IT-bransjen har delte meninger om arbeidet som Produktivitetskommisjonen har gjort med å sette fingeren på hva som har gått galt med A/S Norge og hvilken medisin som skal til.

Med professor Jørn Rattsø i spissen har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen de siste tiårene og sett på årsaker til at veksten i produktiviteten har vært svakere siden midten av forrige tiår.

Etter oljen
Et sentralt poeng er at olje og gass har bidratt vesentlig til veksten i norsk økonomi, men det er på retur.

– Næringen vil fortsatt være svært viktig for Norge i mange år, men den vil ikke være den vekstmotoren i norsk økonomi som den har vært de siste 40 årene. Lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen vil kreve omstillinger for det øvrige næringsliv og for arbeidstakere i Norge, skriver kommisjonen.

I stedet vil konkurransekraften ligge i en arbeidsstyrke med høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne.

– Og vi må være med i teknologiutviklingen, påpeker Rattsø-rapporten. Den ble overlevert finansminister Siv Jensen i form av en NOU tirsdag formiddag.

Svake resultater
Kommisjonen trekker frem at Norge kommer ut med middels plassering blant OECD-land i sammenlikning av faktorer som er viktig for vekst.

Det gjelder områder som innovasjonsevne, nyetablering og næringslivets egen forskning. Sammenliknet med Danmark, Finland og Sverige, er vårt næringsliv i mindre grad knyttet opp mot teknologisk avanserte, internasjonale markeder, og vi har mindre privat eierskap.

Ekspertene i kommisjonen ser at det ofte settes inn mye ressurser på forskning som ikke gir de store resultatene. Her har vi allerede metodene på plass for å få mer igjen for innsatsen.

– De nye ordningene med sentre for fremragende forskning, åpen konkurranse om forskningsmidler og større deltakelse i internasjonal forskning, bør forsterkes, lyde anbefalingen.

Hard medfart
Offentlig sektor får hard medfart. Her mener kommisjonen at det er nødvendig med tydeligere mål og ansvarliggjøring av finansiering og resultater.

– Bedre utnyttelse av ny teknologi, inkludert velferdsteknologi, må til for å møte behovene for offentlige tjenester i framtiden, heter det.

Tradisjonelt har de store offentlige prosjektene en tendens til å bli dyrere underveis.

– Det er et problem at ansvaret for kostnader og finansiering ikke er godt koblet i mange offentlige beslutningsprosesser, mener kommisjonen.

Og de folkevalgte må ha vett på å se lenger frem i tid enn til neste valg, for å løse store utfordringer med offentlige IKT-prosjekter og reformer innen politi og helse. Krevende reformer har kostnader som kommer raskt, mens gevinstene først viser seg lenger framme.

– Det kreves mer langsiktighet i politikken med sterkere orientering mot de resultater som oppnås. Økt vekt på produktivitet kan gi bedre grunnlag både for vekst og velferd, heter det i rapporten.

Skarp kritikk
Reaksjonene fra IT-bransjen er delte, og i NHO komme Abelia-sjef Håkon Haugli med skarp kritikk.

Han mener at kommisjonen har gode analyser, men trekker til dels feil konklusjoner.

Den mener at vi først og fremst på bli flinkere til å ta i bruk teknologi som andre land utvikler.

– En liten, åpen økonomi må utnytte internasjonal teknologiutvikling, og det må legges større vekt på forutsetninger for teknologisk adopsjon, mener kommisjonen.

– Det er feil konklusjon bare å hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter. Her er det en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene, sier Haugli.

Pluss i boka
Hos IKT Norge velger sjeføkonom Roger Schjerva å gi pluss i boka til kommisjonen for det sterke bidraget norske IKT-bedrifter gir til landets produktivitetsvekst og til den store betydningen digitalisering har for andre sektorers produktivitetsvekst.

– Eksempelvis peker kommisjonen på økt digitalisering av plan- og byggesaksprosesser som viktig for å bidra til å heve den svake produktiviteten i byggenæringen, sier Schjerva.

Les også: IT-suksesser skal deles på Sharepoint

Skal høre på alle
Nå starter to prosesser der enhver kan komme med sine gode ideer.

Tirsdagens rapport sammenfatter fase én i Produktivitetskommisjonens arbeid. Den skal ut på høring. Da kan du etter hvert komme med innspill her.

Les også: Åpner for anonyme svar

I fase to skal kommisjonen komme med konkrete forslag til tiltak som kan gi økt produktivitet i norsk økonomi. Her konsentrerer den seg om tre områder:

1. Teknologi, utvikling og innovasjon,
2. Bedre bruk av arbeidskraftsressursene
3. Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor

– Også her ønsker vi innspill, og vi oppfordrer alle til å delta, sier sekretariatsleder Erik Storm til digi.no. Kommisjonens nettside finner du her.

Sjeføkonom Schjerva hos IKT Norge er blant dem som kommer til å benytte den muligheten.

– Vi vil fremme flere konkrete forslag overfor kommisjonen, men tre tiltak er allerede åpenbare. Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor, det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste og det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter, sier Schjerva i en pressemelding.

Norske kommuner har fått et IT-verktøy som kan bli avgjørende for å få på plass digitale tjenester i stort omfang. Stikkordet er deling.

Asker kommune har samarbeidet med KommIT og IT-selskapene Puzzlepart og Microsoft om utviklingen av en nettbasert løsning for prosjekt- og porteføljestyring.

Den bygger på Sharepoint som plattform og benytter skyteknologi som gjør det mulig for kommuner å samarbeide bedre på tvers av kommunegrensene.

– Dette er en sentral del av infrastrukturen for systematisk deling av erfaringer, som teknologi og metode, i prosjekter, forklarer rådgiver Aleksander Øines hos KommIT.

Digitalisering
Utgangspunktet er at offentlig sektor skal digitalisere alle tjenester som det er praktisk mulig å kjøre digitalt. I kommunene er typiske eksempler barnehage- og byggesøknader på nett, men også mer avanserte funksjoner internt. Drømmen er automatisering av saksbehandleroppgaver og dermed kunne utnytte offentlige budsjetter langt mer effektivt.

KommITs oppgave er blant annet å legge til rette for en bedre og mer kostnadseffektiv digitalisering av hele kommunesektoren, og det nye verktøyet skal bidra til det.

– Tradisjonelt har kommunene jobbet på hver sin tue og gjort mye utviklingsjobb flere ganger. De ønsker å samarbeide, og her får de en plattform hvor de kan utveksle erfaringer og kopiere det andre har fått til, sier Øines til digi.no.

Byggesaker
En plattform for deling fungerer dårlig uten innhold. Første bidrag er digitalisert byggesaksbehandling i regi av KommIT med kommunene i IKT Agder som prøvekaniner.

– Når en håndfull kommuner har kommet i mål med e-byggesak, kan resten av kommunene hente ut erfaringer om metoder og teknologier som faktisk virker og bruke det på hjemmebane, forklarer KommIT-rådgiveren.

Bindes til Microsoft?
Asker valgte Sharepoint fra Microsoft som basis for prosjektverktøyet. Årsaken er at kommunen har erfaring med den fra før.

Gevinsten var en rask utviklingsjobb hos Puzzlepart, med oppstart i juni og levering i september 2014. Prislapp snaut 600.000 kroner.

Kildekoden til selve løsningen for å håndtere informasjonen er åpen og gratis tilgjengelig.

Derimot blir kommunene bundet til en grunnteknologi fra Microsoft gjennom Sharepoint.

– Hva slags utfordringer kan det by på å låse kommunene til én leverandør?

– Dette er jo et tveegget sverd. De fleste kommunene bruker jo Microsoft Office fra før, og lisensen inkluderer ofte Sharepoint. For de som ikke har lisens, finnes det en skyløsning der du kun betaler for det du bruker. Det er mulig å benytte prosjektstyringsverktøyet på annen programvare, men i praksis handler det om å benytte verktøyet på en plattform som kommuner flest er fortrolig med å bruke, mener Øines.

Sentral brikke
– Hvor viktig er dette prosjektstyringsverktøyet for digitalisering av offentlig sektor?

– Det er en viktig brikke i arbeidet med å endre måten kommunal sektor jobber på. Ved å få fart på delingen, skal vi få flere digitale tjenester med god kvalitet – som er en forutsetning for strategien om å benytte teknologi til å spare kommunene for arbeid og få mer ut av fellesressursene.

KommIT har ikke satt noe mål for når alle kommunene har logget seg på Sharepoint-løsningen.

– Nei, det har ingen hensikt. Vi jobber med utbredelse i takt med behovet hos de enkelte kommunene, og etter hvert som det blir prosjekt-erfaringer å dele her, sier Aleksander Øines.

Google kunngjorde søndag at det da var ti år siden karttjenesten Google Maps ble avduket. Etter ti år med en kombinasjon av innovasjon og kontroverser, er Google Maps utvilsomt den mest kjente og brukte karttjenesten i verden. Men er den best? Det kommer helt an på hva man ønsker å bruke den til.

Både i Norge og internasjonalt finnes det i dag karttjenester som er langt bedre på en del områder, blant annet med mer oppdaterte kartdata og bildemateriale, tatt fra fly og satellitter. På det nivået de fleste av brukerne faktisk befinner seg, på bakken, er Google Maps klart ledende etter å ha fotografert fra biler og ryggsekker i rundt åtte år. I tillegg kommer de integrerte visningene av millioner av geotaggede fotografier fra flere ulike bildetjenester.

Google Maps er markedsledende til tross for at Google på ingen måte var først ute med karttjenester på nett. MapQuest og Yahoo var blant dem som tilbød dette flere år tidligere.

Dansker
Utgangspunktet for Google Maps var oppkjøpet av det konkurstruede, australske selskapet Where2 Technologies i 2004, med de to danske brødrene Jens og Lars Rasmussen i spissen. Disse hadde ideen om hvordan karttjenesten burde fungere, med kartbildet i sentrum av brukergrensesnittet og mulighetene for zooming og panorering. Men deres produkt var en desktop-applikasjon. Larry Page mente weben var framtiden, og slik ble det.

I 2004 kjøpte Google også Keyhole, som hadde et produkt som skapte utgangspunktet for Google Earth-programvaren som også ble avduket i 2005. Fortsatt er Earth og Maps to separate produkter, men de har også mye til felles.

Både Recode og The Guardian kom i helgen med artikler om den tidlige historien til Google Maps.

Fellesskap
For at et produkt skal bli mye brukt, må det skape entusiasme. Keyhole hadde et stort brukerfellesskap allerede lenge før Google kjøpte selskapet. Blant annet var det mye diskusjon om hva satellittbildene faktisk viste av ulike landemerker som brukere på oppdagelsesferd i satellittbildene hadde oppdaget. I juni 2008 ble det i Google Maps mulig for brukere å korrigere eller supplere kartene med ny eller bedre informasjon gjennom Map Maker. Også dette fellesskapet er stort og aktivt.

Produktet må også ha være tilgjengelig der brukeren har behov for det. Allerede i april 2005 kom Google Maps i en mobilutgave, og Apples kartapplikasjon for iOS var i flere år basert på nettopp Google Maps. Senere kom Google med trinn-for-trinn-navigasjon og egne Google Maps-apper til Android og iOS.

Muligheten for integrasjon av Google Maps med egne data, vist på eksterne websider, har også bidratt til å gjøre tjenesten kjent og utbredt.

Kontroversene
Selv middels oppløste satellittbilder av store deler av verden hadde vært tilgjengelig ganske lenge, så bidro Google Maps og Earth til å gjøre bildene enda mer tilgjengelig. Dette bekymret blant annet forsvaret i India, som mente av bildene kunne utnyttes av terrorister.

Street View, hvor Google kjører rundt med biler i folks nabolag og tar bilder av alt fra veikryss, biler, bygninger og mennesker. Selv om Google greier å viske ut ansiktene til de aller fleste menneskene som blir avbildet, så har virksomheten ført til en rekke søksmål og personverndebatt. Google har i perioder eller permanent måttet slutte med fotograferingen i flere land, blant annet Tyskland.

Den virkelig utløsende faktoren for dette var Googles angivelige uhell i forbindelse med registrering av WLAN-soner, som også ble gjort med de samme bilene. Blant annet smartmobiler kan brukes opplysninger om WLAN-soner til posisjonering. Men Google samlet inn for mye data fra åpne nett. Selskapet oppdaget etter hvert dette selv, avbrøt det hele og sa ifra. Men da var tyske personvernmyndigheter for lengt på krigsstien og tilliten brudt for lang tid framover.

Det finnes fortsatt Street View-bilder fra deler av Tyskland. Men disse begynner bli ganske gamle og mange er preget av at huseiere ikke vil at deres eiendommer skal vises i bildene. Derfor er bildene ofte preget av grå områder.

Har maskiner følelser? Svaret på spørsmålet på dette er selvfølgelig nei, i alle fall per i dag. Likevel kan man i blant ha kjenne litt omsorg for ikke-levende gjenstander. Selv kan jeg synes det er litt vemodig å sende en egentlig ganske trofast dings på fyllinga (altså resirkulering), bare fordi den er gammel, umoderne og har blitt erstattet av noe mer avansert. Og jeg har en eller annen grunn snakket til den gamle bilen min, selv om det også for meg virker helt tussete. Har kanskje sett Toy Story en gang for mye …

I går la Boston Dynamics ut en video om «Spot», en helt ny robothund, selv om jeg selv synes den minner mer om en sau – kanskje på grunn av klippet hvor den er utstyrt med dombjeller.

I videoen blir balansen til Spot demonstrert ved at en mann gir den et kraftig spark i siden. Roboten holder seg på beina, så demonstrasjonen er vellykket. Men flere av dem som kommenterer videoen på YouTube, oppgir at de får en følelse av at det de ser, er en form for mishandling – robotmishandling, faktisk. Jeg må innrømme at jeg tenkte det samme selv da jeg så det, uansett hvor rart det nå høres ut.

Spørsmålet er om de og jeg ville ha tenkt det samme dersom det samme hadde blitt gjort mot en robot som så mindre vennlig ut, slik som Petman fra samme selskap, som vist i videoen nedenfor. Antagelig ikke.

I videoen med Spot ser man også en tilsynelatende videreutviklet utgave av en gammel slektning, LS3, som minner om et pakkesel med lyd omtrent som en påhengsmotor.

Spot er langt mindre, veier under halvparten så mye (72 kg) og er langt mer stillegående fordi den er drevet av en elektrisk motor. Det vil si at den også kan egne seg for innendørsbruk.

Brannslukking
Dagens bruk av roboter skjer i stor grad i forbindelse med oppgaver som oppleves som ensformige, belastende eller farlige av mennesker. Ofte er det også økonomisk lønnsomt å erstatte mennesker med roboter på slike arbeidsplasser, fordi robotene jobber mer effektivt og uten særlige protester.

Det er mange flere områder hvor roboter etter hvert vil kunne bli satt inn, etter hvert som teknologien utvikles. Ett av disse er brannslukning. I videoen nedenfor vises en foreløpig ganske langsom, autonom robot som utvikles for å kunne assistere mannskapet under brannslukning ombord i skip. Roboten kalles for SAFFiR (Shipboard Autonomous Firefighting Robot) og er utviklet av Virginia Tech i samarbeid med U.S. Office of Naval Research og U.S. Navy. Man ser for seg at hvert en gang i framtiden vil ha en robot tilgjengelig blant redskapene som kan benyttes under brannslukning.

Konkurranse
I juni i år arrangerer DARPA årets utgave av DARPA Robotics Challenge, en konkurranse hvor det egentlige målet er å utvikle roboter som kan bistå i forbindelse med redningsarbeid, for eksempel etter en naturkatastrofe. Foreløpig dreier konkurransen seg mest om robotenes evne til å bevege seg gjennom et katastrofeområde, det vil si å passere det som måtte være av hindringer. I årets konkurranse må robotene kunne klare seg uten noen form for kabeltilkobling. De kan ikke får fysisk hjelp fra mennesker under «løpet», og kommunikasjonsmulighetene mellom laget og roboten vil med hensikt være begrenset.

Dersom robotene faller eller setter seg fast, må de i stor grad på egenhånd kunne komme seg opp eller løs.

En del av lagene som skal delta, vil bruke en sterkt oppgradert utgave av Atlas-roboten til DARPA og Boston Dynamics. Denne modellen ble vist fram i januar, som vist i videoen nedenfor.

Ingen av robotene i videoene er intelligente. Det er programmert til å gjøre helt spesifikke oppgaver og kombinasjoner av dette. Foreløpig har enkelte av dem mer enn nok med å ta noen skritt på ujevnt underlag. Så det er ennå ingen «Terminator» vi nå begynner å ane konturene av. Men det er liten tvil om at det har skjedd mye innen både robotteknologi og kunstig intelligens de siste årene, spesielt fordi det i økende grad har blitt kommersielt interessant.

Det er mange ting Google som selskap er opptatt av, men blant de viktigste er fart og åpne standarder der hvor det er mulig. Derfor utviklet selskapet i 2009 en ny og åpen nettverksprotokoll som skulle kunne levere websider betydelig raskere.

Men i går kunngjorde selskapet at støtten for SPDY-protokollen (uttales som «speedy») på sikt skal fjernes fra Chrome. Men det dreier seg egentlig ikke om noe tilbaketog. Egentlig tvert imot.

Utdatert
De aller fleste webservere leverer websider ved å bruke nettverksprotokollen HTTP (Hypertext Transfer Protocol). De fleste bruker versjon 1.1 av denne protokollen. Den er fra 1999.

Mye har endret seg på weben siden 1999. Mye av innholdet er i dag komplekse applikasjoner som består av mange ulike filer som lastes ned hver for seg. Langt mer av innholdet overføres dessuten kryptert over stort sett raskere forbindelser enn i 1999, og både servere og klienter har blitt langt kraftigere.

For å utnytte alt dette på en bedre måte, ble tok SPDY blant annet i bruk funksjonalitet som prioritering, multipleksing av datastrømmer og komprimering av header-informasjon. Men selv om SPDY-spesifikasjonen er åpen og også støttes av andre nettlesere enn Googles, så er ikke spesifikasjonen standardisert.

HTTP/2
Derimot har det vært ganske bred enighet om at en ny versjon av HTTP-protokollen, som nå er på god vei til å bli standardisert, vil ta i bruk en del av hovedfunksjonaliteten i SPDY.

Google vil derfor gradvis rulle ut støtte for den nye HTTP-protokollen, HTTP/2, i Chrome 40 i tiden framover. Chrome 40 er hittil den nyeste, stabile utgave av Googles nettleser.

Selskapet planlegger å fjerne Chrome-støtten for SPDY i begynnelsen av 2016. Selskapet vil samtidig gjøre noen endringer i hva som støttes av utvidelser til krypteringsprotokollen TLS (Transport Layer Security). I dag støttes utvidelsen NPN (Next Protocol Negotiation). Denne skal erstattes av utvidelsen ALPN (Application-Layer Protocol Negotiation).

NPN er en Google-forfattet spesifikasjon for som har primært blitt brukt i forbindelse med SPDY, mens ALPN er på god vei til å bli en IETF-standard for protokoll-forhandlinger i tilknytning til TLS og HTTP/2.

Webservere
For å kunne ta i bruk HTTP/2- og ALPN–støtten i nettleserne, må også verdens webservere få støtte for de samme teknologiene. Ellers vil forbindelsene måtte skje ved hjelp av gamle HTTP 1.1.

En oversikt over dagens implementeringer av HTTP/2 finner på denne siden.

Google jobber dog med en enda en teknologi for raskere overføring av webinnhold. Den kalles for QUIC (Quick UDP Internet Connections) og er foreløpig ganske eksperimentell. Digi.no har omtalt QUIC i denne artikkelen. Det er mulig å følge utviklingen av denne teknologien her.

Oslo (NTB): Salget av nettbrett falt kraftig her i landet i fjor, samtidig som PC-salget økte tilsvarende. Det skjer blant annet fordi folk allerede har ett eller flere nettbrett i huset, tror bransjen.

Stiftelsen Elektronikkbransjen la tirsdag fram salgstallene for 2014. Samlet sett økte salget av elektronikkprodukter med 1,9 prosent, målt i omsetning.

Sammenlignet med 2013 falt salget av nettbrett med 36,9 prosent, samtidig som salget av bærbare PC-er gikk opp 29,2 prosent.

– Vi ser et markant fall i salget av nettbrett. Vi tror det er tre årsaker: Det er fryktelig mange som allerede har ett eller to nettbrett i hjemmet. Mobiltelefonskjermene blir stadig større, og de bærbare PC-ene har slått tilbake med nye formfaktorer, sier kommunikasjonssjef Marte Ottemo i Elektronikkbransjen til E24.

Utviklingen kommer etter en periode med til dels kraftig fall i PC-salget. For mobiltelefoner sank omsetningen med 4,8 prosent.

Innen lyd- og bildeprodukter steg omsetningen med 7,6 prosent. For foto isolert sett ser det imidlertid mørkere ut. Salget av speilreflekskameraer falt med 37 prosent, mens omsetningen av kompaktkameraer gikk ned hele 50 prosent. (©NTB)

Etter skatt fikk Evry et overskudd på 125 millioner kroner i fjerde kvartal. Det er opp fra de 307 millioner kronene de tapte samme kvartal året før.

Inntektene er i perioden er ned 3,14 prosent til 3,36 milliarder kroner.

IT-giganten som er i ferd med å bli kjøpt opp av et utenlandsk investeringsfond rapporterte regnskapstall tirsdag morgen.

For 2014 som helhet omsatte de for 12,77 milliarder kroner, en oppgang på 1,37 prosent. Nettoresultat etter skatt er opp fra minus 59 millioner kroner til et overskudd på 412 millioner kroner.

I sin kommentar vektlegger konsernsjef Terje Mjøs økt lønnsomhet, som han sier skyldes forbedringer i leveransene til bank og finans, samt virksomheten i Sverige.

– Evry fortsetter å styrke lønnsomheten som et resultat av forbedringer i segmentene Financial Services og Evry Sverige. Samtidig pågår det et målrettet omstillings- og forbedringsarbeid i segmentet EVRY Norge som skal styrke konsernets langsiktige lønnsomhet i tråd med de EBITA-mål som er kommunisert. Vi avslutter fjerde kvartal med forbedret operasjonell kontantstrøm og en økt ordrereserve, sier konsernsjefen.

Norge henger etter
I Norge er omsetningen fortsatt negativt preget av bortfall av inntekter fra Posten innen applikasjonsforvaltning.

Omsetningen i Norge er ned 7 prosent i fjerde kvartal til 1,56 milliarder kroner, men for året som helhet opplyser Evry at nivået tilsvarer det de hadde i 2013. EBITA-resultatet på 80 millioner kroner er 22 prosent dårligere enn i samme periode året før.

Selskapets omstilling de siste kvartalene pågår fortsatt. Målet er ifølge Mjøs å styrke konsernets langsiktige lønnsomhet.

Dette gjør de blant annet ved å sette arbeidsplasser ut av landet.

Ved årsskiftet hadde Evry 10.350 ansatte, eller 55 flere enn året før. Økningen skyldes i hovedsak 242 flere ansatte i Global Sourcing-virksomheten i Øst-Europa og India.

Tilsvarende er det blitt færre ansatte i de øvrige segmentene. Ved nyttår hadde Financial Services 1.457 ansatte (33 færre), Evry Sverige 2.219 ansatte (89 færre). I segmentet Evry Norge er staben det siste året redusert med 34 personer til nå 3.344 ansatte.

Oppkjøpet
Evry er som kjent i ferd med å bli kjøpt opp av Lyngen Bidco, kontrollert av det utenlandske investeringsfondet Apax Partners.

De har levert et kontantbud på 16 kroner aksjen som hovedeierne Posten Norge, Telenor og Evry-styret har anbefalt overfor aksjonærene.

I forrige uke hadde budgiver mottatt aksept for om lag 87 prosent av aksjene, men må ha aksept for 90 prosent for at betingelsene i oppkjøpet skal tilfredstilles, slik at de kan tvangsinnløse det øvrige. Budet på Evry er forlenget til onsdag denne uken klokken 9, men akseptperioden kan bli ytterligere forlenget til 25. februar.

Microsoft og Samsung har inngått forlik etter uenighet om patentroyalties, en uenighet som i fjor høst førte til at Microsoft saksøkte Samsung for kontraktbrudd.

Samsung var blant de første som inngikk en avtale om bruk av Microsoft-eide patenter i forbindelse med Android-enheter. Dette skjedde allerede høsten 2011. To år senere beste Samsung seg for ikke lenger å overholde avtalen på grunn av Microsofts oppkjøp av Nokias mobildivisjon. Selskapet mente at betingelsene for avtalen ikke lenger var til stede.

Ifølge Reuters kunngjorde Microsoft i går at selskapene nå har kommet til enighet. Hva de har blitt enige om, er dog konfidensielt. Søksmålet i høst dreide seg om hvorvidt Samsung skulle betale Microsoft 6,9 millioner dollar i renter for royalties på mer enn én milliard dollar som Samsung hadde holdt tilbake.

Fildelingsvirksomheten The Pirate Bays servere er alt beslaglagt, men påtalemyndigheten har også begjært at domenene thepiratebay.se og piratebay.se ikke lenger skal kunne brukes.

Utfallet av saken kan for første gang gi politiet mulighet til å stenge nettsider som utpekes som kriminelle, skriver avisen Dagens Nyheter.

– Et domenenavn er et hjelpemiddel for en nettside. Dersom siden brukes til kriminell virksomhet, så er domenenavnet et kriminelt verktøy, sier statsadvokat Fredrik Ingblad.

Det er ikke første gang en domstol i Sverige behandler krav om å stenge domener. Men tidligere har kravet blitt rettet mot domeneeier, som har mistet retten til å bruke domenet helt til det frigis til ny registrering.

Forskjellen i denne saken, som skal opp for retten i år, er at staten har rettet kravet direkte mot stiftelsen Punkt SE, som har ansvaret for hele registeret av. se-domener. Dersom statsadvokaten får det som han vil, forbys enten stiftelsen å la noen registrere Pirate Bays domener, eller staten overtar eierskapet. (©NTB)