KRONIKK: Jeg jobber i disse dager ved F5 IT sitt sourcing-kontor i Romania. Romania ligger øst i Øst-Europa, og er for mange et gråaktig område på kartet. Sannheten i 2014 er at Romania er tredje best i Europa når det gjelder internett-infrastruktur (vi har 300 Mbps fiber på kontoret, nesten gratis). Romania har ingen arbeidsledighet innen IT og utdanner over 30.000 IT-ingeniører ved landets universitet hvert år. Mange av disse unge, velutdannede og ambisiøse hodene eksporteres til resten av verden, hvis de da ikke jobber for Google eller Microsoft i București.

Man kan si mye om myndighetene i Romania, men de har i hvert fall sett at IT kommer til å bli en større del av fremtiden enn vi kanskje tror i dag. Det tilrettelegges for gode IT-studier (fundamentert på god realfagkompetanse og bra engelskkunnskaper), og det utdannes på bachelor- og mastergradsnivå innen de fleste fagområder innen IT.

Men tilbake til lønnsøkningen: For hver euro som betales ut i lønn til den ansatte, så går det i dag cirka 66 prosent på toppen av dette i ulike skatter og avgifter (folketrygd, pensjon, inntektsskatt et cetera). Dette betales av bedriften på vegne av den ansatte. En euro til den ansatte koster altså bedriften cirka 1,66 euro. Nå har staten definert at fra 1.1.2015 så skal 16 prosent av disse skattene tilfalle den ansatte, og ikke staten.

Ren netto 16 prosent lønnsøkning altså, og det uten at det koster bedriftene noenting ekstra. Hvordan kan et fattig land ha råd til slikt? (velger da å se mellom fingrene på at det er valgår her nede…)

Hjemme i Norge hadde vi glatt regnet på hvor mange millioner staten taper på en slik ordning. Det har de sikkert gjort her også. Men de har også regnet på hvor mange millioner ekstra de får inn (de sitter tross alt fremdeles igjen med 50 prosent av lønnsutbetalingen i andre skatter og avgifter), og de har trolig også i et makroteknologisk perspektiv sett at man beholder og videreutvikler kompetanse i eget land, fremfor å eksportere denne til andre (som igjen nyter godt av friske, unge, ferdig utdannede IT-ingeniører som går rett inn i skattbart arbeid…). Nå vil de ansatte tjene mer, uten at IT-leverandørene blir mindre konkurransedyktige i et globalt marked.

Dette bør vi kanskje ta inn over oss i Norge også – hvilke grep kan vi ta for å videreutvikle IT-ekspertisen vi besitter? Fremtidens norske IT-ressurser driver definitivt ikke førstelinjesupport på engelsk. Kan vi foredle og utvikle IT til å bli mer forretningsutvikling og verdiskaping for våre kunder? I tillegg til å berge IT-jobbene våre, sørger vi i IT-bransjen da for at oppdrettsnæringen, verftene, produksjonsbedriftene og serviceselskapene blir mer konkurransedyktige mot resten av verden. Da må vi våge å utfordre oss selv til å gjøre ting på nye måter – ikke slik vi alltid har gjort det før. Da hadde vi hatt steinøkser enda. Mobilitet, strukturert data, effektivisering, automatisering og forecasting. Ikke buzzord. Fremtiden.

Så kan vi sette bort det ikke-strategiske og arbeidsintensive programmering- og supportarbeidet til datterselskapet vårt i Romania. Da blir i hvert fall vi bedre enn våre konkurrenter!

IDC kom i går med selskapets første rapport om smartmobilmarkedet i årets tredje kvartal. Det ble levert 327,6 millioner enheter i dette kvartalet, 25,2 prosent flere enn i samme kvartal i fjor og 8,7 prosent flere enn i andre kvartal.

Ikke overraskende er veksten størst i de minst modne markedene, over 30 prosent. Men også i de modne markedene er det stadig vekst i leveransene av smartmobiler, men på under 10 prosent det siste året.

Samsung sliter med å opprettholde posisjonen. Riktignok økte leveransene fra andre til tredje kvartal med nesten fire millioner enheter, men totalt 78,1 millioner leverte enheter i tredje kvartal er nesten sju millioner færre enn for et år siden. Samtidig er en økende del av leveransene mobilene i mellomklassen eller lavere, noe som har ført til reduserte gjennomsnittspriser og redusert overskudd for selskapet.

Apple har alltid vekst i leveransene på høsten på grunn av lansering av nye smartmobiler. Til tross for at selskapet bare leverer produkter i de øvre prissjiktene, har selskapet økt leveransene med 16,1 prosent fra tredje kvartal i fjor til 39,3 millioner enheter i forrige kvartal. Det er omtrent fire millioner flere enn i årets andre kvartal.

Den mest interessante utviklingen har likevel skjedd bak Samsung og Apple.

Kinesiske Xiaomi har rykket opp flere plasser og ligger på en tredjeplass. Selskapet leverte 17,3 millioner enheter i forrige kvartal, 211,3 prosent mer enn for et år siden. I forrige kvartal var ikke selskapet blant topp fem i IDCs oversikt. Ifølge analyseselskapet har lanseringen av toppmodellen Mi4 i august bidratt sterkt til framgangen, som så langt har skjedd primært i hjemmemarkedet. IDC skriver at det gjenstår å se hvor raskt selskapet kan ekspandere til nye markeder for å oppnå enda høyere leveransetall.

Lenovo beholder fjerdeplassen og opprettholder veksten fra andre kvartal på omtrent 38 prosent. Til sammen leverte selskapet 16,9 millioner smartmobiler i tredje kvartal. Mye av veksten skyldes dog økt salg av produkter som koster under 100 dollar per stykk. Det meste av mobilleveransene til Lenovo skjer i Kina, men andelen ikke-kinesiske leveranser har det siste året økt fra 9 til 20 prosent.

Samtidig utfordres Lenovo nå kraftig av LG, som leverte 16,8 millioner enheter i forrige kvartal og som nå tjener gode penger på virksomheten. Ifølge IDC er det flere av selskapets produktserier som har blitt godt mottatt, både i modne og kommende markeder. Samtidig gjør G3-modellen det brukbart i den øvre delen av markedet.

Kinesiske Huawei ser ut til å være taperen i dette markedet. I forrige kvartal leverte selskapet 20,3 millioner enheter, nesten dobbelt så mye som i andre kvartal i 2013. Dette ga en tredjeplass i IDCs oversikt. Nå er leveransene redusert så mye at selskapet ikke lenger er med i topp fem-listen.

Samlet sett er det likevel mye oppgang å spore blant de mindre leverandørene. Til sammen leverer disse 159,2 millioner enheter – mer enn dobbelt så mange som Samsung – noe som er 40,8 prosent mer enn for et år siden.

Forskere ved Eindhoven University of Techlology (TU/e) i Nederland og University of Central Florida (CREOL) i USA har gjennomført en vellykket overføring av rekordhøye 255 terabit per sekund over en ny type fiber som tillater 21 ganger mer båndbredde enn tidligere tilgjengelig i kommunikasjonsnettverk. Denne nye typen fiber kan være et svar til å redusere det kommende presset på optisk overføringskapasitet som forårsakes av økende forespørsel på båndbredde.

For å overføre mer informasjon gjennom dagens optiske glassfibre, er et alternativ å øke styrken på signalene for å overkomme tap som skyldes iboende svakheter i glasset som fibrene lages av. Men økningen i signalstyrken skaper fotoniske, ikke-lineære effekter som begrenser mengden informasjon som kan gjenopprettes etter overføring over ordinær fiber.

Teamet hos TU/e og CREOL, som er ledet av Chigo Okonkwo, førsteamanuensis ved Electro-Optical Communisations (EOC) forskningsgruppe ved TU/e, og Rodrigo Amezcua Correa, en professor i mikrostrukturerte fibre ved CREOL, har demonstrert en ny potensiell type fiber som vil øke overføringskapasiteten. Dette skriver forskerne i en artikkel som er publisert i journalen Nature Photonics denne uken.

Sju kjerner
Den nye fiberen har sju forskjellige kjerner som lyset kan ledes gjennom, i stedet for én kjerne, slik som i dagens beste fiberkabler. Dette kan sammenliknes med å gå fra en enveiskjørt vei til en syv-felts motorvei. Det ble innført også to ortogonale dimensjoner for datatransport – som om tre biler kan kjøre oppå hverandre i samme kjørefelt. Kombineres dette, får de en brutto gjennomstrømning på 255 terabit per sekund over en fiberlink. Dette er mer enn 20 ganger enn dagens gjennomstrømning, som vanligvis ligger på mellom 4 og 8 terabit per sekund.

– Med en diameter på mindre enn 200 mikrometer, tar ikke denne fiberen merkbart mer plass enn de konvensjonelle fibrene som allerede er i bruk. Disse oppsiktsvekkende resultatene gir definitivt mulighetene til å oppnå overføringer på petabit per sekund, noe som fokuset til EU-kommisjonen i det kommende sjuårs forskningsprogram Horizon 2020, sier Okonkwo i en pressemelding.

Daniel Brombach er skoleelev og har skrevet denne artikkelen i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

Forrige uke dukket det opp rykter om at HP planlegger å lansere en helt spesiell datamaskin kalt for Sprout.

Disse stemte, og maskinen ble bekreftet i går kveld. Den skiller seg merkbart ut fra mengden, da den fokuserer kun på berøring, og inkluderer en innebygd projektor som peker nedover og gjør bruksopplevelsen mer interaktiv.

Selve maskinvaren er plassert i en relativt tradisjonell alt-i-ett-utforming, med en vanlig 23-tommers skjerm og datamaskin kombinert i èn boks, med støtte for berøring.

På oversiden er et kamerasystem plassert, som en slags lampe. Det inneholder både et Intel-kamera som kan lese dybde, et vanlig 14,6 megapikselskamera, samt en projektor.

Der hvor tastaturet skulle vært, finnes det en matte som brukes til å kontrollere objekter som projiseres, samt utføre andre interaksjoner.

Man kan også taste inn tekst via et virtuelt tastatur som vises på matten.

Sprout er ment for kreative brukere, som vil kunne skanne inn objekter, manipulere dem med fingrene, og ellers utføre andre oppgaver der det er nyttig å bruke hendene. Man vil kunne flytte objekter, for eksempel bilder, fra den stående skjermen ned til arbeidsflaten ved å dra dem nedover, og HP har til og med brukt virtuelle pianotangenter som et eksempel. Tredjepartsutviklere vil kunne bygge hele denne funksjonaliteten inn i sine applikasjoner.

Kameraene på oversiden kan brukes til å skanne fysiske objekter inn og gjøre dem til virtuelle objekter som kan manipuleres, eller konverteres til CAD-vennlige formater for profesjonelle brukere. Man kan også skanne tradisjonelle dokumenter og enkelt bake dem inn i presentasjoner og lignende.

Sprout kan også kombinere både kamera og projektor-funksjonaliteten, og på en måte «se» hva den selv viser på matten. Dette åpner igjen for diverse interessante samarbeidsfunksjoner.

Selve maskinvaren er nokså ordinær, men kraftig, med en Intel i7-prosessor, 1 TB med lagring og Windows 8.1. Hele løsningen koster 1899 dollar i USA, der den slippes i november.

I juni i år kunngjorde YouTube at de om noen måneder ville gi alle med konto på YouTube muligheten til å laste opp videoer med 48 og 60 bilder per sekund.

– Dine opptak fra videospill med sykt høy bildefrekvens vil snart se like fantastisk ut på YouTube som når du spiller, når vi lanserer støtte for 48 og til og med 60 bilder per sekund i de kommende månedene.

I går gjorde YouTube det mulig for alle brukerne å legge ut videoer med bilderate på opptil 60 bilder per sekund.

Tidligere har ikke opplastninger på YouTube fått mer enn 30 bilder per sekund, med unntak av spesielle videoer og filmtrailere. Dette har fungert fint for de fleste videoer, men det har ikke vært like bra når det gjelder dataspill. Grunnen til dette er at om man spiller på PlayStation 4, Xbox One eller Wii U via tv-en, har alltid antall bilder per sekund vært mye høyere enn det som det har vært tilgjengelig på YouTube – inntil nå.

Ifølge The Verge gir dette en veldig merkbar effekt, spesielt når det gjelder videoer av dataspill. Det finnes flere testvideoer som viser hvordan dette tar seg ut.

Daniel Brombach er skoleelev og har skrevet denne artikkelen i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

Det er ingen nyhet at HP er store på printere i alle klasser, fra billige skrivere til noen hundrelapper til svære trykkverk i millionklassen.

En nyhet er det derimot at den gamle kjempen nå hiver seg inn i det nye markedet for 3D-printere. Det var på høy tid, vil mange hevde.

Dette markedet har eksistert i et par tiår, men det er først de siste par årene at det har vist eksplosiv vekst, både i oppmerksomhet og i salg.

Det var ingen brems på interessen at en amerikaner klarte å skrive ut en fungerende pistol.

Noe nytt
HP Multi Jet Fusion er navnet de har valgt på den nye teknologien. Raskere, billigere og mye bedre med masse ny innovasjon, er løftet fra HP.

Det som synes klart, selv om annonseringen er noen timer gammel, er at HP har kastet alt de kan om termisk printing, det mange vil kalle blekkskrivere, inn i det nye markedet.

Og her kan de mye. Den eneste som kan konkurrere i dette markedet er Canon, og det har ikke ryktes at de driver med 3D-skrivere. Det burde de.

Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Vagt
Den første lanseringen er ganske ullen. Det ser ut som teknologien de har utviklet er en fjern slektning av dagens blekkskrivere. Et multidysesystem som spytter ut små dråper med det magiske innholdet som blir stivt på en eller annen måte.

Det er nok antallet dyser som er mye av hemmeligheten. Veldig mange små dyser kan både sørge for at oppløsningen blir svært høy, at hvilket stoff de skriver med kan variere mye mer enn konvensjonelle 3D-skrivere og at hastigheten blir høy.

HP hevder at deres teknologi er ti ganger raskere enn andre teknologier og at den tilbyr best økonomi av alle konkurrentene.

Begynner med polymerer
HP sier at de vil lede an i bruken at termoplast, som kan antyde at et sett med dyser spytter ut lag etter lag med varm polymer som binder seg til laget under.

Men de sier også at de vil utvikle teknologien til biokompatible materialer, keramer, metaller og andre materialer. Doseringen kan skje i form av en væske med partikler som på en eller annen måte binder seg til laget under med kjemisk eller termisk påvirkning.

Det ser ut til å være den tredimensjonale fordelingen av dråper med et stort antall dyser som er kjerneteknologien, skal vi tolke den sparsomme informasjonen som er kommet så langt.

Les også: Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?

Det har ligget i kortene en stund, og nå er det bekreftet: Microsoft følger etter Apple og Google i helse-kampen, og kommer med en egen løsning for utviklere og produsenter av helserelatert teknologi.

Microsoft Health-plattformen, som den heter, skal inkludere en nettsky-tjeneste som både kunder og bransjen kan bruke for å lagre helse- og treningsdata, som igjen vil over tid gi tilgang til omfattende analyser av fremgangen.

Denne kobles sammen med en app som vil være tilgjengelig både på iOS, Android og Windows Phone, og denne appen skal selvsagt gi tilgang til store mengder helse- og treningsrelatert informasjon.

Poenget er at tjenesten skal kunne samle inn data fra en lang rekke forskjellige enheter, og kombinerer og analyseres gjennom Microsofts egen motor som kalles «Intelligence Engine».

Denne skal fortelle hvor mye øvelser som brant mest kalorier, hvor mye man burde hvile ut fra typen trening, og hvor mye søvn man har fått.

Man vil etter hvert også kunne kombinere denne dataen med Outlook-kalender og epost, slik at man vil kunne analysere hvor effektivt man trener i forhold til arbeidsdagen, om det hjelper på ytelsen å spise frokost eller om søvnkvaliteten påvirkes av antallet møter om dagen.

Microsoft tilbyr all den funksjonaliteten, med en API, nettskytilgang og app-støtte, til nye tredjepartsutviklere. Eksisterende og etablerte helsetjenester kan også laste opp sin data til Microsoft Health, og bruke Intelligence Engine til fordel for sine brukere.

Microsoft bekrefter at tjenestene fungerer allerede med Jawbones UP, MapMyFitness, MyFitnessPal og RunKeeper. Man vil på sikt også kunne dele ut innsamlet data med sin lege over en sikker forbindelse.

I tillegg til alle disse funksjonene som er åpne for tredjeparter, kommer Microsoft også med et eget fitness-bånd, som de hevder at blant de aller mest avanserte på markedet. Det kombinerer akselerometer-data, GPS fra en tilkoblet smarttelefon og hjertesensor til å samle inn og analysere treningsinformasjon mye mer nøyaktig enn andre produkter, ifølge Microsoft. Det er tilsammen ti sensorer bygget inn i båndet.

Båndet har noen enkle smartklokke-funksjoner, som varslinger fra en tilkoblet mobil (pluss Cortana-støtte hvis man bruker Windows Phone), men det er ikke det som er hovedfokuset.

Båndet er heller ikke bredt tilgjengelig per i dag, det kan bare kjøpes på utvalgte steder i USA til å begynne med.

Det koker ned til at Microsoft tydeligvis ønsker å bruke sin ekspertise innenfor maskinlæring, dataanalyse og nettsky-tjenester til å samle sammen helse- og treningsdata fra en mengde tjenester, partnere og leverandrører, og spille på lag med alle uansett hvilken plattform eller hvilken smartmobil de bruker.

Penger og betalingskort er bare noe av det folk oppbevarer i lommeboka. ID-kort, billetter, kvitteringer, bleiekort, brødkort og alskens andre rabatt- eller lojalitetskort er andre eksempler.

Derfor er det også en feilslutning å tilby et digitalt alternativ som bare lar deg betale, mener Lars Sandtorv, medgründer og sjef i Meawallet.

Han argumenterer for at mobil lommebok både kan og bør tilby mer. Etter å ha arbeidet med dette i mange år hevder han ubeskjedent at det nå ligger an til revolusjon.

Sandtorv har forsøkt seg som entreprenør også tidligere, under de glade dotcom-tidene rett før årtusenskiftet.

– Den gangen ble jeg ikke rik. Det har jeg tenkt å bli nå. Vi er ikke tammere enn at vi mener vi har laget en revolusjon, fortalte han IBM-konferansen Business Connect på Fornebu forrige uke.

Meawallet har utviklet en NFC-basert løsning for smartmobilen. Den skal kunne brukes til alt fra betaling til ID-løsning, lojalitetskort, for å låse opp inngangsdøra di og en hel del annet.

– I vår tredje release, som kommer i desember, har vi 500 tjenester som skal lanseres i 10 forskjellige land.

Near Field Communication brukt til kontaktløs betaling er et over ti år gammelt konsept, men står nå foran et gjennombrudd.

Apple har fått på plass NFC-brikke i iPhone, lenge etter konkurrentene, men det er flere forhold som nå drar utviklingen i denne retningen.

I USA må butikker skifte til EMV-standarden (Europay, MasterCard og Visa) for sikker betaling senest i oktober neste år, som det siste landet i verden. Inn kommer terminaler som støtter chip og kontaktløs betaling med NFC. Riset bak speilet er at det blir butikken, ikke kortutstederen som blir ansvarlig ved kortsvindel.

I Norge og Norden faller brukerstedprovisjonen, på fagspråket kalt interchange, beløpet som butikken må betale når du som kunde trekker kortet. Interchange går fra 1,5 prosent til 0,3 prosent, også dette ventes å øke utbredelsen av terminaler med NFC-støtte.

Apple, Google, kortselskap og banker verden over, men også en rekke andre aktører, har laget eller jobber med ulike løsninger for å dekke mulighetene som åpner seg.

– Det mest unike med det vi gjør er at løsningen vår blir levert som en tjeneste. Skal bankene lage noe tilsvarende selv vil det koste flere titalls millioner kroner, hevder Sandtorv.

Den største kunden er IT-giganten Tieto, som igjen har samarbeid med 200 banker. Det er også et par serbiske banker på kundelisten, forteller han. Meawallet kan tilby sin løsning også som et white label-produkt, altså at andre kan sette sitt navn på løsningen.

– Vi regner med å få 15 millioner brukere i Canada og USA gjennom vårt samarbeid med ABnote, som allerede er signert.

Har dere noen norske banker på kundelisten ennå?

– Nei, ikke ennå, men vi jobber med det.

Dere satser først i utlandet. Vanskelig å bli profet i eget land?

– Norge er for lite. Det er rett og slett et for lite marked. Her kommer vi aldri til å tjene nok på det med de investeringene vi gjør. Men det er også derfor vi har bygget løsningen på internasjonale standarder, for å kunne replikere løsningen til USA, Canada og så videre. Ved hjelp av mange store partnere, det er ekstremt viktig.

«Har ikke livets rett»
Alt de trenger er nettopp avtale med bankene. Mens de før var avhengige av simkort og mange andre ting, kan de i dag gjøre alt gjennom nettskyen. Det driver også prisene kraftig ned, mener Lars Sandtorv.

– Vi kan levere dette 80 prosent billigere enn alle andre, hevder han.

Det Telenor og DNB har gjort i Norge er å samarbeide om en egen NFC-basert løsning kalt Valyou, men dette prosjektet levner ikke Sandtorv stort håp. – Det har ikke livets rett, sier han rett ut.

– Selskaper som Telenor har glemt at bank bør være bank. Teleoperatør bør være teleoperatør. De prøver bare å låse deg inn (lockin). Valyou er i og for seg et bra produkt, men de har gjort det feil. Det er en gammeldags løsning som er altfor dyr. Dessuten mener vi det må støtte mye mer enn bare betaling. Og det har vi lagt til rette for.

Apple er «vriene»
Meawallet-gründeren forteller at de har inngått avtaler med Google og Android, og også egen avtale med Samsung. De jobber også mot alle de andre produsentene av håndsett.

– Men i foredraget ditt fortalte du at Apple er vriene?

– Det jeg mener med det, er at sånn er Apple. De har sin kake og deler ikke kaker. Da må vi finne andre forretningsmodeller. Vi tror at når vi har nok brukere, så blir de interesserte i få disse brukerne inn på Apple (iPhone) også. De er nødt til å gjøre en backend-integrasjon et eller annet sted, og det er der vi bruker IBM som samarbeidspartner, for å kunne håndtere et høyt volum.

Så gjenstår det å se om det norske initiativet har livets rett.

København (NTB-Ritzau): To menn, blant dem en av grunnleggerne av nettstedet Pirate Bay, ble torsdag kjent skyldig for datainnbrudd i de danske politiregistrene i 2012.

Påtalemyndigheten har kalt saken «dansk histories største hackersak» og har gjennom hele rettssaken forsøkt å tegne et bilde av to farlige kriminelle, skriver avisa Politiken.

Den 30 år gamle svenske internettpiraten Gottfrid Svartholm Warg, som i sin tid var med på å starte fildelingstjenesten Pirate Bay, er funnet skyldig i hacking av statens IT-leverandør CSC og grovt hærverk. Han ble imidlertid frikjent for å «medvirke til vesentlig forstyrrelse», som han også var tiltalt for.

Den medtiltalte danske 21-åringen er funnet skyldig i medvirkning til forsøk på hacking.
Gjennom datainnbruddet skal hackerne ha fått tilgang til blant annet politiets kriminalregister, førerkortregisteret og registeret over etterlyste personer i Schengen.

Den danske og den svenske hackeren har sittet varetektsfengslet i henholdsvis 17 og 11 måneder. Begge har nektet straffskyld i saken. (©NTB)

Heartbleed-sårbarheten i kryptobiblioteket OpenSSL ble oppdaget i begynnelsen av april i år. Den åpnet for avlytting av kryptert datatrafikk. Sårbarheten ble ansett som svært alvorlig, noe som førte til at svært mange måtte oppgradere IT-systemene og sikkerhetssertifikatene sine på kort tid. I tillegg valgte mange IT-brukere å følge oppfordringene om å bytte passordene de bruker til å logge inn på sine kontoer hos nettbaserte tjenester.

Blant dem som kom med slike råd, var Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som anså sårbarheten som svært alvorlig.

Nå har det gått et halvt år. I går kom NSM med en kort statusrapport om Heartbleed. Generelt mener NSM at norske virksomheter har håndtert Heartbleed på en god måte.

– Vi er fornøyd med måten norske virksomheter håndterte denne saken på. I begynnelsen var litt over 10 prosent av systemer med OpenSSL sårbare. Dette ble redusert til rundt 3 prosent etter 14 dager. Det er i dag snakk om veldig lave tall på hva som er sårbare systemer, sier avdelingsdirektør Hans Christian Pretorius i Operativ avdeling i NSM, i en kunngjøring.

Han legger til at alle de store aktørene i Norge var raske med å oppdatere de sårbare systemene. Likevel var andre raskere på ballen.

– Hvis vi ser på nabolandene våre, blant annet Finland, så var det under en halv prosent sårbare systemer i Finland allerede tidlig i mai. Antallet systemer i Norge med denne sårbarheten er i dag på et lavt nivå, men sårbarheten har vært lukket i en saktere tempo enn i vårt naboland. Allikevel har de store aktørene gjort noe med dette nå, og det er vi godt fornøyd med, sier Pretorius.