjenkjenning på bilder, iPhone-assistenten Siri og datastyrte rollefigurer i dataspill.
– Det handler mye om å få datamaskiner til å gjøre ting som hittil har blitt utført av mennesker, og å bli inspirert av hvordan mennesker løser problemene, sier Bolander.
Kan gjøre oss smartere
Når maskiner blir mer intelligente, kan vi også lære av dem. Dermed kan kunstig intelligens være med på å gjøre mennesker smartere, mener Ole Winther.
I kampen mot Lee Sedol gjorde AlphaGo noen geniale trekk som ingen mennesker hadde funnet på før. På samme måte vil kunstig intelligens innen for eksempel markedsføring finne ukjente forbruksmønstre, påpeker han.
– Hvis man får samlet inn nok data om hva folk har valgt å kjøpe, og hva de har blitt påvirket av underveis, vil markedsfolk gjøre nye oppdagelser om forbrukeres underbevissthet og skape nye behov. Google kunne for eksempel bruke dette i annonsene sine, sier Winther.
Førerløse biler og bedre diagnoser
AlphaGo lærte å spille go ved å studere kamper mellom dyktige go-spillere. Deretter spilte systemet millioner av kamper mot seg selv for å lære om konsekvensene av ulike trekk senere i spillet.
Den fremgangsmåten kalles reinforcement learning, og det kan også brukes til å trene opp førerløse biler. Både bilkjøring og go handler om å treffe beslutninger som får konsekvenser i fremtiden, forklarer Winther.
De to forskerne fremhever førerløse biler som en nyttig teknologi: Folk vil kunne sjekke e-post, drikke en kopp kaffe eller ta seg en lur mens de blir transportert til jobben.
Kunstig intelligens vil også bli brukt til å finne mønstre i store datamengder. Det vil blant annet kunne hjelpe leger til å stille bedre diagnoser ved å søke i litteraturen ut fra de symptomene pasienten har.
Kunstig intelligens kan skade oss
Men selv om roboter og datamaskiner kan gjøre at mennesker slipper å utføre kjedelige eller kompliserte arbeidsoppgaver, kan teknologien også få negative konsekvenser, advarer Ole Winther.
– Kunstig intelligens åpner muligheter for å gjøre verden bedre. Baksiden er at det kan forsterke ulikheten i samfunnet, hvis kunstig intelligens fjerner arbeidsplasser. Teknologien kan frigjøre mennesket, men den kan også bli et mareritt hvis teknologien eies av noen få, sier Winther.
Han nevner også skrekkscenarier hvor kunstig intelligens kan bli brukt militært eller komme ut av kontroll, slik det er kjent fra Terminator-filmene.
Om vi skal glede oss over AlphaGo og de andre fremskrittene innen kunstig intelligens, kommer derfor an på om man ser det som en hjelp eller en trussel, mener Thomas Bolander.
– Jeg vil se det som noe positivt. Det er enda et verktøy i verktøykassen, slik utviklingen av flintøksen var det i sin tid. Det var noe som utvidet menneskers rekkevidde og ga oss flere muligheter. Men flintøksen kunne også brukes som et våpen, og da kunne det skje skumle ting. Slik er det også med kunstig intelligens. Hver gang vi oppdager effektiv teknologi, kan det brukes til gode og mindre gode formål, sier Bolander.
