Kjønnsfordelinga innen fagene i akademia er ikke særlig jevn. På noen felt er det nesten bare menn, mens damene dominerer i andre. Mange av de typiske mannsfagene ligger innenfor naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk, og ofte stilles spørsmålet slik:

Hvorfor er det så få kvinner i realfagene?

Men bildet forstyrres når man ser nærmere på saken.

Riktignok er det få kvinner i fysikk, men det er mange i nevrobiologi – enda begge fag tilhører naturfagene. På samme måte er det massevis av damer innen psykologi, men få i filosofi, selv om ingen av feltene er naturvitenskap eller teknologi.

Nå vrir en gruppe amerikanske forskere imidlertid litt på saken, og spør:

Hva om dette ikke handler om realfag i seg selv, men om måten vi oppfatter ulike disipliner?

Hypotesen går som følger:

Det finnes allerede flere studier som viser at vi gjennomgående forbinder medfødt talent med menn, men ikke med kvinner. I tillegg ser det ut til at mange har en oppfatning av at noen fag krever mer av nettopp slikt naturlig talent enn andre.  

Kan summen av disse oppfatningene holde kvinnene unna visse fag?

Målte holdninger

Det er nettopp dette Sarah-Jane Leslie ved Princeton University og kollegaene hennes har forsøkt å finne ut av.

Forskerne satte i gang med en spørreundersøkelse blant 1820 akademikere og studenter i 30 ulike fag. Blant disiplinene var 12 innen naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk og 18 innen samfunnsfag og humaniora.

Deltagerne fikk flere spørsmål om hva som var viktig for å lykkes innen deres fag.

De skulle vurdere hvor enige eller uenige de var i utsagn som «Å være en toppakademiker innen (faget) krever spesielle talenter som ikke kan læres».

Forsøkspersonene skulle også oppgi hva de trodde andre på feltet mente om saken.

Hang tett sammen

Det viste seg at fagene som sterkest ble forbundet med behovet for medfødt talent, også var feltene med færrest kvinner med doktorgrad.

Og dette gjaldt ikke bare i naturfagene, hvor kvinnefattige fag som fysikk og informatikk også ble oppfattet som felter som krevde medfødte evner.

Også inne samfunnsfagene og humaniora var det færre damer i fagene som mest ble forbundet med behov for naturlig talent, for eksempel filosofi og økonomi.

Oppfatningene av hva feltet krevde var nok til å forklare kjønnsvariasjonen på de ulike fagene, konkluderer forskerne.

Konkurrerende hypoteser

Leslie og kollegaene trengte imidlertid noe å sammenligne med. Derfor testet de også ut tre andre hypoteser:

Kan kjønnsvariasjonen på ulike fag forklares av at noen disipliner krever mer arbeid enn andre? Er kvinner kanskje mindre lystne på lange arbeidsdager?

Kan det være slik at kvinner uteblir fra fag som er vanskelig å komme inn på? Noen mener at det er fler menn enn kvinner i det smale toppskiktet for dyktighet innen noen fag. Kan dette føre til at fag med sterkest utvelgelse ender med flere menn?

Eller kan det handle om evne til systematisk og abstrakt tenkning? Er det slik at vi finner færre kvinner i fag som krever mye slik tankevirksomhet?

Undersøkelsen peker imidlertid mot at ingen av disse alternative hypotesene kunne forklare kjønnsfordelinga, slik som hovedhypotesen.

Velger eller velges bort?

Dermed kan det altså se ut til at forestillingene om medfødt talent er med på å holde kvinner borte fra enkelte fag, mener Leslie og co.

Dette kan skje på flere måter, spekulerer de.

Dersom damene selv tror på ideen om at kvinner sjelden har talentene som skal til for å gjøre det godt i et visst fag, kan de selv velge det bort.

På den annen side kan de også bli valgt bort, dersom disse holdningene også finnes hos de som behandler søknader om alt fra laboratorieassistentstillinger til doktorgradsstipender.

Det finnes flere studier som bekrefter at slike fordommer finnes i akademia.

Undervurderer kvinner

I 2012 viste et eksperiment i akademiske miljøer at professorene mente mannlige søkerne på en laboratoriestilling virket dyktigere enn kvinnelige, selv om søknadene i virkeligheten var like.

På samme måte viste en undersøkelse fra 2014 at deltagerne i et forsøk trodde mennene var flinkest i realfag, selv på felter der forskningen tydelig har vist at det ikke finnes noen forskjell.

En annen studie antyder at vi ikke engang er klar over at vi sitter med slike fordommer.

Derimot mener forskerne det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for ett av kjønnene oftere har medfødte talenter, slik fordommene sier.

De foreslår nå at akademikere innen noen felter kanskje burde dempe fokuset på talent og heller understreke viktigheten av hardt arbeid.  

Referanse:

Sarah-Jane Leslie, Andrei Cimpian, Meredith Meyer & Edward Freeland, Expectations of brilliance underlie gender distributions across academic disciplines, Science, 16. januar 2015

I år deler Olav Thon Stiftelsen for første gang ut faglige priser. I år har stiftelsen valgt å premiere norsk forskning som skal forbedre undervisningsmetodene.

Pengegavene består av en million kroner til to norske prisvinnerne, som de kan bruke som de vil. I tillegg får fire norske fagmiljøer drøyt 4 millioner i prosjektstøtte. Prisene deles ut i Oslo Universitets aula 5. mars.

Thons nasjonale fagpriser for fremragende undervisning på en million kroner gis i år til professor Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo og Edvin Schei, Universitetet i Bergen. De får en halv million kroner hver.

Mentometer i fysikksalen

Anders Malthe-Sørenssen har modernisert fysikkundervisningen ved Universitetet i Oslo med basis i forskning.

Han har introdusert mer aktive forelesninger ved hjelp av mentometre. Han er engasjert i å utvikle undervisningen og utdanningen. 

- Dette var veldig hyggelig, sier Anders Malthe-Sørenssen til forskning.no.

Hans fagfelt er i grenselandet mellom fysikk og geologi. Han har både endret på undervisningsformen og endret på hva studentene får formidlet.

- I 2007 begynte jeg med mentometerknapper med flere svaralternativer. Gode spørsmål er utformet slik at studentene ofte svarer feil, og de får avkreftet fordommer. Etterpå får de diskutere med hverandre. Neste gang de svarer, svarer de oftere riktig. Forskning viser at dette gir bedre læringseffekt, enn tradisjonell pedagogikk, sier han til forskning.no.

Mer relevant for arbeidslivet

Undervisningen skal være mer relevant for arbeidslivet og mer prosjektorientert.

- Studentene lærer selv å utvikle beregningsverktøy slik at de raskere kan begynne å forske. En bachelor-student har blant annet fått publisert en studie om en oppdagelse han gjorde i en sommerjobb, forteller han. 

Malthe-Sørenssen holder en rekke kurs hvor han deler sine pedagogiske metoder med andre undervisere ved egen institusjon og nasjonalt.

Medisinstudenter rett ut i praksis

Edvin Schei har vært en pionèr i å introdusere praksis og profesjonsutøvelse tidlig ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. Han har bidratt til utviklingen av et førstesemesterkurs i «Pasientkontakt» og til utviklingen av en ny mentorordning med profesjonsgrupper hvor yngre studenter veiledes gjennom hele studietiden av eldre, mer erfarne studenter.

Fyller tomrom

Forskningspriser som kan oppmuntre til bedre undervisning er mangelvare, ifølge leder av den faglige komiteen i Thon-stiftelsen, rektor Ottersen ved UiO.

- Det er veldig mange forskningspriser som deles ut, men svært få incentiver for å drive god undervisning med god kvalitet, sa han på pressekonferansen Torsdag.

Norske høyskoler og universiteter har et stort ansvar for å undervise godt, og setter stor pris på det visjonære i stiftelsens vedtekter om å fremme god undervisning. Sektoren føler at prisen fyller ut et tomrom, ifølge Ottersen.

Fire millioner til undervisningsprosjekt

I tillegg gir Thon-stiftelsen i alt 4,3 millioner kroner til prosjekter ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, NMBU i Ås og NTNU i Trondheim. Alle prosjektene går ut på å forbedre undervisningen.

• Førsteamanuensis Jørn H. Hansen ved UiT får 500 000 kroner til prosjektet: Drug Discovery & Design, samstemt forskning og utdanning i medisinsk kjemi.
• Førsteamanuensis Ellen K. Henriksen, professor Carl Angel og universitetslektor Cathrine W. Tellefsen ved UiO får 870 000 kroner til prosjektet  ReleKvant v/Studentaktiv forskning. Pengene fordeles over to år.
• Professor Peter Aleström ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Ås får 1,5 millioner kroner til forskningsprosjektet e-ZFbok som nytt undervisningskonsept. Pengene fordeles over tre år.
• Professor Aslak B. Buan, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim får 1,5 millioner kroner til StudForsk: program for studentaktive forskningsprosjekter ved Institutt for matematiske fag. Pengene fordeles over tre år.

Prosjektmidlene skal brukes til å utvikle prosjektene.

Har tenkt på dette i ti år

forskning.no spurte Olav Thon hvorfor han ikke har delt ut penger til forskning tidligere. Thon blir 92 år i år og har ingen livsarvinger.

- Jeg har tenkt på å gi penger til samfunnsnyttige formål i ti år, og kom til at det ikke finnes bedre måte å bruke pengene jeg har skapt enn å la dem komme samfunnet til gode. Men det var en rekke formaliteter med stiftelsen som måtte på plass, og som tok mye tid.

- Før 2013 var jeg mest opptatt av forretningsdriften, sier Thon. Han er godt fornøyd med årets tildelinger og håper de kan komme til nytte.

Olav Thon hadde før opprettelsen av stiftelsen en ligningsformue på 5,5 milliarder kroner i 2010. Ifølge Kapital var han i realiteten god for 21 milliarder. 

Styremedlem Sissel Berdal Haga oppfordrer spesielt høyskolene til å søke mer.

- Vi vil også gjerne gi til høyskoleprosjekter, men de virker mer beskjedne med å søke og nominere i forhold til universitetene, sier hun til forskning.no.

Romturismen er i sin spede barndom. De eneste privatpersonene som har hatt mulighet til å tilbringe tid i verdensrommet, er søkkrike milliardærer som har blitt med russiske oppdrag til den internasjonale romstasjonen. Disse turene har kostet mellom 20 og 40 millioner dollar.

Nystartede romturistselskaper som Virgin Galactic skal tilby korte svippturer opp i verdensrommet for en mye mindre sum, men ulykken i oktober i fjor under en testflygning har ført til at planene har blitt utsatt.

Uansett hvordan det står til med romturisme her på jorda, har NASA snekret sammen noen fantasifulle plakater, som reklamerer for turistopplevelsene man kan få på andre planeter. Disse planetene er så langt unna at vi bare kan glemme å besøke dem i nærmeste framtid.

• Les også: Eksoplaneter går feil vei

Eksoplanetene

Foreløpig vet vi om over 1800 bekreftede eksoplaneter, planeter i andre solsystemer i vår galakse. Disse planetene er så små og langt unna at det ikke har vært mulig å oppdage dem før teknologien ble god og følsom nok. Den første eksoplaneten ble oppdaget på slutten av 1980-tallet.

Plakatene til NASA må tas med en klype salt, siden vi vet svært lite om disse planetene. De har valgt ut tre interessante kandidater som har blitt illustrert, men forskere vet nesten ingenting om hvordan forholdene egentlig er på disse planetene.

• Les også: Slik skal vi finne nye planeter

Kepler -186f

Planetene har heller ikke fått noen ordentlige navn enda. Denne planeten ligger nesten 500 lysår fra jorden.

Kepler-186f er en eksoplaneten på størrelse med jorden, som går i bane inne i den beboelige sonen rundt sin egen stjerne. Dette er den sonen hvor det kan eksistere flytende vann og temperaturforholdene er tilnærmet like som på jorda, hvis planeten har en atmosfære som ligner på vår egen.

Kepler-186f er også den første eksoplaneten på størrelse med jorda som ble funnet i en beboelig sone.

Plakaten viser to turister som ser utover den røde vegetasjonen på planeten. Stjernen som denne planeten går i bane rundt, er en rød dverg. Stjernen lyser mye svakere enn vår egen sol, og er mye kaldere, og gir fra seg rødlig lys. Hvis det finnes planter på denne planeten, vil de ha utviklet seg under dette røde lyset, og vise et helt annet fargespekter enn jordas grønne planter.

HD 40307g

Planeten med det svært lite tiltalende navnet HD 40307g, ligger mye nærmere jorden enn Kepler-186f. Planeten er rundt 42 lysår unna.

Den er nesten åtte ganger mer massiv enn vår egen jord, og forholdene er ganske annerledes enn de er her. Plakaten spiller på den mye kraftigere tyngdekraften som er på en slik planet, men forskerne vet ikke om planeten har en steinoverflate, eller ligner mer på en liten gasskjempe, som Neptun eller Saturn.

Planeten ligger også innenfor den beboelige sonen, og hvis det har utviklet seg liv på denne planeten, vil det ha tilpasset seg til å tåle den sterke tyngdekraften. Levende vesener er sannsynligvis mye kraftigere bygd enn her på jorda.

Kepler-16b

Kepler-16b ligger rundt 200 lysår fra jorden, og hadde vært et spektakulært sted å besøke. Planeten går nemlig i bane rundt et dobbeltstjernesystem.

En stjerne som er litt mindre enn solen, og en rød dverg går i bane rundt hverandre. Planeten Kepler-16b går i bane rundt denne dobbeltstjernen.

Dermed ville du også kunne se to soler på himmelen, den ene lys og stor, den andre liten og rød.

Dette er foreløpig den eneste planeten vi vet om som går i bane rundt en dobbeltstjerne, og forskere trodde ikke at en planet kunne være så nærme en dobbeltstjerne, og samtidig ha en stabil bane.

Kepler-16b er sannsynligvis en gasskjempe, så sjansene for liv slik vi kjenner det er ikke så store. Reklameplakaten viser Kepler-16b som en steinplanet, sikkert fordi det ser bedre ut.

Utforskning

Disse planetene ligger så langt unna at vi ikke har noen fungerende teknologier som gjør det mulig å reise dit, verken for roboter eller mennesker.

Men NASA ser kanskje for seg en lysende framtid som interstellart reisebyrå, og det er sikkert nok av folk som hadde vært villige til å ta turen til disse fremmede klodene.

I tilegg til de 1800 eksoplanetene vi allerede vet om, er det flere tusen ubekreftede kandidater som kanskje har vist seg gjennom vitenskapelige instrumenter. Men vi har bare så vidt begynt å skrape i overflaten.

Sannsynligvis er det mange milliarder planeter i Melkeveien, vår egen galakse. Forskere anslår at det er mellom 100 og 400 milliarder stjerner i Melkeveien. Vår egen sol er en stjerne, og solen har åtte planeter i bane rundt seg selv.

Dermed kan det være et helt astronomisk antall med planeter der ute.

Godt nyttår kjære blogglesere!

2014 var et godt år for fiskeøgleforskning. Det fortalte jeg om på bloggen før jul, men det er faktisk mer å legge til. I desember rakk jeg nemlig også å overleve underveisrapporteringen til museet (hurra!) og jeg sendte den første artikkelen til et tidsskrift (3×3 hurra!). En doktorgrad er gjerne tre eller fire slike artikler, så hvis den første blir publisert har jeg tatt et langt steg i riktig retning. Jeg kommer selvfølgelig til å fortelle mer om innholdet i artikkelen når den kommer ut, som forhåpentligvis er til høsten. Den er resultatet av et spennende gruppearbeid der vi har satt sammen mye informasjon fra fossiler, steiner og mange kloke hoder.

Neste prosjekt er en ny tur for å studere flere utenlandske fiskeøgler. Om to uker drar jeg til England og de naturhistoriske museene i Cambridge og Leicester. Jeg har jo vært i England en tur før, høygravid i sommervær i Lyme Regis. Der er det funnet fiskeøgler blant annet fra tidlig jura (for eksempel Temnodontosaurus), men nå er det øvre jura som gjelder, siden det tross alt er det doktorgraden handler om.

I Love Actually nevner den britiske statsministeren Beatles, David Beckhams høyre (og venstre) fot og Harry Potter når han setter den amerikanske presidenten på plass med at Storbritannia har mye å være stolt av. Han kunne også nevnt Ophthalmosaurus icenicus. Jeg håper å se mye forskjellig på turen, men hovedmålet er å bli kjent med denne verdensberømte fiskeøgla. Den levde i midtre og øvre jura (164-150 millioner år siden), var omtrent fire meter lang og et tonn tung. Navnet betyr øyeøgle, og årsaken er at Ophthalmosaurus har det største øyet i forhold til kroppsstørrelse av alle dyr vi vet om. Øyeeplet ble beskyttet av en ring med plater, og forskere tror at øgla kunne se i veldig svakt lys og kanskje dykke dypt.

Ophthalmosaurus har også gitt navn til den yngste store gruppen med fiskeøgler: ophthalmosauridene, og det er den gruppen der vi tror alle Svalbard-øglene hører til. Nå lurer vi på hvor nært beslektet Mikkel og de andre er med Ophthalmosaurus.

Ophthalmosaurus er funnet i noe som heter Oxford Clay-formasjonen. Hva en formasjon? Jo, det er en enhet man bruker når man deler inn bergarter. En formasjon har en alder og inneholder stein som er annerledes enn steinen over og under. Oxford Clay er fra jura, og er synlig fra Dorset i sør til Yorkshire i nord. Særlig den nederste delen (som er den eldste) er veldig rik på store dyr, både fiskeøgler, svaneøgler, krokodiller, fisk og faktisk noen dinosaurer, samt mindre dyr som blekksprutene ammonitter og belemnitter. Disse fossilene har blitt samlet inn fra steinbrudd helt siden midten av 1800-tallet. Dette «steinbeltet» er nemlig ikke bare spennende for fossiljegere, den er også økonomisk viktig.

For meg gjenstår det å lese litt om riktig formasjon og riktig øgle, bestille noen togbilletter og pakke sekken. Og så er det ut på tur!

Lene

PS! Vi har fått laget en musikkvideo om utgravingsprosjektet på Svalbard, se og hør den her.

– Den høye aldersavgangen skjer samtidig som studentmassen øker og samfunnet trenger mer forskning og flere med høyere utdanning innen både skole, velferd og privat næringsliv, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad til NTB.

28,5 prosent av de vitenskapelige ansatte går av med pensjon innen ti år, viser tall Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet.

Mer enn 3500 forskere og undervisere vil bli pensjonister det neste tiåret, ifølge Aaslestad.

– Staten som arbeidsgiver må våkne og lage en god rekrutteringsstrategi. Den må gå sammen med institusjonene om å tilby faste stillinger og attraktive jobber i akademia, krever han.

Torsdag delte Olav Thon Stiftelsen ut faglige priser og støtte til undervisningsrelatert forskning innen medisinske og matematisk-naturvitenskapelige fagområder.

Den internasjonale forskningsprisen går til professor Judith Campisi fra USA og den israelske professoren Yosef Shiloh. De får til sammen fem millioner kroner for sitt banebrytende forskning på mekanismer som vedlikeholder våre celler og vårt arvemateriale.

Stiftelsen skriver i en pressemelding at prisvinnerne har gitt oss ny innsikt i det molekylære grunnlaget for aldring, aldringsrelaterte sykdommer og celledegenerasjon.

I tillegg ble det delt ut to nasjonale fagpriser for fremragende undervisning, som tildeles professor Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo og professor Edvin Schei ved Universitetet i Bergen. Begge tildeles en halv million kroner i prispenger,

Det ble også gitt støtte til undervisningsrelatert forskning, der fire prosjektet fikk tildelt totalt 4,3 millioner kroner.

Se for deg følgende: En kvinne følger interessert med i samtalen med en mann hun akkurat har møtt. Hun smiler og er imøtekommende. Han tolker det hun sier og gjør som seksuell interesse.

Eller: En mann blir seksuelt tiltrukket av en kvinne han møter og signaliserer dette på ulike måter. Hun tror han prøver å være hyggelig og grei.

Kjenner du deg igjen? Hvis ja, så er du ikke alene.

Vi misforstår hverandre

I en fersk studie fra Psykologisk institutt ved NTNU rapporterer kvinner at menn ofte feiltolker deres signaler på vennlighet som seksuell interesse. Menn, derimot, opplever at kvinner ofte feiltolker deres signaler på seksuell interesse som vennlighet.

- Dette er ikke overraskende, sett fra et evolusjonært perspektiv. Det interessante her er at resultatene er identiske med en tilsvarende studie som ble gjennomført i USA – selv om Norge er et av verdens mest likestilte og seksuelt liberale land, sier forsker Mons Bendixen.

Han viser til at Norge er rangert som et av de mest kjønnslike samfunnene i verden. USA, hvor en tilsvarende studie ble gjennomført i 2003, havner på 20. plass på Verdens økonomiske forums liste over likestilling i verden.

- Det at den evolusjonspsykologiske hypotesen får støtte når vi studerer utvalg også fra et kjønnslikt samfunn, svekker alternative forklaringsmodeller som bygger på at de sosiale rollene kvinner og menn tar i en kultur, bestemmer deres psykologi, sier han.

Få forskjeller ellers

Det er ifølge psykologien er kvinner og menn ganske like, både når det gjelder mentale ferdigheter, intellektuelle prestasjoner, matpreferanser og så videre.

Når det kommer til reproduksjon og utfordringer knyttet til det å finne seg en partner, er det derimot annerledes, ifølge evolusjonspsykologene. De er opptatt av hvordan menneskesinnet har utviklet og tilpasset seg opp gjennom tidene.

Evolusjonspsykologene studerer blant annet kvinners og menns seksuelle psykologi på tvers av kulturer, kontekster eller sosiale grupper. Tar vi evolusjonspsykologens briller på, forstår vi ifølge Bendixen bedre hvorfor en mann feilaktig tror at en dame som smiler og ler under en samtale, kanskje ønsker å gå til sengs med ham.

Mannen kan ikke være kresen

En manns mulighet til å reprodusere seg handler nemlig om å benytte sjansen når den byr seg. Han må kanskje bruke både tid og penger på å kurtisere, og det er ikke alltid innsatsen fører til sex. Det koster likevel mer ikke å forsøke – da får han nemlig ikke sjansen til å formere seg.

- En manns antall potensielle etterkommere er begrenset av hvor mange kvinner han kan gjøre gravid. Sånn er det ikke for kvinner, sier Bendixen.

En kvinne kan ha sex med en rekke menn over kort tid uten at det blir flere barn av det. Det er derfor en potensielt stor gevinst, og relativt liten kostnad, for en mann å ha sex med mange kvinner og benytte sjansen når den byr seg.

Derimot kan kostnadene være potensielt store for en kvinne dersom hun tror at en mann er mer seksuelt interessert enn det hun egentlig er. Svangerskap, fødsel, amming, binding til barnet og tapte muligheter for ny pardannelse er eksempler på dette. 

Gjennom tusener av generasjoner har kvinners psykologi utviklet seg slik at de legger lista høyere, og de har måttet ha tydeligere signaler enn menn før de har vurdert å ha sex.

- Selv om disse prosessene opererer utenfor vår bevissthet, kan vi faktisk empirisk undersøke utfallet av dem, sier Bendixen.

Lik amerikansk studie

I den ferske NTNU-studien deltok 308 heteroseksuelle personer i alderen 18-30 år. 59 prosent av dem var kvinner.

Deltakerne var heteroseksuelle fordi seksuelt samkvem mellom kvinne og mann er nødvendig for naturlig reproduksjon. Halvparten av kvinnene og 40 prosent av mennene var i et parforhold. Spørsmålene var identiske med spørsmålene i den amerikansk studien.  

For eksempel ble deltakerne spurt om:

Har du vært vennlig og grei mot noen av det motsatte kjønn, for så å oppdage at denne personen har misforstått dette som en seksuell invitasjon? Hvis ja, hvor mange ganger har du opplevd det?

Har du vært seksuelt tiltrukket av noen og vist interesse, for så å oppdage at den andre personen har mistolket signalene dine og trodd at du bare var grei? Hvis ja, hvor mange ganger har du opplevd det?

Menn mistolker oftest

Resultatene viser at både kvinner og menn opplever at deres sosiale signaler blir mistolket av det motsatte kjønn.

Kvinnene i undersøkelsen svarer at de det siste året har opplevd i snitt 3,5 ganger at de har vært imøtekommende, vennlige og greie, men at menn har misoppfattet disse signalene og i stedet gjort seksuelle framstøt.

Mennene i undersøkelsen opplever også å bli misforstått på denne måten, men langt sjeldnere enn kvinnene.

Resultatene viser også at det er svært sjeldent at menn mistolker en kvinne som signaliserer seksuell interesse. Samtidig viser studien at dette gjelder uavhengig av om personen er i et fast parforhold eller ikke.

Unnskylder ikke seksuell trakassering

Forskerne ønsker nå, med utgangspunkt i innsamlede data fra elever i videregående opplæring, å se på om feiltolkningen som ble avdekket i studien også gjelder for ungdom i alderen 16-19 år – og om disse misforståelsene kan øke sjansen for seksuell trakassering.

- Selv om evolusjonspsykologien og våre funn kan bidra til å forklare menns seksuelt grenseoverskridende adferd er det ikke slik at evolusjonspsykologer forsvarer at det skjer. Det vil være en feilslutning. Vi kan redusere seksuell trakassering og ønsker å gjøre noe med det. Vi kan blant annet gjøre gutter oppmerksomme på at når en jente ler av vitsen din, står tett inntil deg, eller berører armen din på en fest, betyr det ikke nødvendigvis at hun er seksuelt interessert – selv om du selv tror hun er det, sier Bendixen.

Referanse:

Mons Bendixen (2014) Evidence of Systematic Bias in Sexual Over- and Underperception of Naturally Occurring Events: A Direct Replication of Haselton (2003) in a More Gender-Equal Culture. Evolutionary Psychology, 12(5), 1004-1021. Samnendrag.