I august 2014 ble over 50 norske bedrifter innen olje- og energibransjen utsatt for dataangrep. Dette var det største angrepet Nasjonal Sikkerhetsmyndighet hadde sett her til lands, skrev NRK på sine nettsider.

Og selv om slike avanserte og målrettede anslag foreløpig er sjeldne, utgjør de en økende del av trusselbildet i verden, forteller Maria B. Line, doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Også Telenor og Statoil har vært utsatt for lignende datainnbrudd i løpet av de siste åra.

- Dette er ikke snakk om rampestreker. Angriperne har brukt lang tid på å planlegge. De har kartlagt selskapenes systemer og skrevet spesialdesignede virus. Hensikten er industrispionasje eller sabotasje og det kan være mye penger med i spillet.

I verste fall kan selskapene miste kontrollen over strømforsyninga, og få problemer med å reparere feil i systemet.

Likevel har de de norske kraftselskapene få øvelser for å trene på hva de skal gjøre dersom angrepet er et faktum, sier Line.

I tillegg er systemene bygd opp slik at selskapene har liten mulighet til å se hva inntrengerne driver med dersom de først har brutt seg inn. Angriperne kan rote mye rundt i systemene uten at det synes.

Dermed er det også vanskelig i ettertid å vite hva forbryterne har gjort og hvilken informasjon de har fått med seg.

Gode brannmurer

Ikke sånn å forstå at kraftselskapene er uten beskyttelse mot dataangrep.

- De har flere nivåer av brannmurer, og gode mekanismer for å oppdage angripere på vei inn, sier Line, som sammen kollegaer fra University of California Santa Barbara har undersøkt nettopp hvor godt forberedt kraftselskapene er på dataangrep.

Men det er ikke umulig å komme seg inn.

- Slike systemer blir aldri perfekte. Det er bare snakk om å finne hullene og utnytte dem. Her er det bare angriperens fantasi som setter grensene.

Dessuten kan veien inn også gå igjennom folk som allerede er på innsida. Det dreier seg ofte om at ansatte får en lure-epost med en lenke eller et vedlegg som inneholder skreddersydd programvare.

Når vedlegget eller lenka åpnes, blir programmet lastet inn i maskinen til den ansatte. Dette programmet kan igjen åpne en kanal til angriperne på utsida, slik at de får tilgang til informasjonen i systemet.

I tillegg er USB-minnepinner og andre USB-enheter også blitt en vanlig spredningsmåte, som folk kanskje ikke er like bevisst på ennå, sier Line.

Inntrengerne kan også komme seg inn ved først å infisere en leverandør som så får lovlig tilgang til systemene hos kraftselskapene.

Starter eget sikkerhetsselskap for kraftbransjen

- Det vi ser, er at kraftselskapene ikke øver på hvordan de skal håndtere et slikt angrep, sier Line.

Dermed kan det bli vanskeligere å reagere raskt hvis situasjonen plutselig er der. Hvem skal varsle hvem? Hvordan skal kommunikasjonen gå mest effektivt på tvers av organisasjonen? Hvilke tiltak skal settes i gang?

Line mener det er mer bevissthet rundt temaet blant nettselskapene nå enn tidligere, men at de fortsatt har en lang vei igjen å gå.

IT-sjef Egil Brækken fra Hafslund forteller at de har hatt øvelser på flere typer kriser, inkludert en skrivebordsøvelse på dataangrep.

- Man kan nok aldri få øvd nok, men vi mener det er på et tilstrekkelig nivå i dag. Men gitt at trusselen blir større og det blir flere it-systemer i verdikjeden kan man vurdere å øke nivået, sier han.

Brækken bekrefter at det har vært økt oppmerksomhet rundt temaet i senere tid. Dette er også bakgrunnen for at Hafslund, Statnett og Statkraft er i ferd med å etablere et eget sikkerhetsselskap for kraftbransjen – Kraftcert – for å være bedre forberedt på angrep.

Han mener imidlertid at sikrere systemer aldri kan avverge alle angrep.

- Man må selvfølgelig sikre at brannmurene er gode og at systemene er oppdaterte, men den enkleste veien inn er via hver enkelt ansatt. Derfor blir bevisstgjøring om farene fra for eksempel e-poster like viktig. 

God trening

Line fra NTNU mener heller ikke at flere overvåkningsmekanismer nødvendigvis er svaret på alt. De kan vise seg å bli svært dyre og kompliserte sett i forhold til hvor stor risiko det er for å bli angrepet, og hvor alvorlige konsekvensene kan bli.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å måle hvor stor skade et innbrudd har gjort.

Angrepene på olje- og energibransjen i august dreide seg sannsynligvis om industrispionasje. Men hva fant inntrengerne ut? Og hva skulle de med informasjonen?

En eventuell kostnad ved innbruddene er ikke så lett å regne om i kroner og ører. I tillegg kan nok et stort sabotasjeangrep virke litt urealistisk, fordi vi tross alt ikke har opplevd noe slikt før. Likevel mener Line at øvinger er en god investering.

- Det er god trening i å tenke kreativt og finne løsninger, sier hun.

Referanse:

Studien skal presenteres på Smart Energy Grid Security Workshop (SEGS) 2014 i Scottsdale, Arizona, USA, 7. november 2014.

Jaguar!

Klokka er ti på kvelden, og professor Øystein Wiig har saman med professor Tarcizio Paula sjekka radioen for signal frå jaguarfellene dei aktiverte i ettermiddag. Kvar felle har ein radiosendar som vert slått på når fella vert utløyst, og no har det skjedd.

Forskarane oppheld seg langs breidda av Rio Paraguay i det store våtmarksområdet Pantanal vest i Brasil.

I to båtar susar dei nokre kilometer nedover elva. Sjølv med ein stjerneklar himmel er det lite å sjå i mørkret. Då dei kjem fram til staden der fella er, må båten til Wiig venta til det trena mannskapet har bedøvd jaguaren.

Flotte dyr

Det heiter seg at leoparden ikkje kan forandra flekkane sine, og det same gjeld jaguaren. Kvart individ har eit mønster som er unikt. Det er derfor ikkje nødvendig å bruka øyremerkje eller tatovering for å kjenna eit dyr att, slik Wiig er van med å gjera når han merkjer isbjørn.

Men den seks år gamle jaguarhoa som har gått i fella, har fått eit elektronisk merke under huda så ho kan kjennast att når ho vert fanga inn igjen.

– Det er fantastisk å få oppleva så flotte dyr på nært hald, seier Wiig, men han er der sjølvsagt ikkje berre for å beundra den lokale faunaen.

Leveområda vert øydelagde 

Saman med fleire kollegar ved Naturhistorisk museum i Oslo (NHM) deltek han i prosjektet «Biologisk mangfold i Amazonas» (sjå faktaboks).

Wiig si oppgåve er å kartleggja dei større pattedyra som er raudlista, med unntak av flaggermus og apar.

– Jaguaren er ein truga art fordi leveområda vert øydelagde ved avskoging og fordi den vert oppfatta som ein trugsel mot kveghald. Det vert derfor felt mange jaguarar, sjølv om det er ulovlig, seier Wiig.

– Vi ynskjer på sikt å samarbeida med lokale myndigheiter for å skapa meir bevisstheit i lokalbefolkinga om problemet.

Biomangfaldet rasert

Norsk Hydro kjøpte for tre år sidan ei  bauxittgruve i Paragominas-området som ligg i Amazonas nordaust i Brasil, omtrent på motsett kant frå Pantanal.

Dei har, som ein del av miljølisensen frå myndigheitene, forplikta seg til å redusera tap av biomangfald som følgje av gruvedrifta.

Torkjell Leira er prosjektkoordinator ved NHM og forklarar at gruvedrifta skjer ved at ein fyrst fjernar vegetasjonen, før den øverste halvmeteren matjord vert skrapt bort og lagt for seg sjølv. Deretter vert rundt ti meter djup masse fjerna.

Når bauxitten under der er teken ut, vert fyrst dei ti djubdemetrane med masse fylt på, og deretter vert den øverste halvmeteren med matjord lagt tilbake på toppen.

– Men biomangfaldet er like fullt rasert. Spørsmålet er kva restaureringsmetodar som er mest effektiv for å få biomangfaldet til å auka igjen, seier Leira, og forklarar at Hydro blant anna brukar tre ulike metodar:

Utplanting av 70-80 ulike artar, naturleg gjenvekst, og ein nyare metode som vert kalla nucleation, og som går ut på å aktivt forma landskapet på måtar som skal hindra erosjon og varierte økologiske tilhøve.

Restaureringsarbeid

– I prosjektet forskar NHM på sopp, lav, insekt og pattedyr, og det er ikkje gitt at det er ein av metodane som fungerer best for alle livsformene. Dei brasilianske partnarane forskar blant anna på jordkvalitet, biomasse og klimagassutslepp, og for dei òg er det viktig å samanlikne dei ulike restaureringmetodane.

Han fortel at Brasil har lukkast med å redusera avskoginga til ein fjerdedel av det den var for ti år sidan, men at hovudoppgåva i framtida vil vera restaureringarbeidet.

– Vi håpar og trur at funna våre kan koma til nytte andre stader i Amazonas, i tillegg til her i Paragominas. 

Thor Heyerdahl kjempet i årevis for sine teorier om at indianere fra Sør-Amerika var de første til å befolke de polynesiske øyene i Stillehavet.

Teoriene hans ble aldri allment akseptert, på tross av hans iherdige forsøk på å vise at indianerne kunne seile på balsaflåter over Stillehavet til Polynesia. Det mest kjente er Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947.

Rapa Nui, eller Påskeøya

Langt øst i Polynesia ligger Påskeøya, kjent for de store Moai-statuene, nærmere det søramerikanske fastlandet enn andre polynesiske øyer.

Heyerdahl organiserte en arkeologisk ekspedisjon til Påskeøya på midten av 1950-tallet, og lanserte teorien om at ”lang-ørede” søramerikanere var de første på stillehavsøya, blant annet basert på gamle folkehistorier.

Genundersøkelser av polynesiere har vist at befolkningen stort sett stammer fra sørøstasiatiske utvandrere. Disse skal ha emigrert for rundt 5000 år siden, og spredte seg vestover på de polynesiske øyene. Påskeøya skal ha blitt kolonisert av polynesierne rundt 1200 e.Kr.

Europeerne ble kjent med Påskeøya da den nederlandske oppdageren Jacob Roggeveen ”fant” øya 1. påskedag 1722.

8 prosent av genmaterialet fra amerikanske indianere

En forskergruppe ved Universitet i Oslo ledet av professor Erik Thorsby har tidligere undersøkt arvematerialet fra 27 polynesiere, og fant genetiske spor etter amerikanske indianere.

Nå har DNAet blitt nærmere analysert av en internasjonal forskergruppe, og resultatene tyder på at amerikanske indianere kan ha kommet til øya før de europeiske oppdagerne.

– Heyerdahl tok feil når han sa at amerikanske indianere var de første på Påskeøya.

– Våre undersøkelser bekrefter det andre har funnet tidligere, nemlig at polynesere var de første til å bosette seg der, sier Erik Thorsby til forskning.no, professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og medforfatter på den nye artikkelen i tidsskriftet Cell.

– Samtidig viser at amerikanske indianere faktisk kan ha kommet til Påskeøya, kanskje relativt kort tid etter den polynesiske koloniseringen.

DNA-materialet fra Påskeøya ble samlet av Thorsby da han tok blodprøver av urbefolkningen i 1971 og 2008.

Forskerne fant at 16 prosent av det genetiske materialet stammet fra europeere. Ved å bruke statistiske analyser, mener forskerne at dette genmaterialet kom inn i befolkingen mellom 1850 og 1895.

Men, de fant også at 8 prosent av materialet kunne spores tilbake til amerikansk urbefolkning. Disse DNA-sporene stammer fra perioden mellom 1280 og 1495.

Dette er etter den polynesiske koloniseringen, men før europeerne kom. Dermed kan ikke disse genene stamme fra amerikanske indianere som ble med europeerne.

Men det store spørsmålet er fortsatt ubesvart: Hvordan kom indianer-arvematerialet til Påskeøya?

Fra øst eller vest?

Disse undersøkelsene sier ikke noe om hvordan DNA-materialet har spredd seg, men at det sannsynligvis har skjedd en utveksling på en eller annen måte.

– Vi kan ikke ekskludere at søramerikanerne reiste med balsaflåter over stillehavet, som Thor Heyerdahl mente, sier Thorsby.

– Vi vet nå at denne sjøreisen faktisk var mulig.

Allikevel mener Thorsby det er mer sannsynlig at polynesierne reiste til Sør-Amerika, og tok med seg amerikanske indianere tilbake til Påskeøya.

– Polynesierne seilte østover da øyene ble kolonisert. Hvis noen av dem bommet på Påskeøya, er det ingen flere stopp østover før man kommer til Sør-Amerika.

Det finnes også andre indikasjoner på at det har vært kontakt mellom Polynesia og Amerika. Blant annet har det blitt funnet søtpotetavlinger som er eldre enn den europeiske koloniseringen på de polynesiske øyer. Søtpoteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika.

Eldre bein ville ha

Hvis man undersøke DNA-materiale fra Påskeøya-levninger som er eldre enn den europeiske koloniseringen, ville man kanskje finne ut enda mer nøyaktig når en eventuell DNA-blanding skjedde.

– Vi har prøvd å få tak i eldre benfragmenter, men det er satt store restriksjoner på å få tak i slikt materiale fra urbefolkningen.

– Samtidig føler vi oss ganske sikre på de resultatene vi har fått, sier Thorsby.

Referanse:

Erik Thorsby, m.fl: Genome-wide Ancestry Patterns in Rapanui Suggest Pre-European Admixture with Native Americans. http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2014.09.057 Sammendrag

Science – Epic pre-Columbian voyage suggested by genes

Herpesviruset er ikke påvist i Norge tidligere, men i Frankrike, Irland og Storbritannia er viruset forbundet med høy dødelighet på stillehavsøsters, skriver Havforskningsinstituttet.

Stillehavsøsters på strekningen fra Strømstad til Tønsberg er rammet, og det er tidligere vist at virusvarianten også kan infisere andre arter som flatøsters, kamskjell og teppeskjell.

Funnet kan få konsekvenser for skjellnæringen, og instituttet understreker at skjell som er bærere av viruset ikke bør flyttes fordi viruset da kan spres til nye områder.

Ifølge Mattilsynet er viruset også funnet i blåskjell, men smittestoffet skal ikke være farlig for mennesker.

Varmen medskyldig

– Vi har ikke registrert økt dødelighet på blåskjell eller flatøsters i områdene som er rammet av dette herpesviruset, forteller forsker Stein Mortensen i Havforskningsinstituttet.

I rapporten skriver Mortensen og de andre forskerne at den varme sommeren ga gunstige vilkår for stillehavsøstersen mange steder, og at den høye vanntemperaturen kan ha vært en medvirkende årsak til sykdomsutbruddet.

– Det kan ha ført til en svekkelse av østersen og dermed økt risikoen for at viruset forårsaker sykdom hos stillehavsøstersen, sier Mortensen.

Døde av sykdom

Forskerne har observert at det har vært en svært høy dødelighet på både årets og fjorårets yngel. Under observasjonen i Tønsbergfjorden i september, fant man blant annet at 95 prosent av fjorårsyngelen var død.

I perioden når dødeligheten var størst, var sammensetningen av alger tilnærmet normal. I tillegg var dødeligheten var artsspesifikk, for det ble ikke registrert dødelighet av blåskjell og flatøsters i de berørte områdene. Det kan tyde på at dødeligheten var forårsaket av sykdom, ikke miljøforhold.

Instituttet opplyser at de skal arbeide videre for å identifisere andre forhold som kan ha hatt innvirkning på dødeligheten og for å danne et mer fullstendig bilde av situasjonen.

Mennesker er noen underlige dyr. Vi kan finne på å hjelpe fremmede, selv om det innebærer at vi setter vårt eget liv på spill. Tenk for eksempel på brannmenn.

Men hvorfor er det slik?

En ny studie viser at forskjellige områder i hjernen ser ut til å være avgjørende.

De som oppførte seg heroisk, hadde aktivitet i et annet område av hjernen enn de som valgte å tenke på seg selv.

De forskjellige områdene i hjernen sier noe om hvordan vi oppfatter situasjonen, og hvilken informasjon hjernen vår legger vekt på, argumenterer forskerne bak studien.

– Salience-nettverket øker synligheten av inntrykk fra omgivelsene og kan være med på å fremheve faren ved en situasjon. Mens de områdene som er aktive når folk oppfører seg uselvisk, er forbundet med evnen til å se en situasjon fra andres perspektiv, sier en av forskerne, Giogia Silani, på det italienske universitetet Sissas hjemmeside.

Forskerne vet imidlertid ikke hvor stor innvirkning nettverkene har for valget.

Helter får mer sex

– De forskjellige typene aktivitet i hjernen kan avspeile psykologiske mekanismer som har oppstått gjennom evolusjonshistorien. Det er atferd man ser i alle kulturer, sier Michael Bang Petersen, professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Han forsker selv på evolusjonens innflytelse på våre politiske meninger og resonnementer.

Evolusjonen favoriserer karaktertrekk som gir en fordel for reproduksjon og overlevelse.

Og hvis du redder et barn fra å drukne, forventer du ikke at barnet betaler deg tilbake. Så hvorfor gjør man det?

Mennesker som har utvist helteatferd, har kanskje blitt populære i gruppen og hatt flere seksuelle partnere, mener Petersen.

– Gruppemedlemmene vil at noen ofrer seg for andre. Og det er kanskje derfor vi er motivert til heltegjerninger. Hvis man ser på mennesker som fortsatt lever i stammer, så ser man at den beste og modigste krigeren har flere seksuelle partnere, og at barna hans har bedre sjanser for å overleve, sier Petersen.

Helteatferd er spesielt menneskelig

Andre dyrearter, som aper og vampyrflaggermus, kan også finne på å hjelpe hverandre. Men det er som regel i form av mat eller seksuelle ytelser som kan gjengjeldes.

–  Helteatferd er karakteristisk ved oss mennesker, siden belønningen kommer fra hele gruppen og ikke bare fra den som blir reddet, konstaterer Petersen.

– Det skal noe ekstra til før vi handler på en måte som er bra for noen andre enn oss selv, for eksempel belønning fra samfunnets side, sier Petersen.

– Soldater hedres soldater for heltemodig innsats. Det motiverer oss alle til en atferd som er konstruktiv for samfunnet.

Mennesker er også egoister

Likevel oppfører vi oss sjelden som helter hvis faren er for stor, mener Petersen.

– Psykologien vår er basert på evolusjonen. Så hvis vi velger å ikke risikere livet, er det fordi vi setter sitt eget liv høyere enn æren, sier Petersen.

Den italienske forskergruppen skannet forsøkspersonenes hjerner mens de var iført virtual reality-briller og hodetelefoner. De skulle flykte ut av en brennende bygning.

På veien ut møtte de et menneske som trengte hjelp.

Noen av deltakerne valgte å løpe videre, mens andre valgte å risikere livet for å hjelpe. Før deltakerne traff valget, kunne forskerne se en tydelig forskjell i hjerneaktiviteten hos deltakerne.

– Virtual reality kan være en god måte å undersøke atferd på, uten å utsette deltakerne for en virkelig fare. Denne typen forskning kan hjelpe oss med å forstå den menneskelige natur, sier Michael Bang Petersen.

Referanse:

Marco Zanon mfl: Brain activity and prosocial behavior in a simulated life-threatening situation, NeuroImage (2014), DOI: 10.1016/j.neuroimage.2014.04.053 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Pasienter som er overfølsomme for nikkel, kobolt og krom kan utvikle kronisk betennelse som en reaksjon på implantater og annet metall de er i kontakt med. Det kan igjen fremme utviklingen av hudkreft. Dette viser en ny amerikansk studie.

Fem prosent av pasientene som får operert inn et implantat av metall, for eksempel etter benbrudd, utvikler betennelsesutslett. De kan få hevelser, leddsmerter og leddsvikt.

Kvinner har ti ganger større sjanse for å utvikle allergi mot nikkel og kobolt. For å unngå betennelse, bør man holde seg unna metallsmykker, armbåndsur, mynter og øresmykker.

Metallallergi førte til kreft

En amerikansk pasient fikk utslett på ankelen etter å ha fått operert inn en metallstang etter et brudd. Utslettet på huden kom på samme sted som implantatet inne i beinet. 

Det viste seg at pasienten var allergisk mot nikkel, og kirurger fjernet derfor stangen i beinen. 

Men pasientens utslett fortsatte. Partikler av nikkelmetallet lå igjen i hudvevet, og forverret den allergiske reaksjonen.

Først flere år senere ble pasientens utslett diagnostisert som en type kreft. Kreften kalles på engelsk marjolin’s ulcer og er smertefull med langsom utvikling.

- Det beste er å unngå det du er allergisk mot, men det kunne ikke denne pasienten, sier seniorforskeren på studien, Wayne Yokoyama, som jobber ved Howard Houghes medisniske institutt i Washington University.

Sjelden blant unge og friske

Denne typen kreft utvikles svært sjelden blant friske og unge mennesker. Den finnes oftere hos pasienter som tidligere har hatt hudkreft. Pasienten i denne studien var 50 år, men hadde ikke tidligere hatt hudkreft.

Pasienter med metallimplantater bør bli overvåket for betennelser, mener de amerikanske forskerne. 

De undersøkte om implantater av metall kan bidra til svulstdannelser, gjennom museforsøk med kontaktallergi.

Allergien utvikler seg vanligvis når huden din berører eller kommer nær dyr, mat eller metall. En vanlig typer kontaktallergi er mot nikkel.

Forskerne så den samme utviklingen hos musene. De små dyra fikk, i likhet med pasienten, hudkreft i form av svulster på ytterste cellelag.

I dag finnes det implantater som ikke inneholder nikkel, kobolt og krom.

Referanse:

Yokoyama m.fl:  Chronic allergic contact dermatitis promotes skin cancer. The Journal of Clinical Investigations, 8. oktober 2014

Verden gikk inn i en synkronisert krise i 2008. Mens EU-landene ble hardest rammet, har USA og spesielt Norge klart seg bedre.

Finanseliten var denne uken samlet for å høre hvordan Norge har taklet finanskrisen og hva økonomiprofessorene mener vi bør gjøre videre.

Norge har mer vært preget av finansuro enn av finanskrise, konkluderte økonomene ved Norges Handelshøgskole under årets høstkonferanse.

Mest flaks at Norge ble berget

Den globale økonomien ble fanget i en lavvekst-felle preget av svak etterspørsel, høy ledighet, mye offentlig gjeld og lave renter.

Finansoverskudd i enkelte land var den største grunnen til finanskrisen.

- Tyskland, Kina, Japan og enkelte land i Midt-Østen hadde så store spareoverskudd, at de plasserte penger i amerikanske banker. Det førte først til boligkrakk, deretter finanskrise, sa professor Victor Norman.

Det var mest flaks at Norge unngikk den verste turbulensen i kjølvannet av finanskrisen, og vi kan takke Kina for det meste, sa professor Øystein Thøgersen. 

Årsakene at Norge ble spart er:

• oljeprisen holdt seg høy og etterspørselen stabil
• prisen på importvarer holdt seg lav

Norge ligger på topp i BNP (bruttonasjonalprodukt) per innbygger, foran Sveits. Begge landene ligger langt foran USA, Japan og de største landene i EU. Samtidig har vi i Norge en lav arbeidsledighet, bare slått av Sveits.

Likevel står ikke alt bra til.

Mindre oljeeksport

Eksporten vår er halvert siden før krisen slo inn. Hovedsaken er at EU-landene, som kjøper to tredjedeler av vår eksport, er hardest rammet. Vårt fall siden 2007 i investeringer og produktivitetsvekst i annet enn olje og boliger, er ennå ikke tatt igjen.

Økonomene mener at hovedutfordringene framover er:

• utfasing av oljeindustrien
• økt konkurranse fra lavkostland

Ifølge SSB vil oljeeksporten reduseres med 1,3 prosent i år, og med 7,5 prosent i 2015. Hittil har Norge vært gode på omstilling. Det er grunn til å tro at økt konkurransepress fra lavkostland gir insentiver til teknologisk endring, mener professorene.  Det gjelder å satse på innovasjon, og ha god omstillingsevne.

Og det er lyspunkt. Flere bedrifter har hentet produksjonen hjem igjen ved å ta i bruk roboter, fortalte næringsminister Monica Mæland.

Satser for lite på forskning

I takt med at anslagene for oljeinntekter justeres ned i tiden framover, må vi finne nye bein å stå på. Norge satser mindre offentlige penger på forskning og kunnskap – både Sverige og Finland satser dobbelt så mye som oss målt i andel av BNP.

- Norge har til nå ikke hatt særlig behov for å finne opp nye ting. Nå øker behovet for flere ben å stå på, derfor må vi satse mer på gründere og innovasjon framover, sa næringsminister Mæland.

Hun forsikret om at regjeringen vil satse mer på innovasjon, og på økonomisk og næringsrettet forskning.

Ingen har det så travelt som død laks

Norge scorer også lavt på infrastruktur. Samferdselen bør bli bedre, konkluderte World Economic Forum.

- Det er ingen som har det så travelt som en død laks, sa Mæland til høylytt humring fra salen. Det tar nemlig lang tid å kjøre slaktet laks i trailere fra Vestlandet og Trøndelag ned til kontinentet. Hun lovte å satse på samferdsel framover.

Flaskehalser for nyskaping

Krisen er en vestlig omstillingskrise, knyttet til globalisering og ny teknologi. Det er ikke nok nyinvesteringer, mente Victor Norman.

Europeiske bedrifter med overskudd investerer heller i andre land, for eksempel i Asia, og ikke nok i egne land.

OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, roser norsk makroøkonomisk politikk. Men de gir Norge kritikk i sin årlige rapport for alle flaskehalsene hemmer bedriftene.

De største flaskehalsene er: 

• Restriktive arbeidsreguleringer
• Høyt skattenivå
• Utilstrekkelig innovasjonskapasitet
• Utilstrekkelig infrastruktur
• Ineffektivt byråkrati
• Skattereguleringer
• Tilgang til finansiering
• Et skattenivå som er til hinder
   

- Skattekutt vil øke investering

Ifølge professor Gernot Doppelhofer ved NHH, betyr høye effektive skatterater mindre stimulering til å investere i produktiv kapital, spesielt for små og mellomstore bedrifter. 

Formuesskatten fører til at mange investorer med formuer må bruke utbyttet til å betale skatten, istedet for å investere pengene i omstilling eller nye virksomheter.

- Dette gjør at det ikke er særlig grobunn for risikable investeringer for gründere og fremvoksende bedrifter i Norge, sa han. 

Et kutt i skatt på inntekt vil stimulere til økt sysselsetting, forbruk og investering, ifølge en studie gjort i 2013.

- En prosent kutt vil øke BNP pr innbygger med 1,4 prosent nå, og 1,8 prosent etter tre kvartaler, sa Doppelhofer.

Kutt i bedriftsskatt vil også stimulere investeringer, men påvirker ikke forbruk eller sysselsetting på kort sikt. 

- Skattenivået på kapital kan bli så høy at det bremser nyinvesteringer. Det bør senkes for å stimulere vekst. Skatten på kapital bør være null, eller så lav som mulig, sier Doppelhofer til forskning.no.

Uheldig boligsparing

Istedet har vi i Norge store insentiver for å spare i privat bolig og ta opp lån. OECD kritiserer også Norge for dette. For mye privat sparing gir få investeringsmuligheter.

- Dette er ikke heldig, understreker Doppelhofer. 

Offentlig konsum bekymrer

Konkurransekraften er viktig, det er helt nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping. Men Norges kostnadsnivå er  en utfordring.

Reallønnsveksten fortsatte etter at produktivitetsveksten avtok. Vi har omtrent 30 prosent høyere lønnskostnader enn våre naboland. Lønningene er tre ganger høyere enn i Sør Korea, men likevel er vi konkurransedyktige.

- Det er fordi vi er effektive og har høy kvalitet på det vi produserer. Vi har nesten verdensrekord i arbeidsproduktivitet, sa Victor Norman.

Men trenden i offentlig konsum er bekymringsfull høy. Dette blir en utfordring for oss framover.

Ifølge Norman er det lettere å få opp produktiviteten enn å ta ned lønnsveksten. Her spiller finansiering en viktig rolle.

Men nyskapingsdelen går trått. Bedrifter som har penger til overs, investerer i fremvoksende økonomier som land i Asia, og ikke nok i egne europeiske land.

Rammet unge bedrifter

Førsteamanuensis Aksel Mjøs har sammen med Ove Rein Hetland forsket på hvordan tilgangen til kapital var for bedriftene under finanskrisen i Norge. Banknæringen ble mer restriktiv, særlig mot nye kunder. 

- Vi fant at færre nystartede bedrifter fikk lån i årene etter krisen. Dette kan ha ført til at gode idèer som kanskje hadde livets rett, ble kvalt i starten, sa Mjøs.

Men det kan være at en stor del av disse bedriftene uansett ikke var levedyktige, sier han. 

Etablerte bedrifter fikk derimot etter krisen minst like mye lån også fra banker som ikke kjente dem, sammenlignet med før krisen, sier han. 

I samme periode holdt antall fusjoner og aksjeutvidelser seg jevnt høyt, som kan tyde på at virksomhetene fant alternative løsninger. 

- Vi vet aldri hvilke nye idèer som vil slå igjennom. Risikovillig kapital trengs for at nye bedrifter kan fødes, sa professor Lasse Lien ved NHH, og trakk fram oppfinnelsen av fingeravtrykk som ny betalingsidentifisering som eksempel.

Reguleringer har bremset bygg

Vekstratene har stor innvirkning på velferdsutvikling. Frankrike og Danmark har hatt dårligst utvikling i vekst de siste årene.

Norsk varehandel har gjort det desidert best siden 1990 fram til i fjor. Bygg og anlegg har gjort det dårligst. Grovt sett, kan dette skyldes byggereguleringer, energireguleringer, og dels endring av arbeidsstokken fra norsk til utenlandske arbeidere.

Så hvordan skal vi få til omstilling og innovasjon?

- Investeringer i kunnskap og infrastruktur er viktigere enn makroøkonomisk ansvarlighet. Vi trenger noen skikkelig rike folk, for å vise andre at det er mulig å lykkes, mente Victor Norman.

Veide du lite da du ble født? Da tyder en ny studie på at du kan ha godt av å faste en gang iblant.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Diabetologica.

– Forskningen vår viser at det kan være bra å faste. Særlig mennesker med lav fødselsvekt ser ut til å få en helsemessig fordel av å redusere energiinntaket i en periode, sier Allan Vaag, som er professor og overlege ved Institutt for klinisk medisin ved det danske Rigshospitalet.

Ned med fett og insulin

Allan Vaag og kollegene hans har undersøkte stoffskiftet til 39 voksne menn ved faste i 36 timer. Halvparten av dem veide under 2500 gram da de ble født.

Mens mennene fastet, målte forskerne blodsukker, insulinfølsomhet og mengden fett i blodet.

De som hadde lav fødselsvekt, fikk redusert insulin- og fettinnhold. De senket også energiforbruket.

Tilpasset til sult

– Denne effekten kan skyldes biologisk tilpassing i fosterstadiet, slik at personen tåler bedre å sulte resten av livet. Faktisk er det da helsemessige fordeler ved å faste, sier

Vaag.

I sulteperioder kan det altså være en fordel å være født underernært, fordi du har et stoffskifte som er tilpasset et lavt matinntak.

Små nyfødte sparer

De nye resultatene stemmer overens med en teori som er formulert av to britiske forskere, Nick Hales og David Barker, publisert i 1992.

Hypotesen er:

Menneskets fysiologi er fleksibelt i begynnelsen av livet. Et fosters vekst er bestemt av gener, men også regulert av næringen som kommer fra moren.

Hvis moren får for lite næring, blir fosteret egnet til å overleve i perioder uten mye mat. Til gjengjeld er personen dårligere tilpasset å spise for mye, og har derfor høyere risiko for å få type 2-diabetes.

Tåler ikke å storspise

Danske befolkningsundersøkelser har vist at lav fødselsvekt øker risikoen for blant annet fedme, type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer. Men Allan Vaag og kollegene er blant de første som undersøker dette eksperimentelt.

Forskerne har tidligere funnet ut at voksne menn som veide for lite ved fødselen, får større problemer når de spiser mye. Disse personene har risiko for økt sult resten av livet, fordi de ikke produserer nok av metthetshormonet leptin. Vaag mener den nye studien stemmer godt med de tidligere resultatene.

Han tror også at funnene kan forklare den ekstreme stigningen av type 2-diabetes for eksempel India og Brasil. Folk i disse landene ble ofte født av fattige foreldre. Derfor har de fått et stoffskifte som er tilpasset sult.

Når velstanden stiger, risikerer de å spise mer enn stoffskiftet deres er skapt til.

Gir fleksibelt stoffskifte

Vaags nye forsøk viser at fettinnholdet i blodet faller etter en kort fasteperiode. Men forskerne ikke har undersøkt hva som skjer når testdeltakerne begynner å spise normalt igjen.

Professor Bjørn Richelsen forsker på fedme og stoffskifte ved Aarhus Universitet.

Han mener faste kan være helsefremmende for noen:

– Hos personer med ekstra energidepoter kan det være en god idé å faste i timer eller dager. Eldre mennesker, gravide, barn og undervektige bør ikke faste, sier Richelsen.

Når vi ikke spiser, tærer kroppen på energidepotene. Det innebærer at vi forbrenner kalorier fra fett.

– Kroppen blir flinkere til å skifte mellom forbrenning av karbohydrat og fett ved fasting. Det er sunt. Hvis man har et ufleksibelt stoffskifte, har man høyere risiko for type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer, sier Richelsen.

Ingen bevis for vekttap

Men hva skjer når vi begynner å spise normalt igjen?

– Det er ingenting som tyder på at vi går verken opp eller ned i vekt, sier professoren.

– Og man bør ikke faste i lengre perioder, for da begynner kroppen å tære på viktige proteinstoffer fra muskler og annet vev, legger han til.

Referanse:

Jørgensen SW m. fl.: Metabolic response to 36 hours of fasting in young men born small vs appropriate for gestational age, Diabetologia (2014) (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Misteltein er en vintergrønn, tett og gjerne rund busk som vokser i toppen av trekronene til blant annet lind, lønn, rogn, eple og pære.

Den har ikke eget rotsystem, men er en halvparasitt. Det vil si at den suger til seg vann og næring fra vertstreet, samtidig som den selv har fotosyntese. Arten spres fra tre til tre ved hjelp av fugler som spiser frukten.

I europeisk mytologi har misteltein hatt en viktig posisjon, som strekker seg tilbake til oldtiden. De gamle grekerne, romerne, kelterne og germanerne så alle på misteltein som en hellig plante med spesielle egenskaper.

I den norrøne mytologien er arten knyttet til guden Balders død. Alle treslag hadde lovet at de ikke skulle skade Balder, men den vesle busken i trekronene ble glemt. Halvjotnen Loke benyttet seg av denne forglemmelsen, og lurte Balders blinde halvbror Hødd til å drepe guden med en pil av misteltein.

I Norge er mistelteinen i hovedsak utbredt på begge sider av Oslofjorden, men du kan finne spredte forekomster langs Sørlandskysten, og vestover mot Rogaland.

Arten var den første planten i Norge som ble fredet – det skjedde allerede i 1956. I 1976 ble også alle trær med misteltein i kronen automatisk fredet.

Mistelteinen er i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til å ha en livskraftig bestand i Norge.

Sprechen Sie Deutsch? Eller er du som nordmenn flest, lite interessert i å snakke tysk? Tyskland er vår nest største handelspartner, og tyskkunnskaper er etterspurt blant norske bedrifter. 14 prosent ønsker seg ansatte som kan bruke det germanske språket.

Men det er spansk som er det mest populære fremmedspråket i skolen. Den kompetansen som tusenvis av ungdommer akkurat nå svetter over skolebøkene for å tilegne seg, vil bare fire prosent av bedriftene ha.

Det viser en spørreundersøkelse i næringslivet som kom tidligere i år. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ga forskningsinstituttet NIFU i oppdrag å gjøre en representativ undersøkelse blant sine medlemmer.

– Færre bør velge spansk

Samtidig tror sju av ti ungdomsskoleelever at de kan få bruk for spansken i en framtidig jobb, ifølge en doktoravhandling forskning.no nylig skrev om.

– Det er overraskende, sier direktør for kompetanseavdelingen i NHO, Are Turmo.

– For oss i næringslivet er det bra at de velger ut fra hvilket språk de kan få bruk for i arbeidslivet. Men da må de bli realitetsorienterte om hva som faktisk er behovet. Spriket mellom oppfatningen til elevene og bedriftsledernes behov gir grunn til ettertanke.

– Velger elevene feil fremmedspråk?

– De velger i hvert fall ikke det språket som norske bedrifter trenger mest. Vi ønsker at flere skal velge tysk, og at noen færre skal velge spansk.

Taper på tungekrøll

En undersøkelse fra 2007 viste at import- og eksportbedrifter mener de har gått glipp av kontrakter, opplevd feilleveranser og fornærmet samarbeidspartnere på grunn av språkproblemer.

Det er ikke bare mangelen på språk som er problemet. Bommertene kan like gjerne skyldes at de ansatte ikke vet hvordan de skal te seg i tråd med et annet lands skikker.

Men det er nok av eksempler på at tunga slår krøll på seg, også når vi snakker engelsk. Nordmenn blir overkjørte i internasjonale møter fordi vi stotrer oss fram.

– Vi tror vi er flinke, men altfor få har gode nok kunnskaper i engelsk til å kunne klare seg i jobbsammenheng, sier Glenn Ole Hellekjær, som sto bak undersøkelsen. Han er professor i engelsk fagdidaktikk ved Universitetet i Oslo.

I bedriftene som handler med utlandet er etterspørselen etter fremmedspråk høyere, og spansk kommer ikke fullt så langt bak tysk. 35 prosent av eksportbedriftene, de fleste produserte varer, ønsket seg mer tysk. 22 prosent ville gjerne øke spanskkompetansen. Det er likevel flest som vil ha bedre engelskkunnskaper, halvparten svarer dette.

Spør ikke etter språk

Hellekjær fant et gap mellom bruk av språk og etterspørsel i næringslivet. Til daglig går fagpraten stort sett på norsk og engelsk, men mange drømmer om språklig mangfold.

Likevel blir språkkunnskaper nedprioritert ved ansettelser. Når NHO spør bedriftene om hvor stor betydning ulike ferdigheter har ved en ansettelse, havner fremmedspråk mellom ”liten betydning” og ”en viss betydning”. IKT-ferdigheter, markedsforståelse – det meste sees som viktigere enn språk.

Andre fremmedspråk enn engelsk blir svært sjelden nevnt i utlysningstekster, viser en undersøkelse i alle sektorer fra 2012. Hellekjærs studie av departementene viser at selv om 90 prosent av de ansatte bruker fremmedspråk, nevnes språk bare i 30 prosent av annonsene.

Redd for å skremme jobbsøkere

NHO foreslår noen mulige forklaringer:

– I en utlysningstekst kan du bare ta med det viktigste, og kompetanse i fremmedspråk er nok ikke det viktigste for bedriftene, sier Are Turmo.

– Hvis du lager utlysningsteksten for snever, vil du dessuten ekskludere mange søkere. Du tror kanskje at den kompetansen ikke finnes, legger han til.

– Kan bedriftene dermed skylde seg selv om de ikke får den språkkompetansen de sier at de trenger?

– Jeg tror heller det er riktig å si at de er nødt til å prioritere i utlysningsteksten, i kombinasjon med at de kanskje er redde for at kompetansen er vanskelig å få tak i. Men vi oppfordrer bedriftene til å spørre etter språk dersom de har behov for det.

– Først tenkte jeg at de kunne ha det så godt, sier Hellekjær.

– Men jeg forstår at det blir en ond sirkel. Etterlyser de ikke språkkompetanse, får de den heller ikke. Og hvis de vet at de ikke får denne typen søkere, lar de være å spørre etter dem. Men det ville ikke kostet mye å skrive at språkkunnskaper er en fordel. Det sender et tydelig signal.

Vil ha språkmektige ingeniører

Et fåtall av de ansatte har språkutdanning ut over videregående skole, viser næringslivsundersøkelsen fra 2007. Det er ofte nødvendig for å lære språket skikkelig. En annen mulighet er å dra utenlands for å studere.

Turmo i NHO øyner et lite håp, for nå har interessen for tysk kanskje snudd. De er fremdeles få, men etter en kraftig nedgang har det de siste årene vært en forsiktig økning i antallet norske studenter i Tyskland.

– Bedriftene trenger dobbeltkompetansen – ingeniører og økonomer som også kan språk. Kompetansen deres må ligge i kjernen av det bedriftene driver med, sier han.

– Er det ikke bruk for filologer?

– Noen bedrifter har ressurser til å ha ansatte som kan jobbe spesielt med språk og kulturforståelse, men det gjelder nok ikke så mange.

Ikke bare næringsliv

Arbeidslivet er riktignok ikke bare det private næringslivet. Det er mange typer arbeidsplasser der behovet ikke er kartlagt, som skoler, reiseliv eller helsevesen.

I departementene er fransk det mest etterspurte språket etter engelsk, fulgt av tysk og spansk. Men det er ifølge de ansatte selv, som svarer på om de tror det vil være nyttig. Hele 19 prosent mente de kunne hatt bruk for spansk i jobben, ifølge undersøkelsen fra 2010.

Professor Hellekjær innser at arbeidsmarkedet er heller trangt for spanskkyndige i næringslivet. Men han tror at reiseliv og andre arbeidsplasser kan være aktuelle.

Han mener fremmedspråk er kunnskap som ofte tas for gitt. Engelsk kan jo alle, og de andre språkene er bare en bonus. Det er ikke noe ingeniører eller økonomer setter av tid for å lære seg.

LIkevel, noe er muligens i ferd med å skje. Etter mange års nedgang, velger flere igjen språk i skolen.

En dannet befolkning

Hva skal vi egentlig med fremmedspråkene næringslivet ikke er interessert i?

Ingen har spurt elevene i ettertid om de har hatt nytte eller glede av språket i andre sammenhenger i livet.

Debora Carrai ved Universitetet i Oslo sto bak undersøkelsen om språkelevenes motivasjon, og synes det er bra at mange av språkelevene tenker på jobbmuligheter. Men hun er lei av at det bare er jobbfokus for språkfagene.

– Vi tenker for mye på hva som er nyttig økonomisk, og for lite på det som har dannelsesverdi, sier hun.

Det at spanskelever vil bruke språket på ferie er også viktig, ifølge Carrai. For det første lærer de språket godt, dessuten treffer de mennesker fra de spansktalende landene.

Sliter for å overbevise

– Det er gode argumenter for at språk bidrar til dannelse. Men dannelse er ikke så lett å måle, sier Glenn Ole Hellekjær.

En undersøkelse som tok for seg blant annet det lite målbare læreplanmålet ”interkulturell kompetanse” argumenterte med at et økt fokus på helhetlig kunnskap, en flerspråklig befolkning og tilbud om flere fremmedspråk kan føre til en jevnere balanse mellom nytte og dannelse i framtida.

Kulturkunnskaper og kommunikasjon på tvers av landene blir stadig viktigere i Europa, hevder Carrai.

– Språk er et middel for å forstå sin egen kulturelle identitet i sammenligning med andre levemåter og kulturer, sier hun.

EU-kommisjonen har uttalt at europeere bør kunne tre språk, morsmål og to andre.

– Språkfag har lav status

I de fleste europeiske land er det obligatorisk å lære to fremmedspråk i løpet av grunnskolen. I Norge er det andre fremmedspråket valgfag på ungdomsskolen.

Det virker som om språkfagene oftere enn andre fag i Norge må rettferdiggjøre sin eksistens, mener Hellekjær.

Dette handler om fagenes ulike status, hevder han.

– Det er mange fag man vil ha store problemer med å definere behovet for i arbeidslivet, sier han.

– Men hvem spør om hvor mange prosent som har bruk for matte?

Referanser:

Solberg, E. m.fl.: Kompetansebarometer for NHO-bedriftene. NIFU Arbeidsnotat 7/2014.

Carrai, D.: Fremmedspråk på ungdomstrinnet. En analyse av motivasjon og andre faktorer involvert i elevenes fagvalg og tilfredshet med faget. Doktoravhandling, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2014.

Hellekjær, G.O:

• Is Anglophone Complacency a Virtue of Necessity?: The Gap Between the Need for and Supply of Occupational Second Foreign Language Skills in Norwegian Business and Government, Scandinavian Journal of Educational Research, online 12. juni 2014.
• Språkmakt og avmakt: Bruk av og behov for fremmedspråk i statsforvaltningen. Fremmedspråksenteret, Fokus på språk nr. 25, september 2010.
• Fremmedspråk i norsk næringsliv – engelsk er ikke nok! Fremmedspråksenteret, Fokus på språk nr. 3, september 2007.

Vold, E.T. og Doetjes, G.: Fremmedspråk i norsk arbeidsliv: Gapet mellom behov og etterspørsel. Acta Didactica Norge, vol.6, nr.1, 2012.