Hvit fluesopp – styr unna!

Når soppelskerne i disse dager strømmer ut i skogen er det svært viktig at de holder tunga rett i munnen.

Hvit fluesopp kan forveksles med sjampinjongene våre, og er du det minste i tvil – styr unna!

Det er en grunn til at arten har fått navnet «destroying angel» på engelsk, mens det latinske virosa betyr skadelig eller giftig.

Dødelige forgiftninger

Hvit fluesopp hører til slekten Amenita, altså fluesopper, som er kjent for mange vakre men giftige arter.

Faktisk finner vi noen av de mest giftige soppartene i verden i denne slekten, og på verdensbasis er de skyld i de aller fleste fatale soppforgiftninger.

Nå er det streng tatt bare noen få av de 25 norske Amanita artene som er så giftige at det kan få dødelig utgang å spise dem.

Hvit fluesopp og grønn fluesopp er begge dødelig giftig og panterfluesopp kan også gi alvorlig, noen ganger dødelig forgiftning.

Også spiselige

De fleste artene gir imidlertid bare en mindre farlig forgiftning, og noen ganske få er faktisk spiselige.

Likevel er forgiftningsfaren et stempel som hefter ved denne slekten. Fluesopper går man forbi.

Sommeren 2014 har vært usedvanlig varmt over hele landet, og slike somre favoriserer fluesoppartene.

Dette er spesielt merkbart i utkanten av utbredelsesområdet, der de normalt er sjeldne å se.

Et godt eksempel er Troms, der det normalt er langt mellom funnene av hvit fluesopp. I år er det uvanlig store mengder av den. Sist det var mye hvit fluesopp i Troms var i 1988.

Ungdom greier ikke motstå fristelser

Dersom du ser en tenåring sitte med mobiltelefonen når han egentlig skulle jobbet med matteleksene, er det kanskje ikke vits i å bli alt for sinna.

En ny studie viser nemlig at ungdom er mye mer følsomme for den umiddelbare effekten fra en besvart SMS, enn den langsiktige fordelen fra å gjøre lekser.

Hjernens belønning

Forskere ville kartlegge hvordan hjernen oppfatter belønning, og hvordan den forandrer seg fra barndom til voksen alder.

I et forsøk ble 40 unge, mellom 13 og 16 år, og 40 voksne, mellom 20 til 35 år, satt på prøve. Alle satt foran hver sin datamaskin, hvor et bilde av flere forskjellige ringer ble vist. Dermed ble forsøkspersonene bedt om å lete enten etter en rød eller grønn ring med en hvit strek inni.

Etter å ha funnet ringen, skulle de svare på om den hvite streken var vertikal eller horisontal. Dersom de svarte riktig, fikk de utbetalt en liten sum med penger. For noen ga den røde ringen mest utbetaling, mens for andre ga den grønne ringen mest.

Etter 240 runder, ble forsøkspersonene spurt om de hadde merket en sammenheng mellom utbetalingen og fargen på ringene. Det hadde de ikke. Dermed gikk de gjennom det samme forsøket igjen, men denne gangen ble de bedt om å finne en diamant-figur blant ringene.

Til å begynne med valgte både de unge og voksne fortsatt ringene, men etter en stund omstilte de voksne seg, og valgte diamantfiguren i stedet. Det gjorde ikke de unge. De fortsatte å velge ringene, selv om de ikke lenger ga utbetaling.

Assosiasjoner står sterkest

- Selv om du fortalte dem “du har et nytt mål”, greier ikke ungdommene å bli kvitt assosiasjonen de allerede hadde lært. Det er som om assosiasjonen er mye sterkere for ungdom enn det er for voksne, sier Shaun Vecera, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

- Dersom du gir en tenåring en belønning, vil han søke etter belønningen lenge etterpå. Det at belønningen er borte, har ikke noe å si. De fortsetter å oppføre seg som om den fortsatt er der, fortsetter Vecera.

Forskerne tror denne manglende evnen til å omstille seg kan forklare hvorfor noen elever fortsetter med upassende kommentarer i klasserommet, selv om klassekammeratene sluttet å le av dem for lenge siden.

Klare grenser

I lys av disse funnene, foreslår forskerne derfor at foreldre hjelper tenåringene i å eliminere distraksjonene. Ved å sette opp klare grenser mellom lekse-tid og mobil-tid, er det enklere å rette oppmerksomheten mot én bestemt aktivitet.

- Jeg sier ikke at de ikke skal ha tilgang til teknologi, men de trenger hjelp til å rette oppmerksomheten sin, slik at de kan utvikle impulskontroll, sier Jatin Vaidya, en av studiens medforfattere, i en pressemelding.

Referanse:

Vaidya, J. Vecera, S. Roper, Z. Value-Driven Attentional Capture in Adolescence. Psychological Science (2014)

– Det skal være dejligt å kode

OSLO SPEKTRUM (digi.no): Lars Bak, som leder Googles utviklingsavdeling i Aarhus, Danmark, besøkte torsdag denne uken konferansen JavaZone for å fortelle om programmeringsspråket Dart. I likhet med JavaScript er Dart et språk først og fremst beregnet for bruk på klientsiden av webapplikasjoner. Digi.no møtte Lars Bak etter foredraget i går. Foredraget kan forøvrig sees i videoen lenger ned i saken.

– Er det ikke en voldsom oppgave å lage et helt nytt programmeringsspråk?

– Selvfølgelig er det det. Men man kan ikke la være, så lenge det som driver en er viktig. Det største problemet med programmering er fortsatt produktiviteten. Det tar for lang tid fra man starter med en oppgave til man er ferdig. Det er viktig, spesielt for webplattformen, at man har gode biblioteker man kan regne med, og at man har et programmeringsspråk som skalerer opp til store prosjekter.

– Tilbake i tiden har jeg har selv programmert i Smalltalk og LISP. Den umiddelbarheten når man programmerer er så viktig. Den gjør at du har lyst til å eksperimentere, du har lyst til å gjøre koden bedre og å prøve nye ting. Det tar bare et sekund eller to å prøve det, så det er ikke noe problem. Man blir mye mer konservativ i måten man lager ting på, dersom det tar fem minutter ved at kompilator og masse verktøy skal kjøres. Dessuten går hastigheten på prosjektet ned.

Dart: A programming language designed for speed and the web – Lars Bak from JavaZone on Vimeo.

Tilbake til det å lage et programmeringsspråk.


Lars Bak leder Googles utviklingsavdeling i Aarhus, som har utviklet JavaScript-motoren V8 og språket og systemet Dart.

– Det er en stor munnfull. Man skal ikke bare lage et språk, det skal være en implementasjon, verktøyer rundt og store biblioteker. Vi har jobbet i fire år nå, men det har vært helt fantastisk. Riktignok er det Google, men det er også open source. Mitt charter er bare å forbedre produktiviteten til programmeringen.

Bestemmer selv
Bak forteller at Google ikke har kommet med noen direkte krav til språket. Han har til en stor grad fått lov til å definere språket selv, men det skal løse problemer.

– Men så lenge det er hurtig, er det fint. Man gjør ikke dette kun ut fra veldedighet, men det hjelper hele industrien at man kan programmere bedre. Vi fokuserer på både effektiviteten under utvikling og hurtig kjøring. De fleste andre programmeringsspråk er laget slik at man først designer språket og deretter implementerer det. Vi har valgt å gjøre begge deler samtidig.

– Vi prøver ikke å lage verdens mest moderne programmeringsspråk. For oss er det viktig å lage noe som er enkelt å få til, som er enkelt å forstå. Med noen programmeringsspråk er det en mindre skare programmerere man går etter. Vi vil gjerne at alminnelige programmerere også kan bruke systemet.

Bak mener at for utviklere med bakgrunn i for eksempel Java, som skal lage et frontend-prosjekt, så vil det være et mye enklere skritt å gå til Dart enn til JavaScript.

– Det har noen av de samme kvaliteter som Java når det gjelder typer, og vi får høre at det er mer kompakt. Store prosjekter oppgir en reduksjon av antall kodelinjer med 50 prosent, forteller Bak. Dart brukes blant annet SAP i forbindelse med noen databasesystemer. Selskapet har ifølge Bak har kommet med gode tilbakemeldinger.

Men kompakthet betyr ikke nødvendigvis god lesbarhet. Språk som APL og Perl er eksempler på dette.

– Vi har forsøkt å være veldig forsiktige i vår design av Dart. Vi har forsøkt å gå etter programmerere av Java, JavaScript og C#, som kan starte med Dart på mindre enn en time, hevder Bak.

– Vi har selvfølgelig noen «shorthands» her og der, men de behøver du ikke bruke. Jeg synes vi har kommet til et godt kompromiss. Det er ikke slik med programmeringsspråk at man kan skrote alt det man har hatt og gjøre alt helt på nytt.

– Men vi har forsøkt å framheve noen få ting, slik som valgfri typing, som vi mener er superviktig. Det er ikke typesikkert, men det er det heller ikke i mange andre systemer, for eksempel i Java med cast. Men det er likevel sikkert på den måten at dersom det skjer en feil, så får man en «exception». Det ender ikke med at det krasjer.

Bak oppfordrer folk til å prøve Dart. Han forteller at det også er enkelt å prøve det, siden man stort sett får alt man trenger når man laster det ned. Foreløpig er ikke Dart VM-en på plass i den vanlige utgaven av Chrome. I stedet må man bruke en spesiell utgave av Chromium som kalles for Dartium. Men Bak sier at målet er å få Dart-støtte i Chrome så snart som mulig.

Google jobber også muligheten for å bruke Dart på serversiden.

– Den hellige gral når det gjelder programmering er å kunne bruke samme programmeringsspråk på både klienten og serveren. Det betyr at du kan skrive ett bibliotek, og det virker begge steder, i stedet for å lage forskjellige implementasjoner av den samme logikken. Det blir som Node.js. Så det er veldig viktig. Vi har kjørt mange interne verktøy på Dart serverside, og språket virker fint til serversiden. Det blir interessant når det kommer ut på App Engine.

– Men jeg er helt ærlig når jeg sier at konkurranse er viktig. Vi går ikke ut og sier at vi vil være det eneste programmeringsspråket på weben. Det fleste programmerere bruker flere programmeringsspråk, og dersom man skal bygge seg noe stort og bruke flere timers arbeid på det, vil jeg anbefale et system som Dart. Både internt og eksternt forteller folk som bruker Dart i prosjekter at det er enkelt å komme i gang med, og at man ikke engang behøver å sende folk på kurs for å bruke det.

Samtidig innrømmer han at det kan ta lang tid før programmeringsspråk blir akseptert og populære.

– Men det ser fint ut så langt. Jeg vil si at adopsjonen av Dart er der den skal være. Folk må også like det. Det skal være deilig å programmere i, og det er ikke noe man kan måle. Folk de har forskjellig smak. JavaScript er meget ustrukturert. Men noen liker det slik.

Google har derfor på ingen måte sluttet å videreutvikle V8, og Bak mener det er en sunn konkurranse mellom de ulike nettleserleverandørene når det gjelder JavaScript-ytelse.

– Det er fantastisk når man ser tilbake til den første betaversjonen av Chrome i september 2008, da V8 ble vist fram for første gang. Da kjørte vi jo ti ganger enn de andre nettleserne. Jeg tror at V8 nå kjører 50 eller 100 ganger raskere enn før lanseringen i 2008. Men alle de andre har også kommet med. Webutviklere går alltid etter laveste fellesnevner, så det er fint at alle i dag har kommet opp på et visst nivå, sier Bak.

Dart ble i sommer standardisert av ECMA, noe som blant annet innebærer at det ikke lenger vil skje store og hyppige endringer.

– Det er et krav, dersom det skal være en del av den åpne weben, så skal det være en standard. Men ikke bare det. Det er viktig for oss å vise at vi er seriøse omkring det, og at firmaer utenfor huset, som vil bruke det, kan tro på at de kan delta i utviklingen av språket dersom de vil, på lik linje med alle andre. Dersom du har et lukket språk, så blir det nok vanskelig å få folk til å bruke det.

Foreløpig har ikke de andre nettleserleverandørene vist noen interesse for Dart. Men Bak tror at de vil komme på gli.

– Fart, det er vanskelig å si at det vil man ikke ha. Trenden med at webapplikasjoner vokser kraftig, fortsetter. Jeg mener at Dart fyller et hull der og tar webapplikasjoner til det neste nivået.

– Helt fra starten av har vi valgt å få folk inn til oss for å lage spesifikasjonen, så den er god. Gilad Bracha, som skrev Java Language Specification og som jeg jobbet sammen med på begynnelsen av 1990-tallet, leide vi inn for å lage spesifikasjonen, som ble sendt til ECMA. Jeg synes det er svært viktig at programmeringsspråk er presise, slik at man vet hva som skjer når man kjører programmet.

På spørsmål om hvor mange som er involvert i utviklingen av Dart, svarer Bak at det er et open source-prosjekt, så alle kan involvere seg. Men hele Googles avdeling i Aarhus med 25 ingeniører, er involvert. Dart er det eneste prosjektet til denne avdelingen etter at videreutviklingen av JavaScript-motoren ble overtatt av en avdeling i München etter drøyt tre år i Aarhus.

– Vi har jo et lite kontor og jeg driver det i stor grad med en startup-ånd. Vi er best dersom vi bare lager én ting, sier Bak.

Men det er også utviklere i Google i andre land som bidrar. Det er også store prosjekter innad i Google som bruker Dart.

Norsk påvirkning
Bak er ikke den eneste dansken som står bak et programmeringsspråk. Også Bjarne Stroustrup, skaperen av C++, er dansk. Ikke nok med det. I likhet med Bak er også han fra Aarhus. På spørsmål om dette er en tilfeldighet, antyder Bak at det kanskje ikke er det.

Kristen Nygaard, som lagde Simula (sammen med Ole-Johan Dahl, journ. anm.), var gjesteprofessor her ved Universitetet i Aarhus. Han jobbet sammen med den professoren som var min lærer om å designe Beta-programmeringsspråket. Det har vært en hel kultur i Aarhus omkring programmeringsspråk, og mange kurs dreier seg om kompilering, parsing og lignende. Så det henger litt sammen, sier Bak.

Bak har i sin karriere for det meste jobbet med virtuelle maskiner og å implemetere objektorienterte programmeringsspråk. I ti år bodde han i Palo Alto og var ansatt hos blant annet Sun Microsystems. Men så trakk hans kone i «nødbremsen» og familien flyttet tilbake til Danmark, hvor Bak sammen med to studenter etablerte et selskap, OOVM, som lagde et Beta-Smalltalk-system.

– Jeg var litt lei av å jobbe i et stort firma, så vi lagde firmaet bare for moro, uten lønn. Dette solgte vi så til et sveitsisk firma i 2004, forteller Bak.

Hans avtale med firmaet løp ut i 2006 og da banket Google på døren. De spurte om han ville flytte til utlandet igjen, men det ønsket ikke Bak.

– Så da startet vi bare opp i Aarhus, hvor vi bygget alt opp fra bunnen av. Alle ingeniørene har kompilatorbakgrunn. 60 prosent er PhD-er. 40-45 prosent er utlendinger, forteller Bak.

– Vi vokser langsomt. Vi er ikke interesserte i å bli så store, for vi jobber sammen som et team. Det hjelper å lage med åpen kildekode. Folk finner ut hva du driver med, og så er de interesserte i å komme, sier Bak, men forteller at mange også kommer fra det lokale universitetet, hvor Bak og andre også i blant underviser.

– Det er ikke for å rekruttere, men en god måte å gi tilbake på, avslutter Bak.

Disse skal styre EUs IT-politikk

Den 1. november erstattes kommissærene EU-kommisjonen med helt nye medlemmer. Denne uken kunngjorde den påtroppende presidenten, Jean-Claude Juncker, hvem som får ansvar for hva.

Siden 2010 er det særlig tre kommissærer som har hatt innflytelse innen ITK-områdene. Neelie Kroes har hatt ansvaret for kommisjonens digitale agenda og har gjort seg særlig bemerket med sin kamp mot høye mobilpriser på tvers av landegrensene. Dette er dog en kamp hun overtok etter Viviane Reding, som nå går av som kommissær med ansvar for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap. Personvern og IKT har vært blant sakene Reding har jobbet med.

Også konkurransekommissær Joaquín Almunias oppgaver har til tider vært tett knyttet opp mot ITK-saker, ikke minst den pågående etterforskningen av Google og eventuelt misbruk av markedsmakt.

I praksis ser det ut til at det i alt er fire av de nye kommissærene som i særlig grad vil behandle spørsmål knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Årsaken er at ansvarsområdene blir noe justert i forhold til det som har vært tilfellet i den inneværende perioden. Utnevnelsene er dog ikke helt endelige, siden kommissærene også må godkjennes av EU-parlamentet.

Andrus Ansip, tidligere statsminister i Estland, er pekt ut som nye visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for det digitale, indre markedet. Han skal blant annet lede og koordinere arbeidet til flere kommissær, men særlig kommissæren med ansvaret for den digitale økonomien og det digitale samfunnet, Günther Oettinger.

Tyske Oettinger er i dag kommissær med ansvar for energispørsmål. Han har tidligere uttalt seg kritisk om avtalen som så ut til å komme mellom kommisjonen og Google. Til Reuters antyder han at Googles markedsmakt nå kan bli begrenset. Men enkelte andre mener at Oettinger i den nåværende perioden har vist at han kan la seg lede av de store selskapene og at utnevnelsen er en seier for selskaper som Google og Amazon.

Nå er det ikke konkurransepolitikk som blir Oettingers hovedansvar. Derimot er det danske Margrethe Vestager som overtar Almunias rolle og dermed sakene mot Google (søk og Android).

Tsjekkiske Věra Jourová overtar mer eller mindre rollen til Reding, noe som innebærer at hun får ansvaret for å gjennomføre EU-kommisjonens nye reguleringer for datavern, noe som også omfatter områder som personvern og «retten til å bli glemt».

Slik er SwiftKey på iOS 8

Det er allerede godt kjent at kommende iOS 8 vil blant annet åpne for tredjeparts-tastaturer. Tilgangen til forskjellige tastaturtyper er noe Android-brukere har satt pris på i en årrekke.

Blant de mest profilerte tredjeparts-tastaturene er SwiftKey, og iOS 8-versjonen av applikasjonen kommer den 17. september, samme dag som iOS 8 lanseres.

SwiftKey finnes på over 200 millioner Android-enheter, så potensialet er stort på Apple-plattformen også.


Riktignok er det forventet konkurranse, da flere tastatur-utviklere forbereder seg til slipp på iOS-lanseringsdagen. Ikke minst vil Apple selv inkludere en del funksjonalitet som kan sies å være inspirert av SwiftKey (og Swype), nemlig muligheten til å skrive ved å sveipe fingeren mellom tastene. Operativsystemet vil deretter også lære seg brukernes skrivemønster, og bli flinkere til å automatisk foreslå ord over tid.

Denne maskinlærings-funksjonaliteten har lenge vært SwiftKeys sterke punkt, og noe mange brukere setter pris på.

Ifølge Techcrunch har SwiftKey uansett troen på at deres anerkjente brand og mange eksisterende brukere på Android vil bidra til suksess på iOS.

iOS-versjonen av SwiftKey skal blant annet inkludere nettsky-funksjonalitet, der brukernes skrivevaner kan synkroniseres mellom flere enheter. Det vil også være mulig å skrive på to språk samtidig (det gjelder kun engelsk, spansk, fransk og portugisisk).

Grensesnittet for å dra fingeren over tastene vil imidlertid kun fungere på iPhone og iPod Touch til å begynne med, ikke iPad.

Det er også uavklart om SwiftKey vil koste penger på iOS, eller om det vil benytte seg av «freemium»-modellen som ble introdusert på Android tidligere i sommer.

– Veldig lett å kutte i IT-budsjettet

Av Olav Lystrup-Lydersen, nordisk leder IT-strategi i PA Consulting Group og Knut Einar Grønberg, konsulent i samme selskap

Vi er inne i årets siste måneder og høysesong for diskusjoner om neste års budsjett. De fleste ser på IT som en unødvendig kostnad, noe som gjør hverdagen til IT-sjefer hard i disse dager. Hva skal CIO svare på stadige innspill fra CEO, CFO og COO med pålegg om å kutte i IT-kostnadene? CIO skal slå tilbake mot forretningssiden i virksomheten og påpeke at det ikke er IT-avdelingen som trenger salgsverktøyet, økonomisystemet, e-post og mye mer.

Når budsjettprosessen er i gang er det veldig lett for administrerende direktør å fortelle IT-sjefen at han eller hun må kutte 10-20 prosent av kostnadene på IT-budsjettet. Begrunnelsen er ofte at IT kun er et kostnadssenter uten inntekter. Man glemmer det faktum at de fleste andre ansatte i selskapet er avhengige av IT og det som gjøres her. Så hvem skal bestemme hva som skal inn i budsjettet for nyutvikling av IT-systemene og drift av IT-plattformen?

I en normal prosess som beskrevet ender det som oftest med at IT-sjefen går tilbake til sin avdeling og kutter kostnader der det er rom for det, men uten at forretningen involveres med sine behov. Service Level Agreement (SLA) justeres, kostnader kuttes, uten at selskapet er klare over konsekvensene dette kan få. Når budsjettprosessen er over og kostnadene er kuttet stilner det hele litt og administrerende direktør glemmer hva det er kuttet på.


(Fra v.) nordisk leder for IT-strategi Olav Lystrup-Lydersen og konsulent Knut Einar Grønberg, begge fra PA Consulting Group.

Når budsjettåret så kommer holder man seg til IT-budsjettet og tar av krisebudsjetter hver gang en brann må slukkes, for noen branner blir det garantert. Neste høst kjører man samme løp på nytt uten å se helheten og koblingen mellom forretning og IT. Problemet er at forretning og IT ikke planlegger sammen. I løpet av året kommer forretningssiden med en rekke krav som må løses umiddelbart for å ikke tape posisjon. IT må så hive seg rundt og gjøre det de kan med innleie av ressurser og fullt kjør en periode. Hadde forretningssiden involvert IT i en tidlig fase av nye prosjekter ville man kunne planlagt betydelig bedre og holdt seg innenfor rammene satt året før.

Det faktum at forretningen ikke ser sitt eget beste og ikke har kompetanse til å stille de riktige kravene til IT ut ifra sitt behov koster norske bedrifter betydelige summer årlig. Å kun drive brannslukking når ting oppstår, uten å se det store bildet og planlegge for fremtiden, er svært uheldig med tanke på inntrykket som gis til alt fra samarbeidspartnere til kunder og leverandører.

I ytterste konsekvens får et selskap så høye IT-utgifter i løpet av et år at likviditeten ikke strekker til selv om selskapet går i pluss og kostnadene som påløper årlig er overkommelige. Dette kan spesielt forekomme ved skifte av ERP-system som er hjertet i en organisasjon. Er man ikke godt nok forberedt og har en organisasjon som er lite endringsvillig kan det være tungt å komme igjennom, selv om det er en absolutt nødvendighet å bytte. Tar forretningssiden i tillegg ikke eierskap har man en vanskelig oppgave foran seg.

Det er altså flere ting som påvirkes negativt ved at IT og forretning ikke spiller sammen på en optimal måte.

Det burde ikke være slik at administrerende direktør og økonomidirektøren ikke skjønner konsekvensene av et kutt i IT-kostnadene. Ofte er ikke dette en ønskelig situasjon fra forretningssiden heller, men tiden strekker ofte ikke til slik at man kan sette seg inn i IT-verden. Hele ledergruppen i alle selskaper burde ha kompetanse til å se det overordnede bildet også når det kommer til IT. En enkel overordnet opplæring og økt samspill mellom IT og forretning i den daglige driften ville kommet godt med i de fleste selskaper. Potensialet som ligger uten å være utnyttet er enormt!

Så er spørsmålet hvem som skal ta tak i denne problemstillingen. Skal det være IT sitt ansvar å sørge for at forretningen oppfatter IT-budsjetter og det som ligger til grunn på riktig måte? Er det IT som skal tydeliggjøre hvordan IT-budsjettet er skrudd sammen, vise hva, og ikke minst hvem som driver kostnadene, hva som er helt eller delvis er variable kostnader og hva som er mer eller mindre faste?

Når ledergruppen har innsett potensialet som ligger i en bedre forståelse av IT kan man sette i gang tiltak. Ofte er det nødvendig med en større omstilling for systemer som er kritiske for selskapet der man flytter eierskapet fra IT til forretning. Ved at forretningen eier systemer vil det være forretningen som stiller kravene til hva som skal leveres for å dekke behovene og utnytte potensialet. På samme måte som man har en forretningsstrategi vil det være essensielt for et selskaps suksess å ha en IT-strategi. Gjennom IT-strategien kommer man frem til hva IT skal være for forretningen og kommer frem til en rekke tiltak som kan prioriteres og settes i gang fortløpende.

Noe av poenget er å sørge for en god understøttelse av IT over tid, passe på at man aldri kommer bakpå. Et eksempel er om en dagligvarekjede utsetter å skifte kasser fordi man skal kutte IT-kostnader. Etter en del år blir det så mye problemer med kassene at den er nede daglig. Kunder blir misfornøyde med ventetid og problemer, og går til en annen kjede neste gang. Forretningen taper store penger.

En vanlig konsekvens ved reduksjon i IT-budsjettet er kutt i Service level agreement (SLA). Dersom SLA reduseres fra dagens 99 prosent til 95 prosent oppnås en besparelse på noen kroner, men administrerende direktør er ikke klar over at han eller hun samtidig sier ja til en nedetid på cirka en arbeidsdag i måneden for å spare på IT-kostnadene. En tapt arbeidsdag hver måned for alle ansatte koster i 99 prosent av tilfellene mye mer for selskapet enn den besparelsen man fikk ved å redusere IT-kostnadene i budsjettet, men hvem tenker på det og hvordan reflekteres det i budsjettprosessen?

Lykke til med 2015-budsjettet!

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Atea kjøper Datatech

Oslo børs-noterte Atea varsler fredag at de har kjøpt opp Datatech AS, et lite IT-firma og leverandør av infrastrukturtjenester til maritim- og offshorebransjen.

Alle de 16 ansatte blir med videre. Bedriften i Fosnavåg utenfor Ålesund gir Atea ytterligere lokal tilstedeværelse, som er en del av strategien deres. Dette blir IT-gigantens 24. kontor i Norge.

Medarbeiderne beskrives som spesialister i sitt felt. Datatech har opparbeidet seg en kompetanse og kundegruppe, blant annet med flere større internasjonale kunder i regionen, siden etableringen på slutten av 1980-tallet.

Kjøpesummen tilsvarer 30 millioner kroner.

– Dette øker vår slagkraft i en bransje som er viktig på Vestlandet. Disse gutta jobber innen oljeservice og skip og vil bidra betydelig. Det er en flink gjeng, som har drevet selskapet nøysomt og på en god måte, sier Ateas konsernsjef Steinar Sønsteby til digi.no.

Regnskapene røper at Datatech har vært solid drevet i mange år, med respektable overskudd. I fjor omsatte virksomheten for 36,8 millioner kroner med nær 7 millioner kroner i resultat.

– De selger fordi de ønsker å bli del av et litt større miljø. Både for å kunne gjøre mer i regionen og snakke med flere kunder, men også fordi de ellers blir litt smale. Det er behov for kundene med et bedre sett av produkter, kunnskap og tjenester, sier Sønsteby.

– Mer helse i neste Apple Watch

Apple Watch ble vist frem for få dager siden, men allerede nå snakkes det om neste versjon.

Reuters, som tradisjonelt har gode kontakter i bransjen, har snakket med flere kilder som har kjennskap til Apples planer.

Og disse planene innebærer visstnok mer spisset fokus på helsefunksjonaltet og applikasjoner.

Apple Watch, slik den fremstår i dag, har innebygde sensorer som måler hjerterytme, kalorier, skritt og lignende. Dataene blir overført til to sportsrelaterte applikasjoner.

Disse mulighetene er ikke spesielt mer avanserte enn konkurrerende produkter eller helsefokuserte armbånd, og forventningene blant helseeksperter har vært høyere enn som så.

Kildene til Reuters mener at Apple kommer til å utvide helsefokuset betraktelig i nye versjoner av klokken. Det innebærer nye sensorer og mer omfattende funksjonalitet.

Det sier seg selv at nye varianter av Apple Watch kommer på sikt, akkurat som tilfellet er med andre produktserier til selskapet. Det er likevel oppsiktsvekkende at informasjon om dette kommer frem såpass tidlig.

Ifølge Reuters er mange utviklere av helseapplikasjoner allerede godt i gang med å lage egne løsninger for Apple Watch. Nettstedet siterer Mike Lee, sjefen for selskapet MyFitnessPal, på at klokkens sensorer ikke er revolusjonerende, men at produktet alt i alt er bedre designet enn konkurrentene.

Analytikere har også litt blandede inntrykk av helsemulighetene til den første generasjonen Apple Watch. Danielle Levitas i IDC hadde forventet litt flere funksjoner, som søvnanalyse. Levitas reagerer også på at såpass mange målinger blir avlastet til iPhone – spesielt GPS og WiFi-tilkoblingen. Dette kan imidlertid forklares med at Apple ønsker å holde prisen på klokken lavest mulig.

Tidligere rykter pekte på mer enn ti sensorer som skulle være bygget inn i Apple Watch. Dette viste seg å ikke stemme, men kan tydeligvis fremdeles bli en realitet i fremtiden.

Utvider legeoversikt med åpne data

Legelisten.no er en norsk tjeneste som ble etablert i mai 2012 for å tilby brukerne informasjon om og brukervurdering av de norske fastlegene. Tjenesten ble først møtt med mye skepsis fra legene fordi man var redde for at nettstedet skulle renne over av negativ omtale. Men en uavhengig analyse viste i januar i år at legene tvert imot får mye ros.

Etter lanseringen har tjenesten også inkludert landets tannleger. I tillegg til vurderinger fra andre brukere, tilbys brukerne andre opplysninger om tannlegene, for eksempel om spesialistutdannelse eller reaksjoner fra Statens helsetilsyn.

Tannlegedelen av Legelisten.no utvides nå slik at den også inkluderer priser. Dette er i seg selv kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men gründer Lars Haakon Søraas forteller at prisene er basert på åpne og oppdaterte data fra Forbrukerrådets pristjeneste, Hvakostertannlegen.no.

Ifølge Søraas har Forbrukerrådet laget et programmeringsgrensesnitt (API) som man kan lese data fra.


Lars Haakon Søraas er gründer av Legelisten.no AS.

– Det er vi som har fått dem til å lage dette, men det er åpent for alle, sier Søraas. Han legger til at det var en ganske lang prosess for å få til dette, men at de nå er veldig fornøyde. Hvakostertannlegen.no opplyser at det deler dataene i henhold til denne avtalen.

– Innenfor helse har dette vært en del skepsis til åpne data. Men ikke alle helsedata er sensitive, og det gjelder i alle fall prisene, sier Søraas. Han vet ikke om også andre som har tatt i bruk API-et.

– Enkelte tannleger gjør en slett jobb og krever likevel skyhøye priser. Andre gjør en utmerket jobb for en rimelig pris. Å kunne vurdere både kvalitet og pris før en bestemmer seg for hvilken tannlege en ønsker å gå til er avgjørende for å kunne gjøre et informert valg, sier Søraas.

Han driver Legelisten.no som et aksjeselskap sammen med en webdesigner og en utvikler. Foreløpig er det kun utvikleren som får lønn. Selv er Søraas ansatt i et norsk industriselskap.

Legelisten.no AS hadde i fjor driftsinntekter på omtrent 404 000 kroner. Resultatet ble 11 000 kroner i minus.

– Vi har omtrent 150 000 besøkende i måneden. Inntektene stammer dels fra annonser på noen av sidene og dels fra en varslingstjeneste. Dette dekker omtrent de utgiftene vi har, sier Søraas.

Han forteller at mange ønsker å bytte til en fastlege som ikke har flere ledige plasser. Med varslingstjenesten, som koster 49 kroner, kan brukeren få beskjed om at den ønskede fastlegen har fått en ledig plass.

– Målet er å kunne leve av dette, sier Søraas. Han håper at selskapet har kommet en hel del nærmere dette målet om et år.

I mellomtiden planlegger Legelisten.no å utvide tjenesten ytterligere, ved å inkludere også andre leger enn bare fast- og tannleger. Spesialister som hudleger og øyeleger er blant de aktuelle kandidatene.

MySQL-veteran blir HPs skygeneral

Hewlett-Packard har kjøpt det amerikanske oppstartselskapet Eucalyptus. Dette er et friprog-selskap og en tilbyder av private og hybride skyløsninger som er kompatible med Amazon Web Services.

Det er ikke kjent hva HP betaler. En anonym kilde sier til Reuters at kjøpesummen var på under 100 millioner dollar. Eucalyptus ble etablert i 2010 og har siden hentet inn 55 millioner dollar fra investorer.

Selskapet med 70 ansatte har vært ledet av finske Mårten Mickos, en veteran i friprogmiljøet som også ledet MySQL i årene 2001 til 2008. Det var under Mickos ledelse at MySQL ble solgt til Sun Microsystems for en milliard dollar.

Mickos er nå utpekt til HP-direktør med ansvar for skyløsninger. Han vil rapportere direkte til toppsjef Meg Whitman, ifølge en pressemelding.

Oppkjøpet er et eksempel på konsolideringen i nettskymarkedet, et sterkt voksende marked som nær sagt alle IT-gigantene satser enorme summer på.

Tidligere i år avduket HP sin egen portefølje med nettskyprodukter og -tjenester døpt HP Helion, en milliard-satsing basert på OpenStack.

Eucalyptus er en konkurrent til OpenStack, og Mårten Mickos har ifølge nettstedet Gigaom tidligere vært en kritiker av den rivaliserende skyplattformen, før han i nyere tid har snudd i det synet.

– OpenStack-prosjektet har blitt et av de største og raskest voksende åpen kildekode-prosjektene i verden, sier finnen i pressemeldingen fra HP.