12.-13. november går den niende Zerokonferansen av stabelen. Temaet for årets konferanse er «Det grønne skiftet – veikart 2030» Dette er en av de viktigste møteplassene i Norden for inspirasjon til konkrete klimahandlinger.

Det grønne skiftetTemaet for årets konferanse i høyeste grad relevant for oss som jobber med forskning og utdanning. For NTNU er hvordan vi skal bidra til tekniske løsninger for å få et lavutslippssamfunn et svært viktig satsingsområde. Som dekan for Fakultet Ingeniørvitenskap og teknologi, er dette et tema jeg ser ansatte og studenter jobbe med hver eneste dag – samtlige av våre ti institutter er involvert i forskning og utdanning hvor målet er å løse utfordringer knyttet til verdens energiforsyning inkludert fornybar energi eller reduksjon av utslipp. Mitt fakultet er blant annet koordinator for en felleseuropeisk infrastruktur for forskning på karbonfangst og lagring (ECCSEL). Karbonfangst og lagring (CCS) er sett på som ett av de viktigste virkemidlene mot klimaendringene. Innen fornybar energi arbeider vi med bioenergi, vannkraft- og offshore vindteknologi. Sluttbruk energi innen industri inkludert marin sektor, forvaltning, transport- og bygningssektoren er andre viktige forskningsområder. 

Nordens viktigste møteplassZerokonferansen er Norges og Nordens største møteplass for å lære om, og diskutere fornybar energi og miljøpolitikk. ZERO har som mål at innholdet på konferansen skal være «løsningsorientert, faktabasert og peke mot lavutslippssamfunnet. De har som ambisjon at konferansen skal inspirere til konkret klimahandling på tvers av sektorer, kommunegrenser, industrier og politiske skillelinjer»

Jeg ser fram til å delta på årets Zerokonferanse! Vil du også være med på å bidra til lavutslippssamfunnet? Meld deg på konferansen her

‒ Jeg gikk i gang med å skulle prøve å forklare kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner, men det finnes ingen enkel forklaring på dette, sier Elin Borg.

‒ Jakten på én forklaring er håpløs, for det er så store forskjeller innad i gruppene. Ting kan ha forskjellig betydning for gutter og jenter, og for forskjellige gutter og jenter.

Borg tok nylig doktorgraden med en avhandling om kjønnsforskjeller i Oslo-skolen.

Her finner hun at skoleadferd har mer å si for karakterer enn kjønn. De flittige elevene får gode karakterer, de bråkete får dårlige karakterer. Og her fordeler kjønn seg ganske likt – 40 prosent av de såkalt bråkete elevene er jenter.

Hun finner videre at jenter som har en positiv innstilling til kjønnslikestilling gjør det bedre i skolen enn jenter som ikke har slik innstilling.

Til slutt undersøker hun flink-pike-hypotesen om at jenter gjør det bedre på skolen fordi de jobber hardere, og finner at den forklarer hvorfor norsk-pakistanske jenter gjør det bedre enn norsk-pakistanske gutter – men ikke hvorfor majoriteten av jenter gjør det bedre enn majoriteten av gutter i skolen.  

Mye mer enn kjønn

‒ Kjønn er både viktig og ikke viktig, sier Borg.

‒ Gjennomsnittsforskjellene gjør at gutter og jenter har forskjellige muligheter videre i livet, når det gjelder å komme inn på prestisjetunge skoler og utdanninger. Det er viktig å ha med seg.

Samtidig er hun kritisk til at det legges for mye vekt på gjennomsnittsforskjellene mellom kjønnene når man skal forklare forskjellene i skoleprestasjoner, og når det skal settes inn tiltak for å redusere kjønnsforskjellene.

‒ Vi må forbi denne todelte tenkningen om at dette handler om gutter versus jenter, mener Borg.

‒ Den kvalitative forskningen har lenge vist at forskjellene er mer komplekse enn så. Men deres utvalg er ofte små, det gjør det vanskelig å generalisere og si noe om omfang.

Borg har derfor forsøkt å bruke kunnskapen fra kvalitative studier i klasserommet, og testet den med to omfattende kvantitative spørreundersøkelser: Ung i Oslo 2006, og den påfølgende studien LUNO, som fulgte ungdommer i Oslo-skolen over tid frem til 2010. Nesten alle ungdomsskolene i Oslo var med i prosjektet.

‒ Jeg prøver å gå bak kjønnsforskjellene og se hva annet som foregår her. For å finne kunnskap om hvilke gutter og hvilke jenter det er som gjør det bra, og dårlig.

Flest flittige elever

I en av studiene sine er Borg inspirert av kunnskapen om elevtyper fra kvalitativ forskning, og har laget statistikk om dette basert på svar fra LUNO-undersøkelsen. Fire elevtyper utmerker seg i klasserommet: Den flittige, den bråkete, den stille og den nøytrale/vanlige.

Elevene har svart på om følgende karakteristikker passer godt eller dårlig for å beskrive hvordan de er i klasserommet: bøllete, nøyaktig, skravlete, flink, aktiv, sjenert, engstelig, bråkete og stille.

Elevtypene fra de kvalitative undersøkelsene stemte overraskende godt overens med typene Borg fant i spørreundersøkelsen.

‒ Det man ikke kan finne ut i de kvalitative studiene er hvor mange av elevene som faller inn under de ulike gruppene, sier Borg.

‒ I min kvantitative studie kan vi se hvor mange som opplevde seg som bråkete eller flittige, og hvordan det påvirket karakterene.

Den soleklart største gruppa elever var flittige – nesten 60 prosent av utvalget. Den nest største gruppa med i underkant av 30 prosent var de vanlige. Både de bråkete og de stille elevene var små grupper, begge i overkant av seks prosent av elevene. 

Jenter som bråker

Både LUNO og Ung i Oslo 2006, baserer seg på selvrapportering.

‒ Flere overrapporterer nok at de er flinke og snille, fremfor bråkete og forstyrrende. Det kan hende den flittige gruppa egentlig er litt mindre, og den bråkete gruppa litt større. Men det tallene viser er at de flittige er i flertall, og de bråkete i mindretall, sier Borg.

Kjønn er ganske likt fordelt i de ulike gruppene, med noe overvekt av jenter blant de stille og flittige, og noe overvekt av gutter blant de bråkete og de vanlige.

‒ Det er verdt å merke seg at jenter utgjorde 40 prosent av de bråkete elevene, påpeker Borg.

‒ Dem hører vi lite om. Debatten rundt gutter som gjør det dårlig i skolen har ført til at gutter, jenter og lærere har en oppfatning av at det er gutter som sliter på skolen. At de er bråkete klovner som ikke passer inn, mens alle jenter er flinke.

Når Borg ser på alle elevene i de fire gruppene samlet, er det kjønn som gir mest utslag i forskjeller i karakterer.

‒ Men når jeg kun ser på gruppene med flittige og bråkete elever, så forklarer skoleadferd mye mer av forskjellene sammenlignet med kjønn. Det er de bråkete som får dårligst karakterer.

Tjener på kjønnslikestilte holdninger

I en annen studie måler Borg holdninger til kjønnslikestilling. Såkalte egalitære holdninger handler om å mene at det er små eller ingen forskjeller mellom hva menn og kvinner kan gjøre i samfunnet. Tradisjonelle holdninger er kjønnsstereotype oppfatninger om at menn og kvinner er svært ulike.

Elevene i LUNO-studien har svart på spørsmål om de synes aktiviteter som å sitte barnevakt, hjelpe til på kjøkkenet og snekre passer best for enten jenter eller gutter, eller er noe begge kjønn kan gjøre.

Et flertall av elevene hadde egalitære holdninger.

‒ Men som i alle andre land jeg kjenner slike studier fra, så hadde guttene noe mer kjønnstradisjonelle holdninger enn jentene, sier Borg.

Tradisjonelle holdninger var også noe mer utbredt blant elever fra familier med lavere sosioøkonomisk status.

Statistikken viser at jentene som hadde egalitære holdninger gjorde det bedre på skolen. De hadde også større sannsynlighet for å ha ambisjoner om å komme seg inn i et mannsdominert yrke. Jentene med mer tradisjonelle holdninger så for seg kortere utdanningsløp og mer kjønnsstereotype yrkesvalg.

Effekten var der også når Borg kontrollerte for klasse – jenter som har egalitære holdninger gjør det bedre på skolen enn andre jenter, uansett sosioøkonomisk bakgrunn.

Ingen effekt på guttene  

For guttene spilte holdninger til likestilling ingen rolle. Gutter med egalitære holdninger gjorde det ikke bedre på skolen, og hadde ikke større sannsynlighet for å ønske seg inn i kvinnedominerte yrker.

‒ Jenter blir bredere og bredere, mens gutter fortsetter i samme spor, kommenterer Borg.  

Hun tror det delvis handler om at jenter har mer å tjene på kjønnslikestilling.

‒ Tjener ikke også gutter på kjønnslikestilling?

‒ Det kan du si. Men tradisjonelt så er det sånn at de yrkene som har mest prestisje, makt og innflytelse i samfunnet er mannsdominert. At kvinner skal inn i disse yrkene handler om likestilling, for at kvinner skal få mer innflytelse i samfunnet. Samtidig har vi mannsdominerte yrker som får lavere status, etter hvert som industrier legges ned.

Norsk-pakistanske jenters innsats gir uttelling

Borg har også undersøkt teorien om at jenter gjør det bedre på skolen fordi de jobber hardere. Elevene i Ung i Oslo 2006 har svart på spørsmål om hjemmelekser (hvor mye, hvor ofte) og klasserominnsats (pleier de å komme for sent, bråke i timen, ikke følge med).

For å finne ut av hvordan etnisk bakgrunn spiller inn, har Borg undersøkt kjønnsforskjellene i prestasjoner i norskfaget i en gruppe på nesten 900 norsk-pakistanske elever, og sammenlignet med en gruppe på rundt 8000 etnisk norske elever.

Karaktermessig fordeler hierarkiet seg slik: Etnisk norske jenter gjør det best, etterfulgt av norsk-pakistanske jenter, etnisk norske gutter, og til slutt norsk-pakistanske gutter.

De norsk-pakistanske jentene jobber betydelig hardere med skolearbeid enn de norsk-pakistanske guttene.

‒ I minoritetsgruppa ser det ut til at kjønnsforskjellene kan forklares med innsats, sier Borg.

‒ Mulige forklaringer kan være at jentene er utsatt for større sosial kontroll og press fra foreldrene enn guttene. Det kan også hende det er enklere å forklare kjønnsforskjellen i denne gruppa fordi den er mer homogen enn de etnisk norske, foreslår Borg.

Jobber hardt, skårer dårligst

Selv om både de norsk-pakistanske jentene og guttene rapporterer at de jobber mer med skolearbeid enn de etnisk norske elevene, gjør de det altså dårligere enn majoritetsjentene. De norsk-pakistanske guttene gjør det dårligst av alle.

‒ En forklaring kan være at det er fordeler knyttet til det å være en del av majoriteten, som kan språket og kulturen bedre, sier Borg.

‒ Det kan også handle om at de norsk-pakistanske elevene har en annen oppfattelse av spørsmålene i undersøkelsen enn majoritetselevene, eller at minoritetsgutter har dårlig rykte og forskjellsbehandles i skolen.

Polariserte gutteprestasjoner

Jobbe-hardt-hypotesen ser derimot ikke ut til å forklare kjønnsforskjellene i den etnisk norske gruppa, her er ikke den statistiske sammenhengen mellom arbeidsinnsats og resultater like tydelig. Kanskje fordi denne gruppa er større og mer sammensatt.

‒ Jeg finner ingen støtte for teoriene om at gutter generelt oppfører seg bråkete og jobber dårlig på skolen, og derfor får dårlige karakterer, sier Borg.

De norsk-pakistanske guttene jobber for eksempel mye med skolearbeid, men skårer dårligst på karakterskalaen. De etnisk norske guttene rapporterer om minst tid brukt på skolearbeid.

‒ Det kan ha noe med guttekultur å gjøre. Å jobbe hardt på skolen er ikke kult i enkelte guttekulturer.

Det kan også ha noe å gjøre med at det er større variasjon gutter imellom enn jenter imellom, når det gjelder skoleinnsats og karakterer.

‒ Variasjonen rundt gjennomsnittet er større for gutter enn jenter. Jenter får jevnt over bedre karakterer, mens blant guttene er noen veldig flinke, og noen veldig dårlige, sier Borg.  

Se behov, ikke kjønn

Borg mener det er åpenbart at dersom det skal gjøres noe med prestasjonsforskjeller i skolen, så må vi tenke forbi kjønn og finne frem til de gruppene av elever som faktisk sliter på skolen.

‒ Vi må se betydningen av kjønn, men vi må også bli flinkere til å se hvilke gutter og hvilke jenter det gjelder.  

Referanse:

Elin Borg. Beyond a dual understnding of gender differences in school achievement: A study of the gender gap among youths in Oslo secondary schools. Universitetet i Oslo, 2014. Sammendrag.

Tenk deg at du er den eneste som er våken på et sted som består av lange og trange ganger. Det er natt og bare stand by-lys fra elektroniske apparater og susingen fra ventilasjonssystemet bryter mørket og stillheten.

Lenger nede i gangen svever noen hodeløse skikkelser. Rundt deg ligger folk og sover i smale avlukker. Du befinner deg på den utposten som ligger aller lengst borte fra alle andre mennesker og som er det er aller vanskeligst å komme seg vekk fra.

Skummelt? Eller bare spennende? Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut benyttet ihvertfall Halloween-natten til å fange inn litt skrekkstemning i rommet mens de andre astronautene sov.

Flere Halloween-bilder fra romstasjonen følger nedenfor.

Feiring er viktig på romstasjonen

Halloween er langt fra det eneste som markeres på den internasjonale romstasjonen. Siden astronautene har lite fritid, er det nok litt som å være på jobb i et halvt år, eller å bo på arbeidsplassen sin. Samtidig er romfarerne langt borte fra familie og venner.

Dermed blir feiringer og markeringer kanskje enda viktigere enn hjemme. På romstasjonen feires både jul og nyttår, med julemat, julenisse og julepynt. Amerikanske astronauter markerer også høsttakkefesten i november, samt nasjonaldagen 4. juli.

Alexander skal etter planen komme tilbake til jorda 11. november 2014 med et russisk Sojus-fartøy. Dermed kommer han og to andre romfarere hjem til jul, mens tre andre skal feire høytiden i rommet sammen med de tre som blir igjen på romstasjonen.

I løpet av sin tid i rommet har Alexander “feiret” avsparket på VM i fotball på ekte astronautvis (se video nederst i bloggposten), vært dommer på konkurranse blant roboter bygget av studenter, og undervist elever på jorda over videosamtale.

Eksperimenter, romvandring og lossing

Det har selvsagt ikke bare vært lek og moro under Alexanders oppdrag, kalt Blue Dot etter jorda, men også mange vitenskapelige forsøk som skulle gjøres. Blant annet eksperimenter innen medisin, biologi, materialvitenskap, robotteknologi og brannfarer i rommet.

ESAs tyske astronaut har også gjennomført en mer enn seks timer lang romvandring. Der installerte han og den amerikanske astronauten Reid Wiseman et batteri på romstasjonens robotarm som gjør at den får strøm selv når den flyttes.

De to romvandrerne ga også defekt pumpe sin permanente plassering utenpå romstasjonen. Hele den vellykkete romvandringen ble vist live på internett.

Alexander hjalp også med å dokke det femte og siste av de europeiske forsyningsfartøyene ATV i august 2014 og bære ut forsyningene. Ved hjelp av robotarmen fanget han også inn den fjerde Dragon-kapselen som kom til romstasjonen i september 2014.

Havari på jorda gir utfordringer i rommet

Men 29. oktober 2014 eksploderte bæreraketten til det privateide forsyningsfartøyet Cygnus like etter oppskyting. Det amerikanske fartøyet skulle ta med seg utstyr og forsøk opp til romstasjonen, samt brenne opp søppel fra kjempelaboratoriet i rommet i atmosfæren.

Dermed måtte de detaljerte logistikkplanene for levering av forsyninger og eksperimenter til romstasjonen og stuing av søppel i de forsyningsfartøyene som skal tilbake til jorda endres raskt.

- Med havariet av Orbital-3 er det viktig å sjekke om det vil bli mangel på utstyr på et senere tidspunkt, skriver Alexander i bloggen sin hos ESA. – Vi må også finne andre løsninger for avfallet som Orbital-3 skulle ha tatt med seg ned i atmosfæren for å brenne opp.

Dermed er nok Alexander glad for at han er en av de tre romfarerne som skal tilbake til jorda i neste uke.

Frem til da kan du lese om Alexanders siste gjøremål på romstasjonen og forberedelsene til hjemturen på bloggen hans, samt se de flotte bildene fra rommet som han viser frem på Twitter.

I Norge vet vi mye om hvorfor folk dør. Vi har lange folkeregistre og dødsårsaksregistre som inneholder informasjon om når og hvorfor vi døde.

Denne informasjonen gjør det mulig for forskere å si noe om hva som fungerer og hva som ikke fungerer med helsetjenestene våre, og for myndighetene til å gjøre noe med det.

Men i mange land i Afrika og Asia er registrene svært dårlige.

Nå har Verdens helseorganisasjon gjennomført en stor undersøkelse om helse og dødsfall i afrikanske og asiatiske land.

– Vi har for første gang mulighet til å analysere dødsårsaker i land der enkelte dødsfall ikke før har blitt registrert, sier Peter Byass i en pressemelding. Han er forsker ved Umeå universitet og en av forskerne bak undersøkelsen.

Store forskjeller mellom Sør og Øst

Den nye kartleggingen viser at folk dør av HIV og Aids 300 ganger oftere i afrikanske land enn på utvalgte steder i Asia. Det er også betydelig høyere barnedødelighet i Afrika enn i Asia. Malaria rammer også mye hardere i områder i Afrika enn i Asia.

Undersøkelsen foregikk ved at forskere gikk dør-til-dør i de utvalgte områdene.

I løpet av tjue år samlet et hundretalls personer inn informasjon om mer enn 110 000 dødsfall i tretten land, blant annet i Ghana, Sør-Afrika, Kenya, Bangladesh og Vietnam.

De intervjuet først og fremst familiemedlemmene til de som hadde dødd eller andre personer som stod dem nær. Intervjuene varte sjelden lenger enn femten minutter.

– Vi har nå funnet en brukbar metode for å samle inn data til lave kostnader og med relativt liten innsats, sier Peter Byass om intervjumetoden.

På denne måten fikk forskerne en oversikt over dødsårsaker knyttet til HIV og AIDS, malaria, graviditetsrelaterte dødsfall, ytre skader, utilsiktet død og selvmord, andre smittsomme sykdommer og barnesykdommer.

Folkehelseprogrammer funker

Selv om bildet er nokså komplisert, mener Peter Byass og de andre forskerne at de kan se en viss sammenheng mellom dødelighet og utviklingen av helsetjenestene som har skjedd i løpet av de to tiårene studien har pågått.

Peter Byass nevner for eksempel et sted i nordøstlige Sør-Afrika der mange har dødd av HIV og AIDS tidligere. Der ser forskerne nå en kraftig nedgang i dødelighet, mest sannsynlig på grunn av et folkehelseprogram som ble startet for å motvirke sykdommen. 

Referanse:

P. Kim Streatfield m.fl: Cause-specific mortality in Africa and Asia: evidence from INDEPTH health and demographic surveillance system sites. Global Health Action Vol 7 2014. 

Studien, som er gjennomført av Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, har undersøkt effekten av trening for å unngå demens, skriver Dagsavisen.

I underkant av 30 000 nordmenn i alderen 65 til 80 år ble spurt om spørsmål knyttet til trening, og gjennom informasjon fra Dødsårsakregisteret kunne man se hvem som døde med demens.

– Vi fant ut at både lett og hard aktivitet hadde en beskyttende effekt i forhold til å få demens. Det positive er at du kan gjøre noe selv for å forebygge demens. Det viktigste er å være i jevnlig aktivitet hver dag, sier postdoktor Tor Atle Rosness til avisa.

Årsaken er at når blodet pumper i kroppen, vil det komme nok oksygen til hjernen. Dersom man er for stillesittende, vil det ikke komme nok energi til hjernen, noe som kan være skadelig i lengden.

– Hjertet og hodet må samarbeide. Hvis man jevnlig blir litt svett – og får hjertet til å banke litt hardere – da holdes blodomløpet i gang, sier Rosness.

- Vi kan mye om språk og dialekter i Norge, men vi vet lite om hvor mye de er i bruk, forteller Bente Ailin Svendsen fra Universitetet i Oslo.

Det handler om hvilke språk vi forstår og hvilke som er i daglig bruk her i Norge? Hvilke dialekter snakker vi – hvor bruker vi dialekt, og når dropper vi den?

Nå kan du delta i språkforskningen til Svendsen og kollegaene hennes ved MultiLing Senter for flerspråklighet. Gå inn på skjemaet under og svar på spørsmålene om din språkbruk. Skjemaet tar cirka sju minutter.

- Jeg håper mange blir på denne dugnaden for språkkunnskapen i Norge. Det er utrolig spennende å samle inn data på denne måten, sier professor Svendsen.

I mange andre land finnes det store befolkningsundersøkelser om hvordan språket brukes i familien og på skole og jobb.  Men i Norge er ikke dette gjort før.

Før ble det snakket 150 språk

Før fantes det oversikter over språk i den norske skolen. Svendsen talte i 2002, da var det til sammen 150 språk.

- Men vi vet ikke om dette fortsatt stemmer, sier Svendsen. – Og hva vil det egentlig si at du bruker en dialekt eller et språk?

Nå skal dette kartlegges. I skjemaet blir du spurt om hvordan du snakker i familien, blant venner eller blant arbeidskollegaer. Om hvilke språk du bruker på Facebook og hvilke engelske ord du blander inn i norsken din og hvilke slanguttrykk du bruker.  Og hva er egentlig favorittordet ditt?

- Vi vet at mange ikke bruker dialekt hele tiden, men akkurat hvordan og hvor vet vi lite om, sier Svendsen. Hun vil undersøke om vi får danske tilstander her til lands, der dialektene forsvinner til fordel for et felles nasjonalt talemål.

Hvor går egentlig norsk språk nå? Forskerne vet mye om den historiske utviklingen fra dansk og tysk, men ikke så mye om hvilke nye ord som kommer inn i norsk gjennom sosiale medier og i møter mellom mennesker med ulike språk.

Hva skjer videre?

Dataene du oppgir vil inngå i et forskningsprosjekt som handler om språkbruk i Norge: Family Language Policy som er ledet av Elizabeth Lanza ved MultiLing Senter for flerspråklighet.

- Hva skal dere gjøre med dataene som samles inn via forskning.no?

- Vi vil analysere og systematisere dataene, og bruke dem videre i vår forskning, forteller Svendsen.

Forskerne vil publisere resultatene i vitenskapelige tidsskrifter, men også formidle på forskning.no og i andre medier om hvordan språkbruken er akkurat nå i Norge.

Resultatene vil deretter bli brukt i undervisning om norsk språk ved norske høyskoler og universitet.

- Vi inviterer også folk til å bli med videre. Om du har lyst til å bli forsket mer på, så kan du oppgi navn og epost nederst i skjemaet. Da venter nye undersøkelser av akkurat ditt språk, sier Svendsen.

––––––––––

Har du spørsmål til undersøkelsen, ta kontakt med Kristin Vold Lexander, k.v.lexander@ikos.uio.no på Universitetet i Oslo.

Industrien står for en femdel av alle CO2-utslippene i verden, ifølge det internasjonale energibyrået IEA.

Typiske store, industrielle utslippskilder er sementproduksjon, jern- og stålverk, kjemisk industri og raffinerier. CO2-utslippene fra slik industri er ventet å øke i de neste tiårene, hvis ikke klimagassen tas hånd om.

Industriell CO2-fangst kan derfor bli et viktig bidrag i klimakampen.

Forskning både i Norge og andre land viser at klimagassutslipp fra industrien kan kuttes betydelig ved å etablere CO2-fangst ved fabrikkene. I Norge er Norcems sementfabrikk i Brevik og Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra gode eksempler på det.

De samme fangstmetodene som utvikles for gass- og kullkraftverk, kan brukes til CO2-fangst i industrien. Mens dette teknisk sett lar dette seg gjøre i kraftintensiv industri, viser forskning, så er hovedutfordringen økonomisk. 

Kostnaden på CO2-fangst må ned, og prisen på utslipp må opp.

Fanger CO2 fra sementrøyk

Ved Norcems fabrikk i Brevik i Telemark er flere teknologier testet for å se hvilken som egner seg best for å fange CO2 fra røykgass fra sementfabrikker. Prosjektet er en del av forskningsprogrammet Climit (se faktaboks).

Tre testanlegg har stått i Brevik siden våren 2014 og har behandlet røykgass direkte fra sementproduksjonen. Røykgassen inneholder 17 til 20 prosent CO2, pluss SO2, NOx, støv og vanndamp.

Den mest vanlige måten å fange CO2 på, er å bruke såkalte aminer til å absorbere CO2-gassen. Aker Solutions har i Brevik gjort en serie nye tester, som tidligere er benyttet på røykgass fra kullkraftverk i Storbritannia og USA, og på Mongstad.

Resultatene i Brevik betegnes så langt som lovende, med blant annet dokumentert reduksjon i energiforbruket.

Ulike metoder

En annen teknologi som testes i Brevik, kommer fra Research Triangle Institute (RTI) i USA. De har utviklet en absorbent i fast form.

Instituttet har testet denne ved flere kullkraftverk i USA, men aldri tidligere på en sementfabrikk. Siden starten av testene i Brevik har anlegget til RTI vist at det er i stand til å fange CO2 i betydelig grad fra røykgass fra sementproduksjon. Neste år går teknologien over til fase to av testingen.

Det er også et tredje og fjerde testanlegg, som bruker henholdsvis membraner og kalkstein til å fange CO2. 

 – Dette får vi til

CO2-fangst krever store mengder energi. I en sementfabrikk kan varmeenergien hentes fra produksjonsprosessen.

På Norcems sementfabrikk kan 24 megawatt spillvarme gjøres tilgjengelig. Beregninger har vist at med denne energimengden kan man fange 30 til 40 prosent av CO2-en i røykgassen på Norcem.

Dette vil innebære en reduksjon i utslipp på 300 000 til 400 000 tonn CO2 årlig.

– Debatten i Norge dreier seg om å få bygd et fullskala demonstrasjonsanlegg. Men siden energibehovet er så stort, kan det tenkes at et anlegg i mindre skala er mer realistisk. La oss heller fange 400.000 tonn og få masse kunnskap og erfaring som kan være til nytte for andre, sier prosjektleder Liv Bjerge i HeidelbergCement Norcem.

Testresultatene fra Brevik analyseres nå, og resultatene vil offentliggjøres neste år. Bjerge sier fremgangen i prosjektet er god.

– Allerede nå ser vi at vi kommer til å få til fangst av CO2 fra sementproduksjonen, sier Bjerge.

Kostbar prosess

Også Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra er brukt som et eksempelanlegg.

Målinger her har vist at 60 prosent av CO2-innholdet i prosessgassen kan fjernes ved å bruke spillvarme fra produksjonsprosessen. Dersom en større andel CO2 skal fjernes, må det tilføres energi utenfra, noe som vil være kostbart.

Prosessgassen inneholder bare én prosent CO2 og består ellers av 99 prosent luft. Beregninger viser at kostnaden vil reduseres vesentlig dersom konsentrasjonen av CO2 i røykgassen heves til minst tre eller fire prosent.

– Vårt anlegg er utformet for å kjøle ned cellene med luft. Hvis vi tynner avgassen i mindre grad, slik at CO2-konsentrasjonen økes, vil avgassen fra vårt anlegg være på linje med avgass fra et gasskraftverk, sier Gunn Iren Müller ved Hydros forskningssenter i Porsgrunn.

En slik omlegging vil kreve store endringer i elektrolysehallen. Det økonomiske regnestykket vil også påvirkes av hvordan all energien som kreves for å fange CO2 skal produseres.

– Et verdifullt resultat av prosjektet har vært å vise hvordan vi kan utnytte spillvarme til CO2-fangst ved å bruke varmevekslere i avgassen. I dag har vi ikke utstyr for dette, og spillvarmen vil ikke kunne fjerne alt. Men vi må ikke la det beste være det godes fiende. Hvis vi kan fjerne 60 prosent, er det kanskje godt nok. Man må ta en diskusjon på hvilket nivå vi skal legge oss på, sier Müller.

Karbonprisen må opp

Lederen for prosjektet Industrial CCS, Hans Aksel Haugen, mener at dersom CO2-fangst fra industrien i stor skala skal bli en realitet, må neste trekk komme fra politisk hold. I første rekke må prisen på utslipp bli høyere.

– Politisk evne og handling må til. Klimaproblemet er ikke blitt mindre. Videre teknologisk utvikling er også nødvendig. Teknologien for CO2-fangst er i sin spede industrielle begynnelse. Når den utvikles, vil kostnadene drives nedover, sier Haugen.