Smarthus lover effektiv bygningsstyring elektronisk over internett. Du kan for eksempel kontrollere varme, ventilasjon, luftkjøling, ta opp tv-programmer, starte vaskemaskinen, lade bilden, låse døra og styre persiennene gjennom en enkel app til smarttelefonen.

Men tyske forskere mener dagens smarthus-systemer ikke er sikre nok. Ved Fraunhofer Societys institutt for kommunikasjon, informasjon, prosessing and ergonomi (FKIE), i Bonn jobbes det  med en programvare som skal beskytte slike hus mot hackerangrep.

Steffen Wendzel, som forsker på forsvar på internett, har studert en problemstilling som kan bli reell, nemlig at hackere bruker botnets til å angripe smarthus gjennom internett. Slike hackerangrep vever mange datamaskiner sammen i et garn for så å utsette et system for et anonymt angrep.

Lett å kartlegge innbrudd

De tyske forskerne har utviklet et sikkerhetsprogram som enkelt skal kunne gjøre at huset ditt går fra åpent nettverk til såkalt bygnings-IT. Klassisk bygnings-IT kan være innbruddsalarmer, adgangskontrollsystemer, overvåkningstjenester og nødanrop for heiser.

Denne teknologien skal kunne stenge ute potensielle angrep fra utenforstående krefter, også før hackeren når husets vegger med sine angrep. Visjonen er at programmet skal være tilgjengelig innen to år.

Overvåkning er ifølge forskerne den mest alvorlige trusselen mot beboere og leietakere i smarthus. I verste fall kan hackeren finne ut hvor folk befinner seg inne i huset og hva de gjør.

Det gjør det enkelt å for eksempel gjøre innbrudd når ingen er hjemme.

Entreprenører kan vinne penger

Elektronisk styrte persienner over nettet, varme, ventilasjon og luftrensere og låsesystemer kan også enkelt tukles med under angrep.

Gjennom de små databoksene på smarthuset, kan inntrengeren koble seg til husets nettdrevne system. Wendzel påpeker at dagens sikkerhetsprotokoll på smarthus har gått ut på dato.

Et annet scenario forskerne trekker frem er at entreprenører fra energibransjen kan sette opp forbruk av flere varmesystemer i flere husstander, for så å tjene kunstig mer penger på olje og gass.

Ble hacket i helsenorges tjeneste

I norsk helsesektor er smarthus ansett som et viktig velferdsmiddel for å kunne holde demente hjemme så lenge som mulig før de må på sykehjem. Smarthusteknologien vil forenkle dementes hverdag og øke livskvaliteten deres, ifølge Carl Erik Moe, førstelektor ved Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder.

Men mye gjenstår før man kan kalle løsningen trygg og sikker, skal vi tro forskningsleder Rune Fensli ved Senter for eHelse og omsorgsteknologi.

Ved campus Grimstad har Universitetet i Agder etablert et smarthus for pasienter. Trygghetsalarmer, sensorer som overvåker og talemedisinske løsninger er noen av de sentrale ordningene. De teknologiske vinningene til tross, smarthuset ble hacket og misbrukt.

Det gjelder å ha kontroll over privatøkonomien og være på vakt overfor tvilsomme rådgivere. Alle enkeltfeil personer gjør, kan skape en systematisk risiko, som igjen kan gå utover dem selv senere.

– Det som utløste finanskrisen i USA var at for mange private husholdninger tok opp for mye lån. Da renten ble høyere, var det svært mange som ikke klarte å betale tilbake pengene de skyldte til banken.

– Bankene fikk panikk, og sluttet å låne til hverandre. Da var krisen et faktum, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Mange godtroende kunder har fått dårlige råd fra finansinstitusjonene. Før krisen var det om å gjøre for bankene å selge flest mulig låneprodukter, men mye har endret seg i bransjen. Døskeland trekker frem autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere som et eksempel på dette.

– Det er blitt strengere regler for salg av finansprodukter. Mens en kan selge en bil dyrest mulig, kan du ikke gjøre det samme med finansprodukter. Rådgiveren må kunne forsvare hvorfor han selger et produkt fremfor et annet ut ifra kundens behov, sier Døskeland.

Tenke sjæl

– Kundens kunnskap til produktene er ofte svært begrenset, noe god rådgivningsskikk skal ta hensyn til, sier forskeren.

I boken Personlig finans presenterer Døskeland en modell som alle bankkunder kan følge. Den går ut på at man først identifiserer sitt behov, før man finner produktene finansmarkedet kan tilby. Til slutt velger man den beste strategien for å dekke behovene.

Produkter der kunder skal investere i hedgefond, som er en samlebetegnelse på profesjonelt forvaltet fondsinvestering eller private equity-fond, som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs, vil da ikke være egnet for privatpersoner.

Grunnen er at dette er kompliserte produkter, det er vanskelig å vurdere fondene uten spesialkompetanse og småsparere vil ofte ikke være klar over risikoen de løper ved å investere i slike fond.

Finansiell psykologi

I tillegg til å ha lite kunnskap, finnes det situasjoner der personer gjentatte ganger tar valg som avviker fra de teoriene som ligger til grunn for økonomiske beslutninger.

Finansiell psykologi er et nytt fagfelt som undersøker hvorfor og hvordan dette skjer.

– Etter finanskrisen, ble det tydelig at det ikke bare var standard økonomisk teori som lå til grunn når kundene gjorde valg. For å ta rasjonelle økonomiske valg, kreves mye arbeid i form av regning og sannsynlighetsforståelse. Men ofte har ikke folk kapasitet til å gjøre det; de har andre ting å tenke på, sier Døskeland.   

Eksempler på dette er langsiktig sparing og pensjon:

– Folk flest slår seg til ro med det alternativet for sparing som arbeidsgiveren har valgt, i stedet for å sette seg inn i systemet. Det er lite rasjonelt, og kan føre til at du får lavere pensjon enn forventet, sier Trond Døskeland.

Mens vi nå feirer Halloween med knask eller knep, har dagen historiske koblinger til både hekser, drap og det hinsidige.

Også for flere hundre år siden, var det vanlig å dele ut noe å knaske på den siste dagen i oktober.

- Den gang delte man ut mat, frukt og nøtter, og man forestilte seg at de døde kunne komme tilbake til vår virkelighet akkurat på denne dagen. Derfor ble det satt ut mat også til dem, forklarer Rune Blix Hagen.

Han er landets fremste ekspert på hekseforfølgelsene i Norge, og har skrevet bøker og artikler om temaet. Her svarer han på de mest spurte spørsmålene om Halloween:

Hva er egentlig Halloween?

Halloween er en overgangsfest mellom sommer og vinter. Et velkommen til vinteren og et farvel til sommeren. Sommeren går i vinterdvale og fortjener en takk med ønsker om en fruktbar gjenkomst. Altså en urgammel takksigelsesfest. I eldre norrøn tradisjon og keltisk folketro er Halloween en nyttårsmarkering.

Hvorfor heter det Halloween?

Fordi det er kvelden før allehelgensdag, All Hallows Day. Tidligere var dette den 1. november, men er i dag flyttet til første søndag i november (2. november i år). Allehelgensdag er en minnedag for avdøde slektninger og venner, og den markeres med lys, blomster og ettertanke på kirkegårdene i landet. Reformasjonsdagen 31. oktober er den religiøse konkurrenten til Halloween.

Hvor lenge har Halloween blitt feiret, i verden og i Norge?

Den moderne feiringen tok til for om lag 150 år siden i USA. Feiringen kom for fullt til Norge først rundt år 2000, og Harry Potter-filmene med trolldom og personer flyvende på sopelimer har nok en stor del av æren for det.

Hvor begynte man først å feire Halloween?

Opprinnelsen til Halloween-feiringen finner vi blant irske og britiske innvandrere til USA på midten av 1800-tallet. De tok med seg en lang hedensk og kristen tradisjon knyttet til død og gjenfødsel.

Feires Halloween over hele verden?

De feires først og fremst i USA, Mexico og Europa, men er i ferd med å bli verdensomspennende. Vi går mot en globalisert, multikulturell Halloween.

Hvorfor er Halloween så stort i USA? Og hvor stort er det egentlig der?

Det er her festkvelden har fått utviklet seg over lang tid. Kommersielle krefter har stadig utvidet markedet for festen. Halloween er USAs nest største fest, bare julefeiringa er større.

Hvorfor feires Halloween i slutten av oktober?

For å markere sommerens slutt og som en seinhøstfest med sterke tradisjoner knyttet til død og gjenfødsel.

Er det stor forskjell på hvordan man feirer Halloween i Norge sammenlignet med resten av verden?

Norge tar mer og mer etter USA med økende kjøpepress, der opphavet til kvelden gradvis forsvinner.

Feirer voksne også Halloween?

Ja, Halloween er i ferd med å bli en like stor fest for voksne som for barn. I USA er Halloween årets siste utendørssammenkomst for voksne med høy partyfaktor.

Hvorfor kler man seg ut på Halloween?

Halloween har alltid hatt et karnevalpreg – og på denne kvelden er det dødens kostymer som gjelder. Slik som zombier, skjeletter, død brud, demonmasker og lignende.

Hvorfor har Halloween med hekser og trolldom å gjøre?

Oppfatningen går ut på at magi og naturkrefter er på sitt sterkeste nettopp denne kvelden. At det var åpne kanaler til det hinsidige. 

Derfor ble også flere nordmenn dømt til døden fordi de skulle ha bedrevet trolldom med fatalt utfall akkurat på denne dagen.  

- Før i tiden kunne hekser og trollfolk bli brent levende på bål for å ha drevet med farlig magi på Halloween. I Nord-Norge har vi slike eksempler fra Alta-området. En same ble i 1627 brent på bål for å ha drevet med farlig ritualmagi på Halloween.

Hvorfor pynter vi med gresskar?

De er godt egnet til å bruke som lanterner for å lyse opp på en bekmørk kveld. Dessuten er gresskar og andre frukter knyttet til fruktbarhet og gjenfødsel.

Har vi alltid spist så mye godteri på Halloween?

Nei, det er nytt – ifølge tradisjonen skulle barn ha mat på Halloween i form av nøtter og frukt. I Irland får barn fortsatt frukt, ikke snop og slikkerier.

Hvorfor er det noen som kaster egg og driver med annen djevelskap når de går Halloween?

Siden Halloween er en slags grensesprengende fest, hvor det er lov til å være litt gal og vill, så er det noen – gjerne barn under den kriminelle lavalder, som benytter anledningen til eggkasting, tagging og hærverk.

Hva gjenstår av tradisjoner ved den moderne Halloweenfeiringen?

Forestillingen om menneskets kontakt med en omvendt, hinsides verden der sosiale normer blir snudd opp ned. Ritualmarkering og festligheter.

Fysisk aktivitet til barn lyder som en god idé – men det kan ut over den tiden da barna kan leke akkurat som de vil.

Det viser en ny canadisk studie, basert på intervjuer av 25 barn i alderen 7–11 år. Resultatet kaster et kritisk lys på politikernes ønske om å få barn til å trene mer – ved å sette rammer for leken på skolen.

– Myndighetene fokuserer på de fysiske aspektene ved lek, men da nedprioriterer de barnas følelsesmessige og sosiale helse, sier professor ved University of Montreal Katherine Frohlich, som står bak studien, i en pressemelding.

– Via lek bygger opp barn en bedre fysisk helse – men også mentale og sosiale ferdigheter. Det er klart vi skal bekjempe fedme. Men er det nødvendig å ødelegge leken? spør Frohlich.

Fri lek er veien til kreative mennesker

I danske skoler har en ny reform sørget for langt flere voksenstyrte fysiske aktiviteter. På noen skoler har man faktisk fjernet den frie leken helt.

Det er et problem hvis vi ønsker kreative og sosialt intelligente innbyggere, mener Stine Liv Johansen. Hun er adjunkt i medievitenskap ved Aarhus Universitet – og lekeblogger på Videnskab.dk.

– Alle de nye tiltakene motarbeider det som egentlig er målet. Vi vil ha kreative mennesker som kan ta selvstendige beslutninger. I den forbindelse er fri lek viktig. Fri lek er den avgjørende kraften for å kunne strekke egne grenser og utføre kreative prosesser.

– Nå har vi en ungdomsgenerasjon som bare vil gjøre det de får høre er «det riktige», sier Johansen. 

– Jeg møter dem ved universitetet. De kan ikke leke, men vil vite hva som er leksene. Det er konsekvensen når leken alltid skal ha et formål, snarere enn å ha en verdi i seg selv. Vi sperrer for noen av gevinstene leken har.

Vet ikke hva god lek er

Den canadiske studien går ut fra at barn har en følelse for hvordan de gjennom lek kan utvikle seg til å bli hele mennesker.

Det er en god tilnærming, mener Stine Liv Johansen etter å ha lest et referat av studien. Faktisk har hun vært med på lignende undersøkelser.

– Vi har undersøkt hva barn selv sier om leken sin. Det voksne og barn ser som god lek, er ikke nødvendigvis det samme, forteller Johansen.

Hun forteller at voksne har veldig bestemte oppfatninger av hva en god barndom og en god lek er. De er opptatt av fysiske aktiviteter.

Barna hadde en helt annen oppfatning. Det var fire ting de var mest opptatt av – og trening var ikke en av dem:

• Lek skal være et mål i seg selv. Barn leker fordi de synes det er gøy – ikke for å trene eller for å utvikle sine mentale og sosiale ferdigheter.
• Lek er ikke nødvendigvis aktivt. Mange liker stillesittende aktiviteter som å spille eller tegne.
• Planlagte lekeaktiviteter er ikke så morsomme. Barna mente at de hadde for lite tid til fri lek.
• Det er gøy å ta sjanser og prøve nye ting i leken.

Spiser av den frie leken

De barna som vokser opp i dag, har ikke så mange muligheter for fri lek, mener Stine Liv Johansen.

Det skyldes ikke bare et fokus på fysisk aktivitet. De voksne vil også at barna skal lære noe. Også i den tiden da de tidligere slappet av med TV, fri lek eller spill.

Dataspill og barne-TV skal lære barna om tall og bokstaver. Og når barna er ferdige på skolen, går mange på voksenstyrte fritidsaktiviteter, som fotball eller musikk.

– Jeg tror vi gjør barna en bjørnetjeneste. For hvis ikke de har et rom hvor de kan finne sine egne grenser, er de fullt og helt avskrevet fra noe av det viktigste i et menneskeliv: Å finne ut hvem de er og hva de kan, sier Johansen.

Hva er lek?

Henning Eichberg er professor ved Senter for forskning på idrett, helse og sivilsamfunn (CISC) ved Syddansk Universitet har en historisk og sosiologisk tilnærming til temaet.

Han tar ikke barnas versjoner for god fisk. For ofte vet de ikke selv når de leker, poengterer han.

– Et eksempel kunne være en gutt som bygger med Lego-klosser. Han sier: «Jeg leker ikke. Jeg bygger en bil som jeg skal leke med senere». Vi kan se at barn leker, selv om de ikke er klar over det selv, sier Eichberg.

Viktig å ta sjanser

Ifølge de canadiske barna er det viktig at de kan ta litt sjanser når de leker. Forskerne mener dette gjør dem i stand til å forholde seg til uventede hendelser når de blir voksne.

Stine Liv Johansen mener det gir god mening, og at barns muligheter for å ta sjanser blir forringet av voksenstyrt lek.

– Når vi voksne strukturerer den fysiske leken, lærer ikke barna å mestre risiko. Voksne arrangerer ofte strukturerte ballspill eller løpeleker. Men de setter aldri barn til å hoppe over en elv, grave seg inn i en grusgrav eller kravle så høyt opp i et tre som de kan, mener Johansen.

– Det vil barn gjøre.

Henning Eichberg mener imidlertid at de voksne bør være selvkritiske til sine velmente tankemønstre. Lek hvor man fritt kan ta sjanser, kan for eksempel føre til såkalt mørk lek, forteller han.

– Lek er ikke bare harmløst. Under mørk lek – «dark play» – risikerer man å skade seg selv eller andre. Et eksempel kan være tog-surfing, hvor man står på taket av et tog i fart, sier Eichberg.

Referanse:

Stephanie Alexander m. fl: Problematizing “Play-for-Health” Discourses Through Children’s Photo-Elicited Narratives. Qualitative Health Research (2014)  doi:10.1177/1049732314546753 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Forskning.no har i flere artikler forsøkt å finne svaret på hvorfor yrkesfagene har problemer med rekrutteringen. Hvorfor så få norske ungdommer søker seg til yrker der det vil mangle tusenvis av varme og sterke hender i årene som kommer, et problem som ikke kan løses med arbeidsinnvandring alene.

Ifølge Statistisk Sentralbyås fremskrivinger vil det være opp mot 90.000 ledige jobber innen yrkesfagene i 2035, et tall som har fått politikere i alle leire til å romstere i verktøykassa. For det begynner å haste. 

Tidligere i høst gikk Aps nyslåtte leder Jonas Gahr Støre ut og sa at vi har blitt et teoritungt samfunn og at vi må begynne å framsnakke yrkesfagene.

- Vi må heve statusen til yrkesfagene, lyder det i kor fra forskerne som har mest greie på yrkesfagsproblematikken her til lands.

Men det er lettere sagt enn gjort. Å mane til samfunnsansvar preller fort av på ungdom som er resultatet av kanskje verdens bratteste klassereise. De følger nemlig strømmen, og den går rett inn på studiespesialisering og videre til høyskoler og universitet.

Vinnere og tapere

Fra 1985 til 2012 gikk andelen som tok høyere utdanning opp fra 13 til nesten 30 prosent. Tilsvarende sank andelen av befolkningen som bare har grunnskole fra 46 til 28 prosent.

Og jo flere som søker seg mot høyere utdanning, jo vanskeligere blir det for barna deres å søke seg nedover på rangstigen.

Utdanningssystemet er kanskje den mest egalitære delen av det norske samfunnet, og har vært en villet politikk gjennom hele etterkrigstiden. Skoleflinke skal ha like muligheter til å hevde seg i teorihierarkiet – uansett hvilken bakgrunn mor og far har.

Resultatet er at Boklige Beate har blitt heiet og heist opp og frem, mens Praktiske Per har blitt stående igjen som taperen. Bortsett fra noen små doser med sløyd og håndarbeid, må han vente helt til videregående før han får prøvd seg på det han er flink til og motivert for. 

Psykologene har vist at de som lykkes på skolen er dem som er gode til å utsette belønning. De er gode på det forskerne kaller selvkontroll. En evne som riktig nok kan trenes opp, men det er jo grenser for hvor lenge Praktiske Per skal holde ut før belønningen kommer.

Er du i tillegg spontan, liker å bygge, skape og finne på gøyale ting, så blir årene på grunnskolen en eneste lang reise i demotivasjon. Med lite ros, mange nederlag. Og knuste drømmer.

Men de havner til slutt på yrkesfag. Fordi de «liker ikke teori, elsker å skru».

Dette sitatet dukker opp i en NIFU-rapport om kvalitet i yrkesfag. Og her, dypt inni en forskningsrapport fra 2013, finner vi stemmer som kanskje kan vise vei i jungelen av påstander om hvordan vi kan løse Problemet Yrkesfag.

Vi trenger flere gode historier fra yrkesfag

En av elevene i rapporten viser seg å ha et selvbilde som gradvis er bygd ned gjennom flere år med dårlige skoleresultater. Han er en av dem som ikke kan sitte i ro. Han er ikke teoretisk, men skolelei, har for mye fravær og står i fare for å droppe ut. Et definert problem. 

Men han liker å jobbe.

En annen fyr, umotivert, lite interessert, søkte seg først til medier og kommunikasjon, men kom ikke inn. Han var innom bil, likte seg ikke og havnet til slutt på industriteknikk. Interessen er ikke på topp, men han røper overfor intervjueren at «det jo er det her jeg vil».

Når han får prøve seg ute på en bedrift, opplever han at han er flink til noe. Han får gode tilbakemeldinger og opplever mestring.

«Dem sa vel at jeg var flink,» forklarer han stolt. Men det tok altså 12 år før det magiske ordet dukket opp. 

Men det er slike opplevelser som kan gni søvnen ut av skoletrøtte øyne. Og det er slike historier vi trenger for å ta opp kampen mot alle de vellykkede klassereisende vi har hørt om de siste årene. Historier som kan stå imot holdninger om at yrkesfag er for tapere, og at det eneste symbolet på suksess er å bli advokat eller lege. 

Å satse på mennesker og kvalitet

Det kan være skummelt å trekke paralleller til store amerikanske merkevarer når vi diskuterer viktige ting som ungdom og utdanning. Men det kan være et nyttig grep å kikke på suksessformelen til Starbucks – verdens mest populære kaffekjede. De har satset bevisst på menneskene på gulvet, på etikk i hver kaffebønne, gode arbeidsvilkår, service, respekt og kvalitet. Prinsippet er at når du som kunde har opplevd noe bra, så kommer du tilbake og vil spre det glade budskap til venner og bekjente.

Yrkesfagene trenger å stable på beina en lignende filosofi og ryktebørs, og den må begynne å virke allerede i grunnskolen. For eksempel ved å gi Praktiske Per noen oppgaver og rosende ord som gjør at han holder ut og kan glede seg over skolehverdagen.

Selv kjenner jeg mange historier som rimer godt med det også forskerne peker på, nemlig at yrkesfagene må fylles med mer fleksibilitet og arbeidstrening. Dessuten må vi slutte å bekymre oss over frafallsprosenten. Istedet for å se drop out som et stort problem, ligger det faktisk en del gode historier her, som vi sikkert kan lære av. En ny rapport viser nemlig at de fleste ungdommer som dropper ut av videregående faktisk er i jobb innen de er 31 år.

Mange av de jeg gikk på ungdomsskolen med satte aldri sine ben på videregående, men begynte rett i jobb. Risikabelt, ja. Men alle har klart seg helt fint. De har jobbet siden de var 16 år, tjent gode penger, betalt skatt og ikke belastet et eneste Nav-kontor. Først nå, i en alder av 40 pluss, har de vendt tilbake til skolebenken. De leser, pugger og tar eksamener. Og gjør det veldig bra. “Flinka” står det på Facebook. Endelig. 

Disse erfaringene har nå begynt å sige inn, både i rapporter og forskningsprosjekter, og understreker at skoleløpet ikke nødvendigvis trenger å være så strømlinjeformet som dagens. Derfor kommer vi til å høre enda oftere og enda tydeligere at vi trenger mer praksis – gjerne på flere nivåer i skolesystemet. For det begynner som sagt å haste.  

Altfor mange sovner allerede på barneskolen. Jeg kjenner også en av dagens ungdommer som opplevde det. Han hadde masse fravær og var i ferd med å stryke etter første året på videregående. Han ga totalt f… Men så var han så heldig å få læreplass. Nå er smilet tilbake, oppmøteprosenten er 100 prosent og mestringsfølelsen på topp.

Fordi slike som han liker å jobbe. 

For få læreplasser

Nok en glad-historie, som vi trenger flere av. Men selv om de gode historiene kan være til hjelp når vi skal begynne å framsnakke yrkesfagene, så er det neppe nok.

Det virkelig store, konkrete løftet som trengs for at disse ungdommene skal blomstre, er god tilgang på læreplasser. Det sier elevene selv, og det sier alle som jobber med yrkesfag. 

Bedrifter og ikke minst offentlige aktører snakker varmt om å ta samfunnsansvar – og at samfunnsansvar selger. Men de klarer ikke å utøve dette i praksis. 

Derfor står altfor mange arbeidsmotiverte ungdommer i kø for å vise hva de duger til. 

I Agder står for eksempel en norgesmester i helsefagarbeid uten læreplass fordi kommunen og sykehuset ikke har klart å opprette nok læreplasser.

Bare slik bryter man ned talenter, stikk i strid med tidsånden og hva vi vet om mestring og motivasjon. Det er jo et paradoks at vi oppretter det ene toppidrettsgymnaset etter det andre for sportstalenter og egne akademier for musikk- og ballettspirer. Ungdom som heller vil jobbe med kroppen enn med hodet.

Så hvorfor fungerer ikke yrkesfagene på samme måte? Som talentskoler for håndverk og kroppsarbeid. 

Idealet må jo være at alle gjør sitt beste. At uansett hva du velger, så skal det forventes at du anstrenger deg for å bli god i det du gjør, trives og får respekt.

Men det forutsetter at alle har hatt de samme mulighetene. Det er nemlig for sent å oppmuntre unge mennesker til å bli tømrere og helsefagarbeidere når livet hittil har bestått i å knuse nøtter ved hjelp av hjerneceller. 

Forskning viser nemlig at syklister presterer bedre på kvelden enn om morgenen.

I en fersk studie fra Universitetet i Alagoas i Brasil syklet testsyklistene i snitt 6,5 sekunder fortere om kvelden enn om morgenen da de ble satt til å tråkke 1000 meter på en ergometersykkel.

Klokka åtte om morgenen brukte de i gjennomsnitt 94,7 sekunder på en kilometer, mens de klokka seks om kvelden bare trengte 88,2 sekunder på den samme distansen. En forskjell på nesten sju prosent kan utgjøre rundt 3,5 kilometer på en time for profesjonelle ryttere som Brändle og Voigt.

Syklistene i forsøket var godt trent, og vant til å sykle konkurranser, men langt fra noen toppidrettsutøvere. De måtte avstå fra å spise i forkant av testen, for at ikke inntak av mat skulle påvirke resultatene.

Siden testen ble syklet innendørs, ble ikke rytterne påvirket av vær og vind, og forskerne sørget også for at temperatur og luftfuktighet var den samme når syklet klokka åtte om morgenen som når de prøvde seg klokka seks om kvleden.

Uvisst hvorfor

Tidligere forskning har også vist at den fysiske prestasjonen kan være bedre om kvelden enn om morgenen, men de brasilianske forskerne er ikke sikre på hvorfor det er slik. De antyder imidlertid at det har å gjøre med hormonelle forskjeller på de ulike tidspunktene eller de små forskjellene de observerte i stoffskiftet. Stoffskifte er en fellesbetegnelse på de kjemiske prosessene i kroppen som får stoffer til å bygges opp eller brytes ned.

Uansett årsak kan klokkeslettet hjelpe Brändle når han sju i kveld starter sitt rekordforsøk i velodromen i World Cycling Centre i Aigle i Sveits.

Han må klare minst 256 runder i løpet av én time på den 200 meter lange banen for å slette Voigts rekord. Tyskeren tilbakela 51,115 kilometer da han slo den forrige, ni år gamle rekorden i Grenchen i Sveits, 18. september i år.

Voigt syklet for øvrig også om kvelden, så han kan ikke skylde på tidspunktet hvis han klokka åtte i kveld er slettet fra rekordbøkene.

Referanse:

Fernandes m.fl: Effect of Time of Day on Performance, Hormonal and Metabolic Response during a 1000-M Cycling Time Trial, PLOS One, October 07, 2014, doi: 10.1371/journal.pone.0109954.

Den internasjonale romstasjonen

Eksplosjon

Oppskytningen av Orbital Sciences’ tredje Cygnus-romfartøy med utstyr og forsyninger til Den internasjonale romstasjonen, ifølge Commercial Resupply Services kontrakten med NASA, mislyktes totalt i starten 29. oktober klokken 00.22 norsk tid.

Det er naturligvis for tidlig å spekulere i noen som helst årsak, men videoopptak kan gi inntrykk av feil i først trinns motorsystem med to AJ-26 motorer. Dette er egentlig gamle NK-33 motorer fra Sovjetunionens månelandingsprogram, overhalt og prøvet av det amerikanske selskapet Aerojet Rocketdyne.

Feilen kan ha utløst destruksjonssystemet i raketten, og det har muligens gitt den dramatiske ildkulen få sekunder etter raketten lettet. En granskningskommisjon er nedsatt.

Oppskytningsforsøket skjedde fra den såkalte Mid-Atlantic Regional Spaceport ved NASAs Wallops Flight Facility i Virginia. Det oppsto noe skade på bakkeutstyr, men det er ikke meldt om personskader.

Starten skulle egentlig ha skjedd en dag tidligere, men ble utsatt fordi en båt tilsynelatende uten radio hadde forvillet seg inn i en sikkerhetssone sydøst for Wallops.

Cygnus-romfartøyets nyttelast var ca. 2200 kilogram.

Arbeidsøkt utenfor romstasjonen

Nok en arbeidsøkt utenfor romstasjonen ble gjennomført 22. oktober, denne gang av Ekspedisjon 41 kosmonautene Max Suraev og Alexander Samokutjaev i Orlan-drakter med Pirs som luftsluse.

De to fjernet utstyr det ikke lenger var bruk for, blant annet to antenner, klargjorde en ny biologisk eksperimentpakke og tok prøver av belegget på et vindu i det russiske segmentet for å få avgjort hva det inneholder av rakett-eksospartikler og mikroorganismer (R 26/14, side 5).

Arbeidsøkten varte i 3 timer og 38 minutter.

Strålingsfaren

En spesielt utstyrt dukke har, ved målinger inni og utenfor Den internasjonale romstasjonen, indikert at strålingsfaren kanskje ikke er så stor som tidligere antatt.

Dukken, i form av en menneskelig overkropp, har et skjelett pakket inn i polyester som simulerer vev og muskler, mens annet radiologisk ekvivalent materiale er benyttet som lunger, hjerne, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel osv. Den måler 84x40x22 cm og er utstyrt med 1634 detektorer. Under et års opphold utenfor var dukken oppbevart i en tett karbonfiber-beholder med omtrent samme absorbsjonsegenskaper som en astronaut-romdrakt.

Resultatet av et langvarig måleprogram synes å tyde på at menneskekroppen gir bedre beskyttelse av innvendige organer enn man har trodd, og at tidligere målinger med dosimetre i lommer eller på brystet av astronauter overdriver strålingsnivået – omtrent 15 prosent inni stasjonen og med en faktor på opptil tre utenfor.

”Resultatet er viktig for planleggingen av lange ferder,” uttalte Wyacheslav Shurshakov ved Det russiske vitenskapsakademiets Institutt for biomedisinske problemer i Moskva 21. oktober. ”Likevel er mulige strålingsdoser for reisende til Mars fremdeles for høye.”

Returlast

SpaceX forsyningsfartøyet CRS-4 (SpaceX Commercial Resupply Services 4) landet i Stillehavet ca. 480 kilometer vest for Baja, California, 25. oktober klokken 21.39 norsk tid. 1487 kilogram returlast fra romstasjonen omfattet prøvemateriale fra Rodent Research 1 eksperimentet med smågnagere og resultater fra FASES (Fundamental and Applied Studies of Emulsion Stability), som dreier seg om emulsjoners stabilitet i rommet.

Etter frakobling ble CRS-4 sluppet av stasjonens robotarm 25. oktober klokken 15.57.

Romtransport

ESA hadde planlagt å bruke en Vega bærerakett til oppskytning av løftskrog-fartøyet IXV (Intermediate Experimental Vehicle) 18. november fra Kourou i Fransk Guiana. Hensikten skulle være å prøve teknologi for en suborbital, ekvatorial tilbakevending. Etter frakobling i en høyde av320 kilometer ville fartøyet fortsette til 450 kilometer for deretter å møte atmosfæren i 120 kilometer og til slutt foreta en fallskjermlanding omkring 100 minutter etter start.

Kourou-basen forbereder imidlertid også Ariane 5 samt Sjolus-oppskytninger, og sikkerhetsbetraktninger – særlig det at Vega´s andre og tredje trinn med faststoffmotorer vil befinne seg forholdsvis lavt over basen de første minuttene etter start – førte til at IXV-oppskytningen 24. oktober ble utsatt på ubestemt tid.

IXV er 5 meter lang og 2,2 meter bred. Vekten er ca. 2000 kilogram.

Oppskytningsfasiliteter

Den kinesiske avisen People´s Daily meldte nylig at byggefasen var over for Wenchang-satellittoppskytningssenteret, landets fjerde, og at det snart skulle tas i bruk. Byggingen ble påbegynt i 2009.

Senteret er anlagt for å ta seg av romstasjonseksjoner og neste generasjon bæreraketter. Det ligger på nordøstkysten av Hainan, omkring 60 kilometer fra provinshovedstaden Haikou. Posisjonen ved omkring 19 grader nord vil tillate oppskytning av geostasjonære satellitter, tunge nyttelaster og romsonder.

Det mest brukte oppskytningsstedet til nå, Jiuquan, ligger i Gobi-ørkenen. Av de andre to befinner Taiyuan seg i Shanxi-provinsen mens Xichang ligger i Sichuan-provinsen. I forhold til den sistnevnte vil drivstoffbesparelsen ved en oppskytning fra Wenchang være omkring 15 prosent. For den kraftige Long March 5 raketten, som nå er under utvikling, er det også en fordel at transport av ferdige trinn kan skje sjøveien. For de andre tre sentrene må jernbane benyttes. Og fordi oppskytningene skjer østover, er det liten fare for at trinn eller deler fra Wenchang skal treffe befolket område.

Første Long March 5 oppskytning fra det nye senteret er planlagt i 2015.

Jordobservasjon

En viktig avtale undertegnet av EU-kommisjonen og ESA 28. oktober vil sikre opprettelse og drift av Copernicus-romkomponenten mellom 2014 og 2021.

The Multinational Financial Framework er en syv års plan som omfatter omkring 4,3 milliarder euro for Copernicus i tidsrommet 2014-20. Ifølge den nye avtalen vil ca. 3,15 milliarder euro tilfalle ESA som koordinator for romkomponenter, inklusive operasjonen av Sentinel satellittene til midten av 2021 og byggingen av oppfølgingssatellitter med varighet til minst 2028-30.

Romforskning

Chang´e 5T1 

23. oktober ble den kinesiske månesonden Chang´e 5T1 skutt opp fra Xichang-senteret med en Long March 3C bærerakett. Sonden ble plassert i en sterkt ellipseformet jordbane med apogeum i ca. 413 000 kilometer og skal runde Månen i en åtte dagers ferd for å prøve teknologi som vil bli benyttet når Chang´e 5 skal samle og returnere måneprøver i 2017.

Returhastigheten vil være bortimot 11,2 kilometer i sekundet, og viktig for Chang´e 5T1 er kvalifisering av varmeskjold og fallskjermsystem. Returfartøyet minner om en forminsket utgave av Shenzhou, og landing er planlagt i Det indre Mongolia.

 James Webb Space Telescope

NASAs James Webb Space Telescope skal etter oppskytning i oktober 2018 plasseres i Jorden-Solen systemets Lagrange-punkt L2, ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden, der temperaturen er nede i minus 233 grader C, eller 40 grader K.

Instrumenter og utstyr må derfor prøves på forhånd, og nylig avsluttet romteleskopets ISIM (Integrated Science Instrument Module) et 116 dagers kaldt opphold i et termisk vakuumkammer ved romorganisasjonens Goddard Space Flight Center i Greenbelt, Maryland. Med godt resultat.

Det termiske vakuumkammeret, kalt SES (Space Environment Simulator) har en diameter på åtte meter og en høyde på tolv. Det tømmes for luft med pumper, og skaffer lave temperaturer med flytende nitrogen og enda kaldere flytende helium.

MATS

MATS (Mesospheric Airglow/Aerosol Tomography and Spectroscopy) er navn på et svensk satellittprosjekt som har fått 120 millioner kroner (16,7 millioner dollar) i statlig støtte, opplyste Rymdstyrelsen 22. oktober. En 50 kilograms satellitt skal i 2017 plasseres i en omkring 600 kilometer høy bane for å utføre optiske studier av mesosfæregasser i løpet av en to års periode. Av spesiell interesse er luminescens-fenomener som inntreffer om sommeren i høyder på 80-100 kilometer.

Rymdstyrelsen godkjente prosjektet etter et forslag utarbeidet av OHB Sweden, Stockholm-universitetets meteorologiske avdeling, Omnisys Instruments og AAC Microtec.

Militær romvirksomhet

Russlands nettverk av militære kommunikasjonssatellitter vil bli videre utbygget med ni avanserte enheter frem mot 2020. Det skal generalmajor Khalil Arslanov ha uttalt 20. oktober ifølge nyhetsbyrået Ria Novosti. Arslanov er sjef for Kommunikasjonsdirektoratet i det russiske forsvaret.

De ni satellittene vil gjøre det mulig å firedoble trafikken og øke den gjennomsnittlige overføringshastigheten til åtte megabits per sekund.

Ifølge åpne kilder har Russland for tiden noe over 100 aktive satellitter, hvorav to tredjedeler er militære eller har sivile/militære oppgaver.

9. oktober sa forsvarsminister Sergei Shoigu at et infrarødt satellittsystem skal erstatte fremskutt bakkeradar for varsling av missilangrep.

Diverse

Bakkebasert forskning 

NASAs Human Research Program vil bevilge penger til gjennomføringen av ni forslag som gjelder bakkebasert forskning for en tryggere bemannet utforskning av rommet. Spesiell oppmerksomhet skal knyttes til en kvantifisering og reduksjon av risikoen for stråling.

Strålingen skal simuleres på bakken ved hjelp av energirike, tunge ioner, slik at man, sammen med nye eksperimentmetoder, kan lære mer om romstrålingens rolle i utviklingen av blant annet kreft og hjerte-/karsykdommer.

Arbeidet skal utføres av NASAs Space Radiation Laboratory ved Brookhaven National Laboratory i Upton, New York.

Romvær-senteret åpnet i Storbritannia

8. oktober ble det første romvær-senteret åpnet i Storbritannia. The Met Office Space Weather Centre er opprettet med statlige midler i størrelsesorden 4,6 millioner pund for å utarbeide romvær-varsler som kan hindre skader på viktig infrastruktur.

Romvær er listet som en av de viktigste elementene i Storbritannias risikoregister. Dårlig romvær kan i enkelte tilfelle føre til strømbrudd, GPS-problemer, forstyrrelse i høyfrekvent-radiokommunikasjon, satellittskader og økt strålingsfare i store høyder.

Forskere ved Lockheed Martin Corp.´s Skunk Works kunne 15. oktober opplyse at det kjente instituttet for avansert forskning og utvikling arbeider med ny teknologi som kan muliggjøre termonukleær fusjon i løpet av de kommende ti år.

Det nye konseptet går under betegnelsen kompakt fusjon, og gjør bruk av utstyr med en størrelse på bare en tiendedel av den som kjennetegner tidligere konsepter. Dermed vil det som før krevet en bygning få plass på en trucks lasteplan, hevder Lockheed Martin.

Andre forskningsmiljøer er skeptiske.

Fallskjermhopping

Det er foretatt et nytt overlyds fallskjermhopp fra stor høyde, denne gang av Alan Eustace fra ledelsen i Google. 24. oktober ble Eustace, iført en 182 kilograms trykkdrakt, fraktet av en heliumballong til en høyde av 41 419 meter. Turen opp tok to timer og ni minutter. Etter slipp kom han, i løpet av et 4,5 minutters fritt fall, opp i en hastighet av 1322 kilometer i timen, 1,23 M, og et lydsmell kunne høres på bakken. Spranget fant sted over New Mexico, og landingen i paraving var vellykket.

Østerrikeren Felix Baumgartner ble verdensberømt da han 14. oktober 2012, etter hopp fra en ballonggondol i 39 000 meter, ble første menneske i overlyds fritt fall.

Alan Eustace (57) er en erfaren fallskjermhopper og pilot. Han valgte å ikke bruke gondol, for det ville ha gitt større vekt.

Rapport om romindustrien

En ny OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) rapport om romindustrien og økonomien rundt den, viser at land med solid etablerte romprogrammer må tilpasse seg en situasjon der lavere kostnader og teknologiske nyvinninger ikke bare skaper nye romnasjoner, men også fører til en blomstrende kommersiell romindustri.

”The Space Economy at a Glance 2014” viser at mens rombudsjettene i de 34 OECD landene (deriblant Danmark, Finland, Norge og Sverige) var på totalt 50,8 milliarder dollar i 2013, ned fra 52,3 milliarder i 2008, steg de samlede rombudsjettene for de såkalte BRIC-nasjonene (Brasil, Russland, India og Kina) med 24 milliarder dollar fra 16,5 milliarder i samme periode. Det er typisk at forsyningskjedene for romfartøyer, bæreraketter og deler globaliseres i økende grad, at IT-selskaper blir satellittoperatører og at det foregår en kraftig vekst i oppskytningen av små satellitter.

Mens romvirksomhet har ord på seg for å være kostbar, representerer nasjonale investeringer bare en liten prosent av bruttonasjonalbudsjettet i alle G20 nasjonene, i USA for eksempel mindre enn 0,3 prosent og i Frankrike under 0,1 prosent. USA har det største rombudsjettet per capita, etterfulgt av Russland, Frankrike, Luxembourg, Japan, Belgia, Tyskland og Italia.

Som et annet eksempel på et økende internasjonalt mangfold, nevner rapporten at omkring 72 nasjoner i slutten av 2013 hadde meldt til ITU (International Telecommunication Union) intensjoner om opprettelse av nasjonale satellittnettverk.