Tolv norske selskaper på forskningsranking

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten. 

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95

Gul frostmåler: Sommerfugl med byks mot nord

Av Bjørn Økland, Skog og landskap & Arne C. Nilssen, Universitetet i Tromsø

En sørlig art i Skandinavia har nylig hatt en rask og voldsom nordlig ekspansjon. Vil den bli en ny «lauvmakk » som tar for seg av våre nordlige bjørkeskoger?

Gul frostmåler (Agriopis aurantiaria) er en kjenning for mange i Sør-Norge. Denne gylne «trekantete » sommerfuglen er vanlig å finne på veggen under utelyset når høstmørket begynner å falle på. Arten ble tidligere kalt vanlig høstmåler eller vanlig frostmåler. Den går også under navnet gullgul frostmåler, som passer bra med fargen hos hannene og med det latinske artsnavnet (aurantiaria), som betyr gylden. Hunnene er derimot mørke i fargen og nesten vingeløse. De kan ikke fly og beveger seg ved å krype på trestammene.

Larvene hos målerne er fascinerende. Som navner sier kan det se ut som de driver oppmåling når de kryper rundt på kvistene. De har også en egen evne til å kamuflere seg om de blir forstyrret. Da står de som fastfrosset med kroppen utstrakt i luften – til forveksling lik en liten kvist.

En rekke løvtrær står på dietten til gul frostmåler i Sør-Norge og Europa forøvrig. I Nord-Amerika, der arten også finnes, lever den også på bartrær. I Alf Bakkes skrifter fra 1960-tallet om skogsinsektene i Norge omtales gul frostmåler særlig i forbindelse med utbrudd i eikeskogene langs Sørlandskysten. Arten har hatt en sørlig utbredelse i Skandinavia, med bare spredte funn i Nordland og ett enkelt funn i Troms.

Overraskelsen var derfor stor i 2004 da mengder av gul frostmåler kunne observeres i Tromsø. Den har siden vært en utbruddsart på bjørk, rogn og roser flere steder i Troms. Artens voldsomme ekspansjon mot nord følges nøye av en gruppe økologer i Tromsø. De søker å forstå hvilken rolle klima spiller for endringene både hos denne og andre målere i nord (se www.birchmoth.com). Det er mulig gul frostmåler blir en ny «lauvmakk » som tar for seg av de nordlige bjørkeskogene.

 

Innsikt om insekter

Jeg dro til Naturhistorisk museum og fikk intervjuet zoologen Geir Einar Ellefsen Søli, og spurte han om insekter, hvorfor de som regel ikke blir eldre enn ett år, hvilke roller de har i naturen og hvorfor folk er redde for dem.

– Hvorfor lever de fleste insekter bare i ett år?

– De fleste insekter lever i ett år fordi de er tilpasset det voksne livet på sommerhalvåret. Det tar cirka ett års tid fra eggene legges til de selv legger egg, så de får utnyttet sommeren optimalt. I tropene finnes det arter som greier å gå igjennom livssyklusen på kun en måneds tid, fordi mange insekter prøver å gå igjennom livet så fort som mulig. Jo lengre nord du kommer, desto lengre blir insektenes liv.

– Hvilket insekt er det lengstlevende?

– Jeg har hørt om en sikadeart i Nord-Amerika som kan bli omtrent 17 år gammel.

– Hvilken rolle har insekter i naturen?

– Insekter har mange forskjellige roller, som for eksempel å bryte ned døde planter og dyr, som er med på å bli viktige næringsstoffer. Fluer, veps og bier er med på å bestøve planter som også er en viktig oppgave. Insekter er også parasitter og rovdyr og legger som regel eggene sine på planter. De er også en viktig næringskilde for blant annet fugl og fisk, noe de selv ikke er spesielt glad for.

Som skadedyr er det viktig å kjenne til insekter for å kunne bekjempe dem, selv om de fleste insekter spiller en viktig rolle i naturen. Hvis insektene forsvinner vil vi også forsvinne. Forskere har de siste årene utviklet små droner som etterlikner insektene for å kunne finne ut hvordan de flyr og beveger seg i lufta.

– Hvorfor er folk flest generelt redde for insekter, selv om de som regel ikke utgjør noen fare?

– En forklaring jeg mener det er litt hold i, handler om at mennesker egentlig er litt instinktivt redde fra tiden vi levde i sentral-Afrika. I tropene er det en del farlige småkryp, og det er ikke sjeldent å bli bitt eller stukket av insekter. Det var derfor lurt å ha respekt for insektene. Men jeg synes selv at det nå til dags egentlig mest er slike «isj-æsj»-reaksjoner, som for det meste ødelegger for alt mangfoldet man da ikke legger merke til ved insekter.

– Hvilken art som du har blitt stukket av har vært mest smertefullt?

– Jeg har ikke vært borti verre enn vanlige vepsestikk, men I Brasil i forrige uke så jeg en stor vepseart, som er kjent for å bruke brodden sin på edderkopper.

Etter å ha gjennomført intervjuet viste Geir Einar meg et stort rom med mange hundre skap. Han åpnet et skap merket «247», som inneholdt omtrent ti esker med glassoverflate, og trakk ut en av dem. I esken lå det noen dusin små fluer, kun noen millimeter store. Han sa at denne veggen med skap var forbeholdt fluer, og at det var et tilsvarende rom på andre siden av veggen. I skapene bak var det esker med veps. Han kalte denne måten å oppbevare innsekter på for en «tørrsamling».

Det er helt tydelig at det er et stort mangfold av insekter i verden, og det er sikkert mange arter som venter på å bli oppdaget. Og som han selv sier: «det er et spennende felt. Liker man form og farge er det den veien å gå».

Dropper forvrengt tekst i «robottester»

Mange nettsteder krever at brukerne løser en såkalt CAPTCHA (Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart) før de får mulighet til for eksempel å sende inn et skjema. Det innebærer ofte at brukeren må tolke tekst som vises mer eller mindre forvrengt, for deretter å skrive dette inn som klartekst i et felt.

Hensikten er å kunne skille mellom menneskelige brukere og automatisert programvare som utnytter andres nettsteder til å spre uønsket reklame eller til og med skadevare.

Problemet, ifølge Google, er at slik programvare nå har blitt så avansert at den klarer å løse selv de mest krevende variantene av forvrengt tekst med 99,8 prosent nøyaktighet. Det innebærer dermed at de eneste som sperres ute, er menneskene som sliter med å tolke teksten.

Google tilbyr en mye brukt CAPTCHA-tjeneste som heter reCAPTCHA. Allerede i fjor kom Google med en forenklet utgave av denne, hvor brukerne ofte bare mÃ¥ taste inn noen tall som vises i et bilde. I gÃ¥r kom selskapet med en enda enklere utgave, hvor brukeren rett og slett bare mÃ¥ krysse av et felt med teksten «I’m not a robot».

Dette virker i utgangspunktet helt tullete, for det er selvfølgelig enda enklere for programvare «å krysse av» dette feltet enn å tolke forvrengt tekst eller husnummer-bilder fra Street View.

I praksis har denne avkryssingen trolig minimal betydning. Det som skal hindre en «robot» i å trenge forbi den nye «No CAPTCHA reCAPTCH», er tjeneste for avansert risikoanalyse som kjøres på Googles servere. Denne vurderer ifølge Google all forhold rundt måten en bruker forholder seg til CAPTCHA-en, både før, under og etter at den er fylt ut. Avkryssingsboksen er tilstrekkelig bare dersom systemet er helt sikre på at brukeren er et menneske.

Slik ser den nye reCAPTCHA-utgaven ut. (Illustrasjon: Google)

Dersom systemet ikke er overbevist om dette, vil brukeren også bli tildelt én eller flere mer krevende tester, før vedkommende eventuelt slipper inn.

Google opplyser ikke nøyaktig hvilke faktorer selskapet bruker for å gjenkjenne menneskelige brukere. Men ifølge The Verge er IP-adressen til brukeren og tiden som brukes på siden faktorer som tas med i beregningen.

Flere nettsteder har allerede tatt i bruk den nye CAPTCHA-en, inkludert WordPress.org, Humble Bumble og SnapChat.

Tall fra forrige uke viser 60 prosent av reCAPTCHA-trafikken fra WordPress og 80 prosent av trafikken fra Humble Bumble støtte på No CAPTCHA.

Det kreves at man tar i bruk en nye versjon av reCAPTCHA-programmeringsgrensesnittet for at tidligere versjoner av CAPTCHA-en erstattes med den nye.

Mobil
Den nye reCAPTCHA-utgaven fungerer også på mobile enheter, men i den forbindelse tas det også i bruk noen andre tester. Dette inkluderer en test hvor brukeren blir vist en samling bilder og skal klikke på de av bildene som tilsvarer et bilde som står for seg selv, som vist i illustrasjonen nedenfor.


I disse mobilvariantene av reCAPTCHA må man velge de av bildene i samlingen som tilsvarer bildet som vises øverst.

Intelligent trafikk lovfestes

Statens vegvesen har laget et forslag til lov om intelligente transportsystemer (ITS).

Hensikten er å sørge for at samfunnet ikke ender opp med løsninger som ikke snakker sammen på tvers av transportformer, landegrenser og administrative grenser.

Trafikkstyring
Loven kommer som en følge av at Norge gjennom EØS følger EUs direktiv på området.

Her er ITS avgrenset til bruk av IKT i veisektoren og tar for seg infrastruktur, kjøretøy og brukere innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring.

Loven skal også sørge for at ITS-løsninger her kan kobles mot andre transportområder, som tog og skip.

Her er en smakebit på det store bildet.

Fremkommelighet
Hensikten med ITS er å påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavvikling for å få bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet.

I en pressemelding beskriver Samferdselsdepartementet følgende bruk:

Øke trafikksikkerheten, redusere trengselen på vegnettet, sikre bedre trafikkflyt, bidra til reduksjon av vegsektorens miljø- og klimapåvirkning, sikre kommunikasjon mellom kjøretøy og mellom kjøretøy og infrastruktur, samt reiseplanlegging basert på sanntidsdata.

Se video og les reportasjen om et større forsøk her til lands:
Høster 10.000 trafikkmeldinger i sekundet

Begrenset
ITS er et omfattende begrep, og lovforslaget begrenser seg til følgende områder:

  • Bruk av vei-, veitrafikk- og reisedata
  • Trafikk- og godsstyring
  • Vei- og trafikksikkerhet
  • Kjøretøys tilknytning til transportinfrastrukturen

Utveksling av data
I første omgang skal det vedtas en rammelov, mens detaljene som utvekslingsformater kommer senere i egne forskrifter.

EUs ITS-direktiv gir imidlertid en pekepinn.

Kommunikasjon mellom kjøretøy og sensorer lans veien bør foregå ved hjelp av RFID-løsninger.

Trafikkinformasjon om ulykker, veiarbeid og endringer i sikt og føreforhold skal utveksles i formatet Datex II.

Statens vegvesen har satt høringsfristen til 12. februar neste år.

Her kan du granske detaljene.

Bluetooth blir raskere og sikrere

Bluetooth Special Interest Group (SIG) kunngjorde i går at Bluetooth Core Specification 4.2 er godkjent. Det dreier seg om en bakoverkompatibel utvidelse av tidligere spesifikasjoner som innfører ny funksjonalitet knyttet til blant annet ytelse, personvern og internett-forbindelse.

– Bluetooth 4.2 handler fortsatt om å gjøre Bluetooth Smart til den beste løsningen for å koble sammen all teknologien i livet ditt, fra personlige sensorer til ditt tilkoblede hjem. I tillegg til forbedringene av selve spesifikasjonen, gir en ny profil kjent som IPSP [Internet Protocol Support Profile, journ. anm.] mulighet for IPv6 for Bluetooth, noe som åpner helt nye dører for tilkobling av enheter, sier Mark Powell, administrerende direktør i Bluetooth SIG, i en pressemelding.

– Bluetooth Smart er den eneste teknologien som kan skalere med markedet, tilbyr utviklere fleksibilitet til å innovere og være grunnlaget for tingenes internett, hevder Powell.

Ufrivillig sporing
Den nye utgaven av Bluetooth skal gi brukerne mer kontroll over personvernet. Blant annet skal den gjøre det vanskeligere for andre Bluetooth-enheter å spore brukerens enhet uten først å få tillatelse til dette. Et eksempel som nevnes av Bluetooth SIG er når man er i en butikk som har utplassert «beacon»-enheter, for eksempel Apples iBeacon eller Samsungs kommende Proximity. Disse vil ikke kunne spore enheter med Bluetooth 4.2 uten at brukeren først har godkjent tilkoblingen.

Som Powell nevner, er det utvidet støtte for IPv6 i Bluetooth 4.2. Dette gjør det mulig for sensorer basert på Bluetooth Smart å få direkte tilgang til internett. IPSP, profilen som det hele er basert på, skal ratifiseres innen utgangen av året.

Fart
Overføringshastigheten mellom Bluetooth Smart-enheter økes med Bluetooth 4.2 ved at kapasiteten til Bluetooth Smart-pakkene økes. Dette kan gi opptil 2,5 ganger høyere overføringshastigheter enn med tidligere versjoner. I pressemeldingen heter det at økt hastighet og pakkekapasitet også fører til redusert batteriforbruk, fordi dette også skal bidra til redusert fare for overføringsfeil.

– Apple fryktet «DVD-Jon»

I disse dager pågår det en rettsak i California der Apple saksøkes av en gruppe brukere som følte at selskapets iTunes og iPod-enheter blokkerte konkurrerende musikkleverandører. Dette gjelder perioden mellom år 2006 og 2009. Søksmålet er på 350 millioner dollar,

Rettsaken innebærer blant annet visning av private eposter fra Steve Jobs, der det diskuteres utfordringer i musikkmarkedet fra blant annet Real Networks – på den tiden kunne musikken kjøpt i Real-butikken spilles av på en iPod.

Kjernen i søksmålet er at Apple oppdaterte etter hvert iTunes til å sperre musikken som stammet fra andre nettbutikker. Apple selv hevder at dette var nødvendig for å ivareta sikkerheten og brukeropplevelsen.

Steve Jobs skal ha blant annet utvekslet eposter med kollegaen Philip Schiller, der de sammenlignet Real Networks med hackere.

Nå har det kommet frem mer informasjon om Apples praksis på den tiden – blant annet at selskapet slettet musikk fra brukernes iPoder uten å informere om det (via Wall Street Journal).

Eierne av iPod-spillere som hadde musikk kjøpt fra konkurrerende tjenester kunne risikere at musikken bare forsvant, uten at det ble gitt informasjon om det. Dette skjedde mens brukerne synkroniserte iPodene sine med musikkbiblioteket via iTunes. Det ville dukke opp en feilmelding og det ble foreslått å gjenopprette enheten. Etter gjenopprettelsen ville tredjeparts-låtene være slettet. Det skal ha vært et poeng at brukerne ikke ville blitt informert om det.

Apples sikkerhetssjef Augustin Farrugia sa i retten at meningen var å ikke forvirre brukerne, derfor valgte man å ikke gi mer informasjon. Ifølge Farrugia ble Apple paranoide når det gjaldt iTunes-sikkerheten etter at hackere med kallenavn som «DVD Jon» og «Requiem» begynte å gjøre seg fremtredende.

Å slette filer som ikke stammet fra iTunes var en måte å beskytte brukerne på, sier Apple.

Skal gjøre epost gøy igjen

ROSENHOLM (digi.no): IBM har investert stort i nettskyen. De hopper også for fullt inn i den tilkoblede, mobile verdenen, blant annet via samarbeid med Apple om bedriftsentriske apper, og nå også med Twitter, der alt som skjer på det sosiale nettverket skal kunne kjøres gjennom analysevektøyet Watson.

Et element i dagens mobile og sosiale verden fremstår stadig som uforandret. Det er epost. Samtidig kommer det nye generasjoner inn i arbeidslivet som knapt har noe forhold til tradisjonell epost, og er lært opp til å kommunisere gjennom andre, mer øyeblikkelige kanaler.

Utfordringen er å oppdatere konseptet med epost til å passe sammen med den moderne verden, mener IBM. Det er der IBM Verse kommer inn i bildet, en tjeneste som ble først avduket for et par uker tilbake, og som digi.no nå har sett nærmere på. Vi fikk møte selskapets Omar Davison som har ganske omfattende kunnskaper om prosjektet.

Mye av poenget er at IBM prøvde for lenge siden å komme seg ut av den tradisjonelle «siloen», at de måtte åpne opp internt, og inn i det de kaller sosiale medier for profesjonelle, internt i bedriftene. Det betyr funksjoner som ligner på Facebook, LinkedIn, fildeling, videokonferanse, webkonferanse og alt som hører under dette.

Og det koker ned til at det er menneskene som er interessante. Verdien i bedrifter er ikke dokumenter. Aktivitetene de ansatte har utført er det som er verdiskapningen, mener IBM.

Videreutvikling
Verse bygger på IBMs eksisterende plattform Connections Cloud, en konkurrent av Microsofts Office 365. IBM påpeker blant annet at Oslo Filharmoni ble kunde etter å ha sett demoer, og sammenligner det å jobbe i Connections Cloud med det å styre et orkester, der alle må lytte på hverandre og være samstemte.

IBM Connections Cloud er nettleserbasert, slik at det fungerer i alle kanaler, enten det er nettbrett hjemme, pc på jobben eller mobil på farten. Det har også i tillegg mobile applikasjoner til iOS og Android og kommer også til Windows Phone etter hvert. Dette er også konseptet med IBM Verse, det skal fungere med nettleseren og på de mobile plattformene.

Ifølge IBM er det mange problemer med dagens epost. Mange har forsøkt å erstatte de tradisjonelle løsningene, uten nevneverdig suksess. De fleste bedrifter er fortsatt helt avhengige av epost og det er ikke mye forskjell mellom de ulike epost-tjenestene. De bygger fortsatt stort sett på de samme konseptene: innboks, mapper, kalender og så videre.

En frisk pust
Det første steget med Verse var å hente inn et designteam fylt med unge «millenials» fra Austin i Texas, brukere mer vant til sosiale medier enn ordinær epost. Dette teamet skulle tenke ut hvordan man kan løse utfordringene med epost, hvordan man kan slutte å forbinde epostbruken med kjedelig jobbing og heller se frem til å sjekke dagens gjøremål.

Resultatet av dette arbeidet ble kalt for Mail Next, og ble først presentert i januar i år.

Spørsmålet, ifølge IBM, er hva de to mest essensielle tingene er når man tenker på epost. Svaret er informasjon, som man enten leser eller legger i en mappe, og det selskapet kaller «actions», altså de konkrete tingene man vil eller skal gjøre.

Et av de viktigste poengene med Verse er ikke å forandre epost i seg selv, men hvordan man jobber med informasjonen som finnes der og hvordan man behandler den. Verse skal altså hjelpe brukerne med å se hva som har skjedd, hva som er viktig og hva man skal forholde seg til når man logger seg på på starten av arbeidsdagen.


En grafisk oversikt over dagen og nylig kommunikasjon.

Grensesnittet baserer seg på visuelle elementer som runde bobler som viser personene man har oftest kontakt med, grafiske fremstillinger av planer for dagen, avtaler, møter og lignende, hvor mye tid man har før neste hendelse, og hendelser som potensielt krasjer med hverandre.

Ikke minst får man øyeblikkelig oversikt over når man faktisk har ledig tid, slik at man kan raskt vite når man kan ta en uformell prat med en kollega.

Ved pålogging gir innkurven en oversikt og sorterer epost etter avsendere, for eksempel ledelsen, teamet, eksterne kilder og så videre. Samtidig kan man se hvem som har sendt mest epost de siste dagene.

Hendelsene kan også sorteres etter tid eller kilde, og deretter vurdere hvor høyt prioriterte de skal være.

Det gis også en oversikt over tilbakemeldinger man eventuelt venter på fra kontakter, og kan flagge når man trenger disse tilbakemeldingene uten å måtte bry kolleger manuelt.

Det skal bli mindre komplisert å forberede seg til kommende prosjekter og få påminnelser om neste punkt på dagens program, og alt er integrert i én oversikt som alltid er tilgjengelig. Selv om man jobber med noe annet, skriver en epost for eksempel, vil man kunne sjekke neste avtale samtidig. IBM påpeker at denne informasjonen er veldig rik – for eksempel kan den inneholde lenker og passord til webmøter, noe som er essensielt for mange bedrifter.

Verse samler altså mange tråder ett sted, men det skal samtidig være enkelt å søke gjennom alt dette, inkludert mapper og kontakter.


Slik skal Verse tipse deg om kommende hendelser.

Menneskene først
IBM er veldig opptatt av at menneskene skal står i sentrum, da man stort sett husker hvem man har hatt kontakt med først og fremst, ikke hva det handlet om. Når man søker etter konkret informasjon i dag, søker man gjerne etter den kontakten man forbinder med informasjonen, mens Verse skal sørge for at man finner hva man leter etter uansett.

Mulighetene for tilpasning er mange. For eksempel kan «boblene» med kontakter, som også kan inneholde prosjekter, settes opp som man vil.

Verse fremstår som spennende. Tjenesten er tydelig rettet mot store bedrifter, med mange ansatte som skal sjonglere prosjekter, avtaler og kommunikasjon internt og eksternt. Alt samles visuelt, tilgjengelig og brukervennlig.

Og alt skal kjøre enkelt og greit via nettleseren, med tilsvarende opplevelse i mobile apper. I første omgang for iOS og Android, senere også til Windows Phone.

Det vi fikk se i denne omgang er ifølge IBM fase én av Verse. Produktet er under betatesting med planlagt utgivelse mars neste år.

Ambisjonen er å gjøre arbeidsdagen mer effektiv. Verse skal ikke minst gjøre epost mer gøyalt. De som ønsker å prøve betaversjonen kan registrere seg her.

Analyse er fremtiden
Det er også en fase to på vei, og der skjer det mye. Det er nemlig analyseverktøy og maskinlæring som kommer inn i bildet på sikt, via Watson-tjenesten.

Konseptet handler om å automatisere tilgang til relevant informasjon, der mønstrene i kommunikasjonsflyten analyseres, og det blir foreslått hendelser på bakgrunn av det.

IBM ser også for seg å bake inn Watson, kanskje som en egen kontaktboble, der man kan spørre Watson om informasjon som er relevant for bedriften, og «han» vil kunne analysere intern informasjon for å gi svar bygget på stor grad av sannsynlighet.

Kan slikt gjøres uten for store feilmarginer, kan det innebære en hyggelig effektivisering for mange. IBM forteller at det gjenstår en del arbeid, men de håper å kunne dele mer om prosjektet på nyåret.

Første ferd for Orion

Se NASAs direkteoverføring på nett-TV her!

Ferden vil ta kapselen to ganger rundt jorda, og den siste runden vil gå høyere enn noe romskip bygget for mennesker har vært siden den siste Apolloferden til månen for over 40 år siden – litt over 5000 kilometer over bakken.

Romskipet ligner på Apollos kommando- og serviceseksjon, men er større og tyngre. Det kan romme fire astronauter, mot tre i Apollo.

Romskipet skal seinere brukes til ferder mot månen, for å hente inn en liten asteroide og til Mars. Denne gangen er romskipet fylt med instrumenter for å registrere så mange detaljer rundt prøveferden som mulig.

Flere detaljer om prøveferden finnes på Erik Tandbergs siste romrapport.

Video fra NASA om prøveferden.

Lenke:

NASAs nettside for Orion

Samiske mål

Samisk språksenter i Kåfjord 20 år!

Sist fredag heldt eg eit føredrag pÃ¥ 20-Ã¥rsjubileet til Samisk sprÃ¥ksenter i Olmmáivággi/Manndalen, Gáivuotna/KÃ¥fjord i Nord-Troms. Føredraget hadde tittelen «Ei framtid for samisk», og eg prøvde sÃ¥ godt eg kunne å seia noko vitig om emnet. Konklusjonane i føredraget kan de sjÃ¥ her, og resten av presentasjonen ligg til deling her for den som mÃ¥tte vera interessert.Â

Arbeidet med å vidareføra samisk språk krev stor innsats på alle nivå, frå den samiske grasrota til statleg politikk, og som i tidlegare samanhengar la eg vekt på kor viktig det er å rekruttera born og unge som brukarar av samisk språk, og at barnehage og skule er særs viktige instrument i den samanhengen. Dette er også i tråd med konklusjonane i Samisk språkundersøkelse 2012.

Samisk talknusing

Eg har tidlegare drive med talknusing og framskriving av talet på samiskspråklege i Noreg. Eg skal ikkje påstå at modellen min er veldig avansert – kanskje er han håplaust naiv – men ingen har så langt irettesett meg. Uansett er hovudtanken at viss vi tek utgangspunkt i talet på born som får samiskopplæring i den norske skulen i dag, og at det i hovudsak er desse som vil bera samisk språk vidare (i Noreg), vil vi ikkje få ein auke i talet på framtidige talarar i Noreg. Både dei som får opplæring i samisk som førstespråk (altså som har det som viktigaste opplæringsspråk i skulen, Samisk 1) og dei som får opplæring i samisk som andrespråk (Samisk 2 og 3) trengst viss ein skal oppretthalda same tal på samiskspråklege som vi har i dag. Dersom berre førstespråkselevane blir framtidige berarar av samisk, vil ein oppleva ei halvering av framtidige talarar av alle dei tre samiske språka i Noreg. Dersom også andrespråkselevane blir funksjonelle brukarar av samisk, vil talet på nordsamiskbrukarar kunna haldast på dagens nivå, medan ein for lulesamisk og sørsamisk vil oppleva ein auke.  

Språklause samar

Men ein del tyder på at berre eit mindretal av elevane som har opplæring i samisk som andrespråk, blir trygge, funksjonelle brukarar av samisk på lengre sikt. Truleg må dei i så fall komma frå, og vera i, miljø der samisken står sterkt eller på andre måtar vera sterkt motiverte.

Samtidig er det slik for den samiske populasjonen at mindre enn halvparten av dei som reknar seg som samiske, er funksjonelle brukarar av samisk. Og mange av samane som ikkje meistrar samisk språk, opplever det som eit sakn. Slik sett burde det vera ei målsetjing å auka talet på samiskkunnige, og det er då interessant å spørja seg ikkje berre kor mange elevar med samiskopplæring som må til for å halda oppe dagens nivå, men også kor mange som burde få samiskopplæring om ein tek utgangspunkt i talet på heile den samiske populasjonen (på norsk side), altså inklusive dei «språklause» samane. 

Kor mange samiskelevar burde det vera?

Til det siste gjorde eg ei utrekning i samband med føredraget i Manndalen. Og også dette reknestykkjet er forholdsvis enkelt. Det vil seia: Det er ikkje så heilt enkelt å vita kor mange samar det er i Noreg. Men om vi tek utgangspunkt i at det er 50 000 personar, utgjer det 1% av den totale folkesetnaden på 5 millionar. Når vi så veit at eit årskull elevar i den norske skulen er på ca. 60 000, betyr det at 600 av dei i prinsippet kan tenkjast å vera born av samiske foreldre – i alle fall om vi tenkjer veldig firkanta og ser bort ifrå at etnisitet er kjempevanskeleg. Viss vi så tenkjer oss at alle desse i prinsippet burde få samiskopplæring, anten som førstespråk eller andrespråk med tilbod gjennom heile skuleløpet, kan vi ganga talet med 10 klassetrinn. I så fall burde det vera 6 000 elevar som får samiskopplæring i den norske skulen. Det faktiske talet er drygt 2000 – i 2012 var det 2126. Talet på førstespråkselevar var 940. 

Med andre ord: Dersom talet på samiskelevar i den norske skulen skal avspegla talet på etniske samar i Noreg, bør det tredoblast. Og dersom vi vil vera meir beskjedne på den norske samiske populasjonens vegner og seia at totaltalet berre er 25 000, altså 0,5%, bør talet på samiskelevar like fullt aukast med 50%. Ein kan sjølvsagt pynta på talet ytterlegare og seia at andrespråkselevar treng det ikkje å finnast på alle trinn, og på den måten kan ein få talet ned mot det faktiske nivået vi har i dag. Men det siste kan vanskeleg kallast spesielt proaktivt frå eit språkrevitaliseringsperspektiv.  

Små og store mål

Er så ei slik øving som dette godt for noko som helst? Eg har mest lyst til at andre skal svara på det spørsmålet. Eg meiner jo svaret er ja, for sjølv om det samiske språkarbeidet til sjuande og sist handlar om stor innsats frå einskildindivid, i familiar, i barnehagar, på skular rundtomkring, om vaksenopplæring og språkbad, om meir synleggjering og så vidare, så er det nyttig også nokre gonger å løfta blikket og sjå det store biletet. Sjå korleis dei mange bekkane til slutt skal bli ei stor å. Og ved å talfesta dei store måla, blir det vonleg lettare å forstå kvifor tiltak på alle nivå frå statleg lovgiving og løyvingar til det daglege språkarbeidet i barnehagar og familiar er viktige og kvifor kvart einaste individ som blir samiskspråkleg, tel også i den store samanhengen.