Datamaskin | Velkommen til Norsk datakunnskap Network

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var hjemme og satt med tårer i øynene foran TV-en. Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette. Én ting er at noe kunne skje. Noe annet er at det faktisk skjer.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Verden har aldri vært så demokratisk som nå. Den prosessen ble utløst av Berlin-murens fall. Siden har det vært en formidabel spredning av demokratier – først i Europa, og så i resten av verden. Dette skjedde fort og uventet, men også smertefritt, noe vi kan takke de mange protestbevegelsene for.

De utgjorde en bred folkelig og ikke-voldelig bevegelse som ikke ga seg. De prøvde ut pavens budskap om ikke å frykte og klarte til slutt å velte autokratiet. Denne lærdommen smittet videre til Asia, Latin-Amerika, Afrika og vi ser nå forsøk på det samme i Midtøsten. Den arabiske våren er ett eksempel. Men demokrati er noe mer enn å miste autokrati. Det er en vanskelig prosess som tar lang tid.

Etter murens fall har det også vært en dramatisk økning i oppslutning om menneskerettighetene , samt at verden aldri har hatt så få kriger og konflikter som etter den kalde krigen, både målt i antall kriger og i antall drepte. På 1970-tallet var det for eksempel ti ganger flere drepte i krig som på 2000-tallet.

Katrine Fangen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Gjorde feltarbeid blant østtysk ungdom og unge voksne i 1990, og bodde blant annet hos to østtyske familier i Øst-Berlin, i et okkupert hus sammen med en gruppe anarkister i Leipzig og hos venner av disse ungdommene i Weimar.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg studerte i Bergen, men hadde vært i Øst-Berlin i 1987. Jeg dro til Berlin ikke lenge etter at muren falt, og bestemte meg for å gjøre feltarbeid der. Triggeren var nok delvis at moren min hadde bodd i Tyskland da jeg var ungdom, og jeg kunne tysk, og delvis eventyrlyst og at jeg var fascinert av å oppleve på nært hold hvordan ungdommer i øst så sin fortid, nåtid og framtid på den tiden da to tyske stater skulle sveises sammen.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

For ungdom i tidligere Øst-Tyskland betydde murens fall mye større frihet, både til å mene hva de ville og konsumere hva de ville. Selv ungdommene som tilhørte de kommunistiske gruppene, som var sterkt imot vesten, fortalte meg åpent at de like etter murens fall – uten å fortelle til venner og familie – lurte seg over til vest for å kjøpe god honning og god cornflakes. Der var de ikke i tvil.

Med en gang innebar det mye usikkerhet. Det var en tøff gjenforeningsprosess, der østtyskerne ble definert som annenrangs. Det var sårt for mange, og ledet til mye frustrasjon og bekymring. Mye av dette er ikke så prekært lenger i dag, men dukker nok av og til frem i minnet hos ganske mange.

Alt de hadde med seg ble definert som negativt. Men selv om samfunnet ikke fungerte, så var det enkelte ting som alt i alt hadde en positiv virkning også. De øst-tyske ungdommene hadde hatt en oppvekst der de ikke ble eksponert for reklame eller et konsumsamfunn, så de var ikke så preget av det å stilisere seg selv. Noen har kanskje klart å bevare dette helt frem til i dag.

Benedikt Jager, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Har forsket på norsk litteratur som ble gitt ut i tidligere Øst-Tyskland og på tysk litteratur og kultur. Han kom nylig ut med boken Norsk litteratur bak muren, som handler om hvordan norsk litteratur ble mottatt i det totalitære Øst-Tyskland.

Hvor var du da Belinmuren falt?

Jeg var i Växjö i Småland der jeg studerte nordisk litteratur som utvekslingsstudent, men det er litt pinlig, for jeg husker ingenting fra den dagen. Jeg kommer fra den sørvesttyskland, ved grensen til Frankrike, så Berlin har vært veldig langt vekk for meg.

Jeg husker godt at når jeg kom til Sverige så snakket jeg med amerikanske studenter. De spurte meg om når muren kom til å falle, og jeg sa at den kom til å stå i femti år til. Tre måneder senere falt den.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Alt arkivmaterialet som jeg har jobbet med i Norsk litteratur bak muren, ble tilgjengelig på grunn av murens fall, så Berlinmurens fall skapte forskningsobjektet som jeg holder på med. Uten murens fall hadde jeg holdt på med helt andre ting.

Da muren falt startet noen prosesser og litteratur- og kulturstrider i Tyskland. Før 1989 var Christa Wolf en av de største øssttyske forfatterne, hun var dissident og overvåket av Stasi. Hun var egentlig en nobelpriskandidat, men etter murens fall ble synet på henne og andre østtyske forfattere brått annerledes.

Nå fokuserte man ikke lenger på kritiske dissidenter, men man så mer på dem som nyttige idioter, som tross alt har hjulpet det totalitære systemet med å opprettholde en fasade av ytringsfrihet.

Størsteparten av DDR-litteraturen er fortsatt glemt i den tyske offentligheten, men murens fall gjorde at den tyske litteraturen forandret seg, og yngre forfattere med egne stemmer tar opp sluttfasen i DDR og overgangen til et nytt samfunn.

DDR er blitt et stort emne i den nyere fellestyske litteraturen. Ostaligi-tiden er over og synet på Øst-Tyskland er blitt mer nyansert med tiden.

Sven Holtsmark

Forsker på DDR, Sovjetunionen og Russland ved Institutt for forsvarsstudier.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg satt og skrev på en tekst om Bresjnev-doktrinen. Men jeg burde selvsagt ha reist til Berlin.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Viktigst var at sovjetkommunismen forsvant som ideologisk og samfunnsmessig alternativ.

Samtidig forsvant grunnlaget for den kalde krigen. Den kalde krigen var en konfrontasjon mellom to samfunnssystemer. Det var ikke en konfrontasjon mellom ideologier, for Vesten var ikke ideologistyrt slik kommunistlandene var det. Den konflikten vi ser mellom Russland og Vesten i dag er noe fullstendig annet enn hva den kalde krigen var.

Mange vil nok helt enkelt kalle Berlinmurens fall og Sovjetunionens fall en frigjøring, fordi det brått ga menneskene bak jernteppet en mulighet til å ta selvstendige valg.

Berlinmurens fall kom overraskende på oss. Men det gjør ofte store historiske hendelser.

Gaute Slåen Heyerdahl, stipendiat i idrettshistorie ved Norges idrettshøyskole

Idrettshistoriker som nylig har forsker på OL og OL i Norge.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var 11 år den gangen og var nok på skolen. Jeg husker ikke så mye mer enn at læreren snakket om det, og faren min var veldig opptatt av det. Men det tok noen år før sprengkraften i denne hendelsen sank inn hos meg.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Det økonomiske og ideologiske toppidrettssystemet som hadde gjort det mulig for DDR og andre kommunistiske stater å hevde seg i verdenstoppen, forsvant.

Dette kan også bidra til å forklare noen av de gode norske resultatene på 90-tallet, det vi kaller det norske idrettsunderet på denne tiden.

Dopingen forsvant ikke med murens fall. Det er bare en billig vestlig forklaring. Viktigere var det nok at pengene og ekspertisen ble borte, i tillegg til den idrettsideologiske motivasjonen som hadde rettferdiggjort at staten brukte så mye penger på idrett. I DDR var det for eksempel grunnlovsfestet at landet skulle hevde seg i idrett.

Tidligere østeuropeiske trenere ble hanket inn fra vestlige land som Australia og Canada, og disse tok med seg mye kunnskap på flyttelasset. Både bevisstheten om å bruke penger på utstyr, men også det å jobbe systematisk. Dette gjøres nå ubevisst over alt.

I idretten står det ofte om hundredeler, og DDR var tidlig ute med å forske på smådetaljer, et fokus som nå har spredt seg til vesten. Det britiske svaret på olympiatoppen har for eksempel en egen high performance manager for marginal improvements. Og det er først de senere årene at vi har fått asfalterte rulleskiløyper her til lands. Dette hadde de allerede på 60-tallet i DDR.

Men beinhard trening, tidlig konkurransetrening fra tidlig barndom og et farmasøytisk rustningskappløp fikk selvsagt noen menneskelige konsekvenser. Den beste illustrasjonen på dette er nok den østtyske kulestøteren Heidi Krieger. Hun fikk sprøytet inn testosteron i kroppen over mange år, og heter i dag Andreas.

Erik Tandberg er romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg var i Norge og fulgte det på TV. Jeg husker jeg tenkte at slutten på den kalde krigen kunne gi muligheter for bedre samarbeid i romfarten, og at vi kunne nå fjernere og mer oppsiktsvekkende mål, men slik ble det ikke. Romvirksomhet er dyrt, og det fant både amerikanerne og russerne fort ut.

Hva var den aller viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall, sett fra ditt fagfelt?

Selv om Berlinmuren falt i 1989, så varte den kalde krigen frem til 1991, og i 1993 begynte russerne og amerikanerne å samarbeide om den internasjonale romstasjonen.

Dette har utviklet seg til et glansnummer når det gjelder samarbeid mellom tidligere rivaler. Det er det største teknisk-vitenskapelige samarbeidsprosjektet verden har sett.

Men de to supermaktene hadde mindre samarbeidsprosjekter også under den kalde krigen. I 1974 trakk sovjeterne seg offiselt fra måneracet, og satset ikke lenger på å lande mennesker på månen. Året etter inngikk de et samarbeid med amerikanerne der de koblet sammen et Apollo-fartøy og en Sojuz-kapsel i rommet.

Det brakte ikke teknologien særlig fremover, men viste at det gikk an for to rivaler å samarbeide.

Brit Salbu, professor ved NMBU i Ås og leder av CERAD Senter for Fremragende Forskning om radioaktivitet.

Hvor var du da Berlinmuren falt?

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en reise i Sovjetunionen. Jeg husker fortsatt hvor forbauset jeg var over at omveltningen kunne skje så raskt og smertefritt. Og over snøballeffekten det satte i gang over hele det sovjetrussiske riket.

Hva var den viktigste konsekvensen av Berlinmurens fall?

På mitt fagfelt – radioaktiv forurensing – ble forskjellen som natt og dag. Etter Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen ble vi kjent med atomulykker og radioaktiv forurensingen i Sovjetunionen og Øst-Europa som vi aldri hadde hørt om. Det gikk fra militære hemmeligheter til stor åpenhet.

Tsjernobylulykken spilte en viktig rolle ved sovjetkommunismens sammenbrudd. Salbu var selv vitne til store demonstrasjoner i Hviterussland etter atomulykken. Folk ble blant annet opphisset av uriktige historier om barn født med flere hoder. Militære og politi omringet demonstrantene. Det var dramatisk.

Jeg var også med på et norsk-russisk samarbeid om radioaktivt forurensning etter dumpede u-båter i Karahavet og ved Novayja Zemlja. De norske forskerne møtte en utrolig åpenhet og tillit blant russiske kolleger. Alt som hadde med radioaktivitet å gjøre hadde vært topphemmelig og folk flest var redde. Nå åpnet russerne sine arkiver.

Sovjetunionen var veldig sterke på naturvitenskapelige fag som kjemi, fysikk og matematikk, selv om teknologien deres lå langt tilbake for vestlig teknologi. Kopling mellom russisk teori og vestens teknologi har fortsatt stort potensiale.

Alt skal på nett – 28 milliarder enheter

LYSAKER (digi.no): Tingenes internett er noe stadig flere er opptatt av, og utviklingen av konseptet er kommet såpass langt at stadig flere aktører er villige til å vise frem hva de jobber med og hvordan de ser for seg sammenkoblilngen av alle typer enheter.

Bare denne høsten har vi sett på visjonene til Intel og norske Telenor. Og nå var det Microsofts tur til å fortelle hvordan de ser på utviklingen.

Den norske avdelingen av Microsoft hentet derfor inn Steve Teixeira, som er en av de fremste ekspertene på Internet of Things hos selskapet. Og Teixeira hadde definitivt en del interessante synspunkter å dele.

Microsoft ser på tingenes internett som et nettverk av objekter med noe intelligens, som kommuniserer, koordinerer og forholder seg til hverandre, samt deler sin interne tilstand til utsiden for å gjøre interessante ting. Tingenes internett er ikke nødvendigbvis noe nytt, Microsoft har gjort dette veldig lenge, mener Teixeira. Det er forsåvidt langt fra første gangen vi hører noe tilsvarende: Også Intels eksperter mener at de egentlig har jobbet med å koble sammen ting i 20 år, bare at de ikke hadde en felles betegnelse på det.

Det er også nå at Internet of Things har nådd et kritisk punkt i utbredelsen. Interessant opererer også Microsoft med 20 år som et anslag på hvor lenge de egentlig har holdt på med IoT, fra tidlige versjoner av Windows Embedded og Windows CE og operativsystemer som er designet for utradisjonelle enheter, som verken faller under kategoriene pc-er, mobiltelefoner eller for eksempel spillkonsoller.

Billigere
Grunnen til at det er nå ting skjer er, ifølge Microsoft, at ting er blitt veldig rimelige. Teixeira mener at kostnadene for IoT-maskinvare er på vei ned mot null, det er veldig enkelt å skaffe seg og bygge maskinvare, og hele prosessen er veldig demokratisert.

Samtidig er tilkoblingene blitt allemannseie, med stor utbredelse av WiFi, 3G, 4G og satellitt-løsninger. Det har aldri vært lettere å koble ting sammen, både til hverandre og til verden rundt, påpeker Teixeira.

Det tredje poenget er at utviklingen er blitt såpass mye lettere, slik at omtrent hvem som helst som klarer å lage en Windows-applikasjon klarer å også lage en ting, og ikke bare innenfor Windows-verdenen, men også Android og Linux.

Utfordringen er altså å få alt dette til å spille sammen og fungere mest mulig smertefritt. Microsoft bruker konseptet med smarte byer som et eksempel, dette er tross alt noe det snakkes mye om for tiden – men byer har samlet inn data i over 50 år, enten det er temperaturmålinger eller studier av trafikkmønstre i nyere tid. All denne dataen finnes allerede, saken er hvordan man skal kunne den på en god måte, hvordan man kan generere ny data og hvordan man kan blande alt dette sammen for å generere nye innsikter.

Isfiske
Alt dette koker ned til at det er veldig lett å skape nye enheter, og det åpner for en bølge med innovasjon, der brukerne kommer med genuint nye ting. Teixeira viser til Kickstarter-prosjekter, for eksempel en løsning for isfiskere, der man kan sette en sensor på fiskestanga og gå tilbake til den varme hytta, og få beskjed på smartmobilen når fisken er fanget. Og hvis noen kan gjøre det med en fiskestang, kan noen andre bygge det videre til noe som passer et bedriftsmiljø.

Det handler om dine ting først, sier Microsoft.

Når det er snakk om tingenes internett som helhet, handler det ikke bare om nettskyen eller bare om enheten, det kommer frem massiv innovasjon og vekst på begge, selv om det en gang i blant er nye teknologier som hevder at klienten er nå død, at alt handler om serveren, men realiteten er at begge disse vokser – klientene blir smartere, men man kan også gjøre utrolige ting i skyen og på klientene. Det man tjener på kraftigere og bedre klienter er at vi får bedre grensesnitt, for eksempel talegjenkjenning, bevegelsesstyring, at enhetene skjønner bedre hva brukeren mener, og kan samtidig kobles til skyen for å låse opp full potensiale.

Mer åpenhet
Når man snakker om faktiske enheter som skal utgjøre tingenes internett påpeker Teixeira at noen er bygd på Windows, mange er ikke det, og mange kjører ikke et operativsystem i det hele tatt og kommuniserer med skyen direkte. Når disse enhetene kombineres vil man gjerne se dataen som disse genererer, sjekke tilstanden på dem, eller få fjerntilgang for service eller andre endringer. Også oppgaver som å rulle ut innhold, for eksempel for å oppdatere firmware, eller legge inn nye filer, samt konfigurering, vil gjøres enklere. Ideelt skal alt kunne fjernstyres som en PC, enkelt og oversiktlig, mener Microsoft-eksperten.

Det er selvsagt ingen overraskelse at Microsoft prøver å få frem fordelene med sine produkter og løsninger. Teixeira viser oss en prototype på splitter nye Microsoft Band, som ble lansert forrige uke, som kan gjøre livet til én person bedre, eller den digitale assistenten Cortana, som bruker både en klient og nettskyen, sammen med algoritmer for maskinlæring, for å utvikle seg desto mer hun brukes.

Nettsky er selvsagt i sentrum for Microsoft, det innebærer å koble alle typer enhet til skyen, styre disse enhetene derfra, for noen enheter kan det være mest logisk med Windows – men ikke alle – og uansett generer alle enhetene masse data som må hentes inn, lagres og håndteres. Denne informasjonen må forstås.

Ikke ulikt Intel ønsker Microsoft også å se på det store bildet, og se på hvordan tingenes internett kan påvirke omtrent hele planeten. Poenget er at hvis storindustrier kan spare bare én prosent av for eksempel drivstoff (med flyindustri som eksempel), ved å bruke tilkoblede løsnigner, har det enorme økonomiske og miljømessige fordeler – selv om én prosent tilsynelatende høres lite ut.

I litt mindre, med desto mer praktisk skala, brukes Microsofts erfaringer med dataanalyse og nettsky til for eksempel innovasjoner i produkter som Office, og de tilbyr produkter som Cloud ML i Azure til andre bedrifter, som da kan bygge maskinlæring-moduler i sine løsninger, uten at det krever enormt med IT-ekspertise.

Slik ser Microsoft for seg veksten i enheter.

Hindre
Ifølge Microsoft er det to faremomenter som kan ødelegge for tingenes internett. Det første er å ikke følge felles standarder, der ting fra forskjellige leverandører ikke kan snakke sammen. Det andre er ende til ende sikkerhet – det er veldig viktig å forsikre seg at dataen man håndterer er privat, at systemet ikke kan kompromitteres og at dataen kommer inn umodifisert.

Teixeira presiserer at Microsoft er medlem i Industrial Internet Consortium og Allseen Alliance, som begge jobber for åpne standarder og smarte løsninger for industrien.

Teixeira ønsker også å se litt i krystallkulen, men Microsofts anslag er faktisk litt mer konservative enn spådommene til andre analytikere. Innen år 2020 ser Microsoft for seg cirka en milliard pc-er på verdensbasis, kanskje seks milliarder mobiler, og 28 milliarder andre tilkoblede enheter, som altså vil utgjøre tingenes internett. Rundt halvparten av disse vil finnes i forbrukermarkedet, og halvparten i bedriftsmarkedet, mener selskapet.

Det er også mer rom for samarbeid mellom aktørene i tiden fremover – det er tross alt mange som ønsker å være en del av IoT-konseptet. Teixeira tror at Google, IBM og andre ikke nødvendigvis vil konkurrere på alle områder av landskapet. Det er rom for mye samarbeid på områder som ikke overlapper hverandre, mens man samtidig konkurrerer andre steder.

Uansett virker det som om Microsoft, på lik linje med andre teknologi-giganter, har stor tro på konseptet med IoT, og har flere konkrete eksempler på at det allerede fungerer og bidrar til mer effektivitet på mange områder. Samtidig er de klare over utfordringer knyttet til standarder og sikkerhet – tiden får vise om de forskjellige aktørene klarer å løse disse og jobbe mot et felles mål.

Fant ukjent søkerobot fra Apple

Jan Moesen (33) er en belgisk utvikler som kom over noe pussig i loggfilene. En web crawler eller søkerobot som tilsynelatende skanner og indekserer store deler av internett.

Det i seg selv er ikke oppsiktsvekkende, men den ukjente bot-en stammer fra Apple.

I alle fall benytter den IP-adresser som tilhører selskapet. Apple eier faktisk en hel IPv4 /8 adresseblokk, nærmere bestemt alle adressene under 17.x.x.x.

Det første sporet fant han den 15. oktober. Web crawleren identifiserer seg med tekststrengen «Mozilla/5.0 (compatible; Fetcher/0.1)», noe Moesen forklarer i en kunngjøring om funnet.

«Fetcher» som verktøyet da muligens heter indekserer bare HTML-websider, mens den verken bryr seg om stilsett (CSS), JavaScript eller bildefiler.

Spørsmålet er hva dette kan være for noe. 33-åringen kan ha snublet over et eksperiment utført av en Apple-ansatt, men det er klart det er mer spennende å spekulere i om dette kan munne ut i et offisielt produkt.

Ikke at noen tror Apple nå er i ferd med å ta opp kampen mot søkemotorer som Google eller Bing…

En mulig forklaring, skriver nettstedet Appleinnsider, kan være at Apple indekserer websider for å berike sin Spotlight, søkefunksjonen som nylig ble forbedret til OS X Yosemite og iOS 8. Spotlight lar brukere få tilgang til søkeresultater direkte, uten å måtte ta omveien via tredjeparts søkemotorer som Google eller Bing.

Etter at Moesen meldte om funnet har en lang rekke andre bekreftet at også de har merket en betydelig mengde trafikk fra «Fetcher» i sine webserverlogger.

Does anyone know why Apple is running a web crawler (written in @golang, no less)? http://t.co/5JDTZuplQp

— Jan Moesen (@janmoesen) November 6, 2014

Europeisk razzia mot illegale nettmarkeder

Politiet i 16 europeiske land gjennomførte i går en koordinert aksjon mot det som personer som antas å stå bak illegale markeder som er tilgjengelige som skjulte tjenester i Tor-nettverket. Aksjonen skal ha skjedd samtidig som at FBI og andre justismyndigheter slo til i USA mot den antatte administratoren av Silk Road 2.0, en aksjon digi.no omtalte tidligere i dag.

Den europeiske aksjonen skal ifølge Europol hatt som mål å stoppe salg, distribusjon og markedsføring av ulovlige og skadelige varer, inkludert narkotika og våpen, som selges via fordekte markedsplasser på nettet.

Politi i både Bulgaria, Finland, Frankrike, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Romania, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland og Ungarn var involvert i aksjonen. Dette resulterte i 17 arrestasjoner av leverandører og administratorer av slike markedsplasser. Mer enn 410 skjulte tjenester skal ha blitt tatt ned.

I tillegg ble det beslaglagt bitcoins for en verdi av omtrent 1 million dollar, samt kontanter, narkotika, gull og sølv med en verdi på omtrent 180 000 euro.

– I dag har vi demonstrert at vi sammen er i stand til effektivt å fjerne vital, kriminell infrastruktur som støtter alvorlig, organisert kriminalitet. Vi fjerner ikke «bare» disse tjenestene fra det åpne internett. Denne gangen har vi også slått til mot Darknet som bruker Tor, hvor kriminelle lenge har ansett seg for å være utenfor rekkevidde. Vi kan nå demonstrere at de verken er usynlige eller utilgjengelige, sier Troels Oerting, leder for Europols European Cybercrime Centre (EC3), i en pressemelding.

Det må understrekes at Tor-nettverket på ingen måte bare brukes av kriminelle. Nettverket ble opprinnelige utviklet av det amerikanske forsvaret og støttes, også økonomisk, av både rettighetsorganisasjoner, selskaper og statlige etater.

Apples norske mysterium

Apple benytter seg av teknologi fra Nuance for talesyntese i sine mobiltelefoner. Tekst til tale-funksjonen er for mange et uvurderlig verktøy.

Forestill deg at du er blind eller synshemmet så skjønner du raskt hvorfor dette er en høyt skattet teknologi.

Men så er utviklingen satt i revers.

Talesyntesen som Apple tilbyr for iPhone har over tid blitt merkbart dårligere, erfarer NRK-journalist Yngve Stiansen.

– Apple brukte til og med iOS 6 en god talesyntese som heter Stine. Men da jeg i fjor oppgraderte til iOS 7 ble stemmen merkbart verre, sier Stiansen til digi.no.

Han er sterkt svaksynt og dermed avhengig av å få tekst, menyer og ikoner på mobiltelefonen lest opp. På mobilen sørger han for å laste ned «forbedret kvalitet» for den innebygde stemmen. Dette er et valg Apple har lagt inn under innstillinger, tilgjengelighet, Voiceover.

STUSSELIG: Fila som gir bedre kvalitet på norsk stemme på iPhone er nå på knappe 43 megabyte.

Skrumper inn
Det rare er at den norske stemmefilen stadig skrumper inn. Under iOS 6 var den på godt over 100 megabyte, på iOS 7 redusert til drøyt 70 megabyte og ytterligere redusert nå i siste versjon, iOS 8.

Den engelske stemmen er til sammenligning på 156 megabyte og lydkvaliteten på denne er ikke blitt dårligere med årene.

– Den forbedrede stemmekvaliteten fra Apple på norsk er nå skrumpet inn til 43 megabyte. Samtidig er den engelske stemmen på 156 MB. Forskjellen sier seg selv, forklarer Stiansen.

- Det går i gal retning for oss som bruker den norske versjonen av Voiceover, konstaterer Yngve Stiansen.

Hermetikkboks
Resultatet er en mer plagsom, hul og robotaktig stemme. Stikk i strid med normal logikk ved oppgraderinger av operativsystem er funksjonen bare blitt dårligere, og dårligere.

– Stemmen er mer kompakt og innelukket. Klarheten i stemmen er borte og uttalen er dårligere. Det låter som lyd fra en hermetikkboks, mener NRK-journalisten.

Han har brukt iOS gjennom mange år og regner seg som en svært erfaren iPhone-bruker. Stiansen legger ikke skjul på at han er skuffet.

– Apple har satt brukeropplevelsen for synshemmede i Norge flere år tilbake. Forskjellen på iOS 6 og iOS 8 er stor. Det er en dramatisk forverring, sier han.

Tause Apple
digi.no tok opp problemet også i fjor. Den gang som nå har ikke Apple vært villige til å svare.

Andreas Rødland fra PR-byrået Apeland representerer Apple i Norge. Det vil si at han videresender spørsmål fra pressen til IT-giganten.

– Til orientering så er henvendelsen din mottatt, men til saken din får jeg nok ikke en offisiell uttalelse. Jeg vet at tilbakemeldingene er velkomne, og i slike tilfeller kan brukere sende epost til accessibility@apple.com for å komme med flere innspill, er alt Rødland kan fortelle digi.no.

Heller ikke spesialisten på talesyntese Nuance Communications bringer oss noe videre.

– Jeg er lei for det, men vi kan ikke kommentere på Apple, svarer pressekontakt for Nuance i Europa, Vanessa Richter.

Forblir iPhone-bruker
Dermed er det fortsatt et mysterium hvorfor den norske stemmen i Apples mobile produkter stadig forverres.

– Har du vurdert å kvitte deg med iPhone som følge av dette?

– Nei, jeg har ikke noe annet valg enn å fortsatt bruke iPhone. For oss som ikke ser så mye så er fortsatt tilgjengeligheten på Apple bedre enn alternativene, sier Yngve Stiansen.

Nettsted gir tilgang til tusenvis av kameraer

For et drøyt år siden fikk Dagbladet mye oppmerksomhet om en artikkelserie om at svært mange internett-tilknyttede overvåkningskameraer i Norge er åpent tilgjengelige for hele verden. I stor grad var eierne av disse kameraene ikke klar over dette. Kameraene strømmet direkte fra både utesteder, butikker og private boliger.

Det siste døgnet har mange nyhetstjenester omtalt tjenesten Insecam, som gir alle med en nettleser og internett-tilgang mulighet til å se videostrømmen fra mer enn 73 000 overvåkningskameraer i godt over hundre ulike land.

Videostrømmene er fra alt fra kafeer, butikker, kjøpesentre, industribedrifter og soverom. Felles for videostrømmene er eieren av kameraet har glemt å endre standardinnstillingene for innlogging, slik at brukernavn og passord for eksempel er «admin» og «admin».

Flest videostrømmer kommer fra kameraer i USA, over 11 000. Deretter følger Sør-Korea, Kina, Mexico, Frankrike, Italia og Storbritannia. Samtidig kommer folkerike land som Russland og Tyskland betydelig lenger nede på listen.

Nettstedet lister i alt 77 norske kameraer. Langt fra alle ser ut til å være aktive, og mange viser bilder bare unntaksvis. Men det at Insecam har blitt såpass mye omtalt det siste døgnet, kan ha ført til en viss overbelastning. For det er ikke de direkte videostrømmene man ser hos Insecam, men stillbilder som er kopiert fra videostrømmene med visse mellomrom som vises hos tjenesten.

Skjermbilde fra Insecam som gjengir et bilde fra et kamera som overvåker et par lystbåter et sted i Norge. Bildet er pikslert av redaksjonen.

Bortsett fra informasjon om hvilken by eller kommune hvert av kameraene finnes i, tilbys det ikke informasjon på Insecam om hvor kameraet er installert eller hvem som eier det. Vi har derfor ikke mulighet til å varsle de norske personene eller firmaene dette gjelder, men vi anmoder våre lesere om å ta kontakt med antatte kameraeiere dersom personer eller motiver som vises på Insecam, gjenkjennes.

Blant de norske kommunene hvor det finnes kameraer som er åpent tilgjengelige, både direkte og via Insecam, er Bergen, Bodø, Elverum, Levanger, Molde, Nesoddtangen, Oslo, Stavanger og Vestby.

Det er uklart hvem som står bak Insecam. På nettstedet står det at tjenesten er opprettet for å demonstrere viktigheten av sikkerhetsinnstillingene. Så snart kameraeierne endre passordet, vil kameraet bli fjernet fra listen.

Forhistorisk fisk var den første som hadde sex

Lenge før biene oppsto og begynte å sverme om blomstene, fantes det skapninger som hadde sex.

Fortidsfisken Microbrachius dicki reproduserte seg ved intern befruktning – det vil si at et mannlig kjønnsorgan ble ført inn i hunnen for å befrukte eggene hennes.

Ved ekstern befruktning slipper hunnen eggene sine ut i havet, hvor hannene befrukter dem.

– Vi har funnet det punktet i evolusjonen hvor opprinnelsen av intern befruktning i alle dyr begynte. Det er et virkelig stort skritt, uttaler professor John Long fra Flinders University i Australia til BBC.

Han er en av forskerne bak den nye undersøkelsen, som er publisert i Nature.

Sex for 385 millioner år siden

Forskerne skriver at Microbrachius dicki, som levde for 385 millioner år siden, praktiserte intern befruktning – før livet på planeten vår i det hele tatt var flyttet opp på land.

Arten tilhører en gruppe forhistoriske fisker som kalles placodermer, kjennetegnet av en pansret kropp.

Det var allerede kjent at en senere art i denne gruppen brukte intern befruktning, men nå er tidspunktet flyttet tilbake i tid, forteller professor Tobias Wang fra Aarhus Universitet.

– Dette er nå ført tilbake til en mye tidligere placoderm. Samtidig ser det ut til å være tilfelle for alle placodermer, forklarer Wang.

– Det er overraskende at dette skjedde så tidlig i virveldyrenes utvikling. Vi trodde det oppsto mye senere.

Sluttet å kopulere

Denne formen for reproduksjon ble imidlertid forlatt av mange dyr.

– Placodermer ga opphav til haier, rokker og beinfisk, som ble til alle de dyrene som lever på land. Det betyr at det er mange dyr som har gått bort fra den interne befruktningen, forklarer Tobias Wang.

– Nesten alle frosker og padder legger egg i vannet, og mange fiskearter har bare ekstern befruktning. Det endrer bildet av reproduksjonen. Før har vi betraktet ekstern reproduksjonen som primitivt.

Ifølge Wang viser de siste estimatene at intern befruktning har oppstått i forskjellige arter – uavhengig av hverandre – 153 ganger. Men hvis forskerne bak den nye undersøkelsen har rett i antakelsen sin, betyr det at det antagelig er andre gang i evolusjonen at disse artene har utviklet dette trekket.

Referanse:

John A. Long m. fl.: Copulation in antiarch placoderms and the origin of gnathostome internal fertilization’, 2014, Nature, doi:10.1038/nature13825 (sammendrag)

UKAS ART: Havedderkopper – med mange knær

Havedderkoppenes vitenskapelige navn Pycnogonida betyr rett og slett «med mange knær», noe som viser til beina som er satt sammen av mange deler. Forkroppen har bare plass til en snabel med sugesvelg og tre små tenner, og et par øyne som ser framover og et par som ser bakover.

Havedderkopp-hannene bærer eggene til de klekkes, med sine spesielle bærebein. Hos noen av artene blir ungene værende hos hannen en stund etter klekking.

Havedderkoppene ble lenge regnet som nære slektninger av våre landlevende edderkoppdyr, men slektskapsforholdet diskuteres, og er kanskje ikke så nært likevel.

Havedderkoppene finnes i alle hav og ved begge polene. De langlemmede krabatene lever i saltvann og er funnet fra strandsonen og ned på de største dyp – mot 6000 meter.

De største artene på verdensbasis kan bli 70 centimeter brede fra beinspiss til beinspiss.

Langs norskekysten er det registrert nesten 50 arter havedderkopper. De største av disse artene kan bli 25 centimeter brede. For ikke lenge siden ble den aller minste arten Cilunculus battenae funnet utenfor Nord-Norge på 388 meters dyp.

Denne havedderkoppen er knapt 1,5 millimeter lang, og er tidligere bare funnet sør for Færøyene og ved Kapp Verde i Atlanterhavet.

23 arter av havedderkoppene ble rødlistevurdert i 2006, ingen av dem havnet på Rødlista. I 2010 ble havedderkoppene ikke rødlistevurdert på grunn av mangel på ny kunnskap.

Nye retningslinjer forklarer dansk autisme-økning

Danmark har i løpet av de siste tiårene sett en betydelig økning av autismespekterforstyrrelser (ASF). Hvorfor denne økningen har skjedd, er usikkert og ulike teorier om hvorfor florerer.

Men en studie viser nå at 60 prosent av økningen kan forklares gjennom endrede retningslinjer for diagnosens kriterer, og hvordan diagnosen registreres.

Ikke snakk om en epidemi

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics, har tatt for seg over 650 000 mennesker, født mellom 1980 – 1991.

De danske forskerne tok utgangspunkt i særlig to ting: for det første ble autisme i 1994 regnet som et spekter av forstyrresler, hvor de spesifikke symptomene som ble lagt til grunn for diagnosen, ble endret.

For det andre begynte helsevesenet i 1995 å registrere diagnoser som ble stilt uten innleggelse på psykiatrisk avdeling.

Dermed kunne de se hvordan antall diagnoser forandret seg innad i gruppen før og etter disse to hendelsene fant sted.

- Det studien vår viser, er at man kan ikke egentlig snakke om en autisme-epidemi, selv om Danmark og andre land for øyeblikket opplever en dramatisk økning i antall tilfeller av ASF, sier Stefan Nygaard Hansen, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Fortsatt 40 prosent

Altså kan det se ut til at en stor del av økningen ligger i administrative endringer, og ikke i ukjente faktorer.

- Antallet dansker som blir diagnostisert med autisme har altså ikke økt så eksplosivt i de seneste tiårene på grunn av en ukjent miljøfaktor, eller fordi foreldrene gjør noe anerledes nå enn for 20 år siden, sier Hansen til videnskap.dk.

Men selv om den nye studien forklarer en stor andel av økningen, er det fortsatt 40 prosent som ikke kan forklares av tekniske endringer.

- Kanskje får flere diagnosen fordi det er kommet generelt mer oppmerksomhet på symptomene, slik at flere foreldre går til legen hvis de har en mistanke. Og det er stadig viktig å lete etter risikofaktorer i miljøet, påpeker Hansen.

Referanse:

Hansen, S. (et.al) Explaining the Increase in the Prevalence of Autism Spectrum Disorders: The Proportion Attributable to Changes in Reporting Practices. JAMA Pediatrics (2014)

Barn av innvandrere bruker lengre tid på å få jobb

Et hjertesukk fra en innvandrer, intervjuet av Aftenposten.

“Stort sett søkte jeg på jobber jeg var følte jeg var kvalifisert for, men ble aldri innkalt til intervju, selv etter to mastergrader. Jeg har bodd i Kristiansand i mange år og ganske kjent med folk, men når det gjaldt jobb møtte jeg alltid veggen”.

Men også de som har bodd mesteparten av livet her i landet møter veggen.

De har lekt i de samme gatene og gått på de samme skolene som andre nordmenn. Mange snakker flytende norsk.

Likevel tar det lengre tid for barn av pakistanske og indiske innvandrere å få jobb enn det gjør for dem som har flere generasjoner nordmenn i slekta.

Rundt 10-17 prosentpoeng færre blant etterkommerne har inntekt på minst 150 000 kroner to år etter avsluttet utdanning, viser en ny studie fra Universitetet i Oslo (UiO) publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning.

– Arbeidsgivere diskriminerer

Selv når forskerne sammenligner personer som er like gamle, har like lang utdanning, samme familieforhold og bosted, tar det merkbart lengre tid for etterkommerne.

– Vi tror diskriminering er en viktig forklaring. Det er ikke tvil om at norske arbeidsgivere forskjellsbehandler, sier Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi ved UiO og en av forskerne bak studien.

Det mener hun er sannsynlig ut fra funnene i en annen studie, som snart skal publiseres i Sosiologisk tidsskrift.

Sammen med kolleger har hun gjentatt et tidligere eksperiment som viste at arbeidsgivere sjeldnere tar kontakt med jobbsøkere som har et typisk pakistansk navn enn med dem som har et typisk norsk navn. De sendte inn fiktive jobbsøknader til reelle stillinger.

Også den nye studien finner at det er lavere sjanse for å få en telefon fra arbeidsgivere om du har et utenlandsk navn på søknaden. Sannsynligheten blir redusert med nærmere 22 prosent om du har et pakistansk navn og søker jobb i Oslo.

Usikker når utenlandsk navn

Noe av årsaken kan være at arbeidsgivere er usikre på hva en søker med et fremmedklingende navn kan tilby, fant forskerne bak den forrige studien da de spurte arbeidsgiverne om hvorfor de ikke kalte inn norskpakistanerne til intervju.

Snakker de godt nok norsk? Har de kjennskap til et norsk miljø?

Studien viste at arbeidsgivere i liten grad skiller mellom innvandrere og de som er født i Norge når de leser søknader. Så lenge du har et annerledes navn kan arbeidsgiver tro at du er innvandrer og dårlig i norsk, selv med en feilfri søknad.

– Det er ikke bare arbeidsgiverne som kortslutter, tror jeg, vi trenger en holdningsendring for å bevisstgjøre oss alle, sier Birkelund.

Formelle ansettelsesprosesser ser ut til å gagne minoritetene, fordi det blir lagt mindre vekt på skjønn. Noen studier har antydet at arbeidsgivere favoriserer ansatte som er like dem selv.

Også norskfødte blir diskriminert

I den nye undersøkelsen burde usikkerheten bli borte dersom arbeidsgiver tar en titt på CV-en til søkerne fra andre byer enn Oslo. Der står det nemlig at jobbsøkeren er født i en norsk by.

– Det er kanskje ikke vanlig å skrive det på en CV, men vi tok det med for å fjerne tvilen om at arbeidssøkeren var født i Norge, sier Birkelund.

Selv med denne informasjonen er det 14 prosent lavere sjanse for at arbeidsgiverne i Stavanger, Bergen og Trondheim velger det pakistanske navnet.

Det kan hende at arbeidsgiverne kaster CV-en rett i søpla uten å lese den. En studie fra Nederland viser at arbeidsgiverne i mindre grad sjekker CV-en til folk med et fremmedklingende navn i søknaden.

Skolevinnere får ikke jobb

Det skal nevnes at mange arbeidsgivere tar kontakt med søkere med alle slags navn, rundt førti prosent av søkerne med pakistansk navn fikk svar, mot femti prosent av de norske.

Forskerne fant mindre diskriminering enn de hadde regnet med, men etterspørselen etter arbeidskraft var god da undersøkelsen ble gjort.

Uansett er forskjellene tydelige. Også studien av hvor lang tid det tar å komme i jobb viser det.

– Det er et problem både for den enkelte og for samfunnet at folk blir gående uten jobb. Vi har ikke undersøkt hva de lever av når de ikke har egen inntekt, sier Birkelund.

Det mest overraskende, synes hun, er resultatene for de indiske etterkommerne.

– De er vinnere på skolen, men i overgangen til arbeidslivet går det dårligere, særlig for mennene, sier hun.

For selv om flere enn én av fem av de indiske etterkommerne har en mastergrad, tar det lengre tid for dem å komme i jobb etter studiene. Færre enn én av ti unge med norskfødte foreldre har en mastergrad.

Frivillig utenfor arbeidslivet?

Mulighetene på arbeidsmarkedet blir likere når de studerer. Men også med en bachelorgrad eller mastergrad blir norsk-inderne og norsk-pakistanerne hengende etter de andre nordmennene med samme utdanningsnivå.

Lavere yrkesdeltakelse kan skyldes mye annet enn diskriminering.

Det kan være frivillig å stå utenfor arbeidslivet i en periode.

Birkelund og kollegene studerer alle som ikke er i fulltidsutdanning, de er ikke nødvendigvis arbeidsledige. Det er ikke engang sikkert at de er ferdige med å utdanne seg, noen tar kanskje en pause fra studiene.

Kanskje de driver med noe annet, som å jobbe frivillig eller reise.

Birkelund tror likevel ikke at det er flere norsk-indere som velger å stå utenfor arbeidslivet enn unge med norske foreldre.

Ikke hjemme med barn

Det er i hvert fall ikke slik at de kvinnelige etterkommerne er hjemme med barn i større grad enn nordmenn flest, forskerne har sjekket om antall barn har noe å si. Noen frykter at høyt utdannede kvinner med innvandrerbakgrunn dropper arbeidslivet for å bli hjemmeværende. Det stemmer ikke ifølge undersøkelsen.

De utdanner seg heller ikke i større grad til yrker det ikke er bruk for – tvert imot, sier Birkelund.

Arbeidsmarkedet skulle være bedre for etterkommerne etter innvandrere fra land utenfor EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. De utdanner seg oftere innen realfag og etterspurte profesjonsutdanninger som medisin enn folk flest, ifølge en masteroppgave.

Er de mer kresne på arbeidsmarkedet?

– Noen vil kanskje ikke ta den første og beste jobben, men venter på et bedre jobbtilbud, sier Birkelund, men legger til at hun ikke har undersøkt dette.

Har de ikke et like godt nettverk som dem som har bodd i landet i flere generasjoner, mangler de kontakter som kan hjelpe dem inn i arbeidslivet?

Forskerne har ikke noe svar.

Går bedre etter hvert

Når de først er kommet inn på arbeidsmarkedet, klarer innvandrerbarna seg bedre, viser en del forskning. Etter noen år blir lønnsgapet mindre mellom etterkommerne og dem med norske foreldre, selv om resultatene fra ulike studier spriker. De får like høye stillinger. Men dette gjelder dem som faktisk fikk jobb.

Ansettelsen kan altså være bøygen. Det gjelder å få sjansen til å vise hva man er god for.

Birkelund anbefaler å betale arbeidsgivere for å ansette en med innvandrerbakgrunn.

– Det kan oppfattes som kontroversielt, men jeg tror arbeidsgiverne i større grad tør å ta sjansen dersom de en periode får subsidiert deler av lønnen. Når arbeidstakeren har jobbet en stund, bør fordelen falle bort.

Referanser:

Birkelund, G., m.fl.: Fra utdanning til sysselsetting. En forløpsanalyse av indiske og pakistanske etterkommere i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr.4 2014.

Birkelund,G., m.fl.: Diskriminering i arbeidslivet. Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift, nr.4 2014.