Rekordsalg av LG-mobiler

LG Electronics la i dag fram selskapets kvartalsresultater for årets tredje kvartal. Selskapet tilbyr alt fra klimaanlegg til tv-er, men det er tydelig at det er mobilvirksomheten som nå står for det meste av veksten. Dette i en periode hvor markedsleder Samsung taper andeler og Apple har gjennomført sin årlige lansering.

Tidligere har det blitt hevdet at Samsung er det eneste selskapet som har greid å tjene penger på Android-mobiler, men det er uansett ikke lenger tilfellet. Selv om tallet på 16,8 millioner leverte enheter fra LG i forrige kvartal kanskje ikke lyder så imponerende når man sammenligner med salgstallene til Samsung og Apple, så er det 39 prosent høyere enn for et år siden og 16 prosent høyere enn i andre kvartal. Det viktige akkurat nå er at LGs mobilavdeling har levert det beste driftsresultatet på fem år, 163,16 millioner dollar i pluss. Det er dog bare det andre kvartalet på rad at denne avdelingen går i pluss. Totalt omsatte avdelingen for 4,14 milliarder dollar i forrige kvartal, noe som bare er 450 millioner dollar mindre enn den største avdelingen, som leverer hjemmeunderholdning, inkludert tv-er.

LG Electronics regner med at selskapet vil kunne styrke selskapets posisjonering i smartmobilmarkedet ytterligere ved hjelp av selskapet G- og L-serier med smartmobiler. Dette til tross for at selskapet innrømmer at konkurransen i markedet stadig blir hardere.

Totalt omsatte LG Electronics for 14,54 milliarder dollar i forrige kvartal, 7,4 prosent mer enn for et år siden. Dette ga et driftsresultat på 449,61 millioner dollar.

Lollipop
LG Electronics kunngjorde forøvrig i dag at LG G3 vil bli oppdatert til Android 5.0 innen utgangen av året. Det planlegges også en tilsvarende oppgradering til blant annet LG G2, men ingen tidsplan er foreløpig oppgitt. LG Nexus 5 blir etter alt å dømme oppgradert allerede i begynnelsen av november.

iOS fremover, Windows Phone tilbake

Analyseselskapet Kantar legger jevnlig ut tall for tilstanden i det globale mobilmarkedet, og de har nettopp publisert en oversikt over markedet for de tre månedene frem til september 2014.

Det er kanskje ikke en stor overraskelse at den massive etterspørselen etter iPhone 6 har bidratt til å øke Apples posisjon. Ifølge Kantar har Apple økt markedsandelene i de viktigste europeiske markedene (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania), Kina og Australia. I de største europeiske markedene har iPhone 6 solgt fem ganger så bra som den store varianten 6 Plus.

I Storbritannia økte Apple andelen sin med 1,7 prosent sammenlignet med samme høstperioden i fjor. Det påpekes at i europeiske land kommer de fleste (87 prosent) iPhone-salgene fra eksisterende iPhone-eiere, noe som bekrefter at Apple-brukere stort sett er lojale til selskapets produkter.

Totalt sett er det uansett Android som dominerer i Europa, med 73,9 prosent andel, mens iOS har 15,5 prosent. Windows Phone ligger fremdeles på tredjeplassen, med 9,2 prosent av det europeiske markedet.

Dette betyr at sammenlignet med samme periode i fjor har både Android og Apple økt sine markedsandeler, mens Windows Phone har falt 0,3 prosent. Dette til tross for at Microsoft og Nokia lanserte flere solide Lumia-modeller i sommer, i flere prisklasser, samtidig som Nokia ble en integrert del av Microsoft.

I USA bemerkes det at nye modeller fra Motorola og LG bidro til at disse selskapene økte andelene sine, og Android har tilsammen økt markedsandelen med 4,5 prosent, mens iOS har falt noe (3,3 prosent) sammenlignet med samme periode i fjor. Windows Phone går også tilbake i USA (0,3 prosent), Kina (2,8 prosent) og Australia (3,1 prosent).

I Kina er det det lokale merket Xiaomi som dominerer, med 30,3 prosent markedsandel. Samsung ligger på andreplassen med 18,4 prosent.

Gratuler med dagen, internett

Den 29. oktober i 1969, klokken 22.30, ble den første meldingen sendt mellom to maskiner i ARPANET, det militære datanettverket som dannet grunnlaget det vi i dag kjenner som internett. Blant annet ble de viktige TCP/IP-kommunikasjonsprotokollene utviklet for ARPANET. Det som noen ganger omtales som «det moderne internett», feiret derimot 30-årsjubileum så sent som i fjor.

Den første meldingen ble sendt fra en datamaskin ved University of California, Los Angeles (UCLA), til en datamaskin ved Stanford Research Institute (SRI). Det var ved informatikk-laboratoriet til professor Leonard Kleinrock det hele skjedde.


Nodene i ARPANET i 1977. Norske NORSAR sees på høyre side.

Ifølge en artikkel UCLA publiserte i 2004, men som ikke lenger er tilgjengelig på universitetets jubileumsnettsted, var planen å sende meldingen bokstavene «l o g» til datamaskinen ved SRI. Denne skulle da fullføre ordet ved å legge til bokstavene «i n». Bokstavene ble sendt én og én. De to første gikk fint, men da g-en ble sendt, krasjet maskinen ved SRI.


Leonard Kleinrock utviklet den matematiske teorien for pakkesvitsjede nett som MIT-student tidlig på 1960-tallet. 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang. (Foto:Louis Bachrach)

Den første meldingen som ble sendt om nettverket, var dermed «lo».

ARPANET ble utvidet til fire noder den 5. desember 1969. I september 1973 hadde antallet vokst til 40. Blant disse var den første ikke-amerikanske noden, hos NORSAR på Kjeller nord for Oslo, som var koblet med en direktelink til daværende Seismic Data Analysis Center (SDAC) i Virginia, USA.

HTML5 er gjort til W3C-standard

W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går ettermiddag at HTML5-spesifikasjonen er gjort til en W3C Recommendation, altså en offisiell webstandard. Dette er en viktig milepæl i W3Cs arbeid, men får trolig begrenset praktisk betydning, siden de fleste nettlesere allerede har innebygd støtte for i alle fall store deler av HTML5.

– I dag tenker vi ikke noe over det å spille av video og lyd direkte i nettleseren, og heller ikke ved å kjøre en nettleser på en telefon, sier W3C-direktør Tim Berners-Lee i en pressemelding.

– Vi forventer å kunne dele fotografier, handle, lese nyheter og å slå opp informasjon overalt, på hver eneste enhet. Selv om det er usynlig for de fleste av brukerne, er det HTML5 og Open Web Platform for skaper disse forventningene hos brukerne.

HTML5 har blant annet gjort det mulig med pluginfri avspilling av lyd og video på websider. Det har også gitt programmerbar tilgang til canvas-elementet, noe som er nyttig til alt fra å vise kurver, diagrammer, spillgrafikk og mye annet, mer funksjonalitet før å gjøre websider mer tilgjengelige for funksjonshemmede, integrert støtte for skalerbar vektorgrafikk (SVG) og matematiske uttrykk (MathML) og bedre støtte for østasiatisk typografi. For å nevne noe.

HTML har siden starten blitt utviklet fra å være et språk for å beskrive strukturen til dokumenter til å kunne brukes til å lage applikasjoner med avansert funksjonalitet. I W3C kom skikkelig i gang med dette arbeidet i 2007. Men W3Cs arbeid tok utgangspunkt i arbeid gjort av WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) – Web Applications 1.0 og Web Forms 2.0, som samlet ble kalt for nettopp HTML5.

I dagens teknologiverden er sju år veldig lang tid. Selv om standardiseringen av HTML5 har gått raskere enn det enkelte fryktet, er det en del frustrasjon i webmiljøene over at ting skjer for sakte og er for statisk. I 2012 resulterte dette i at Ian Hicksom, som var redaktør for både W3C- og WHATWG-utgavene av HTML5, trakk seg fra W3C-delen av arbeidet.

Mye gjenstår
Selv om HTML5 nå er gjort til en webstandard, betyr ikke dette at arbeidet med HTML er avsluttet i W3C for denne gang. Arbeidet med HTML5.1-spesifikasjonen har for lengst startet. Det er ventet at denne spesifikasjonen vil kunne gjøres til standard i 2016. Denne utgaven vil inkludere en hel del funksjonalitet som ikke rakk å komme med i HTML5 og som ikke har blitt skilt ut som separate spesifikasjoner, slik som HTML Microdata, HTML Canvas 2D Context, HTML5 Web Messaging, Web Workers, WebSocket API, WebSocket Protocol, Server-Sent Events, WebRTC og WebVTT.

Det er også mye annen funksjonalitet som utviklere av webapplikasjoner potensielt har behov for, men som ennå ikke dekkes i tilstrekkelig grad av HTML eller andre webstandarder. W3C har presentert følgende liste:

  • Security and Privacy: identity, crypto, multi-factor authentication, privacy protection
  • Core Web Design and Development: HTML next generation, style, layout, graphics, animations, typography
  • Device Interaction: access to hardware and sensors such as bluetooth, NFC, vibration, etc.
  • Application Lifecycle: background tasks to manage offline, push, geofencing, sync
  • Media and Real-Time Communications: WebRTC, streaming media
  • Performance and Tuning: profiling, enhancements such hints and pre-loading, responsive design
  • Usability and Accessibility: ensuring the Web is accessible to all and supports the world’s languages
  • Services: social Web, payments, annotations, Web of data

W3C understreker i kunngjøringen at noe av det som har bidratt sterkt til at weben har blitt en suksess, er organisasjonens patentregelverk. Alle W3C-standarder kan brukes fritt fordi mer enn 60 selskaper har forpliktet seg til royaltyfri lisensiering av patenter de har som berører W3C-spesifikasjonene. Det er liten tvil om at weben aldri ville ha blitt så utbredt som den har blitt, dersom det hadde vært begrensninger for hvordan og av hvem teknologiene kunne brukes.

Standardiseringen av HTML5 skjer forøvrig 25 år etter at World Wide Web ble oppfunnet av Tim Berners-Lee og 20 år etter etableringen av W3C.

– Vi gjør mye riktig

Det uavhengige analysebyrået EPSI la onsdag frem sin kundetilfredshetsstudie for telekombransjen, og konkluderte med at Altibox igjen leverer en tjeneste de aller fleste er fornøyd med.

Målingene til EPSI (som bygger på intervjuer med 6,000 kunder i løpet av denne høsten) viser at snittet på kundetilfredshet i bredbåndsbransjen er 66,7 poeng av 100 mulige, mens Altibox lander på hele 71,4 poeng. Det er et godt stykke foran nestemann på listen, Telenor, med 63,7 poeng.

NextGenTel kommer dårligst ut med 58,4 poeng.

Ifølge rapporten skiller Altibox seg ut fra resten av bransjen med kvalitet på service, bredbåndslinjer og verdien for pengene.

Det koker ned til fiber, som Altibox fokuserer sterkt på, og EPSI skriver at fiberkunder generelt er mer fornøyd enn øvrige bredbåndskunder.

Altibox selv bekrefter at fiber er høyest prioritert, og styreleder Toril Nag i selskapet sier i pressemeldingen at det er to ting internetthverdagen kommer til å handle om fremover: Kapasitet og hastighet nok til at alle kan se og gjøre hva de vil på nettet.

Undersøkelsen påpeker også at det er generelt mange kunder som ser seg nødt til å klage på bredbåndsleverandørene – hver tredje bredbåndskunde skal ha opplevd at de har hatt noe å klage på det siste året, først og fremst gjelder det tekniske feil og stabiliteten på tilkoblingen.

Altibox leder også i undersøkelsen om bruk av digital-TV. Der er bransjesnittet på 65,1 poeng av 100, og Altibox har 69,3 poeng, foran Get, Canal Digital Parabol og Viasat.

Kundene til Altibox opplever ifølge undersøkelsen at det igjen er snakk om god kundeservice og høy kvalitet på tjenestene.

EPSI påpeker også at de registerer en vekst i strømmetjenester som Netflix, der hver tredje husstand abonnerer på en slik tjeneste, mot hver fjerde i fjor. Likevel oppfattes ikke strømming som en trussel mot etablert digital-TV, da de fleste strømmekundene bruker disse tjeneste som et supplement, ikke en erstatning, av tradisjonell TV.

Altibok på sin side påpeker at de nettopp har lansert en ny TV-portal, og neste måned setter de i gang med sin egen strømme/utleie-tjeneste kalt Altibox TV Overalt.

I èn kategori er det imidlertid ikke Altibox som dominerer, nemlig bredbånd for bedrifter. Der er det leverandøren PowerTech som er mest populære, med 77,6 poeng, mens Altibox kommer på andreplassen. Bransjesnittet er på 65,9 poeng.

Det hvite hus hacket

Washington (NTB-Reuters-FNB): Russiske hackere mistenkes å ha tatt seg inn i et av datanettverkene i Det hvite hus, skriver avisen Washington Post.

En amerikansk tjenestemann opplyser at det er oppdaget mistenkelig cyberaktivitet på et ugradert datanettverk som brukes av staben til president Barack Obama.

– Under vurderingen av de nyeste truslene identifiserte vi bekymringsfull aktivitet på det uklassifiserte EOP-nettverket. Enhver slik aktivitet er noe vi tar veldig alvorlig, sier tjenestemannen til avisen.

Hackerne har ikke ødelagt noen ting, og det er heller ingen opplysninger om at de har klart å ta seg inn i hemmelige, klassifiserte datanettverk.

Ifølge Washington Post ble amerikanske myndigheter gjort oppmerksom på hackervirksomheten av en alliert.

Hackingen skal ha skjedd i løpet av de siste ukene, og både FBI og den nasjonale sikkerhetstjenesten NSA etterforsker nå saken.

Det hvite hus har ikke kommentert hvem som mistenkes å stå bak, eller om hackerne har kommet over viktig informasjon. (©NTB)

Ny Office-pakke neste høst

Det ser ut til at den neste store versjonen av Office-pakken, kjent som Office 16, kan drøye litt, og vil først lanseres i løpet av andre halvdel 2015. Dette sa Microsofts Julia White på en konferanse i Barcelona, ifølge Cnet.

White fortalte at både klient- og serverapplikasjoner skal lanseres samtidig, i motstetning til tradisjonen der kilentversjonene kommer tidligere.

Den forrige store Office-versjonen ble lansert i oktober 2012.

Ifølge Cnet er Office 16 i full testing i disse dager, både internt og med utvalgte eksterne testere.

Det er imidlertid langt fra det eneste produktet som skal være på vei, skriver Microsoft-kjenneren Mary Jo Foley.

En Office-versjon for Android-nettbrett, som skal være nokså lik iPad-versjonen, skal lanseres snart, muligens i november.

En berøringsvennlig versjon av Office for Windows 8.1 skal mest sannsynlig rulles ut til våren, altså før Office 16 kommer.


Dette skal være et skjermbilde av ny versjon av Office for Mac.

Og en ny versjon av Office for Mac planlegges lansert tidlig 2015. Mac-utgaven av Office begynner å bli sterkt utdatert, da den ble sluppet i 2010. Det har i det siste dukket opp noen lekkede skjermbilder av den nye Mac-versjonen, som tyder på oppdatert, flatere design tilpasset Yosemite-operativsystemet og høyoppløselige retina-skjermer.

Russland tilbyr USA rom-hjelp

For selv om forholdet mellom USA og Russland her nede på jorden er på sitt mest anspente siden den kalde krigen, er tonen langt vennligere ute i verdensrommet.

– Dersom det kommer forespørsler om å frakte amerikanske forsyninger opp til ISS med våre romskip, så vil vi etterkomme det, sier Aleksej Krasnov ved det russiske romfartssenteret til nyhetsbyrået RIA Novosti.

Han legger imidlertid til at NASA ennå ikke har kommet med en slik henvendelse.

2,2 tonn mat og utstyr

Tirsdag eksploderte en ubemannet, privateid amerikansk rakett under oppskytning fra en base i delstaten Virginia. Raketten skulle frakte 2,2 tonn mat og utstyr til besetningen på ISS, som for tiden består av to NASA-astronauter, tre russiske kosmonauter og en astronaut fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Ingen ble skadd i eksplosjonen, og NASA understreker at besetningen ikke er i akutt behov for nye forsyninger.

– Det var ikke en last som var absolutt kritisk for oss, som gikk tapt på den flyturen. Mannskapet er ikke i fare, sier William Gerstenmaier i NASA.

Nok mat i flere måneder

ISS-besetningen har nok mat og andre forsyninger om bord til å klare seg i fire til seks måneder, ifølge NASA.

Onsdag gjennomførte Russland en vellykket oppskyting av et romfartøy som også hadde forsyninger til ISS om bord. Oppskytingen skjedde fra Baikounr-basen i Kasakhstan.

Nanopiller lager strøm av varme

Jo visst teller størrelsen! Nanoteknologien utnytter at ting kan få andre egenskaper når de bare blir små nok.

Nettopp dette har en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Sintef gjort med det termoelektriske materialet sinkantimonid (ZnSb). Et termoelektrisk materiale kan lage elektrisitet direkte av temperaturforskjeller: Når den ene delen av en termoelektrisk halvleder varmes opp vil elektronene flytte seg unna varmen og det dannes en elektrisk strøm.

Det viser seg at hvis materialet består av ekstremt små korn, blir det mye mer effektivt som termoelektrisk materiale. Men materialet må være ufattelig finmalt med kornstørrelser under 10 nanometer. Én nanometer er en milliondels millimeter.

Hvert støvgrann består da av mindre enn 1000 atomer.

– Det er hovedsakelig to nanoeffekter vi utnytter, sier professor Ole Martin Løvvik ved Universitetet i Oslo.

– Den ene er at grenseflatene mellom partiklene demper varmebølger, men slipper lett gjennom elektroner.

Mindre kornstørrelse betyr mer varmedemping, og vi får et materiale som leder varme som glass og som leder strøm som metall.

– Nanoeffekt nummer to er at elektronstrukturen endres når elektronene sperres inne i et lite korn, sier Løvvik.

Effekten til de termoelektriske elementene kan mangedobles dersom kornstørrelsen kommer under 10 nanometer.

Kaldkvernes og varmepresses

Sinkantimonid males til pulver i en mølle mens det kjøles ned med flytende nitrogen. Pulveret presses deretter sammen til tabletter med en spesiallaget varmepresse.

De ferdige tablettene kan utnytte temperaturforskjeller til å lage strøm.

– Vi har fått ganske gode resultater, forteller Løvvik.

– Nesten like gode som det mer kjente materialet skuteruditter, og vi håper å få dette like bra. Sinkantimonid er dessuten et billigere materiale.

– Når kan vi ta i bruk termoelektriske materialer?

– Kanskje har du allerede gjort det, sier Løvvik.

– Jeg har i hvert fall en termoelektrisk kjøleboks til bilen og det finnes klokker med termoelektrisk element istedenfor batterier. Dagens materialer er dyre og lite effektive, derfor er de bare i bruk i spesielle nisjer som romfart og sensorer som opererer alene.

Bil først, deretter er verden åpen

Forskerne forventer at bensin- og dieselbiler blir det første massemarkedet for termoelektriske materialer. Bilindustrien får kniven på strupen av europeiske myndigheter: de må få ned CO2-utslippene.

Forbrenningsmotoren kan vanskelig bli mer effektiv enn den er nå, derfor ser fabrikantene på utnyttelse av spillvarme fra eksosen.

Termoelektriske elementer har ingen bevegelige deler og kan bli den foretrukne teknologien. Kanskje kan bilene kutte ut dynamo?

– I så fall får vi et sprang i effektiviteten på noen prosent, sier Løvvik.

– Vil ikke dette bare forlenge fossilbilenes levetid?

– Termoelektrisitet kan bli en ingrediens i fossilbilenes siste fase, mener Løvvik.

Men viktigere: Har en først kommet inn i markedet står anvendelsene i kø, i prosessindustri og skipsfart, for eksempel. Og litt lenger fram i tid kan man kanskje erstatte turbiner eller utnytte varmen i sollyset til å lage elektrisitet.

– Når vi vet at så mye som 60 prosent av verdens energi går tapt som spillvarme er det klart det er et stort potensiale for teknologi som kan utnytte varmen, sier Løvvik.

Ledende plast kan brukes i fremtidens batterier

Det finnes et uendelig antall batterier i dag av alle typer. Vi har høreapparatbatterier som veier under ett gram, og nødstrømbatterier på over ett tonn. Det finnes engangsbatterier, og det finnes oppladbare batterier.

Dagens litiumionebatterier brukes i elektriske biler, bærbare datamaskiner og i mobiltelefoner. Disse batteriene anvender metalloksider, som er metallenes oksygenforbindelser.

Metalloksidene kommer fra energikrevende utvinning av stein. Slike batterier kan ikke resirkuleres fordi det er dyrt og lite effektivt.

Christoffer Karlsson, forsker ved universitetet i Uppsala, har i sin doktoravhandling undersøkt og testet en ny klasse av organiske materialer, nemlig ledende redoxpolymerer. Det er en type elektrisk ledende plast, og Karlsson mener de har potensial til videre utvikling for fremtidige batterier, ifølge en pressemelding fra det svenske universitetet.

Mange fordeler

Stoffene Karlsson har undersøkt har mange unike egenskaper som gir mulighet til å bruke dem til mange forskjellige ting.

Den viktigste funksjonen er at ledningsevnen kan styres, det vil si at det kan bestemmes hvor lett strømmen skal gå gjennom materialet. Å lage batterier med slike stoffer kan gjøres billig, fordi det kan produseres ved lav temperatur.

Med andre ord, de nye batteriene kan ifølge Karlsson bli produsert fra fornybare kilder og med miljøvennlige metoder, i motsetning til dagens uorganiske materialer.

– De har et potensial som elektrodemateriale i de fremtidige miljøvennlige batteriene. Til slutt vil det også være mulig å lage organiske batterier utelukkende av polymerer, sier Karlsson.