Du får stemme på dine favoritter ved neste stortingsvalg

En gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo og Rokkansenteret i Bergen har kikket nærmere på valgsystemet vårt og et forslag om økt mulighet til personvalg. Denne forskningen kan bidra til at du i 2017 får bestemme mer.

Ved neste stortingsvalg er det godt mulig at du får dele ut ”likes” til kandidatene du liker best. Slik kan din dame eller mann bli valgt til Stortinget.

Som ved kommunevalg

Ved kommunevalg bruker over 40 prosent av norske velgere muligheten til å kumulere eller stryke kandidater. Dermed har velgerne bestemt om lag en fjerdelel av representantene som sitter i dagens kommunestyrer.

Ved stortingsvalg får også velgerne lov til å endre på partienes personlister og 12 prosent gjorde det ved valget i 2013. Men i praksis får ikke dette noen som helst innflytelse på hvem som setter seg i de 169 setene i Stortinget. Aldri ved noe stortingsvalg har velgernes personstemmer fått noen betydning.

Dagens regler ved stortingsvalg står ikke bare i skarp kontrast til reglene som gjelder ved kommunevalgene våre. De skiller seg også fra valgene på nasjonalforsamlinger i Danmark og Finland, og delvis også i Sverige.

Minimum 5 prosent ”likes”

Valgreformen som kan bli innført fra stortingsvalget i 2017, vil gi velgerne mulighet til krysse av for å gi ekstra positive stemmer til kandidatene de liker best. Men velgerne vil ikke få lov til å stryke stortingskandidater de ikke liker.

Det ligger også an til å innføre en regel som sier at dersom 5 prosent av velgerne deler ut ”likes” til en kandidat, så får vedkommende plass på Stortinget framfor kandidatene partiet har nominert lenger oppe på listen.

Forskere ved ISF har regnet ut at Fabian Stang (H), Odd Einar Dørum (V), Eskil Pedersen (A), Terje Søviknes (Frp), Mette Hanekamhaug (Frp), Ola Borten Moe (Sp), Marvin Wiseth (H) og flere andre kunne ha fått fast plass etter stortingsvalget i 2013, dersom det hadde vært personvalg.

Flere innvandrere på Stortinget

– Flere innvandrere og flere politikere som holder en høy profil i mediene kan komme til å bli valgt til Stortinget. Og endringen kan få mest betydning for de mindre partiene, mener valgforsker Johannes Berg ved ISF.

Valgforskerne tror ikke det vil bli noen endring i kjønnsfordelingen på Stortinget. Dette står i kontrast til kommunevalgene, der ordningen med personstemmer bidrar til at det velges flere menn.

 

 

Økt personfokus

Mange vil sikkert mene at fokuset på kjendiser i norsk politikk er stort nok som det er.

Men hensikten med den foreslåtte valgreformen er ikke å øke fokuset på enkeltpolitikere. Hensikten er først og fremst å få opp velgernes interesse for politikk og valg.

– Personvalg kan føre til mer engasjement hos velgerne. Men ut fra den forskningen vi kjenner til, er det ikke grunn til å tro at personvalg vil føre til økt valgdeltagelse, mener ISF-forsker Rune Karlsen.

Alle valgsystemer er i realiteten kompromisser mellom motstridende hensyn. Noe perfekt valgsystem finnes ikke, ifølge forskerne.

Får velgerne bestemme for mye, blir det vanskelig å etablere et fungerende demokrati. Får velgerne bestemme for lite, så gidder de ikke å delta i demokratiet. 

Sveriges erfaringer

I internasjonal statsvitenskapelig forskning på valg er nettopp personvalg noe av det forskerne er mest opptatt av. Når norske valgforskere nå har kastet seg over spørsmålet, kan de støtte seg på mye forskning gjort i andre land.

Patrik Öhberg, statsviter ved Gøteborgs universitet, forteller at i Sverige fikk velgerne ved riksdagsvalget nå i 2014 økt innflytelse gjennom en ordning med 5 prosent-sperregrense. Likevel har de svenske partiene fortsatt kontroll på valget, mener Öhberg. Bare 12 av de 349 representantene i Riksdagen sitter der som et direkte resultatet av velgernes kandidatvalg.

– Det var de politisk interesserte, og de som er sterkest tilhengere av enkeltpartier, som oftest brukte muligheten til å avgi personstemme, forteller Öhberg. Statsviteren karakteriserert Sveriges innføring av personvalg som halvhjertet.

Ved valget til Riksdagen i høst viste det seg at velgerne delte ut flest positive stemmer til kjente politiske navn som allerede sto høyt oppe på partilistene. Sånn fikk velgernes personvalg små konsekvenser.

Det hører med til bildet at svenske velgere har liten kunnskap om partienes kandidater, trolig mindre kunnskap enn det norske velger har om sine stortingsvalgkandidater. 

Kanskje vil personvalg til Stortinget heretter bli mer lik valgene til Finlands riksdag, hvor valgene er sterkt preget av kampen mellom kandidatene.

Høyre, Krf og Venstre er for

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) var den som i 2010 foreslo å innføre personvalg til Stortinget.

Han var også til stede da forskningen ved ISF og Rokkansenteret ble presentert, og kunne avsløre at spørsmålet om personvalg diskuteres heftig blant dagens folkevalgte. Til nå har skillet gått mellom Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som har ønsket personvalg, og Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har sagt at de må ha mer forskning på bordet før de kan bestemme seg.

Det har de nå fått, konstaterer Sanner.

Kommunalministeren fra Høyre mener at mer personvalg ved stortingsvalgene vil bidra til at det knyttes sterkere bånd mellom velgerne og deres folkevalgte. Og at det igjen vil bidra til større interesse for valgene.

 

 

– Gi velgerne større innflytelse

Geir Helljesen var i mange år NRKs ekspertkommentator ved valg. Nå er han pensjonist, men fortsatt sterkt engasjert i valg og politikk. Helljesen mener det er riktig å gi velgerne større innflytelse ved valg til Stortinget.

–  Det er et paradoks at vi ikke har innført reelt personvalg ved stortingsvalg, når vi ser hvor godt det fungerer ved kommunevalgene våre, sier Helljesen til forskning.no

– Men skal vi få bra effekt av en ordning med personvalg, må velgerne informeres godt. Vi vet at det fortsatt er en god del velgere som er redde for å ”klusse” på valgsedlene ved kommunevalg. Det må vi unngå ved stortingsvalg, om mange skal bruke muligheten.

Sfinx-hode funnet i gresk gravkammer

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95

Kritisk tenkning – en bruksanvisning

I sitt program for 2012 gikk det republikanske partiet i Texas imot undervisning i «Høyere tenkning … kritisk tenkning og liknende», fordi partiet mente slik undervisning «har til hensikt å utfordre elevenes overbevisning, og å undergrave foreldrenes autoritet.»

I Norge er det annerledes. Følgende dukket opp i kommentarfeltet etter at jeg for to uker siden fremmet forslaget om kritisk tenkning som skolefag: Én mente forslaget var overflødig, fordi ”Kritisk tenkning … kommuniseres i læreplan – både i generelle deler og i fagplaner …

En annen skrev:

Vært lærer i over 10 år, det er en selvfølge å lære elever å være kritiske til meg, til “Internett”, til kilder, til kostholdsråd! …

Med titusener av treff og tusenvis av delinger av min kommentar, er det åpenbart at kritisk tenkning er et emne folk er opptatt av.

Finnes i skoleplanene

Og mine kritikere har rett. Kritisk tenkning nevnes i skolens overordnede dokumenter. I LK 06 finner vi for eksempel, under mellomtittelen ”Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev”: “Kritisk tenking innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Undervisningens mål er å trene elevene både til å kombinere og analysere – å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring kan omsettes til innsikt.”

Journalisten Siri Holtung og undertegnedes poeng er imidlertid å gå lenger. Vi vil etablere kritisk tenkning som eget fag i skolen, og samtidig som introduksjonsfag på universiteter og høgskoler. Av i hvertfall to grunner.

Intensjonene i læreplanene kan være så gode de vil – du trenger likevel ikke lete lenge for å se at vi slett ikke lever i et rasjonelt samfunn. Studerer vi oss selv nærmere, ser vi en urovekkende mangel på evne eller også vilje til å sjekke om påstander og teorier stemmer. En villet uvitenhet, som nevnt i forrige kommentar.

Noen hevder at jødene og Bush sto bak 9-11. Andre hevder de samme kreftene står bak Isil. Noen mener flyenes kondensstriper er kjemikalier «de» slipper over oss for å kontrollere tankene våre. Atter andre er livredde for vaksiner, og supplerer med at ebola er en fake, iscenesatt av legemiddelindustrien. En del av samme segment foretrekker sukkerpiller framfor medisin, pleier sosial omgang med de døde via selverklærte såkalte medier – og så videre.

- Vi vil ha eget fag

Vi ser, som jeg skrev sist, en akutt mangel på kunnskap om kunnskap, en mangel på evnen til å skille godt begrunnet kritikk fra ditto dårlig, for ikke å si latterlig.

Så: Om kritisk tenkning nevnes i skolens overordnede dokumenter – det er tegn som tyder på at det ikke alltid siver helt ut hit i hverdagslivet.

Årsaken er antagelig at selv om begrepet kritisk tenkning nevnes, betyr det ikke med nødvendighet at det undervises i det. Det er derfor vi vil ha et eget fag – aller helst allerede i ungdomsskolen.

Ei heller spesifiseres det hva slags kritisk tenkning man skal lære bort. Det finnes mange som mener de er både kritiske og skeptiske, men som bommer.

La oss ta innlegget fra ”Mona”: ”Jeg synes vitenskapsargumentene begynner å ta religiøse former. Den er ikke 100%, men allikevel skal man stole blindt på den. Det er skremmende lesning at du mener man skal ha kritisk tenkning til all alternativ medisin og former men ikke legevitenskapen for den er gud …”  

Hva er kritisk tenkning?

Ja, hva er egentlig kritisk tenkning? Eller, kanskje bedre, hva mener vi med kritisk tenkning?

Jeg tar full høyde for at det er vanskelig å forklare i en lettbent kommentar. Ett av kriteriene for kritisk tenkning er at man skal tenke før man kritiserer. Og lese nøye. Hva blir egentlig sagt? I tillegg bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger.

Jeg gjør det kort:

Først og fremst betyr kritisk tenkning kildekritikk. Hvem velger du å stole på? Dermed er ikke kritisk tenkning synonymt med å tro blindt på vitenskapen – men den er god å støtte seg til, rett og slett fordi den har en tendens til å ta mindre feil enn alternative kilder.

Vitenskapen er nemlig egentlig bare en metode, en måte å tenke på, som reduserer sjansene for at vi lurer oss selv.

Selve ideen med vitenskap er at dens svar ikke er endelige og evige. Vitenskapen er en pågående debatt, der de beste argumentene forhåpentligvis vinner til slutt.

I forlengelsen av dette: Forskeren kan ta feil, han kan være uærlig, korrupt, dum – han sover om natta, han … Ja, forskere er rett og slett vanlige mennesker.

Derfor vil det av og til dukke opp tvilsomme resultater. Det geniale med vitenskapen er imidlertid at feil vil oppdages og rettes opp. Rett og slett fordi vitenskap er en demokratisk prosess, i den forstand at alle kan diskutere alt. Med tiden fører dette til at vi gradvis beveger oss nærmere noe som er sant.

Vi finner aldri Sannheten (den med stor S) – men vi er i nærheten. Kanskje vårt virkelighetsbilde er at 2 + 2 = 5? Ikke helt korrekt, men veldig mye riktigere enn for eksempel av 2 + 2 = kokosmakroner.

Kritisk tenkning er imidlertid og som sagt mer enn vitenskapelige prinsipper. Det handler om å forstå hva kunnskap er, det handler om å være i stand til å vurdere sine egne forestillinger om verden.

Hva er og ikke er vitenskap?

Siri Holtung og undertegnede foreslår derfor en modernisering av de allerede eksisterende ex.phil og ex.fac., som dessverre ikke er obligatoriske på høgskolenivå, og heller ikke griper inn i studentenes hverdag – slik intensjonen er med vårt kurs.

Vi ser for oss fire hovedtemaer: Hvordan tenker vi? Hvorfor skal vi vite? Er alt like sant? Hva betyr dette for deg? Alt belyst gjennom tidsaktuelle problemstillinger fra fag som psykologi, økonomi, sosiologi, medisin og sosialmedisin, filosofi, media og journalistikk, naturvitenskap, kosthold og ernæring. Vi kan selvfølgelig ikke gå i detalj, men har sett for oss forelesninger av typen

  • Hva er kritisk tenkning – og hvorfor skal vi drive med det?
  • Alle ler av Nigeria-mail, men kjøper sukkerpiller. Kritisk tenking i dagliglivet.
  • Hva er vitenskap? Hva er ikke vitenskap? Hva er pseudovitenskap?
  • Kan vi stole på vitenskapen? God vs. dårlig forskning.
  • Det virker for meg. Å stole på sine sanser.  Relativisme, sannhet, virkelighet. Hva er et bevis? Hva er en feil?
  • Hverdagsetikk: Hvordan tenker vi rundt bioteknologi, klima og miljø, arbeidsliv, media, innovasjon og helse.
  • Kritisk tenkning: En oppskrift.
  • Så det på YouTube … Kildekritikk – kritisk tenkning i praksis. Hvordan orientere seg i mediejungelen.
  • Han må ha rett – han er jo doktor… Kan man alltid stole på autoriteter?

Og så videre.

Dannede borgere

Dessuten, og det må vi ikke glemme: Vitenskapelig metode og kritisk tenking er faktisk basis for all høyere utdanning.  Ny kunnskap er lite verdt hvis vi ikke kan systematisk analysere hva denne kunnskapen egentlig er.

Gir vi studentene en slik inngang til akademia og videre yrkesliv, risikerer vi å ende opp med folk som ikke bare er rustet for livets møter med sensasjonsjournalistikk, politisk valgflesk og beslutninger hvor ideologien trumfer forskningen, et arbeidsliv i stadig mer eller mindre effektiv omstilling – i en verden der all slags informasjon er et tastetrykk unna. Og ellers allehånde tåkefyrster. Vi risikerer å ende opp med borgere som er dannet – i ordets rette forstand.

Vi kaster nok en gang ballen over til administratorene – og politikerne.

Google satser stort på «magi»

Google, og flere investorer, har satset massive 3,5 milliarder kroner på et nytt firma som lager et produkt veldig få kjenner til. Det er relativt uvanlig, og blant de største teknologirelaterte investeringene i USA på svært lenge.

Hva er produktet? Det heter Magic Leap, og konseptet er nye typer grensesnitt som blander virkelighet og virtuelle objekter. Det konkrete produktet som er under utvikling er formet som briller, og disse brillene viser 3D-objekter for brukeren, og integrerer disse i det virkelige miljøet rundt. Ideelt skal teknologien lure brukeren til å tro at de animerte objektene er en del av virkeligheten.

Selskapet Magic Leap ble startet av Rony Abovitz, som har tidligere jobbet med roboter til medisinsk bruk. Det ble startet for fire år siden og baserer seg i Florida, men lite er kjent om hva de jobber med ellers. Abovitz er ikke villig til å fortelle mye om Magic Leap, bortsett fra de grunnleggende konseptene.

Det er imidlertid ingen tvil at Magic Leap kan ha potensiale. Blant bruksområdene er nye måter å se underholdning på, enten det er film eller spill, men også nye interaksjoner mellom leger og pasienter eller avanserte kommunikasjonsmetoder der du kan snakke med en venn som tilsynelatende befinner seg i samme rom, mens han egentlig er langt unna.

Abovitz mener også at hans løsning ikke gjør brukerne bilsyke eller får dem til å føle seg uvel på andre måter. Han ser for seg flere interaksjonsmetoder på sikt, som berøring.

Det store målet er å gjøre Magic Leap til et helt nytt grensesnitt, som kan erstatte tradisjonelle skjermer for smartmobiler eller PC.

Investeringen fra Google og andre vil brukes på nyansettelser og forberede produksjon. Det er oppsiktsvekkende at Google selv investerer disse pengene, ikke deres underavdelinger Google Capital eller Google Ventures, og sjefen for Android og Chrome, Sundar Pinchai, vil sitte i styret hos Magic Leap. Det tyder på at Google tar selskapet svært seriøst, samtidig som de jobber med sin egen brilleteknologi, altså Google Glass. Disse skal imidlertid ikke overlappe.

Mange andre ønsker å gjøre underholdning mer personlig og kroppsnær: Facebook kjøpte Oculus Rift tidligere i år, og deres avanserte VR-headsett har fått svært mye oppmerksomhet. Sony jobber med sin PlayStation-sentriske Project Morpheus. Det lille vi hører om Magic Leap virker også veldig interessant, og har også fristet noen filmskapere. Richard Taylor, som har vært med og grunnlagt spesialeffektselskapet Weta Workshop, sitter også i styret til Magic Leap. Thomas Tull, sjefen for filmselskapet Legendary Pictures, planlegger å jobbe med dem. Tull sier at teknologien må bli sett for å bli trodd, og at han ikke klarte å slutte å smile da han testet den.

Det er foreløpig uvisst når vi vil se konkrete eksempler på hvordan Magic Leap fungerer.

Evry-klubbleder unngår oppsigelse

Evry og IKT Bransjens Fagforening har kommet hverandre i møte etter en konflikt, der Evrys hovedtillitsvalgt gjennom mange år, John Christian Hanssen, var havnet på listen over overflødige. Ikke én gang, men to ganger.

Etter drøftelser i våres ble han tatt av listen over de som kunne miste jobben, men senere ble han igjen blinket ut som overtallig. Hanssen har 31 års ansiennitet i bedriften.

Det gikk en kule varmt i en artikkel som fagforeningen fikk rykket inn på El & IT Forbundets nettsider onsdag, men saken ble raskt fjernet. El & IT oppgir at årsaken var at de ikke hadde kvalitetssikret innholdet, og ikke kunne stå inne for det fagforeningen hevdet.

Mens digi.no jobbet med saken ble det bevegelse. Partene skal nå ha kommet til enighet.

– Det er skissert en løsning. Avtalen er ikke inngått enda, men det ser ut til at konflikten er avblåst. Da har John Christian fortsatt jobb og fungerer som hovedtillitsvalgt. De har trukket oppsigelsessaken. Vi er glad det løste seg bra og har nå bare gode ord å si, forteller nestleder Esben Smistad i IKT Bransjens Fagforening.

Evry fremholder at de har fulgt alle formalia i denne saken, noe de hevder at også El & IT er kjent med. Det skriver kommunikasjonsdirektør Geir Remman i en e-post.

– Sikkerhet og forretning må møtes

Carlos Solari har jobbet med IT-sikkerhet i mer enn 30 år. Blant annet var han på 1990-tallet i IT-ledelsen i FBI, fra 2002 til 2005 var han Chief Information Officer (CIO) ved Det hvite hus.

Denne uken besøkte Solari Norge for å holde et foredrag under brukerkonferansen til SAP Brukerforening Norge (SBN) i Sandefjord. Digi.no har fått et sammendrag av foredraget hans fra SBN.

I foredraget la Solari spesiell vekt på at sikkerhet og forretning må møtes i større grad. Den viktigste årsaken er ifølge Solari at forretningsprosessene går langt utenfor de trygge sonene til bedriften. Han brukte en egen opplevelse fra Det hvite hus som eksempel.

Under hans periode som IT-direktør leide han inn vennligsinnede hackere som fikk i oppdrag å finne eventuelle sikkerhetshull. Hackerne skulle få holde på i to uker, men allerede etter to dager fikk Solari beskjed om at hackerne hadde fått tilgang til presidentens timeplan.

Hackerne innså raskt at sikkerheten i selve nettverket ved Det hvite hus var god nok. Men de fant samtidig ut at timeplanen ble sendt ukryptert til en av deres partnere. Dette ble en vekker for Solari.

– Det gikk opp for meg at jeg ikke var CIO for et datasystem beskyttet av brannmurer og høy sikkerhet. I virkeligheten var jeg CIO for forretningsprosesser, hvor enn de måtte finne sted, sa Solari.

Han mener dette er en virkelighet mange virksomheter ikke har åpnet øynene for.

Også i Norge
Styreleder i SBN, Stein Ove Røv, forteller at han kjenner seg godt igjen i bildet Solari tegner, og tror det er viktig å skape en bedre kobling mellom forretnings- og teknologisiden i norske bedrifter.

– Stadig større del av forretningsprosessene deler systemer hos eller partnere på utsiden av bedriftens sikrede plattform. Det er viktig å huske at kompleksitet ikke forsvinner selv om den flyttes ut av huset, sier han i en pressemelding. Han tror det er viktig å ha teknologikompetanse med i beslutningsprosessene

Skyen
– Vi har gjort en undersøkelse om skyen blant våre medlemsbedrifter. Sikkerhet peker seg ut som den viktigste grunnen til at bedrifter ikke går til skyen, sier Røv.

Han tror dette er et uttrykk for usikkerhet omkring sikkerhetsnivået, og mangel på kompetanse omkring hvordan koble skyen inn i forretningen, organisasjonen og arbeidsprosessene på en sikker måte.

På grunn av globalisering og nettskyen har SBN har jobbet aktivt med sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, særlig det siste året. Dette arbeidet førte foreningen i kontakt med Solari.

Nå forsvinner Nokia for godt

Det har ligget i kortene en god stund, og nå begynner det å skje – Microsoft tar livet av Nokia-navnet.

For å være helt nøyaktig – Nokia forsvinner ikke helt, da det i Finland fremdeles finnes et eget Nokia-selskap som lager kartløsninger og nettverks-infrastruktur. Men den delen av Nokia som ble kjøpt av Microsoft for å lage deres mobiltelefoner vil nå miste navnet sitt.

Nokia i Frankrike vil være den første avdelingen som skal bli hetende Microsoft Lumia. Deretter følger andre territorier, og overgangen vil skje i løpet av de kommende ukene.

Rebrandingen innebærer alt fra kontoer i sosiale medier (også Nokia i Norge melder på sin offisielle Facebook-side at den vil endre navn innen kort tid) til offisielle dokumenter.


Nokias applikasjoner til Windows-telefoner har allerede byttet navn til Lumia, og kommende annonser og reklamer bruker heller ikke Nokia-navnet.

Det er fortsatt litt uavklart hva kommende smarttelefoner skal hete eller hvordan de skal brandes. Windows Phone-modellene som nå finnes på markedet bruker fortsatt Nokia-logoen, men det er rimelig å anta at neste runde med telefoner som blir lansert mister også dette.

Planlegger skatt på internett

Budapest (NTB-Reuters): Ungarn planlegger å innføre skatt på overføringer av data over internett fra neste år.

Forslaget som nå ligger i nasjonalforsamlingen, innebærer at internettleverandører må betale 150 ungarske forinter, tilsvarende drøyt 4 kroner, per gigabyte datatrafikk. Selskapene skal imidlertid kunne skrive av den nye avgiften på inntektsskatten.

Både internett- og teleleverandører og deres kunder kan bli rammet hardt dersom forslaget får de folkevalgtes støtte. Bare timer etter at forslaget ble kjent, hadde over 100.000 mennesker sluttet seg til en Facebook-gruppe som er opprettet i protest mot en slik skatt.

Internettbrukere frykter at de kommer til å bli sittende igjen med regningen, og allerede har flere tusen ungarere varslet at de vil delta i en demonstrasjon søndag utenfor finansdepartementet.

Statsminister Viktor Orbans regjering har de siste årene innført særskilte skatter og avgifter på bank-, varehandel- og energisektorene i et forsøk på å få bukt med statens budsjettunderskudd. Også telenettleverandører er allerede blitt ilagt nye avgifter. (©NTB)

Logg inn på Google med USB-pinne

Viktigheten av innlogging med to eller flere verifiseringstrinn ved innlogging på internett-baserte tjenester har virkelig kommet i søkelyset med den senere tids passordtyverier. Dersom man ved innlogging blir avkrevd en engangs bekreftelseskode i tillegg til passordet, er risikoen for innbrudd betydelig redusert. De siste årene har derfor stadig flere tjenester kommet med et slikt tilbud – som det i mange tilfeller er frivillig å aktivere.

Google har tilbudt dette siden 2011, men senest for noen uker siden fikk undertegnede og mange andre tilsendt spam-meldinger fra en bekjents Gmail-konto. Vedkommende hadde ikke aktivert to-trinns verifisering og passordet han benyttet, var nok blitt brukt også andre steder. Vedkommende var rask med å bytte passord og å aktivere to-trinns verifisering da skaden først hadde skjedd.

Til nå har Googles to-trinns verifisering vært basert på at man mottar en engangskode via SMS eller en egen mobilapp. Nå har selskapet implementert støtte for en alternativ løsning, nemlig en fysisk sikkerhetsnøkkel.

I praksis dette en liten USB-enhet som er basert på Universal 2nd Factor-protokollen (U2F) til FIDO Alliance, som har en rekke medlemmer.

Det som er fordelen med sikkerhetsnøkkelen, sammenlignet med engangskodene, er at den skal være langt vanskeligere å utnytte gjennom et phishingangrep. Engangskodene kan bli fanget opp av uvedkommende dersom brukeren blir lokket til å oppgi koden på et falskt nettsted. Sikkerhetsnøkkelen bruker en kryptografisk løsning i stedet for engangskoder. Den erstatter så langt ikke passordet.

Det hele forutsetter dog at man benytter en enhet som USB-nøkkelen kan settes inn, og at innloggingen skjer med Chrome 38 eller nyere for Windows, OS X og Linux. Så langt støttes ikke løsningen med andre nettlesere eller når man ikke har sikkerhetsnøkkelen tilgjengelig. Men man kan hos Google bruke bekreftelseskoder som en reserveløsning selv om man velger la sikkerhetsnøkkelen være den primære løsningen.

Det er flere slike sikkerhetsnøkler tilgjengelige på markedet. Man bør se etter at de er merket med en FIDO-logo som forteller at den støtter U2F. En komplett oversikt finnes her (se kolonnen U2F Authenticator).


Yubicos FIDO U2F Security Key er blant sikkerhetsnøklene som kan brukes til innlogging på Google.

Flere av leverandørene av slike sikkerhetsnøkler har egne nettbutikker og selger nøklene direkte til kunder i en rekke land.

Det eneste produktet vi så langt har funnet på det norske markedet som kan ha U2F-støtte, er Yubikey Neo Nfc fra svenske Yubico som selges av Dustin. Men det er først med versjon 3.3 av fastvaren at Neo-produktene fikk U2F-støtte. Eldre produkter kan ikke oppgraderes.

Atea løftes av maskinvare

Atea melder om rekord i inntekter og lønnsomhet i regnskapet for tredje kvartal, som ble presentert onsdag morgen.

5,17 milliarder kroner i omsetning tilsvarer en vekst på 10,9 prosent målt mot samme periode i fjor.

Driftsresultatet (Ebitda) er opp 30 prosent til 205 millioner kroner, mens driftsmarginen har løftet seg fra 3,4 til 4,0 prosent.

Konsernsjef Steinar Sønsteby er svært fornøyd med utviklingen.

– Dette er det tredje kvartalet på rad hvor vi presenterer betydelig bedre tall enn vi gjorde i fjor. Så er det alltid sånn at i et stort selskap som vårt vil det alltid være geografi eller teknlogiske områder hvor det ikke er helt som vi hadde ønsket. Stort sett er vi veldig fornøyd, sier Sønsteby til digi.no.

Kundene ned fra gjerdet
Regnskapet er tydelig på at veksten er drevet av økt etterspørsmål for maskinvare. Etter noen magre år er kundene igjen ute etter å handle pc-er.

– Det vi så i 2012 og 2013 var en usikkerhet blant kundene om hva slags enheter, som pc-er, nettbrett eller smarttelefoner kundene ville forsyne sine ansatte med. Jeg tror den usikkerheten skyldtes at produsentene ga et inntrykk av at man nå måtte tenke helt nytt.

Nettbrett kontra pc, hvorvidt maskinen skal ha berøringsskjerm og nytt operativsystem fra Microsoft som var mest tilpasset berøring er noe av det som kan skapt usikkerhet. Men så måtte man kanskje ikke tenke så nytt likevel.

– Du er nødt til å ha en smarttelefon, uansett hva man velger. Jeg tror de fleste nå er klar over at nettbrett er ok for å konsumerer informasjon, men at du må ha pc for å produsere noe. Enhver person i arbeidslivet må ha en smarttelefon og en pc. Økningen i maskinvaresalget er relativt mye drevet av pc-er, men vi selger også flere servere og kommunikasjonsutstyr enn på samme tid i fjor, sier Sønsteby.

Bransjens værhane Intel har for øvrig aldri solgt flere prosessorer enn nå. Det er et klart tegn på at de magre årene er forbi, og at pc-en for alvor kan friskmeldes.

Pent vær – mindre programvare
Atea opplever på samme tid en liten svikt i programvareomsetningen, som er ned 1,6 prosent på konsernnivå. Her er det store forskjeller mellom landene selskapet operererer i. Danmark og Sverige øker en del, som veier opp for et større fall i Norge, hvor inntektene er ned 16,3 prosent til drøyt 168 millioner kroner.

– Den totale utvikingen innen programvare er preget av at vi har et svakere salg i Norge enn andre land. Det er sånn som skjer av og til. Spesielt i Norge er en ganske stor del av tredje kvartal påvirket av ferie. Det var eksepsjonelt godt ferievær i år, sier Sønsteby.

Innen tjenester opplever Atea stillstand, noe han forklarer med to forhold.

– Vi er i ferd med å selge mer av tjenestene våre som del av langsiktige kontrakter fremfor del av et prosjekt. Det er noe på det, men i hovedsak skyldes det at vi for et år siden dro ned bemanningen med cirka 200 mennesker på tjenestesiden. Det gjorde vi delvis for å øke effektiviteten, og det ser vi veldig tydelig på resultatene, og delvis for å bane vei for mer moderne kompetanse. Per i dag er vi cirka 100 konsulenter mindre enn på samme tid i fjor.

Konsernsjefen har begynt å heve blikket utover selskapets resultater, for å si noe om trender på litt lengre sikt. Både drivere og utfordringer de ser komme.

I dag var offentlig sektor tema. Det er naturlig ettersom det offentlige står for halvparten av inntektene deres. Sønsteby ønsker å fortelle at digitaliseringen i offentlig sektor er noe de vil få glede av.

– Blant analytikere og andre som følger oss er man litt for mye opptatt av kortsiktige trender. Offentlig sektor kommer til å være et sunt og voksende marked fremover. Der er det stor uløste oppgaver, som kommer til å få penger knyttet til seg.

– Vi er nødt til å tenke digitalt og ikke analogt når vi skal utvikle neste generasjon systemer. Det er ikke en kritikk mot eksisterende lagacy-systemer som vi må leve med en stund fremover også, men vi tenker ikke nytt nok. Det er fortsatt for mye silotankegang i det offentlige, mener Sønsteby.

Men det føler han seg sikker på at kommer til å endre seg, med tilhørende økte investeringer i IKT-verktøy, noe Atea regner med vil påvirke dem positivt.

– Investeringene i offentlig sektor til digitaliseringen er ikke en trend som påvirkes av ny teknilogi, nye operativsystemer eller prosessorer, ei heller et svakere økonomisk klima.

Økt satsing på IKT innen helsesektoren og skoleverket er del av helheten som totalt sett gjør at Sønsteby venter seg gode tider fremover.

Hittil i år har Atea-konsernet omsatt for rundt 17 milliarder kroner i omsetning, hvilket er 11,7 prosent bedre enn fjorårets tre første kvartaler. Kontantstrømmen er styrket med 376 millioner kroner.

IT-selskapet sier de venter ytterligere vekst i tiden som kommer i markedet for IT-infrastruktur og systemintegrasjon som følge av kundenes investeringer.

Atea er notert på Oslo Børs, der aksjen har løftet seg drøyt 27 prosent hittil i år. Onsdag morgen er kursen opp 0,72 prosent.