Hevder norsk patent «kan stoppe Google og Apple»

Det er Finansavisen som bringer historien om Jens Petter Høili (54), en dataingeniør og IT-gründer som tror han sitter på en gullgruve.

På slutten av 1990-tallet var han med å starte teknologiselskapet Easy Park, og tok patent på et system hvor man bruker mobilen for å betale parkeringsavgift.

Det er rundt fem år igjen av vernetiden. Et patent kan opprettholdes i 20 år fra søknaden ble levert, såfremt årsavgiftene er betalt, noe som er tilfelle her.

Nå tenker oppfinneren at tiden er inne for å selge rettighetene.

Les også: Telenor fryder seg over Apple Pay

– Mobil betaling er kommet veldig i vinden, og det var Apples lansering av Apple Pay som medførte at jeg hentet frem patentet for å selge det, sier Høili til Finansavisen.

Avisen skriver mandag at “patentet kan stoppe Apple og Google” med henvisning til IT-gigantenes respektive satsing på mobile betalingsløsninger.

digi.no har vært i kontakt med Høili, som ikke er tilgjengelig for kommentar før senere i dag.

Les også: Nå er Valyou lansert

Ifølge Finansavisen håper han å få solgt patentet til interessenter i USA allerede neste måned. Ingeniøren tenker seg store penger.

– Salgssummen kan bli fra noen millioner til veldig mange millioner. Det er alltid vanskelig å vite hva som er verdien av patenter, sier Høili til næringslivsavisen.

Fra registeret til Patentstyret fremgår det at Høilis patent ble søkt i 1999 og innvilget to år senere. Det beskrives som en «fremgangsmåte og system for betalingstransaksjon». Se også publikasjonen av patentet her (pdf).

Mobilens innebygde kommunikasjonsport, for eksempel med optisk (infrarød) kommunikasjon med en terminal blir nevnt i patentbeskrivelsen, men det gjør også andre mobile eller trådløse kommunikasjonssystemer, deriblant radiobasert kommunikasjon.

Mange om beinet
Apple og Google har som kjent satset stort på sine respektive mobile betalingsløsninger, men det er det også ganske mange andre som gjør. Deriblant Telenor og DNB med sin felleseide Valyou-løsning.

Les også: Fyll opp mobil-lommeboka

Saken blir utvidet.

Enda mindre, enda billigere

Den populære mikrodatamaskinen Raspberry Pi har i dag fått en ny modellvariant.

Maskinen, som består av ett kretskort, og er ment til å la entusiaster eksperimentere med programvare og maskinvare, har to modelltyper: A og B. B-modellen har vært den litt mer kraftige og litt dyrere, og den finnes i to varianter – B og B+.

A-modellen er rimeligst, og nå får denne også en pluss-variant.

A+ vil koste minimale 20 dollar, noe som reduserer inngangsterskelen ytterligere.

Den er samtidig fysisk mindre, bare 65 millimeter lang, sammenlignet med 86 millimeter på den opprinnelige A-modellen.

Den bruker også mindre strøm.

Samtidig har komponentene fått oppgraderinger: GPIO-tilkoblingen har fått 40 pinner, for bedre kompatibilitet. SD-kort-leseren er bedre, og forbedrede lydkretser resulterer i bedre lydkvalitet. Dette er stort sett de samme forbedringene som ble introdusert i B+-modellen tidligere i år.

A+-modellen bruker imidlertid fremdeles den samme applikasjonsprosessoren (BCM2835) og har fortsatt 256 megabyte RAM.

Norsk kryptering av data i skyen

Ved Universitetet i Stavanger har to forskere utviklet en sikkerhetsnøkkel som skal redusere skepsisen til å lagre data i nettskyen.

De fleste bedrifter holder seg unna nettskyen, mye på grunn av usikkerhet om sikkerheten.

Les mer: Norske bedrifter holder seg unna nettskyen

Kontroll
Leverandørene av skylagring krypterer allerede dataene som lagres, og de har kontroll over krypteringsnøkkelen.

Løsningen i Stavanger kalles Elliptic Curve Encryption og er basert på Public Key Infrastructure (PKI), det samme prinsippet som innloggingsløsningen i nettbanken.

Flere PKI-løsninger innebærer at tjenesteleverandøren sitter med nøkkelen.
Det åpner for såkalt man-in-the-middle-risiko, der en utro tjener misbruker sin mulighet til å skaffe seg informasjon.

Hvem låser?
Løsningen til forsker Chunming Rong og gjesteforsker Gansen Zhao ved UiS er at brukeren selv sitter på krypteringsnøkkelen.

Det er altså du som låser dataene dine, ikke leverandøren av skylagringen. Og det er bare du som kan låse opp dataene dine, skriver forskningsrådet på sine nettsider.

Arbeidet er finansiert av midler fra Forny 2020, et program for forskningsbasert innovasjon.

Les også: Googles regler for innovasjon

Bank
Målgruppen er i første omgang banker og andre virksomheter med spesielle sikkerhetsbehov.
Teknologien er også tilpasset små og store bedrifter, samt offentlige virksomheter. Den kan også brukes av privatpersoner.

En spesiell egenskap ved denne sikkerhetsnøkkelen er at den kan deles med andre du samarbeider med og stoler på, samtidig som du fortsatt beholder full kontroll med videre deling av dataene.

Les også: Derfor kjører NRK i nettskyen

Avtale i boks
Sammen med det såkalte teknologioverføringskontoret i Stavanger har forskerne og universitetet signert en lisensavtale med det it-selskapet F5 IT.

Det norske selskapet ønsker å utvikle produktet for salg.

Les også: Microsoft med selvkritikk om nettskyen

– Nå skal vi fokusere

Det begynner å bli en stund siden Blackberry var på topp – og stort sett synonymt med mobile løsninger for profesjonelle brukere. Selskapet har imidlertid aldri gitt opp, og en ny sjef, John Chen, tok over ledelsen i fjor høst.

I et nytt intervju forteller Chen at hans mål er å aldri tape penger igjen, og han har en plan for hvordan man skal få det til.

Chen er sikker på at det verste nå er lagt bak, og at Blackberry vil overleve som selskap. Og det er ikke bare overlevelse han ser for seg, men også vekst. Blackberry styrer nå alle elementene av sine utviklingsprosesser, og har minimert utgiftene, sier Chen, samtidig som selskapet både ansetter nye mennesker og kjøper mindre bedrifter.

John Chen har fra før erfaring med å redde selskaper som sliter, han snudde blant annet databaseselskapet Sybase, som etter flere år med tap begynte å tjene penger under hans ledelse i år 2000.

Blackberrys nyeste produkt, den relativt snodige Passport, skal ha solgt ganske bra, og senere i år lanseres Blackberry Classic. Den sistnevnte har, som navnet tilsier, en klassisk utforming som bringer tankene tilbake til Blackberrys storhetstid. Ny programvare, BES 12, lanseres også straks, og denne pakken vil gjøre det mulig for storbrukere å styre Blackberry-enheter på deres nettverk, samtidig som den for første gang vil støtte både Apple-, Windows Phone- og Android-enheter på det samme nettverket.

Chen ser også mot neste år, og sier at planene for kommende enheter ikke er finalisert, men at de er opptatt av å ha færre, men unike produkter, i stedet for å lansere enda en smartmobil med 5 tommers skjerm – som alle andre.

Ifølge Reuters er ikke alle analytikere like overbevist, det er enighet om at John Chen ser ut til å gjøre en god jobb og Blackberry har åpenbart fått selvtilliten tilbake, men spørsmålet er fremdeles om denne selvsikkerheten vil oversettes til faktiske salg.

Nesten halvparten lar seg narre

Phishing, det vil si innsamling av fortrolig informasjon gjennom falske websider, virker. Ikke bare det, i blant virker det svært godt. Det forteller en gruppe forskere ved University of California, San Diego, og Google i en forskningsrapport om kapring av brukerkontoer på nettet. Selv de mest innlysende phishingforsøkene lykkes ved i gjennomsnitt 3 prosent av tilfellene. Mer gjennomarbeidede phishingkampanjer har en suksessrate på i snitt 14 prosent. Men de aller beste phishingsidene greier å narre hele 45 prosent av besøkende til å oppgi informasjonen kaprerne er ute etter. Dette kan være innloggingsinformasjon, kredittkortnummer eller annen informasjon som kaprerne kan utnytte i sin kriminelle virksomhet.

Med tanke på at kaprerne kanskje sender ut millioner av e-poster til potensielle ofre, er selv en suksessrate på 3 prosent ofte verdt innsatsen.

Google har i et blogginnlegg oppsummert funnene som er gjort av forskerne.

Omtrent 20 prosent av kaprerne vil logge seg på med innloggingsinformasjonen innen så lite som 30 minutter etter at den har blitt samlet inn. Når de første har kommet inn, vil de ta seg god tid til å lete etter mer informasjon, for eksempel om bankforbindelser og kontoer i sosiale medier. Dessuten vil de endre passordet for å sperre kontoeieren ute, viser undersøkelsen.

Kontaktlisten
Den kaprede kontoen kan også bli brukt til å sende ut nye phishingforsøk. Det er 36 ganger mer sannsynlig at folks konto blir kapret dersom den er oppgitt i kontaktlisten til en kapret konto. Årsaken er at mottakeren ser at e-posten kommer fra noen man kjenner og stoler på.

Selv om mange av phishingforsøkene virker klønete, er det definitivt andre som er langt mer avansert utført. Forskerne påpeker blant annet at mange kaprere er flinke til å tilpasse taktikkene sine til nye sikkerhetsforanstaltninger, blant annet ved å be om informasjon om brukerens vaner.

– For eksempel, etter at vi begynte å be folk svare på spørsmål når de logger inn fra mistenkelige steder eller enheter, som «hvilken by logger du inn fra som oftest?», har kaprerne nærmeste umiddelbart begynt å lure til seg svarene, skriver Google.

Mottiltak
Den foreløpig beste måten å hindre phishing på, er å benytte to-trinns innlogging. Stadig flere nettbaserte tjenester tilbyr en slik mulighet. Det innebærer at man i tillegg til brukernavn og passord, også må taste inn en engangskode. Typisk vil engangskode sendes til brukerens mobiltelefon som en SMS eller vises i en spesiell mobilapp. Men også bankenes kodebrikker og -kort er eksempler på det samme.

Men de fleste av tjenestene som tilbyr to-trinn innlogging, tilbyr dette som en frivillig ordning som brukeren selv må aktivere. Mange blir ikke klar over denne muligheten før uhellet først er ute.

Dersom kontoen først har blitt kapret, er det viktig at man på forhånd har sørget for at man relativt enkelt kan få tilgang til den igjen, for eksempel ved å oppgi en alternativ e-postadresse eller en mobiltelefonnummer hvor verifiseringskoder og lignende kan sendes.

Ifølge Google har tiltak som dette redusert kapringen av Google-kontoer med mer enn 99 prosent de siste årene. Likevel observerte Google ni tilfeller av manuell kapring av kontoer per millioner aktive brukere per dag i perioden 2012 til 2013.

Apple fikser iMessage-floke

Endelig en løsning på meldingstrøbbelet som tidligere iPhone-eiere har opplevd etter å ha forlatt plattformen deres. Nemlig at tekstmeldinger kan forsvinne.

Apple har i det stille utgitt et eget webverktøy hvor det er mulig å avregistrere seg fra iMessage, melder The Verge.

Problemet kan oppstå fordi Apple ruter tekstmeldinger gjennom sin proprietære iMessage-tjeneste. Denne tjenesten er knyttet mot mobilnummeret ditt.

I tvil om hva forskjellen på vanlige tekstmeldinger og tjenesten til Apple er? Sistnevnte lar Apple-brukere sende hverandre lynmeldinger uten ekstra kostnad, og fremstår med blå tekst i Apples produkter, fremfor grønn tekst ved SMS.

Les også: Lynmeldinger har tatt av på mobilen

Blant de som har byttet fra iPhone til for eksempel en Android- eller Windows Phone-mobil, er det mange som har opplevd at meldingene ikke lenger kommer fram som de skal. Typisk når de er sendt fra en annen iMessage-bruker.

Men så har du ikke lenger iMessage, og heller ingen iPhone å deaktivere tjenesten på. Det enkle rådet har vært å forberede seg før man forlater iPhone.

Det nye webverktøyet som Apple nå byr på, gjør det altså mulig å avregistrere seg fra iMessage en gang for alle, også dersom du ikke lenger har en iPhone å gjør det fra.

Les også: Kan iMessage avslyttes?

Modulære telefoner er i skuddet

Google har jobbet med sitt Project Ara en lengre stund – det er altså en smartmobil-plattform som består av moduler, som igjen kan byttes fritt ut mens mobilen er på. Det betyr at man kan sømløst oppgradere enkelte elementer av plattformen, og alt bygger på en spesialtilpasset versjon av Android.

Nå har det dukket opp en utfordrer, nemlig Vsenn.

Selskapet ble opprettet av blant annet en tidligere sjef for Nokias Android X-program. Prosjektet er ganske hemmelighetsfullt, og innebærer per i dag kun en nettside der de ambisiøse målene beskrives. Denne tidligere Nokia-sjefen oppgir heller ikke sitt navn.

Det er imidlertid interessant hva Vsenn ønsker å få til.

Målet er at alle skal kunne bygge sin ultimate smarttelefon ved å bruke modulær og oppgraderbar maskinvare.


Det loves en <i>evolusjon</i>.

Vsenn lover å bruke den nyeste og kraftigste maskinvaren i sine moduler, og det skal være mulig å bytte ut prosessor (med RAM), batteri og kamera. Selskapet lover også at deres mobiler vil støttes med programvare-oppdateringer i hele fire år etter kjøp. De vil for øvrig kjøre på ren Android. Sikkerhet ser også ut til å være et viktig poeng, med trippel kryptering av all data på telefonen, og tilgang til et VPN-nettverk og en sikker nettsky. Til slutt loves det gode muligheter for tilpasning av mobilen med deksler og andre elementer.

På sin Twitter-konto avslører også selskapet at telefonen skal være 124x63x8,9 millimeter stor, og skjermen skal være på 4,7 tommer – men flere skjermstørrelser loves.

Noe mer enn det er ikke kjent om Vsenn, og vi ser frem til å få vite mer i tiden fremover. I mellomtiden går Project Ara fremover, og det vil avholdes en ny utviklerkonferanse den 14. januar, og lanseringen skal fremdeles skje i løpet av 2015.

Kjempeoppdatering fra Microsoft

Microsoft kommer i morgen kveld, norsk tid med en mengde sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvare. I alt dreier det seg om 16 ulike oppdateringer. Disse skal fjerne et foreløpig ikke offentliggjort antall sårbarheter.

Ifølge amerikanske Computerworld er dette det høyeste antallet sikkerhetsoppdateringer Microsoft har kommet med på en gang siden april 2011, da det ble gitt ut rekordhøye 17 sikkerhetsoppdateringer.

Fem av sikkerhetsoppdateringene som kommer i dag anses som kritiske, noe som innebærer at sårbarheter de fjerner, kan utnyttes til fjernkjøring av vilkårlig kode. Alle de fem er relatert til Windows, men ikke alle Windows-utgaver er berørt.

De fleste av de øvrige sikkerhetsoppdateringene er kategorisert som viktige. I tillegg til Windows, er også Office, samt Exchange og annen serverprogramvare, berørt av enkelte av disse.

Tolv til
Men Microsoft kommer ikke bare med sikkerhetsoppdateringer i morgen kveld. I tillegg kommer nemlig også tolv andre oppdateringer som ikke er sikkerhetsrelaterte. De fleste av disse er til Windows 8.x. Trolig vil de fleste av oppdateringene rette feil i programvaren, men i noen tilfeller kan slike oppdateringer også innføre ny funksjonalitet.

Oppdatert: Tidspunktet for når oppdateringene blir utgitt, har blitt korrigert.

Erik Tandbergs romrapport nr. 33, 2014

Den internasjonale romstasjonen

Georges Lemaître

ESAs ATV (Automated Transfer Vehicle) Georges Lemaître er fremdeles tilkoblet Den internasjonale romstasjonen, og 27. oktober var det nødvendig å bruke forsyningsfartøyets motorer for å øke sikkerhetsmarginene under passeringen av et romskrapobjekt. Det meldte romorganisasjonen 4. november.

Objektet, på størrelse av en hånd, er et resultat av en kollisjon mellom Russlands Kosmos 2251 og en annen satellitt i 2009. Det ville passere innenfor avstand av 4 kilometer, og bare seks timer i forveien besluttet romstasjonens fem eierorganisasjoner å gjennomføre en unnvikende manøver. Manøveren ble styrt fra ATV-kontrollsenteret i Toulouse, og omfattet en fire minutters motorbruk som økte hastigheten 1,8 kilometer i sekundet og banehøyden 1 kilometer.

Fortsatt operasjon

4. november avga lederne for de fem eierorganisasjonene etter et møte i Paris en felles erklæring som støtter en fortsatt operasjon av romstasjonen, men den er ikke helt konkret hva angår tidsangivelsen: ”ISS-eierorganisasjonene arbeider gjennom sine statlige kanaler for fortsatt bruk til minst 2020, og merker seg den amerikanske beslutningen om bruk til i hvert fall 2024. De har også merket seg aktiviteten i andre regjeringer for en tilsvarende forlengelse.

Progress 57

Det ubemannede russiske forsyningsfartøyet Progress 57 ble skutt opp fra Bajkonur 29. oktober klokken 09.09 norsk tid, og en hurtig rute ga kobling til Pirs-seksjonen klokken 15.08.

Romfartøyet medførte 880 kilogram drivstoff, 22 kilogram luft, 420 kilogram vann og 1281 kilogram reservedeler, forsyninger og utstyr. Det skal være koblet til stasjonen i ca. seks måneder.

Progress 56 ble frakoblet 27. oktober, men skal gjennom en tre ukers periode med tekniske prøver før den destruktive tilbakevendingen 19. november.

Orion

Det siste panelet i det spissbuede skallet som dekker mannskapsseksjonen på det første Orion-romfartøyet er nå på plass, og

det nye NASA-romfartøyet skal 10. november transporteres til Cape Canaveral Air Force Station´s Oppskytningskompleks 37. Her vil det, sammen med serviceseksjonen, bli festet på toppen av Delta IV Heavy raketten som skal sørge for oppskytning på den ubemannede EFT-1 (Exploration Flight Test 1) jomfruturen 4. desember.

Romfart generelt

India er nå i gang med klargjøring av et romfartøy for en ubemannet,  suborbital prøveferd i desember, opplyste ISRO (Indian Space Research Organisation) styrelederen K. Radhakrishnan nylig. Hensikten med ferden er først og fremst å prøve varmeskjoldet.

Romfartøyet har en vekt på ca. 3,6 tonn, og bærerakett blir en eksperimentell GSLV (Geosynchronous Satellite Launch Vehicle) Mark III. Banens høyde skal være 100-120 kilometer, og landing er planlagt i Den bengalske bukt. 

Oppskytningen vil foregå fra Sriharikota i Andhra Pradesh ca. 90 km nordøst for Chennai.

På en senere, bemannet ferd skal to astronauter fly en uke i en omkring 270 kilometer høy bane.

Romtransport

Ikke uventet har mistanken om en feil i første trinns motorer blitt hengende ved som årsak til den mislykkede Antares-oppskytningen av et Cygnus forsyningsfartøy til Den internasjonale romstasjonen fra Mid-Atlantic Regional Spaceport ved NASAs Wallops Flight Facility 29. oktober klokken 00.22 norsk tid (R 32/14, side 1). En foreløpig rapport fra den oppnevnte granskningskommisjonen antyder til og med at feilen har oppstått i den ene av de to Aerojet Rocketdyne AJ26 motorenes turbopumpe.

AJ26 motorene er som kjent gamle NK-33 motorer fra Sovjetunionens månelandingsprogram – innkjøpt, overhalt og prøvet av det amerikanske selskapet Aerojet Rocketdyne. Motorene ble altså bygget for omkring 40 år siden.

Motorer av samme type virket som de skulle under Antares-oppskytningen av et Cygnus forsyningsfartøy fra Wallops 9. januar, men 22. mai eksploderte en AJ26 under en statisk prøve  ved NASAs Stennis Space Center i Mississippi. Prøveanlegget fikk omfattende skader.

Hva vil skje videre?

5. november opplyste Orbital Sciences Corporation, som står bak Antares og Cygnus, at selskapet har til hensikt både å fullføre, innen utløpet av 2016, kravene pålagt ifølge CRS (Commercial Resupply Services) kontrakten med NASA og i tillegg akselerere oppgraderingen av motorsystemet i Antares. Dessuten må skadene på Wallops-oppskytningsfasilitetene utbedres.

Dette vil si at én eller to av de gjenstående Cygnus-oppskytningene må gjennomføres med innkjøpte bærerakett-tjenester, og her skal to amerikanske og ett europeisk selskap være i bildet. De to amerikanske er sannsynligvis SpaceX og ULA (United Launch Alliance), mens det europeiske kan være Arianespace med en Sojus fra Fransk Guiana. Hvilket eller hvilke alternativer som velges, vil avgjøres av pris og tilgjengelighet. Men det kan også bli aktuelt å slå sammen to oppskytninger ved å benytte en større variant av Cygnus. Denne varianten skal kunne medføre en nyttelast på omkring 3300 kilogram.

Når det gjelder den akselererte oppgraderingen av Antares-motorsystemet fra 2017 til 2016 antydes at Orbital alt har valgt motor, men holder lokk over beslutningen av hensyn til konkurransen om fremtidige forsyningsoppdrag til Den internasjonale romstasjonen. Derimot hevder russiske medier at det dreier seg om den nye russiske motoren RD-193.

Utbedringen av skadene på Mid-Atlantic Regional Spaceport skal være unnagjort tidlig 2016.

Romturisme

En tragisk ulykke inntraff over Mojave-ørkenen i California 31. oktober klokken 10.12 lokal tid (19.12 norsk tid) da Virgin Galactics foreløpig eneste SpaceShipTwo gikk i oppløsning og falt ned i større og mindre deler øst i området. Av de to om bord ble copilot Michael Alsbury (39) funnet død, mens pilot Peter Siebold (43) hardt skadet ble fraktet med helikopter til et sykehus i nærheten.

Starten fra Mojave Air and Space Port med bæreflyet WhiteKnightTwo hadde på morgenkvisten vært i tvil grunnet vind både på bakken og høyere opp, men foregikk uten problemer. Den var nummer 173 for WhiteKnightTwo og 55 for SpaceShipTwo. Romfartøyet ble sluppet for 35. gang (i en høyde av ca. 15 km) og den hybride rakettmotoren tent da anomalien inntraff. Prøven skulle ha vært den fjerde med motor, den første siden januar og den første siden skiftet av brenseltype.

NTSB (National Transportation Safety Board) var fra begynnelsen av tungt inne i havariundersøkelsene, og i en pressekonferanse 2. november la Christopher Hart, organisasjonens fungerende styreleder, frem en del foreløpige funn.

Gjennomgang av videoopptak fra cockpiten viser at copilot Alsbury beveget håndtaket som fjerner låsingen av halehevingsmekanismen. Halepartiet skal på en suborbital ferd til en høyde av noe over 100 kilometer heves tidlig under tilbakevendingen for å øke romfartøyets luftmotstand og synkehastighet gjennom en slags fjærballeffekt, men skal ikke kunne heves før et håndtak nummer to blir betjent. Denne gang hevet halepartiet seg bare to sekunder etter Alsbury hadde beveget det første håndtaket, og det vil si i en høyde av ca. 15 240 m og en hastighet på omkring 1225 kilometer i timen (1,0 M). Aerodynamiske krefter førte til at fartøyet ble revet opp, og muligens var det vingepartiet som forsvant først.

Hva som utløste halehevingen uten at håndtak nummer to var betjent er foreløpig ikke kjent, og det kan ta lang tid å finne ut hva som lå til grunn.

Så vel Siebold som Alsbury bar fallskjermer, men SpaceShipTwo hadde ikke katapultseter. Ubekreftede meldinger går ut på at Siebold klarte å spenne seg løs fra setebeltet og utløse fallskjermen i en høyde av omkring 5180 meter.

Det er viktig at undersøkelsene til nå har renvasket den hybride rakettmotoren i årsaksammenheng – vrakrestene viser ikke tegn til gjennombrenning eller eksplosjon.

Virgin Galactic har opplyst at SpaceShipTwo nummer to er omtrent 65 prosent ferdigbygget.

Kommunikasjon

Gjennom selskapet Xinwei Telecom Enterprise Group har den velstående kinesiske forretningsmannen Wang Jing lagt planer for opprettelsen av et kommunikasjonssatellitt-system som skal være et rimeligere alternativ for det kinesiske markedet enn utenlandske systemer. Wang Jing eier mer enn 30 prosent av selskapet, som tidligere var en del av den statlige Datang Telecom Technology and Industry Group.

En prøvesatellitt ble skutt opp nylig, og fire andre satellitter i en konstellasjon skal opp i løpet av ti år. Satellittene er utviklet og bygget i et samarbeid med Tsinghua-universitetet.

Wang Jing ble internasjonalt kjent for alvor da han i 2013 skaffet seg en 50 års konsesjon for bygging og drift av en ny kanal som skal knytte Atlanterhavet til Stillehavet. Kanalen vil gå gjennom Nicaragua.

Med inntekter på 107,5 millioner dollar i tredje kvartal 2014 har operasjonen av Iridium-systemet mer enn svart til forventningene – ikke minst fordi det i perioden var nødvendig å erstatte to satellitter med reserveenheter (som befant seg i rommet).

Navigasjon

Den fjerde GPS i år og den åttende i en serie på 12 GPS 2F satellitter ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 29. oktober klokken 19.21 norske tid – med Atlas V bærerakett nummer 50.

GPS 2F-8, med en beregnet levetid på 12 år, skal erstatte en eldre satellitt i den operative konstellasjonen på 31. Satellitten er levert av Boeing, og har kostet noe slikt som 245 millioner dollar.

Romforskning

Chang´e 5T1

Tilbakevendingskapselen fra Kinas månesonde Chang´e 5T1, også kalt Xiaofei, landet etter planen i Det indre Mongolia 1. november. Sonden hadde da vært på en åtte dagers ferd i en langstrakt jordbane som rundet Månen og gjorde det mulig å prøve navigasjon/styring, varmeskjold og fallskjermsystem for den Chang´e 5 sonden Kina skal bruke i 2017 til å samle og frakte måneprøver til Jorden.

Det vil i 2017 dreie seg om ca. to kilogram prøver fra opptil to meter under overflaten.

Oppbremsingen i møtet med atmosfæren ved en hastighet på nesten 11,2 kilometer i sekundet skjedde i to faser, først som en skrens med store krav til banevinkel, deretter selve tilbakevendingen.

Chang´e 5´s serviceseksjon fulgte ikke med mot jordatmosfæren – den ble i stedet dirigert mot Jorden-Månen systemets L2 punkt på baksiden av Månen. Etter en tid i det noenlunde gravitasjonsstabile området vil den bli plassert i en månebane.

 Agilkia

Det utvalgte landingsstedet for Philae på 67P/Tsjerjumov-Gerasimenko, Site J, har fått er mer passende navn, Agilkia, meldte ESA 4. november.

Agilkia er den øya i Nilen-deltaet dit Isis-tempelet og andre byggverk på Philae ble flyttet som et resultat av Aswan-dam reguleringen.

Landingen

Philae skal etter planen frakobles Rosetta 12. november klokken 10.03 norsk tid, og vil lande i Agilkia omkring klokken 17.02.

Begge tider er for bekreftelse mottatt her nede – hendelsen har i virkeligheten skjedd litt over 28 minutter tidligere.

Diverse

Smørbrød-materialer

NASA vil anspore til utvikling og produksjon av nye, lette materialer for bruk blant annet i fremtidens romfartøyer. Av spesiell interesse er lavvekt-alternativer til honeycomb og skumkjerne-mellomleggene i smørbrød-materialer. Det opplyste romorganisasjonen 24. oktober.

Smørbrød-materialene kjennetegnes ved at de har tynne plater på hver side av en lett kjerne, slik at de blir lette og på samme tid sterke og stive.

NASA vil ha forslag fra amerikanske institusjoner, inklusive egne sentre, og tar i første omgang sikte på tildeling av en to utviklingskontrakter på opptil 550 000 dollar hver.

Arkyd 3 

En av nyttelastene som gikk tapt ved den mislykkede Antares-oppskytningen 29. oktober (R 32/14, side 1) var Planetary Resources´ Arkyd 3, den første i en serie små prøvesatellitter for selskapets Arkyd 100.

Arkyd 100 skal utstyres med et teleskop for innledende bruk innen jordobservasjon og astronomi, senere også til å finne asteroider egnet for ressurs-utnyttelse.

Arkyd 3 hadde en vekt på bare 4 kilogram.

Planetary Resources Inc. ble opprettet som Arkyd Astronautics i november 2010, navnendringen kom etter en omorganisering i 2012.                                                                                                                                 

Romforskere forbereder historisk kometlanding

Landingsforsøket onsdag vil bli høydepunktet i et prosjekt som skal gi innsikt i noen av universets hemmeligheter.

Romsonden Rosetta, som har landingsfartøyet Philae om bord, har vært underveis i nesten tolv år. I august nådde Rosetta fram til målet, en komet med det kronglete navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Siden har Rosetta langsomt gått inn i bane rundt kometen, og forskerne har valgt ut en landingsplass for Philae. Landingsfartøyet er i praksis en avansert laboratorierobot som skal forankres i den porøse kometen for å ta bilder og analysere materiale.

Tirsdag kveld skal forskerne i den europeiske romorganisasjonen ESA ta den endelige beslutningen om grønt lys for landingen.

Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal bruke sine instrumenter for å finne ut mer om dem.

– I praksis er det en tidsmaskin, som gir oss ledetråder til sammensetningen av solsystemet, sier Rosetta-prosjektets leder Fred Jansen.

Trebeint landingsfartøy

Landingsfartøyet Philae er på størrelse med et kjøleskap, rundt 100 kilo tungt og fylt med avanserte instrumenter.

Går alt som planlagt, frigjøres det fra Rosetta kl. 9.35 onsdag. Hastighet, vinkel og tidspunkt for frigjøringen er helt avgjørende, for når Philae først er på vei, er det ingenting forskerne i ESAs kontrollsentral i Darmstadt i Tyskland kan gjøre for å endre banen til det avanserte fartøyet.

Deretter følger sju nervepirrende timer mens den trebeinte konstruksjonen langsomt nærmer seg kometen. Gjennom ferden ned til overflaten skal Philae sende tilbake informasjon om støvet og gassen den registrerer underveis.

Flaks

Når Philae når fram til kometens overflate, vil den møte en ujevn, forrevet overflate merket av kratre, klipper og kampestein på størrelse med hus.

– Vi trenger litt flaks, sier Rosetta-forsker Andrea Accomazzo til Reuters.

– Hvis fartøyet setter kurs mot en kampestein, er det ingenting vi kan gjøre. Det er det som bekymrer meg mest, sier hun.

På grunn av kometens svake gravitasjon, må Philae forankres til overflaten med harpun for at den ikke skal drive bort. Går alt som det skal, vil fartøyet begynne å sende tilbake bilder og data om lag kl. 17 onsdag ettermiddag.

Badeand

Landingsplassen er nøye valgt etter uker med vurderinger og analyser. Forskerne har gitt stedet navnet Agilkia.

Kometen har to hoveddeler som holdes sammen av en smal «hals», og har en silhuett som kan minne om en badeand. Agilkia er kort fortalt plassert på «andas hode».

Skulle den ambisiøse landingen ikke gå etter planen, vil ESAs team av romforskere fortsette utforskningen av kometen. Moderfartøyet Rosetta, som har tilbakelagt en seks milliarder kilometer lang ferd gjennom verdensrommet for å nå fram til himmellegemet, skal følge 67P/Churyumov-Gerasimenko videre, i alle fall hele neste år.