Google har fått kraftig kritikk fra Tod Beardsley i sikkerhetsselskapet Rapid7, etter at han oppdaget at Google ikke lenger vil tilby sikkerhetsoppdateringer til en viktig komponent i Android 4.3 og eldre.

I Android 4.3 Jelly Bean og eldre utgaver av operativsystemet er WebView-komponenten, som sørger for webstøtte til blant annet tredjepartsapplikasjoner, basert på WebKit. Med Android 4.4 ble hele WebView-komponenten erstattet med en helt ny som er basert på Chromium og Blink. I Android 5.0 ble WebView-komponenten derimot skilt ut av operativsystemet og oppdateres via Google Play, uavhengig av utrullingen av framtidige Android-versjoner.

I Android 4.3 Jelly Bean og eldre er også standardnettleseren, Android Browser, basert på den eldre WebView-komponenten. De fleste har dog mulighet til å benytte en annen og mer oppdatert nettleser.

Beardsley skriver at det i utgangspunktet ikke er noe uvanlig i å slutte å støtte programvare som er to versjonsnumre bak den nyeste hovedversjonen. De to nyeste hovedversjonene av Android er 4.4 og 5.0.

Berører fryktelig mange
Det som er spesielt med Android er at så mange fortsatt bruker eldre versjoner, når nyere versjoner har vært tilgjengelig i så lang tid. Android 4.4 ble utgitt i oktober 2013, men likevel brukes Android 4.3 og eldre av mer enn 60 prosent av brukerne. Det dreier seg om mange hundre millioner brukere.

Beardsley har vært i kontakt med Google, som har bekrefter at dette er situasjonen:

– Dersom den berørte utgave [av WebView] er fra før 4.4, utvikler vi generelt sett ikke patcher selv, men ønsker velkommen patcher til vurdering sammen med rapporten. Bortsett fra å varsle OEM-er, vil vi ikke gjøre noe annet ved rapporter som berører versjoner tidligere enn 4.4, dersom en patch ikke følger med, skriver Google i et svar på et tips om en sårbarhet i nettopp den berørte WebView-utgaven.

Fellesskapet
I praksis overlater Google nå det framtidige vedlikeholdet av den gamle WebView-komponenten til åpen kildekode-fellesskapet og de enkelte leverandørene av de berørte enhetene.

Ifølge Beardsley begrunner Google dette med at selskapet ikke lenger sertifiserer tredjepartsenheter som inkluderer Android Browser, og at den beste måten å sørge for sikkerheten til Android-enheter, er å oppdatere dem til den nyeste utgaven av Android.

Dette er i og for seg korrekt, men samtidig virker mer enn en anelse virkelighetsfjernt. De fleste brukere av enheter som ikke allerede har blitt tilbudt oppgradering til Android 4.4 eller nyere, vil nok ikke få denne muligheten i framtiden heller. Spørsmålet er om dette er Googles ansvar.

Samtidig er det nok også slik at mange av enhetene som i dag ikke kan oppgraderes til Android 4.4, heller ikke vil motta mindre oppdateringer fra leverandøren, inkludert sikkerhetsfikser i WebView – uavhengig av om det er Google som har utviklet dem eller ikke. Men sannsynligheten for slike oppdateringer har ikke blitt bedre uten Googles bidrag.

Beardsley ber nå Google om å ta opp denne avgjørelsen til ny vurdering. For det kan fort bli stygt dersom ondsinnede begynner å utnytte disse sårbarhetene hos potensielt en milliard brukere.

Google vil ifølge Beardsley har fått beskjed om, fortsatt utgi sikkerhetsfikser til de øvrige Android-komponentene i Jelly Bean og eldre.

Mark Zuckerberg har hatt personlige møter med ledelsen i «verdens mest verdifulle oppstart» for å diskutere eventuelle investeringer, skriver Reuters i en ny rapport.

En slik investering kunne styrket Facebooks posisjon i Kina betydelig, samtidig som den kinesiske mobilprodusenten kunne fått bedre vestlig fotfeste via sin amerikanske partner, mener nettstedet.

Ifølge Reuters hadde Zuckerberg en privat middag med Xiaomi mens han besøkte Beijing i oktober i fjor. Sjefene for begge selskapene skal ha brukt tiden på å diskutere potensielle resultater av et eventuelt samarbeid.

Facebook er tross alt stort sett blokkert i Kina, og det er ingen hemmelighet at det sosiale nettverket ønsker å komme seg inn på det kinesiske markedet. Xiaomi er på sin side tilstede i enkelte land utenfor Kina, men det er stort sett snakk om voksende markeder. Det er ganske logisk at selskapet ønsker å bli mer profilert i vesten.

Ifølge kildene var det ikke snakk om noe enorm investering fra Facebook, men nok til at de to selskapene kunne fremstå som partnere.

Ledelsen i Xiaomi skal imidlertid ha fryktet politiske konsekvenser av en Facebook-investering mens det sosiale nettverket er fremdeles offisielt bannlyst, samtidig som de ikke ønsket å true sitt forhold til Google. Xiaomi bruker tross alt Android i sine mobiltelefoner.

Det ble til slutt ikke noe av alliansen, men Mark Zuckerberg og Xiaomi-sjefen Lei Jun skal ellers ha et godt forhold til hverandre og holde jevnlig kontakt. Zuckerbergs reise til Kina i fjor høst omfattet ikke bare strategiske middager, men også taler på et universitet gjennomført på grunnleggende mandarin.

Xiaomi endte som kjent opp med en investering på massive 1,1 milliarder dollar fra en rekke asiatiske investorer, noe som gav dem status som den mest verdifulle oppstarten i verden.

Terroraksjonene i Paris i forrige uke har fått europeiske politikere til å rope om mer overvåkning og sensur. I et åpent brev undertegnet av ministere fra en rekke land, uttrykkes det bekymring over internett brukes til å spre hat og vold, noe politikerne ikke vil finne seg i, samtidig som de vil sikre at internett forblir et forum for ytringsfrihet. Politikerne mener at i alle fall større internettleverandører vil spille en viktig rolle for rapportering av materiale som egger til hat og eventuell sletting av dette.

Kryptert
Når det gjelder uttalelser om overvåkning, er det Storbritannias statsminister David Cameron som vekker mest oppmerksomhet. Under en tale i går sa Cameron at han, dersom han blir gjenvalgt denne våren, vil stoppe bruken av kommunikasjonsmetoder som ikke kan «leses» av landets sikkerhetstjenester i ekstreme situasjoner, når de har en signert fullmakt til dette fra innenriksministeren.

I talen, som er delvis gjengitt i videoen nedenfor og i en lengre video hos The Independent, argumenterer Cameron for at all kommunikasjon må kunne avlyttes i spesielle tilfeller, på samme måte som det er mulig med fysiske brev og fasttelefoni.

Meldingstjenester
Cameron sier at landet ikke må tillate kommunikasjonsformer som forhindrer slik avlytting. Det han dermed sier, er at noen av verdens mest populære meldingstjenester ikke vil være tillatt å bruke i Storbritannia.

Nå er det ikke offentlig kjent hvilke typer kryptering sikkerhets- og etterretningstjenestene i Storbritannia har knekket, men tjenester med sterk ende-til-ende-kryptering gjør utvilsomt jobben vanskelig.

Det har «alltid» vært mulig å sende kryptert e-post, uten at man nødvendigvis må bruke noen egen tjeneste for dette. Men også tjenester som Apples iMessage og FaceTime-tjenester benytter ende-til-ende-kryptering. Det samme gjør til dels WhatsApp og flere andre.

Den 21. januar vil Microsoft avholde et stort Windows-arrangement der det mest sannsynlig vil bli presentert mye nytt om kommende Windows 10 (og den nye nettleseren, Spartan), samt første glimt av Windows 10 for mobiler. Med andre ord oppfølgeren til Windows Phone 8.1.

Ifølge flere Microsoft-kjennere vil selskapet også gjøre en testversjon av det mobile operativsystemet tilgjengelig til test kort tid etter, ikke ulikt testversjonen av Windows 10 som ble sluppet rett etter den første kunngjøringen i fjor høst.

Dette kan knyttes til det faktum at Microsoft nettopp har sluppet en applikasjon for Windows Phone som bare kan brukes av registrerte testere. Det antas at denne «Phone Insider»-appen vil gjøre det mulig for Microsoft å rulle ut testprogramvare raskere og mer effektivt, og ifølge kilder vil altså mobilversjonen av Windows 10 slippes via denne kort tid etter eventet neste uke.

Det er ellers lite informasjon som foreligger om Windows 10 for mobiler, men det antas at operativsystemet vil bygge på en kombinasjon av Windows Phone og Windows RT, og vil gjennomgå en del visuelle endringer for å bringe det nærmere grensesnittet til desktop-versjonen av Windows 10.

Mye av poenget er at de samme applikasjonene skal kunne kjøres på tvers av mobiler, nettbrett, spillkonsoll og desktop, takket være den samme kjernen i operativsystemene.

Man regner også med at en oppdatert versjon av testversjonen av fullverdige Windows 10 vil slippes kort tid etter pressekonferansen, og det er snakk om at Microsoft vil vise frem ytterligere nyheter knyttet til denne. I tillegg til den allerede omtalte Spartan-nettleseren skal det blant annet komme et mørk visuelt tema brukerne vil kunne velge.

Det er fortsatt uvisst når Windows 10 (eller mobilversjonen av denne) vil lanseres i endelig versjon, men antakelsen er rundt sommeren/høsten 2015.

IBM fikk i fjor innvilget 7.534 patenter ved USAs patentkontor. Dette er årsrekord. Nok en gang befester giganten sin posisjon som det selskapet i verden med overlegent flest innvilgede patenter.

Det er en bragd de nå har klart i 22 år på rad.

Problemene selskapet har med å øke omsetning og lønnsomhet har tydeligvis ikke hindret selskapets evne til å vinne patentsøknader.

Antallet innvilgede patenter representerer en økning på 10,6 prosent sammenlignet med 2013, da «store blå» fikk 6.809 søknader godkjent.

Disse dekker bredt innen områder som nettsky, analyse, mobil, sosial og sikkerhetsoppfinnelser, samt kognitive systemer som produktet Watson er et eksempel på, opplyser IBM i en pressemelding.

Bak følger i tur og orden Samsung med 4.952 innvilgede patenter, opp 5,9 prosent, Canon (4.055 patenter, opp 6 prosent), Sony (3.224 patenter, opp 4 prosent) og Microsoft på femteplass med 2.829 nye patenter, en oppgang på 6,3 prosent.

Patenttjenesten IFI Claims står bak den årvisse rangeringen. De kartlegger patenter som beskriver teknologioppfinnelser, ikke design- eller mønsterbeskyttelse.

IFI Claims har ennå ikke foretatt en analyse av teknologien som fjorårets innvilgede patenter beskriver. En stor andel av dem skal likevel omhandle datamaskinbehandling, programvare og relatert teknologi, sier analyseselskapets leder Mike Baycroft, ifølge Wall Street Journal.

Ericsson øker
Den svenske telekomprodusenten Ericsson er som vanlig eneste nordiske aktør på topp 50-listen, der de i 2014 rykket opp til 18. plass med 1.537 innvilgede patenter. Året før holdt med 1.149 patenter til en 23. plass.

Google og Apple, som har vært innblandet i en rekke profilerte patentsøksmål mot hverandre de siste årene, kan også begge notere seg for et merkbart patent-løft.

Google rykker for først gang inn på topp 10-listen, nærmere bestemt åttendeplass med 2.566 innvilgede patenter, opp 39 prosent. Apple ryker samtidig fra 11. til 13. plass og fikk økt sin patentportefølje med 2.003 patenter, en økning på 13 prosent fra året før.

Sovende drage
Kina har de siste årene tatt store jafs i markedsandeler på teknologifronten, med en rekke aktører som har befestet seg som globale ledere innen blant annet telekomutstyr, pc/servere, smartmobiler og e-handel.

Kinesiske selskaper fortsetter å øke sin patentaktivitet også, representert ved en dobling i antall innvilgede patenter i USA i 2014, men samlet står de fortsatt bare for 2 prosent av totalen, melder Wall Street Journal.

LAS VEGAS (digi.no): — 4G står ikke stille. Det ligger i navnet LTE – Long Term Evolution. Vi er allerede kommet langt med LTE A, der vi spleiser ulike frekvensområder for å øke kapasiteten. Denne utviklingen vil fortsette frem mot 2020 og da er teknologien blitt så avansert at vi kan kalle den 5G. Dette vil være en kontinuerlig teknologiutvikling og ikke noe fundamentalt nytt hvor alt må skiftes ut, sier Ulf Ewaldsson.

Han er teknologidirektør i Ericsson og vi treffer han på CES i Las Vegas hvor selskapet har hatt en stor stand i mange år.

Trenger mer bitrate
Ewaldsson er på messen hvor TV-er med UHD og utvidet dynamikk- og fargeområde (HDR) står på årets agenda. Det nytter ikke å henvise slikt til det faste internettet.

— Vi må ta høyde for at folk vil kunne bruke de formatene TV-produsentene klekker ut i det mobile nettet også. Det er tøft å håndtere i dagens LTE-nett, men vi har ikke tenkt å gi oss. En av de teknologiene vi jobber med et LAA – License Assisted Access. Utfordringen for operatørene er at de har for lite spektrum. Samtidig er det et svært område i 5 GHz båndet som er lisensfritt og som brukes lite. Det varierer litt fra land til land, men dette området kan være så bredt som 500 MHz. I mobilsammenheng er det enormt, sier han.

Ved å kombinere lisensierte og ulisensierte frekvensressurser vil Ericsson forbedre brukeropplevelsen kraftig for folk som er innendørs. Frekvenser på 5 GHz rekker ikke langt, men brukere på kontorer, i shoppingsentre og hjemme kan få en svært stor kapasitetsøkning i tillegg til at de lisensierte båndene avlastes. De fleste vil få en ekstra kapasitet på 150 Mbit/s i tillegg tid den de har fra før.

— LAA vil bli en teknologi basert på småceller og det er teleoperatørene som er kundene. Fordelen er at de kan radioplanlegge og administrere alt som det var deres egne frekvenser.

Snart klar
Teknologien Ericsson går i bresjen med er ikke noe luftslott. De samarbeider med Qualcomm, som leverer brikkesett til svært mange av mobilleverandørene og de er allerede klar med nye brikker som har støtte for teknologien.

— Det vil jo ta tid før LAA blir utbredt, men allerede neste år kan vi vente oss telefoner som støtter teknologien, sier han.

Raskere
Etter hvert som mobilteknologien utvikler seg frem mot 5G vil vi få både bedre tjenestekvalitet og kortere latenstid. Det må vi ha skal det blir noe av fremtidens visjoner.

— Selvkjørende biler er et godt eksempel på hva som kreves i fremtiden. Når en slik bil kjører i stor fart og er avhengig av å sende og motta data treng det ekstremt kort latenstid. Den vil vi kunne få ned til 5 ms eller mindre, men det er heller ikke nok. Data må behandles i periferien. En bil som kjører i Bergen kan ikke være avhengig av å måtte kommunisere med en server i Oslo. Data må behandles i Bergen. Nettverket må endres til å være horisontalt, ikke vertikalt som i dag, sier Ewaldsson.

Penger og samarbeid
Få bruker så mye penger på forskning og utvikling som Ericsson. De investerer fem milliarder dollar i året på det. Likevel tror ikke Ewaldsson de kan skape fremtiden alene.

— Veien frem mot 5G er ikke noe vi gjør alene. Vi samarbeider med konkurrentene våre og er generøse med patenter. Det er nettopp det teleindustrien er så gode til. Vi prøver ikke å skape proprietære løsninger og det har brakt oss generasjon etter generasjon med mobilteknologi som virker sammen.

Vi har den siste tiden skrevet en god del om det spennende konseptet til Google, kalt Project Ara, som innebærer mobiltelefoner satt sammen av moduler som kan fritt byttes ut mens telefonen er på.

Project Ara er fortsatt i utviklingsfasen, og flere tredjepartsleverandører kommer til å designe sine moduler. Disse skal kvalitetssikres av Google og selges fra en felles nettbutikk.

Denne uken vil Google avholde den andre store utviklerkonferansen for Project Ara, og i forkant av dette har selskapet sluppet en ny versjon av utviklingsprogramvaren for prosjektet. Denne inneholder en hel del ny informasjon om hvordan Project Ara vil fungere.

For eksempel kommer det frem detaljer om hvordan de separate modulene vil kobles sammen. En Project Ara-mobiltelefon vil bygges på et «skjelett», og de forskjellige modulene blir koblet til det via et kontaktløst system, hvilket bidrar til at det spares plass og kostnader, samtidig som modulene får lengre levetid da man ikke trenger å fysisk sette plugger inn og ut.

På programvaresiden skal tilkoblingen håndteres av en ny protokoll kalt Greybus, som skal være skreddersydd for optimal kommunikasjon mellom skjelettet og modulene.

Etter hvert vil brukere kunne håndtere tilkoblingene via en dedikert app, som vil gi oversikt over moduler og la brukerne bytte dem fritt.

Det kommer også frem mer informasjon om nettbutikken for modulene. Det viser seg at Google kommer til å ha relativt streng kontroll over hva som selges der, selskapet vil sørge for at alle moduler som tilbys oppfyller kravene til alle sertifiseringer og at de støtter programvaren fullt ut.

Det er også blitt annonsert en ny modul til Project Ara, som utvikles av det slovakiske selskapet Vestigen. Det er ikke helt avklart hva denne modulen vil gjøre, men selskapet har spesialisert seg på biomedisinske teknologier, og har designet en enhet som kan analysere forskjellige typer væsker, enten det er vann, blod eller mat. Informasjonen som samles via enheten kan deretter overføres til en smarttelefon. Det er altså ikke umulig at Ara-modulen deres vil ha lignende funksjonalitet – og det åpner for noen spennende bruksområder som vil kunne bygges direkte inn i smarttelefoner, selv om det ikke er noe folk flest kanskje har behov for.

Kvantesammenfiltring er et fenomen som gir løfter om kryptering som aldri vil kunne knekkes. Fenomenet innebærer at par av kvantepartikler, som lysfotoner, kan lages på en måte som lenker dem sammen på en slik at samhandling med én av partiklene også påvirker den andre, uavhengig av hvor langt fra hverandre partiklene befinner seg.

Et problem med denne teknologien, er distribusjonen. Hvordan kan partiklene fordeles til parter som befinner seg langt fra hverandre, uten at informasjonen går tapt.

Det er mulig å sende sammenfiltringen som lys via en fiberkabel, men avstanden er begrenset til noen få hundre kilometer. Årsaken er tap som akkumuleres under overføringen på grunn av spredning, absorpsjon og diffraksjon under overføringen.

En måte å omgå dette på er at å bruke repeatere i nettverket. Men dette krever at informasjonen kan lagres i en periode som er lang sammenlignet med tiden det tar å overføre dataene, i alle fall i materialer som egner seg som optisk kvanteminne.

Ny lagringsrekord
Nå har forskere ved Australian National University (ANU) og University of Otago lagd et system hvor de greier å oppbevare informasjonen i så mye som seks timer. Informasjonen lagres i atomer av den sjeldne jordarten europium, som er integrert i en krystall av yttrium-ortosilikat. Tidligere har dette materiale hatt en koherenstid begrenset til et titalls millisekunder.

Dette ble oppnådd ved å utsette krystallen for en kombinasjon av faste og oscillerende magnetfelt etter at kvantetilstanden var blitt skrevet til den nukleære spinnet til europium-atomene ved hjelp av laser.

– De to feltene isolerer europium-spinnet og hindre at kvanteinformasjonen lekker vekk, sier Jevon Longdell, en forsker ved University of Otago, som har med på å forfatte den vitenskaplige artikkelen om forskningen. Artikkelen ble publisert av Nature i forrige uke.

En avgjørende egenskap ved dette systemet er ifølge forskerne at den involverte overføringen er optisk adresserbar.

«Sneakernet»
Med hele seks timers oppbevaringstid åpner det seg nye muligheter.

– Lagringstidene våre er nå så lange at det betyr at folk må revurdere hva som er den beste måten å distribuere kvantedata på, sier forskeren som har vært førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen, Manjin Zhong, ved ANUs Research School of Physics and Engineering.

– Selv ved å transportere våre krystaller i ganghastighet har vi mindre tap enn lasersystemer over en gitt distanse, sier hun.

– Vi kan nå se for oss lagring av sammenfiltret lys i separate krystaller, for så å transportere dem til ulike deler at nettverket, tusenvis av kilometer fra hverandre. Så vi ser på krystallene våre som bærbare, optiske harddisker for kvantesammenfiltring, sier Zhong. Man kan dermed få en form for sneakernet for kvantedata over distanser på opptil flere tusen kilometer.

Nå vil nok ikke kvanteminnet være noe man putter i lommen med det første. Det er ikke nevnt i pressemeldingen, men i introduksjonen til artikkelen opplyses det at koherenstiden på omtrent seks timer ble oppnådd ved en temperatur på 2 kelvin. Det er kaldt!

TRONDHEIM (digi.no): Telenor har bestemt seg for å droppe planene om å kutte ut den tradisjonelle analoge fasttelefonen.

Årsaken er at det blir for kostbart å levere telefon på bredbånd eller mobil løsning over hele landet.

I 2011 varslet Telenor at den ordinære fasttelefonen ville bli byttet ut med mobil- eller bredbåndsbasert telefoni innen utgangen av 2017.

Koster for mye
Forutsetningen var blant annet at det var butikk i å legge alt over på IP.

– Etter et pilotprosjekt i Modalen i Hordaland, har vi konkludert med at dette blir for kostbart, sier moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen hos Telenor Norge.

Ideen var at den ordinære analoge telefonitjenesten, kalt PSTN (Public switched telephone network) eller POTS (Plain old/ordinary telephone service), i stedet skulle baseres på bredbånd og helst på fiber.

Imidlertid viste piloten at det ikke blir butikk å sørge for godt nok bredbånd eller mobile forbindelser til områder hvor det bor få mennesker.

– Derfor kommer Telenor fremdeles til å levere ordinær fasttelefon, sier Christensen.

Bekymringer
Mange bekymringsmeldinger medvirket til beslutningen.

De handler blant annet om alarmtjenester som kun fungerer på analoge linjer og som må bygge om for å fungere på IP.

Slike ombygginger fungerer ikke nødvendigvis som planlagt.

Les mer: Alarmen svikter nå de analoge linjene kuttes

Og det har ikke manglet på klager fra folk som ønsker å beholde fasttelefonen som den er.

Men det kan bli dyrt for Telenor å bare gi opp moderniseringsplanene.

Dagens 150 analoge sentraler er beregnet på 2,5 millioner kunder, mens det bare er 700.000 slike kunder igjen. Men driftskostnadene er omtrent de samme, som for eksempel strømregningene.

Analogt kort
Derfor leter Telenor etter løsninger som gjør distribusjon av fasttelefonen rimeligere.

Ett alternativ som kan være å koble den til nærmeste bredbåndsnode, såkalt DSLAM.

– Vi har spurt våre leverandører om de kan ha slike løsninger, der vi setter inn et slags telefonikort i DSLAM-en og gir brukerne analog telefonlinje på den måten, sier moderniseringsdirektøren.

All telefontrafikk blir allerede kjørt digitalt over bredbånd i Telenors kjernenett, men med den ønskede nye løsningen kan det digitale signalet flyttes enda nærmere hver abonnent.

Verktøykasse
Leverandørene er bedt om å se på tre alternativer:

• Løsning for å levere analog fasttelefoni fra bredbåndssentralen.
• Overflytting av fasttelefonien til andre løsninger, som bredbånd eller mobil.
• Forlenget support på PSTN-utstyret utover 2017.

På den måten satser Telenor på å ha en verktøykasse med ulike løsninger for ulike utfordringer landet rundt. Verktøykassen skal etter planen være klar før sommeren.

– Hva skjer hvis dere ikke kan koble den analoge fasttelefonen til bredbåndsnodene?

– Da blir vi sittende med høye kostnader på dagens gamle sentraler, med fare for å gå tom for reservedeler, kompetanse og support, svarer Arne Quist Christensen.