I 2010 ble bulgarske Darek Fidyka lam etter å ha blitt stukket flere ganger i ryggen med en kniv.

Nå klarer 40-åringen å gå ved hjelp av gåstol og fotskinner. Grunnen er en prosedyre som involverer flytting av nerveceller fra nese til ryggmarg.

Flytta celler fra nese til rygg

I BBC Panorama-programmet To Walk Again forteller Fidyka at han ikke merka noen form for fremgang de to første årene etter at han ble knivstukket, til tross for fem timer daglig trening.

For to år siden gjennomgikk han flere operasjoner som ble utført av polske kirurger i samarbeid med en britisk forskergruppe. Operasjonene gikk ut på å flytte olfaktoriske ensheathing-celler (OEC) fra nesehula til ryggmargen.

Disse cellene, som i utgangspunktet bidrar til at vi har luktesans, ble transplantert til en ryggmarg som så å si var helt avkutta – de hadde bare omtrent 500 000 celler å jobbe med.

I tillegg ble fire tynne biter med nervevev flytta fra ankelen og opp til ryggmargen.

– Et historisk gjennombrudd

OEC-ene har egentlig som jobb å reparere skadde nerver som sender beskjed om lukt. Dette gjør de ved å åpne opp nervenbaner som går til luktekolben som ligger på undersiden av hjernens pannelapp.

Når de blir plassert i ryggmargen ser de ut til å få endene av avkutta nervefibre til å gro, og å etter hvert – med nervene fra ankelen som bro – gro sammen med de istykkerrevne nervefibrene på den andre siden av bruddet.

– Det er utrolig å se at ryggmargen er i stand til å regenerere seg, noe som vi i mange år trodde var umulig, sier Pawel Tabakow, nevrokirurgen som leda operasjonen, til BBC.

Professor Geoffrey Raisman ved University College Londons nevrologiske institutt som leda den britiske forskergruppa, er overbevist om at denne prosedyren representerer et historisk gjennombrudd.

– Dette vil forandre på de håpløse prognosene folk med ryggmargsskader har vært nødt til å forholde seg til.

– Mer imponerende enn å gå på månen

Det tok tre måneder fra siste operasjon til Fidyka merka fremgang – han opplevde muskelvekst i venstre lår.

Etter et halvt år tok han sine første skritt med støtte fra en skranke, fotskinner og en fysioterapeut. Nå, etter to år, går han utendørs med støtte fra en gåstol. Han kan også kjøre bil, og har fått tilbake noe kontroll over mage og blære.

– Jeg tror det er realistisk å tro at jeg en dag skal være helt uavhengig av hjelp, sier Fidyka til BBC.

Professor Raisman håper å få behandla minst tre pasienter på denne måten i løpet av de neste tre til fem åra, gitt at den økonomiske biten faller på plass. Han er, naturlig nok, fornøyd med prosjektet så langt.

– Dette er mer imponerende enn å få noen til å gå på månen.

Romstasjonen vedlikeholdes og klargjøres for bemannede kommersielle ferder

Under en 6 timer og 34 minutter lang arbeidsøkt utenfor romstasjonen innledet 15. oktober klokken 20.50 norsk tid skiftet NASA-astronautene Reid Wiseman og Barry Wilmore en strømregulator som hadde sviktet i mai. Dessuten omplasserte de noe utstyr montert på babord side av det tverrgående rammeverket som en første del av forberedelsene til flyttingen av Leonardo PMM (Permanent Multipurpose Module) seksjonen til sommeren.

Flyttingen av Leonardo og en senere montering av universale koblingsmekanismer planlagt levert neste år vil klargjøre romstasjonen for mottak av fremtidige, kommersielle, bemannede romfartøyer og samtidig muliggjøre mottak av ytterligere et kommersielt, ubemannet forsyningsfartøy.

I tillegg ble et utvendig montert fjernsynskamera nederst på P1 rammeverkseksjonen fjernet fordi det hadde mistet zoom-evnen. I stedet ble et nytt kamera plassert øverst på P1, en fotforankringsinnretning flyttet og en boks for videreformidling av videosignaler omplassert fra P1 til toppen av Harmony-seksjonen.

Arbeidsøkten utenfor var nummer 183 for montering og vedlikehold av Den internasjonale romstasjonen.

Oppblåsbar modul til romstasjonen

Etter at NASA i august 2013 inngikk en 17,8 millioner dollars kontrakt med Bigelow Aerospace om en oppblåsbar seksjon på Den internasjonale romstasjonen, ble det 2. oktober opplyst at seksjonen, i sammenfoldet stand, skal fraktes opp i den ikke trykksatte delen av et SpaceX Dragon forsyningsfartøy i 2015. Ved ankomst vil pakken bli geleidet til Tranquility-seksjonens bakre koblingsmekanisme ved hjelp av robotarmen Canadarm2.

Oppblåst blir seksjonen den første av sitt slag som får besøk av et menneske i rommet, og den første privateide og –utviklede seksjon som blir del av et bemannet system i bane.

Seksjonen har fått betegnelsen BEAM (Bigelow Expendable Activity Module). Med en vekt på omkring 1360 kg har den i oppblåst tilstand en lengde på ca. 4 m og en diameter på 3 m. Meningen er å ha den koblet til romstasjonen i noen år for å demonstrere brukbarheten. Blant annet er det innvendige strålingsnivået av interesse. Se også nedenunder.

Bigelow vil lage egen, oppblåsbar romstasjon

Bigelow Aerospace har fremdeles som målsetting å opprette sin egen romstasjon – Bigelow Aerospace Alpha Station – som til å begynne med vil bestå av to BA 330 oppblåsbare seksjoner og som, i hvert fall delvis, skal kunne være operativ alt i 2015. En BA 330 vil ha vil ha en vekt på ca. 20 tonn, en lengde på 14 m og en diameter på 6,7 m.

Selskapet håper at denne eller andre konfigurasjoner vil være av interesse for nasjoner eller organisasjoner med intensjoner om å utforske rommet eller drive mikrogravitasjonsforskning. Slike stasjoner vil dessuten kunne brukes i romturisme-sammenheng – et to måneders opphold i Alpha Station er beregnet å koste ca. 25 millioner dollar. I tillegg kommer frakt opp og ned til en pris av 26,25 millioner dollar med et SpaceX-fartøy. Totalprisen blir således 51,25 millioner dollar, ikke avskrekkende i forhold til de 40 millioner dollar Bigelow Aerospace hevder en Spaceflight Participant nå må betale for frakt opp og ned pluss en ukes opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Bigelow har fremdeles de to eksperimentseksjonene Genesis I og II i bane. Oppskytningene fant sted 12. juli 2006 og 28. juni 2007, begge med russiske Dnepr bæreraketter.

Video fra Bigelow Aerospace som presenterer teknologien med oppblåsbare bemannede romstasjonsmoduler.

Nye kommunikasjonssatellitter

En Ariane 5 ECA sørget for oppskytningen av to geostasjonære kommunikasjonssatellitter fra Guiana-romsenteret 16. oktober.

Den ene satellitten, Intelsat 30/DLA-1, er utstyrt med 72 Ku-bånd og 10 C-bånd transpondere. Satellitten er bygget av Space Systems/Loral, hadde en oppskytningsvekt på 6300 kg og skal brukes sammen med Intelsat´s Galaxy C ved 95 grader vest.

Den andre, Argentinas Arsat 1, er bygget av Thales Alenia Space, veide 2985 kg og har 24 Ku-bånd transpondere. Satellitten skal plasseres ved 71,8 grader vest.

Oppskytningen var den 62. vellykkede på rad for Ariane 5 og den femte av seks planlagt for 2014.

Rosetta og Philae klargjøres for kometlanding i november

14. oktober bekreftet ESA valget av område J som primært landingsmål på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko for Rosetta-instrumentseksjonen Philae 12. november. Område J ligger ytterst på den minste av de to delene kometkjernen synes å være sammensatt av.

Siden fremkomst til kometen 6. august har Rosetta tatt bilder og gjort undersøkelser. Samtidig ble avstanden til midtpunktet av det ca. 4 km store legemet redusert fra 100 km ved fremkomsten til 10 km 15. oktober.

11. november vil det bli tatt en serie beslutninger basert på posisjon, kommunikasjonsforhold, systemfunksjon, instrumentstatus osv. Hvis alt er tilfredsstillende, gis grønt lys for separasjon av Philae. Men omkring to timer før instrumentseksjonen slippes, skal Rosetta manøvreres et kort øyeblikk for å sikre at Philae er på rett kurs når den begynner sin ferd på egen hånd.

Etter planen skal frakoblingen skje 12. november klokken 09.35 norsk tid. Avstanden til midtpunktet av kometen er da omkring 22,5 km. Landing vil skje ca. syv timer senere, det vil si rundt klokken 16.30. Énveis kommunikasjonstid mellom Rosetta og Jorden 12. november er 28 minutter og 20 sekunder, som betyr at en bekreftelse på separasjon vil foreligge klokken 10.03 og på landing omkring klokken 17.00 norsk tid.

Hvis alt går etter programmet, vil Rosetta og Philae begynne å kommunisere omkring to timer etter separasjonen. Under den syv timer lange innflyvningen skal Philae ta bilder og utføre målinger av for eksempel støv-, gass- og plasmamiljøet ved kometen.

Bilder vil bli tatt av Rosetta like etter separasjonen, men i hovedtrekk av kometkjernen på vei inn. Det vil gå flere timer før de kan tas imot her nede.

Forankret til kometoverflaten skal Philae ta bilder for et panorama av omgivelsene. Etter ca. en time begynner de vitenskapelige undersøkelsene, som vil pågå i omkring 64 timer, avhengig av instrumentseksjonens  batteriladning. Fortsatte undersøkelser vil være avhengig av hvor hurtig batteriene kan lades opp, noe som igjen kan være avhengig av hvor meget støv som legger seg på solcellepanelene.

Ingeniørene frykter at kometen i mars 2015 er kommet så nær Solen at temperaturen inni Philae vil stoppe det vitenskapelige arbeidet. I Rosetta vil det imidlertid fortsette mens aktiviteten i kometkjernen øker mot minste avstand til Solen i august 2015 og deretter avtar på vei mot de ytre delene av solsystemet.

Video fra den tyske romfartsorganisasjonen DLR som forklarer virkemåten til Philae. (På engelsk)

Kinesiske planer for utforsking av Mars

En representant for ledelsen i CNSA (China National Space Administration) bekreftet under et foredrag i Beijing 10. oktober at Kina fremdeles arbeider med planer for utforskning av Mars.

Grove trekk ble lagt frem tidlig i juni av Ouyang Ziyuan, sjefsforsker i programmet for utforskning av Månen, og omfatter landing på Mars av et ubemannet fartøy i 2020 samt en prøveretur-ferd innen 2030.

Den kinesiske sonden Yinghuo 1 utgjorde en del av Russlands Phobos-Grunt, som ble skutt opp 8. november 2011 for blant annet å hente prøver fra Mars-månen Fobos, men svikt i bæreraketten Zenit 2 førte til at nyttelasten styrtet i Stillehavet 15. januar 2012.

Amerikansk og indisk marssonde i bane

Den eneste asiatiske sonden fremme ved Mars til nå er Indias MOM (Mars Orbital Mission), som gikk inn i bane rundt Den røde planeten 24. september (R 29/14, side 5).

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN) skal som kjent bidra til svar på spørsmålet om hvordan planeten mistet mesteparten av atmosfæren på et tidlig tidspunkt.

Sonden ble skutt opp i november 2013, og gikk inn i bane rundt Mars 21. september. Herfra har den alt gitt forskerne et første innblikk i hvordan en strøm av solare, energirike partikler påvirker Mars, tatt bilder i ultrafiolett av de tynne gassene ii koronaen rundt planeten og skaffet data til et omfattende kart over den variable ozonmengden i atmosfæren under koronaen.

Solare, energirike partikler sendes i høyhastighetsstrømmer fra Solen under voldsom aktivitet i form av flares eller koronamasseutbrudd. Ved Jorden kan strømmene eller solstormene for eksempel ødelegge følsom elektronikk i satellitter. Ved Mars antas de å være en mulig årsak til atmosfæretapet.

En solar flare 26. september resulterte i et koronamasseutbrudd som ble registrert av MAVEN 29. september. Alle instrumenter er på, men er ennå ikke ferdig utprøvet og kalibrert. Og mens det skjer, blir banen senket. Alt virker lovende for den operative fasen.

Video fra NASA som forklarer oppdraget til marssonden MAVEN

Hubble oppdager hittil fjerneste galakser

Ved bruk av en gravitasjonslinse har Hubble-romteleskopet oppdaget en av de fjerneste galaksene vi vet om – omkring 13 milliarder lysår borte.

Den lille, lyssvake galaksen gir oss inntrykk av et meget tidig univers, og astronomene mener det kan være mulig å finne flere av dem.

Gravitasjonslinse er en effekt som oppstår når gravitasjonen fra en stor galaksegruppe forvrenger og forsterker lyset fra et bakenforliggende objekt slik at det blir bedre synlig.

Nye mål for New Horizons-sonden

En forskergruppe tilknyttet NASAs Pluto-sonde New Horizons har benyttet Hubble-romteleskopet til å lete etter Kuiper-belte objekter som kanskje vil kunne besøkes etter passeringen av dvergplaneten i juli neste år. Tre stykker er oppdaget til nå.

Ny kunnskap om vulkanisme på månen

NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har funnet sterke indikasjoner på at Månens vulkanske aktivitet avtok gradvis istedenfor å stoppe brått for en milliard år siden, som forskerne har trodd.

Orbitalsonden har oppdaget et stort antall særegne stenansamlinger med en beregnet alder på mindre enn 100 millioner år. De kan med andre ord stamme fra epoken da dinosaurene var utbredt på Jorden.

De nye indikasjonene kan ha betydning for beregninger av temperaturen i Månens indre.

NASA har mistet kontakten med solsonde

Den ene av NASAs to STEREO (Solar TErrestrial RElations Observatory) sonder i bane rundt Solen har ikke hatt kontakt med Jorden siden 1. oktober, meldte romorganisasjonen 14. oktober.

De to sondene beveger seg i baner ikke ulik Jordens, men den ene er foran og den andre bak for bedre varsling av spesielt koronamasseutbrudd.

NASA kjenner ikke årsaken til kommunikasjonsavbruddet, men håper å kunne rette feilen.

Komets nærpassering av Mars påvirket ikke marssonder

De tre NASA orbitalsondene Mars Odyssey, Mars Reconnaissance Orbiter og Mars Atmosphere and Volatile Evolution var alle bak planeten da kometen C/2013 A1 Siding Spring passerte 19. oktober klokken 20.27 norsk tid i en avstand av 139 500 km (R 30/14, side 4). Passeringsavstanden var den minste for noen kjent komet av en planet.

Det er ikke rapportert om noen virkning på sondene eller atmosfæren av gasser og støv fra kometen, som har en kjernediameter på ca. 700 m.

Prøveturer for amerikansk militært miniromfly

Det amerikanske flyvåpenets lille, ubemannede romfly X-37B landet på Vandenberg Air Force Base i California 17. oktober klokken 18.24 norsk tid, etter 675 dager i rommet.

Boeing´s Phantom Works har levert to X-37B fartøyer, som nå har gjennomført til sammen tre ferder, OTV (Orbital Test Vehicle) 1, 2 og 3. For den første var oppskytningstidspunkt 22. april 2010 og varighet 224 dager, for nummer to 5. mars 2011 og 468 dager, for nummer tre 11. desember 2012 og altså 675 dager. Samtlige oppskytninger har foregått med Atlas V bæreraketter fra Cape Canaveral Air Force Station, og alle ferder er avsluttet med automatisk landing på Vandenberg Air Force Base. Samlet tid i rommet er 1367 dager.

Ifølge det amerikanske flyvåpenet er formålet med X-37B å utvikle teknologi for gjenbrukbare romfartøyer og utføre eksperimenter der resultatene kan returneres til bakken og undersøkes der. Eksperimentene har som regel tilknytning til avansert styring og navigasjon, termisk beskyttelse, høytemperatur-strukturer, gjenbrukbar isolasjon, lettvekts elektromekaniske manøvreringssystemer og automatisk operasjon under tilbakevending og landing. Romfartøyene vil trolig kunne utplassere i hvert fall mindre satellitter.

OTV-3 foregikk for det meste i en ca. 350 km høy bane med ekvatorvinkel 43,5 grader.

Operatør er det amerikanske flyvåpenets Rapid Capabilities Office. OTV-4 skal starte i 2015.

Når en person med epilepsi dør brått og uten sikker dødsårsak, kan det være et tilfelle av SUDEP – plutselig uventet død ved epilepsi. 

Er dette første gangen du hører om fenomenet, så er du ikke alene. I det siste nummeret av tidsskriftet Epilepsia kommer det fram at SUDEP er ganske ukjent, også for de det angår direkte.

Omkring 1400 amerikanere med epilepsi og mer enn 600 pleiere deltok i en spørreundersøkelse, som foregikk over internett og på helsekontorer.

Tre av fire av pleierne hadde hørt om SUDEP. Mens ikke mer enn 65 prosent av de epilepsirammede hadde hørt om det.

• Les også: Forskere finner genfeil som gir epilepsi

Ikke vanlig blant de uten anfall

SUDEP er heldigvis ikke veldig vanlig. Hvert år dør i gjennomsnitt en til to av 1000 personer med epilepsi plutselig og uventet. Blant personene som ikke har hatt anfall over lengre tid, er tallet så lavt som 0,4 per 1000.

Men hos de med en alvorlig form for epilepsi er derimot tallet høyere. En av 200 av disse rammes av fenomenet. 

– Ikke overrasket

Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund, er ikke overrasket over resultatene i den amerikanske undersøkelsen. Heller ikke i Norge snakker man mye om SUDEP.

– Vi vet at det er et tema som mange syns det er vanskelig å snakke med pasientene om, sier Peersen.

• Les også: Gravide epileptikere trenger ekstra oppfølging

De amerikanske forskerne skriver i Epilepsia at tidligere studier har vist at kun fem prosent av nevrologer som behandler epilepsi, diskuterer SUDEP med alle pasientene sine. 69 prosent tar det opp i enkelte tilfeller.

Legene oppgir som den viktigste årsaken til at de ikke snakker om SUDEP, at de ikke vil gjøre pasientene engstelige.

Viktig med åpenhet

Men generalsekretæren i den norske foreningen mener SUDEP er et tema det er viktig å ha åpenhet om

– Det er naturlig nok viktig å ikke overdrive faren, men det er i dag økende enighet om behovet for nøktern og saklig informasjon til personer med epilepsi og deres pårørende, også om dette vanskelige temaet.

Selv om årsakene er ukjente, så vet man at de mystiske dødsfallene som regel skjer i forbindelse med et anfall.

– Det som trolig kan bidra til å redusere forekomsten av SUDEP, er best mulig behandling av epilepsien, fokus på å ta medisinene til riktig tid og rimelig bruk av sikkerhetstiltak ved hyppige og alvorlige anfall, sier Peersen.

Referanser:

Barbara L. Kroner m. fl.:Characteristics of Epilepsy Patients and Caregivers Who Either Have or Have Not Heard of SUDEP, Epilepsia; October 2014 DOI: 10.1111/epi.12799

Informasjon om SUDEP fra Norsk Epilepsiforbund

Norske og svenske forskere mener å ha funnet en forklaring på hvorfor alkohol beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

Studien heller kaldt vann i blodet på mange rødvinselskere.

For på den ene siden bekrefter den det hundrevis av studier har vist før: Mye tyder på at et moderat inntak av alkohol har en sterk beskyttende effekt mot hjerteinfarkt.

Men dessverre viser studien også at dette bare gjelder for en liten del av befolkningen. Nærmere bestemt  rundt 15 prosent i vår del av verden.

– Rådet vi har gitt er for generelt

Den norske professoren Dag S. Thelle var med i forskningsprosjektet ved Universitet i Gøteborg. Han mener at man nå kan slå fast at det rådet som har blitt gitt i ukeblader, aviser – og til og med av mange fastleger – er for generelt.

– Dette betyr sannsynligvis at det vi har fått høre i mange år, nemlig at litt alkohol er godt for hjertet, bare gjelder for noen få av oss.

Arv og miljø i samspill

Gøteborg-forskerne har sett på samspillet mellom miljøfaktorer og genetikk når det gjelder sykdom.

Det var i en fransk studie fra 1995 det for første gang ble antydet at en spesiell genvariant hos noen mennesker kan gi en beskyttende effekt av alkohol.

De svenske forskerne ville teste dette på 618 personer med hjertesykdom og cirka 3000 kontrollpersoner i Vest-Sverige. Disse ble gruppert etter hvor mye alkohol de oppga at de drakk. I tillegg ble de gentestet for å finne ut om de hadde denne spesielle genvarianten.

Analysen av dataene, som nå publiseres i tidsskriftet Alcohol, bekrefter det de franske forskerne fant allerede for tjue år siden. Folk som har dette genet og drikker moderate mengder alkohol, har langt mindre hjerteproblemer enn andre.

– Alene har ikke genet noen betydning for sykdommer. Men sammen med alkohol gir det en sterk beskyttelse mot hjerteinfarkt, sier Thelle.

Påvirker det gode kolesterolet

Kolesterol kan deles opp i det gode HDL- og det dårlige LDL-kolesterolet.

Genet forskerne har undersøkt, lager et protein kalt Cholesterylester transfer protein (CETP),  som igjen påvirker det gode HDL-kolesterolet.

HDL-kolesterolet beskytter mot åreforkalkning og tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet skilles ut.

Svært mange studier har vist at alkohol har en effekt på det gode HDL-kolesterolet. Dette kolesterolet har derfor i mange år vært den heteste kandidaten for å forklare hvorfor alkohol beskytter mot hjerteinfarkt.

Andre forklaringer har vært at det er antioksidantene i drueskallene som har den beskyttende virkningen.

Thelle mener at begge deler kan være sant. Men ingen har forklart hvordan HDL eller antioksidanter virker mot hjertesykdom.

– I vår studie ser vi altså at den gode effekten av alkohol først dukker opp når man har en helt bestemt variant av dette genet. Hvordan disse mekanismene fungere, forstår vi ikke godt nok, sier han.

Forskningen må repeteres

Thelle ser for seg at om andre forskere finner ut mer om mekanismene, kan du i framtiden ta en gentest for å finne ut om du er blant de 15 prosentene blant oss som får en beskyttende effekt av alkohol. 

Men han mener det først er nødvendig at andre gjentar denne forskningen.

For selv om også andre studier i verden som har kommet til samme resultat, er det for tidlig å slå fast sammenhengen mellom genet og beskyttelsen.

Oppdaget HDL-kolesterolet

Thelle var selv med i gruppen som oppdaget det gunstige HDL-kolesterolet på 1970-tallet.

Han var da forsker i Tromsø og var med å starte den store helseundersøkelsen i byen i 1974. Formålet var å undersøke den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. 

I 1977 publiserte forskningsgruppen en banebrytende artikkel i The Lancet, der de viste betydningen av HDL.

– Dette var en liten studie fra et universitet som ikke sto veldig tydelig på det vitenskapelige kartet. Da artikkelen kom ut, var det en stor begivenhet, forteller han.

Han er stolt av at Tromsø-forskerne så vidt slo amerikanske forsker på målstreken.

Etter dette er det skrevet flere titusener artikler om HDL-kolesterolet. Fortsatt har forskerne ingen god forståelse av hvordan det virker. Ingen har klart å finne medikamenter som kan påvirke dette kolesterolet i gunstig retning, og samtidig redusere risiko for hjertesykdom.

Litt alkohol beskytter

I 1979, bare to år etter Tromsø-forskerne publiserte sin studie om kolestrolet, kom det en ny banebrytende forskningsrapport. Denne gangen fra de britiske forskerne St. Leger og A. L Cochrane.

De påviste for første gang at i land med høyt vinforbruk, hadde befolkningen lavere risiko for død av hjertesykdommer.

Dette resulterte i tusener av studier på temaet. Stort sett pekte resultatene i samme retning. Litt alkohol beskytter mot hjerteinfarkt.

Sammenhengen dukket opp

Utover på 1980-tallet begynte sammenhengen mellom alkohol og HDL-kolesterol å dukke opp i den vitenskapelige litteraturen.

Da har man plutselig to beskyttende faktorer. Dette åpnet opp for utallige nye studier. Og mye vitenskapelig krangling.

Noen studier har vist at den beskyttende effekten av alkohol kom av HDL-kolesterolet. Andre studier at den gunstige virkningen av HDL-kolesterolet er uavhengig av alkohol.

En tredje posisjon har vært at alkohol bare er en forstyrrende faktor, som ikke har noe med saken å gjøre. At forskere finner en sammenheng, handler rett og slett om at personer som drikker et par glass vin om dagen ellers lever sunnere enn avholdsfolk.

DNA-analysen åpnet en ny verden

Da forskere på 1990-tallet kunne gjøre genetiske analyser, åpnet det seg en ny verden.

Et samspill mellom gener og miljøet ble lansert som en ny forklaring på den mystiske sammenhengen mellom alkohol og redusert risiko for hjertesykdom. Det var da de franske forskerne for første gang fant denne genvarianten og oppdaget at pasienter med denne fikk mer beskyttelse av alkohol.

– Det er svært viktig at slik forskning blir repetert, sier Thelle. Han mener at selv om de svenske forskerne nå har funnet mye av det samme som de franske gjorde i 1995, er det viktig at flere forskere gjør samme funn før man kan slå fast at sammenhengen faktisk er der.

Likevel er det nå mye som tyder på at man bør slutte å si at et glass vin eller to om dagen er godt for hjertet, mener han.

– Noen er så heldig at de har arvet denne beskyttelsen fra sine foreldre. Andre får nyte sin rødvin uten at de unnskylder seg med at det er for helsas skyld.

Kilde:

Kirsten Mehling mfl: “CETP TaqIB genotype modifies the association between alcohol and coronary heart disease: The INTERGENE case-control study. Alcohol 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.alcohol.2014.08.011