Ordkrigen mellom Spotify og profilerte artister, særlig Taylor Swift, fortsetter.

Etter at årets absolutt mestselgende musiker i USA, Taylor Swift, trakk tilbake all musikken sin fra verdens største strømmetjeneste, har Spotify forsøkt å forklare hvor mye de egentlig betaler ut til plateselskaper, og hvor mye de brenner for musikk og artistenes interesser.

Spotifys Daniel Ek skrev blant annet at Swift og andre kjente artister kunne fått utbetalt opptil seks millioner dollar i år i strømmeinntekter.

Nå slår Swifts manager tilbake, og sier at virkeligheten er ganske annerledes.

Scott Borchetta, som driver managementselskapet Big Machine, sier til Time at Spotify har betalt mindre enn 500,000 dollar til Taylor Swift i løpet av de siste tolv månedene. Det gjelder bare USA.

Spotify hevder på sin side at Swift skal ha fått utbetalt over to millioner dollar for strømming av hennes musikk globalt.

Ifølge Borchetta var musikkindustrien et mye bedre sted før Spotify ankom bransjen, og Swift tjener mer penger på avspillingen av sine musikkvideoer på Vevo-tjenesten enn hun gjør fra strømmeløsninger. Utbetalingene fra Spotify tilsvarer 50,000 solgte album, sier Borchetta.

Til sammenligning, Swifts nyeste album solgte nesten 1,7 millioner eksemplarer i USA i løpet av de første to ukene. Det gjør at hun er i en unik posisjon som en av de få artistene med såpass store salgstall. Borchettas poeng er at selv om Swift klarer seg fint uten Spotify, er livet mye vanskeligere for mindre artister uten hennes gjennomslagskraft.

For noen uker tilbake bestemte Post- og teletilsynet seg for å legge ned den nyttige tjenesten for sammenligning av forskjellige teleoperatører, Telepriser.no. Det har en forklaring: Tilsynet ønsker å utvikle en helt ny tjeneste som er mer moderne, og fokuserer på dagens brukmønstre, altså i stor grad datatrafikk. Den utgående tjenesten begynte å bli kraftig utdatert, og krevde mye ressurser å holde oppdatert.

Det vil imidlertid ta oppimot et år før en ny versjon av Telepriser er på plass, og i mellomtiden er det fritt frem for andre løsninger fra uavhengige utfordrere.

En av disse er Mobiltelefoni.no, som nå har rullet ut sin løsning for sammenligning av priser for forskjellige abonnementer.

digi.no har vært i kontakt med en av grunnleggerne av tjenesten, Gulbrand Øverbye, og spurte om motivasjonen bak nylanseringen:

– Grunnen til at vi startet Mobiltelefoni.no er først og fremst at vi ville løse et problem: Vi synes det var for vanskelig å orientere seg i telemarkedet, og alle oss som står bak tjenesten har gått på minst en blemme hver, enten det var å bomme helt på abonnement eller kjøpe en mobil til 1 krone som viste seg å bli dyrere enn forventet, forteller Øverbye til digi.no.

– Vi er lidenskapelig opptatt av brukervennlighet og irriterer oss sikkert over snittet mye når en tjeneste for eksempel ikke fungerer på mobil eller ikke er enkel og intuitiv. Selv om det var andre løsninger for sammenligning av abonnement fra før synes vi selv de var for knotete i bruk eller for vanskelig for gjennomsnittsbrukeren å forstå, sier Øverbye.

Løsningen har vært utviklet med fokus på brukervennlighet, og poenget var å få mest mulig sømløs flyt på bruksmønsteret. Nettsiden er for øvrig responsiv, med innhold som tilpasser seg forskjellige enheter.

Øverbye innrømmer at nettsiden så langt er et tapsprosjekt, men de håper å bli lønnsomme på sikt. De har blant annet avtaler med de fleste operatørene om en viss sum hvis en bruker bestiller abonnement hos dem via Mobilpriser.no. Sorteringen skal likevel være helt uavhengig og upartisk. Øverbye og hans kolleger har tidligere jobbet med tjenesten Pant Mobilen, og sier at de lærte en hard lekse at en tjeneste må ha en kommersiell side for å være levedyktig på sikt. – Vi tror vi har funnet en modell som vil fungere uten at vi må ofre noe på brukervennlighet, avslutter Øverbye.

Mens Telepriser.no ligger på is, ønsker også Post- og teletilsynet konkurransen velkommen: – PT ønsker velkommen alle tjenester som kan gjøre forbrukerhverdagen enklere. Det vi er opptatt av, er at forbrukerne får valg som er reelle, og der aktuell informasjon ikke blir skjult. Det er positivt at flere aktører ønsker å gi forbrukere bedre oversikt i et til tider komplisert marked, skriver assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i en e-post til digi.no

Mobilutgaven av hackerkonkurransen Pwn2Own ble arrangert av HP ZDI i Tokyo tidligere denne uken. Målet for deltakerne er å kompromittere utvalgte enheter ved å utnytte til nå ukjente sikkerhetshull.

Konkurransen varte i to dager. I alt sju deltakergrupper forsøkte å knekke sikkerheten til flere kjente smartmobiler.

Alle de fem første forsøkene var vellykket. lokihardt@ASRT-gruppen fra Sør-Korea gjennomførte et vellykket angrep mot iPhone 5S ved hjelp av en kombinasjon av to sårbarheter, hvorav den ene gjorde det mulig å trenge helt gjennom sandkassen til Safari-nettleseren.

NFC
Team MBSD fra Japan lyktes med en angrep mot Galaxy S5. NFC ble brukt som angrepsvektor for å utløse en «deserialiseringfeil» i Samsung-spesifikk kode.

Jon Butler fra sørafrikanske MWR InfoSecurity angrep også NFC-funksjonaliteten i Galaxy S5 og lyktes med å utnytte en logisk feil som kan utløses på denne enheten.

NFC var også utgangspunktet for et angrep mot LG Nexus 5. Adam Laurie fra britiske Aperture Labs greide å gjennomføre et angrep som tvinger fram Bluetooth-paring mellom telefoner ved å utnytte en kombinasjon av to sårbarheter. Det bemerkes at noe tilsvarende har blitt vist i tv-serien «Person of Interest».

Amazons første Fire Phone har ikke vært noen stor suksess rent salgsmessig, og den lyktes heller ikke å stå imot angrepet fra tre andre ansatte i MWR InfoSecurity, Kyle Riley, Bernard Wagner og Tyrone Erasmus. Disse utnyttet tre ulike sårbarheter i et angrep rettet mot enhetens nettleser og lyktes med dette.

Ikke helt vellykket
Det sjette angrepet, som ble utført under dag to av arrangementet, var rettet mot Nokia Lumia 1520. Nico Joly som er tilknyttet franske Vupen, lyktes derimot ikke helt med sitt angrep mot den Windows Phone-baserte enheten. I angrepet forsøket Joly å trenge inn via nettleseren. Han oppnådde å få tilgang til dataene i cookie-databasen, men sandkassen sto imot, slik at Joly ikke fikk full kontroll over systemet. Derfor regnes angrep bare som delvis vellykket.

Enda dårligere gitt det i det sjuende forsøket. Deltakeren var Pwn2Own-veteranen Jüri Aedla, som i våres lyktes med å angripe Firefox. Han forsøkte nå å utnytte WiFi-funksjonaliteten til en Nexus 5-enhet, greide ikke å oppnå heve privilegiene sine til et høyere nivå enn det som var utgangspunktet.

Ingen av flere detaljer om sårbarhetene som ble utnyttet i konkurransen, vil bli offentliggjort før leverandørene av enhetene har gjort sikkerhetsfikser tilgjengelige for brukerne.

Microsoft kunngjorde i går at hele serverside-delen av .NET skal gjøres til åpen kildekode. Dessuten skal .NET utvides til å kunne kjøres på Linux og OS X. Dette ble kjent under konferansen Connect (); som Microsoft arrangerer i New York denne uken. Samtidig kom selskapet med en ny gratisversjon av Visual Studio – Visual Studio Community 2013.

Microsoft har de senere årene gitt ut en hel del utviklerverktøy som åpen kildekode. Dessuten er det klart at selv om Windows fortsatt er viktig for Microsoft, så er et minst like viktig å kunne tilby selskapets løsninger så bredt som mulig. «Services and Devices», og «Cloud first, Mobile first» er uttrykkene selskapets toppsjef har gjentatt oftest de siste årene.

– Med milliarder av enheter på markedet i dag, trenger utviklere verktøy som kan treffe mange ulike formfaktorer og plattformer, sier S. Somasegar, sjef for Microsofts utviklerdivisjon, i en pressemelding.

– Gjennom Visual Studio og .NET leverer vi en storstilt ende-til-ende-løsning for utviklere for å bygge og administrere applikasjoner på tvers av mange enheter og plattformer.

Les også: Microsoft etablerer .NET-stiftelse

Med den fulle .NET serverstakken, som nå altså gjøres til åpen kildekode, mener Microsoft blant annet ASP.NET, .NET-kompilatoren, .NET Core Runtime, Framework og Libraries. Alt skal gjøres tilgjengelig gjennom .NET Foundation, som ble etablert tidligere i år. Stiftelse har allerede ansvaret for omtrent 30 åpen kildekodeprosjekter, stort sett utgitt med Apache-lisens eller MIT-lisens. Det ser ut til at det er primært er MIT-lisensen som skal brukes nå.

I et blogginnlegg forklarer Microsofts Scott Guthrie at det er en offisiell distribusjon av .NET Core som skal lages for Linux, men også for Mac.

– Dette vil gjøre det mulig å bygge .NET-baserte server- og nettskyapplikasjoner og kjøre dem både på Windows Server og Linux. Det vil gjøre det mulig for alle utviklere – uavhengig av hvilket operativsystem de bruker eller sikter mot – å benytte .NET, samt å gjøre dette på en runtime med helt åpen kildekode, skriver Guthrie.

Mono
Nå finnes det allerede en åpen kildekode-basert .NET-implementering til Linux, nemlig Mono. Det er ingenting som tyder på at det prosjektet nå blir lagt ned.

– Vi vil samarbeide tett med Mono-fellesskapet mens vi fullfører for portering til Linux. Mono-fellesskapet har gjort en flott jobb med å forbedre .NET og Linux det siste tiåret. Å utgi .NET Core-kildekoden under en åpen kildekode-lisens vil gjøre det mulig for å samarbeide mye tettere framover. Det er mange Linux-forbedringer Mono har bygget, som vi ønsker å benytte, og tilsvarende er det forbedringer Mono nå vil kunne dra nytte av ved å kunne benytte .NET-kildekoden, skriver Guthrie.

The Register har intervjuet Miguel de Icaza, som startet Mono-prosjektet, om hva gårsdagens nyhet betyr for Mono.

Visual Studio
Visual Studio Community 2013 er ifølge Guthrie et fullverdig IDE med støtte for ulike prosjekttyper og betydelige utvidelsesmuligheter, inkludert VSIX-utvidelser som Xamarin, ReSharper og VsVim. Det kan benyttes av «non-enterprise» virksomheter med fem eller færre utviklere som samarbeider om kommersielle eller ikke-kommersielle prosjekter. Det kan også brukes til akademiske forsknings- og undervisningsformål, av utviklere som bidrar til åpen kildekode-prosjekter, samt av individuelle utviklere, uavhengig av formål.

Den nye gratisversjonen av Visual Studio er allerede tilgjengelig her.

2015
Microsoft avduket i går også Visual Studio 2015 og .NET 2015. Hovedbudskapet under denne presentasjonen var «bygg for enhver enhet». Visual Studio 2015 Preview, som er tilgjengelig her, skal ha innebygd støte for utvikling til både iOS, Android og Windows.

For ytterligere støtte for kryssplattform mobilutvikling med .NET, skal Visual Studio senere i år få støtte for Xamarin Starter Edition.

Også ASP.NET 5.0 er nå tilgjengelig i en tidlig utgave. Den skal være optimalisert for både server og nettsky.

Somasegar har skrevet et blogginnlegg med langt flere detaljer om hva som er i vente.

Susan Hauser i Microsoft er kanskje ikke så kjent, men rundt halve omsetningen til IT-giganten er under hennes ledelse. Hun bærer tittelen Corporate Vice President i Worldwide Enterprise & Partner Group og er sjef for 20 000 av selskapets ansatte som tar seg av 12 000 kunder i 105 land. Og det er ikke småkunder vi snakker om. Det er de største selskapene i verden som står på denne lista.

På tide å endre seg
Vi traff Hauser hos Microsoft i Norge der hun var innom for å snakke med noen av kundene her på berget.

– Jeg har vært i Microsoft i 25 år og har aldri opplevd en så interessant tid som nå. Nå dreier det seg ikke lenger om å skifte ut litt teknologi her og der, men å endre den fundamentale forretningsmodellen i selskapene. De er nødt til å tenke helt nytt i hvordan de forholder seg til ansatte, kunder og leverandører. Den nye digitale teknologien gir dem fantastiske muligheter for å forbedre produktivitet, men også utfordringer som sikkerhet og nye konkurrenter, sier hun.

Microsoft har tatt sin egen medisin, sier Hauser og viser oss hvordan mobilen og nettbrettet, en Surface 3 selvfølgelig, har fjernet papiret hun brukte å trekke rundt på.

– Det handler jo selvfølgelig ikke om å bli papirløse, men å muliggjøre alt som digital informasjon kan tilby. Så lenge alt finnes i nettskyen kan vi ta beslutninger i et helt annet tempo enn bare for noen år siden. Vi snakker om timer i stedet for måneder. Når vi hadde en kampanje gående så vi resultatene etter noen måneder. Nå ser vi det i løpet av timer og kan justere innretningen. Det er forskjell det, sier hun.

I heisen
Hauser forteller at Microsoft utfordret en av de store kundene sine i Tyskland, heisprodusenten Thyssen Krupp, for et år siden. De ville inn det virkelig store heismarkedet i Kina, som nå er på en halv million per år, og de ville gjerne ha hjelp til å effektivisere måten de jobbet på. I løpet av åtte uker utviklet Microsoft en prototyp som kunne hente data for heisene deres og analysere dem i en nettskyapplikasjon.

– Alle sensordataene fra de enkelte heisene, og analyse av enorme mengder slike data fra alle heisene deres, kunne fortelle dem når de ville trenge ettersyn. Vi eliminerte rutinekontroller som ofte ikke resulterte i noe, men sørget for at fagfolkene var til stede når de trengtes. De kan også bruke systemet til utdannelse og gi teknikere bedre innsyn i hva som skjer. Dette er et eksempel på de nye mulighetene som nå åpner seg når nettskyen kobles til den enkelte sensor og til brukernes telefoner, nettbrett og PC-er. Det er mye snakk om dette nå, men vi er helt i starten, sier Hauser.

Maskinlæring
Hun tror kombinasjonen av Internet of Things og maskinlæring er et viktig fundament for fremtiden. Men det kan ikke skje effektivt uten nettskyen og det retter Microsoft Azure inn på. De har bestemt seg for å lede utviklingen innen IoT.

– Vi har bare så vidt begynt å hente resultater fra den enorme informasjonsmengden bedriftene samler i nettskyen. Men det kommer og det vil endre bedrifter og det offentlige i årene fremover mer enn vi har sett noen gang. Folk vil få anledning til å arbeide med det de er gode til og de vil få en oversikt som de aldri har hatt før. Men all den nye teknologien stiller også krav til den enkelte av oss. Vi må henge med, sier hun.

Sikkerhet
Sikkerhet er den mørke delen av nettskyen. Hauser utsteder ingen garantier, en mener Microsoft er bedre rustet enn de fleste til å håndtere utfordringene. De har vært tiår i bedriftsmarkedet og vet hvor skoa trykker.

– Jeg vil påstå at ingen har så stort fokus på sikkerhet som oss. Vi har en enhet for digital kriminalitet som overvåker trusselbildet og som utvikler løsninger for kunder. Men det er vi nødt til skal kundene ha tiltro til oss. Jeg vil også peke på at når vi lagrer kundenes data så misbruker vi dem ikke til å tjene penger eller til annonsering. Det er deres data og det tar vi hensyn til, sier Hauser.

Microsoft mener en hybrid nettsky er veien fremover. Noen vil ha alt hos seg selv, noen vil blande og noen vil sette ut alt.

– Det er slik vi bygger opp vår Azure-løsning. Vi tar også hensyn til lovverket i ulike land. Noen vil ikke at kritiske data skal lagres utenfor landet. Det sørger vi og partnerne våre for, sier hun.

Ny tid
At Microsoft er i rask endring er holdningen til konkurrentene et eksempel på. Den nye sjefen Satya Nadella har et mye mer pragmatisk syn på slikt. Han er opptatt av at Microsofts løsninger skal være over alt og ikke bare på Windows. De siste dagene har Office dukket opp både for iOS og Android. Helt gratis.

(De åpner også kildekoden til .Net-rammeverket, vil støtte Linux og OS X for utviklere og gjør Visual Studio gratis for alle utviklere. digi.no kommer med en egen sak om dette.)

– Vi kommer aldri til å dominere verden alene, men vi er opptatt av å gjøre vår plattform tilgjengelig for alle. Det betyr ikke at vi skal interessere oss mindre for telefoner og nettbrett. Faktisk har vi ganske stor fremgang på begge områder. Spesielt Windowstelefoner selger svært godt i markeder hvor pris er den viktigste faktoren, og i den andre enden selger nye Surface 3 svært godt i markeder hvor pris ikke betyr så mye.

Hun peker på at Microsoft nå gjør store anstrengelser for å gjøre Windows til et mye mer homogent miljø. Det skal fungere på samme måte fra vaskemaskiner, via telefoner, nettbrett og PC-er til servere.

– Det skal være lettere å utvikle, men samtidig er det også helt nye tanker rundt brukeropplevelse. Ordren kommer helt fra toppen. Nå er ikke det noe som legges til på slutten av utviklingen. Brukeropplevelsen skal komme først og så må utviklingen tilpasse seg hvordan den er, sier Hauser.

Den svenske produsenten av telekomutstyr varsler nye kostnadskutt. Det ble klart under selskapets kapitalmarkedsdag i Stockholm i dag.

Kostnadene skal reduseres med 9 milliarder svenske kroner, hvert år. Dette vil ha effekt fra 2017. Spareplanen omfatter en ennå ikke tallfestet nedbemanning, ifølge kunngjøring.

Før kuttene iverksettes har Ericsson drøyt 110.000 ansatte.

Planen er å styrke seg på kjernevirksomhet, det vil si innen løsninger for transmisjon, radio- og kjernenett. Samtidig skal selskapet gire opp virksomheten innen utvalgte områder som blant annet nettsky, IP-nett, TV og media, med tilhørende nye kundegrupper fra teleoperatører.

De siste femten årene har Ericsson opplevd at andelen maskinvare har falt fra 73 prosent til 34 prosent av selskapets virksomhet. Programvare og tjenester er blitt viktigere.

– Det har skjedd en dramatisk forandring, også på konkurransesiden. Det gjelder både de siste ti årene, samt det siste året. Blant annet med de kinesiske leverandørene, sier konsernsjef Hans Vestberg, ifølge Computer Sweden.

Det har knyttet seg stor spenning til hvilken teknisk leverandør norske Ice kommer til å gå for når de setter i gang utbyggingen av sitt bebudede 4G-nett.

I dag bekrefter Alcatel-Lucent at det er de som skal levere LTE-infrastrukturen til Ice, samt Net 1 i Sverige og Danmark. Både Telenor og Netcom har som kjent kinesiske Huawei som hoffleverandør av mobilnett.

Den nye infrastrukturen skal som tidligere varslet være på plass i løpet av 2015. Det skal også erstatte Ice sitt eksisterende CDMA-nett med LTE-baserte 4G.

Les også: Ice kjøper basestasjoner av Tele2

Bestillingen er gjort gjennom eierselskapet AINMT Holdings, som sammen med Alcatel skal rulle ut et av de første 4G-nettene som bruker 450 MHz-båndet, i tillegg til de øvrige ressursene i frekvensbåndene 800 MHz, 900 MHz og 1800 MHz.

Sjefen for Ice.net, Eivind Helgaker, sier i en pressemelding at selskapet blir det første til å rulle ut et 4G LTE-nettverk i 450 MHz-båndet, og det første til å lansere et rent LTE-nettverk i Norge. Det nye nettverket kombinert med de øvrige båndene vil bringe høykapasistets mobilt bredbånd til både kunder og forretninger over hele Norge, oppgis det.

Det ligger i kortene at Ice også skal utvide sin portefølje og tilby mobiltelefoni. Dette må nødvendigvis skje gjennom Voice over LTE (VoLTE).

Selskapet har foreløpig sagt lite om disse planene, men i pressemeldingen står det at Alcatel-Lucent skal foreta utprøving av høykvalitets tale over VoLTE i opptakt til lansering av tjenester i markedet.

Ice var i mange år en ren leverandør av mobilt bredbånd i grisgrendte strøk, levert over de langtrekkende 450 MHz-frekvensene som en gang ble brukt av NMT.

digi.no kommer tilbake med et eget intervju med Alcatel-Lucent og Ice.net.

For fransk-amerikanske Alcatel-Lucent er denne kontrakten en gjennombrudd i Skandinavia.

Mange kjenner allerede til Apples iBeacon-teknologi, som bruker Bluetooth-protokollen til å la små brikker kommunisere med mobiler og nettbrett som kjører iOS 7 eller nyere.

Ideen er at teknologien kan brukes til markedsføring. iBeacon-sendere skal kunne installeres i butikker, og vil kunne sende kundene tilbud og annen informasjon når de fysisk kommer i nærheten av de relevante butikkene. Det krever imidlertid at kunden har installert en app som hører til den gitte butikken.

Det finnes flere muligheter, museer som kan sende ut informasjon om utstillinger man ser på, flyselskaper som holder brukerne oppdatert når de er i nærheten av gaten, og lignende.

iBeacon er foreløpig ikke veldig utbredt, men alternativer er likevel på vei.

Nå har nemlig Apples største konkurrent, Samsung, bekreftet sin variant, kalt Proximity.

Det bygger på samme Bluetooth-teknologi, og konseptet er likt: Brukerne vil få informasjon om tilbud fra butikker, og kan oppdateres på sportsarrangementer, flyplasser, restautaner og lignende.

Den store forskjellen fra Apples løsning er at mens iBeacons fungerer kun mot relevante applikasjoner, skal Proximity kunne nå brukeren på systemnivå. Det vil si at utviklere vil kunne integrere seg dypere inn i Samsung-mobiler, og sende varslinger mer direkte til brukere, uten å gå via en app.

Faren for mer mas er dermed mer tilstede, men man kan selvsagt deaktivere denne typen løsninger om man ikke ønsker dem.

Den siste tiden har det pågått et kappløp mellom flere mobilleverandører om å kunne tilby den nyeste Android-versjonen, Lollipop, som en oppdatering til eldre enheter. Det at Google selv ble forsinket med oppdateringene til de litt eldre Nexus-enhetene, åpnet en mulighet for andre til å innta førsteplassen. Men vinneren ble enten LG eller Motorola.

Allerede tirsdag denne uken kunngjorde LG at selskapet var aller først ute – riktignok bare i Polen og med toppmodellen G3. Men da digi.no den samme dagen spurte produktspesialist i selskapet, Susanne Persson, om oppdateringen faktisk var tilgjengelig, kunne hun ikke svare helt konkret på dette.

– Jeg vet ikke om den allerede er tilgjengelig eller om det skjer i løpet av uken, sa Persson.

I går kunngjorde Motorola at selskapet har startet utrullingen av Android 5.0 til modellene Moto X og Moto G, men bare i USA.

Noe senere i går kveld ble det klart at utrullingen av Lollipop til i alle fall noen utgaver av Nexus 5, 7 og 10, ikke kom til å bli mer forsinket, men i stedet hadde startet. Opprinnelig skulle utrullingen ha startet for en uke siden, men en feil som førte til begrenset batteritid, gjorde at utrullingen ble utsatt med en uke.

Les også: Android 5.0-utrulling trolig utsatt

#AndroidLollipop rollout has started and will soon be available on most #Nexus devices. Dessert is served. pic.twitter.com/XVFX2tEbHv

— Android (@Android) November 12, 2014

Samtidig med at utrullingen startet, ble avbildninger av operativsystemet gjort tilgjengelige for nedlasting til Nexus 5 og 10, samt WiFi-utgaven av Nexus 7. Det tyder på at Android 5.0 ennå ikke er klar for Nexus 7 med støtte for mobilnett og Nexus 4.

Dersom man laster ned en slik avbildning, er det mulig å installere den på enheten. Da slipper man å vente på tur i køen for OTA-installasjon (Over The Air). Ulempen ved å gjøre dette selv, er at alt innhold på enheten slettes når man installerer et «factory image». Dessuten er det litt jobb. En oppskrift ble publisert av Ars Technica i går.

Godkjenning i mange ledd
Susanne Persson i LG forklarer til digi.no hvorfor datoene som oppgis for utrullinger av oppdaterte Android-utgaver, ofte er litt vage.

– Det er veldig vanskelig å angi nøyaktig dato for utrullingen av oppdateringer fordi oppdateringen skal godkjenner i flere ledd, inkludert intern testing i HQ, intern testing i Europa, intern, lokal testing i Norden, samt operatørtesting. Det man gjør er å planlegge deadlines for godkjenning i hvert ledd. Om ingen problemer oppdages, rulles oppdateringen ut som planlagt. Men det om det oppdages et problem, så må det løses, og deretter er en ny runde med godkjenninger, skriver Persson i en e-post.

– Flere land kan dele samme programvare, så dersom for eksempel en operatør i ett land som har samme programvare oss, oppdager noe som gjelder deres nett, så blir det en ny runde for alle land med den programvaren.

Årsaken til at Polen ble første land ut, var at oppdateringen til de polske G3-kundene allerede var blitt godkjent i alle ledd.

– I Norden og flere andre land i Europa er utrullingen planlagt i desember. Mye testing har blitt gjennomført allerede, og det ser bra ut, men vi kan ikke si noe mer nøyaktig om når den kommer, avslutter Persson.

De to store kabelselskapene i Norge bryter loven når potensielle kunder er nødt kjøpe TV-abonnement for å få bredbånd, mener Forbrukerombudet.

Ombudet reagerer nå mot det som kalles tvungent koblingssalg, og har sendt brev til de to kabelgigantene med beskjed om at praksisen er i strid med markedsføringsloven. Selskapene pålegger forbrukere som vil inngå avtale om internettilgang også å betale for TV-signaler, selv om forbrukeren verken trenger det eller ønsker det.

– I dag trenger alle nettilgang, men for mange er ikke TV lenger et nødvendig gode. Det er urimelig at forbrukerne ikke kan velge bort ekstrakostnaden for TV-signalene, sier forbrukerombud Gry Nergård.

93 prosent markedsandel
Rundt halvparten av dem som i dag får levert bredbånd hjem til seg, får det gjennom kabel-TV. Det har gjort sitt til at Get og Canal Digital i dag har en markedsandel på 93 prosent av kabelnettet, ifølge tall fra Post- og teletilsynet.

Canal Digital går til dels med på virkelighetsbeskrivelsen Forbrukerombudet legger til grunn, men benekter overfor NTB at selskapet begår lovbrudd. Også Get avviser overfor NTB at de bryter markedsføringsloven.

Det er teknisk umulig å skille nett- og TV-signaler i det gamle, analoge nettet Canal Digital benytter seg av, ifølge informasjonssjef Catharina Kokkim.

– Så lenge vi har analoge signaler, kan vi ikke tilby bredbånd uten at kundene også får TV-kanaler. Og vi kan ikke kutte ut TV-signalene uten at vi samtidig sørger for at de som ønsker kanaler også får et skikkelig tilbud, sier hun.

Krever nye løsninger
Canal Digital jobber med løsninger for «internett only», men ifølge Kokkim er dette teknisk komplisert og det vil ta tid før løsningen er på plass.

– Get har ikke gitt signal om det samme, og vi varsler derfor selskapet om at også det må avslutte den ulovlige praksisen, sier Nergård.

Hos Get sier direktør for samfunnskontakt, Øyvind Husby, at selskapet nå vil gå gjennom Forbrukerombudets brev, og at de ser fram til å svare på dette.

– Vi mener dagens ordning ikke er brudd på Markedsføringsloven, og at dagens praksis ikke skal endres på grunn av dette, men at nye kundeløsninger skal komme gjennom konkurranse mellom tilbyderne og dialog med kundene, sier Husby i en epost til NTB. (©NTB)