Økonomi

Dette betyr statsbudsjettet i praksis

Forskningsrådet har gått gjennom sentrale poster på statsbudsjettet og hva det betyr for forskningen i Norge framover: Regjeringen øker forskningsbudsjettet med 2,1 milliarder kroner. Forskningsrådets eget budsjett vil øke med 500 millioner kroner. 

Les mer hos Forskningsrådet

638 søknader til fristen 15. oktober

Over 2 milliarder i forskningsmidler ble lyst ut til Forskningsrådets frist i oktober. Spesielt stor interesse var det for potten på 850 millioner kroner til innovasjonsprosjekter.

Les mer hos Forskningsrådet

Stadig mer penger på bok på Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har ikke greid å stoppe opphopningen av ubrukte bevilgninger i år. Ifølge høgskoleledelsen vil situasjonen bedre seg i årets siste fire måneder.

Les mer hos Khrono

Kritikk mot 90 ubrukte millioner

Dei nasjonale senterne, som blant annet Fremmedspråksenteret på Høgskolen i Østfold, Kunst og kultur i opplæringa ved Universitetet i Nordland, Lesesenteret  på Universitetet i Stavanger og Matematikksenteret på NTNU, skal bidra til gjennomføringen av nasjonal utdanningspolitikk. Nå viser det seg at de har 90 millionar kroner på bok. Kunnskapsdepartementet får kritikk frå Riksrevisjonen.

Les mer På Høyden

Motstand mot skolepenger for internasjonale studenter

Forslaget om skolepenger for internasjonale studenter møter motstand i regjeringens støttepartier på Stortinget. Men Krf gir ingen garantier.

Les mer hos Forskerforum

Skal fakke svindel-studentene

Regjeringen ønsker å spare inn 63,5 millioner kroner gjennom å innføre fast kontroll av studenter som får borteboerstipend.

Les mer Universitas

Over og ut for likestillingsprisen

Den årlige likestillingsprisen for kjønnsbalanse i forskning er et avsluttet kapittel, fremgår det av statsbudsjettet. – Det er leit å miste utmerkelsen av de som har jobbet hardt med et viktig og ofte vanskelig felt, mener Kif-komiteens leder Curt Rice.

Les mer på Ressursbank for likestilling i forskning

––––––––––––––––––––––—

Utdanning

86 prosent er fornøyde med utdanningen på Universitetet i Oslo

UiO har gjennomført sin største kandidatundersøkelse noensinne. 86 prosent er fornøyd med utdanningen og 82 prosent av kandidatene er i jobb.

Les mer på Uniforum

- Urimelig mange som får A og B

Av 7811 masteroppgaver i økonomi som er blitt levert inn de siste åtte årene har 85 prosent fått toppkarakter – enten A eller B. Det er for mange, viser en ny rapport.

Les artikkelen hos Dagens Næringsliv

Utestenger rundt 150 personer fra høyere utdanning

Nytt register gjør det vanskeligere for juksere å snike seg til utdanning.

Les mer i Universitas

Kandidatundersøkelsen 2014: Åtte av ti er i jobb etter studier på Universitas

Mange UiO-studenter får seg fast jobb, men det er fremdeles mennene som tjener mest. 

Les mer i Universitas

Danske universiteter kutter 4000 studieplasser

Danske universiteter må skjære ned på studentene. Det vil særlig ramme internasjonale studenter, i strid med regjeringens ønsker.

Les mer i Forskerforum

Riksrevisjonens årlige rapport: – Kunnskapsdepartementet bryter regelverket

Riksrevisjonen mener den økonomiske oppfølgingen av de private høyskolene er for dårlig. – Vi har god oversikt, mener Kunnskapsdepartementet.

Les mer i Universitas

––––––––––––––––––––––—

Fusjoner

Høgskolen i Bergen åpner for fusjon med universitetet

Høgskolen i Bergen har hatt høstens siste styremøte om fusjonsprosessen. Nå åpner de for  en sammenslåing med Universitetet i Bergen som ett av to alternativer.

Les mer På Høyden

Sintef ønsker ikke å bli en del av NTNU

Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef mener en sammenslåing vil skade dynamikken i samarbeidet.

Les mer i Universitetsavisa

Frykter sammenslåing

De to småskolene Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien i Bergen diskuterer sammenslåing. Studenter frykter dette kan føre til dårligere studiekvalitet.

Les mer i Studvest

––––––––––––––––––––––—

Forskning

Vil hente toppforskere – uten utlysning

Universitetet i Bergen vil kalle inn internasjonale forskere, det vil si gå til ansettelse utenom utlysning, sakkyndige komiteer og alminnelig konkurranse. Dette kan være ett av virkemidlene for å bygge opp forskning i verdensklasse i Bergen, ifølge rektor.

Les mer På Høyden

Plagierte egne kollegaer

En forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oversatte kollegaenes tekst til engelsk og publiserte den som egen forskning.

Les mer i Universitas

Teknisk-industrielle institutter blir evaluert

Uni Research er ett av 14 forskningsinstitutter som til neste år skal evalueres av et internasjonalt ekspertutvalg satt sammen av Forskningsrådet.

Les mer hos UniResearch

 Fortsatt stor kjønnsubalanse

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020-programmet ordne opp?

Les mer hos Ressursbank for likestilling i forskning

1. oktober leverte Prosjektgruppa for gjennomgang av medisinstudiet rapporten: En fornyet og fremtidsrettet legeutdanning ved NTNU. Jeg må innrømme at jeg har gledet meg til å lese denne rapporten og diskutere hvilke forslag, om ikke alle, vi bør implementere.

Det medisinske fakultet ved NTNU har de siste årene vært det vanskeligste medisinstudiet å komme inn på med et primærvitnemål. Det har vi tatt som et uttrykk for at vi har klart å skape både et godt studium og et godt studentmiljø.

Samtidig er det en utfordring å ligge på topp. Det kan fort bre seg en holdning om at det vi gjør er best og at vi ikke trenger å tenke på hva vi bør gjøre bedre. Utgangspunktet for arbeidet med en gjennomgang av medisinstudiet vårt, har nettopp vært at det finnes mye rom for forbedring og at helsetjenesten har endret seg med nye behov for kompetanse hos de nyutdannede legene.

Målet vårt er at studentene våre skal reise rundt som ambassadører til venner og kjente og formidle med stort engasjement at Trondheim er stedet, hvis du skal studere medisin. Vi ønsker tilsvarende at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal oppleve at kandidatene våre med et vitnemål fra NTNU både har kunnskap, ferdigheter og holdninger som utmerker seg når de rekrutterer nyutdannede leger.

Prosjektgruppen har kommet med mange forslag til endring. Det viktigste forslaget er styrket studieledelse. De foreslår at det opprettes et Kontor for studieledelse med en programleder og seks årsledere, samt stillingsandeler for tre nye langsgående fag; vitenskapelig kompetansebygging med masteroppgave, kommunikasjon, lege- og pasientrollen inkludert mentorordning, og forebygging og helsefremmende arbeid.

Gruppen foreslår blant annet at det opprettes et professorat i helsefremmende og forebyggende medisin ved fakultetet. Den nye professoren skal koordinere den undervisningen som gis på området i dag og styrke fagområdet som et langsgående fag. I mentorprogrammet ønsker de at alle studentene i grupper får et mentorteam bestående av en allmennlege og en sykehuslege som følger studentene i gruppen gjennom hele studiet.

De har også foreslått et pedagogisk lærings- og utdanningssenter som skal sikre bedre oppfølging og støtte til lærere. Dette er allerede vedtatt opprettet ved fakultetet med den spennende forkortelsen PLUS (pedagogisk, lærings- og utdanningssenter).

Videre ønsker prosjektgruppen å styrke undervisningen innen rus og psykiatri. Blant annet foreslås det å redusere utplasseringen i somatisk sykehuspraksis til fordel for psykiatrisk praksis.

Det foreslås også å øke vektleggingen av ferdighetstrening i studiet. I dag har vi ulike ferdighetslaboratorier spredt utover i klinikkene, men gruppa foreslår at vi samler all ferdighetstrening til et felles senter lokalisert sammen med dagens Medisinsk SimulatorSenter.

Det er bred enighet i prosjektgruppen om at eksamensordningen ved fakultetet har et forbedringspotensial. Det gjelder både den muntlig-praktiske og den skriftlige eksamen. Forslaget går ut på å innføre OSCE (Objective Structured Clinical Examination) med langt flere eksamensstasjoner enn vi har i dag og at alle studentene testes likt. Slik får vi testet flere kliniske ferdigheter og får dermed et bedre bilde av studentens kompetanse. På den skriftlige eksamen foreslås det å fjerne essaydelen og bare ha flervalgsoppgaver.

Det er et sterkt ønske om å øke de studentaktiviserende læringsformene. Problembasert læring (PBL) vil fortsatt være en bærebjelke i studiet, men det foreslås å innføre Teambasert læring (TBL) som til nå bare har vært testet ut i et semester. TBL innebærer forberedelse på egenhånd før oppmøte i auditoriet der de får et lærerstyrt undervisningsopplegg med konkrete oppgaver de skal svare på individuelt og i grupper. Dette gjør at TBL er mindre ressurskrevende enn PBL samtidig som det innebærer gruppearbeid, umiddelbar tilbakemelding fra lærer og plenumsdiskusjon.

 I rapporten er det flere andre tiltak som foreslås som går på blant annet mer bruk av primærhelsetjenesten som læringsarena, tverrprofesjonell samarbeidstrening og mindre timebelagt undervisning.

Jeg kan ikke oppsummere denne rapporten i et kort blogginnlegg, men den viser stor entusiasme i fagmiljøene våre for å beholde posisjonen som det beste medisinstudiet. Det krever fornyelse, økt vektlegging av kvalitet i utdanningen og et innhold som er tilpasset både nasjonal og global virkelighet.

(Toppbildet er tatt av Geir Mogen/NTNU)

Splittelsen i USA mellom konservative republikanere og liberale demokrater stikker nå så dypt at den påvirker hvem folk vil bo sammen med.

Aldri før er det målt så sterkt antipati mellom amerikanere som regner seg som tilhengere av et av de to dominerende partiene.

For 20 år siden var det relativt mange republikanere og demokrater som svarte at de hadde både liberale og konservative holdninger – det varierte fra spørsmål til spørsmål. Nå er det blitt mer enn en dobling i andelen som sier de enten er konsekvent konservative eller er konsekvent liberale.

Går mot ytterfløyene

I løpet av de siste 20 årene har det også vært mer enn en dobling i andelen som svarer at de ser svært negativt på motstandernes politiske parti, ifølge det uavhengige forskningsinstituttet Pew Research Center.

Overfor Pew-forskerne svarer 43 prosent av republikanerne og 38 prosent av demokratene at de tenker veldig nedsettende om motstandernes parti.

Ideologisk boks-tenking er nå blitt langt mer utbredt både på venstresiden og høyresiden i USA, mener forskerne.

Dette har utviklet seg i takt med at demokratene har gått mot venstre i det politiske landskapet og republikanerne har gått mot høyre.

For eksempel: Spørsmål knyttet til homoseksualitet og innvandring skapte tidligere mye uenighet innad i demokratene, men nå er det langt mer enighet om det som før ble sett på som venstresidens synspunkter. Parallelt med dette er demokratene blitt mer og mer skeptiske til næringslivet. Hele partiet har altså gått mot venstre.

Venner = meningsfeller

Det er også blitt vanligere blant republikanere å holde sammen privat. Nesten to tredeler av de spurte republikanerne svarer bekreftende på at deres nære venner deler egne politiske synspunkter. .

Både liberale og konservative amerikanere vil også helst bo i områder med politiske meningsfeller.

En god del er dessuten skeptiske til å få noen fra ”den andre siden” inn i familien som svigersønn eller svigerdatter. 30 prosent av alle som sier de er gjennomført konservative, svarer at de ikke vil like det om et nært familiemedlem gifter seg med en demokrat. Blant gjennomført liberale svarer 23 prosent tilsvarende om et mulig ekteskap med en republikaner.

I denne videoen forklarer BBC den politiske delingen av USA, basert på Pew-forskningen. Delingen handler ikke lenger bare om politikk, men også om hvordan folk vurderer hverandre som mennesker. (2,13 min)

Speiler politisk splittelse

Splittelsen i det amerikanske samfunnet speiler det stadig mer tilspissede forholdet mellom de to fløyene i den amerikanske nasjonalforsamlingen Kongressen. President Barack Obama og hans demokrater har hatt store problemer med å komme til enighet med republikanerne.

På grunn av denne avgrunnen mellom høyre og venstre i politikken, har mye i amerikansk politikk stått stille de siste årene.

Men her er velgerne uenige med politikerne. Et klart flertallet blant de amerikanske velgerne er tydelige på at politikerne de har valgt til Kongressen, bør anstrenge seg mer for å møtes på midten.

En viktig del av problemet, mener forskere som analyserer amerikansk politikk, er at personer som regner seg som tilhørende sentrum i amerikansk politikk gir så lite lyd fra seg. De som tilhører fløyene i politikken er mye mer engasjerte og dermed mye mer dominerende.

Referanse:

“Political Polarization in the American Public”, Pew Research Center

«Innvandrerne tar jobbene våre». Det var innvandringsmotstanderens rop allerede på 1980- og 90-tallet.

Men har redselen rot i virkeligheten? Eller skjuler argumentet en ubegrunnet fremmedfrykt?

Diskusjonen har blusset opp flere ganger, som da Brochmann-utvalget i 2011 vurderte innvandringens påvirkning på velferdsstaten, og da Statistisk sentralbyrå året etter regnet ut de økonomiske belastningene ved innvandring i framtida, eller da en analytiker i banken Nordea i fjor hevdet i nettavisa E24 at norske ungdommer ikke får jobb i konkurranse med svensker og andre innvandrere.

En vanlig forklaring på innvandringsskepsisen er at folk føler seg truet av tanken på at det blir flere å dele kaka med.

Og denne forklaringen ser ut til å stemme.

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har analysert spørreundersøkelser om holdninger til innvandring i 20 europeiske land, inkludert Norge.

De fant at når flere blir arbeidsledige i et land, blir det også flere som mener at innvandring kan være dårlig for økonomien.

Redde for mindre trygd?

Innvandringsskepsisen er sammensatt. Frykten for at innvandrere skal påvirke kulturen negativt, blir nemlig ikke påvirket av arbeidsledigheten, viser studien. Dermed kan forskerne skille ut den interessebaserte skepsisen, mener de.

Det har vært strid om innvandringsskepsisen bunner i egne interesser eller ikke.

– Mange har sagt at den handler mest om ideologi, sier en av forskerne bak studien, Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.

– Men vi kan ikke avvise innvandringsskepsis som rent irrasjonell fremmedfrykt. Den må forstås også ut fra økonomiske interesser. En del av skepsisen ser ut til å være rasjonell, sier han.

Folk er kanskje rett og slett redde for at innvandrere skal ta jobbene deres i dårlige tider, mener West Pedersen.

Studien tar for seg spørreundersøkelser fra årene 2002-2010. Den fanger dermed opp finanskrisen, da arbeidsledigheten steg dramatisk i flere land i Europa.

Den økonomiske frykten kan også dreie seg om belastningen på velferdsstaten – at mange innvandrere skal havne på trygd, og at det blir press på velferdsgodene. Forskerne har ikke sett holdningene til innvandring i forhold til hvor mange som står utenfor arbeidslivet av andre årsaker enn ledighet, for eksempel fordi de er uføre.

– Mer åpen debatt i Norge

– Dette er interessante funn, sier Kristian Rose Tronstad, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Han mener vi må våge å nyansere bildet av innvandringsmotstanderen.

– Det er viktig at vi ikke havner i skyttergravene, snillist mot rasist. Det at innvandring kan være en økonomisk belastning, er også en side av det.

Han er likevel ikke enig i at det har vært en tendens til å betrakte all innvandringsmotstand som ideologisk.

– Debatten har blitt mer åpen i Norge, det har blitt mer legitimt å se både de positive og de negative sidene ved innvandring, sier Tronstad.

Påvirket av media

– De årlige, norske holdningsundersøkelsene peker i samme retning, det er litt større skepsis i økonomiske nedgangstider, sier forsker Svein Blom i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men arbeidsledigheten i Norge svinger lite, selv under finanskrisen, så det er små forskjeller.

SSB spør ikke direkte om innvandring kan utgjøre en økonomisk trussel for Norge, men om folk mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. Rundt sju av ti svarte ja i fjor, det var færre enn året før.

De siste årene har SSB også spurt om arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden bidrar positivt til den norske økonomien. I underkant av sju av ti er enige i det.

Bloms undersøkelser viser ikke hva holdningene skyldes, men han gir noen mulige tolkninger:

– Én tolkning er at de påvirkes av arbeidsledigheten, men det er mye annet som også kan virke inn. Folk ser ut til å bli påvirket av det som står i mediene i tida forut for undersøkelsene. Regnestykkene om trygdeutgifter fram i tid trigget en diskusjon. Vi ser at noen færre ble positivt innstilt til arbeidsinnvandrernes bidrag etter det. Når folk har et inntrykk av at asylstrømmen øker, blir de også mer negative til innvandring, sier han.

Lavt utdannede mest skeptiske

Det er særlig folk med lav utdanning i land med mange innvandrere som endrer holdninger når arbeidsledigheten stiger.

West Pedersen og kollegene tror det er fordi de har en særlig utsatt posisjon på arbeidsmarkedet, i konkurranse med innvandrere.

Det er velkjent at lavt utdannede er mer skeptiske til innvandring enn de med høy utdanning. Men det har lenge vært en diskusjon om hvorfor.

– Det er særlig to konkurrerende forklaringer, sier Svein Blom i SSB. Den ene er økonomisk vinklet, som studien til West Pedersen.

– Den andre forklaringen handler om kunnskap, at man gradvis tilegner seg et humanistisk perspektiv gjennom studier. Man blir også mer kritisk, og kjøper ikke uten videre dårlig funderte fordommer.

Kristian Rose Tronstad ved NIBR synes det er interessant at ledigheten også påvirker dem med høy utdanning, ifølge studien til West Pedersen.

– Selv om skepsisen øker mest for dem med lav utdanning, endrer også akademikerne holdninger, sier han.

Tronstad savner likevel et skille i studien mellom ulike innvandrergrupper.

– Er folk mest skeptiske til arbeidsinnvandrere eller asylsøkere? Jeg vil tro at den økonomiske skepsisen varierer etter hvilke typer innvandrere landene får, sier han.

– Må skjerme sårbare grupper

At den økonomiske skepsisen er rasjonell, betyr ikke at folk faktisk har noe å frykte. Da måtte forskerne ha undersøkt om det er en reell fare for at innenlandsk arbeidskraft kan miste jobben fordi innvandrere blir foretrukket.

– Vi sikter til oppfatningene av de økonomiske konsekvensene av innvandring. Når folks bekymringer varierer med arbeidsledigheten, tyder det på at de tenker ut fra en rasjonell logikk. Denne typen bekymringer forsvinner ikke nødvendigvis selv om folk får mer utdanning, sier West Pedersen.

– Er folk skeptiske til innvandrere med god grunn?

– Økonomiske interesser må respekteres som en legitim grunn til skepsis. Men det betyr ikke at vi skal handle ut fra det. Det blir et politisk spørsmål, sier West Pedersen.

Forskerne foreslår likevel i artikkelen at politikerne skal ta hensyn til de skeptiske.

– De kan sørge for at sårbare grupper ikke blir rammet av arbeidsledighet eller at de må kjempe om trygderessurser i perioder med høy arbeidsledighet, sier West Pedersen.

– Det er dessuten farlig å bruke innvandring som et argument for å kutte i velferdsstaten. Da vil man bekrefte mistanken om at innvandring har negative konsekvenser for svakt stilte grupper i det norske samfunnet, sier han.

– Noen mener vi har plikt til å ta imot asylsøkere og andre innvandrere, selv om det skulle være ulønnsomt rent økonomisk?

– Ja, men det må være legitimt å diskutere om vi bør ta oss råd til det. Dersom innvandringsmotstanden er rasjonell, kan vi diskutere den. Tilhengerne av en liberal innvandringspolitikk kan argumentere med at innvandring er verdt kostnadene.

– Gjerrige nordmenn

Norge passer ikke helt inn i konklusjonene til den europeiske undersøkelsen, fordi vi i liten grad ble rammet av finanskrisen.

Likevel var nordmenn like redde for økonomien som svenskene gjennom finanskrisen, selv om vi hadde langt lavere arbeidsledighet enn dem.

– Vi er gjerrige likevel. Det er en bekymring for norsk økonomi som formidles i mediene, innvandrere blir framstilt som en økonomisk utfordring, sier West Pedersen.

Hadde Norge hatt høyere arbeidsledighet, ville vi nok vært enda mer negative, tror han.

Norske undersøkelser som sammenligner med utvalgte europeiske land finner at skandinaviske land er mer tolerante. Men nordmenn er generelt mer negative til innvandring enn svenskene i holdningsundersøkelser, påpeker West Pedersen. Andre mener at offentligheten i Sverige skjuler den svenske innvandringsmotstanden.

Studien har ikke sammenlignet landene, men sett på utvikling over tid i hvert enkelt land. Det kan være mange grunner, blant annet kulturelle forskjeller, som gjør at landene skiller seg fra hverandre.

Referanse:

Finseraas, H., m.fl.: When the Going Gets Tough: The Differential Impact of National Unemployment on the Perceived Threats of Immigration. Political Studies, online 24. september 2014.

– Den økonomiske veksten i Europa er først og fremst drevet av at nyere EU-land i Sentral- og Øst-Europa tar igjen de rikere landene, sier professor Gernot Doppelhofer ved NHH.

– Dette er land som Polen, Ungarn, Kroatia, Estland, Latvia og Litauen med flere.

For de mer etablerte EU-landene i vest skjer det samme innad i landene, der fattigere landsdeler vokser mer enn de rikere.

Teorier som ikke holder vann

Sammen med internasjonale forskerkolleger har Doppelhofer undersøkt 48 faktorer som har betydning for veksten i Europa. De har sett på data fra tidsperioden 1995 til 2005, og undersøkt 255 regioner i EU. I Norge tilsvarer en region et fylke.

Forskjellige økonomiske teorier står mot hverandre og gir forskjellige svar på hva som skaper økonomsik utvikling.

– Med denne undersøkelsen har vi kunnet luke ut teorier som ikke holder vann i møte med de faktiske dataene, sier Gernot Doppelhofer.

Testet mot virkeligheten

Medforfatter i studien, professor Jesús Crespo Cuaresma fra Wirtschaftsuniversität i Wien, mener dette er et av de viktigste bidragene i studien.

 – Spørsmålet om hvorfor noen regioner blir rikere enn andre, finnes det hundrevis av forskjellige teoretiske svar på. Vi bestemte oss for å være fullstendig agnostiske og teste disse teoriene mot data fra virkeligheten, sier Cuaresma.

Et av hovedfunnene er at det er forbausende få faktorer vi helt sikkert kan si at spiller en rolle.

Av de 48 mulige faktorene er det kun tre som står igjen som robuste vekstfaktorer:

1. Regionens inntektsnivå i utgangspunktet
2. Andelen arbeidstakere med høyere utdanning
3. Om hovedstadsbyen er lokalisert i regionen eller ikke.

Inntekt og innhenting

– Inntektsnivået en region hadde ved starten av undersøkelsen, er en robust faktor for vekst, med negativt fortegn. Det vil si at en rik region, for eksempel Sveits, vokser saktere enn en fattigere region, for eksempel Romania, sier Doppelhofer.

– Farten de fattigere områdene tar innpå de rikere med, er omtrent to prosent per år. Dette vil si at etterslepet vil være halvert etter rundt 35 år, forklarer han.

Dette funnet samsvarer også med farten andre forskere har funnet i andre områder, som USA og Japan.

– Årsaken er at det er vanskeligere å skape økonomisk vekst gjennom for eksempel ny teknologi, enn det er å ta i bruk noe som allerede virker, sier Jesús Crespo Cuaresma.

– Slik sett er det lettere å ta igjen enn å flytte grensene videre.

Forskerne finner den samme effekten innad i de rike landene i vest, der fattigere regioner vokser raskere enn de rikere. Dette gjelder derimot ikke innad i landene i Sentral- og Øst-Europa.

– I øst er tilfellet oftere at vekstregionene, som gjerne sammenfaller med hovedstedene, suser av gårde og tar igjen resten av Europa. De fattigere regionene i Øst-Europa blir hengende igjen, sier Doppelhofer.

Periferi henter inn

I økonomilitteraturen er dette fenomenet kjent som Williamson-hypotesen. Veksten skal ifølge denne teorien være sterkest på et tidlig stadium og er ofte veldig sentrert, mens de perifere regionene blir hengende etter.

Når sentrene modner, henter periferien inn forspranget.

– Ifølge denne teorien går Øst-Europa gjennom den samme prosessen som i vest, men befinner seg på et tidligere stadium, sier Cuaresma.

Folkevandringer spiller også en sentral rolle. EU har lenge fått kritikk for at mobiliteten over landegrensene ikke er særlig god for arbeidstakere, og at det i praksis ikke er ett felles arbeidsmarked. Men innad i landene flytter folk lettere på seg, og tendensen til å flytte fra distriktene og inn til mer urbane områder passer med modellen ovenfor.

Utdanning

En annen faktor som står igjen som robust og relevant, er andelen arbeidstakere med høyere utdanning.

– Estimatet vårt her er at en økning på ti prosent flere arbeidstakere med høyere utdanning i befolkningen medfører 0,6 prosentpoeng høyere årlig vekst. Økt utdanning er altså helt klart en lovende vei å gå for å øke den økonomiske veksten, sier Doppelhofer.

Dette funnet, mener NHH-professoren, gir klare råd om hva politikere i land med lavere gjennomsnittlig utdanning bør bruke penger på. 

– Utdanning henger også sammen med andre faktorer, som teknologioverføring fra andre land. En region med flere utdannede mennesker vil lettere klare å ta i bruk ny teknologi, legger Cuaresma til.

Hovedstad

En tredje robust faktor som kjennetegner regioner i vekst, er rett og slett at regionen huser hovedstaden. I hovedstadsregioner er veksten gjennomsnittlig ett prosentpoeng høyere enn i ikke-hovedstadsregioner.

– Dette gjelder også når vi korrigerer for byenes størrelse og andre faktorer. Det at byen er det administrative sentrum, ser ut til å gi en ekstra vekstimpuls, sier Cuaresma.

– Dette er igjen også mest typisk for regionene øst i Europa. Men det er ikke så rart siden det er der det meste av veksten foregår, sier Doppelhofer.

Referanse:

Jesús Crespo Cuaresma, Gernot Doppelhofer og Martin Feldkircher: The Determinants of Economic Growth in European Regions. Regional Studies, 2014,DOI: 10.1080/00343404.2012.678824

I 1965 fant en polsk-mongolsk ekspedisjon to gigantiske dinosaurarmer som var 2,4 meter lange. Problemet var at de ikke fant noe mer, så forskerne visste ikke om armene var små eller store i forhold til kroppstørrelsen.

I 2009 ble det funnet to nye eksemplarer av dinosauren, som et internasjonalt forskerteam har brukt flere år på å rekonstruere. Nå mener de at de endelig har en idé om hvordan dinosauren med de store armene ser ut.

Funnene er publisert i tidsskriftet Nature.

Den største

Deinocheirus var den største av ornithomimosaurene, også kalt strutseøgler, som vi kjenner til. De skal ha levd for mellom 100 og 140 millioner år siden.

Siden armene er større enn et menneske, er det ingen smårolling vi snakker om. Forskerne har beregnet at dinosauren veide 6,5 tonn, og hadde en kroppslengde på 11 meter.

Forskerne mener formen på Deinocheirus’ nebblignende kjeve var spesialisert for en spesiell type kost. Sannsynligvis lette dinosauren etter mat på bunnen av elver og i våtmarksområder.

Dinosauren hadde ikke tenner, og spiste stort sett planter, men forskerne har funnet spor av fiskerester i Deinocheirus’ fossiliserte buk.

Hodeskallen har også plass til en massiv tunge, som den kan ha brukt til å suge opp planter fra elvebunnen. 

Samtidig hadde dinosauren store, flate beinplater under klørne, som man tror forhindret dinosauren fra å synke gjennom myrer og våte områder.

Øglen hadde også et stort seil på ryggen, og man tror at den kunne stå oppreist på de relativt små bakbeina. Føttene var store og hoftene brede, og det gjør at forskerne mener den var ganske treg, men sterk.

Lange armer

Forskerne spekulerer også i hva de store armene ble brukt til.

Deinocheirus hadde store klør, og armene egnet seg for å grave i bakken og å samle opp planter.

Siden armene ble funnet først, har det vært mye spekulasjoner om hvordan denne dinosauren så ut. Noen forskere beregnet kroppsvekten helt opp til 12 tonn, og noen mente Deinocheirus var på størrelse med en Tyrannosaurus Rex, forutsatt at armene holdt samme proporsjoner som kjempeøglen.

Forskerne bak den nye studien mener at historien om Deinocheirus-funnet er en advarsel om å trekke for raske slutninger om hvordan en dinosaur så ut, basert på ukomplette og fragmenterte fossiler.

Referanse:

Yuong-Nam Lee m.fl.: Resolving the long-standing enigmas of a giant ornithomimosaur Deinocheirus mirificus. (Sammendrag). doi:10.1038/nature13874

Idé- og sosialhistoriker Ville Valtteri Vuolanto har fått tilgang på et materiale på rundt 7500 dokumenter fra det gamle romerske Egypt. Tekstene er skrevet på papyrus og består av både litteratur, personlige brev og administrative dokumenter.

Barndom har aldri tidligere blitt utforsket så systematisk i denne type materiale.

Dokumentene stammer fra byen Oxyrhynchos, som i de første fem hundre årene etter Kristus var en stor by med over 25 000 innbyggere. Byen hadde Egypts viktigste veveindustri og huset den romerske administrasjonen i området.

Forskere har mye dokumentasjon fra dette stedet fordi arkeologer for hundre år siden fant tusenvis av papyrer på det som hadde vært en søppelfylling.

Bare for frie borgere

Bare gutter født av frie borgere ble registrert i ungdomsorganisasjonen, som ble kalt gymnasium. De var barn av både lokale egyptere og grekere, og romere.

- Familiene måtte være velholdne nok, og ha en inntekt som plasserte dem i en såkalt 12 drachmer-skatteklasse. Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen det kan ha dreid seg om, sannsynligvis et sted mellom 10 og 25 prosent, forteller Vuolanto.

Jenter ble ikke registrert som medlemmer, men er ofte nevnt som søsken til gutter i de administrative dokumentene. Det kan ha handlet om familiens status eller skatteklasse. Både jenter og kvinner kunne ha eiendom, men de måtte ha en mannlig verge.

Gutter gikk i læra

For gutter av borgerstanden fra velstående familier startet overgangen til voksenlivet med innrulleringen i gymnasium.

Andre gutter begynte å jobbe og hadde gjerne yrkesopplæring i to til fire år. Forskerne har funnet rundt 20 lærlingekontrakter, de fleste av dem til veveindustrien i Oxyrhynchos. Du ble regnet som helt voksen når du giftet deg tidlig i 20-årene.

Jenter ble i hovedsak holdt hjemme og lærte seg det de trengte der. De giftet seg ofte sent i tenårene – litt tidligere enn guttene.

– Vi har bare funnet én kontrakt der lærlingen er en jente. Men situasjonen hennes var nok spesiell – hun var både foreldreløs og hadde gjeld å betale.

To år gamle barn solgt som slaver

Slavegutter kunne også være lærlinger, og kontraktene deres var de samme som for barn av frie borgere. Slaver bodde da enten hos sine eiere eller hos sin mester, mens borgerbarna kunne bo hos foreldrene.

Men livet var likevel annerledes for slavebarn. Vuolanto forteller at de har funnet dokumentasjon på at barn ned i to års alder ble solgt og skilt fra foreldrene sine.

I et brev oppfordrer en mann broren sin til å selge de små slavebarna, og noe vin. Mens nevøene skal skjemmes bort. Mannen skriver «…jeg sender deg noen melonfrø og to bunter gammelt tøy, som du kan dele med dine barn».

Vet lite om de mindre barna

Forskerne vet foreløpig lite om barns liv før de dukker opp i offisielle dokumenter, og det gjør de ofte ikke før tidlig i tenårene. Men de tror at barn begynte med lett arbeid i 7 til 9-årsalderen. Som gjetere, eller med å samle tørr dyremøkk til å fyre med.

–Det var nok blant annet en del barn som ikke levde sammen med sine biologiske foreldre fordi dødeligheten var høy, sier Vuolanto.

– Det er som å sette sammen et puslespill. Gjennom å se på papyruser, potteskår med skrift på, leker og andre gjenstander forsøker vi å danne oss et bilde av hvordan barn levde i romersk Egypt, forklarer han.

Foran deg står en tallerken med frityrstekte gresshopper og tallerken med spagetti og kjøttsaus. I Europa vil nok de fleste velge spagettiretten, men det er slett ikke sikkert at det samme ville skje i Øst-Asia.

Men hva er det som bestemmer hva slags mat vi liker?

Kultur er viktigst

Det er kulturen som er viktigst for smaken vår, forteller smaksforsker John Prescott.

Han forsker på smak og lukt ved TasteMatters Research and Consulting i Australia og har skrevet boken Why we like the foods we do. Prescott nevner kaffe som et eksempel.

– Japanere spiser mye grønnsaker og fisk. De liker storfekjøtt, men det er ikke vanlig i deres kultur, så de foretrekker oftest andre ting, sier han.

Fra før du blir født

Ifølge Prescott blir smaken vår preget av hva mor spiste under graviditeten. Og det henger igjen sammen med kulturbakgrunn.

Allerede før vi er født, presenteres vi for smaker gjennom mors mat, og de i høyeste grad er kulturbestemt, sier Prescott.

Likevel endrer smaksløkene seg gjennom hele livet. Når et barn er 2–3 år, avviser det gjerne ny mat, mens et barn i ti-tolvårsalderen blir sterkt matpåvirket av venner og familie.

– Vennene har en stor innflytelse på hva du spiser. De motiverer deg til å prøve nye ting. Hvis de spiser det, så virker det greit for deg. Generelt motiveres vi til å smake ny mat hvis maten forbindes med noe morsomt eller hyggelig, sier han.

Smak i relasjoner

Ole G. Mouritsen, som er professor ved Syddansk Unversitet, legger til at samme matvare kan oppleves helt forskjellig, alt etter hvilken situasjon du spiser i.

– Smak oppstår i relasjoner mellom mennesker. En sitron smaker alltid det samme, men vi forholder oss forskjellig til smaken avhengig av hvem vi spiser sammen med.

– Dette kjenner vi fra utenlandsturer. Vi smaker på en matvare vi liker kjempegodt og kjøper den med hjem. Men vel hjemme synes vi den smaker annerledes, sier Mouritsen, som også leder senteret SmagForLivet.

Han har blant annet skrevet en bok om den femte smaken, umami.

Vi smaker nye ting når vi er sultne

Men selv om vi befinner oss i godt selskap med venner eller familie, så er det mat vi må smake på flere ganger før vi liker den. John Prescott nevner kaffe som et eksempel.

– Den første koppen med kaffe smaker rart og bittert. Men fordi mange omkring deg drikker kaffe, gir du gjerne drikken en sjanse. Slik får du en langsom  tilvenning.

Hvis du gjerne vil lære deg å like nye smaker, foreslår John Prescott at du gjør det når du er sulten.

– Vi utvikler smaken vår best når vi er sultne. Vi kan spise den underligste mat hvis vi er sultne nok, sier han.

Alle liker smaken av søtt

Det er stor forskjell på hva folk rundt om i verden liker av mat, men noe er felles.

– Overalt synes mennesker at mat som smaker søtt, smaker godt. Det er omvendt med mat med bitter smak, sier Prescott.

Alle kan smake salt, surt, søt, bittert og umami, men vi er ikke skrudd sammen likt genetisk, så opplevelsen av smakene ikke er den samme.

– Folk har ulikt antall smaksreseptorer, som avgjør om smakene har svakere eller kraftigere intensitet. Noen er supersmakere, og reagerer sterkt på salt og bitter mat. Andre er smaksblinde, og kjenner ikke enkelte smaker, forklarer Mouritsen

Det er et stort problem å ha en svekket smakssans, noe som for eksempel gjelder syke eller gamle.

– De får ikke stimulert appetitten, fordi maten smaker mindre. Det er ikke det samme som at de ikke liker maten, men de spiser mindre, og det kan føre til underernæring.

Noen ting tolererer vi ikke

De fleste har noen typer mat eller smaker de absolutt ikke liker. Det kan komme av at man har blitt syk etter å ha spist denne maten. 

- Du vet godt at det ikke var bananen du spiste som gjorde deg syk, men allikevel kan du bare ikke klare smaken, sier Prescott.

Vi liker heller ikke mat som vi opplever som ekkel. Vemmelse gjør at vi ikke spiser mat som er fordervet og som kan gjøre oss syke.

– Vemmelse er en grunnleggende følelse, akkurat som sinne eller glede. Det er en mekanisme som gjør at vi unngår å bli syke, sier Prescott. 

Men det som er ekkelt for noen, kan smake godt for andre. Og det er mulig å komme seg over sin egen vemmelse. 

- Det er jo mange som liker mugg på ost, sier Prescott. 

– Trusselen om terror vil bare øke i framtida, sier professor Magnus Langseth ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.

Likevel merker Langseth at interessen for terrorsikring har vært fallende blant utbyggere, flere politikere og andre involverte siden de første månedene etter norgeshistoriens største terrorangrep i 2011.

Terrorsikring av bygninger kommer i mange tilfeller mer som en ettertanke enn som en sentral del av planlegging og bygging, mener Langseth. Ofte blir det et kostnadsspørsmål.

– Med terrortruslene i sommer fikk vi en påminnelse om at terrorsikring fremdeles er aktuelt, og sannsynligvis vil forbli det, sier han.

Krav om sikring

Langseth leder Simlab (Structural Impact Laboratory) ved NTNU, som, sammen med Forsvarsbygg, er et av de få miljøene i Norge som jobber med og har kunnskap om terrorsikring av konstruksjoner. Han ønsker å styrke kunnskapen på dette området.

Simlab jobber med sikkerhet i konstruksjoner som blir utsatt for ekstreme belastninger, det vil blant annet si bombeangrep.

Det finnes formelle krav til terrorsikring i Norge. Det betyr at et stort antall bygninger og konstruksjoner skal sikres, ifølge lovverket. Arbeidet er underlagt Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Alle departementer har fått krav om at de skal oppgi til Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvorvidt de har skjermverdige objekter, sier Langseth.

Når sikring skal planlegges og utføres, er det to hovedpunkter som spiller inn. Det ene er risikoen for angrep. Det andre er konsekvensene av et eventuelt angrep.

– Likevel mangler det kunnskap når det gjelder å se på konsekvensene, sier Langseth.

Risiko- og sårbarhetsanalyse skal blant annet gjennomføres av kommunene for å analysere situasjonen der. Risiko defineres som fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse.

– Men det holder ikke bare å se på hvilke mål som er mest i fare for å bli rammet når du prioriterer sikringstiltak. Du må se på konsekvensene også.

Simulering av en eksplosjon. Glassplintene kan forårsake stor skade. (Simlab, NTNU)

Støtte fra sikkerhetsekspert

Langseth får støtte fra sikkerhetsekspert Dagfinn Buset i rådgivningsfirmaet BDO Norge. Buset var inntil nylig fagdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– I tiden etter 22. juli 2011 var det stor interesse for sikkerhetsspørsmål, men etter som tiden går, vender ting tilbake til det normale. Derfor var terrortrusselen i sommer en vekker. Interessen øker når vi får en reell trussel vi må forholde oss til, mener Buset.

Han understreker at du må vite hva du holder på med når det gjelder sikring av bygninger, konstruksjoner og infrastruktur. Dermed blir forskning på tiltak, sårbarhet og risiko viktig.

– Det finnes mange mottiltak som ikke virker, påpeker Buset.

– Etter min mening er det viktig å ta inn over seg muligheten og konsekvensene av at sjeldne hendelser, som terror, kan inntreffe.

Han mener sikkerhet og sikring må prioriteres når bygninger, konstruksjoner og andre sårbare byggeprosjekter skal planlegges.

– Det er ikke sikkert arkitektens designønsker stemmer overens med kravet om sikring, sier Langseth.

Da reguleringen av regjeringskvartalet skulle ut på anbud, meldte åtte firmaer seg interessert. Men sikkerhet ble fjernet som en del av grunnlaget for å få tilslaget, og overført til Forsvarsbygg.

– Det er umulig å sikre seg mot alt. Det er åpenbart at vi må sikre det nye regjeringsbygget. Dersom et bombeangrep tar ut statsministeren og hele regjeringen, er det et hardt slag mot et land. Men det er ikke like enkelt å sikre en rockekonsert midt i byen. Vi kan ta forholdsregler, men vi kan aldri sikre oss helt, sier Langseth.

Kuler og bomber

Folkene hos Simlab ser på ulike typer belastninger, fra kuler til bomber. I kjelleren på Gløshaugen i Trondheim har de et laboratorium med avansert utstyr for å måle ulike belastninger. Det er et omfattende og komplisert arbeid.

Når en kule treffer en glassrute, er det for eksempel sjelden kulen i seg selv som skader eller dreper den som befinner seg på innsida. Det er glassplintene som forårsaker den største skaden.

En bombe som rammer en bygning vil gjøre ulik skade, ikke bare etter hvor sterk bomben er, men også etter avstand, plassering, type bombe, hvilke materialer som er brukt i bygningen og hvordan bygningen selv er utformet.

Når en kule treffer en glassrute, er det sjelden kulen i seg selv som skader eller dreper den som befinner seg på innsida. Det er glassplintene som forårsaker den største skaden. (Simlab, NTNU)