Både staten og kommunene skal ha en skikkelig gjennomgang av digitaliseringsarbeidet i år.

Begge parter mener at det er en mulighet til å styrke samkjøringen mellom de to, men her mener ekspertisen at det er best ikke å gape over for mye.

På sidelinjen
Tirsdag ble evalueringsrapporten om Difi offentliggjort.

Her peker konsulentselskapet Agenda Kaupang på blant annet flere svakheter i rollene og oppgavene til IT-direktoratet:

Difi havner på sidelinjen i de store omstillingsprosjektene i staten, mens kommunene har en tendens til å havne på sidelinjen i de statlige prosjektene i Difis regi.

Nå skal Difi komme med sine anbefalinger i februar, før Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber seg frem til hvordan oppgavene kan gjøres bedre.

Én stemme
Samtidig skal Kommunesektorens organisasjon KS ta en tilsvarende gjennomgang av programmet KommIT, som ble etablert for å samkjøre digitaliseringen mellom kommunene og som et felles talerør mot staten.

KommIT startet i 2012, og 2015 skal benyttes til en evaluering.

Les også: KommIT-sjefen går til Evry

Ønskedrømmen
Resultatet som «alle» ønsker seg er at innbyggere og næringsliv finner de fleste tjenestene de trenger lett tilgjengelig på nett, uavhengig av om det er stat, fylkeskommune eller kommune som utfører tjenesten.

Og bak denne digitale disken har byråkratene fagsystemer som håndterer sakene på tvers av fagfelt og forvaltningsnivå.

På den måten utnyttes fellesskapets midler oprimalt, og kvaliteten på tjenestene øker.

KS åpner døren
På spørsmål fra digi.no er områdedirektør Trude Andresen hos KS innstilt på å dra nytte av at begge parter sitter med dørene åpne.

– Det er naturlig at disse to prosessene ses i sammenheng, og vi vil ta med oss denne evalueringen inn i vårt videre arbeid med å finne permanent løsning for digitalisering i kommunesektoren, sier Andresen.

Hun har ansvaret for digitalisering i KS.

Samkjøring
Statssekretær Paul Chaffey (H) i KMD deler oppfatningen.

– Det ikke noe som er så irriterende å oppdage at en samarbeidspartner nettopp har gjort en gjennomgang uten at vi har fått være med. Så akkurat her er det lagt til rette for at vi ikke møter en lukket dør, men har en mulighet til å samkjøre arbeidet. Så ja, vi vil se prosessene i sammenheng, sier Chaffey til digi.no.

– På hvilken måte?

– Vi må avklare hva som er lurt å gjøre felles. Så langt har vi varslet at vi ser på drift og finansiering av felleskomponentene, som Folkeregisteret og Altinn. Her er jo kommunene storbrukere, sier statssekretæren.

IKT Norge etterlyser en felles plattform for hele offentlig sektor. Chaffey mener det er å gå for langt.

– Vi må ikke låse oss til løsninger som ikke er fleksible nok i forhold til nye løsninger som dukker opp, advarer han.

Små skritt
Chaffey får støtte fra Handelshøyskolen BI.

– Her gjelder det å ta små skritt og ikke forvente for mye ut av et samspill mellom de to forvaltningsnivåene, sier professor Petter Gottschalk. Han er ekspert på ledelse og organisasjon, med flere år som IT-strateg bak seg.

– Det kan være relevant å satse på datautveksling og en standardisering på plattformer. Derimot kan det bli for ambisiøst å satse på felles IT-systemer på tvers, advarer Gottschalk.

I fjor sommer lanserte Amazon sin første smartmobil. En kompetent nok enhet, med et par interessante funksjoner, og som seg hør og bør fra Amazon: Den fungerte som en portal til kjøp av Amazons mange produkter og tjenester.

Fire Phone ble imidlertid en flopp, og selv den ulåste versjonen koster i dag 189 dollar. På toårs-kontrakt er den så godt som gratis i USA.

Nettstedet Fast Company har nå undersøkt hva som egentlig skjedde hos Amazon i forkant av lanseringen, og hva som er planene videre for Fire Phone-plattformen.

For det er snakk om en plattform, sa den mektige Amazon-sjefen Jeff Bezos på en pressekonferanse i desember. Han ble konfrontert med floppen av mange amerikanske journalister, og svarte at selskapet vil investere mer ressurser i produktet, at de kommer til å lansere flere, forbedrede varianter, selv om det skulle ta flere år å endelig knekke koden.

Det er likevel ingen hemmelighet at investeringen har kostet mer enn det smakte. Amazon viste i fjor til sitt største tap på 14 år. Veksten dabber også av og dette bekymrer investorene, som lenge har vært vant til å se gjennom fingrene med Amazons underskudd.

Hva er så historien bak Fire Phone? Fast Company skriver at utviklingen startet i 2010, rundt samme tid som da Apple lanserte iPhone 4. I forkant av dette hadde Jeff Bezos bedt sine menn skissere ideer for prosjektet, og helt fra starten av skal mange av disse ideene vært i overkant optimistiske.

Bezos selv skal ha vært svært involvert i prosjektet, og målene har hele tiden vært å lage noe stort og spektakulært.

Det er allerede en kjent sak at Fire Phone ble utviklet i såkalte Lab126, der de fleste av selskapets prestisjefylte maskinvareprosjekter blir designet. Laboratoriet ledes av Gregg Zehr, en tidligere Apple-visesjef. Jeff Bezos selv skal ha vært jevnlig gjest hos Lab126, og når lanseringen nærmet seg, brukte han stadig mer tid hos designerne.

Alle avgjørelser angående Fire Phone skulle godkjennes av Bezos selv, han skal blant annet ha personlig insistert på at telefonen skulle ha 13 megapiksels-kamera fremfor 8 megapiksler.

Bezos innflytelse på prosjektet skal imidlertid ha blitt problematisk: Teamet følte etter hvert at de ikke bygde en telefon for den vanlige brukeren, men for sjefen selv.

Spesielt én funksjon skal ha blitt plagsom. Fire Phone har en 3D-funksjonalitet bygd inn i skjermen, der brukeren kan bevege på telefonen og bildet på displayet beholder samme perspektiv for brukeren. Dette var noe Bezos insisterte på, uansett hvor mye det kostet og hvor lang tid det tok. Løsningen ble fire kameraer som leser brukernes ansikt, men som koster mye batteri. Det mest ironiske var likevel at absolutt ingen hos Amazon klarte å finne på et ordentlig nyttig bruksområde for funksjonaliteten – dermed ble det noe som telefonen har, men som ingen strengt tatt bruker.

I 2013 ble prosjektet så godt som startet på nytt, og planene inkluderte også en rimeligere telefon som kunne blitt lansert først. Jeff Bezos ville likevel ha en «premium» enhet, som skulle tiltrekke oppmerksomhet og gjøre Amazon like «kul» som Apple. Målet var å gjøre selskapet til noe mer livsstils-relevant, noe kundene kunne identifisere seg med. Per i dag oppfatter mange Amazon med respekt, men selskapet har mer rykte på seg for å levere produkter som fungerer enkelt og greit, men ikke blåser kundene av stolen med kul design og utrolig funksjonalitet.

Bezos presset utviklerne til å inkludere nye funksjoner til omtrent siste stund: Firefly-applikasjonen, som kan kjenne igjen fysiske objekter, musikk, skanne tekst, og lede brukerne til Amazons nettbutikk, var knapt ferdig da Fire Phone ble vist frem i fjor sommer.

Så kom lanseringen – og kritikken: For høy pris, for kjedelig design, svakt økosystem – og undødvendige ekstrafunksjoner, som dynamisk perspektiv.

Salget av telefonen skal ha vært på noen titalls tusen enheter før det første priskuttet kom.

Resultatet ble altså et stort tap for Amazon – men ifølge Bezos har de altså ingen planer om å gi seg og vil komme med flere smartmobiler. Spørsmålet er selvsagt hvor lang tid det tar før prosjektet blir en suksess. Bezos og Amazon har i det siste tatt stadig flere sjanser og forsøker å endre profilen sin fra en nettbutikk som «bare fungerer» til et visjonært teknologiselskap som eksperimenterer med droner og synlindriske høyttalere med stemmestyring. Kanskje vil deres kunder følge etter.

I mellomtiden er det i ferd med å skje endringer i Lab126 – det er etter sigende en del reorganiseringer på gang, med ledere som sier opp eller bytter stilling. Lab126 har vokst fra en liten, hemmelig gruppe designere til over 3000 personer, og beskrives av mange som oppblåst. Den uoversiktlige strukturen har ført til mange forsinkelser og lav effektivitet. Den pågående omorganiseringen er ønsket velkommen av mange, og kan gi mer effektiv produktutvikling, selv om flere er naturlig nok bekymret for fremtiden. Det er uansett ingen tegn på at Amazon har tenkt å roe ned på utviklingen, og flere helt nye produktkategorier skal være under arbeid hos Lab126 akkurat nå.

Brian Krzanich løsnet en knapp på dressjakken og holdt den i været under sin hovedtale på forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas tirsdag kveld.

Selvsagt var det ingen vanlig knapp Intels toppsjef viste fram.

Det er en mikrodatamaskin på størrelse med en halslinse. Navnet er «Curie» etter vitenskapskvinnen som tidlig på 1900-tallet ble den første til å vinne to nobelpriser.

Modulen består av en ny 32-biters systembrikke av typen Quark SE (pdf), komplett med Bluetooth low energi for å kommunisere med andre enheter, integrert krets for batterilading og bevegelsessensor med aksellerometer og gyroskop. Den har 80 kilobyte ram og 384 kilobyte flashminne for lagring.

– Enheten er strømgjerrig og kan kjøre i lengre perioder ved hjelp av et batteri på størrelse med en mynt, sier Krzanich.

Fra scenen demonstrerte han modulen brukt som skritteller med data overført til en app på smarttelefonen. Curie er en egen plattform ment å gi Intel et forsprang innen det fremvoksende markedet for kroppsnær teknologi.

– Med dette produktet kan partnerne våre tilby «wearables» i små størrelser som ringer, vesker, armbånd, smykker, og ja, knapper, sier Intels direktør for forretningsenheten New Devices Group, Mike Bell i en kunngjøring.

Åpen kildekode
Curie kjører et åpen kildekode-basert operativsystem kalt Viper, fortalte Intel under en pressebrief i går. Det skriver blant annet The Verge og flere andre.

Etter det digi.no forstår er Viper muligens en variant av VxWorks fra Intels heleide datterselskap Wind Rivers som de kjøpte opp i 2009.

Vi registrerer at det er flere som refererer til RTOS (real-time operating system) fra samme selskap i denne sammenheng. RTOS er av Intel fremstilt som motoren i deres satsing på tingenes internett.

Intel har så langt sagt lite om operativsystemet Curie benytter. Derimot varsler de at det skal komme to forskjellige SDK-er (software development kit) kalt henholdsvis Intel Body IQ og Intel Social IQ.

Den første er myntet på håndtering av de ulike biometriske signalene som Curies sensorer fanger opp, med muligheter for å telle skritt, regne ut antall kalorier man forbrenner og diverse aktiviteter som løping, jogging og sykling.

Den andre SDK-en er mer myntet på kommunikasjon og sosial interaksjon med andre enheter. Mulighetene som nevnes er blant annet håndtering av telefonsamtaler, tekstmeldinger og meldinger fra sosiale medier.

Når disse utviklerverktøyene blir klare vites ikke. Curie-modulen som Intel-toppsjefen viste fram i går var en prototyp. Ifølge dem selv kom den «rett fra laboratoriet», men prosessorgiganten lovet at Curie kommer på markedet i løpet av andre halvår 2015.

Brilleprodusenten Oakley er en av de første partnerne som innleder et samarbeid med Intel om utvikling av smarte dingser basert på den nye plattformen.

World Wide Web Consortium (W3C) kunngjorde i går et samarbeid med Open Geospatial Consortium (OGC) om å forbedre interoperabiliteten og integrasjonen av geodata på weben. Slike data, som beskriver både naturlige og konstruerte formasjoner, samt geografiske posisjoner for Jorden, brukes allerede i svært mange sammenhenger, både på og utenfor weben. Det er et stort marked for slike data – beregnet til 1600 milliarder dollar årlig i USA alene – men i dag er det er ofte vanskelig å integrere slike data inn i webbaserte datasett og tjenester.

Ed Parsons, en geodataspesialist hos Google som skal lede W3Cs Spatial Data on the Web Working Group, sier i en pressemelding at posisjon ikke bare tilbyr kontekst til mye av informasjonen som finnes på internett i dag, men at slik informasjon vil være helt nødvendig for kommende, nett-tilkoblede enheter.

– Gjennom dette samarbeidet håper vi å gjør forståelsen av geospatial kunnskap til en fundamental webkomponent, sier Parsons.

I pressemeldingen nevner W3C et par eksempler på hvilke problemer man vil forsøke å løse.

– For eksempel kan man bruke et geografiske informasjonssystem (GIS) til å finne «den nærmeste restauranten», men i dag er det vanskelig, på en skalerbar måte, å assosiere denne restauranten med brukerkommentarer. Tilsvarende passer ikke konsepter som er mye brukt på weben, slik som «the United Kingdom», overens med geografiske konsepter definert i et GIS, noe som betyr at webutviklere går glipp av viktig informasjon som er tilgjengelig i GIS-ene. Ved å lage en bro mellom GIS-ene og weben vil man må en nettverkeffekt som beriker begge verdener, skriver W3C.

BBC
– Stedsbestemmelse spiller en viktig rolle for BBC Online, ikke minst i forbindelse med vårt ansvar om å tilby rettidig informasjon om vær, reiser og lokale nyheter, sier Chris Henden, som er ansvarlig for posisjonstjenester ved BBC Future Media, i en pressemelding.

– Dette har betydning på tvers av tjenesten, fra kart som viser steder av betydning under første verdenskrig til detaljert kontekst for «breaking news». Henter data fra ulike tredjeparter, for deretter å transformere, tilpasse og gjøre det tilgjengelig for våre frontend-tjenester. Dette er et merkbart gap som kan kreve betydelig og gjentatt innsats, som ikke alltid er vellykket eller mulig. Derfor er dette samarbeidet mellom OGC og W3C mer enn velkomment, sier Henden.

Seminar
I mars i fjor arrangerte de to organisasjonene et seminar i London hvor drøyt hundre deltakere diskuterte nettopp bruk av geodata på weben. Basert på konklusjonen fra disse diskusjonene skal samarbeidet som nå har blitt kunngjort sikre at utgivere at geodata, applikasjonsutviklere og tilbydere av tjenester basert på slike data kan etablere felles praksis og redusere kostnadene forbundet med integrasjons av geodata på weben.

Gjennom samarbeidet skal de to fellesskapene også dokumentere brukereksempler og -krav, utvikle «best practices» for publisering av geodata på weben, samt fremme noen eksisterende teknologier som W3C- og OGC-standarder.

Dette omfatter blant annet å identifisere hvordan maskiner og mennesker kan oppdage at ulike fakta i forskjellige datasett er relatert til det samme stedet, spesielt dersom stedet er uttrykt på ulike måter og med ulike nivåer av filkornethet.

Arbeidsgruppen i OGC skal ledes av Kerry Taylor fra den australske forskningsorganisasjonen CSIRO (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation).

Mandag for en drøy uke siden skrev digi.no at det selges tilgang til piratkopierte spill i Windows Store, Microsofts applikasjonsbutikk til Windows 8.x. Den gang kom Microsoft bare med en svært generell kommentar om at selskapet kontinuerlig jobber for å forbedre kvaliteten i butikken.

Fortsatt er de samme spillene tilgjengelige i applikasjonsbutikken, men det vil ikke vare så mye lenger.

– Titlene digi.no spør om bryter med Microsoft sine retningslinjer og er i ferd med å bli fjernet, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, Christine Korme, i en e-post til digi.no.

Korme svarer nå langt mer utfyllende om hvilken grad Microsoft kontrollerer appene før de publiseres.

– Microsoft sertifiserer hver app før de publiseres. Ingen systemer er perfekte, så vi bruker en rekke mekanismer for å løse eventuelle problemer. En applikasjon kan for eksempel presentere innhold etter publisering som ikke var tilstede under sertifisering. Noen ganger er spørsmål reist av kundene via koblingen «Rapporter bekymring til Microsoft» i Windows Store. Andre ganger kan vi identifisere saker gjennom vår egne mekanismer. Microsoft har også online-verktøy og emailalias (reportapp@microsoft.com), slik at utviklere raskt kan rapportere om brudd på det de måtte finne for umiddelbar gjennomgang og, eventuelt fjerning, skriver Korme.

Digi.no har forsøkt å få en kommentar fra flere av spill-leverandørene som er berørt i dette spesifikke tilfellet, men knapt noen har ønsket å uttale seg. Unntaket er Giants Softsware som i alle fall bekreftet at selskapet var kjent med dette fra før.

Selv om det sikkert er noen som bevisst har kjøpt de aktuelle titlene i Windows Store for å få enkel tilgang til piratutgaver av spillene, kan det være at noen har kjøpt titlene i tro om at det var legitime utgaver.

– Microsoft refunderer mer enn gjerne kostnaden for en nedlastning som viser seg å ha feilaktig innhold. Kunder kan kontakte kundestøtte for Windows Store for å få refusjon, opplyser Korme.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier ingen i Norge kan være sikre på å ikke bli overvåket i dag.

– Regjeringen arbeider målrettet for å redusere denne sårbarheten, men vi må erkjenne at situasjonen er slik at dersom man ikke bruker egnet krypteringsutstyr, så må man ta høyde for at andre kan høre og lese det du sier og skriver.

Slik konkluderte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), da han onsdag redegjorde i Stortinget for Aftenpostens avsløringer av mulige falske basestasjoner og overvåking av mobiltelefoni rett før jul i fjor.

Les også kronikk: IMSI-catchere er kommet for å bli

Etterforsker stadig
Anundsen sier han avventer resultatet av etterforskningen som pågår, men sier at han mener en slik overvåking kan ha forekommet.

– Aftenpostens opplysninger om mulige falske basestasjoner har rettet oppmerksomhet mot en sårbarhet som kan ramme svært mange og som er svært uheldig. Dersom opplysningene er riktige, er de svært alvorlige, understreket Anundsen.

Både Anundsen og en rekke av landets stortingsrepresentanter benyttet anledningen til å takke Aftenposten for arbeidet avisens medarbeidere har gjort i saken.

Mange kokker
Anundsen redegjorde for de mange ulike etatene som har ansvar for sikkerheten i telenettet, blant annet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, tidligere Post- og teletilsynet, teleselskapene selv, Forsvaret og Direktoratet for Nødkommunikasjon.

Han redegjorde også for PST og Etterretningstjenestens roller, samt politiets ansvar for å etterforske telekomkriminalitet.

– Bildet er komplisert, og vi skal alltid være oppmerksomme på at det kan finnes et behov for en enda bedre samordning og ansvarsavklaring, uttalte Anundsen.

Han sier departementet nå har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på grensesnittet og ansvarsforholdene mellom de mange aktørene som har ansvar for sikkerheten i mobilnettet.

– Det er avgjørende at dette samarbeidet fungerer godt, at alle parter er godt kjent med sitt ansvar og sine roller. Det krever også en aktiv holdning fra de kontrollansvarlige, påpekte han.

Han understreket at departementet har et koordineringsansvar, men at dette ikke fratar de ulike instansene deres eget ansvar.

Les også: IMSI-catchere har vært solgt i årevis, også i Norge

– Har ikke vært proaktive nok
Om samordningen av de ulike sikkerhetsetatene har vært god nok, var også blant hovedtemaene da Stortinget diskuterte Anundsens redegjørelse i etterkant.

– Det er en viktig lederoppgave å avklare de ulike instansenes oppgaver, og det ser ikke ut til å ha vært gjort her. Jeg forventer at det innføres gode rutiner for å avdekke gråsonene, uttalte Arbeiderpartiets justispolitiske talskvinne Hadia Tajik.

Hun mener saken også viser at sikkerhetsetatene ikke har vært proaktive nok til å avdekke og forebygge overvåking.

Hun minnet om en av anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen om at det er «særlig viktig at Politis sikkerhetstjeneste (PST) utviser større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler».

Ikke funnet
Anundsen sier saken nå etterforskes av PST og Politiet i Oslo. PSTs etterforskning retter seg mot om eventuelle fremmede stater har bedrevet ulovlig etterforskning.

Anundsen sier både PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gjort flere undersøkelser, både før og etter Aftenpostens avsløringer, men uten å finne spor av falske basestasjoner. Ingen av mobiloperatørene har heller rapportert om problemer med falske basestasjoner. (©NTB)

Nordmenn og mange norske virksomheter går tøffere tider i møte. Flere hevder at oljeeventyret trolig er over. Det som er sikkert er at oljeprisen på kort tid har falt kraftig.

Dette får direkte konsekvens for det oljesmurte norske samfunnet. Kronens verdi målt mot dollar har falt 20 prosent bare siden september, og verre kan det bli.

– Situasjonen er ekstraordinær. Med unntak av en periode under finanskrisen har ikke kronekursen vært svekket så mye på 40 år, sa Orklas konserndirektør nylig til Dagens Næringsliv.

For importvarene vi er avhengige av betyr det økte priser. Mange fikk seg en vekker da Apple satte opp varene sine med opptil 14 prosent fra nyttår.

Men Apple er slett ikke alene om prishoppet. IT generelt blir nå dyrere å kjøpe inn med de følgene det får for budsjettene rundt omkring.

Cisco selger varene sine til norske kunder i dollarpriser fra selskapets lager i London. Det betyr at pris til kunder og partnere i Norge svinger opp og ned i takt med kronekursen.

– De fleste av våre partnere selger våre produkter med en låst eller angitt dollarkurs. Det er litt tidlig for oss å si hva effekten blir, men en del kunder vil måtte betale mer for produktene enn de har budsjettert for. Og det er ikke uproblematisk. Dette kommer til å få en effekt, men jeg har ikke svaret ennå. Norge som nasjon og vår industri vil bli påvirket, sier Jørgen Myrland i Cisco Norge til digi.no.

Det er vanskelig å gi kjøperåd i denne situasjonen, mener han.

Dell varsler prishopp
I likhet med resten av bransjen merker Dell Norge at den norske kronen har svekket seg.

– De siste par månedene har imidlertid kronen falt så mye at Dell Norges kostnader blir merkbart høyere. På bakgrunn av dette vil selskapet fra og med 18. januar heve prisene med litt over ti prosent, tilsvarende det egne kostnader stiger, sier markedssjef Kenneth de Brucq.

Ifølge ham har Dell Norge ventet i det lengste med å korrigere prisene.

– Det som skjer nå er bare at selskapet går tilbake til det som er et normalt prisnivå i forhold til faktiske utgifter.

Hewlett-Packard kan røpe at de satte opp listeprisen på de fleste av sine enterprise-produkter med 5-10 prosent fra nyttår.

Selv kaller de dette en sjeldent stor prisendring.

– All vår varekost er i USD via euro, mens våre inntekter er i norske kroner. Vi er derfor svært eksponert ved svingninger mellom disse kursene. Grunnet den siste tidens kraftige økning i dollarkursen gjorde vi en sjeldent stor prisendring 1.1. Jeg snakker nå på vegne av dataromsavdelingen (enterprise group), forteller HPs teknologidirektør Stig Alstedt.

Skrivere og pc-er som er en egen avdeling i HP (og snart skilt ut som eget selskap) oppdaterer sine priser basert på valutakursen i starten av hver måned. Også her er prishoppet markant nå.

– De siste månedene med svakere krone medfører at veiledende priser økes tilsvarende per måned. Fra desember til januar er denne effekten 7,9 prosent, sier leder av HP Norges pc-divisjon, Verner Hølleland.

Han forsikrer at det blir tilsvarende reduksjon i listepris dersom kronen styrker seg. Merk at veiledende priser ikke nødvendigvis tilsvarer sluttkundepris. Her kommer mange faktorer inn, som kampanjer, avtalevilkår, tilbud og etterspørsel, og så videre.

Det er ikke alle aktørene som har varslet økning ennå. Noen baserer prisene sine på fastsatte (fixed) dollarkurs, som de endrer over tid. Da er det et spørsmål om tid før prishoppet inntreffer, hvis de labre økonomiske utsiktene ikke snur da.

– EMC er blant de som har varslet oppjustering av dollarkursen. Da blir lagringsløsningene dyrere. Jeg husker ikke eksakt, men tror det var en økning fra rundt 6,2 til 7 eller 7,5 kroner for en dollar, forteller Dag Fodstad i Atea.

Dette temmelig løse anslaget skal vi kanskje ikke legge mest vekt på, men antyder i verste fall en reell prisstigning på opptil drøyt 20 prosent.

De selger mye maskinvare til både offentlig og privat sektor. Virksomhetene kommer til å få mindre igjen for pengene de har planlagt å investere i IT.

– De fleste produsentene foretar prisjusteringene på månedlig basis, så jeg tror ikke det kommer noen markante hopp utover det som allerede er gjort, sier han.

Atea-sjefen vil derfor ikke anbefale noen “løp og kjøp”-holdning, men gir i stedet råd om å følge nøye med på utviklingen.

IT blant det mest utsatte
Samtidig er det ingen tegn til at kronekursen skal opp igjen i overskuelig fremtid. Økonomene snakker nå om halvannen til to prosents vekst i norsk økonomi for året.

– Når veksten ikke fortsetter i samme takt som før, oljekursen er spådd ytterligere ned, arbeidsledigheten vil øke, det påvirker inflasjonen. Det er bare å anta at det aller meste blir hakket dyrere. IT kommer ikke utenom. Subjektivt vil jeg si at IT er en av de mest utsatte bransjene, fordi det er en bransje med ganske lave marginer, sier Fodstad.

Hektiske uker
Tech Data AS er en de største distributørene av IT-produkter her til lands. Norgessjef Arild Westbye bekrefter også at produktene de selger blir dyrere som følge av at kronen er mindre verdt.

– Det har pågått en fjorten dager, tre ukers tid. Vi endrer prisene i takt med produsentene, men de aller fleste har gjort det allerede eller gjør korreksjonene i disse dager, sier han.

Tror ikke på varig økning
Flere aktører digi.no har vært i kontakt med har vært ulne i sine svar når vi har etterlyst konkrete eksempler på hva kronefallet medfører av prishopp. Det typiske svaret er gjerne at de justerer i takt med valutasvigningene.

– De ulne svarene skyldes nok at aktørene er usikre på når det stabiliserer seg og hvor det lander. Det er forståelig. Akkurat nå er det dyrere å handle inn IT i Norge, men det er altfor tidlig å se hva konsekvensene blir på lengre sikt, sier Westbye i Tech Data.

Han tror ikke på noe varig prishopp, eller at leverandørene vil berike seg med høyere marginer dersom kroneverdien kommer opp på nivået før smellen i fjor høst.

– Markedet er såpass gjennomsiktig og med stor konkurranse så dette regulerer seg ganske fort.

Hva med programvare og tjenester?
Innen programvare, som stadig oftere er levert som innleide skytjenester og abonnement både for forbrukersegmentet og næringsliv, har svekket kronekurs ikke fått noen synlig effekt ennå. I hvert fall ikke hos verdens største programvareleverandør.

digi.no spurte Microsoft Norge om de har foretatt ekstraordinære prisjusteringer for eksempel på Azure-tjenestene, Office 365 eller andre deler av programvare/SaaS-porteføljen deres som følge av valutasvingningene.

– Microsoft Norge har ikke hatt noen ekstraordinære endringer i våre listepriser nylig, opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme.