Flere bukker er feite nok til å overleve parring

I disse dager går villreinbrunsten mot slutten i den norske fjellheimen. Hele våren og sommeren har villreinbukkene spist seg opp for å takle disse ukene.

En villreinparring varer i gjennomsnitt ni sekunder. Brunsten er like fullt en så krevende affære, at du trenger flere centimeter fett godt lagra på ryggtavla for å komme deg velberget gjennom.

– Kampene mellom bukkene kan være skikkelig harde, og mange blir skadet. Jeg har også funnet bukker som hekter gevirene sammen slik at begge har dødd, forklarer villreinforsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforsknin.

Det finnes også eksempler på at den ene bukken har klart å brekke nakken på den andre ved slike sammenhektinger.

Mister gode gener

Det er likevel ganske nytt at de største bukkene nå får anledning til å knekke nakken på hverandre i lidenskapens hete.

På 1980-tallet ble nemlig nær sagt alle de utvokste bukkene skutt under jakta, og fikk dermed ikke anledning til å delta i parringa.

– På den tiden var det ingen målrettet avskyting fordelt på kjønn og alder. Det gjorde at det ble skutt uforholdsmessig mange bukker, forteller Strand.

Villreinbrunst i Forolhogna. Filma av villreinforsker ved NINA Olav Strand i september 2014.

På det verste var under fem prosent av alle villreinbukkene over to år, noe som fort får flere negative effekter på bestanden.

– Når alle de største og sterkeste bukkene ble skutt før brunsten, er det rimelig å anta at villreinstammen mistet mange gode gener som burde ha blitt ført videre, forklarer villreinforskeren.

Han legger til at simlene også kommer seinere i brunst når det ikke er store bukker i flokken. Dette gjør igjen at kalvene blir født seinere på året, og dermed får kortere tid å vokse på før vinteren kommer.

Heldigvis så forvaltningen hva som var i ferd med å skje før konsekvensene for villreinstammen ble for store. Målrettet avskyting ble iverksatt, og gradvis vokste tallet på storbukker.

Hver høst etter jakta drar forskerne til fjells med teleskopkikkert for å telle opp reinen – fordelt på kjønn og alder.

– I dag består omkring en fjerdedel av villreinstammen av bukker over to år, noe som er gode tall.

Slutter å spise

Storbukkene vil imidlertid ikke være store så mye lengre. De mest aktive brunstbukkene slutter nemlig helt å ta til seg føde under brunsten.

Det er ikke bare kampene med de andre bukkene som tar energi, det krever også sitt å passe på simlene. Bukkene prøver ofte å lage seg et harem av simler, noe sistnevnte ikke liker siden det begrenser hvor de kan beite. Bukkene bruker derfor en god del tid på å gjete simler som prøver å stikke av.

Simlene er heller ikke særlig interessert i bukkene før de selv kommer i brunst, og det forekommer derfor også en god del voldtektsforsøk.

Ved slutten av parringstiden er brunstbukken helt avmagret etter opptil tre uker nesten uten mat. De har levd helt og holdent på fettreservene de lagret om våren og sommeren.

– Etter brunsten mister bukkene gevirene sine. Simlene derimot har enda gevir, noe de bruker til å jage vekk bukkene fra matressursene som blir stadig mer begrenset ut over vinteren, sier Strand.

Han forklarer at eldre bukker av og til dør i etterkant av brunsten – siden de ikke har klart å legge på seg nok i løpet av sommeren, til å tåle avmagringa under parringa.

Starter oppfeitinga så snart snøen smelter

Når vårsolen smelter vekk snøen er derfor de skranglete bukkene ivrige etter å få i seg de mest proteinrike plantene – som dvergbjørk, vierskudd og urter.

Allerede da er de i gang med å feite seg opp til høstens ni sekunder lange hyrdestund.

Nesten i rekordland

Vi går rett på sak: Hvordan ligger 2014 an på statistikken over global temperatur, etter at 9 måneder er unnagjort?

- NOAA: 1 (delt med 1998) 

- GISS: 3

- UAH: 3

- RSS: 7

- Værballonger: 3

Rent plasseringsmessig er det et visst sprik, ja.

Satellittene begynte å målte høsten 1978, og hvis vi ser på trenden for årets 9 første måneder siden 1979, så er den 0,13 grader pr tiår både for UAH og RSS i nedre troposfære. Til sammenlikning er trenden i bakkemålingene hos NOAA for akkurat samme periode (siden 1979) 0,14 grader pr tiår. 

Måleserien fra værballongene i midtre troposfære går 57 år tilbake. Trenden i målingene for de 9 første månedene siden den gang er 0,15 grader pr tiår.

Trenden i bakkemålingene siden starten i 1880 (NOAA) er for øvrig 0,66 grader pr hundreår.  

Reanalysene kommer!

I kommentarfeltet på forrige blogg ble det litt diskusjon om bakkemålinger vs satellittmålinger, osv. Jeg skrev der at det trolig vil være en meteorologisk reanalyse som etter hvert kommer til å overta som det ledende estimatet for global temperatur. I en reanalyse så beregner man verdier mellom temperaturobservasjoner (i rom og tid) med bruk av værmodellen, i lys av værsituasjonen og målinger av lufttrykk og iskant (etter 1979). 

Man mener nå at reanalysene begynner å bli ganske gode, og da særlig for primære observasjonsvariabler som temperatur og lufttrykk. Når det gjelder variabler som i liten grad observeres direkte (slik som varmefluks), så er kvaliteten noe mer tvilsom.

Det kan kjøres reanalyser ganske langt bakover i tid, men usikkerheten blir selvsagt større jo færre målepunkter man har. Før 1979 er det dessuten stor usikkerhet både om hvor iskanten var, og havtemperaturen i områder uten skipstrafikk. Men etter de operative værsatellittenes inntog i 1979 har man fått vesentlig bedre kontroll på isdekket og havtemperaturen. 

En av de viktigste reanalysene, “ERA-Interim” fra det europeiske værsenteret ECMWF, starter derfor i 1979. Og fra denne kan man sÃ¥ beregne et estimat for global temperatur. Her er verdiene for globalt temperatur-anomali fra ERA-Interim siden 1998, sammenliknet med gjengangerne GISS, Hadley og NOAA NCDC (plasseringen er angitt i parentes). Tabellen er hentet fra ECMWF Newsletter tidligere i Ã¥r:   

I følge ERA Interim er altsÃ¥ 2005 det varmeste Ã¥ret hittil, fulgt av 2010 og 2006.Â

Det pÃ¥gÃ¥r nÃ¥ et stort arbeid ved ECMWF for Ã¥ gjøre en konsistent reanalyse for hele det tyvende Ã¥rhundre. Vi fÃ¥r vente og se hvor mye resultatet der kommer til Ã¥ avvike fra de “klassiske” seriene for global temperatur.   

Siste 365 døgn

Mens vi snakker om reanalyser: NOAA meldte nylig at 12-måneders perioden t.o.m. september er den varmeste de har registrert i sin globale statistikk. Og hvor har varmen vært mest merkbar? Det ser man i NOAAs egen oppdaterte reanalyse av temperaturen for de siste 365 døgn, her t.o.m. 21. oktober:  

 

Vi ser at det har vært varmt nord i Stillehavet og kaldt inne på den amerikanske og kanadiske prærien.   

ENSO-nytt

El Ninjo eller ikke? Modellene er fortsatt ikke enige. ECMWF og NOAA synes å tro på en liten El Ninjo, mens modellprognosene fra ESSIC ICM og UK Met Office er mer skeptiske. Sikkert er det at indeksen Nino3.4 nå har passert grenseverdien på +0,5. Så får vi se hvor lenge den blir værende der:   

HÃ¥per pÃ¥ en god debatt her i kommentarfeltet.Â

God helg.  

 

 

Snart kan du lage nettbrett hjemme

Den lille datamaskinen Raspberry Pi som gjør det mulig for entusiaster å programmere og utvide maskinvaren fritt, er blitt en betydelig suksess i løpet av to og et halvt årene den har vært i salg. Rundt fire millioner enheter skal ha blitt solgt hittil.

Det finnes flere varianter av maskinvaren, noe som har åpnet for veldig mye kreativitet blant modifiseringsentusiaster.

Nå kommer det mer: Grunnleggeren av Raspberry, Eben Upton, hadde en del nyheter å fortelle under en nylig TechCrunch-konferanse, der det viktigste var offisiell støtte for berøringsskjerm.

Det vil si at maskinen vil få en skjermmodul som er 7 tommer stor og støtter VGA-oppløsning. Dette er ganske grunnleggende spesifikasjoner, men hele konseptet med Raspberry er jo å være ekstremt rimelig og enkelt.

Skjermen er designet til å bli kombinert med Pi-hovedkortet, og dermed får entusiaster anledning til å designe noe som kan kalles et hjemmelaget nettbrett. Selv om det vil være et nokså lite håndterlig nettbrett.

Ifølge Upton er meningen egentlig at skjermen og hovedkortet skal monteres inn i kiosker og andre løsninger, men Raspberry Pi-miljøet har gjentatte ganger vist at de klarer å overgå konseptene til grunnleggerne.

Noe særlig mer enn dette er ikke kjent om skjermen, men den skal lanseres mot slutten av året eller tidlig 2015.

I tillegg til skjermen loves det en ny variant av A-kortet, den rimeligere varianten av Pi. Upton beskriver A-kortet som en «flopp», da den bare solgte rundt 100,000 enheter. De kraftigere B- og B+-variantene står for de øvrige fire millionene. Det er ellers uvisst hva den nye A-modellen innebærer, men Upton lover mer informasjon snart.

Øker satsingen på kunstig intelligens

Google fortsetter å investere i kunstig intelligens. Allerede 2012 ansatte selskapet forskeren og futuristen Ray Kurzweil for å jobbe med prosjekter som involverer maskinlæring og språkprosessering. I januar i år kjøpte Google selskapet det britiske selskapet DeepMind Technologies, som nå kalles for Google DeepMind. Andre kjente Google-prosjekter, som selvstyrende biler og robotteknologi, kan sees i sammenheng med dette.

I går kunngjorde Google at selskapet skal samarbeide tett med britiske Oxford University for ytterligere å akselerere selskapets innsats innen kunstig intelligens.

Samarbeidet går delvis ut på at Google også kjøper opp to selskaper som er etablert av forskere ved universitetet. Flere av disse forskerne vil nå bli ansatt ved Google Deepmind, samtidig som at de jobber deltid ved universitetet.

Det ene selskapet er Dark Blue Labs ble tidligere år etablert av Nando de Freitas, Phil Blunsom, Edward Grefenstette og Karl Moritz Hermann. Ifølge Google er dette fire av verdens ledende eksperter innen bruker av «deep learning» i forbindelse med datamaskiner forståelse av naturlige språk. I Google Deepmind skal disse lede selskapets innsats for at datamaskiner bedre skal kunne forstå hva brukerne sier til dem.

Det andre selskapet Google har kjøpt, er Vision Factory, som er grunnlagt av forskerne Karen Simonyan, Max Jaderberg og Andrew Zisserman. Dette selskapet fokuserer på visuelle gjenkjenningssystemer, blant annet av objekter og tekst i bilder.

Google forteller dog ikke veldig mye om selskapets planer for denne satsingen.

– Vi er begeistret over å ønske velkommen disse ekstremt talentfulle maskinlæringsforskerne til Google DeepMind-teamet, og over den potensielle betydningen av framskrittene som forskningen deres vil bringe, sier Demis Hassabis, en av medgründerne av DeepMind som i dag har en teknologidirektørstilling i Google.

Samarbeidet med Oxford University innebærer blant annet at Google DeepMind skal komme med et sjusifret beløp (i pund) for å etablerte et forskningspartnerskap med universitets institutter for informatikk og ingeniørvitenskap. Blant annet skal det etableres et internship-program for studenter og en serie med felles forelesninger og seminarer for deling av kunnskap og ekspertise.

– Tiden er nå inne for maskinlæring. Vi har investert tung i dette feltet, og vi er virkelig begeistret for utsiktene til hva vi kan oppnå sammen med Google. Vi er ekstremt stolte over at Phil, Nando, Ed og Karl, og virkelig takknemlige for deres innsats i å sikre en fantastisk donasjon til instituttet, og for å bane vei for framtidig samarbeid med et av verdens lede dataselskaper, sier professor Mike Wooldridge, leder for informatikkinstituttet ved Oxford University, i en pressemelding.

Solen skinner på Microsoft

Microsoft har lagt bak seg et sterkt kvartal, bedre enn ventet, og med flere positive trekk sett med investorenes øyne.

Aksjekursen på Wall Street er opp 3 prosent etter at regnskapet ble lagt frem torsdag kveld norsk tid.

Inntektene er opp 25 prosent til 23,2 milliarder dollar målt mot samme periode i fjor.

Det ble solgt mobiler for drøyt 2,6 milliarder dollar. Uten oppkjøpet av Nokias mobildivisjon ville omsetningsøkningen ikke ha vært 25 prosent, men 11,2 prosent.

Microsoft har foreløpig lite suksess å vise til innen mobil, og det fremgår ikke av regnskapet hvor stort underskudd denne delen av forretningen er på. De siste tre månedene ble det solgt 9,3 millioner Lumia-smartmobiler.

Microsofts mest lønnsomme og største forretningsområde, bedriftsmarkedet, i regnskapet lagt i en post kalt Commercial, er opp 10 prosent til en omsetning på 12,28 milliarder dollar.

Satsingen på nettskyen glimter her til med en økning i inntektene på 128 prosent.

På forbrukersiden (Devices and Consumer), der salget av mobiltelefoner inngår, er omsetningen opp 47 prosent til 10,96 milliarder dollar. Det er nå mer enn 7 millioner privatpersoner som abonnerer på Office 365-pakken, opp 25 prosent fra forrige kvartal.

Ellers er det verdt å merke seg at Devices and Consumer inkluderer all omsetning av klient-Windows, også til bedrifter, slik at denne posten er kunstig høy.

Surface Pro 3 er i ferd med å bli lønnsom for Microsoft. I perioden omsatte dette produktet, pc-nettbrettet med fullversjon av Windows, for rekordhøye 908 millioner dollar. I forrige kvartal var summen på rundt 400 millioner dollar.

Ifølge Business Insider er Surface nå for første gang lønnsom, målt etter bruttomarginer, altså inntektene fratrukket kostnadene ved å bygge produktet. Det er imidlertid fortsatt et underskuddsprosjekt når man regner inn utgifter til markedsføring, så det skal bli interessant å se utviklingen videre.

Driftsresultatet endte på 5,84 milliarder i kvartalet som ble avsluttet 30. september, det første i Microsofts avvikende regnskapsår for 2015. Netto etter skatt satt selskapet igjen med 4,54 milliarder dollar.

Resultatene inkluderer engangsutgifter knyttet til den pågående omstilling, integrering og kuttrunde relatert til Nokia-oppkjøpet, som belaster regnskapet med 1,14 milliarder dollar dette kvartalet.

Amazon utvider i Europa

Tyskland er Europas største marked og samtidig ett av landene hvor personvern står høyest på dagsordenen. Dessuten har Edward Snowdens avsløringer vist at Tyskland på ingen måte har vært unntatt fra NSAs overvåkning.

Dette har gjort mange tyske selskaper skeptiske til utenlandske, offentlige nettskytjenester.
Det er noe av årsaken til at Amazon i går kunngjorde at selskapet har etabler en ny AWS-region (Amazon Web Services) i nettopp Tyskland, nærmere bestemt i Frankfurt. Detaljer om hvilke tjenester som tilbys i denne regionen, finnes i dette blogginnlegget.

– Vi har tusenvis av tyske kunder, og et antall av disse kundene har fortalt oss at de ønsker å flytte arbeid og data over til AWS, men at de ikke kan gjøre dette med mindre vi har infrastruktur her i Tyskland, forteller Andy Jassy, senior visepresident for AWS, til Financial Times.

Også informatikkprofessor ved Technische Universität München, Helmut Krcmar, forteller at tyske selskaper han har samarbeidet med har latt være å overføre sensitive oppgaver til nettskyen så lenge anleggene ikke har vært lokalisert på tysk jord.

Selv om personvernet i mange tilfeller er sterkere i europeiske land enn i USA, er de største nettskyleverandørene stadig amerikanske og er pålagt å følge amerikansk lov. Microsoft kjemper for tiden en kamp mot amerikanske myndigheter om utlevering av spesifikke e-postdata som kun er lagret ved selskapets anlegg i Irland. Men selskapet har så langt ikke nådd fram hos amerikanske domstoler, som mener at USA kan tvinge amerikanske bedrifter til å utlevere data lagret i fremmede land, dersom det foreligger en gyldig ransakelsesordre.

Amazon har også en AWS-region lokalisert i Irland.

Googles regler for innovasjon

FORNEBU (digi.no): Google er kjent for fargerike og lekne kontorlokaler, med innslag av rutsjebaner, spill, akvarium eller et utall andre kreative påfunn. Norgeskontoret har en utpreget hyttestemning med peiskos og et lysende elghode på veggen.

Ved hovedkontoret i Mountain View i California har de fått laget en spesiell sykkel med plass til åtte stykker samtidig, som kan avholde møter mens de sykler rundt på campus.

Er slike fakturer noe som bidrar til innovasjon? Kanskje.

Det blir mer uformell prat mellom kollegene med trivelige omgivelser, men det er ikke dette som er utslagsgivende, mener Mo Gawdat.

Google X-direktøren, en av lederne ved Googles mystiske lab som jobber med alt fra selvkjørende biler til kroppsnær teknologi og internettballonger, var denne uken på besøk hos Telenor på Fornebu.

Etter sitt åpningsforedrag på Digital Winners-konferansen var det tid for en lukket seanse for asiatiske app-utviklere Telenor hadde flydd inn, og utvalgt teknologipresse som digi.no.


Tema var innovasjon. Nærmere bestemt hvordan reglene for innovasjon er i Google.

Gawdat har selv grunnlagt over femten teknologibedrifter, han har i tillegg etablert et 50-talls av Googles kontorer i verden, og er nå direktør ved X-laben.

– Jeg har også jobbet for IBM og Microsoft før, og det kommer til et punkt i selskaper der de begynner å bli mer opptatt av å beholde det eksisterende enn å innovere, sier han.

Det var et lite spark til hans tidligere arbeidsgivere. IBM sov i timen og «satt fast» i stormaskin for lenge. Microsoft hang seg opp i Windows-suksessen, mener han.

PÃ¥ et tidspunkt hadde Microsoft utviklet maskinvare som kunne ledet til iPhone eller iPad, men ledelsen var ikke tilstrekkelig opptatt av mobile enheter. Det var pengemaskinene Exchange eller Office folk trengte.

– Hadde dette vært gjort utenfor Microsoft ville det blitt til iPhone. Det vet jeg fordi jeg jobbet med dette i Microsoft, sier Mo Gawdat.

Regler for innovasjon
Google opererer med «9 rules of innovation», men listen begynner å dra på årene. Minst fem er fortsatt temmelig relevante, sa Gawdat. Han gikk ikke gjennom alle. De han trakk frem ble stort sett innledet med en tilsynelatende barnslig Youtube-video.

1. Ansett de beste. Dette er mennesker som ofte er «rare», vedgår Gawdat. Det er svært drevne, noen ganger geniale folk, som kan være vanskelige å håndtere. Demonstrert ved masterkokken i tegnefilmen Ratatouille. (Hæh, det er jo en rotte på kjøkkenet!)

2. «I Like Turtles». Ideer kommer fra alle steder. Google-toppene Eric Schmidt og Larry Page får ofte selv passet påskrevet under interne møter. «Det der virker ikke», kan medarbeidere finne på å si.

3. «I don´t like you Mommy». En søt video av et lite barn som sier han bare liker mamma når han får kjeks. Relasjonen til videosnutten gikk oss litt hus forbi, men budskapet til Gawdat var at man må dele kunnskap internet.

– Vi jobber med superkonfidensielle ting i Google X, men absolutt alle i organisasjonen vet alt som foregår. Internt har vi ingen hemmeligheter. De som jobber med selvkjørende biler kan dermed finne på å foreslå ting til helt andre prosjekter. Når folk deler mer, lærer de mer og plutselig begynner ting å skje.

4. «Transformers step by step». Vi har aldri noensinne i Google startet med en idé som endte opp slik når den var ferdig. Du må forvandle eller tilpasse ideene underveis. Morf ideene og forslagene, ikke drep dem. Det er billigere å eksperimentere enn å utvikle et helt forretningscase, kan vi lese fra lysbildet hans.

5. «Fold a t-shirt in 2 seconds». Ja, det er fortsatt en video som innleder punktene. – Dette er nøkkelen til innovasjon. Hastighet betyr noe. Ingen innovasjon skal ta lenger enn 3 måneder, sier Mo. I Google bør man ikke komme med en idé som koster en milliard dollar å gjennomføre. Kom å be om 50.000 dollar, så når kriterier A, B og C er oppfylt kan du komme å be om mer.

6. «Math Song: School of Rock». – Vi er ekstremt datadrevne. I et av mine første møter med Eric Schmidt (daværende konsernsjef, nå styreleder i Google red.andm) sa han klart ifra at jeg ikke kunne bruke «stort» (huge) som begrep i et prosjekt. Det er relativt. Jeg meg de faktiske størrelsene.

7. Vi innoverer aldri for å skape penger. Brukeren (kunden) kommer først.

8. «Should I buy blocks?» Mange kule ideer kommer fra de 20 prosentene av arbeidstiden Google lar ansatte bruke på egne prosjekter. Dette gir en frihet til å innovere, mener han.

Egyptiske Mo Gawdat fortalte under seansen at hans livs visjon var å få se et nytt Google springe ut et annet sted i verden enn USA.

– Tankesett (mindset) er det viktigste. Norge er et lite marked, så mange tenker hvordan kan jeg bygge et stort selskap her? Ikke bygg det for Norge, design virksomheten for et globalt nedslagsområde. Du må heller ikke starte her. Se på israelske oppstartselskaper. De lager nye oppstarter, drar senere til Silicon Valley og tjener en milliard dollar. Så tar de gevinsten tilbake til Israel og starter fem nye selskaper, for så å gjenta syklusen.

Han trakk også fram behovet for rollemodeller med en liten historie. I Silicon Valley hadde han observert 16-åringer på kafé som diskuterte hvordan algoritmene i selvkjørende biler burde «snakke» bilene i mellom, ikke bare til skyen. – Rollemodellen i Silicon Valley er å bli Mark Zuckerberg, sier han.

– Skal føles som nettet i gamle dager

Facebook har nettopp lansert enda en mobilapp som kanskje mest av alt fremstår som et interessant eksperiment. Det heter Rooms, og meningen er at man skal kunne sette opp diskusjonsrom der man kan diskutere alle mulige temaer, anonymt, og kun internt i denne appen. Diskusjonsrommene som opprettes er ikke tilgjengelige utenfor Rooms.

Det interessante er altså at selv om det er et Facebook-produkt, kreves det ikke at man bruker det ekte navnet, og det kreves ikke en gang at man logger seg inn med Facebook-kontoen sin eller en epost-adresse.

Det har gått rykter om en slik app en stund, selv om Rooms ikke helt ble den anonyme løsningen man trodde. Diskusjonsgruppene er moderert, slik at det ikke blir fullstendig kaotiske tilstander der, og man skal prøve å holde de mest kontroversielle uttalelser under kontroll. Meningen er likevel at Rooms skal la folk diskutere nisjeemner som kanskje ikke passer helt i den ordinære Facebook-nyhetsstrømmen, og gjøre det uten å oppgi navnet sitt. På den måten kan man ta opp mer personlige og sensitive temaer.

For å komme inn på rommene bruker appen QR-koder, som brukerne må ta et bilde av for å bli godtatt.

Dette betyr at de som oppretter rommene har full kontroll over hvem de slipper inn, og kan holde diskusjonene akkurat så begrenset som de selv ønsker.


Rooms foregår helt utenfor Facebook, og krever ikke at man bruker sitt eget navn.

Prinsippet blir sammenlignet med det enorme forumet Reddit, et sted åpent for diskusjoner av alle slag, selv om Rooms er mer begrenset, i at man kan bare bli med i rom man er eksplisitt invitert til.

Rent utseendemessig har Rooms en slags nyhetsstrøm som minner om Instagram, bare med diskusjoner.

Appen ble skapt av Josh Miller, hvis selskap Branch ble kjøpt av Facebook tidligere i år. Miller solgte ideen til Mark Zuckerberg ved å forklare at selv om det finnes uendelig mange diskusjonsfora på nettet, finnes det ingenting som fokuserer på diskusjoner kun på mobil. Og Millers poeng (via TechCrunch) var å bringe tankene tilbake til hvordan nettet var i gamle dager, med en følelse av uendelig oppdagelse, samtidig som alt var litt røffere i kantene og mindre kontrollert.

Miller er nå med i Facebook Creative Labs-teamet, og det er ikke første gang de eksperimenterer med nye, frittstående apper. Applikasjoner som Paper og Slingshot fikk mye omtale ved lansering, selv om de ikke ble noen store suksesser, og det gjenstår å se om Rooms får det til.

Per i dag er dessverre ikke Rooms tilgjengelig i Norge, kun i et utvalg engelsktalende land, og kun på iOS. Det loves imidlertid bredere utrulling i tiden fremover.

Amazon stupte på børsen

Amazon presenterte i går selskapets kvartalsresultater for å tredje kvartal. Selv om Amazon øker omsetningen fra 17,01 til 20,58 milliarder dollar siden samme kvartal i fjor, gikk selskapet med et driftsresultat på minus 544 millioner dollar, mot minus 25 millioner dollar samme kvartal i fjor. Så langt i år er driftsresultatet på minus 412 millioner dollar i fjor, mot pluss 235 millioner dollar på samme tid i fjor.

Nettotapet endte på 437 millioner dollar.

Dette skuffet aksjemarkedet, og kursen falt med omtrent 10 prosent etter børsens stengetid i går.

Tapene forklares med Amazons villighet til å investere i nye produkter og tjenester, noe som ikke alltid har gått like bra. Blant annet har ikke smartmobilen Fire Phone vært noen suksess. Selskapet har ifølge CNET ført en utgift på 170 millioner kroner i dette kvartalets regnskap på grunn av nedskriving av kostnader knyttet til dette produktet. Prisen på telefonen ble etter to måneder redusert fra 200 til 0,99 dollar, med to års mobilkontrakt. Amazon har også brukt en milliard dollar på kjøpet av Twitch i tredje kvartal.

LG med åttekjerners monster

Koreanske LG har bekreftet at de også vil produsere egne mobilprosessorer, og gjøre seg dermed mindre avhengige av tredjepartsleverandører som Qualcomm eller Nvidia.

I likhet med Samsung og Huawei vil LGs brikker brukes i deres egne smartmobiler, og den første modellen med en LG-prosessor vil være G3 Screen. Det er en smartmobil for det koreanske markedet, med en 5.9 tommers skjerm.

Prosessoren heter Nuclun, og er basert på prosesseringskjerner lisensert fra ARM. Det betyr at den bruker fire A15-kjerner (på 1.5 GHz) for de mer intensive oppgavene, og fire A7-kjerner (1.2 GHz) for de lettere oppgavene, som innebærer energisparing etter behov.

Brikken støtter også nestegenerasjons LTE-nettverk (LTE-A), som blant annet Telenor jobber med å bygge ut fremover. Smartmobilen som bygger på Nuclun, G3 Screen, vil altså også støtte denne mye raskere nettverksteknologien, og det loves nedlastningshastigheter på opptil 225 Mbps.

LG selv mener at det å lage egne prosessorer gjør selskapet mer integrert og konkurransedyktig. Det er foreløpig uvisst når vi vil se smartmobiler med Nuclun utenfor Sør-Korea.