Buttsnutefrosken (Rana temporaria) er svært vanlig i Norge. Den lever stort sett på land, men søker mot vann i april–mai, når tiden er inne for å finne seg en make og legge egg i en dam.

Årets nyklekte frosker forlater dammen i juli–august, og kommer ikke tilbake før de returnerer til dammen der de er født, for å produsere en ny generasjon buttsnutefrosker.

Buttsnutefrosken er robust og stiller ikke store krav til leveområdene sine. Den jakter om natten, og spiser blant annet mark, snegler og insektlarver. På dagen søker den til fuktige steder i terrenget for å hindre uttørking og for å unngå fiender. Om vinteren ligger den i dvale.

I Norge har vi tre froskearter. I tillegg til buttsnutefrosken har vi spissnutefrosk (Rana arvalis), som er rødlistet som nær truet, og damfrosk (Rana lessonae) som er en kritisk truet art.

De to førstnevnte er såkalte brune frosker, mens damfrosken er en grønn frosk, og  mer i slekt med arter som er utbredt sørover i Europa.

Flaggermus er bærere av mange forskjellige zoonoser, sykdommer som sprer seg mellom forskjellige pattedyrarter, også til mennesker.

En ny australsk studie tar for seg to av disse virusene, hendra- og nipahvirus.

Hendra- og nipahvirus

Hendraviruset har tatt livet av en del hester i Australia, og viruset ble identifisert i 1994. En håndfull australiere har også blitt smittet av hestene, og noen av disse har dødd av viruset.

Hendravirus gir en influensalignende sykdom, og kan føre til alvorlige luftveisproblemer og blant annet nyresvikt.

Nipahviruset har stort sett blitt spredd via griser, og det har vært utbrudd i India, Bangladesh og sørøst-Asia. Rundt 200 mennesker har dødd av viruset siden det først ble identifisert i 1999, ifølge WHO.

Nipahviruset kan blant annet gi hjernebetennelse, og hører til i Henipavirus-familien, samme som Hendraviruset.

Dette er virus som ikke er særlig smittsomme, og alle utbruddene har til nå blitt stoppet.

Rabies, Ebola-, Marburg-, Hendra-, Corona- (for eksempel SARS) og Nipahvirus er alle sykdomsvirus som sannsynligvis bæres av flaggermus og kan smitte mennesker, ofte via andre vertsdyr.

Forskere tror at det pågående Ebola-utbruddet i Vest-Afrika kan spores tilbake til en 2 år gammel gutt i Guinea. Familien hans levde i et område hvor flaggermusjakt er vanlig, og gutten kan ha blitt smittet gjennom kjøttet.

I den nye studien bruker forskerne Hendraviruset som utgangspunkt og undersøker smittekjeden, og hvordan den eventuelt kan brytes.

Utbruddene av Hendravirus i Australia har stort sett vært i delstaten Queensland.

Mye virus

– Vi vet ikke akkurat hvordan Hendravirus smitter enda, forteller Joakim Øverbø, lege ved virusavdelingen på Folkehelseinstituttet.

Sannsynligvis smitter viruset ved nærkontakt med kroppsvæsker, på samme måte som ebolaviruset.

– Når hestene blir syke kan de for eksempel blø eller spy opp store mengder oppkast. Hvis mennesker får mye av dette på seg, kan de bli syke.

Mest sannsynlig er det ikke nok hendravirus i en flaggermus til å smitte mennesker. Hvis viruset får fotfeste i en hest vil det produsere store mengder virus, nok til å smitte mennesker.

• Les også: Virus: Dødt eller levende?

Hestene blir sannsynligvis smittet ved at de blir eksponert for flaggermusurin eller andre kroppsvæsker. Andre virus kan smitte gjennom delvis tygget frukt.

Virusene har blitt sporet til flygehunder, store flaggermus som blant annet lever i deler av Asia.

Smittekjeden

En smittekjede består av en vert som sprer viruset ut i verden. Viruset må kunne overleve lenge nok til at det kan eksponeres for en ny vert, som også kan smittes av viruset.

Hvis denne kjeden brytes ett eller annet sted, er det mulig å stoppe eller sakke ned smitteforløpet.

Det mest åpenbare er å kvitte seg med smittebæreren, nemlig flygehundene. Australske politikere har argumentert for å spre eller tynne ut flygehundgruppene i Queensland, skriver forskerne.

Men dette er ikke nødvendigvis en god løsning.

Forskerne har nemlig ikke funnet bevis for at antall dyr henger sammen med virusforekomster hos flygehundene. De spekulerer i om dyrene heller vil bli stressede av slike forsøk, og kanskje spre mer virus.

De foreslår i stedet enklere tiltak som at hesteinnhegninger ikke legges under trær, eller at dyrene gresser eller drikker vann på steder hvor det ikke er flaggermus.

Samtidig er det viktig at dyrene er motstandsdyktige.

– Det enkleste er å sørge for at dyrene er friske og godt ernært, sier Øverbø.

– Et friskt dyr har større motstandskraft mot sykdom.

Store utbrudd

Hvis viruset har fått spre seg, kan det bli nødvendig med nedslakting. Under et stort utbrudd med nipahvirus i 1998 i Malaysia, måtte myndighetene slakte nesten en million griser for å prøve å stoppe spredningen.

Forskerne mener også at beskyttelse av leveområdene til flaggermusen kan være viktig for å forhindre spredning, blant annet for å hindre flaggermusene i å måtte slå seg ned i områder hvor de lever i nærheten av mennesker og gårder.

Det finnes også en hestevaksine mot Hendravirus, men forskerne skriver at den ikke har særlig stor utbredelse, blant annet på grunn av kostnader og manglende testing.

Det er også mange faktorer som forskerne ikke har undersøkt. For eksempel kan årstider ha noe å si på hvordan virusene smitter. Under tørketiden i Australia får både hester og flaggermus mindre å spise, noe som også driver flaggermus inn i områder hvor det er mennesker, samtidig som at hestene blir mindre motstandsdyktige.

Rapporten tar heller ikke for seg mutasjoner eller mulige endringer i viruset, og beskriver smittekjeden slik den ser ut med dagens virus.

– Disse virusene er RNA-virus, som kan lett endre seg over tid, for eksempel hvilke vertsdyr den smitter, sier Øverbø.

Flaggermusens virus

Men hvorfor er akkurat flaggermusen bærer av så mange virus?

– Det kan være at flaggermusen har et mer aktivt immunsystem enn oss, sier Øverbø.

– Menneskers immunsystem slapper av når det ikke har noe å gjøre, mens flaggermusen kan være aktivt hele tiden. Dermed vil det også takle virus på en bedre måte, og kan også bære på dem uten å bli veldig syke.

Øverbø understreker at dette bare er en teori.

Noen flaggermuser, som flyvehundene, er også svært gamle pattedyr. 35 millioner år gamle fossiler ser nesten like ut som dagens flyvehunder. Dette har også gitt flaggermusene lang tid på å utvikle sameksistens med virusene, noe som kan ha gitt flaggermusene en slags immunitet.

Referanser:

Plowright, m.fl: Ecological dynamics of emerging bat virus spillover. (Sammendrag) Proceedings of the Royal Society B. doi:10.1098/rspb.2014.2124

Baize, m.fl: Emergence of Zaire Ebola Virus Disease in Guinea. New England Journal of Medicine. DOI: 10.1056/NEJMoa1404505

Merck Veterinary Manual – Nipah Virus

Carsten Paludan-Müller setter dermed godkjentstempel på regjeringens avgjørelse om å rive Y-blokka i regjeringskvartalet, et vedtak som som ellers har møtt sterk kritikk fra verneinteressene. Selv representanter fra arkitektforeningen har gått offentlig ut og tatt Y-blokken i forsvar. 

Paludan-Müller er administrerende direktør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og mener debatten om riving i regjeringskvartalet er et godt eksempel på hvordan kulturminnevernet må tenke nytt, noe som i går ble etterlyst i en ny doktorgradsavhandling fra arkitekthøyskolen.

I avhandlingen argumenterer kunsthistoriker Hans-Henrik Egede-Nissen for at kopier og rekonstruksjoner i større grad blir anerkjent som kulturminner, og at kravet til autentisitet, det vil si hvor opprinnelig eller ekte et bygg er, ikke er godt nok for å avgjøre et byggs verneverdi. 

Nå får han altså støtte fra uventet hold. 

Konservative og angst for det nye

- Jeg syns dette er fornuftige tanker, sier Paludan-Müller, som understreker at han ikke har lest hele avhandlingen. 

Han mener det fint går an å gjøre historiske bygninger mer aktuelle, for eksempel ved å tilføre nåtidig arkitektur og tilpasse moderne funksjoner. 

- Vi bør ikke være så redde for å endre eller rive, så lenge vi tar vare på det som er av historisk interesse og relevans, sier han. 

Kulturminneforskeren, som selv er dansk, mener at nordmenn generelt har et konservativt syn på bevaring, og at debattene er preget av for mye enten eller.

Han viser til Frankrike og Storbritannia, som han mener er flinkere til å bygge nytt i det gamle. Han trekker frem glasspyramiden i Louvre i Paris og den indre gården i British museum som gode eksempler på nettopp dette. 

- Vi har litt angst for det nye. Jeg tror ikke kulturminnevernernet bare skal gå imot det å bygge nytt. Kulturminnevern har vel så mye med kvalitet å gjøre, og at det nye man bygger skal kunne integrere noe av det gamle – nettopp for å vise at det er en historie knyttet til stedet, sier Paludan-Müller. 

Uenige om bevaring av betong

Det han derimot er kritisk til er Egede-Nissens syn på hva som skal omfattes av kulturminnevernet.

Egede-Nissen mener nemlig det er problematisk å verne byggverk som ikke tåler evig vedlikeholdsarbeid, som for eksempel betongbygg. Han lanserer derfor varighet som et nytt vernekriterium og argumenterer for at kulturminnevernet bør begrenses til kun å gjelde bygg som er laget slik at det tåler å vedlikeholdes gjentatte ganger, som for eksempel laftehus.

Med en slik type historisk arkitektur kan vi ifølge Egede-Nissen vise vei mot en moderne byggemåte tilrettelagt for ubegrenset livslengde.

Kulturminneforskeren er ikke enig i dette. 

- Det høres ut som han vil ha en bærekraftstilnærming i kulturminnevernet, og da snakker vi plutselig om en helt annen verdiskala. Men det kan like gjerne være slik at det er bedre for klimaregnskapet å bevare eksisterende bygninger, siden det å bygge nytt produserer mye avfall og forbruker mye energi og materialer. Dessuten vil vi gå glipp av mye viktig kulturarv hvis vi bare verner det som kan fornyes. Vi ville for eksempel gått glipp av mange viktige kystboliger som ble bygd etter krigen og som forteller en viktig historie til etterkommerne. Og det ville jo blitt en merkelig kulturarv hvis vi alle skulle bo i laftehus, sier Paludan-Müller, som mener at debatten om regjeringskvartalet viser vei mot en mer moderne kulturminnepolitikk. 

Riktig å rive Y-blokken

Det er nettopp fordi regjeringen har lovt å bevare viktige elementer fra Y-blokka at kulturminneforskeren ikke ser problemer med å rive selve bygget. Blant annet har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner forsikret at Pablo Picassos karakteristiske kunstverk skal tas vare på.

- Dette blir en flott nåtidig løsning, sier Paludan-Müller, og legger til at dersom myndighetene hadde valgt en mer forsiktig og traust løsning, så burde Y-blokken vært bevart.

- Men vår tid må også få lov å etterlate seg kulturminner. Husk at da man i sin tid bygde Høyblokken og regjeringskvartalet, så ble det debatt om hvorvidt man skulle rive det som stod der – det som het Empirekvartalet. Det ble revet, og nå har vi fått en ny debatt.

Etterlyser større dristighet

Paludan-Müller håper at det nye regjeringskvartalet kan lære av internasjonale prosjekter, og at myndighetene tør å ta dristige valg når det gjelder å kombinere nytt og gammelt.

Han mener Riksdagsbygningen i Berlin med Sir Norman Fosters kuppel på toppen og den nye gangbroen som forbinder et historisk fort ved innseilingen til Marseille med det nye Galerie de la Mediteranée er gode eksempler på dristige løsninger. 

- Generelt etterlyser jeg mer frekkhet og dristighet, men et prosjekt som regjeringskvartalet skal også ivareta en viss verdigheten, påpeker han.

Folk flest må få bestemme

Paludan-Müller er enig i at autentisitetsprinsippet bør være på vei ut som prinsipp i bevaringspolitikken. Men i stedet for varighet, slik Egede-Nissen foreslår, så mener kulturminneforskeren at kulturminnevernet må omfatte mer enn bærekraft. 

- Jeg mener at en bygnings fortellerverdi er viktig. Altså det som oppleves som verdifullt – ikke bare av akademikere som meg, men at vanlige mennesker bryr seg om det som skal vernes, sier han.

Han mener at bygniner som forteller en nasjonal historie eller er interessant i verdenssammenheng, bør vurderes av nasjonale myndigheter og antikvariske eksperter. 

- Men når det er snakk om et alminnelig sveitserhus i et lokalsamfunn, så syns jeg lokalsamfunnet skal ha en avgjørende stemme, sier han. 

Spørsmålet er om det ikke da er pengene som får råde, og at lokalsamfunnene er for svake til å stå imot. 

- Jeg er bekymret for det, ja. Men jeg er også bekymret for et elitistisk vern. Kulturminnevernet oppfattes ofte som noe som står i veien for noe nytt. Da må vi heller prøve å få mer kvalitet inn i by- og bygdeutviklingen. Det er en fellesoppgave som både rikspolitikere og lokalsamfunn må engasjere seg i. Ikke bare verneinteresser, men også de som har et bredere perspektiv på byggkvalitet.

- Kulturminnevern blir ofte for nerdete hvis vi ikke ser det i en større sammenheng, legger Paludan-Müller til.

Sammensetningen av tarmbakterier har en avgjørende virkning på hvordan vi tar opp og lagrer fett. Nå viser forskere fra England og USA at det til dels blir bestemt av genene.

Spesielt bakterier fra en helt bestemt bakteriefamilie, kalt Christensenellaceae, har gunstige virkninger for vekten.

Ny mulighet for behandling

– Når vi får identifisert de mekanismene som gjør at genene fremmer disse helsebringende bakteriene, kan vi gjøre folk sunnere og slankere, skriver Ruth E. Ley fra Department of Microbiology ved Cornell University i New York i en e-post. Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Store muligheter

Professor Oluf Borbye Pedersen er forskningsdirektør ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet. Han forsker selv på de bakteriene som lever i tarmen.

Han mener dette er et gjennombrudd i forståelsen av samspillet mellom mennesker og tarmbakterier.

– Det er en veldig interessant studie. Det er første gang man påviser en sammenheng mellom gener og hvilke bakterier vi har i kroppene våre. Spesielt siden de arvelige bakteriene er positive for helsen. Det neste skrittet blir å identifisere disse genvariantene, slik at vi kan utvikle målrettede medisiner mot fedme, sier Pedersen.

Bakterier gjør oss slanke

I den nye studien har forskerne samlet inn avføringsprøver fra 416 engelske tvillingpar.

Siden prøvene kom fra både eneggede og tveeggede tvillinger, kunne forskerne beregne hvilke bakterier som var arvelig bestemt.

De eneggede tvillingene hadde altså likere tarmbakterier enn de tveeggede. Spesielt var det bakteriefamilien med det tungekrøllende navnet Christensenellaceae som var avgjort av genene.

Overraskende funn

Hele 40 prosent av forekomsten av Christensenellaceae var avgjort av genene.

– Det var en stor overraskelse for oss. At nettopp den sunneste bakterietypen er den mest arvelig, er enda mer overraskende, skriver Ruth E. Ley.

Ifølge Oluf Borbye Pedersen er disse bakteriene assosiert med en slank kropp.

– Bakteriefamilien er en markør for helse og normal vekt, sier Pedersen.

Ga mus avføring fra mennesker

I videre studier av denne bakteriefamilien tok de engelske og amerikanske forskerne avføring fra mennesker. De ga den til sterile mus, altså mus helt uten bakterier i tarmene.

Sammensetningen av bakterier ble dermed en kopi av den som var i forsøkspersonene.

De som fikk Chirstensenellaceae i tarmene sine, forble slanke, mens de andre la på seg.

– Forsøkene viser hvor viktig disse bakteriene er for å holde seg slank, mener Pedersen.

– Mus og mennesker er ikke det samme

Thorkild I.A. Sørensen har forsket på fedme i 35 år som professor i metabolsk og klinisk epidemiologi ved Københavns Universitet og leder av Institut for Sygdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital. Han er ikke overrasket over de nye funnene.

Sørensen påpeker imidlertid at man skal være forsiktig med å sette likhetstegn mellom forsøk på mus og en forståelse av hva som skjer i mennesker.

– Om bakteriefloraen spiller noen rolle for om vi utvikler fedme, synes jeg fortsatt er et helt åpent spørsmål. Museforsøkene er selvfølgelig interessante, men vi er ganske forskjellige fra musene, skriver Sørensen i en e-post.

Bakteriebasert behandling

Teresa Adeltoft Ajslev, også fra Institut for Sygdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital, forsker blant annet på hvordan bakterier under fødselen eller ved amming er med på å forme en persons bakteriesammensetning.

Hun mener at det som ser ut til å være genetiske sammenhenger, kan skyldes bakterier personene har blitt utsatt for veldig tidlig i livet.

Hun tror ikke de engelske og amerikanske forskerne kan utelukke den muligheten.

Ifølge Ajslev bør man nå undersøke om overvektige mus kan bli slanke med Chirstensenellaceae.

– Først da kan man vurdere å behandle mennesker. Studien er veldig interessant. Det er stadig mer som tyder på at det å endre sammensetningen av tarmbakterier kan være gunstig på kort sikt. Men hvis det kan ha positive effekter på lang sikt, og kanskje til og med føre til vekttap, er mulighetene enorme, sier Ajslev.

Ifølge Oluf Borbye Pedersen må vi kanskje ikke overføre bakteriene.

– Hvis vi kan finne ut hvilke molekyler bakteriene skiller ut, kan de testes på mennesker. Det kunne bli en helt ny metode for å forebygge og behandle overvekt, sier Pedersen. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Det er en kamp mot klokka der ute på kometen med det vanskelige navnet. De harde fakta er altså at Rosetta-landeren Philae traff sentrumsblink der romfarkosten skulle lande etter et fritt fall på drøyt 20 km (som tok 7 timer i det meget svake tyngdefeltet). Men – rakettmotor og harpuner som skulle holde landeren nede og feste den godt til overflaten, fungerte ikke. Dermed spratt Philae opp igjen fra overflaten (til ca 1 km høyde!), og etter snaut to timer landet den på nytt. Nok en gang spratt den opp, men nå tok det bare ca. 8 minutter før den var nede igjen, og der ble den værende. 

ESA har dermed prestert – på en og samme ferd – verdenshistoriens tre første landinger på en komet! De fleste vitenskapelige instrumentene ble aktivert ved det første nedslaget – derfor har man kunnet dokumentere godt hva som skjedde under de påfølgende ”spretthoppene”. De første panoramabildene fra overflaten er også presentert, selv om de viste mye skygge og fjellvegg.

Philae står tydeligvis inntil en åskant, hvor terrenget skjermer mye mer for sollys og radiokontakten med Rosetta, enn ute på sletten der landingen egentlig skulle endt.

I skrivende stund vet man ikke helt presist hva Philaes posisjon er, og batteriene tømmes for strøm mens man leter. Tidligere i dag fastslo imidlertid ESA at alle tre beina står på bakken, og man besluttet seg for å starte også de siste vitenskapelige instrumentene. Philae har derfor, i følge ESAs pressekonferanse i dag, kjørt drillen 25 cm ned fra fartøyet for å prøve å hente inn noe bakkemateriale for nærmere analyse.

Mens jeg fyker rundt i radiostudioer i Oslo for å formidle hva som foregår, så lever ESAs tekniske prosjektledere under et enormt press fra Principal Investigators for de forskjellige instrumentene på Philae og Rosetta. For virkeligheten er at – til tross for en suksessfull ferd og landing – så har Philae nå mye mindre radiolink-kapasitet og strømforsyning enn planlagt. Det betyr at noen instrumenter må få prioritet framfor andre. Man kan bare gjette hvordan de ansvarlige i ESA nå jobber døgnet rundt og prøver å gjøre alle til lags … og her dreier det seg altså om forskere som tålmodig har ventet i 10 år etter oppskytning for å få sitt instrument plassert ned på overflaten av komet 67/P Churyumov-Gerasimenko.

Norge får data nå, men melder seg snart ut?

Drama er det her hjemme, også. På Stortinget er man i innspurten av behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Slik budsjettforslaget ligger nå, så vil altså Norge gå ut av Copernicus-samarbeidet i Europa om jordobservasjonssatellitter og -tjenester. I Copernicus-programmet er første satellitt nylig skutt opp, seks andre satellitter er snart ferdig bygget, og bygging av ytterligere satellitter skal snart starte. Den første satellitten – radarsatellitten Sentinel-1A – ”teppebomber” nå våre nordområder med detaljerte bilder av iskanten i nord, uavhengig av dagslys og skydekke. Satellitten har allerede rukket å bli en favoritt i isvarslingstjenesten her hjemme:

Det er ikke til å komme i fra at vi som har den rom-tekniske dialogen med ESA og EU om disse tingene, har visse problemer med å forklare våre europeiske kollegaer hvorfor Norge skal forlate programmet nå som satellittene, etter mange års utvikling, omsider begynner å levere operative data for både næring og nytte.  

Global temperatur for oktober

Vi har lagt oktober bak oss, og tallene for global temperatur fortsetter å tikke inn. På den kurven for global temperatur som utarbeides ved japanske meteorologibyrået JMA er det ingen tvil – denne oktober-måneden er den varmeste de har målt:

Også hos NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS) har man oktober 2014 høyt oppe på lista. Der ble det delt førsteplass sammen med oktober 2005. Og varmebølgen her på kloden gir seg ikke med det første. Som vi ser av denne figuren, så er det fortsatt et solid overskudd av varme under overflaten i Stillehavet. Noe av den skal opp for å varme atmosfæren de neste månedene. Både Nino3.4-indeksen og SOI-indeksen ligger nå på moderat El Ninjo-nivå.

Det synes temmelig klart nå at 2014 blir et rekordvarmt år på noen av de globale temperaturindeksene. Det hadde jeg faktisk ikke trodd da året startet. Men for satellittmålt temperatur litt oppe i troposfæren, blir ikke 2014 noe rekordår. Vi får gruble litt mer over det senere i høst her på bloggen. 

Og ellers?

USA og Kina har blitt enige om å starte en gradvis utflating og reduksjon av sine CO2-utslipp. Dermed tror jeg vi kan glemme skrekkscenariet (eller ”business-as-usual-scenariet”) RCP8.5 fra FNs klimapanel. Det er et utslippsscenario som jeg aldri har hatt noen tro på, siden ingen vettuge politikere ville gått inn i det med åpne øyne i et 85 års perspektiv. Men varmere blir det nok her på kloden, selv om man styrer unna ”worst case”. Og så kan man i ettertid selvsagt diskutere ordbruken – om det noen gang var riktig å kalle RCP8.5 for ”business as usual”. 

God helg både til leserne og til Philae der ute på kometen, som befinner seg hele 28 lysminutter fra oss her i Norge.   

Mer nytt fra ESA: 

http://blogs.esa.int/rosetta/2014/11/14/philaes-first-touchdown-seen-by-rosetta/

http://blogs.esa.int/rosetta/2014/11/14/how-and-where-is-philae/

Vil ta vare på blå skog

Blå skog er vegetasjon som lever i havbunnen, der vekstene befinner seg både under havoverflaten – som tareskog og sjøgressenger – eller over havoverflaten – som mangroveskog og saltenger.

Norsk institutt for vannforskning, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet lager nå et norsk nettverk for å ta vare på den blå skogen. 

De vil at nettverket skal styrke den nasjonale kompetansen på blå skog, for å utnytte dens fulle potensial for blant annet fangst og lagring av CO2.

- Politikere får i økende grad opp øynene for betydningen av den blå skogen, enten det er snakk om tareskog som beites ned av kråkeboller i Nord-Norge eller truet mangroveskog i Myanmar. Nettverket kan bidra med viktig kunnskap for forvaltningen begge steder, sier Greta Bentzen, direktør ved NIVA.

Les hele saken på niva.no.

––––––––––––—

Norge samarbeider med Brasil om forskning på olje

Det var på et forskningsseminar i Rio de Janeiro i begynnelsen av november at Siri Helle Friedemann fra Forskningsrådet undertegnet avtalen med den brasilianske forsknings- og innovasjonsorganisasjonen FINEP. Det skriver Forskningsrådet på egne nettsider. 

- Avtalen er viktig for norske forskere fordi vi har mange felles utfordringer med Brasil. De første utlysningene vil være innen olje og gass. Den brasilianske olje- og gassektoren vokser fort og det vil være viktig for den norske leverandørindustrien å utvikle samarbeidsprosjekter med petroleumsnæringen i landet.

Les hele saken på Forskningsrådets nettsider.

––––––––––––

- Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn

Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne. 

To år inn i Forskningsrådets nye strategi for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning, er det enda ikke klart hvordan strategiens del om kjønnsperspektiver i forskning skal settes i verk, skriver Kilden på nettsidene sine. 

Strategiens mål om kjønnsbalanse har ført til opprettelsen av et eget program, BALANSE, som skal bidra til jevnere fordeling av menn og kvinner i forskning og høyere utdanning.

Når det gjelder hvordan sørge for at kjønn er del av all forskning der dette er relevant, innrømmer Simonsen imidlertid at Forskningsrådet ikke har kommet så langt.

‒ Dette er et område som har stor oppmerksomhet i Forskningsrådet og som vi vektlegger høyt. Forskningsrådet er faktisk ledende på gender i europeisk sammenheng, sa Simonsen. 

‒ Men de områdene som er de vanskeligste, og der vi har kommet kortest, er søknadsbehandling, og kompetanseheving.

Les hele saken på Kilden.no

––––––––––––––––––––-

NHH har laget eget filmstudio

Studioet skal bli brukt til undervisning og forskningsformidlig, skriver Paraplyen. Åpningen skjer 21. november i samarbeid med Pedagogisk time.

Målet er å spille inn alt fra enkle videosnutter til mer omfattende produksjoner til for eksempel nettbaserte kurs. NHH Executive har alt prøvd ut rommet i samarbeid med opptak til det nettbaserte kurset Bærekraftige forretningsmodeller, som begynner våren 2015.

Kommunikasjonsavdelinga har dessuten brukt rommet til opptak serien En økonom forklarer, som fikk hederlig omtale på forskning.nos medlemsseminar i november. 

Les hele saken på Paraplyen.no

––––––––––––––––––––––

Framprisene 2014 gikk til forskere fra NINA og UiT

Karl-Birger Strann fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Jasmine Nahrgang fra UiT Norges arktiske universitet er vinnere av Framprisene 2014. Det skriver Framsenteret på egen nettside. 

Prisene, som består av 25.000 kroner, diplom og et kunstverk, ble delt ut under Framdagen fredag 13. november.

Framdagen er et årlig arrangement som skal bidra til tverrfaglig samarbeid, økt profesjonell og sosial kontakt samt inspirere til bedre og bredere formidling. 

Les mer om prisvinnerne og juryens begrunnelse her.

––––––––––––––––-

Forsker på behandling av tuberkulosepasienter

​Sammen med forskere København, har forkere på Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus fått midler til et fireårig forskningsprosjekt, der de skal prøve ut behandling som stimulerer immunsystemet hos tuberkulosepasienter. Det melder OUS på nettsidene sine.

Målet er å kartlegge effekten av en behandling som kombinerer vaksine og anti-inflammatorisk medisin på tuberkulosesyke pasienter som i tillegg får vanlig tuberkulosebehandling. 

Statens serumsinstitutt i Danmark har nylig utviklet en tuberkulosevaksine som i disse dager prøves ut i en rekke tuberkuloserammede land. Overlege og forskningsansvarlig ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Anne Margarita Dyrhol Riise, har lenge forsket på og jobbet med både HIV- og tuberkulosepasienter.

Det var gjennom sin erfaring med tilsvarende studier i HIV-forskningen hun sammen med kollegaer fikk ideen til dette samarbeidet og prosjektet.

- Ved infeksjonssykdommer som HIV og tuberkulose, jobber immunforsvaret i høygir. Vi har sett god effekt av å gi betennelsesdempende medikamenter som roer immunforsvaret. Derfor ønsker vi å prøve ut den nye vaksinen danskene har utviklet i kombinasjon med betennelsesdempende medisiner på pasienter med tuberkulose, forteller Dyrhol Riise.

Les hele saken på nettsidene til Oslo Universitetssykehus.