VG skrev tirsdag at det var avdelingsdirektør i Justisdepartementet, Andreas Skulberg som var arrangør av testene. Hensikten skal ha vært å teste om en sportsdrikk med fosfat som familien selger privat, har virkning mot fyllesyke. Det var selskapet som finansierte studien.

– Tendensiøst

Seraf reagerer på omtalen av studien og tilbakeviser en rekke av opplysningene.

– Omtalen av denne studien er så tendensiøs og feil at Seraf finner det riktig å beskrive studien på en mer adekvat måte. I mediene omtales dette som et «privat forsøkt gjennomført av en direktør i Justisdepartementet». Dette er feil. Studien eies og gjennomføres av Seraf og er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk forskning, skriver forskningsdirektør og professor Jørgen G. Bramness i en kunngjøring fra senteret.

Tar selvkritikk

Til sammen 20 mannlige aspiranter sa ja til å delta i den eksperimentelle studien. Det ene fylleforsøket ble gjennomført 7. september ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) i Oslo. Det andre forsøket ble uka etter flyttet til et annet sted sentralt i Oslo etter at KRUS mente det var uheldig at skolens lokaler ble benyttet til fylleforsøket.

I det ene forsøket fikk studentene alkohol som inneholdt fosfat, det samme som finnes i Skulberg-familiens sportsdrikk. Den andre dagen inneholdt drikken et narrestoff. Studentene fikk inntil 4000 kroner i kompensasjon for å delta i studiene.

– Ut fra det jeg nå vet, burde vi kanskje ikke gjennomført dette, først og fremst fordi det kan oppleves som om vi bidro til et forskningsprosjekt som legitimerer hangover etter alkoholbruk. Men dette er altså ikke hele formålet med studien, sier fengselsinspektør Christian Øvergaard i Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) til VG.

Alt på stell

Avdelingsdirektør Skulberg har selv avvist å kommentere saken overfor avisen. I Justisdepartementet er det opprettet en personalsak mot Skulberg, men kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i departementet understreker at direktøren ønsker å opptre med ryddighet og at han derfor ber om forståelse for at han vil vente med å kommentere saken til den er ferdig behandlet.

– Intet ved dette forsøket har i Serafs øyne vært uetisk eller uforsvarlig eller sammenblanding av roller, skriver forskningsdirektør Bramness tirsdag.

Fra skråningene på Svalbard har vi hentet med oss søtten mer eller mindre komplette fiskeøgler. Blant annet derfor mener vi at området kvalifiserer til å kalles et Lagerstätte, som betyr et sted der det enten er usedvanlig mange eller usedvanlig fine fossiler. Vi er sprekkeferdige av stolthet hver gang vi forteller om prosjektet, for de fleste andre forskere som jobber med marine reptiler har kanskje en eller en halv fiskeøgle (eller bare et fingerbein) å skrive om.

Søtten fiskeøgler på samme sted er ganske spesielt, men det finnes steder som gjør at vi føler oss små. I Holzmaden sør i Tyskland er det nemlig funnet omtrent hundre ganger så mange. Åjada, du leste riktig. Tyskerne har mistet tellingen, men fra et og samme område er det funnet over 3000 fiskeøgler. Og dit reiser jeg på mandag! Nærmere bestemt reiser jeg til det naturhistoriske museet i Stuttgart, der jeg skal være i tre dager.

I Holzmaden har det vært drevet skiferbrudd siden det sekstende århundre. Skiferen er laget av havbunnsleire fra tidlig jura, omtrent 180 millioner år gammel. I havet over denne havbunnen var det rikt liv, og et nesten komplett økosystem har blitt beskrevet ut fra fossilene her. I tillegg til fiskeøgler er det funnet svaneøgler, krokodiller, haier, andre fisker, blekkspruter, sjøliljer og muslinger. Og ikke nok med det: Fra landjorda og lufta har det dumpet uti både flyveøgler, dinosaurer og planter.

Men det er altså fiskeøglene som er de store stjernene. De kommer fra fem ulike slekter, der fire (Suevoleviathan, Temnodontosaurus, Eurhinosaurus og Hauffiopteryx) er sjeldne, og en er veldig vanlig. Den heter Stenopterygius og finnes også andre steder i Europa, samt i Argentina. I tillegg til at de er mange, er fiskeøglene eksepsjonelt fine. Mange av dem har hele skjelettet komplett, og man kan se ting man vanligvis ikke ser. Her er nemlig myke deler bevart, slik som hudavtrykk og mageinnhold. Og ikke nok med det: Omtrent 50 fiskeøgler er funnet enten gravide, i fødsel eller med nyfødte unger rundt seg. Som i mange tilfeller med fine fossillokaliteter er årsaken til dem gode oppbevaringen forholdene på havbunnen, der dyra sank ned når de døde. I Holzmaden var havbunnen rolig og antakelig ulevelig fordi det manglet oksygen. Mangel på bølger som sprer skjelettene utover og nedbrytere som ødelegger dem er gode forutsetninger for fine fossiler.

Fiskeøglene fra Holzmaden er flotte å se på, men det er ikke bare derfor jeg liker dem så godt. Det at de er så mange av samme type gjør nemlig at man kan bruke dem i statistikk. Stenopterygius har blitt brukt i mange spennende undersøkelser av blant annet antall fostre hos fiskeøgler, forbeiningsmønstre i framluffen, endringer i skjelettet fra ung til voksen, evolusjon av variasjon og mye mer.

Det andre er at de har bevart så mange deler. Ved bruk av mageinnhold kan man si hva de spiste og mer om økosystemet, og de gravide fiskeøglene kan både fortelle om reproduksjon og om vi kan se noen systematisk forskjell mellom kjønnene. Ikke minst er det spennende med hudavtrykk! Det var faktisk fiskeøgler fra Holzmaden som gjorde at vi vet at de hadde en ryggfinne og en øvre del av halefinnen. Her er det nemlig ikke skjelett inni, og de kan ikke sees på andre fossiler. For det tredje er jo disse fiskeøglene spennende når jeg skal undersøke slektskap. For hvordan var min Mikkel, Butterfly, Nillefanten og de andre i slekt med Stenopterygius fra Holzmaden? Var de nært i slekt, eller liknet de kanskje i utseende til tross for at de ikke var det? Jeg tar med meg målebånd og kamera og stikker til Tyskland for å finne det ut.

Av professor Yngvild Wasteson, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi

Professor Bjørg Marit Andersen har i Aftenposten 28. oktober skrevet artikkelen «Matsmitte er et forsømt problem». Innlegget viser at hun verken har innsikt i hvordan forebygging av matsmitte foregår, hvordan mattrygghetssituasjonen er i Norge eller hvordan Mattilsynet fungerer.

Mattilsynene i EU/EØS-landene er bygget opp relativt likt, der prinsippet er at tilsynsmyndighetene kontrollerer at produksjonsbedriften har et tilstrekkelig kontrollapparat til å ivareta den hygieniske standarden. Mattilsynet har i tillegg ansvar for en rekke kontroll- og overvåkningsprogrammer som har med mattrygghet å gjøre.

Smitte fra kommersielt framstilt mat i Norge begrenser seg til rundt seks alvorlige utbrudd fra 1982, hvorav det dramatiske utbruddet av farlige E. coli bakterier er ett. Smitte gjennom mat er i all hovedsak knyttet til ulike serveringsteder, og gjennom uhygienisk håndtering av matvarer hjemme. Størst risiko for matsmitte er knyttet til grønnsaker importert fra land som i utgangspunkt har høyere forekomst av matbårne smittestoffer enn Norge. Det er registrert minst 11 slike utbrudd siden 1994, hvorav de fleste siden 2007.

Oppkast og/eller diaré skyldes som regel ikke matsmitte, men infeksjon med Noro-virus som er smittet gjennom direkte eller indirekte kontakt mellom mennesker.

Andersen blander sammen smittesituasjon i europeiske land og i Norge på en svært forvirrende måte. Det finnes ingen publiserte data om forekomsten av Hepatitt E-virus hos gris i Norge. De Hepatitt E-tilfellene som er registrert ved Folkehelsa er alle smittet i utlandet. Det høres videre ut som norsk matproduksjon foregår under dårlige hygieniske forhold der antibiotika flyter fritt og det florerer med antibiotikaresistente bakterier. Norge har et svært lavt forbruk av antibiotika til matproduserende dyr sammenlignet med resten av Europa.

Fra 1995 til 2013 er salget av veterinære antibiotika til landdyr redusert med 35 prosent, og forbruket til fisk er redusert med 99 prosent siden 1987. Nå er det satt fokus på høy forekomst av resistente bakterier i fjørfekjøtt (ESBL) og risiko for overføring av resistente bakterier fra svin til menneske (MRSA).

Andersen legger skylden for sitt skremselsbilde på manglende næringsmiddelkontroll, og etterlyser gammeldags stikkprøvekontroll i markedet. En slik kontroll er sløsing med ressurser. Et risikobasert tilsyn som setter kreftene inn der risikoen vurderes som størst er mye mer målrettet og hensiktsmessig. Her har ikke Andersen fulgt med i timen!

Vi er imidlertid helt enige i at det er viktig å holde streng kontroll med bruk av antibiotika for å hindre utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier. Omtrent 85 prosent av det totale antibiotikaforbruket i Norge går til humanmedisinske formål. Sykehusinfeksjoner rammer rundt 50.000 pasienter hvert år, som er cirka ti prosent av pasientene.

Vi mener det medisinske miljøet i Norge kan ha mye å hente ved å følge tilsvarende prinsipper om hygiene og smittevern i sykehussektoren som i industriell matproduksjon.

De fleste har opplevd at en nyansatt sjef kan være plagsom. Sjefen krever det lille ekstra, ofte i form av overtid og helgejobbing. Da er det kanskje enklere å rettferdiggjøre en litt lengre lunsj, eller nasking av kontorrekvisitter som improvisert kompensasjon for merarbeidet.

Men ikke alle reagerer slik med én gang. Noen venter de i ukesvis før de koster på seg en ekstra lang lunsj som reaksjon på stresset. 

- Det betyr at organisasjoner ikke beregner langtidskostnadene som henger sammen med med disse forsinkede reaksjonene, sier Kevin Eschleman, som har undersøkt denne oppførselen, i en pressemelding.

Skjer blant de beste

Ved å undersøke ansatte ved ulike arbeidsplasser i seks måneder, kartla forskeren situasjoner de ansatte opplevde som stressende og når de deltok i det han kaller motvirkende arbeidsoppførsel.

Som forventet førte stress til en umiddelbar økning av denne oppførselen. Men det som kom som en overraskelse, var at flere ansatte ikke reagerte umiddelbart, men heller flere uker senere.

- Kanskje du ikke har tid til å delta i slike aktiviteter med én gang, og heller vil vente til ingen er i nærheten. Eller kanskje du tror du kan takle overgangen med én gang, men før eller siden vil du ende opp med å reagere slik, mener Eschleman.

Særlig det sistnevnte eksempelet var typisk blant ansatte som var mer samarbeidsvillige overfor ledelsen og de som var nøye med å overholde etiske retningslinjer. Men også de falt for fristelsen etterhvert som nok tid hadde passert.

Stress vinner til slutt

Eschleman forklarer den varierende oppførselen med hvordan man takler stressende situasjoner. Noen er bedre utstyrt til å håndtere press bedre enn andre, for eksempel ved å omringe seg med et godt støtteapparat bestående av gode venner.

- Personligheten din kan påvirke hvordan du prøver å håndtere situasjonen til å begynne med, men om dersom tilstanden forblir dårlig, har det ikke noe å si hvilken personlighet du har, sier Eschleman.

Forskeren oppfordrer selskap til å opprette skreddersydde program for å hjelpe ansatte å takle stress, slik at de kan unngå slik oppførsel.

Referanse:

Kevin J. Eschleman, Nathan A. Bowling og David LaHuis: The moderating effects of personality on the relationship between change in work stressors and change in counterproductive work behaviors. The Journal of Occupational and Organizational Psychology

- Vi kaller den på spøk for Powerpoint-dødaren, sier Arild Bergh og peker på bildet fra videoprosjektøren. Der ser jeg hvordan en læringsapp for mobil og nettbrett tar form.

Vi er på Forsvarets forskningsinstitutt. Bergh og Cecilie Jackbo Gran har utviklet verktøyet Mobile Learning App Builder (MLAB) nesten fra bunnen av.

Byggeklosser

I MLAB bygges appene opp etter byggeklossprinsippet. Her trenges ingen kunnskap om programmering.

- Se her. Nå drar jeg inn en modul for tekst, og en som viser et kart. Jackbo Gran drar små ikoner inn i vinduet. Hun er også ansvarlig for det enkle designet, renset for alt som kan forvirre.

- Tidligere har Powerpoint vært mye brukt til slik opplæring i Forsvaret. Vi vil at de som lager opplæringmateriell skal kjenne seg igjen. Men disse appene kan mye mer enn Powerpoint, sier Bergh.

MLAB har ferdiglagede byggeklosser eller komponenter som kan vise for eksempel tekst, bilder, video og kart i appen.

Andre komponenter er mer interaktive. De kan også motta og sende informasjon, for eksempel svar fra en quiz eller informasjon om hvor brukeren er.

Bergh understreker at MLAB ikke er et ferdig produkt, men en måte å utforske bruken av apper på. Hvordan flyter informasjonen, hvordan foregår læring, og hvordan påvirker appene måten vi jobber på? Slike spørsmål er det Bergh og Jackbo Gran vil finne svar på.

Mobil opplæring

En tidlig utviklingsversjon ble vist til panserkjøreskolen på Rena i Hedmark, der stridsvognførere utdannes. Hensikten med appen var for eksempel å spore hvor elevene kjører.

- Dette vakte begeistring. De følte at at dette var noe av det mest produktive de hadde sett, forteller Bergh.

- Det er en enorm appetitt på opplæringsmateriell i Forsvaret. De som læres opp, er ofte flere forskjellige steder og flytter seg ofte, noen ganger ut i felten, fortsetter han.

Derfor trenger de opplæringsmateriell de kan ta med seg på mobil og nettbrett. Også hundeførere i heimvernet har brukt slikt materiell tidligere. Her kommer MLAB inn.

Informasjon i krisesituasjoner

- Vi samarbeider nå med Forsvarets høgskole for å ta i bruk MLAB på beste måte i Forsvaret. De har en avdeling for avansert distribuert læring, og målet er å bygge opp en helt ny prosess rundt opplæringen, sier Bergh.

MLAB kan også komme til nytte i FFIs prosjekt “SINETT 3.0 –Smart samhandling i det nye informasjonslandskapet”. Her inngår også forskning rundt hvordan militærvesen og sivilsamfunnet kan samarbeide i store krisesituasjoner. MLAB skal brukes for å lage apper som kan utforske denne typen beredskap.

- Med MLAB kunne vi for eksempel lage en app som henter inn relevante meldinger fra Twitter og andre kilder og viser dem på et kart som kan deles med andre, for eksempel redningstjeneste, politi og brannvesen, sier Bergh.

Egen «appstore»

Før Bergh og Jackbo Gran startet utviklingen, saumfarte de markedet for å finne ferdiglagede løsninger som kunne gjøre jobben. Men ingen passet helt.

- Noen var for kompliserte å bruke, andre var lukkede løsninger vi ikke kunne oppgradere selv, og noen krevde at du hadde nettforbindelse hele tiden, sier Bergh.

Dette siste kravet passer dårlig i Forsvaret. Noen områder er lukket ute fra nettet bak sikkerhetsmurer. Andre steder, ute i felten, kan også være uten nettdekning.  Apper må derfor kunne brukes bare lokalt, på den enkelte telefon eller nettbrett.

Derfor har også forskerne på FFI utviklet sin egen «appstore», spesielt for Forsvaret. Her kan brukerne laste ned oppdaterte versjoner av appene, akkurat som i de kommersielle appbutikkene.

Ønsker å spre MLAB

Men forskerne på FFI vil gjerne at MLAB skal spres utenfor Forsvaret. De vil at alle skal kunne bruke verktøyet for å lage egne apper. De håper også at programmet bak MLAB blir åpent, slik at andre kan utvikle det videre, for eksempel med nye byggeklosser eller komponenter.

Også andre deler av verden kan dra nytte av MLAB, viser reaksjoner utenfra. MLAB ble nemlig presentert i mai 2014 av Jackbo Gran på den årlige konferansen Advanced Distributed Learning til den nordiske organisasjonen for forsvarssamarbeid, Nordefco.

- Mange viste interesse, også en deltaker fra USA som mente at MLAB kunne bli et nyttig verktøy for utviklingsland, forteller hun.

Nært til brukerne

- Dette ser spennende ut, kommenterer Jo Herstad, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Det er en fordel at programmet er utviklet i Norge, for norske forhold, mener han. Da er menyer og grensesnitt på norsk, men like viktig er det at de som utvikler programmet er nært til brukerne.

- Da kan programmet utvikles videre, ut fra tilbakemeldinger fra brukerne, både lærere som utvikler apper og studentene som bruker dem, sier han til forskning.no.

Slik bygges en app

En ny app lages i enkle trinn. Alt skjer i nettleseren. Først velger du et navn på appen, og en mal. Flere slike maler er tilgjengelige, og nye kan legges til. De er også utformet av Cecilie Jackbo Gran, og sikrer at appen har et rent og helhetlig utseende.

Da får du først en tom side, tilsvarende en tom skjerm i appen.  Du kan ha opptil 999 sider i en app. Så drar du inn komponenter på siden, for eksempel overskrift, tekst, bilder, video, kart eller quizzer. Etter behov kan nye komponenter utvikles og legges til i menyen.

Tekst og annet innhold i komponentene redigeres direkte i nettleseren. Noen ganger må du fylle ut dialogvinduer, for eksempel hvis du skal laste opp bilder eller legge til funksjoner som for eksempel at at appen sender svar fra en quiz tilbake til nettet. Du ser hva du får direkte.

Etter at alt innhold er på plass, kan du teste ut appen i et vindu i nettleseren som ligner en mobilskjerm. Du kan også sende appen for utprøving til mobil eller nettbrett. Når du er fornøyd, kan appen lastes opp til appbutikken, slik at andre kan ta den i bruk.

Innpakkede nettsider

- Mesteparten av innholdet i komponentene er rett og slett nettsider, utformet etter den nyeste standarden HTML5, forteller Bergh.

- Disse nettsidene blir pakket inn i appen, ved hjelp av et åpent tilgjengelig program som heter Apache Cordova.  Cordova produserer adskilte app-versjoner for Apples iOs, Android og Windows Phone, fortsetter han.

Når nettsidene er pakket inn på denne måten, kan de kjøre helt selvstendig i fullskjerm på mobilen eller nettbrettet, uten bruk av nettleser.

- Det er en fordel at app-byggeren bruker åpne standarder som HTML5, kommenterer Jo Herstad. Da vil det bli enklere å tilpasse appene til det som kalles universell utforming, hvis de skal brukes utenfor Forsvaret.

Universell utforming er en standard som skal sikre at også brukere med spesielle behov kan bruke appene, som dyslektikere, eldre med dårlig syn og synshemmede.

Sporer bruk for oppfølging av elever

I tillegg til HTML5, bruker nettsidene programmeringsspråket Javascript for å lage alle slags typer interaktivitet, for eksempel å hente video fra nettet, eller sende ut innholdet i et svarskjema. Utseendet defineres med det som kalles cascading style sheets versjon 3, CSS3.

MLAB-apper kan også benytte seg av skytjenester, for eksempel databaser på nett, læringsverktøy som Moodle og Google Maps for å lagre eller hente data.

- Appene kan også sende fra seg informasjon om bruken av appen. Hvem bruker den? Hvor lenge er brukeren på hver side? Personvernhensyn må selvsagt respekteres, men dette gir kursledere mulighet til å følge opp elevene sine tettere og bedre, sier Bergh.

Man kan føle tristhet inntil 240 timer etter en viktig hendelse. Det samme gjelder de følelsene man får under traumatiske hendelser.

Det slår belgiske forskere ved University of Leuven i Belgia fast.

Ut av 27 ulike følelser, fant forskerne ut at tristhet varte lengst. Skam, frykt, overraskelse, avsky, kjedsomhet og irritasjon gikk fort over. De følelsene som ikke varte, oppsto vanligvis på grunn av lite viktige situasjoner. De som varte lengst, kom av hendelser som opplevdes problematisk.

– De følelsene som man husker lengst, er også mye viktigere for oss, forklarer Verduyn i en pressemelding.

I studien deltok 233 videregående-elever. De måtte rekonstruere minnene sine og hente frem tidligere følelsesladde episoder. I tillegg ble de bedt om å fortelle varigheten på følelsene og hvordan de håndterte situasjonene.  

Viktige hendelser

Ole Andre Solbakken, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved UiO, er usikker på nøyaktig hvorfor noen følelser sitter lenger i oss enn andre. Men han forteller at hendelser med stor relevans, er de som skaper sterkere følelser.

Og det gjelder alle typer følelser. Intense gledesopplevelser kan også sette igjen store spor og vare over en lengre periode.

– Hvis man mister en man er veldig glad i, vil det trigge dyp sorg. Det er noe man ikke kan gi slipp på med det samme. Kjærligheten kan også frem langvarige følelser, for den saks skyld, sier Solbakken.  

Han forteller at traumatiske hendelser også kan gi dårligere hukommelse.

– Når angst- og stressnivået når et tilstrekkelig ekstremt nivå, kan dette påvirke andre funksjoner i kroppen. I noen ekstremtilfeller slutter hjernen for eksempel å ta til seg informasjon og man kan havne i en slags frysefunksjon. Dette er en form for overlevelsesmekanisme. 

I andre sammenhenger, der hjernens funksjon ikke bryter sammen under traumatiske hendelser, vil informasjonen kunne lagres både bevisst og ubevisst. Noen husker alt uten noe problem, mens andre opplever vansker med å gjenkalle minnene.

Dette kan skyldes hendelser der minnene assosieres med ubehag. Vedkommende unngår derfor gjenhenting av informasjon. Først når eventuell angst er borte, og personen vil være i stand til å stå ansikt til ansikt med hendelsen, kan hjernen bringe frem og bearbeide minnene, ifølge Solbakken.

Analyse av følelser 

Forskerne bak den nye studien forteller at følelsene ikke kommer før man har tenkt gjennom hendelsen og konsekvensene flere ganger. Etter at minnene kommer tydeligere frem fra den traumatiske situasjonen, vil følelsene vokse seg sterkere og vare lenger.

– De følelsene som vedvarer, er de som krever mye gjennomtenkning og analyse, sier Verduyn.

I studien fant forskerne også ut at skyldfølelsen er en følelse som varer lenger enn skam, mens angst henger dypere igjen enn frykt. 

Når det kommer til varighet av følelsene, mener Ole Andre Solbakken at det gir god mening at det finnes en sammenheng mellom hendelsens viktighet og analysen av følelsene. 

– Hvorvidt det er slik at noen følelser vil være knyttet til viktigere hendelser og assosiert med mer grubling, slik de belgiske forskerne mener å ha funnet, vil det trengs mer forskning på for å slå det klart fast, sier Solbakken. 

Referanse: 

Verduyn, P. and Lavrijsen, S. (2014). Which emotions last longest and why: the role of event importance and rumination. Motivation and Emotion. DOI 10.1007/s11031-014-9445-y

Stjernen på bildet heter HL Tauri og er en ung stjerne omgitt av en støvete skive omtrent 450 lysår fra Jorda. Ung vil si at den er litt over en million år gammel.

Ifølge en pressemelding fra European Southern Obseratory (ESO) avdekker bildet overraskende små detaljer om restmateriale fra prosessen som skapte stjernen. 

Bildet viser den roterende skiven som omringer stjernen. Den kan fortelle hvor gammel stjernen faktisk er. Men ved å se på det nye bildet mener forskerne at denne virker mer utviklet og moden enn alderen på stjernen skulle tilsi. Det kan tyde på at planetdannelsesprosessen går raskere enn de har trodd til nå.

• Se også: Her fødes en monsterstjerne

En million år ung

- Da vi så bildet for første gang ble vi mildt sagt forbløffet over det utrolige detaljnivået, sier forsker Catherine Vlahakis i en pressemelding.

- HL Tauri er ikke mer enn en million år gammel, men skiven omkring den synes allerede å være full av gryende planeter. Dette ene bildet kommer til å revolusjonere teoriene om planetdannelse, sier hun.

Vlahakis arbeider med ALMA-teleskopet, som har tatt det nye bildet. ALMA, eller Atacama Large Millimeter Array, er det største astronomiske prosjektet noensinne. Teleskopet har 66 antenner med en diameter på mellom sju og tolv meter som peker opp mot himmelen på verdens tørreste sted, Atacamaørkenen i Chile.

• Les mer om ALMA her: LLAMA vil leke med ALMA

Observasjonene er de første som er gjort med ALMA i sin nesten endelige konfigurasjon, og bildet er det skarpeste som noensinne er tatt på submillimeterbølgelengder.

- De nye resultatene er et stort skritt framover i studiet av hvordan protoplanetariske skiver utvikler seg og hvordan planeter blir til, skriver ESO i pressemeldingen.