Neste års toppmobiler blir mye raskere

250 prosent raskere smartmobil? Eller samme ytelse som i dag, men med 75 prosent redusert energiforbruk? Det er hva britiske ARM lover med selskapets nyeste prosessordesign, Cortex-A72. Denne vil bli tilgjengelig i mobile enheter fra og med 2016.

Så godt som alle smartmobiler og nettbrett er basert på prosessorteknologi som er helt eller delvis designet av ARM. Derfor får det stor betydning når dette selskapet lover vesentlige framskritt.

ARM leverer ikke selve brikkene selv, men selger designen av blant annet prosessorkjernene til selskaper som produserer egne systembrikker. Et eksempel er Samsungs Exynos-familie og de nyeste Snapdragon-brikkene til Qualcomm.

3,5 ganger
Med Cortex-A72 markeder ARM at ytelsen til selskapets kraftigste prosessorteknologi er 50 ganger høyere enn for fem år siden. Den nye prosessoren skal kunne levere 3,5 ganger mer ytelse enn Cortex-A15-prosessoren som brukes i for eksempel Samsung Galaxy S5. Alternativt kan den levere like mye regnekraftig som de beste mobile enhetene fra 2014, men med en energibruk som har blitt kuttet til en firedel. Dette kan åpne for enda slankere enheter, siden varmeutviklingen er redusert.


ARMs kommende Cortex-A72-prosesser skal leveres med opptil fire kjerner og er beregnet for de mest avanserte smartmobilene i 2016.

Noe av det som danner grunnlaget for dette er at prosessene kan klokkes opp til 2,5 GHz i smartmobiler (og enda høyere i større enheter), og at designen er tilpasset en 16 nanometers FinFET prosessteknologi. Cortex-A15 kan dessuten kombineres med en Cortex-A53-prosessor i den typen konfigurasjoner som ARM kaller for big.LITTLE.

«Buss»
De prosessorene vil være knyttet sammen med CoreLink CCI-500 Cache Coherent Interconnect, som skal doble den maksimale minnebåndbredden i systemet. I praksis skal dette gi en økningen i prosessor-minne-ytelsen på 30 prosent, sammenlignet med dagens CoreLink CCI-400.

ARM introduserte i går også den nye grafikkprosessoren Mali-T880, som skal levere 80 prosent bedre grafikkytelse enn dagens T760-prosessor. Blant annet skal den nye prosessoren skal kunne utføre de samme oppgavene som den gamle, men med 40 prosent redusert energiforbruk. Kombinert med videoprosessoren Mali-V550 og displayprosessoren Mali-DP500 skal grafikksystemet kunne håndtere bilde- og videoopptak med opptil 4K oppløsning med 120 bilder per sekund.

Men det skal også bidra til mer flyt i brukergrensesnitt, apper og spill.

Mer enn ti selskaper skal allerede ha lisensiert Cortex-A72-prosessoren, som er basert på 64-bits ARMv8-A-arkitekturen som støttes av Android 5.0. Denne skal gjøre det mulig for utviklere å utnytte høyere SIMD- og flyttallsytelse, kryptoinstruksjoner og mer enn 4 gigabyte med minne.

Pete Hutton, president i ARMs produktgruppe, sier i en pressemelding at i 2016 vil ARM-økosystemet levere slankere, lettere og mer «oppslukende» mobilenheter som kan fungere som brukerens viktigste og eneste plattform for databehandling.

Konkurransen
ARM møter stadig hardere konkurranse fra Intel, i alle fall rent teknologisk, på de områdene hvor ARM har vært bortimot enerådende. Fortsatt er det få smartmobiler og lette nettbrett på markedet som er Intel-baserte, men dette kan endre seg dersom det blir stor etterspørsel etter å kjøre Windows 10 på slike enheter.

Som nevnt er det langt fra alle ARM-baserte systembrikker som er basert på selskapets prosessordesign. Blant annet Apple, og til en viss grad Qualcomm og Nvidia, utvikler egne prosessorer basert på ARM-arkitekturen, i stedet for å bruke Cortex-designen. Det finnes også konkurrenter til ARMs grafikkprosessorer. Nvidias GeForce og Imagination Technologies’ PowerVR er eksempler på dette.

Stor inder på topp i Europa

Tata Consultanty Services var best på IT-tjenester i Europa i fjor, ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Whitelane Research.

Virksomheten har spesialisert seg på studier rundt sourcing og har bedt 1470 ledere i større europeiske selskaper i 13 land om hvor fornøyd de egentlig er med innsatsen til IT-selskapene de har hyret inn.

23 leverandører av IT-tjenester er vurdert, og til sammen har de 4200 kontrakter med selskapene som deltok i undersøkelsen.

Går etter de store
Her skårer Tata Consultancy Services, TCS, høyest på både kundetilfredshet og opplevde resultater, såkalt performance.

Selskapet er IT-divisjonen i den indiske industrigiganten Tata Group. Målgruppen er store bedrifter, og favoritten er driftsavtaler som ikke sjelden innebærer at selskapet overtar deler av IT-miljøet i en bedrift.

TCS etablerte seg i Norden i 1991 og i Norge i 2006.

På kundelisten finnes blant annet Nokia, Ericsson, TDC, ABB, Telenor, Nets og DNB.

Tett i toppen
Selskapet konkurrerer med alle de andre gigantene på området, som Accenture, Sopra Steria, Capgemini, IBM og HP.

TCS får en skår på 80 prosent, mens Accenture kapret fjerdeplassen med 74 prosent.

Deretter er det et stykke ned til de andre store.

Her er en oversikt:


Oversikten er fra Whitelanes undersøkelse og viser at det totalt sett er tett i toppen, med et gjennomsnittlig skår på 70 prosent.

Årsaken
– Vår suksess i Norden viser at vi forstår behovene til kundene og miljøet de opererer i. Vi bruker beste praksis fra våre globale leveranser for å sikre innovasjon lokalt, oppgir nordensjef Amit Bajaj som forklaring på resultatet av undersøkelsen.

Les også: Vær forberedt på helt nye ingeniøroppgaver

Lover revolusjon av hjemmenettverk

For brukere flest er det nokså vanlig å bare sette opp én trådløs ruter hjemme for å dekke hele huset. Det finnes selvsagt løsninger for å utvide dekningen, men oppstarten Eero mener at de har funnet nøkkelen til å virkelig sørge for eksepsjonell god dekning, gode hastigheter og stabilitet som overgår alt annet. Selskapet mener at dette er nettverks-løsningen for 4K-hverdagen.

Dette er store ord, og produktet er ikke lansert enda. Det er likevel ingen tvil om at konseptet er veldig lovende.

Eero består av en elegant hvit boks som er ikke ment til å skjules eller gjemmes bort. Den skal helst være en del av hjemmets interiør. Og det skal helst være flere av dem for å sørge for optimal dekning, og derfor vil Eero selge en pakke bestående av tre bokser.

Disse tre boksene skal dekke hele hjemmet med et eksepsjonelt stabilt nettverk som skal sørge for fullverdig hastighet uansett hvor man befinner seg.

Brukeropplevelsen settes tydeligvis svært høyt, så nettverket skal ha ett navn og enhetene skal kobles automatisk opp og alltid være tilkoblet. Man skal ikke tenke på om man kobler seg til 2,4 GHz eller 5 GHz-kanalene, løsningen skal sørge for at tilkoblingen alltid er optimal.

Oppsettet skal være minimalt, det kreves kun at man velger et navn og et passord, og alt dette kan gjøres fra en mobiltelefon over Bluetooth. Den ene boksen må kobles til nettet, selvsagt, og de resterende til strømuttak. Resten av konfigurasjonen skjer automatisk. Om ønskelig kan brukerne imidlertid bytte ut operativsystemet med åpen kilde-alternativer og tilpasse funksjonene.

Boksene skal selv koble seg opp til nettskyen og hente oppdateringer etter behov, og Eero hevder at man skal aldri trenge å resette nettverket.


Tre bokser skal sørge for optimal dekning og ytelse i de fleste hjem.

Applikasjonen som kontrollerer systemet vil også være behjelpelig med å finne plasser i hjemmet med svakest dekning, slik at boksene kan plasseres der. Nettverket vil også kjøre egne tester av ytelsen.

Man kan invitere gjester til nettverket, disse får et gjestepassord via en tekstmelding, og hvis de laster ned Eero-applikasjonen kan de automatisk koble seg til. Man kan også ha oversikt over hvor mye båndbredde gjestene eventuelt bruker.

Selve boksene er som sagt meget elegante, designet med hjelp fra Fred Bould, som har jobbet med termostatselskapet Nest, mediebokser fra Roku og mer. Enhetene er ellers basert på Qualcomm-brikker, og har 1 GB med lagring. Systemet støtter opptil ti bokser koblet sammen.

Eero har allerede fått inn fem millioner dollar i investeringer, og planlegger å utvide til 40 ansatte innen slutten av året. Men produktet blir ikke billig – når det slippes for amerikanske kunder til sommeren, vil en boks koste 200 dollar, og en pakke med tre stykker vil koste 500 dollar.

Ambisjonene ser ut til å være veldig høye uten at produktet en gang er i salg, men hjemmenettverk-markedet er nok modent for en modernisering.

Mystiske Apple-biler observert

En serie varebiler med avansert sensorutstyr er observert kjørende rundt i gatene i New York og San Franciscos Bay Area den siste tiden.

De mystiske bilene er leaset av Apple, melder lokale medier.

Selskapet holder kortene tett til brystet, men etter utstyret å dømme er det åpenbart en type kartlegging som foregår.

Det påmonterte sensorutstyret dekker mesteparten av taket på bilen, og ser ut til å bestå av minst 12 kameraer og en såkalt LiDAR-sensor (light detection and ranging).

Slikt utstyr kjenner vi fra Googles berømte Street View-biler som på akkurat samme måte knipser bilder og fanger opp geometridata gatelangs. Bildene blir senere prosessert og sydd sammen til 360-graders bildescener.

Observasjonene kan tyde på at Apple forsøker å ta innpå forspranget som konkurrenten Google unektelig har med sin karttjeneste. Apples ambisjoner på området er vel kjent.

Hvis det stemmer at Apple nå forbereder en type Street View-tjeneste for Apple Maps kan det tenkes at funksjonen dukker opp i kommende iOS 9, som trolig rulles ut senere i år, skriver nettstedet 9to5mac.com.

De skyter ned en annen teori om hva Apple egentlig holder på med, nemlig at det kan være en type selvkjørende biler.

Det skal nemlig kun være seks selskaper i USA som har de nødvendige tillatelsene til å drive forsøk med selvkjørende kjøretøy på offentlige veier, og Apple er ikke blant dem.

Nettstedet Claylord.com har publisert flere bilder av Apples leasede kjøretøy som er observert i California.

En video publisert allerede i slutten av september i fjor viser det samme utstyret i bruk i Brooklyn i New York. Filmklippet som er lagt ut på Youtube har en tittel som antyder at det er en selvkjørende bil, uten at det lar seg bekrefte av bildene som vises.

Spår tidobling i mobil datatrafikk

Nettverksselskapet Cisco har kommet med sine spådommer for datatrafikk i årene fremover, og det forventes en massiv vekst.

Ifølge årets utgave av Cisco Visual Networking Index er det to elementer som kommer til å vokse enormt de kommende årene. Det er snakk om mobil datatrafikk og maskin-til-maskin-kommunikasjon, som er en essensiell del av tingenes internett.

Mobil datatrafikk vil tidobles innen 2019, mener Cisco, fra 30 exabyte (en milliard gigabyte) i år 2014 til 292 exabyte i løpet av fem år.

Den mobile veksten vil øke tre ganger så raskt som veksten i tradisjonelle, kablede nett. Dette skjer først og fremst fordi antallet brukere vokser, og det ventes at brukerne av mobile datanett vil øke fra 4,3 milliarder i 2014 til 5,2 milliarder i 2019.

Det vil eksistere rundt 11,5 milliarder enheter som er klargjort for mobiltilgang i 2019, mener Cisco, 8,3 av dem vil være personlige enheter, og 3,2 vil være maskin-til-maskin-enheter.

Bærbar elektronikk er et godt eksempel på de såkalte M2M-enhetene, og Cisco venter en stor vekst der også. Faktisk en femdobling av dagens antall, igjen innen 2019.

Video er nøkkelen

Den store driveren i trafikkveksten er, ikke overraskende, video. I 2019 vil video stå for 72 prosent av den mobile datatrafikken, i fjor utgjorde det allerede 55 prosent. Det er tjenester som YouTube og Netflix som genererer mye av trafikken, og denne type videotrafikk vil øke med elleve prosent de neste fem årene, mener Cisco.

Mens trafikken vokser, vil Wifi også avlaste bruken av mobilnettene i større grad – oppimot 54 prosent i 2019, skriver nettverksselskapet.

Selv om man snakker mye om 4G og planene for 5G er allerede iverksatt, er det 3G som kommer til å bli den dominerende tilkoblingstypen i mobile nett innen 2017, mens innen 2019 vil 26 prosent av mobiler være koblet til et 4G-nett. Disse enhetene vil imidlertid generere 68 prosent av den globale datatrafikken, skriver selskapet.

IE åpen for avansert phishing

Microsoft har fått en ny sårbarhet å bryne seg på. Det britiske IT-sikkerhetsselskapet har i Full Disclosure-listen publisert detaljer og eksempelkode for en sårbarhet i Internet Explorer som omgår alle sperrer som er satt opp av nettleserens Same-Origin Policy. Denne policyen skal sikre at bare websider med samme opprinnelse (domene, protokoll, port) kan lese innhold som finnes i en annens websides DOM (Document Object Model). Dette er en konsept som skal ha blitt innført med Netscape 2 i 1995, og som regnes blant de mest sentrale i sikkerhetsmodellen til webapplikasjoner. Men nå står angivelig alle versjoner av Internet Explorer i praksis uten en slik sperre.

Ifølge David Leo i Deusen, som har skrevet Full Disclosure-meldingen, kan dette utnyttes av angripere til å stjele alt av (bruker-)data på et annet domene, samt i injisere hva det måtte være av kode på dette.

Vanskelig å oppdage
I konseptbeviset ser man nettavisen Daily Mail Online lastes i et vindu, for så å bli byttet ut med testen «Hacked by Deusen». Adressen i adressefeltet er hele tiden www.dailymail.co.uk. Dersom angriperen er litt mer diskret enn Deusen har vært, skal det mye til for at en vanlig bruker vil oppdage angrepet.

I en svar på innlegget fra Leo, skriver Joey Fowler, en sikkerhetsingeniør i Tumblr, at koden også omgår vanlige HTTP-til-HTTPS-restriksjoner og i noen tilfeller også de fleste Content Security Policies.

– Det ser ut til at alle praktiske XSS-taktikker er åpne gjennom denne metoden, skriver Fowler. Med XSS mener han Cross-Site Scripting, en type angrep som vanligvis gjøre mulig på grunn av feil i webapplikasjonene. I dette tilfellet dreier det seg derimot om Universal Cross Site Scripting, en feil som gjør det mulig å injisere skript på klientsiden uten at det også er en feil i webapplikasjonen.

Til InfoWorld sier en representant for Microsoft at selskapet ikke kjenner til at sårbarheten blir aktivt utnyttet. Microsoft jobber med en sikkerhetsoppdatering, men det er uklart på hvilket tidspunkt selskapet har blitt gjort kjent med sårbarheten.

Generelt anbefaler Microsoft sine kunder om å unngå å åpne lenker fra ikke-pålitelige kilder, å unngå å besøke ikke-pålitelige nettsteder, samt å logge ut når man forlater nettsteder.

Tryggere bompenger med ny algoritme

Q-Free og Norsk Regnesentral har i et forskningsprosjekt utviklet en teknologi som skal redusere feilbetalinger i bomstasjoner merkbart.

– Løsningen ligger i en algoritme som beregner sannsynligheten for at en bil faktisk passerer bomstasjonen eller ikke, forklarer sjefsforsker Anders Løland ved Norsk Regnesentral (NR).

Virtuell bomstasjon
I Norge er de fleste bomstasjonene krympet fra bemannede myntmottak til sensorbaserte passeringspunkter som fanger opp signalet fra Autopass-brikken.
En annen utbredt løsning i Europa virtuelle bomstasjoner, der man benytter satellitter til å registrere passeringene. Denne GNSS-teknologien brukes så langt kun på tunge kjøretøy. Og den er ikke feilfri.

Signaler fra satellittnavigasjonssystemer, som GPS, kan ha store avvik mellom angitt og faktisk posisjon. Årsakene kan være feil på satellittsystemer eller at signalene reflekteres eller svekkes mellom høye bygninger.


Norsk Regnesentral og sjefsforsker Anders Løland har utviklet en algoritme som beregner sannsynligheten for at kjøretøyet faktisk passerer en satellittbasert bomstasjon.

– I større byer kan parallelle veier ha ulike sats for bompengeavgift. Hvis et kjøretøy registreres på feil punkt, kan det bli avkrevd feil avgift. Det samme gjelder i trafikkmaskiner med veier i flere høyder, forklarer Løland.

Les også: Ny overvåking på norsk sokkel

Posisjonerer seg
De siste fire årene har bompenge-spesialisten Q-Free jobbet med en mer nøyaktig teknologi i et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Det kalles «Satellittbasert posisjonering for effektiv veiprising», SAVE, og partnere er NR, NTNU, Sintef IKT og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Målet er ikke umiddelbart et konkret produkt, men Q-Free har behov for ny teknologi for å kunne posisjonere seg i nye anbudsrunder.

– Vi vil få til bedre nøyaktighet på satellittbaserte bomstasjoner. Man skal ikke betale for en veistrekning man ikke har kjørt på, sier prosjektleder og senior utviklingsingeniør Ola Martin Lykkja hos Q-Free.

Prototype
Et halvt år før prosjektet er ferdig, har partene kommet opp med en prototype på en brikke for GNSS-basert veiprising.

– Den viser lovende resultater med hensyn til passeringsdeteksjon, og vi har funnet nye metoder som gir et godt grunnlag for å avgjøre om et kjøretøy har passert eller ikke, sier prosjektlederen.

Prototypen kan utvikles videre til en ny versjon av bompenge-boksen som brukes i tyngre kjøretøy blant annet i Tyskland.

Den er noe større enn den lille Autopass-brikken privatbilene har i frontruten, er montert på dashbordet og krever egen strømforsyning.

Bomstasjoner basert på satellittnavigasjon benytter flere løsninger, som GPS, russiske Glonass og det kommende europeiske Galileo.

Måler flere punkter
– Når satellittsystemet registrerer signalene fra boksen, blir kjøretøyets posisjon registrert flere ganger over en strekning, ikke bare på ett punkt. I tillegg benytter vi algoritmen som NR har utviklet, til å beregne sannsynligheten for at kjøretøyet faktisk passerer den aktuelle bomstasjonen, forklarer Lykkja.

– Hvor mye mer nøyaktig er denne løsningen?

– Sammenlignet med kun å registrere med ett punkt med satellitter, snakker vi om en forbedring på mange hundre prosent, sier sjefsforsker Løland ved NR.

Les også om blokkering av GPS-signaler

Omfattende sporing
Med tanke på personvernet, lukter dette av omfattende sporing av hvert enkelt kjøretøy.

Det er ivaretatt med to ulike løsninger:

Den ene lagrer posisjonsdata i kjøretøyet, og som er beskyttet med et passord som bare bilens eier kjenner. Ved behov for dokumentasjon på feil avkrevd avgift, er det bare eieren som kan hente ut dataene.

Den andre lagrer data om kjøretøy og posisjoner sentralt hos bompengeselskapet.

– Dermed kan teknologien tilpasses personvernlovgivningen i hvert land, sier Lykkja til digi.no.

Algoritmen fungerer
Testene er gjennomført i Frankfurt, Oslo og Trondheim.

– Utfordringene var størst i byer med høye bygninger og der det er tett mellom veier med ulik prising. Men vi ser at algoritmen fungerer. Med misvisninger i satellittposisjon på mer enn 130 meter, kunne vi likevel registrere om kjøretøy passerte bomstasjonen eller ikke, sier Løland.

Ifølge Q-Free vil SAVE-teknologien bli enda mer nøyaktig etter hvert som flere satellittsystemer kommer i gang de neste årene.

Amerikanske GPS har 32 satellitter. Det russiske alternativet har 30.

– Halvparten av dem er synlig på vår siden av jorden til enhver tid, og det er alltid 20 satellitter tilgjengelig over Oslo. Om fem år kommer Galileo med 32 satellitter, og Kina med like mange i et kommende system. Det gir trolig lavere feilmargin og kan forbedre angivelsen av posisjonene ytterligere, sier Ola Martin Lykkja.

Dataprogram ser smerte hos nyfødte

Dataprogrammet oppdager smerte med en treffprosent på tilnærmet 100 under sprøytestikking eller annen nødvendig, men smertefull behandling.

Noen helsearbeidere i forsøket klarte bare 77 prosent, ifølge en nyhetsmelding fra Universitetet i São Paulo i Brasil, der programmet er utviklet.

 Den eneste feilen programmet hadde under forsøkene, var at det ga falsk alarm i 15 prosent av tilfellene, når spebarna hvilte og faktisk ikke hadde smerte.

Standardiserte ansiktstegn

Programmet måler plasseringen av 16 forskjellige punkter i ansiktet, fotografert skrått fra venstre, forfra og skrått fra høyre.  

Slik oppdager programmet typiske smertetegn, som rynkede bryn, lukkede øyne og adskilte lepper. Disse smertetegnene er standardisert i en kanadisk skala, Neonatal Facial Coding System (NFCS), som programmet bruker.

Ansiktsuttrykk ser ut til å være den mest pålitelige måten å tolke smerte på, uavhengig av barnets alder, bekrefter en artikkel fra 2010 på det faglige nettstedet anestesi.no.

Tilsvarende norsk forskning

Også i Norge har smerteforskere brukt fotografering av ansikter for å undersøke hvor god smertevurderingen av nyfødte er, forteller Laila Kristoffersen til forskning.no. I de norske forsøkene er det brukt ett håndholdt kamera.

Kristoffersen er stipendiat ved NTNU og intensivsykepleierved på Nyfødt Intensiv-avdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun mener at det brasilianske dataprogrammet kan være et godt supplement til forskningen, men understreker at smertevurdering er mer enn ansiktsanalyse.

– Som klinikere vurderer vi barnets totale situasjon, for eksempel puls, pustefrekvens, oksygenmetning i blodet, blodtrykk, hudfarge og leie, skriver hun i en epost til forskning.no.

– Et dataprogram, som den brasilianske forskergruppen har utarbeidet, kan kanskje være et supplement i kartleggingen av barnets smerte, skriver Kristoffersen.

For at programmet skal kunne brukes i praktisk behandling, må utstyret være enkelt, og ikke kreve tre kameraer, mener hun. Dessuten er det viktig at utstyr ikke erstatter mennesker. Nyfødtavdelinger er blant avdelingene i et sykehus med mest teknologisk utstyr, ifølge Kristoffersen.

– Jeg tror det er viktig å huske at teknologi skal brukes som et supplement til kliniske vurderinger, skriver hun.

Fra 66 til 16 punkter

Da de brasilianske forskerne skulle utvikle dataprogrammet, valgte de ut 30 friske nyfødte barn, mellom ett og sju døgn gamle.

Hvert barn ble fotografert i gjennomsnitt nærmere 200 ganger fra de tre kameravinklene, både når de hvilte og var smertefrie, og når de var utsatt for smertefulle, men nødvendige undersøkelser.

Så ble 66 punkter i ansiktet analysert nærmere i dataprogrammet. Forskerne klarte å redusere tallet på punkter til 16. Disse punktene beveget seg mest når spebarnet opplevde akutt smerte.

For å kontrollere hvor bra programmet virket, valgte forskerne ut 12 bilder fra hvert av de 30 barna, og sammenlignet resultatet med vurderingen til seks leger med erfaring i å gjenkjenne smerte hos nyfødte.

Denne sammenligningen ga altså en treffprosent på 97,5 prosent for smerte, og 85 prosent for fravær av smerte.

Kan bli viktig verktøy

Lederen av studien, Ruth Guinsburg, mener at dataprogrammet kan bli et viktig verktøy for å hjelpe helsearbeidere i intensivavdelinger for nyfødte.

Forskerne arbeider nå med å utvikle programmet slik at det kan brukes sammen med forbedrede kameraer i behandlingen av spebarn på sykehus.

Lenker og referanse:

atiany Marcondes Heiderich mfl: Neonatal procedural pain can be assessed by computer software that has good sensitivity and specificity to detect facial movements, Acta Pædiatrica, Vol. 104, Issue 2, pp. e63-e69, februar 2015, sammendrag, DOI: 10.1111/apa.12861

Smerte hos nyfødte barn, artikkel på nettstedet anestesi.no

SPØR EN FORSKER: Hvorfor har ikke månen noe navn?

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Miljøvennlig lys er kanskje ikke så miljøvennlig likevel

Med LED-lamper bruker vi mindre energi. Slik sett kan de være bedre for naturen enn gamle typer lyspærer. I tillegg sparer vi penger.

Gatelys er tent store deler av døgnet, og kan sørge for betydelige strømutgifter. Mange har derfor gått over til å bruke LED – lysdioder – i gatebelysningen.

Men lampene kan også inneholde miljøfarlige metaller.

– Det er viktig å ha kunnskap om lampenes levetid, og om materialet kan gjenvinnes, sier Annika Jägerbrand, forsker ved det svenske Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI), i en pressemelding.

VTI har kartlagt LED-lysets effekt på miljøet, på oppdrag fra Statens energimyndighet i Sverige.

Lysforurensning

VTI-forskeren har gått gjennom publisert forskning om utendørs bruk av LED, som står for «light emitting diodes». Hun har også sett på virkningen av andre typer SSL, «solid state lighting».

Hun fant at selv om de energibesparende lampene for eksempel gir mindre CO2-utslipp, kan de være skadelige på andre måter. Det unaturlige lyset kan forstyrre omgivelsene. Lysforurensning er et problem for dyr, kunstig lys kan forstyrre naturlige døgnrytmer og påvirke både reproduksjon og dødelighet.

Men det er svært få studier som har sett spesielt på LED-lyskilder. Ofte er det ikke oppgitt hvilken type lyskilde forskerne har studert.

Uklart om det er mer skadelig

Lyset utendørs påvirker i hvert fall nattaktive dyr som insekter og flaggermus, og LED-lyset kan muligens øke den påvirkningen, mener Jägerbrand.

Men Jägerbrand påpeker at det er gjort lite forskning på effektene av LED-lyset på dyr og mennesker.

– Det er gjort så lite forskning at man bør være forsiktig, sier hun.

– Vi vet at mennesker påvirkes av lysdiode-lyset, men ikke hvor mye, og om belysning utendørs kan påvirke menneskers helse.

Skjermlys forstyrrer

Det blå LED-lyset kan være uheldig når vi skal sove. Men om gatelyset påvirker døgnrytmen vår, er uklart. Vi kan jo dra ned rullgardinen og stenge lyset ute.

Det er ingen grunn til å tro at SSL har mer negativ effekt enn andre lystyper, konkluderte én studie. Samtidig kan økt bruk av LED/SSL bidra til at den totale lyseksponeringen blir enda større.

Dimmere gir mindre lysforurensning

Forskningsgjennomgangen er tenkt å gi en oversikt over økologiske, økonomiske og sosiale faktorer av utendørslys med SSL.

Målet er at myndigheter og forbrukere skal kunne veie nytte og mulige skadevirkninger av lystypene opp mot hverandre, før de bestemmer seg for å kjøpe. Da trengs det mer forskning på virkningen av de ulike lystypene.

Det finnes tiltak som kan minske farene for uheldige konsekvenser.

For eksempel kan det å dimme lysene om natten redusere lysforurensning og energikostnader med så mye som 40 prosent, har noen forskere funnet.

Referanse:

Annika K. Jägerbrand: New Framework of Sustainable Indicators for Outdoor LED (Light Emitting Diodes) Lighting and SSL (Solid State Lighting). Sustainability 7(1) 2015.