“I dag pågår nedhoggingen av regnskogen i Brasil ukontrollert og det forsvinner like mye regnskog som om det skulle kjørt en 100 meter bred motorsag i en fart på 100 kilometer i timen rett gjennom regnskogen [….] Det vi ikke må glemme er at det er to sider i denne saken. Folkene som bor i disse delene av Sør-Amerika trenger også en jobb å gå til. Derfor er det viktig å finne en balanse.”

Slik starter konklusjonen til videregåendeelevene som har vært gjenstand for feltarbeidet til Anne Kristine Byhring, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

De har jobbet med en naturfagsoppgave, men ikke av det tradisjonelle slaget. Her bakes nemlig norsk og samfunnsfag inn i oppgaveløsningen, som etter fire uker skal munne ut i et skriftlig produkt. 

Oppgavene handlet om konsekvenser av avskogingen i Brasil, miljøvennlig transport og jaktetikk.

- Her spiller både kommersielle interesser, naturvern og lokalbefolkningens perspektiver inn, sier Byhring, som har vært spesielt opptatt av elevenes argumentasjon og samtaler.

Mange kan ha rett

Gruppearbeidet er en prosess hvor elever må ta hensyn til flere perspektiver før de tar en avgjørelse. Hvilke argumenter veier tyngst når det gjelder avskoging i Brasil? Hvem tjener på avskogingen, hva skjer med området for fremtidige generasjoner og hva skjer med lokalbefolkningen som bor der i dag?

De ulike partene har ulike interesser og verdier, noe elevene må diskutere.

– Flere perspektiver enn de naturfaglige argumentene spiller inn. Diskusjonene kan dreie seg om å finne ut av interessekonflikter og å overveie flere perspektiver heller enn å komme fram til én sannhet, sier Byhring.

Hun mener at argumentasjon i natur- og samfunnsspørsmål som en viktig del av naturfaget.

Den undervisningsformen elevene kanskje kjenner best i naturfag, er den lærerstyrte aktiviteten som veksler mellom oppgaveløsninger, tavleundervisning og samtaler som i stor grad består av kontrollspørsmål fra lærer til klassen.

Utfordringen blir å utvikle elevene videre, slik at de kan bruke naturfagkunnskapen sin i allmenndannelsen.

– Vi vet fra andre sammenhenger at ungdommene er gode til å forhandle egen sak og forsøker å få rett i diskusjoner. Men i dialoger er det også andre som kan ha rett. I demokratiske prosesser er det viktig å finne ut hva som er den beste løsningen også for felleskapet, sier Byhring.

Teori, praksis og produktet

Byhring har observert klassen, brukt video og lydopptak og sett på diskusjonene.

Samtalene drives fram av at de må velge innhold, finne ut av samarbeidet og undersøkelsene de gjør. De må også finne ut hvordan de skal gjøre selve skrivearbeidet.

Elevene måtte gjøre mange valg underveis og holde en tidsfrist.

- Mitt inntrykk er at elevene opplevde undervisningen som interessant, men også krevende. Den utforskende arbeidsmåten var annerledes enn de var vant til. Samtidig så vi at elevene, på godt og vondt, fort fant måter å ta i bruk strategier de er kjent med fra før, sier Byhring. 

Hun forteller at det tok tid for elevene å forstå at hensikten med oppgaven var å øve på en utforskende arbeidsmåte, at de skulle bruke tid på å diskutere og undersøke heller enn å reprodusere fakta.

- Men når prosjektene var kommet vel i havn, ga de fleste uttrykk for at de hadde vært fornøyd med å arbeide utforskende, sier forskeren. 

Bra for allmenndannelsen

Byhring trekker paralleller til slik vi argumenterer og tar valg i etablerte demokratiske prosesser, som for eksempel kommunestyrer, Storting og frivillige organisasjoner. 

– I naturfag handler det ikke bare om naturfaglige spørsmål, men også allmenn argumentasjon og overveielser, sier hun.

- Resultatene mine viser at dette innebærer bruk av diskusjoner i naturfaget, altså noe mer enn faglige diskusjoner. Det innebærer at diskusjonene må ta høyde for interessekonflikter og ulike verdier. Jeg mener vi må arbeide videre med hvordan vi kan lære elevene å diskutere faglige spørsmål, men også med hvordan faglige argumenter kan bidra i diskusjoner om natur- og miljøpolitiske spørsmål. Da handler naturfaglig allmenndannelse om opplæring til demokratisk medborgerskap, legger hun til. 

Byhrings arbeid viser hvordan lærere kan legge til rette for undervisning i naturfag som også er allmenndannende.

– I gruppearbeidet får elevene anledning til å gjennomføre noen faktiske valg og handlinger som de kan drøfte konsekvensene av, sier Byhring.

Elevene i gruppa endte til slutt opp med følgende konklusjon: 

“Landene tjener i dag veldig mye på regnskogen. De må derfor prøve å finne andre inntektskilder til landet sitt som kan erstatte jobbene deres. Tiden er begrenset, vi må handle raskt eller så er regnskogen borte i løpet av kort tid.»

Referanse:

Anne Kristine Byhring, Complexity and deliberation in collaborative socioscientific issues (SSI) inquiry discourse, doktorgradsavhandling Norges natur- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2014.

Det er langt fra tilfeldig at bilprodusenten Aston Martin frister deg med makt, skjønnhet og sjel, oversatt fra slagordet “Power, Beauty, Soul”. Eller at skjønnhetsbedriften L’Oréal stadig minner deg om at du må kjøpe deres produkter “fordi du er fortjener det”. Hurtigmatkjeden Burger King lover deg at du skal få det det akkurat som du vil: “Have it Your Way”. 

Dette er bare noen eksempler på bedrifter som i sin markedsføring spiller på forbrukernes status, makt og retten til selv å velge.

Mehrad Moeini-Jazani har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI utfordret den etablerte teorien om at opplevelsen av makt er nok til at forbrukerne drar kredittkortet for å oppfylle alle sine drømmer om nytelse og belønning.

Gjennom en rekke eksperimenter, som involverer både BH-er, t-skjorter, sjokolade, jordbær, limstifter og penger har han testet ut om begjæret etter luksus må vekkes til live på ulike måter før det faktisk virker.

Utfordrer teorien

Den mest utbredte sosialpsykologiske teorien om makt, som går under navnet The Approach-Inhibition theory of power, vil ha det til at opplevelsen av makt naturlig får oss til å ønske oss belønning og nytelse, og til å handle for å oppfylle disse.

Moeini-Jazani spør istedet om om makt gjør oss mer oppmerksomme på våre følelser og drømmer. I så fall vil ikke makt i seg selv være tilstrekkelig til å få oss til jakte på nytelse. Hvis det er slik det henger sammen, må lystene våre først aktiveres før maktpersonen kan starte jakten på belønning og nytelse.

Og hvis lysten ikke aktiveres, så vil vi ikke se noen forskjell i forbruket til personer med og uten makt.

Makt og avmakt

Moeini-Jazani har gjennomført fem eksperimenter med til sammen 600 deltakere for å finne ut mer om hvordan folk som opplever makt oppfører seg når de fristes med produkter som gir belønning og nytelse.

I det første eksperimentet blir deltakerne, som alle er menn, først invitert til å være med på et rollespill der de helt tilfeldig blir tildelt en av to roller, de som har spesielle evner til å lede og de som er best til å løse oppgaver. 

 Lederne gis makt til å bestemme hvordan problemløseren skal belønnes. Derfor vil gruppen som består av ledere oppleve at de har makt, mens gruppen med problemløsere vil føle seg uten makt.

– Vi ønsket å fremkalle følelsen av makt og maktesløshet hos deltakerne slik det forekommer i den virkelige verden, sier forskeren.

Aktiverer lyst med BH 

Alle deltakerne, både lederne og problemløserne, blir så bedt om å være med på en markedsføringstest. 

Halvparten får kjenne på en BH de skal vurdere, mens den andre halvparten får kjenne på en helt vanlig T-skjorte. BH-en er ment å aktivere de mannlige deltakernes lyst på sex og nytelse, mens T-skjorten ikke har den effekten. Mer skal det faktisk ikke til, ifølge forskeren.

Deltakerne er nå manipulert for både å oppleve makt og maktesløshet og lyst og ikke lyst på sex, og utgjør fire grupper: mektige med lyst/mektige uten lyst og avmektige med lyst/avmektige uten lyst.

Alle disse gruppene fikk så to valg: ta litt sjokolade og penger nå med en gang eller få større mengde på et senere tidspunkt.

Den rasjonelle beslutningen vil være å velge å få mer sjokolade og penger på et senere tidspunkt mens de som velger det som gir øyeblikkelig tilfredsstillelse er mer styrt av lyst. 

Jordbær og sjokolade

Eksperimentet viser at makt øker deltakernes tendens til å velge øyeblikkelig nytelse, men bare for dem som er manipulert til å tenke på sex.

De mektige deltagerne som ble fristet til å tenke på sex klarte altså ikke å vente, og var utålmodige etter å få belønningen raskere, selv om de fikk mindre av godsakene.

Det andre eksperimentet ble gjennomført etter samme lest, men belønningen byttes her ut med en deilig jordbær- og sjokoladekake.

Deltakerne blir nå bedt om å vurdere avstanden mellom seg selv og kaken. Gruppen som føler seg mektige oppgir avstanden til kaken som kortere enn gruppen som ikke opplever makt.

Men igjen: dette gjelder bare for dem i maktgruppen der lystene allerede er tent. Dette indikerer at mektige personer som har fått aktivert lystene sine, ser belønningen nærmere seg, selv om avstanden er den samme for alle. Derfor er de mer motivert til å gå og forsyne seg.

Likt for menn og kvinner

Men kan det være forskjeller mellom kvinner og menn? 

For å finne ut dette, satte forskeren i gang et tredje eksperiment. Her valgte Moeini-Jazani å be deltakerne skrive to fortellinger. 

Først om en episode hvor de enten hadde opplevd makt eller maktesløshet. Den andre fortellingen skulle enten handle om romantiske opplevelser eller om hvordan de gjør husarbeid.

Fortellingene bidrar til å manipulere deltakerne til å føle makt eller maktesløshet og til å aktivere lysten på romantikk og sex eller ikke.

Deltakerne ble så bedt om å indikere hvor sterkt de ønsket seg 16 ulike produkter. Halvparten av produktene skulle appellere til belønning og nytelse, som for eksempel iskrem, pizza, gå på fest, spa-behandling. Den andre halvparten var typiske nytteprodukter, som melk, brød og limstift.

Forbrukere som opplever å ha makt og som har aktivert lyster, ønsket seg produkter som gir nytelse og belønning mye mer enn de andre gruppene, uavhengig av kjønn. Dette eksperimentet indikerer at effekten av makt og aktiverte lyster på nytelses er de samme for begge kjønn.

Drikker mer eplejuice

I det fjerde eksperimentet vil Moeini-Jazani forsikre seg om at folk med makt ikke bare opptrer annerledes enn de maktesløse, men også i forhold til deltakere som har mer normale følelser av makt.

Deltakerne får utdelt eplejuice for å få demonstrert forskjeller i faktisk konsum av et produkt forbundet med nytelse. Etter oppvarmingsrundene med aktivering av makt og lyst, blir deltakerne bedt om å prøve ut en ny eplejuice.

Hver av deltakerne får utdelt en halv liter juice, og kan drikke akkurat så mye de vil. Deltakere som føler seg mektige og har fått aktivert sine lyster drikker mer enn de andre deltakerne.

Speiler seg til økt lyst

- Resultatene av de fire første eksperimentene indikerer at folk med makt er mer handlingsorienterte når de får aktivert sine lyster. Folk med makt tillater seg å oppføre seg slik fordi de er mindre opptatt av omgivelsene og mer opptatt av hva de selv ønsker seg, sier Moeini-Jazani.

I det femte eksperimentet går han derfor videre og tester ut om også de makteslse vil bli mer opptatt av belønning dersom de stimuleres til å fokusere mer på seg selv. 

Han forutsetter at folk med makt ikke vil endre atferd siden de er naturlig fokusert på seg selv.

I tråd med de foregående eksperimentene fortsetter Moeini-Jazani å manipulere deltakerne til å føle makt og lyst. Deretter blir halvparten av deltakerne bedt om å se seg selv i speilet, mens den andre halvparten fortsetter uten å se seg i speilet.

Å speile seg er kjent for å bidra til økt fokus på seg selv. Deltakerne blir så testet for hvor utålmodige de er etter å få spise sjokolade.

Eksperimentet viste at den delen av de maktesløse som hadde fått aktivert sine lyster for nytelse, viste samme sterke tendens til å ville ha sjokolade som maktpersoner med aktiverte lyster. For dem som allerede følte seg mektige, hadde ikke speilet noe å si.

Personer med makt og som hadde fått aktivert seksuell tenning, trenger med andre ord ikke å se seg selv i speilet for å jakte på belønningen.

Maktene – med buksene nede

“When Power Has Its Pants Down” er den treffende tittelen på Mehrad Moeini-Jazanis doktorgradsavhandling.

- Makt i seg selv utløser ikke jakten på belønninger. Det er først når forbrukere som føler seg mektige blir fristet og får aktivert sine lyster, at de blir opptatt av å tilfredsstille sine behov for nytelse og belønning, konkluderer Moeini-Jazanis.

Folk med makt er mer selvopptatt enn andre, og vil derfor i sterkere grad handle i samsvar med følelser og behov så snart de er aktivert, ifølge forskeren.

Et annet slående funn i denne studien er at når maktpersonen får aktivert én type lyst, så smitter det over på andre former for nytelse og belønning.

Markedsførerne vil nok se nytten av denne forskningen. For eksempel vil alle initiativ til å gi forbrukere mer makt over egne kjøpsbeslutninger kunne resultere i at vi kjøper flere produkter som vi ikke trenger eller som er usunne.

I hvert fall om vi utsettes for markedsføring som lykkes med å aktivere lysten vår til å nyte, og det er jo målet for mange annonsører.

Referanse:

Mehrad Moeini Jazani: When Power has its Pants Down: Social Power Increases Sensitivity to Internal Desires. Series of Dissertation 3/2014, BI Norwegian Business School. Sammendrag

–Dette er interessant, sier Jan Dyre Bjerkes, og løper bort til en ung danser, som lyser opp i rødt, grønt og blått. Det skulle hun ikke ha gjort. Hun skulle bare lyst blått.

Hvor ligger feilen? I stripene med lysdioder på dansedrakten, eller i den lille boksen med elektronikk som danseren har på magen?

Dansere og programmerere

Det er kreativt kaos i øvingssalen til dansegruppa Kompaniet. Ni dansere er ferdige med å tre striper med lysdioder inn i de svarte underdraktene. Kostymene er designet av elever ved linja for design og tekstil på Kongsberg videregående skole.

Ved et langbord i andre enden av salen sitter 27 programmerere og venter på dem. De er elever fra linja for forskning og teknologi på samme skole.

Hver danser går bort til sin gruppe med programmerere for å prøve ut lysdiodene. Noen lys blinker som de skal, andre trenger flere justeringer. Dette er første prøve med lysdraktene, og premieredagen 1. søndag i advent på kirketorget i Kongsberg nærmer seg faretruende.

Det mest lærerike noen gang

Uten Jan Dyre Bjerknes ville aldri dette kaoset funnet sted. Men uten ham ville heller ikke et slikt kreativt møte mellom kunst og teknologi ha oppstått.

–Dette er noe av det jeg har lært mest av på skolen noen gang, sier Magnus Brevik, en av teknologielevene i første klasse på Kongsberg videregående skole.

–Hovedgrunnen til at vi gjør dette er at vi ønsker å øke rekrutteringen til ingeniørfagene. Ved at elevene deltar på et prosjekt som dette, får de innsikt og erfaring i hvordan det er å jobbe med teknologi, sier Bjerknes.

–På den måten kan de foreta et velinformert valg når de blir eldre og skal velge karrierevei. Vi er veldig opptatt av at ungdom skal bli interessert i realfag og teknologi. Det er viktig for meg, og viktig for Kongsberg gruppen, fortsetter han.

Samarbeid med Kongsberg Vitensenter

Til daglig er Bjerknes ansatt i Kongsberg Defence Systems, men en dag i uka er han lånt ut til Kongsberg Vitensenter for å jobbe med prosjekter som kan øke interessen for teknologi og realfag blant ungdom i Kongsberg.

–Vi som er ingeniører kan mye om fag, men vet ikke så mye om skole. Vitensenteret har gode pedagoger, og kjenner skolen godt, forteller han. Dette sikrer at prosjektene passer med skolens behov.

Ett av prosjektene som kom ut av dette samarbeidet, er lysdansen som nå finner formen ut av det kreative kaoset i Kongsberghallen.

Forteller med lys

–Vi hadde lyst til å fortelle en historie gjennom lyset som er umulig å fortelle uten teknologien bak, sier Mana Rambod. Hun er koreograf for dansekompaniet, og samarbeider tett med Bjerknes.

Idéen til dansen kommer fra elevene selv. De ville at den skulle handle om mobbing. Når dansen begynner, lyser mobberne i blått, og støter ut sitt rødglødende offer. Etter hvert snus rollene – og fargene. Så er spørsmålet: Vil forskjellige farger lære seg å lyse og leve sammen uten å mobbe hverandre?

Synkrone bokser på magen

–Jeg har skissert hele dansen, skrevet ned hvert tiendels sekund, forteller Rambod.

Det er nødvendig, for koreografien er gjort om til tidskoder på et stort fargepartitur. Elevene har programmert lysblinkene inn i mikroprosessorer som danserne har på magen.

Når dansen starter, må hver danser trykke inn en knapp på sin boks. Så går dansen, forhåndsprogrammert ned til brøkdelen av et sekund, synkront med musikken og signalene fra boksene.

–Timingen blir nok en stor del av utfordringen. Det blir mange steg, og mange små detaljer å få med seg, sier en annen teknologielev, Rafai Johansen.

Fra konsumenter til produsenter

–Å få lov til å jobbe med unge mennesker, blande teknologi med dans, det synes jeg er utrolig spennende og engasjerende, sier Bjerknes.

–Vi omgir oss ofte med teknologi som konsumenter. Her får danserne prøve ut ny teknologi, og programmererne lærer å forholde seg til danserne som en slags kundegruppe.

–Danserne har noe de ønsker å uttrykke, og det må programmererne hjelpe dem med. Det vi ser her, er at også ingeniøryrket kan være veldig kreativt,  fortsetter han.

Klart for første prøve

Utfordringene står i kø ved programmeringsbordene. Ikke alt blinker som det skal.

–Det skyldes ikke at elevene har programmert feil, men at det er feil i elektronikken, understreker Bjerknes.

Feil eller ikke – nå er det tid for den aller første prøven. De unge danserne stiller seg opp i utgangsposisjon, med fingeren på knappen på boksen på magen. Mana Rambod står klar ved musikken.

Hvordan det går? Det kan du se i videoen øverst i saken.

Først må hannen sjekke om det i det hele tatt er interesse. Han sirkler rundt henne, mens han utfører en rituell «dans» ved å løfte og senke beina, samt vinke med sine ofte fargerike griperedskaper (palper). Han lager også lyder ved å tromme mot underlaget. Om hunnen aksepterer dette, blir det parring.

Navnet har hoppeedderkoppene fått fordi de ikke spinner nett, men derimot jakter ved å hoppe på byttet. Den har svært bra syn, noe som er nødvendig for en vellykket jakt.

Som de fleste andre edderkopper har den åtte øyne, men øyeparet som vender fremover er uvanlig store og med muskler som gjør at de kan fokusere. Når hoppeedderkoppen har fått øye på byttet smyger den seg nærmere og nærmere, til den er 5–10 centimeter unna. Den stopper opp, fokuserer blikket, og gjør deretter et målrettet sprang mot byttet.

Hoppeedderkoppen tar sikkerheten på alvor og fester en tråd i underlaget før hoppet. Skulle den ramle av greina eller veggen faller den ikke langt.

Hoppeedderkoppene er en stor gruppe edderkopper, med over 5000 arter på verdensbasis. I Norge har vi 37 arter. De vanligste artene av hoppeedderkopper er utbredt over hele landet, mens de mer sjeldne bare er funnet noen få ganger.

I arbeidet med Norsk rødliste for arter 2010 ble 30 hoppeedderkopparter vurdert. Ti av disse ble rødlistet, fem i kategorien sårbar og fire i kategorien nær truet. For den siste arten manglet det gode nok data.

Kvinner bruker trolig bare andre strategier for å finne fram.

Flere forskningsrapporter har konkludert med at menn har bedre stedsans enn kvinner, blant annet fordi de har en mer intuitiv romforståelse.

For eksempel viste en studie fra Tyskland at menn raskere fant veien ut av en labyrint enn det kvinner gjorde.

Kvinner ser detaljer, menn det store bildet

I samme studie så man at kjønnene brukte ulik teknikk for å orientere seg, noe senere studier også har bekrefta – mens kvinner i større grad legger merke til detaljer og bruker landemerker, ser menn etter de store linjene i landskapet.

Men kan man konkludere med at menn klarer å finne fram bedre fordi de bruker en annen teknikk? Nei, mener Charlotte Alme som forsker ved Kavli-instituttet i Trondheim. Der jobber hun med Moser-ekteparet som nylig vant Nobelpriseni medisin for sin forskning på stedsansen.

– At kvinner og menn aktiverer ulike hjerneområder når de utfører samme oppgave, bekreftes av andre studier. Men selv om strategien er ulik, er resultatet likt; altså ingen klare kjønnsforskjeller i samme test.

• Les også: Hva er hukommelse?

– Alder spiller også inn, eldre mennesker har generelt bedre romforståelse enn yngre mennesker, de er flinkere til å bedømme avstand og ikke kun benytte seg av landemerker.

Hun understreker at testene ble gjennomført i en konstruert, virtuell verden.

– Menn har også ofte mer erfaring med dataspill, kanskje har dette påvirket resultatet?

• Les også: Her er Hjernekamp-deltakerne

Selvoppfyllende profeti

Heller ikke hjerneforsker Kaja Nordengen tror det går an å si at det ene kjønnet er flinkere til å finne fram enn det andre. Hun har forska på den delen av hjernen som er knytta til stedsans, og sier det finnes studier som bekrefter begge deler.

– Det har vært mye uenighet på dette feltet, men hvis man skal se alt under ett så ser man en tendens til at kvinner er redde for å ikke finne veien, at de har lav selvtillit på stedsans. Men når man har gjort faktiske tester, og sammenligna stedsans hos kvinner og menn så har de stort sett gjort det like godt.

Og selvtilliten har noe å si: hvis du tror du er dårlig i matte, så gjør du det dårligere på matteprøver, har forskning.no skrevet tidligere.

Drosjesjåfører med store hjerner

Kaja Nordengen mener det avhenger mer av hvilken rolle man inntar når man skal orientere seg, enn hvilket kjønn man har. Hun viser til forskning fra England der man sammenlignet hjernen til drosjesjåfører, med befolkningen for øvrig.

Resultatet viste at den delen av hjernen som er knytta til stedsorientering og romlig forståelse, hippocampus, var langt større hos taxisjåføren enn hos de andre.

Men hjerneskanningen viste også at hippocampusen var mindre hos de som nettopp hadde begynt å kjøre drosje, i forhold til de som hadde kjørt lenge.

– Og da så man at den faktisk hadde vokst seg større hos de som hadde kjørt lenge. Å bli god på å orientere seg er altså avhengig av bruk, sier Nordengen.

– Ikke kast de gammeldagse kartene

Nordengen mener det er viktig å holde stedsansen ved like, uansett kjønn. Hun har ikke mye til overs for digitale verktøy og kart på mobilen, som hun mener passiviserer hjernen.

– Når du bruker GPS går du litt på autopilot, og følger bare instrukser. Du legger ikke merke til landemerker og gatenavn i like stor grad. Nyere forskning kan tyde på at hippocampus da krymper.

Hennes tips er å ikke legge vekk de gammeldagse kartene:

– Spør heller om veien, ta med kart, bruk hjernen! Den kan trenes på flere måter enn å bare spille sudoku.

Hvis man for noen måneder siden hadde spurt Jens Fedder, overlege og professor i human reproduksjon ved Odense Universitetshospital og Syddansk Universitet, om tre gutter økte sjansen for at nummer fire også ville bli en gutt, ville han uten å blunke ha svart ja. Det gjorde han blant annet i en artikkel på videnskab.dk.

Amy Frølander ved Danmarks Statistik mener derimot at dette er helt feil. Hun har nemlig undersøkt saken ut fra de danske fødselsregistrene.

– Det er en veldig gammel myte, som eksisterer i beste velgående og blir gjengitt i det uendelige. Den er til og med en del av Liberos informasjonsmateriell til vordende mødre. Det er imidlertid ikke riktig, forteller Frølander.

Undersøkelsen er offentliggjort i Danmarks Statistiks digitale utgivelse «NYT».

Sett på alle danske storfamilier

Frølander har undersøkt kjønnsrekkefølgen i praktisk talt alle danske familier som har fått mer enn tre barn i årene fra 1970 til 2012, i alt 225 000 familier.

Hun har utelukket familier hvor enten moren eller faren ble byttet ut underveis. I tillegg er tvillinger utelukket.

– Det er like stor sjanse for å få en gutt ved første graviditet som etter femte graviditet, selv om de fire foregående er gutter, sier Frølander.

Frølander påpeker imidlertid at sjansen for å få gutt nummer fire er 52,3 prosent hvis man har tre gutter fra før, mot normalt 51,3 prosent.

– Det er imidlertid ikke statistisk signifikant, slår hun fast.

– Bør undersøkes videre

Jens Fedder har sett resultatene fra Danmarks Statistik, og han mener de er interessante. Hans tidligere uttalelser falt på bakgrunn av en studie fra 1970.

– Jeg ser ingen grunn til å tvile på dataene fra Danmarks Statistik, men jeg tviler på heller ikke de vitenskapelige dataene som ligger til grunn for min tidligere uttalelse. Det ville være interessant å undersøke hva som egentlig er riktig i denne historien, sier Fedder.

Ting kan ha endret seg siden 1970

Fedder mener forskjellen i resultater kan skyldes at den gamle studien tok med tvillinger. Det kan også være kulturelle og biologiske forskjeller mellom deltakerne i studiene.

Blant annet peker Fedder på at sædkvaliteten kan ha endret seg siden 1970, noe som påvirker kjønnsfordelingen. Kvinner fikk også barn tidligere på den tiden.

– Det kan være mange forskjellige årsaker til at man så sammenhenger den gang som man ikke ser i dag. Det vil være veldig interessant å undersøke dette nærmere. Man kan for eksempel fokuserer på yngre eller eldre mødre. Kanskje vil det være klare sammenhenger i den ene gruppen, spekulerer Fedder. 

Referanse:

Børns køn uafhængigt af søskendes køn, Danmarks Statistik

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Budsjettforliket

Budsjetthopp for forskning og utdanning

Budsjettforliket: Fortsatt gratis utdanning, mer til universitetene og høyskolene og flere doktorgradsstipendiater.

Forskerforum

Lover 500 studentboliger ekstra

I budsjettforhandlingene skal regjeringspartiene og støttepartiene ha blitt enige om å øke antallet studentboliger de skal bygge i 2015 til 2000.

Universitas

– Ei klår og offensiv satsing på studentane

Studentleiarane er godt nøgde med at regjeringa går inn for å byggja 2000 nye studentbustader neste år. Det er fleire enn nokon gong tidlegare.

Universitas

Ingen penger til museet i Bergen

Det blir ikke penger til neste byggetrinn av Universitetemuseet i Bergen på budsjettet for 2015. Det bekrefter kommunikasjonssjef Steinar Haugsvær i Venstre.

På Høyden

Skrinlegg studieavgift for studentar utanfor EØS

Det blir ikkje innført studieavgift for studentar frå land utanfor EØS. Det går fram av dagens budsjettforlik mellom den blå-blå regjeringa og KrF og Venstre. – Ekstremt gledeleg, seier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Uniforum

Student-ras for de blå-blå

Studentene snur ryggen til den blå-blå regjeringen. Oppslutningen blant studentene har sunket med 13 prosentpoeng siden våren 2013.

Universitetsavisa

–––––––––-

Struktur

Ikke fornøyd med høyskolestrukturen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen hadde denne gangen nytt å melde på fusjonsfronten. UiB er tilbake i hvilepuls, men flere av høyskolene bør ta en ny runde med seg selv, før statsråden innkaller til varslet møte med Vestlandet i desember.

På Høyden

Høring viser flertall for ansatt HiOA-rektor

7 av 12 høringsinstanser som er spurt om framtidig organisering mener at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) bør få ansatt og ikke valgt rektor.

Khrono

–––––––––-

Forskning

– Forskning må ikke forlenge oljealderen

SV vil kutte oljeforskningen med 150 millioner kroner, og får støtte fra professorer.

Forskerforum

Gjer porten vid

Frå hjelp med opphaldsløyve til krasjkurs i norsk kultur: Forskingsinstitusjonane legg stadig meir arbeid i tilrettelegging for internasjonale arbeidstakarar.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

‒ Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn

Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Viktig med norsk-russisk forskningssamarbeid nå

– I en tid hvor Russland isoleres fra resten av Europa, er det kanskje enda viktigere enn før å videreutvikle et godt forskningssamarbeid med vår store nabo i øst, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.

Forskningsrådet

Kunnskapsløft for offentlig sektor

Forskningsrådet har gjennom den nye ordningen med Offentlig sektor-ph.d. bevilget støtte til 17 doktorgradsprosjekter.

Forskningsrådet

–––––––––-

Diverse:

Telenor tek over på universiteta

Universitets- og høgskulesektoren får i løpet av vinteren Telenor som teleleverandør. Avtalen har ein verdi på 40 til 60 millionar kroner.

På Høyden

Reaksjoner mot niqab-forbud

Studentene reagerer på at nye retningslinjer for bruk av heldekkende ansiktsplagg på høgskolen eventuelt skal innføres uten at studentene er blitt hørt.

Khrono

Veileder kopierte masteroppgaver i fagbok uten tillatelse

Student oppdaget at veilederen ved Norges idrettshøgskole hadde brukt masteroppgaven i egen utgivelse.

Forskerforum

Utsatt på ubestemt tid

95 prosent av alle studenter prokrastinerer daglig. Det kan være helseskadelig.

Universitas

Ny stor satsing på IKT

Det store programmet VERDIKT avsluttes ved årsskiftet. Med den nye satsingen IKTPLUSS vil Forskningsrådet ivareta IKT-forskning på en mer helhetlig måte.

Forskningsrådet

Rundt 313 000 nordmenn bruker antidepressiva hvert år, ifølge Reseptregisteret. Medisinen brukes først og fremst mot angst, depresjon og tvangslidelser, men noen bruker det også mot PMS-smerter og plager i forbindelse med overgangsalder.

En ny studie viser nå at allerede etter at den første lykkepillen er svelget begynner menneskekroppen å reagere, et funn som kan være første skritt mot en mer individualisert behandling av psykiske lidelser.

- De som unngår blikkontakt etter å ha tatt antidepressiva ser ut til å gjøre det ganske umiddelbart, sier forsker Rune Jonassen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

- Hos flere av kvinnene i studien så vi en reaksjon som minte om en angsteffekt. Dette så vi ikke hos kontrollgruppen, sier han. 

Det er kjent at antidepressiva kan gi en følelse av uro i starten, noe som hittil har blitt oppfattet som en bivirkning av medisinen. Nå kan det se ut til at det ikke er en bivirkning, men en del av lykkepillens faktiske virkning, skal vi tro forskerne.

Test av øyebevegelser

Langtfra alle som bruker antidepressiva merker en positiv effekt av medisinen.

Studenter og forskere ved Psykologisk institutt i Oslo ville teste medikamentet på en annen måte enn legemiddelindustrien vanligvis gjør.

I stedet for å spørre brukerne hvilken effekt de opplever over tid, ga de et utvalg friske, unge kvinner én dose hver med det antidepressive medikamentet citalopram. Så studerte de hvordan denne enkeltdosen påvirket kvinnenes øyebevegelser.

Det skal ifølge forskerne ikke ha noe å si om forsøkspersonene bare er kvinner siden medikamentet citalopram gis til begge kjønn med samme dose. Det vil si at dosen justeres etter individuelle behov og ikke etter kjønn. Den forventede effekten er også den samme uavhengig av kjønn.

Kvinnene fikk se bilder av nøytrale menneskeansikter på en dataskjerm. Under skjermen ble det plassert en såkalt eye-tracker, som registretre lysrefleksjonen fra kvinnenes øyne. Ved å fange opp denne refleksjonen, kunne forskerne måle presist hvor blikket vandret.

Tegn på engstelse og uro

Hva betyr det så når blikket vårt søker å unngå andre menneskers øyne?

Dette er et tegn på at vi er engstelige og urolige, ifølge tidligere forskning. Vanligvis ser vi først mot andre menneskers øyne, så nese og munn for å oppfatte sinnsstemninger.

Men er vi urolige eller engstelige, kan vi helt ubevisst unngå å se andre mennesker i øynene.

Forskerne tror at denne ubevisste tendensen til å unngå menneskers øyne blir værende utover i behandlingsløpet, og at nettopp dette kan bidra til at lykkepillen hjelper enkelte til å komme ut av fastlåste tankemønstre.

Vi unngår rett og slett å observere det som kan være ubehagelig.

Lykkepillen gjør oss mer formbare

- Mange mennesker som går på antidepressiva forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet. Det vi finner støtter opp under dette. Lykkepillene ser ikke ut til å endre sinnsstemningen direkte, men de endrer hva vi legger merke til i omgivelsene, sier Jonassen.

For deprimerte mennesker kan en slik effekt være gunstig.

- Depresjon er kjennetegnet ved at personen som er rammet låser seg inn i tankemønstre. Han eller hun ser mer på negative aspekter ved omgivelsene. Hvis de klarer å bryte disse mønstrene, kan det være veldig nyttig. Det ser ut som lykkepillen gjør oss mer fleksible, mer formbare, sier Jonassen. .

Framtidens legebesøk

Selv om det var en merkbar forskjell på gruppen kvinner som fikk medikamentet og dem som ikke fikk det, var det også store forskjeller innad i gruppene.

Det var ikke alle som fikk medikamentet som endret måten de så ansikter på.

- Å bruke én form for behandling på alle pasienter kan se ut som et blindspor, sier Jonassen.

Individualisert behandling av psykiske lidelser er et stort satsingsområde for både norsk og europeisk forskning. La oss tenke oss et scenario der du går til legen og forteller om problemene dine. Hun gir deg ingenting. I stedet ber hun deg ta en test. Testen skal hjelpe henne til å forstå hvilken behandling som vil være den beste for akkurat deg.

- Vi kan tenke oss et behandlingsløp der helsevesenet bruker informasjon fra studier som denne til å forutsi hvem som vil ha nytte av en type behandling. Det vi har gjort er første skritt på veien mot en mer individualisert behandling. Skal vi komme dit, må det forskes mer på menneskets grunnleggende mekanismer, sier Rune Jonassen.

Referanse:

Rune Jonassen, m.fl. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology, 2014

Norsk helsetjeneste skårer dårligere enn gjennomsnittet for ti andre land på en rekke områder, men nordmenn får lettere helsehjelp utenom kontortid og har mindre problemer med betaling for helsehjelp, ifølge en ny internasjonal undersøkelse.

Dette er blant resultatene fra undersøkelsen som den amerikanske stiftelsen Commonwealth Fund har gjennomført i 11 land, blant andre Norge.

Alt i alt vurderer 55 prosent av de spurte i Norge vår helsetjeneste til å fungere ganske bra, men når det kommer til mange av enkeltområdene skårer vi dårligere enn gjennomsnittet.

Få områder spesielt bra

De norske svarene er sammenliknet med tilsvarende gruppe – 55 år og eldre – i de andre landene. Generelt er det få områder der Norge gjør det spesielt bra i denne undersøkelsen.

Sammenliknet med gjennomsnittet i de andre landene, mener en større andel av nordmennene at informasjon og organisering ved utskriving fra sykehus er mangelfull. Blant annet om hvorvidt de har fått skriftlig informasjon om hva de skulle være oppmerksom på da de kom hjem og om hvem de kan kontakte hvis de hadde spørsmål.

I de øvrige landene er det en langt større andel enn i Norge som har hatt gjennomgang av sine legemidler, og en større andel av personer med kroniske tilstander som blir støttet i å håndtere sine helseproblemer selv.

• Les også: Ni av ti mener norsk helsetjeneste har god kvalitet

– Det kan virke som om systemet er dårlig på å legge til rette for at folk skal mestre helseproblemene selv. Dette er betenkelig både ut fra pasient- og samfunnsperspektiv, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret).

Norge skårer også dårligere enn gjennomsnittet på ventetid på legetime, både hos spesialist og allmennlege. Dessuten er beskrivelsen av allmennleger dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder å ta seg tid til pasientene, forklare slik at pasientene lett forstår og oppmuntre dem til å stille spørsmål.

Få har planlagt for alvorlig sykdom

Dette er sjette gang Norge deltar i Commonwealth Funds sammenliknende, internasjonale undersøkelse om helsetjenesten. Nytt i år er spørsmål om hva som vil skje hvis de skulle bli ute av stand til å bestemme selv hvilken helsehjelp de skal få.

– Blant de norske deltakerne er det færre som har tatt stilling til hva som skal skje hvis de skulle bli ute av stand til å bestemme over helsehjelpen selv, forteller Strømseng Sjetne.

På spørsmål om de har diskutert med noen nærstående hvilken helsehjelp de ønsker, om de har et skriftlig dokument, som for eksempel livstestament, og om de har bestemt hvem som skal fatte beslutninger på deres vegne, viser svarene at langt færre har tatt stilling til dette i Norge enn i de øvrige landene.

Tendens over tid

Dette er første gang undersøkelsen er rettet mot akkurat denne målgruppa. Spørsmålene er ikke helt de samme fra gang til gang, men man kan likevel ane fellestrekk i resultatene fra 2014 og tidligere undersøkelser.

Målgruppas totalvurdering av helsetjenesten er imidlertid bedre i Norge enn i de øvrige landene. Videre skiller Norge seg positivt ut ved at det er lettere å få helsehjelp utenfor kontortid. Problemer med betaling for helsehjelp er et mindre problem for nordmenn enn for den tilsvarende gruppa i andre land.

Datainnsamlingsselskapet Norstat har gjennomført denne spørreundersøkelsen via telefon på vegne av Commonwealth Fund, mens Kunnskapssenteret har analysert dataene og utarbeidet den norske rapporten.

Referanse:

Sjetne m.fl: Commonwealth Funds undersøkelse i 2014 blant personer i aldersgruppe 55 år eller eldre: Resultater fra Norge og ti andre land. Kunnskapssenteret, november 2014.

Av Paal Krokene, Skog og landskap

Mange kjenner til rød furubarveps, som tidvis har omfattende masseangrep i norske furuskoger. Dens slektning vanlig furubarveps er, tross navnet, en mindre vanlig art hos oss i dag, men kan komme til å bli et større problem i et varmere og tørrere klima.

Noen ganger kan et navn være misvisende, og vanlig furubarveps (Diprion pini)  er faktisk langt mindre vanlig enn sin mer kjente slektning rød furubarveps (Neodiprion sertifer). Og det skal vi være takknemlige for, siden angrep av vanlig furubarveps er mye mer ødeleggende for furua. Årsaken er at larvene til vanlig furubarveps fortsetter å ete på furunålene langt utover sommeren og høsten, slik at furua kan stå fullstendig ribbet for nåler når vinteren kommer. Det gir langt høyere dødelighet for trærne, og mye større tap for skogbruket.

I likhet med rød furubarveps angriper vanlig furubarveps de fleste furuartene som vokser i Norge, og den går på trær i alle aldersklasser. Angrep av vanlig furubarveps øker også risikoen for at sekundære insekter, som stor og liten margborer, skal angripe trærne. Selv om vanlig furubarveps er utbredt over hele landet nord til Vega i Nordland har arten til nå kun hatt sporadiske og lokale angrep i Norge.

I Finland har vanlig furubarveps hatt omfattende masseangrep. Fra 1998 til 2001 snauspiste larvene 500.000 hektar furuskog. Det er tidenes mest omfattende insektutbrudd i Finland. Angrep av vanlig furubarveps kan gi svært høy dødelighet. I Lauhanvuori nasjonalpark i det sørvestlige Finland strøk 75 % av trærne i visse diameterklasser med i årene etter et kraftig utbrudd. Klimaet ser ut til å være en viktig grunn til at Finland opplever flere og mer omfattende angrep enn oss, både av vanlig furubarveps og av rød furubarveps. Varme somre med lite nedbør legger forholdene til rette for disse insektene, og nettopp slike forhold kan vi trolig vente oss mer av i Sør-Norge dersom klimascenariene slår til. Så i fremtiden kan faktisk vanlig furubarveps komme til å bære sitt navn med mer rette enn den gjør i dag.