Norge står overfor store utfordringer i fremtiden med en eldrebølge og store velferdstiltak. Imidlertid må en rekke velferdstiltak utsettes på grunn av manglende IKT-løsninger i Nav:

• Oppfølgingen av kronisk syke pasienter blir vanskeliggjort grunnet manglende IKT-system.
• Forslaget om å innføre graderte sykemeldinger som skal senke sykefraværet kan ikke gjennomføres på grunn av manglende IKT-system.
• Det samme gjelder forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden for sykemeldinger. Det kom aldri til politisk behandling fordi Nav ikke ville kunne realisere det grunnet manglende IKT-system.
• Og så videre…

Bakgrunnen er at Nav i dag har 12 ulike IKT-systemer, med 240 ulike undersystemer på til dels ulike teknologiske plattformer, de eldste fra 1978. NAV er resultatet av en sammenslåing av de statlige organene Arbeidsformidlingen og Trygdeetaten, samt den kommunale sosialtjenesten; Samordning av IKT-systemer var ikke noe tema den gangen dette ble politisk vedtatt i 2005.

Flere tidligere statsråder er i Dagens Næringsliv 6. oktober i år, oppgitt over at viktige velferdstiltak stanses på grunn av IKT i Nav. Rigmor Aasrud (Ap) som var fornyningsminister i Stoltenbergs andre regjering sier at «dette er noe politikerne må leve med…På en måte har vi ikke noe særlig valg, hvis vi skal ha det løst i it-systemene. Alternativet er å bygge manuelle systemer inntil man har it-systemer som kan takle det».

Selvsagt kan man ikke leve med at IKT setter stopper for viktige velferdstiltak. Da har man et demokratisk problem.

Riksrevisjonens rapport for 2013
Forrige uke kom Riksrevisjonens rapport. Det er Arbeidsdepartementet og Nav som får mest kritikk for sin manglende styring av IKT-prosjekter. Det dreier seg i hovedsak om to forhold:

Moderniseringsprogrammet skulle gi «en fullverdig, moderne og integrert ikt-løsning som understøtter etatens arbeidsprosesser og oppgaver». Dette har vært en forutsetning fra Stortingets side for å nå de velferdspolitiske mål og tiltak som en har i dag – og vil komme i fremtiden. Uten en slik modernisering vil ikke Stortinget kunne vedta og å få gjennomført fremtidige regelendringer og reformer, og risikoen er stor for at Nav foretar feil i beregninger og utbetalinger i pensjon og sosiale ytelser.

Til tross for omfattende kvalitetssikring av prosjektet, måtte det stoppes kort tid (et drøyt år) etter at det hadde startet. Over 700 millioner ble i mellomtiden brent av på dette prosjektet. Dette er penger som Riksrevisjonen mener er gått tapt. Årsakene er ifølge Riksrevisjonen:

• Undervurdering av kompleksiteten og kostnadene ved moderniseringsarbeidet.
• Mangelfulle avklaringer av grensesnitt, samhandling og avhengigheter mellom eksisterende og planlagte IKT-løsninger.
• Mangelfull kompetanse og ikke tilstrekkelig robuste arbeidsprosesser i organiseringen av moderniseringsarbeidet.
• Urealistiske planer.
• Lavere produktivitet enn forutsatt.

Departementets svar er at den (sic!) som har funnet sted – nemlig å flytte systemet for utbetaling av uføretrygd til et allerede eksisterende system (PESYS – Navs system for pensjonsberegning og utbetaling) – ifølge statsråden «trolig vil gi en løsning som er bedre, mer vedlikeholdsvennlig og mer kostnadseffektiv for uføretrygd». Hvilken troverdighet ligger det i et slikt utsagn basert på det som har skjedd til nå?

Nav har i dag ansvaret for utbetaling av slike ytelser til svært mange mennesker som har dette som eneste eller viktigste inntektskilde. Det er dermed i høyeste grad politisk risikosport de her bedriver.

A-ordningen
Et annet forhold som Riksrevisjonen retter kritisk søkelys mot er den såkalte A-ordningen. Den går ut på at arbeidsgivere fra årsskiftet 2015 skal kunne innrapportere opplysninger om inntekt og arbeidsforhold samlet til så vel skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Målet med ordningen er å forenkle arbeidsgiveres rapportering og å effektivisere forvaltningen. Prosjektet springer ut av EDAG-systemet som skatt har hatt ansvaret for, og som forventes å gi en gevinst på 500 millioner kroner.

Her er det flere forhold som fører til at ordningen ventelig blir utsatt for Navs del:

• Det ene er manglende harmonisering av regelverket, spesielt knyttet til begreper. For eksempel har «lønn» minst 24 ulike betydninger. (Dette har man begynt å se på først nylig – våren 2014 – til tross for at dette har vært en kjent problemstilling i mange år, og Difi har utarbeidet en veileder på dette området i 2011).
• Informasjon fra denne ordningen skal brukes i en rekke ulike ytelsesområder (25 i alt), men foreløpig er det bare ett område som er planlagt – uføretrygd. For å få gjennomført dette må en rekke IKT-systemer endres.
• Statens Pensjonskasse (SPK) har et tilsvarende system som fungerer. Men de er ikke blitt involvert i prosessen. De er ikke engang blitt kontaktet, ifølge Riksrevisjonen. Selv om SPK ba om å bli involvert allerede i 2008 da EDAG-prosjektet startet opp. Det fører til at en ventelig får to systemer som gjør samme oppgave i fremtiden. Dette medfører selvsagt unødige merkostnader for samfunnet.

Ordningen skulle være ferdigstilt i høst, noe som neppe vil skje.

Denne ordningen skulle medføre samhandling mellom flere etater og omfatte flere tjenester. Departementet har ikke en gang klart å samordne innenfor egen sektor.

Riksrevisjonens «løsning»
Riksrevisjonens forslag til tiltak er at departementet må sørge for bedre oppfølging av Navs IKT-prosjekter. Dette er i samsvar med eksisterende styringsstruktur bygget på «ministeransvaret».

Men Ressursnettverk for eForvaltning og Avdeling for rettsinformatikk gjorde i 2011 en undersøkelse basert på intervjuer og gjennomgang av budsjettdokumenter og tildelingsbrev, av hvordan denne styringsformen fungerte. Det har riktignok i de senere år skjedd en sterkere oppfølging av underliggende etater fra departementenes side når det gjelder oppfølging av etatenes IKT-prosjekter i form av større krav til bruk av tildelingsbrev og i styringsdialogen.

Men dette har vist seg ikke å være tilstrekkelig.

Ressursnettverket foreslår derfor å styrke departementenes kompetanse på dette området, men også å utvide deres rolle, ikke bare begrenset til generelle mål og rammer for prosjektene, men større grad av strategisk styring (blant annet å bidra til regelforenkling, finansiering av fellesprosjekter, etc.), men også den operative oppfølgingen av prosjektene i form av bistand under utvikling og implementering, for eksempel i forhold til eksterne leverandører.

Dette vil utvilsomt gi bedre styring og eierskap til slike prosjekter fra departementenes side, samtidig som det vil være til hjelp for etatene selv; Mange undersøkelser viser at slike prosjekter ofte støtter på problemer som ikke etatene selv kan løse, men som må adresseres oppover i systemet (behov for rettslige endringer, budsjettfleksibilitet er noen av temaene).

En slik endring er ikke blitt gjennomført. Det er også tvilsomt om dette vil være farbar vei. Det kan stilles spørsmål om departementene generelt sett har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til en slik aktiv oppfølging. I tillegg kommer at nåværende regjering ønsker å legge mer eierskap og ansvar til etatslederne. Det vil i dette tilfelle si Nav-direktør Joakim Lystad.

Behov for åpen høring i Stortinget
Riksrevisjonens rapport tilsier at det er behov for åpen høring i Stortinget om dette. I regi av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Ikke bare fordi det er brent av mye penger forgjeves – legger man til den budsjettsprekk Autosys- systemet i Veidirektoratet har på 300 millioner – står man i 2013 overfor en dataskandale på 1 milliard kroner. 1 milliard – 1000 millioner kroner – det er mye penger, og er en selvstendig grunn til at Stortinget som kontrollorgan skal engasjere seg.

I tillegg kommer det at det hele stopper opp på grunn av manglende utvikling og tilpassing av regelverket, harmonisering av begreper etc. Dette er en juridisk – og ikke en teknologisk – utfordring, og faller derfor helt og holdent tilbake på politikerne og lovgiverne selv.

Så kommer manglende initiativ til samordning selv innenfor egen sektor. Krav til samordning har vært et tema i alle Riksrevisjonens rapporter de 10 – 15 siste årene, og er nedfelt i mange Stortingsmeldinger.

Til sist – hvordan kan det ha seg at en brenner av 2 millioner kroner dagen (!) på et system (moderniseringsprogrammet) som åpenbart er så dårlig kvalitetssikret, samtidig som det er så vesentlig for utviklingen av velferds-Norge i årene fremover?

IKT-utviklingen i Nav er i ferd med å bli en politisk risikosport for Regjeringen og arbeidsminister Robert Eriksson.

Forrige uke ble den nyeste versjonen av Mac OS, Yosemite, rullet ut for Mac-brukere, samtidig som iMac-serien ble oppdatert med en ny modell som har en svært høyoppløselig skjerm.

En ting som imidlertid er tydelig er at alle Mac-modellene, uansett om de er stasjonære eller bærbare, holder seg til det tradisjonelle tastatur/mus-grensesnittet – mens iPhone og iPad setter berøring i fokus. Det til tross for at iOS og Mac OS nærmer seg hverandre i funksjonalitet og design og er mer sammenkoblet enn noensinne.

Etter presentasjonen forrige uke snakket nettstedet Cnet med Apples visesjef for programvareutvikling, Craig Federighi, og spurte nettopp om planene for eventuelle berøringsskjermer i Mac-maskinene.

Federighi mener at det ikke er det riktige grensesnittet, og at Macene fungerer best når man sitter ned foran dem. Det er ifølge Federighi ukomfortabelt og merkelig å nå ut til skjermen med hendene stadig vekk, og motsatt av opplevelsen på iPhone eller iPad.

Apple-sjefen sier videre at de fokuserer først og fremst på å bygge de beste trackpadene de kan, slik at maskinene blir komfortable å bruke. Han innrømmer også at de har eksperimentert med berøringsteknologier over årene, men fant ut at det ikke var godt nok, og Apple er ikke spesielt interessert i dette lenger.

Det er klart at ikke alle er enige, og Windows 8 har hatt bakt inn støtte for berøring siden lansering. Det finnes nå et stort utvalg av både bæbare, stasjonære og hybridmaskiner med støtte for berøringsgrensesnitt, selv om det er tydelig at Microsoft vil forsøke å vinne mus- og tastaturbrukere tilbake med Windows 10.

Det er heller ingen garantier for at Apple aldri kommer med et produkt bare fordi de sier det akkurat nå. Trender forandrer seg og teknologier utvikles.

Alle 6000 ansatte i flyselskapet Norwegian skal over på Microsofts skybaserte samhandlings- og kontorpakke Office 365.

Det gjelder alt fra piloter til kabinpersonale, administrasjon og bakkemannskap, både i Norge og internasjonalt. Norwegian vokser for tiden med rundt tusen medarbeidere i året, opplyser selskapet til digi.no.

Partene melder mandag om en større avtale, selv om migreringen av e-post skjedde allerede tilbake i mai.

– Vi så at den eksisterende Exchange-løsningen ikke var i stand til å håndtere den kommende veksten i antall ansatte. Da vi implementerte Office 365 med ny Exchange-løsning benyttet vi samtidig anledningen til å flytte ut i skyen, og å standardisere videokommunikasjon på Lync, sier IT-direktør i Norwegian Per Ivar Gjørvad.

Fortsatt er ikke omleggingen ferdig. Det oppgis at tusen bakkeansatte nå har både desktop- og nettversjoner av Outllok og Office med Lync, mens personell i luften logger inn via nettleser.

Noe driftes på egne servere hos en driftspartner, men flyselskapet sier de har ambisjon om å flytte så mye som mulig ut i nettskyen på sikt. Det inkluderer blant annet også bruk av Sharepoint, for å dele rutiner og dokumenter i organisasjonen.

Ingen av partene oppgir avtalens verdi, men det er på det rene at Norwegian opplever at de har fått en gunstig pris.

– Vi har fått en gunstig pris, en introduksjonspris. Det dreier seg om en totalpakke inkludert konsulentbistand for å komme i gang, utdyper Gjørvad overfor digi.no.

I dagens pressemelding er det mest fleksibiliteten som nettskyen kan gi en bedrift som rekrutterer mange nye ansatte som fremheves (det hevdes at «Microsofts løste voksesmerter for Norwegian»), men IT-direktøren legger ikke skjul på at det også er en økonomisk side som har spilt inn.

– Hva vi betaler for dette ønsker vi ikke å gå ut med, men det er gunstigere for oss å bruke skyen økonomisk sett, vedgår han.

Migreringen over til ny plattform har ifølge ham gått «over all forventning».

– Det har gått veldig bra. Vi oppdaget at det har sine utfordringer å få inn konsulenter som ikke kjenner oss i innledningsfasen, men brukerne har ikke klaget. Det halve året vi har vært operative på ny løsning, du kan si det har gått over all forventning, forteller Per Ivar Gjørvad til digi.no.

Det er en stor avtale for Microsoft Norge, men ikke den største. I forrige måned ble det kjent at Hydro bytter fra Lotus Notes til Office 365 for alle sine 12.500 ansatte.

Nylig ble det kjent at Google har planlagt å fjerne støtten for filsystemene ext2, ext3 og ext4 på SD-kort og andre eksterne lagringsenheter gjennom en oppdatering til Chrome OS. Forslaget om å fjerne støtten kom for nærmere et år siden og ble begrunnet med at lite brukt funksjonalitet som dette gjør det vanskeligere å implementere funksjonalitet som virkelig betyr noe.

Nå har Google Chrome-teamet revurdert betydning av støtte for disse filsystemene, som brukes mye i forbindelse med Linux.

Årsaken til snuoperasjonen er liten storm av klager fra brukere og andre på blant annet Slashdot og i Googles eget utviklerforum.

Til å begynne forsøkte et teammedlem å forklare at det noen ganger er nødvendig å ta produktavgjørelser som vil være uønskede for noen brukere, men at økt mengde med funksjonalitet fører til økt kompleksitet, større vedlikeholdskostnader, redusert utviklingstakt og økt angrepsflate.

Men protestene fortsatte og det ble etter hvert også kjent at det var medlemmer av Chrome OS-teamet som var uenige med avgjørelsen.

Etter noen dagers betenkningstid kunne et medlem av teamet kunngjøre at støtten for filsystemene skal gjeninnføres i den neste, stabile utgave av operativsystemet.

– Takk for all feedbacken deres om denne saken. Vi har hørt dere klart og tydelig, skriver han.

Avgjørelsen har selvfølgelig ikke redusert diskusjonen om temaet på Slashdot.

Nettstedet Forbes siterer troverdige kilder på at Microsoft gjør seg klare til å vise frem sin første smartklokke.

Det er ikke første gang man har hørt rykter om kroppsnær teknologi fra Microsoft, men nå skal altså produktet nærme seg en kunngjøring. Det vil i såfall være første gang den nye toppsjefen Satya Nadella står for en ny produktkategori.

Smartklokken skal være helsefokusert, med sensorer som kan lese hjerterytme. Det som skiller den fra konkurrentene er at den skal fungere med flere mobile plattformer, ikke bare med Windows Phone – de fleste andre smartklokker er tross alt gjerne knyttet til ett operativsystem.

Dessuten skal batterilevetiden være på to dager, noe som også er hakket bedre enn mange konkurrenter, som gjerne trenger å lades opp daglig.

Det har tidligere blitt sagt at Microsofts ingeniører har blant annet brukt Kinect-teknologi i klokkens sensorer, men det er ellers uvisst hvilken øvrig funksjonalitet den skal by på.

Et viktig poeng er at klokken mest sannsynlig vil fungere med både Android, iOS og Windows Phone, noe som tyder på større villighet fra Microsoft til å jobbe med alle de store plattformene.

Forbes mener også at smartklokken vil ankomme butikkene allerede før jul, kort tid etter kunngjøring, og dermed foreligge til salgs tidligere enn Apple Watch, som fremdeles har «tidlig 2015» som lanseringstidspunkt.

Produksjon av mikrobrikker står for mindre enn to prosent av IBMs inntekter. Samtidig taper halvlederdivisjonen IBM Microelectronics hele 1,5 milliarder dollar hvert år.

Forhandlingene om å kvitte seg med tapssluket skal ha brutt sammen tidligere i år, til tross for at IBM var villige til å gi bort én milliard dollar i medgift til den som overtok.

Nå skal avtalen være klar. IBM har kommet til enighet med halvlederprodusenten Globalfoundries, som mottar 1,5 milliarder dollar for å overta brikkeproduksjonen, melder Bloomberg.

Verdien på avtalen er i realiteten noe mindre, fordi IBM skal motta eiendeler for om lag 200 millioner dollar.

Globalfoundries er AMDs tidligere produksjonsdivisjon, som ble skilt ut under omstrukturering for fem år siden. Selskapet har hovedkontor i USA, men er eid av et statlig investeringsselskap tilhørende gulfstaten Abu Dhabi.

10-årig avtale
Som ledd i avtalen skal Globalfoundries forplikte seg til å levere Power-prosessorer til IBM og få tilgang til IBMs immatrielle rettigheter i et formalisert 10-årig partnerskap. Det skal sikre at IBM får brikkene de trenger til blant annet stormaskin og Watson-systemer, ifølge kildene til Bloomberg.

Det ventes at avtalen blir kunngjort i løpet av dagen. Samtidig skal Store Blå også legge fram sitt regnskap for tredje kvartal mandag. IBM har slitt voldsomt med sviktende lønnsomhet, spesielt på maskinvare, og analytikere regner med at omsetningen nå har falt for 10. kvartal på rad.

Investerer i brikkedesign
At IBM kvitter seg med fabrikkene som produserer databrikker er ikke det samme som at selskapet gir opp egne brikker. Det er ingen ting i veien for å la andre produsere halvledere på kontrakt, og det er nettopp det selskapet velger å gjøre. IBM har sagt at de planlegger å bruke 3 milliarder dollar på forskning og utvikling innen mikrobrikker de neste fem årene.

2014 ligger an til å bli året da IBM for alvor måtte ta konsekvensene av en katastrofal svikt i lønnsomheten innen maskinvare, en avdeling som i likhet med halvlederproduksjonen har gått med underskudd. I januar ble det kjent at kinesiske Lenovo kjøper IBMs x86-servere.

Fremtiden til IBM er innen konsulenttjenester, programvare og nettskyen. Les det store intervjuet digi.no gjorde med IBM Norges skydirektør i sommer for mer bakgrunn.

Norden ligger helt i tet i verden når det gjelder andelen internettbrukere som benytter musikktjenester på nyttet, og nordmenn er i tet i Norden når det gjelder andelen som er villige til å betale for slike tjenester. Det viser en undersøkelse som TONO har gjort i samarbeid forvaltningsorganisasjonene for musikkskapere i Danmark og Finland, henholdsvis KODA og Teosto. I undersøkelsen har til sammen 4000 personer i Danmark, Finland, Norge og Sverige svart på undersøkelsen – tusen i hvert land.

Ifølge undersøkelsen er det omtrent 17,8 millioner internettbrukere i Norden i alderen 15 til 65 år. 78 prosent av disse har brukt en digital musikktjeneste i løpet av de siste tolv månedene. Dette inkluderer tjenester som YouTube, Spotify, WiMP eller iTunes. I markeder som ifølge TONO normalt betraktes som ledende på musikk, er andelen på 61 prosent. Tallet skal være hentet fra Ipsos MediaCT 2013.

– Med streamingtjenester ligger praktisk talt hele verdensrepertoaret for musikkelskerens fingerspisser. I Norden ligger mye til rette rent teknologisk for å ta i bruk streaming, og hele 8 av 10 internettbrukere oppgir nå at de streamer musikk, forteller avdelingsdirektør for Online Media i TONO, Inger Elise Mey, i pressemeldingen.

Spotify
Ifølge TONO bruker åtte millioner mennesker i Norden strømmetjenester som Spotify, WiMP og lignende. I de fire største landene i Norden, har Spotify alene sju millioner brukere. I mai i år hadde Spotify 40 millioner brukere globalt. Ifølge TONO vitner det om en markant digital forbrukskultur i de nordiske landene.

Betaling
20 prosent av de spurte, drøyt 3,5 millioner personer, oppga at de har betalt for musikk i form av nedlasting eller strømming i løpet av de siste 12 månedene. Det er i Norge at andelen er størst.

– Norske musikkbrukere har klart størst betalingsvilje for å streame musikk i Norden. Her oppgir 36 prosent at de betaler for en streamingtjeneste. Til sammenlikning betaler kun 13 prosent av finnene for streaming. På tvers av hele Norden er tallet 20 prosent. Dette viser en svært tydelig tendens: Nordmenn er positive til å betale for bruk av musikk, sier Mey.

Dette er likevel lavere enn tallet som kom fram i en undersøkelse som Respons Analyse gjorde for WiMP i fjor i Norge. Der oppga 48 prosent at de er villige til å betale for en musikkstrømmetjeneste. Samtidig er det ofte noe annet å si at man er villig til å gjøre noe, til faktisk å gjøre det.

Også deling av musikk er sosiale medier er populært, spesielt blant de yngste brukerne i Norden. 48 prosent av de spurte mellom 15 og 24 år oppgir at de har delt lenker til enkeltspor eller spillelister. Totalt har 31 prosent gjort dette. 27 prosent oppgir at de følger én eller flere artister i sosiale medier.

En undersøkelse gjort av Billboard tidligere i høst rangere de største musikkstrømmetjenestene etter ulike kriterier, inkludert antallet betalende brukere (noe de færreste har oppgitt). Spotify har en klar ledelse med 10 millioner betalende brukere og tilstedeværelse i 57 land. Deezer på andreplass tilbys i 180 land, men har bare halvparten så mange betalende brukere som Spotify. Norske WiMP ligger på sjuende plass globalt med 580 000 betalende brukere og tilstedeværende i fem land.