Fugler finnes over hele kloden. De utgjør faktisk den mest artsrike klassen av firbente virveldyr på jorda – med over 10 000 forskjellige arter, fra struts til kolibri. Likevel er det mye forskerne ikke vet om fuglenes utvikling og stamtavle.

Hvem er nærmest i slekt med hvem? Hvor ble det av fuglenes tenner? Og hvordan lærte fuglene å synge?

Nå har forskerstanden tatt et solid skritt nærmere svarene på flere av spørsmålene rundt verdens fugler:

Ei gruppe på over 200 forskere har nemlig brukt fire år på å kartlegge genomene til hele 45 ulike fuglearter, fra alle hovedgruppene av fugler.

Og så har de begynt å sammenligne genene til disse 45 artene, pluss tre arter som var kartlagt fra før.

Slike sammenligninger kan nemlig avdekke hvordan fuglene har utviklet seg siden den første fuglen oppstod fra en gruppe fjærkledte dinosaurer, for kanskje 150 millioner år siden.  

Og i dag kom første dryss av avsløringer: Intet mindre enn 28 forskningsartikler slippes samtidig. Åtte av dem dukker opp i denne ukas Science.

- Storveis

- Jeg må si at dette er storveis, kommenterer professor Glenn-Peter Sætre fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Han forsker selv på fuglenes utvikling, men er ikke involvert i den store genom-kartleggingen. Sætre mener de nye resultatene betyr mye for forståelsen av fugler og deres utvikling.

- Fram til nå er det blitt publisert noen få enkeltgenomer, for eksempel genomet til kyllingen og sebrafinken. Men her har vi plutselig nesten 50 genomer spredt ut over alle hovedgruppene av fugler. Det gir oss en helt annen mulighet til å forstå fuglenes evolusjon.

I tillegg har et annet team forskere også kartlagt genomene til tre krokodiller – fuglenes nærmeste nålevende slektninger.

Sætre mener det samlede materialet kommer til å bli grunnlaget for mange nye oppdagelser i åra som kommer.

Og i tillegg har altså de ulike forskergruppene i prosjektet allerede nå kommet med mange funn.

Nytt familietre for fuglene

Et av teamene har lagd et nytt og riktigere familietre for dagens fugler. Et slikt tre er en måte å beskrive hvordan alle fugleartene utviklet seg fra en felles forfar. Og treet kan være svært nyttig. Det kan for eksempel gi mer informasjon om når og hvordan ulike fuglearter og karaktertrekk oppstod.

Men det er slett ingen enkel oppgave å plassere fuglene riktig i treet, forklarer Sætre.

Det henger sammen med det som populært kalles fugleevolusjonens big bang.

Selv om fuglene oppstod allerede mens dinosaurene regjerte på jorda, var det først relativt få typer. Men da dinosaurene døde ut, for rundt 66 millioner år siden, eksploderte antallet arter. I løpet av noen relativt få millioner år oppstod nesten alle hovedgruppene av fugler som finnes i dag.

I denne voldsomme spruten av nye arter er det vanskelig å spore hva som egentlig skjedde. Hvilke grupper som er nært i slekt og hvilke som ligger langt fra hverandre. Men det nye stamtreet gir sikrere svar. Noen av oppdagelsene er litt overraskende, sier Sætre.

Samme evne til sang utviklet tre ganger

- For eksempel er flamingoer søstergruppen til duer. Det skulle du ikke tro når du ser på dem.  

Det viste seg også at falker er nærmere beslektet med papegøyer enn med ørner.

Professoren synes i tillegg det er kommet fram spennende kunnskap om fuglenes evne til å synge.

- Tre grupper av fugler er gode til å lære seg sang: Spurvefugler, kolibrier og papegøyer. Nå ser det ut til at disse gruppene har utviklet denne evnen uavhengig av hverandre. Men det er de samme genene og nervesentrene som er involvert hos alle gruppene.

- Evolusjonen har altså kommet til samme løsning tre ganger. Og her finnes det til og med en artig parallell til menneskene. Noen av de samme genene er nemlig viktige for evolusjonen av språk hos oss.

Materialet viser også at tilpasninger til vannliv har utviklet seg parallelt i tre ulike grupper fugler, konkluderer et av forskerteamene bak kartleggingen.

Det samme gjelder fugler som har mistet evnen til å fly, som strutser og pingviner. Alle disse stammer altså ikke fra den samme flygeudyktige forfaren, men har mistet evnen i ulike episoder i evolusjonen.

Fant levninger etter tenner i genene

Et annet område som kartleggingen har kastet lys over, er fuglenes mangel på tenner. Dinosaurene som fuglene stammer fra hadde jo munnen full. Hvor ble det av dem?

Var det alle fuglers formor som mistet gebisset, eller var det flere fuglegrupper som først hadde tenner, men som så tapte dem på ulike tidspunkter?

Levninger av gener for emalje og tannbein kunne gi svar på alt dette, skriver en annen av gruppene bak kartleggingen.

Deres analyser antyder at forfaren til alle moderne fugler var blitt tannløs, allerede for 100 millioner år siden. Dermed ser det altså ut til at det tannløse nebbet nesten alltid har vært et karakteristisk trekk ved fuglene.

- De har utviklet veldig stor variasjon i nebbform, og dette er nok noe av forklaringa på fuglenes enorme suksess, sier Sætre.

Han mener at mange av resultatene forskerne kommer med kanskje ikke er så overraskende, men at de har gitt oss bekreftelser på mistanker forskerne har hatt.

- Men det er slike enorme mengder med data som er publisert. Jeg vil sikkert oppdage flere nye perler etter hvert og også finne inspirasjon til egne studier. Vi kan nok boltre oss i dette materialet i mange år.

- Arbeidet har bare så vidt begynt.

Referanser:

Guojie Zhang m. fl., Comparative genomics reveals insights into avian genome evolution and adaptation, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Erich D. Jarvis m. fl., Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Qi Zhou m. fl., Complex evolutionary trajectories of sex chromosomes across bird taxa, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Richard E. Green m. fl., Three crocodilian genomes reveal ancestral patterns of evolution among archosaurs, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Robert W. Meredith m. fl., Evidence for a single loss of mineralized teeth in the common avian ancestor, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Siavash Mirarab m. fl., Statistical binning enables an accurate coalescent-based estimation of the avian tree, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Andreas R. Pfenning m. fl., Convergent transcriptional specializations in the brains of humans and song-learning birds, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Osceola Whitney, Core and region-enriched networks of behaviorally regulated genes and the singing genome, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Xing Xu, An integrative approach to understanding bird origins, Science, 12. desember 2014, vol. 346, nr. 6215.

Jenters utdanning er avgjørende for å oppnå likestilling og utvikling. Dette har blitt et globalt mantra som også Norge omfavner. Stortingsmelding 25, Utdanning for utvikling som kom i juni 2014, ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2015 med økt satsning på jenters utdanning i global sammenheng.

Men for at aktivister og politikere verden over skal få andre med på dette rettferdige kravet, presenterer de ofte en hel tirade av virkninger som skal rettferdiggjøre den globale satsingen på jenters utdanning.

Årsak-virkning i utdanningssammenheng

En gjenganger i alle FNs globale strategier de siste tiårene er påstanden om at det er en direkte årsakssammenheng mellom jenters utdanning og hvor mange barn de får. Det er jenters utdanning som virker som prevensjon, og ikke ikke guttenes. Det samme ser vi i nasjonal utdannings- og likestillingspolitikk.

Ett eksempel er Etiopias likestillingsplan: “En utdannet kvinne vil høyst sannsynlig gifte seg seinere, bruke prevensjon, noe som vil resultere i en mindre familie, ha sikrere tilgang til mat, og ressurser til å utdanne barna sine. Å investere i jenters utdanning gir derfor stort sosialt og økonomisk utbytte og medvirker til å oppnå bærekraftig utvikling og økonomisk vekst.”

Argumentasjonen er basert på direkte årsak-virkning sammenhenger. Riktignok går antall fødsler i Etiopia (og verden forøvrig) ned, men det blir for enkelt å føre denne nedgangen direkte tilbake til jenters utdanning.

Andre aspekter også er viktig

Det gjør en stor forskjell om kvinner har tilgang til helsetjenester og kan få informasjon om familieplanlegging. På den etiopiske landsbygda får stadig flere gratis prevensjon på hjemstedets helseklinikk. Hvis disse tjenestene mangler, hjelper det lite hvor mange år jenta har sittet på skolen.

Klimaendring og mangel på dyrkbar mark kan også medvirke til at fødselstallene går ned, uavhengig av om kvinnen (eller mannen) har utdanning. I denne usikre situasjonen kan foreldrene vurdere å få færre barn, slik at de har råd til å sende alle barna på skolen. Dermed kan de sikre både sønnenes og døtrenes adgang til den utviklingen som utdanningsretorikken lover når landsbygda ikke lenger har plass til dem alle.

Et annet viktig aspekt er hva elevene faktisk lærer på skolen. Ifølge den den brasilianske utdanningsreformisten Paulo Freire er det avgjørende for å skape endring at skolen oppmuntrer elevene til å tenke kritisk. Det etiopiske skolesystemet legger i all hovedsak vekt på å fylle elevene med kunnskap. Faren er at utdanningen bare fyller studentene opp med det andre har definert som utvikling.  

I Tigray i Nord-Etiopia, som jeg har fulgt siden 1993, faller jentene fra i større grad enn guttene i overgangen til høyere utdanning, til tross for at de er i flertall til og med 10. klasse. Kan dette skyldes at selv om jenter og gutter sitter sammen i likt antall på skolen, utfordrer ikke skolen nok de sosiale og kulturelle normene som opprettholder ulikhet mellom kjønnene? Har gutters utdanning noe å si for disse problemstillingene?

Jenters utdanning og giftemål som mindreårige

Etiopia har satset massivt på utdanning de siste 20 årene, og skoler har poppet opp overalt, også i avsidesliggende strøk på landsbygda. Men for å fortsette skolegangen etter 8. klasse må elevene flytte hjemmefra til nærmeste by. Sidene jenter ansees som seksuelt modne når de kommer i puberteten rundt 15-årsalderen, er foreldrene bekymret for at døtrene skal få seg en kjæreste på skolen. Skrekken er at jenta ender opp som “ødelagt” hvis hun mister jomfrudommen eller blir gravid. Foreldrene er opptatt av å sikre datterens rykte og sin egen respekt i lokalsamfunnet. Derfor kan fordelen ved å gifte bort datteren mens hun er mindreårig og jomfru, veie tyngre enn fordelen ved å gi henne utdanning.

Etiopia fikk i 2000 lovfestet en nedre giftealder på 18 år for både jenter og gutter. Men på skolen blir ikke guttene utsatt for like sterk argumentasjonen mot ekteskap av mindreårige jenter som jentene. Mange av guttene tenker at de skal gifte seg med en mindreårig jomfru når tiden er inne, selv om de har kjæreste på skolen i mellomtiden. Jenta derimot blir sett på som “ødelagt” fordi hun ikke lenger er jomfru. Hvis hun blir gravid, er det hun som blir stemplet som umoralsk.

Stadig flere foreldre på landsbygda i Tigray er villige til å gi etter for datterens ønske om utdanning og vente med giftemål. Samtidig forlanger de at sønnen skal gifte seg med ei mindreårig jente mens hun ennå er jomfru. Guttene drar derfor fordel av sosiale og kulturelle normer rundt kjønn som straffer jentene, men ikke stiller dem selv til ansvar.

Store endringer har skjedd i Tigray siden jenter ble giftet bort i 8-12-årsalderen. Men det at jentene blir sett på som seksuelt modne når de er rundt 15 år, er en terskel for videre endring. Det blir ikke satt spørsmålstegn ved at jenta må være jomfru når hun gifter seg, eller ved at jentene må bære byrden for seksuell moral alene. På tross av at jentene her har begynt å bli i flertall opp til og med 10. klasse, holder samfunnets kontroll av jenters seksualitet dem tilbake i utdanningen.

Jenter fronter endring i praksis

I Etiopia kan foreldre nå risikere fengsel i tre til sju år hvis de gifter bort datteren sin før hun er 18 år. Jentene som motsetter seg giftemål, kan likevel ikke regne med støtte fra dem som er satt til å håndheve loven. Så selv med en politikk som prioriterer jenters utdanning og har en lov mot mindreårige ekteskap, blir jentene likevel ofte stående alene. Den enkelte jentas motivasjon for utdanning blir dermed avgjørende. Det at hun nå kan bruke utdanning som et forhandlingskort overfor foreldrene når de vil gifte henne bort, gjør jenta i stand til å stå opp i mot de sosiale og kulturelle normene knyttet til kjønn som ikke blir utfordret på skolen.

Argumentet for utdanning i Tigray er også velkjent i global sammenheng: “Å utdanne én kvinne betyr, i motsetning til å utdanne menn, å utdanne et helt samfunn”. Utdanning skal gjøre jentene til ansvarsbevisste forandringsagenter for en likestilt verden.

Vi trenger derfor en hel hær av små og store Malala-er som ikke bare fronter utdanning, men som gjennom sine handlingers mot går i spissen for endring i praksis. Samtidig er det på tide å spørre hvordan utdanning kan få guttene til å ta større ansvar, både i de forholdene de inngår og i de utviklingsprosessene verden står overfor.

– I år har me fått halvdelen av kostnadene våre dekt gjennom støtte frå Kulturdepartementet. Resten har me så langt dekt gjennom eit lån i Fritt Ord på sju millionar kroner som me må betala tilbake. Difor håpar me at alle universiteta blir med i Foreininga Store norske leksikon. Om dei ikkje blir det, kan me risikera å gå konkurs i løpet av kort tid, åtvarar Anne Marit Godal, som både er sjefredaktør og dagleg leiar for leksikonet.

Me møter henne i redaksjonslokala i sidebygningen til Vitskapsakademiet i Drammensveien. Vitskapsakademiet er saman med Fritt Ord Norsk faglitterær forfattar- og omsetjarforeining (NFF) og Sparebankstiftelsen/DnB dei som har investert nye friske pengar i Store norske leksikon etter havariet i 2010 og dei første medlemane i den nye Foreininga Store norske leksikon.  Fram til 2010 var det Kunnskapsforlaget som stod bak leksikonet.

– Unik formidlingsarena

For to veker sidan sa Universitetet i Oslo ja til frieriet frå sjefredaktør Anne Marit Godal. Først ut var derimot Noregs arktiske universitet i Tromsø. Seinare har både NTNU i Trondheim og universiteta i Stavanger og Agder takka ja til tilbodet om å bli med i foreininga.

– Dette blir ein unik formidlingsarena for universiteta, seier Anne Marit Godal. Tidlegare var Store norske leksikon eit suksessprosjekt i papirutgåve, men dei siste åra med Kunnskapsforlaget som eigar, tapte leksikonet masse pengar. Den siste utgåva av papirleksikonet blei seld i 7000 eksemplar.

– Det er lite samanlikna med den responsen Store norske leksikon får på nett i dag. På dei beste dagane har me 145 000 lesarar. I år handla den mest lesne artikkelen om buddhismen, fortel Anne Marit Godal.

 – Då Gunhild Stordalen, kona til Petter Stordalen fekk ein sjeldan sjukdom, gjekk treffa på fagartikkelen om akkurat den sjukdommen rett til vers. Det viser kor viktig Store norske leksikon er, og kor stor etterspurnaden etter vitskapleg basert faktainformasjon er hos det norske publikummet, legg ho til.

Brukte forskning.no som modell

Heile dette året har ho vore oppteken med å få på plass ei ordning som involverte universiteta.  Etter å ha vurdert fleire ulike modellar, hamna ho og styret for Store norske leksikon på den same modellen som forskingsformidlingsavisa forskning.no brukar.

– Det vil seia at medlemsorganisasjonane betalar inn ein sum for å bli medlem, og så har dei høve til å melda seg ut, om dei ikkje skulle bli nøgde, forklarar ho. Summen blir bestemt etter talet på årsverk ved institusjonen som speglar kor mange potensielle fagansvarlege dei kan ha i Store norske leksikon.

Håpar alle universiteta seier ja

Det var først 9. oktober i år det blei klart at leksikonet skulle ha ein slik organisasjonsmodell. I sakspapira frå sjefredaktør Anne Marit Godal til Universitetsstyret ved UiO, går det fram at Universitetet i Oslo ei stund også vurderte å gå inn som eigar.

Universitetsleiinga fann ut at det ville utgjera ein for stor risiko for langsiktige forpliktingar, og difor skrinla dei den modellen, står det i underlagsmaterialet til Universitetsstyret.

Når dei til slutt kom fram til foreiningsmodellen, sa fem universitet ja til å stilla opp som støttespelarar for Store norske Leksikon. Universitetet i Bergen har enno ikkje bestemt seg, opplyser kommunikasjonsdirektør Ingar Myking til Uniforum.

– Eg trur me skal klara å landa dette prosjektet trygt med den modellen. No håpar eg at alle universiteta seier ja til å bli med på denne kunnskapsdugnaden.  Då kan me konsentrera oss om å laga eit best mogleg leksikon på nett, som er gratis tilgjengeleg for alle, understrekar ho.

Alle artiklar blir vurdert av fagansvarlege

Anne Marit Godal forklarar korleis Store norske leksikon skil seg frå nettleksikonet Wikipedia.

– Me har eigne fagansvarlege som er vitskapleg tilsette ved universiteta. Innanfor sitt fagområde går dei gjennom alle artiklar og går god for det som står der. Samtidig kan dei som er ueinige med dei, gå inn og kommentera artikkelen. Men det må gjerast under fullt namn, slår ho fast.

Både nynorsk og bokmål kan brukast i artiklane.

– Ja, det er heilt sjølvsagt for oss. Det står også i vedtektene våre at Store norske leksikon skal kunna ha artiklar på alle  offisielle norske språk. Eg hugsar det var ein kvinneleg botanikar som publiserte ein artikkel på bokmål. Så sjekka eg profilsida hennar, og oppdaga at hovudmålet hennar var nynorsk.

– Då kontakta me henne og bad om å få artiklar på nynorsk. Då blei ho positivt overraska, fortel Godal.

No ventar ho spent på om dei andre universiteta også svarar ja på invitasjonen hennar om å bli med i Foreininga Store norske leksikon.

Glad UiO-rektor

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er svært nøgd med at det no er kome ei god løysing for Store norske leksikon.

– UiO har lenge arbeidd for å få dette prosjektet i hamn, og når me no har ein organisasjonsstruktur på plass, er det sjølvsagt at me skal vera medlem, seier Ottersen til Uniforum.

– Kva fordelar vil det ha for UiO?

– Dette er eit formidlingsprosjekt som universiteta er felles om. Det vil styrkja det nasjonale samarbeidet innanfor universiteta sitt formidlingsoppdrag.

– Forskarane vil gjennom Store norske leksikon få ein kanal til å formidla oppdatert kunnskap innanfor felta sine til eit stort publikum, og dette vil informera den offentlege

samtalen om aktuelle problemstillingar på ei rekkje område. Mange av forskarane våre bidrar allereie på ein svært god måte til dette prosjektet.

– Er du ikkje redd for at det kan bli for dyrt i lengda?

– Formidling er eitt av universiteta sine samfunnsoppdrag. I ei verd med stadig større og meir komplekse utfordringar, er det ein viktig del av ansvaret vårt  å gjera forskinga vår og oppdatert kunnskap tilgjengelig for samfunnet. Så det er ei fornuftig investering, det vi her gjer.

Etter UiO-rektorens meining er det svært viktig at alle universiteta blir med på denne kunnskapsdugnaden.

 – Den digitale revolusjonen opnar for eit tett samarbeid mellom dei norske universiteta på ei rekkje område, inklusive formidling.

– Ved at alle universiteta er med, kan me få til ei god arbeidsdeling. Ikkje noko universitet kan dekkja alle kunnskapsområde, men saman kan dei norske universiteta gi eit sterkt bidrag til kunnskapsallmenningen, trur UiO-rektor Ole Petter Ottersen.