Færre svindel-apper i Windows Store

I midten av august skrev digi.no og mange andre teknologinettsteder om at applikasjonsbutikken for Windows 8.x, Windows Store, hadde utrolig mye tvilsomt innhold. Svært mange av applikasjonene man kunne laste ned, gratis eller mot betaling, framstod som ren svindel. Et skrekkeksempel var all snyltingen på mediespilleren VLC. Ved å søke etter VLC i Windows Store fikk vi 208 treff, hvorav mange var applikasjoner med navn som var til forveksling like originalen.

Få dager senere lovet Microsoft å luke kraftig i Windows Store. Nå har det gått mer enn en måned, og da vi gjorde det samme søket etter VLC i dag, fikk vi 81 treff.

Dette er fortsatt mye, men den store forskjellen er at disse treffene nå i liten grad skyldes navnet på applikasjonen, men i stedet at VLC er oppgitt i beskrivelsen eller i stikkord. Likevel, vi finner applikasjoner som iVLC Player, WLC Media Player og VLC DVD Ripper. Ingen av disse har noe med VideoLAN – utgiveren av VLC – å gjøre.

VLC var ikke det eneste varemerket som ble misbrukt i åpenbare svindelforsøk i august. Også Adobe Flash Player, Firefox, Pandora, IMDB, Candy Crush Saga, Wechat, WhatsApp, uTorrent, Picasa, Bluestacks, Minecraft, Spotify, Google Hangouts, Picasa, Clash of Clans og Blender 3D var blant eksemplene.

Når man søker etter disse i dag, finner man i mange tilfeller fortsatt enkelte tvilsomme forsøk på å snylte på varemerkene, men utvalget av svindelapper er på ingen måte like overveldende som det var.

Man kan likevel stusse over at Microsoft godtar applikasjonsnavn som I.M.D.B, IMBd, We Chat, Wechat for Windows, uTorrent Client, Picasa HD, Blue Stacks og Spotify Free Music HP Pro. Ingen av disse appene er utgitt de leverandørene som står bak de kjente produktene.

Google
Google tilbyr bare én eneste app direkte i Windows Store, nemlig Google Search. Søker man etter «Google», får man derimot opp 942 treff. En rekke av disse er apper med navn som begynner med «Google». Eksempler på dette er Google News – Reader, Google Drive Touch, Google Index Search, Google Rss, Google Blogs og Google Authenticator.

Google Chrome er også listet i Windows Store av Google, men med denne ledes brukeren til Googles egen nedlastingssiden for den vanlige Windows-utgaven, som også installerer Chrome med Modern UI-grensesnittet.

Varemerker handler ikke bare om rettigheter, men ofte også om tillit. Dersom Windows Store-brukerne har tillit til de offisielle leverandørene bak varemerker som VLC, Google eller Spotify, kan de lett bli forledet til å tro at også svindelappene, som misbruker varemerkene, er ekte vare. I oppføringene i Windows Store er det riktignok oppgitt hvem som er den egentlig utgiveren, men denne informasjonen er ikke det mest framtredende på disse sidene, noe som kan bli oversett av uoppmerksomme brukere.

Skal levere video via ny USB-kabel

Selv om den største nyheten ved den nye USB Type-C-kontakten er at man ikke lenger må snu pluggen minst to ganger for å sette den inn riktig i kontakten, åpner den også for flere andre, interessante muligheter.

I går kunngjorde Video Electronics Standards Association (VESA) at organisasjonen i samarbeid med USB 3.0 Promoter Group har offentliggjort spesifikasjonen for «DisplayPort Alternate Mode (“Alt Mode”) on USB Type-C Standard». Det innebærer at en USB Type-C-kabel kan levere DisplayPort-basert lyd og video til høyoppløste skjermer.

Dette gjøres ved at DisplayPort Alt Mode tar i bruk mellom én og fire av de fire «kjørefilene» til SuperSpeed USB for å levere full DisplayPort-ytelse. Hver kjørefil støtter datarater på opptil 10 gigabit per sekund, mens DisplayPort Alt Mode basert på den helt nye DisplayPort 1.3-standarden vil bruke 8,1 gigabit per kjørefil. Foreløpig er det trolig den litt eldre DisplayPort 1.2a-standarden som vil bli brukt. Den støtter opptil 5,4 gigabit per kjørefil og vil kreve bruk av alle de fire kjørefilene til SuperSpeed USB for å levere 4K-oppløsning med en rate på 60 Hz og 30 bits fargedybde. Med DisplayPort 1.3 støttes 5K-oppløsning (5120 x 2880).

Dersom alle de fire kjørefilene benyttes til DisplayPort, vil ikke kabelen kunne levere vanlig SuperSpeed USB-funksjonalitet (USB 3.1). Men USB 2.0 vil alltid støttes, siden det benytter separate pinner. Dersom to kjørefiler er ledige, kan det derimot tilbys SuperSpeed USB-basert dataoverføring med hastigheter på opptil 10 gigabit per sekund i begge retninger. Da kan DisplayPort 1.3 levere 4K UHD-oppløsning (3840 x 2160) via de to andre kjørefilene.

Kabelen kan samtidig levere strøm med opptil 100 watt effekt.

DisplayPorts AUX-kanal og HPD-funksjon (Hot Plug Detection) benytter derimot annen signalering som er tilgjengelig i den nye USB-kontakten.

Det vil komme adaptere som gjør det mulig å bruke DisplayPort Alt Mode til å drive også eksisterende skjermer med dagens DisplayPort-, HDMI-, DVI- eller VGA-kontakter.

Ifølge en omfattende sak i Ars Technica er den nye USB Type-C-kontakten – med en bredde og høyde på henholdsvis 8,4 mm og 2,6 mm – noe større enn dagens Micro-USB-kontakt og Apples Lightning-kontakt. Blant årsakene til dette, er at den skal kunne levere såpass høy effekt. Den nye kontakten skal likevel brukes av blant annet smartmobiler og nettbrett, som kan sende videostrøm via DisplayPort og motta strøm tilbake via USB Type-C-kontakten.

– USB Type-C-spesifikasjonen ble utviklet for å tilby forbrukere en robust kontakt for alt fra mobile enheter til pc-er, og når den kombineres med SuperSpeed USB 10 Gbps og USB Power Delivery, åpner den for virkelige én-kabel-løsninger i markedet, sier Jeff Ravencraft, president i USB-IF i en pressemelding.

Amazon rammet av streik

Da morgenskiftet begynte mandag skal 2.000 ansatte ha forlatt arbeidsplassene sine og innledet streik ved fire av Amazons distribusjonssentraler i Tyskland, melder New York Times.

Konfilkten har bakgrunn i at netthandelsgiganten nekter å inngå en kollektiv tariffavtale. Streiken er ventet å vare ut kveldsskiftet tirsdag, ifølge fagforeningen Vereinte Dienstleistunds-gewerkschaft (Ver.di).

– Vi vil ikke akseptere at selskapet dikterer lønn helt vilkårlig. Amazon nekter å anerkjenne den lovlig garanterte retten som tyske arbeidstakere har til å inngå tariffavtale, sier fagforeningsrepresentant Stefanie Nutzenberger i en uttalelse.

Arbeidsgiveren hevder at antallet streikende er betydelig mindre enn enn de to tusen som fagforeningen har tatt ut.

– Færre enn 600 ansatte på morgenskiftet fulgte anmodningen om å gå til streik. Streiken kommer derfor ikke til å påvirke leveransetidene våre, sier talskvinne Anette Nachbar.

Verdens største netthandel har om lag 9.000 fulltidsansatte, samt flere tusen midlertidig ansatte ved til sammen ni distribusjonssentre i Tyskland.

Ifølge Ver.di er Amazon.com å regne som en forhandler eller butikkjede, som følgelig er underlagt tyske lover som gir rett til tariffavtale. Selskapet er av en annen oppfatning og insisterer på at de varelagrene er å regne som logistikksentraler med andre vilkår.

Fagforeningen har samlet over to millioner organiserte medlemmer i Tyskland. Ver.di har vært i konflikt med Amazon siden våren 2013 med flere aksjoner. Mandag var likevel første gang de gjennomførte en koordinert streik ved fire av selskapets anlegg.

Amazon.com ble startet i 1995 og etablerte seg raskt som verdens uten sammenligning største varehandel på nett. Siden begynnelsen med bøker har sortimentet utvidet seg enormt. Selskapet ble senere pionerer med ebokleseren Kindle og har i nyere tid utfordret også med egne nettbrett, smarttelefon og tilhørende appbutikk og innholdsdistribusjon. Ikke minst er Amazon i dag regnet som den ledende leverandøren af skytjeneste og utleie av datakraft over nettet.

Ray Ozzie vil revolusjonere samtale

Få har satt så tydelige spor i IT-historien som Ray Ozzie. Visjonæren og arkitekten bak Lotus Notes har siden 1980-tallet vært sentral i utformingen av konseptet om samarbeid over nett.

Senere etter flere år som teknologisjef i Microsoft arvet han rollen som sjefsstrateg etter Bill Gates. Ozzies tankegods førte til produkter som i dag er helt sentrale for selskapet, deriblant Windows Azure og Office 365, men selv forlot han programvaregiganten i 2010.

Nå er han tilbake i rampelyset. Med en app.

Ozzie er klar for å fortelle verden hva han har brukt de siste årene på å lage. Ifølge ham selv dreier det seg om noe han har drømt i årevis, nemlig noe så grunnleggende som å «revolusjonere» telefonsamtalen.

– Det er telefonen og ikke pc-en som står i senter for hvordan vi i dag kommuniserer. Dette på tross av at telefonsamtalen er blitt en sjeldenhet. Vi unngår å ringe hverandre, og for å være ærlig er selve telefon-appen lite å skryte av, skriver han i en kunngjøring.


Ray Ozzie overtok som sjefstrateg etter Bill Gates i 2006, men forlot Microsoft i 2010. Nå er Lotus Notes-gründeren klar med nytt samhandlingsverktøy for mobil.

Serieentreprenøren minner om at mennesker har en munn og to ører, så hvorfor bruker vi ikke disse organene mer? Det skyldes ifølge ham at telefonsamtalen «suger».

Talko er produktet han hevder vil endre på det. Mobilappen som i første omgang er utgitt til iPhone er igjen et samarbeidsverktøy, som har vært en rød tråd i alt Ozzie har gjort de siste 30 årene.

Her står samtalen i sentrum, med et uttalt mål om å gjøre både telefonsamtalen, eller gruppesamtalen mer interaktiv og tilgjengelig. Det er både støtte for direkte samtale og overføring av opptak.

Du kan lagre, tagge og bokmerke samtalene, for siden å dele dialogen. Det er mulig å søke i historikken for å finne tilbake til samtaler som er tagget med eksempelvis #budsjett eller #følgoppdette. Brukerne kan også dele bilder med hverandre og chatte.

Tjenesten kjører på en kombinasjon av Windows Azure og den rivaliserende skyplattformen Amazon Web Services. – Begge er fantastiske plattformer, sier Ozzie til Geekwire.

Talko til iPhone er gratis. En versjon til Android er på vei. Det er også en webutgave. Forretningsideen ligger i en fremtidig plan om å tilby ekstra funksjonalitet i form av langtidsarkivering av samtalene, som er noe de planlegger å ta betalt for.

– Telefonsamtalen henger igjen i fortiden, og den er kjedelig, hevder Ray Ozzie.

I sin kunngjøring legger han fram et tankeeksperiment: Hva om telefonen aldri var blitt oppfunnet; Hva hvis internett og skytjenester kom først?

– Vi kan lage hyperlenker og dele samtaler akkurat som tekst og bilder. Vi kan veve samtaler inn i mobilapper. Vi kan bruke algoritmer på lagrede samtaler for å gjenkjenne nøkkelord, skape tekstavskrift av samtalene og mye mer, slår Ozzie fast.

Kutt hos Toshiba

Toshiba er ikke den første PC-produsenten som begynner å merke presset i markedet – marginene i PC-bransjen for forbrukere er små, og flere tradisjonsrike selskaper har trukket seg ut de siste årene.

Toshiba har også lange tradisjoner når det gjelder bærbare maskiner, helt tilbake til T-1100-modellen som ble lansert i 1986 og var kanskje den første bærbare for forbukermarkedet.

Det er imidlertid vanskelige tider, og mye tyder på at Toshiba nå ønsker å trekke seg ut av forbrukermarkedet for PCer. I forbindelse med dette skal selskapet si opp hele 900 ansatte.

Toshiba vil ikke trekke seg helt ut av PC-produksjonen, og vil fortsette å levere maskiner til bedrifter. Beslutningen om å droppe salget til forbrukerne gjelder også kun visse markeder, og det er foreløpig ikke avklart hvilke det er snakk om. Ifølge danske Computerworld skal selskapet også slutte å produsere enkelte PC-modeller, men heller ikke der er det avklart hvilke.

Det er snakk om at selskapet planlegger å fjerne cirka en fjerdedel av sine salgsregioner, skriver Computerworld, og hovedpoenget skal være å sikre at selskapet har en stabil inntjening.

Det er ikke lenge siden Samsung bekreftet at de vil slutte å selge bærbare PCer i Norden, og tidligere i år ble det klart at Sony selger unna sin PC-avdeling.

Deler ut Office 365 til studenter

Microsoft lanserte i går Office 365 for Students, en forenklet utgave av ordningen Student Advantage, hvor studenter kan få tilgang til en Office 365-lisens uten at må betale for den. Inkludert er soft Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Outlook, Access og Publisher, som kan installeres på opptil fem enheter, inkludert nettbrett. Også én terabyte med lagringsplass i OneDrive er inkludert.

Til nå har dette måtte gjøres via lærestedet, men nå skal studentene kunne gjøre dette selv. I første omgang gjelder ordningen bare i USA, men den skal utvides til å gjelde globalt i løpet av året. Alle over 13 år kan søke.

For å melde seg på ordningen, skal man som student bare behøve å oppgi den e-postadressen man har fått av lærestedet på denne siden.

Det stilles dog også et krav til lærestedet, nemlig at dette må ha kjøpt Office-lisenser til alle de ansatte i organisasjonen via Microsoft Volume Licensing-programmet.

Også lærere vil fra den 1. desember omfattes av en lignende ordning, slik at de kan bruke de samme verktøyene som elevene både på lærestedet og hjemme.

- Noreg meir uavhengig i 1814 enn i dag

Kor høg er eigentleg kvaliteten på det norske demokratiet? Er eit fullverdig demokrati mogleg for ein småstat i ei verd dominert av stormakter?

Professorane Øyvind Østerud og Harald Baldersheim stiller store spørsmål i innleiinga til boka Det norske demokratiet i det 21. århundre. Og dei to bokredaktørane er ikkje blygare enn at dei lover at boka faktisk svarer på spørsmåla.

– EU gjer oss til eit lydrike

Den 24. september skal boka lanserast på Litteraturhuset i Oslo.

Boka gjev ein statusrapport over det norske demokratiet i dag, og ser på korleis demokratiet har utvikla seg gjennom dei siste 200 åra. Østerud har sjølv skrive eit kapittel om Grunnlovas paragraf 1, den som slår fast at Noreg er ein suveren nasjonalstat.

I kapittelet gjer han greie for kva den mest grunnleggjande paragrafen betydde i 1814, og kva han betyr i dag. Ordlyden er endra noko sidan 1814, slik han er i 80 prosent av Grunnlova.

Men kva med innhaldet i paragrafen – klarer vi å oppfylle kravet om at Noreg skal vere eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhengig monarki?

Østerud konkluderer med at Noreg på mange måtar var meir uavhengig for 200 år sidan.

– Dei fleste lovene vi har i dag, er pålagde utanfrå, gjennom EØS og andre internasjonale avtaler. Vi har vorte eit lydrike, vi lyder andre sine påbod. Vi er i mykje større grad eit lydrike i dag enn då vi gjekk i union med Sverige, seier Østerud.

Skjebnen til små land

Han meiner tapet av sjølvstende er den viktigaste endringa Noreg har vore gjennom. Årsaka er først og fremst dei endringane som har skjedd i resten av verda. Stormaktene har vorte mektigare, internasjonalt samarbeid har vorte viktigare.

– Spelerommet vårt var større i 1814. Dette er skjebnen til dei små landa, hevdar han.

Men samstundes som Noreg som nasjon har vorte mindre uavhengig, er staten meir demokratisk internt.

Mest demokratisk i verda

– Det vi har att av sjølvstyre, er meir demokratisk i dag. I 1814 var stemmeretten avgrensa, og vi hadde eit lite sjikt med politiske embetsmenn. I dag er det ein større del av befolkninga som har kontroll over avgjerslene, seier Østerud.

Og førebels er Noreg mellom dei aller mest demokratiske landa i verda. Det viser Carl Henrik Knutsen, som har gjort ei systematisk samanlikning av Noreg og andre land.

– Knutsen sitt kapittel overraska meg. Eg hadde trudd at det skulle vere enkelte område der Noreg ikkje kom så bra ut, men Noreg var i toppen av alle målingane, seier Baldersheim.

– Sjølv om det er store utfordringar i Noreg, er utfordringane trass alt større i nesten alle andre land, legg Østerud til.

Demokrati under press

Noreg er i topp, men verda er i rask endring og det norske demokratiet er under press. Utfordringane er ikkje berre eksterne.

– Ei viktig endring er at dei politiske partia ikkje lenger er knytte til breie folkerørsler, og dei rekrutterer ikkje i same grad politikarar gjennom kommunestyre og ulike yrkesgrupper i befolkninga. Partiorganisasjonane er i større grad enn på 1960- og 1970-talet prega av heiltidspolitikarar, seier Østerud.

Baldersheim trur kommunereforma kan forsterke denne tendensen.

– Reforma vil føre til ein dramatisk reduksjon i talet på kommunestyrerepresentantar, påpeiker han.

Levering av tenester

Han legg til at folk i mindre grad enn før ser på politisk engasjement som ein viktig del av det å vere ein god samfunnsborgar. I dag er det først og fremst levering av tenester folk ser på som viktig ved demokratiet. Og politikarane si evne til å levere tenester, er grunnleggande for den politiske legitimiteten.

– Dette ser vi tydeleg i framlegget til kommunereforma også. Deltaking tyder lite, nærleik til kommunesenteret tyder lite, og levering av tenester er nesten alt, seier Østerud.

Baldersheim og Østerud er ikkje sikre på at leveringa vert betre i større kommunar.

Svekka mangfald

Reforma kan altså svekke både mangfaldet på Stortinget og politikarane sin legitimitet. Dei to meiner likevel at det norske systemet er solid på kort sikt. På lang sikt kan dei ikkje love noko.

– Vilkåra kan endre seg radikalt, på måtar vi ikkje veit noko om. Vi har hatt mange eksempel på hendingar som ingen kunne føreseie – 1. verdskrig, Berlinmurens fall, slutten på den kalde krigen – viktige hendingar med enorme konsekvensar, påpeiker Østerud.

Ei bok for alle

Boka er eit resultat av det tverrfaglege Demokratiprogrammet ved Universitetet i Oslo. Kapittelforfattarane har til saman ei fagleg breidde som favnar statsvitskap, medievitskap, juss og historie. 

Redaktørane lover at språket ikkje skal vere for spesialisert. Dette handterte dei mellom anna ved å sirkulere kapitla mellom forfattarane, på tvers av fag og spesialitet.

– Boka skal vere fullt leseleg for folk som ikkje er fagfolk. Ho er for studentar, fagmiljø og interessert allmente, seier dei.

 

Referanse: 

Øyvind Østerud og Harald Baldersheim (red.). Det norske demokratiet i det 21. århundre. Fagbokforlaget, 2014

Hva gjør astronauter mens de er på jobb i rommet?

Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut, er nå halvveis i det seks måneder lange oppholdet sitt på den internasjonale romstasjonen. Alexanders oppdrag har navnet Blue Dot, etter jorda.

Men hva gjør romfarere egentlig når all treningen er ferdig og de endelig har kommet seg trygt på jobb i bane rundt jorda?

Her er litt av det Alexander Gerst har gjort og holder på med.

Viser frem forsøkene i video

For ESA skal Alexander ta blod- og urinprøver under hele oppholdet for å finne ut nøyaktig hvor mange kalorier en astronaut trenger på romstasjonen. For å forhindre for mye muskelsvinn og uttynning av skjelettet, må astronauter trene to timer hver dag. Da har de kanskje andre næringsbehov enn på jorda.

Alexander har også gjort forsøk med et instrument som heter MagVector. Her er flere ekstremt følsomme magnetiske sensorer plassert rundt en elektriske lederen og skal måle hvordan jordas magnetfelt påvirker ledningsevne.

Dette forsøket vil ikke bare være nyttig for andre eksperimenter med elektrisitet eller magnetisme ombord på romstasjonen. Det vil også kunne påvirke utviklingen av nye ledermaterialer på jorda.

Her viser Alexander frem noen av forsøkene han gjør:

ESAs tyske astronaut har erfaring som brannmann. Den kunnskapen får han bruk for når han jobber med et forsøk som omfatter dråper av brennende drivstoff.

Dette NASA-eksperimentet viser hvordan flammer sprer seg i rommet. Det kan være med på å øke brannsikkerheten på jorda, samt bidra til å utvikle motorer som bruker drivstoff mer effektivt.

For den japanske romorganisasjonen JAXA prøver Alexander ut halvledere i romstasjonens vektløse miljø og tester hvordan dyreceller sanser tyngdekraften.

Praktisk anlagte astronautløsninger

Det var også meningen at Alexander skulle gjøre flere forsøk med en spesiell ovn som holder metall svevende. Ved å varme opp metallet og deretter avkjøle det i vektløs tilstand, ville forskerne kunne lære mer om ulike metaller og legeringer.

Men da spesialovnen kom til romstasjonen med det europeiske forsyningsfartøyet ATV 5 i august i år, satt ovnen fast og må sages løs. På romstasjonen er det ikke bare å sette i gang å sage, for de bittesmå metalldelene vil sveve utover og være til skade.

Astronauter må være praktisk anlagte, og Alexander kom på at han kunne sprøyte barberskum rundt skruen for å fange opp metallbitene under saging. Dermed er spesialovnen snart løs og klar for bruk.

På sosiale medier fra rommet

Astronautene på romstasjonen må også hjelpe til med å dokke forsyningsfartøy og bære ut forsyningene. Alexander hadde hovedansvaret for å losse ATV 5 i august.

22. september hjalp Alexander til med å fange inn den fjerde Dragon-kapselen ved hjelp av romstasjonens canadiske robotarm.

I motsetning til ATV brukes Dragon-kapselen om igjen og sendes tilbake til jorda. Alexander har hovedansvaret for å samle sammen og pakke de vitenskapelige forsøkene og utstyret som skal ned igjen for videre undersøkelser.

Mens astronauter oppholder seg i rommet har de ikke mye fritid. Alexander bruker sin fritid til å ta bilder med romstasjonens mange kameraer fra en utsikt som bokstavlig talt er himmelsk.

Han har også undervist skoleelever, svart på spørsmål fra publikum, og blogger og tvitrer fast fra romstasjonen. Det å ha god kontakt med publikum og presse er en del av jobben som astronaut.

ESAs nye astronauter har nå fått tildelt sine oppdrag i rommet og er i full trening for dem. Det gjelder også Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, som skal skytes opp i september 2015.

 

Egen app når migrenen setter inn

 Hodepinepasienter mister ofte oversikten over sykdommen. Når de har migrene, er de veldig syke, men når de ikke har anfall, så føler de seg friske.

– Med denne appen kan pasienten registrere hodepinen i det den oppstår, og de kan legge inn egen bruk av migrenemedisiner og vanlig smertestillende, sier hodepineekspert Erling Tronvik.

Tungvint med papirdagbok

Som postdoktor ved NTNU og lege ved St. Olavs Hospital forsker Tronvik på hodepine i tillegg til at han behandler hodepinepasienter. Tronvik og kollegene hans fikk ideen til appen da de opplevde at det var vanskelig å finne et godt egnet verktøy for å kartlegge sykdomsbildet hos hodepinepasienter over tid.  

– Frem til nå har vi brukt migrenedagbøker i papir, men erfaringen vår er at dette blir for tungvint for mange pasienter. De har ikke alltid boken for hånden, og derfor er det lett å glemme å registrere anfallene. Mobilen har de derimot med seg hele tiden, og det krever bare et par tastetrykk, sier Tronvik.

Appen sammenstiller dessuten dataene som blir registrert og gir en grafisk fremstilling av hvordan hodepinen endrer seg over tid.

Riktigere medisinering

Etter oppstart med forebyggende migrenemedisin er det veldig viktig å vurdere hvordan medisinen virker på hodepinen. Hodepineappen kan bidra til at legen setter pasienten på riktig medisin og hindre at pasienten blir gående på medisin som ikke gjør noen nytte.

– Feil bruk av smertestillende kan også gi medisinutløst hodepine, som kan gi en forverring av plagene. Ved å følge endringene i hodepine over tid og samtidig registrere medisinbr

uken kan vi lettere avdekke om hodepinen skyldes overforbruk av medikamenter, forklarer Tronvik.  

NTNU Technology Transfer (TTO) har hjulpet hodepineekspertene med å utvikle ideen.

– Det at initiativet springer direkte ut fra fagmiljøene som driver med forskning og pasientbehandling ved NTNU og St. Olavs Hospital, gjør appen unik, og det sikrer også kvaliteten, sier prosjektleder Jørgen Nordahl ved TTO.

Vil utvikle appen videre

I første omgang lanseres appen for pasienter i Norge, men hodepineeksperter fra andre land har allerede vist interesse for appen.

– Vi håper å få mulighet til å utvikle appen videre, blant annet oversette den til flere språk og utvikle en tilleggsfunksjon som kan brukes av legen til å stille riktig hodepinediagnose, sier Erling Tronvik. 

 

Treningspress ødelegger barnelek

Fysisk aktivitet blant barn blir sett på som en nødvendighet. Og når man kan kombinere moro med mosjon, kan det virke som om man har skutt gullfuglen.

Katherine Frohlich fra Universitetet i Montreal har undersøkt hvordan barn selv oppfatter betydningen av lek, og mener at lek ikke bare kan handle om kaloriforbrenning.

– Ved å fokusere på den fysiske aktiviten ved lek, setter autoriteter flere andre aspekter av lek som er fordelaktige for unge menneskers emosjonelle og sosiale helse, til side, sier Frohlich i en pressemelding.

Lek uten mening

Ved å intervjue 25 barn mellom syv og elleve år, fikk forskerne innsyn i hva barna selv tenkte om lek. I tillegg ble barna utstyrt med kamera, så de kunne ta bilde av det de likte å leke med.

– Lek er en aktivitet som gir glede samtidig som det er uten hensikt, sier Stephanie Alexander, en av forfatterne bak studien, i en pressemelding.

Bildene viste at sport var godt representert i form av sykler, fotballer og hockey, men at flere stillesittende aktiviteter som strikking, lesing, film og spill var like fremtredende.

– Barn foretrekker ikke bare aktiv lek, fortsetter Alexander.

Mening på flere plan

Forskerne bak studien understreker at lek kan oppnå flere ting enn bare fysisk aktivitet. Lek kan også være en aktivitet som bare kan være enkel moro, både alene og sammen med andre.

– Det skal være en mulighet for å oppleve spenning og glede, men også være til hjelp mot kjedsomhet, sorg, frykt og ensomhet, sier Frohlich.

Hun poengterer at lek burde være spontan og fri, noe som kan hjelpe unge mennesker å håndtere uventede situasjoner i fremtiden. Dersom kun den fysiske delen blir vektlagt, mener Frohlich at leken blir for ensformig.

– Lek er en måte å oppnå ulike hensikter på, inkludert å forbedre fysisk helse. Vi må åpenbart sikre barns utvikling og forhindre overvekt. Men må vi forvrenge lek for å oppnå dette? Spør hun.

Forskerne håper at deres studie av barnas perspektiv kan bidra til hvordan både myndigheter og foreldre går frem når det kommer til lek. 

Referanse:

Alexander S. A., Frohlich, K.L. og Fusco, C. Problematizing “Play-for-Health” Discourses Through Children’s Photo-Elicited Narratives. Qualitative Health Research (2014)