HP annonserte nylig at deres nye servere Superdome X og Nonstop X vil være utstyrt med Intel Xeon-prosessorer og ikke det som en gang var fremtidens prosessor, Itanium.

Det markerer nok slutten på en snart 20 års ferd i elektronikkens motbakke.

Vi har snakket med Martin Ringel. Han jobbet i HP den gangen man mente at Itanium var løsningen på utfordringene datidens prosessorer hadde.

— Teknologien bak ideen til det som ble til Itanium er fra 1970-tallet, men ble omfavnet av HP på 1990-tallet. De hadde sin HP-RISC prosessor, men slet med å få mer enn rundt halvannen instruksjon utført per klokkesyklus. Det var jo på en tid hvor antall transistorer var begrenset i forhold til i dag og styreelektronikk, cache-hukommelse og andre ting som kunne få fart på sakene måte konkurrere om plassen. I dag har vi strukturer på 14 nanometer og kan gjøre nesten alt vi vil selv om vi fremdeles sliter med de samme fundamentale utfordringene. Den gangen var strukturene på rundt 180 nanometer. Da var det interessant å se på om vi kunne behandle veldig lange ord samtidig og øke ytelsen på den måten. VLIW – Very Long Instruction Word og EPIC var født. Både HP og Digital kjøpte hver sin del av et selskap som drev med denne teknologien – Multiflow Computer – og det var starten på Itanium, sier Ringel.

Trengte noe nytt
For å komme ut av instruksjonsknipa satset HP på VLIW. Men det var ikke enkelt. For å få plass til alt som skulle inn på brikken, og effektivisere den ble mye av kompilatorjobben som var vanlig å kjøre på prosessoren, flyttet ut til programvaren. Det var en stor utfordring og en av oppgavene Ringel ble satt til.

Men HP skjønte også at de ikke maktet å dra det nye teknologilasset alene. Derfor fikk de med seg Intel på laget. Intel mente at de trengte noe nytt. X86-arkitekturen var gammel og når man skulle ta spranget fra 32 til 64 biters arkitektur var det et bra tidspunkt å introdusere noe nytt. De fikk med seg både Sun og IBM på dette.

Slapping
Etter mange utsettelser og forsinkelser kom den første Itaniumprosessoren på markedet. Den imponerte ingen. Markedet likte heller ikke at hverken operativsystem og programvare måtte skrives om for å tilpasses Itanium, men så store som Intel var så begynte jobben likevel.

Den første utgaven hadde to kompromisser innebygget. Det var bygget inn kompatibilitet for både HP RISC og X86 for at både HP og Intel skulle få en enklere overgang fra sine daværende prosessorgenerasjoner. Problemet med slik emulering er at det tok verdifull plass på det tilgjengelige silisiumet og prosessoren ble ikke sprekere av det.

Skudd for baugen
– Det første skuddet for Itaniumbaugen kom da AMD lanserte en 64 bits versjon av X86. Markedet jublet. AMD hadde allerede en arkitektur som var mer effektiv enn Intels egen. Ikke lenge etter kom de også med flerkjerneteknologi. Da var det helt klart at Intel måtte svare og utvide sin X86-prosessor til 64 bit. Dermed var Itaniums fremtid som den store 64-bit høyende plattformen til Intel en saga blott. Det var Andy Grove som var sjef i Intel den gangen. Hans valgspråk var at «Bare de paranoide overlever». Han kunne selvfølgelig ikke se på at kjerneforretningen ble spist opp av AMD. Da var det bare å skyve «fremtiden» i bakgrunnen og konsentrere seg om det kundene ville ha. Fra da var det Xeon som gjaldt, sier Ringel.

Intel
Men AMD var ikke alene om å ta knekken på Itanium.

Ytelsen ble aldri det den skulle ha vært. Det prosessoren var god på var pålitelighet, oppetid og servicetilgjengelighet. Alle gode egenskaper i høyende, men ikke nok.

– Det andre store skuddet for Itaniums baug kom fra Oracle. Da de annonserte at de ikke lenger ville utvikle for Itanium eksploderte uvennskapet mellom HP og Oracle. Omtrent 50 prosent av HPs salg var avhengig av Oracles database-programvare, sier Ringel.

Det kan vel ikke stikkes under en stol at HPs salg av Itaniummaskiner ikke har vært rosenrødt siden Oracles programvarestøtte forsvant. Når HP nå også har forlatt plattformen er det vel svært tvilsomt om Intel ser noe poeng i å fortsette utviklingen.

– Så lenge noen vil kjøpe Itanium så kommer vi til å levere. Hvor lenge det vil skje vet ikke jeg, Det kan ta lang tid å løfte noe fra en arkitektur til en annen. Og produksjonsvolum er jo en faktor, sier Intels teknologiekspert, Jan Östling.

Trenger noe helt nytt
– Jeg mener vi ennå ikke har løst en del av de fundamentale utfordringene prosessorene står overfor. X86 er utviklet til et fantastisk nivå, men løser ikke det jeg kaller von Neuman-knipen. Det er for mange flaskehalser i det over 60 år gamle konseptet. Kanskje det er på tide å tenke prosessoren helt på nytt, og langt mer radikalt enn Itanium tok sikte på. IBMs forsøk på å etterlikne hjernen i silisium kan være en av veiene å gå, sier Ringel.

Det begynner å tilspisse seg mellom USA og Nord-Korea. Sistnevnte beskyldes for å ha bestilt det ødeleggende kyberangrepet mot Sony Pictures. Her er det ting som skurrer.

Det amerikanere og sikkerhetsfolk kaller «attribution» i slike sammenhenger, altså en reell og ugjendrivelig identifisering av den angripende part – er meget vanskelig å fastslå. Så vanskelig at ingen nasjonalstat offisielt er blitt beskyldt for dette før.

FBI som etterforsker saken er svært vage i sine uttalelser. De peker på IP-adresser og nordkoreansk språk i kompileringen av skadevaren som er brukt. Begge deler kan med letthet forfalskes.

Det er heller ikke sånn at dette er adresser fra Nord-Korea eller deres eneste allierte, Kina.

IP-adressene er hardkodet i skadevaren som traff Sony. Ifølge denne interessante analysen dreier det seg om et knippe proxyservere i landene Thailand, Polen, Italia, Boliva, Singapore, Kypros og USA. Ressurser hvem som helst kan ha benyttet.

Ingen smoking internet-gun akkurat.

Hevn
Det hvite hus har lovet et «proporsjonalt svar», les straff eller tilsvarende motangrep mot Nord-Korea. Den uttalelsen får et komikkens skjær over seg når vi snakker om et land som knapt har noe internett-infrastruktur, der bare et liten elite i landets ledelse antas å ha adgang.

Ikke desto mindre ble Nord-Korea i går utsatt for et tjenestenektangrep. Det er lite trolig at det var USA som sto bak dette, noe som bekreftes av flere tjenestemenn med god kjennskap til etterforskningen av Sony-angrepet overfor nyhetsbyrået Reuters. Det samme sier ekspertene hos Arbor Networks.

Hva så med motiv? Hackergruppen Guardians of Peace (GOP) som har tatt på seg ansvaret for ugjerningen kan i praksis være hvem som helst.

Deres motiver virker uklare. Det startet med pengeutpressing mot Sony. Først etter at media spekulerte at motivet kunne være å stanse filmkomedien The Interview, der en talkshowvert hyres for å ta livet av Nord-Koreas leder Kim Jung-un, fant GOP det opportunt å fremføre dette som et krav.

Nord-Korea har formelt protestert mot denne filmen, som de oppfatter som dypt krenkende, men nekter for å ha noe med Sony-angrepet å gjøre.

Sikkerhetsmiljøet i Hewlett-Packard har laget en interessant analyse, der det fremgår at bevisene for nordkoreansk involvering er basert på indisier.

Det er også plausibelt at angrepet kan ha vært utført som en innsidejobb, kanskje av en misfornøyd ansatt eller tidligere ansatt i Sony.

Ta lærdom
Angrepet mot Sony er blant de mest oppsiktsvekkende og alvorlige vi har hørt om, ifølge det som har kommet ut av lekkasjer, og sist i Fortune også skildringer fra en Sony-ansatt som forteller hvordan de opplevde angrepet. Tapene Sony er påført kan bare regnes i hundre millioner dollars-klassen eller mer.

Et angrep av dette kaliberet vil være kroken på døra for mange. Det bør alle virksomheter merke seg, særlig de som ikke har forestilt seg og langt mindre forberedt seg på at også de kan bli ofre for noe tilsvarende.

Ikke bare fordi filmstudioet er plyndret for en enorm mengde interne data, lekkasjer av ennå ikke-utgitte filmer. Scriptet til neste James Bond-film er lekket ut. Det er også planene om en moderne remake av Ghostbusters. Dette er bare toppen av isfjellet.

Nevnte jeg den skrøpelige sikkerheten i selskapet? Her snakker vi et totalt fravær av sikkerhetsstrategi. Lister over passord til Sonys servere lå lagret i klarttekst i Excel-regneark med navn som passwords.xls. Det sier det meste.

Les generalmajor (p) Roar Sundseth, nå sikkerhetsrådgiver i Watchcom sine klare råd til hvordan virksomheter er nødt til å tenke.

Skjelettene formelig renner ut av Sony-skapet. Tenkt om det var din bedrifts hemmeligheter som nå spres for alle vinder?

Det har også kommet fram pinlig intern korrespondanse, inkludert det som blir beskrevet som Sony-sjefers rasistiske vitsing om president Barack Obama. Samt lobbyvirksomhet for å påvirke USAs lovmakere til å innføre kontroversielle sensurlover for å stanse fildeling. Lekket er også ansattes helseopplysninger og veldig mye annet som kommer til å skade filmstudioets interesser i årevis.

Sony Pictures-ansattes pc-er ble også ødelagt ved at harddiskenes master boot record ble overskrevet, men de fysiske ødeleggelsene og skadene dette har påført selskapets arbeid er bare peanøtter sammenlignet med alt annet et slikt massivt kyberangrep medfører.

Det er all grunn til at USA må reagere mot et slikt anslag, selvsagt. Det treffer i hjertet av den amerikanske underholdningsindustrien i Hollywood, men vi må kunne kreve skikkelig bevis for hvem som faktisk sto bak.

Det har vi på ingen måte fått ennå.

Jeg forventer mer for å tro på et land som tidligere har gått til krig basert på en løgn de serverte i FN.

Flere kritiske feil er avdekket i Network Time Protocol (NTP), som svært mange IT-systemer benytter for å holde seg synkronisert mot verdens atomur.

Sårbarhetene (CVE-2014-9295) er av typen bufferoverflytsfeil og lar seg utnytte i fjernangrep over internett.

– Det foreligger angrepskode som lar uvedkommende eksekvere vilkårlig kode med de samme rettighetene som NTPd-prosessen kjører med, advarer amerikanske myndigheter i et notat.

Ifølge Telenors sikkerhetsavdeling TSOC kan sårbarhetene også utnyttes i tjenestenektangrep.

Anbefalingen er å straks oppgradere til NTP versjon 4.2.8, som ble utgitt for noen dager siden.

Siste versjon retter to av de mest kritiske feilene i protokollen. Ytterligere to mindre alvorlige forhold skal etter planen fikses i en kommende oppdatering som vil foreligge neste måned, opplyser NTP.org i en kunngjøring.

Det er Googles sikkerhetsforskere Neel Mehta og Stephen Roettger som krediteres for å ha oppdaget sårbarhetene.

NTP blir særlig brukt av UNIX-lignende plattformer, inkludert men ikke begrenset til industrielle kontrollsystemer, Linux og Mac OS X. Iallfall noen Linux-distribusjoner skal allerede ha lappesaker tilgjengelig, men ikke alle.

Apple slapp i går en sikkerhetsoppdatering som skal verne mot truslene. Alle med Mac OS X 10.10 Yosemite, 10.9 Mavericks og 10.8 Mountain Lion blir oppfordret til å straks installere oppdateringen.

Forbrukerelektronikk av ymse slag var kanskje det vi hadde ventet å høre når digi.no i år tok en ringerunde for å kartlegge hva teknologibedriftene gir sine ansatte til jul.

Forventningene ble raskt gjort til skamme. Gjengangereren er nemlig ikke harde pakker, selv om noen gir bort dingser.

Det viser seg at IT-bransjen gjør som veldig mange andre bedrifter i Norge. De velger å gi til veldedighet.

Foruten julegaver har vi spurt hva selskapene spanderer av sosiale arrangementer i tilknytning til julehøytiden. Vi har også gjort opp status ved årsslutt på hvor mange ansatte de enkelte har her til lands.

Slik fortoner gavedrysset seg blant et større utvalg IT- og telekombedrifter i tilfeldig rekkefølge:

Telenor
Gaven er delt likt mellom Røde Kors sin besøkstjeneste og et utdanningsprosjekt i Myanmar, som begge mottar 750.000 kroner hver. Veldedighetsprosjektet i Myanmar går til utdanning for ansatte i Telenor-brandede kiosker. – Ellers er det avdelingsvise julebord, forteller informasjonssjef Per A. Melding. Telenor har om lag 4.200 ansatte i Norge for tiden.

Microsoft
– Her blir det en flaske vin i år. Vi har et øvre tak på 200 kroner. Julebord har vi ikke i Microsoft. I senere år har vi i stedet begynt med nyttårsball. Da har folk både fått senket skuldrene og har lavere puls og bedre tid, sier kommunikasjonsdirektør Christine Korme.

– Så driver Microsoft med veldedighet. På det området er det jul i Microsoft hele året. Våre ansatte har da tre dager med full lønn som de kan bruke på veldedighet. Vi har blant annet et samarbeid med Røde Kors, Seniornett og flere andre. I tillegg gir vi bort programvare for flere millioner kroner hvert år, sier Korme. Microsoft Norge har rundt 300 ansatte.

Google
– De ansatte har fått en LG Smartwatch (den firkantede modellen, altså LG G Watch) i alle land. Dette kommer fra USA og er noe jeg tror blir satt stor pris på. Wearables (kroppsnær tekologi red.anm.) er jo den nye hotte tingen, sier norgessjef Jan Grønbech.

Ellers er Google beskjedne når det gjelder julebord. Det blir et arrangement i januar, men det blir relativt «low key» på et utested på Grünerløkka i Oslo med enklere bevertning, ifølge ham.

Google Norge har vokst med noen ansatte i år og teller nå rundt 35 stykker.

Accenture
– Det vi har bestemt er at vi ikke gir gaver til ansatte. I stedet bruker vi våre midler på Redd Barna, som vi også gjør pro bono-oppdrag for. Det har vi gjort i en årrekke, sier kommunikasjonssjef Georg Huus.

Accenture har ikke noe samlet julebord for de vel 1000 konsulentene de har i Norge, men det kan være juletilstelninger avdelingsvis eller internt i prosjektteamene. Eventuelt en enklere markering, ifølge Huus.

Evry
Det er ikke noe konsernopplegg eller presang fra Terje (Mjøs, red.anm.). Julemarkering foregår lokalt i de ulike avdelingene, sier kommunikasjonsdirektør Geir Remman.

Evry som nettopp er solgt til et utenlandsk investeringsfond har som kjent rundt 10.000 ansatte totalt. I Norge er det om lag 4.850 ansatte ifølge siste årsrapport.

Atea
For tredje år på rad gir Atea til utdanning i Sierra Leone, et av verdens fattigste land. – Vi gir ikke bare i jula, men støtter jenteskoler i landet hele året. Vi har også mennesker der nede både til å drive undervisning og for å hjelpe. Akkurat nå er vi i ferd med å ferdigstille et internat for jenter som bor et godt stykke unna skolen, sier konsernsjef Steinar Sønsteby.

I kroner og øre dreier det seg om et kontantbeløp på 250.000 kroner som Atea gir til en ungdom- og videregående skole. I tillegg blir ansatte oppfordret til å gi en egen skjerv.

– Vi har ikke julebord, men arrangerer juletrefest for barn av ansatte. Så har vi også en julelunsj for kunder i våre lokaler, hvor noen av de som jobber med kunden får anledning til å være med, sier konsernsjef Sønsteby.

Atea har 1.650 ansatte i Norge. Totalt er de 6.500.

IBM
– Det går mot jul og høytid – og tradisjonen tro en hektisk periode for mange IBM-ansatte. Julestemningen smyger seg likevel innimellom hektiske møter, kontraktsforhandlinger og leveringsfrister. Med noen utplasserte bokser med pepperkaker, juleservietter og et stort juletre på «torget» på Mastemyr, blir det jul på Rosenholm Campus, sier pressekontakt Otto Backer Solberg i IBM Norge. Han legger til:

– Gårdeier inviterer dessuten alle ansatte til julelunsj, og IBM-ere kan i tillegg glede seg til den årlige juletrefesten i januar. Her er det IBMs egen personalklubb («IBMklubben») som har ansvaret for en mangeårig tradisjon når barn og voksne samles på torget i januar med nisseorkester, juletregang, underholdning og utdeling av godteposer.

IBM hadde ved årsskiftet 538 ansatte i Norge.

Tele2
De rundt 500 ansatte i Norge har alle fått en flott reiselader av typen Powerocks til alt de måtte ha av oppladbare behov. Gaven er pakket inn i 1920-talls Gatsby-stil, som også var tema for årets julebord, forteller kommunikasjonsdirektør Henning Lunde.

Steria (bytter navn til Sopra Steria)
Steria gir på vegne av de ansatte 150.000 kroner til Kirkens bymisjon, nærmere bestemt Bjørvika-prosjektet som jobber for et tryggere og bedre nærmiljø der Steria holder hus i hovedstaden. I november hadde selskapet dessuten sin årlige juleinnsamling der ansatte gir penger til en skole i India, en gave selskapet topper med 100.000 kroner.

– Vi har ikke julebord, men har i stedet en kickoff i januar på skandinavisk nivå for å fortelle om visjon og misjon. Steria fusjonerte offisielt i september i år med det franske konsulentselskapet Sopra. Det er to ganske like selskaper med litt forskjellig tjenesteportefølge. Det var ingen Sopra-organisasjon i Norge, men det fusjonerte selskapet får tilgang på mer internasjonal kompetanse som vi kan dele med våre kunder, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Blix-Elton.

De godt og vel tusen ansatte i Steria Norge ble i tillegg invitert med på julepils og pizza tidligere i desember.

Oracle
– Det er veldig enkelt. Vi gir til en god sak, type Frelsesarmeen, Redd Barna eller Leger uten grenser. Vi har ikke et tradisjonelt stort julebord, men arrangerer i stedet en julelunsj. I tillegg har vi en stor juletrefest for barna på nyåret med nisseorkester, tryllekunstner, hele bøtteballetten, forteller Harald Løvvik, som er ansvarlig for partneravdelingen i Oracle Norge.

Oracle Club, det vil si ansattforeningen inviterer dessuten til en sosial sammenkomst på fjellet i form av den årlige Trysil-turen. Gaver til ansatte ble avviklet noen år tilbake. Oracle har om lag 200 ansatte i Norge.

Visma
IT-giganten Visma gir bort harde pakker i år. Det dreier seg om en wearable, nærmere bestemt et armbånd som kan måle puls og som kobles trådløst til mobiltelefonen. Konsernsjef Øystein Moan kom i farten ikke på hva slags armbånd de gir bort.

På konsernnivå er Visma 6.200 ansatte. I Norge har de rundt 2.500 medarbeidere.

Get
Kabel- og bredbåndselskapet har eget gavebudsjett, en sum som de siste fire årene har gått til det kommunikasjonssjef Anders Bigseth kaller gode lokale veldedige formål, stemt fram av de ansatte.

I år blir det harde pakker til de ansatte.

– I fjor ga vi både til Kreftforeningen og Fattighuset i Oslo. I år ønsker vi å gi våre ansatte en påskjønnelse som takk for innsatsen i året som har gått. Det blir en flott DAB-radio. I tillegg donererer vi alle fruktkurver til Kirkens bymisjons gatearbeid, en ordning gjennom ISS. I fjor ble det donert hele 200 tonn frukt gjennom denne ordningen. Frukt er ofte en luksus som brukerne hos Kirkens bymisjon ikke tar seg råd til sånn i det daglige, sier Bigseth.

Get har heller ikke julebord, men etter at Get i høst ble solgt til danske TDC kan de drøyt 1000 ansatte i Norge se frem til kickoff og feiring av fusjonen. Arrangementet finner sted på Fornebu på nyåret og består av både en faglig del samt fest og moro.

Capgemini
Capgemini velger å gi julegaven til veldedighet, slik de har for vane. Pengene går til Naandi, som er den norske delen av en større indisk veldedighetsorganisasjon med samme navn.

– Vi har jobbet med India i mange år og følte i 2006-2007 at vi fikk mye ut av landet og mente det hadde vært hyggelig å gi noe tilbake. Pengene går til jenters skolegang og er en slags positiv diskriminering. Offentlige skoler er gratis i India, men de fattigste har likevel ikke råd til å skolegang fordi de mangler penger til uniform, skrivesaker og så videre, sier kommunikasjonsdirektør Gunilla Resare.

Konsulentselskapet startet selv opp den norske delen av denne veldedighetsorganisasjonen og de forsøker å få kundene sine til også å gi en slant.

Capgeminini arrangerte juleparty for de ansatte på Populærmusikkens hus i Oslo i begynnelsen av desember. Det er de ansatte som selv planlegger festen som i år hadde 1950-talls rock´n´roll som tema. I Norge har de rundt 800 ansatte. Ytterligere 3-400 indere jobber fast på norske kundeprosjekter.

TeliaSonera (Netcom m. fl.)
En stor samling i september erstattet årets julebord. Julegaven til de cirka 1000 ansatte i Norge går i år til SOS Barnebyer, forteller informasjonsrådgiver Ellen Scheen.

Bouvet
– Vi har regional frihet på gaveområdet slik vi har på mange andre områder. For de 350-400 ansatte i Oslo er gaven todelt. Vi gir penger til Flyktninghjelpen og deres arbeid i Syria. Det opplever vi som mer meningsfylt enn å gi bort en sekk med logo. I tillegg får de ansatte et fair trade-produsert alpakkapledd fra Peru, så det er også en slags humanitær gave, forteller kommunikasjonssjef Åsmund Mæhle.

Tema-fester synes å være en gjenganger i IT-bransjen i år. Julebord i Bouvet var intet unntak, i hvert fall i Oslo der de ansatte hadde fest med 1920-talls Chicago/gangster-tema i egne lokaler.

Etter at Bouvet overtok Capgeminis kontor i Trondheim har selskapet nå rundet 1000 ansatte i Norge, en milepæl.

Broadnet
Fiberaktøren med landsdekkende stamnett gir ikke julegave til sine cirka 420 ansatte. Vi gir noen midler til Right to play, men det gis i forbindelse med Fiberdagen, forteller pressekontakt Vegard Eine Østerhagen.

I forbindelse med julen blir det ulike sosiale arrangementer for de ansatte, type julemingling med grøt, pepperkaker og konfekt. Det store julebordet blir i steden en større årsfest på nyåret.

Opera Software
Den norske nettleser og -mobilannonsegiganten gir bort en lommebok i skinn til sine ansatte. Lommeboken har innebygget mobillader, slik at du alltid har med deg en ekstra kapasitet i tilfelle du skulle gå tom for strøm, forteller kommunikasjonsdirektør Karin Greve-Isdahl.

– Opera har også avholdt et kjempeflott julebord. I tillegg har mange av teamene egne julelunsjer. Marketing og PR var for eksempel ute og hygget seg på restauranten Olivia for et par uker siden. Totalt har Opera Software nå 1.300 ansatte globalt og rundt 250 personer i Norge, sier hun.

Basefarm
Driftsspesialisten gir et bambuspledd fra Hadeland Glassverk til sine ansatte. Gaven er bevisst plukket ut som en miljøbevisst gave på grunn av selskapets ISO 14001-sertifisering, opplyser markedssjef Robert Baumann.

Basefarm har også donert 50.000 kroner til Leger uten grensers arbeid med å bekjempe ebola-epidemien i Afrika. Her har de også en ansattinnsamling med rundt 15.000 kroner som bedriften dobler. Samlet 80.000 til bekjempelse av ebola, altså.

Det ble julebord for de ansatte i år. Basefarm har 250 ansatte i Norge. Med 84 i Sverige og 34 i Nederland er de totalt 368 medarbeidere.

Offentlig sektor
digi.no lar Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) representere offentlig sektor i denne uhøytidelige kartleggingen av julegaver til ansatte i norske IT-bransje.

– Årets julegave til de ansatte er en donasjon til Leger uten grenser, forteller kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i Difi.

Hva får eller gir du?
Journalistene i digi.no har fått en flaske rødvin til jul. Redaktøren har i tillegg gitt en pengegave til Wikipedia-stiftelsen på vegne av de ansatte. Det kan du også gjøre for å bidra til det frie oppslagsverket som lever på dugnadsånd.

Del gjerne med oss hva din arbeidsgiver har gitt bort til jul i debatten.

Filmselskapet Sony Pictures truer med søksmål hvis ikke Twitter fjerner materiale som er stjålet av hackere og spredt via nettstedet.

En gruppe som kaller seg «Guardians of Peace», «Fredens voktere» på norsk, har tatt æren for å ha hacket Sony Pictures (SPE) datasystem som hevn for at studioet ville gi ut filmen «The Interview», som gjør narr av Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

Hackerne ødela flere filer i datanettverket og offentliggjorde blant annet pinlige eposter fra selskapets ledelse. Noe av materialet ble spredt via det sosiale nettstedet Twitter.

«SPE vil ikke ha noe annet valg enn å holde Twitter ansvarlig for kostnader og tap som kommer fra slik bruk og spredning på Twitter, [ …] inkludert, men ikke begrenset til, kostnader og tap av verdien av opphavsrettsbeskyttet materiale og forretningshemmeligheter som er resultatet av Twitters handlinger», heter det i et brev fra Sony som er publisert på nettsiden scribd.com, skriver nyhetsbyrået AFP.

USA har sagt at Nord-Korea står bak hackingen av Sonys datanettverk. (©NTB)

San Francisco (NTB-AFP): Google sier at selskapets første komplette prototyp på en selvkjørende bil er klar til å bli testet på veiene.

– Vi kommer til å bruke julen til å kjøre rundt på testbanen vår, og vi håper å se deg i gatene i det nordlige California på nyåret, skriver teamet som har laget bilen, på det sosiale nettstedet Google+.

I mai lanserte internettgiganten sine planer om å lage en bil som var veldig annerledes enn det vi er vant til å se på veiene.

– De vil ikke ha ratt, gasspedal og bremsepedal, fordi de ikke vil trenge det. Vår programvare og sensorer vil gjøre jobben, skrev Chris Umson i Google i mai.

Et bilde Google slapp mandag, viser at selskapet har laget en liten, boble-lignende bil. Tidligere i år ble det klart at toppfarten til den batteridrevne prototypen vil være 40 kilometer i timen. (©NTB)