LONDON (digi.no): Det er åpenbart at konseptet med tingenes internett er noe som stadig oftere dukker opp i teknologenes dagligtale, selv om det kanskje ikke enda kan beskrives til å være på alles lepper.

Tingenes internett er likevel noe vi kommer til å høre mer og mer om, i alle fall hvis de store teknologikonsernene får sin vilje.

Blant foregangsselskapene for ideen med Internet of Things er gode, gamle Intel, og firmaet brukte nylig en hel dag i London på å diskutere dette (samt feire sine gode resultater, som ble offentliggjort kvelden i forveien). Vi var tilstede.

Det mest interessante er kanskje en misforståelse, som Intel selv kaller det. Mange, digi.no inkludert, har sett på tingenes internett som en løsning for smarte hjem: Vi kan skru på varmen fra bilen, vi kan få beskjed når lyspæren må byttes, eller lignende, nokså grunnleggende bruksområder.

Intel forsøker å få oss til å forstå at tingenes internett er mye mer – og mye større enn som så. Tingenes internett skal kunne forandre intet mindre enn hele planeten, og vi står foran en utvikling som vi per i dag bare ser konturene av.

Intels visesjef for IoT-gruppen Philip Moynagh brukte en god del tid på å presentere tjue konkrete eksempler på hvordan tingenes internett kan bakes inn i livene våre, og han presiserte at ikke alt dette nødvendigvis fremstår som like spennende, men blir nyttig for folk flest i det lange løp, ofte på måter vi ikke tenker på.

Monyagh snakket om en dame ved navn Kimberly, som hadde en idé om at katten hennes kunne bruke en kattedør mens hun var borte fra huset, men alle kattene i nabolaget fant ut av dette trikset etterhvert og begynte å komme på besøk på kjøkkenet. Hun lagde da en kattedør som skjønte om det var hennes katt – Gus – som kom inn. Hun brukte billig maskinvare og åpen kilde-programvare. Hun installerte en RFID-brikke i kattens bånd, når den nærmet seg døren ville den åpnet kun for Gus. I versjon to av det hjemmelagede systemet ville døra faktisk twitre ankomst av katten, og Kimberly installerte et kamera som tok bilde av katten og la ut bildet på en egen Facebook-side.

Vi fikk servert flere eksempler på tingenes internett i den virkelige verden: Sensorer installerte på neshorn i Afrika, som skal bidra til å bekjempe ulovlig jakt. Sensorene kan advare når neshornet blir dårlig ved å overvåke dets helse, og de sier i fra når noe uvanlig skjer slik at et støtteapparat kan sendes ut. Sensorene bruker Intels brikker og kobler seg til nettskyen, og de ble senere videreutviklet til å overvåke dyrenes stressnivå slik at varslingen kan komme enda tidligere.

Sensorer bygget inn i gressplen som kan styre automatisk vanning – og som kan sjekke værmeldingen, slik at vanningen vil kanselleres hvis det er spådd regn. Vi så også lignende eksempler med søppelcontainere som sier i fra når de begynner å bli fulle, medisinbeholdere som kan minne brukeren med epost eller tekstmelding at vedkommende må ta medisinene sine, og der varslingene også kan synkroniseres med en kalender. Barnevarslere, vaskemaskiner, klimaanlegg, transportselskaper som overvåker førernes aktivitet (med tillatelse, selvsagt), slik at man til slutt sparer penger ved å effektivisere forbruk av drivstoff, er alle Intels eksempler på elementer som er blitt koblet til nettet og gjør hverdagen til brukerne lettere. Til og med tilkoblede toaletter på Heathrows Terminal 2 og øltønner som sier i fra til bartenderne at øllet er i ferd med å gå tom ble nevnt som mer hverdagslige, men likevel nyttige, eksempler.

Monyagh påpeker at et fellestrekk er ofte at man satser på å koble enheter til nettet med sensorer med ett spesielt formål, og først da oppdager stadig nye bruksområder i etterkant, noe som videre fører til sparte penger og ressurser. Det at en maskin kan si i fra at noe er i ferd med å gå i stykker, eller slutte å fungere på en annen måte, i god tid før det faktisk skjer, er et veldig viktig element – det er gjerne mer lønnsomt å erstatte en del før det blir helt ødelagt, og dermed unngå nedetid, i stedet for å oppleve at vaskemaskinen bare går i stykker og stopper opp i verst tenkelig øyeblikk.

Monyagh viste definitivt noen eksempler på det virkelig store bildet. Han hadde med seg den unge oppfinneren Gerard Prunty, som hadde laget en tilkoblet ballong som han og hans venner fikk sendt helt opp til verdensrommet. Ballongen kom hele tiden med data, og da den til slutt landet (i noens hage), sendte den en tekstmelding om lokasjon, slik at det ble en enkel jobb å få hentet den. Dette kan være nyttig for værtjenester, der det kan spares penger ved å sende opp ballonger som sier i fra når de faller tilbake til bakken, i stedet for å bare forsvinne i atmosfæren og gå tapt.

Det kanskje mest fascinerende var presentasjonen til Dan Hill, som jobber med konseptet rundt tilkoblede byer, der London er veldig i forkant. Konseptet heter Catapult, og er satt opp av britiske myndigheter i samarbeid med flere selskaper, blant annet Intel, og per i dag består det av fem rimelige sensorer plassert ut på i forskjellige nabolag som blant annet jobber med å måle luftkvalitet. Sensorene samler også inn data om trafikksituasjonen, vannkvalitet i Hyde Park, i bydelen Brixton forsøker man å friste foreldre til å ikke kjøre barna til skolen hvis man bor innenfor en viss radius, ved Tower Bridge måler man hvor mye luften påvirkes av alle bilene som står på tomgang når broen må heves for passerende båter. All denne data vil deretter brukes til å finne løsninger som byens innbyggere tjener på, og ifølge Hill er slike sensorer såpass enkle og rimelige at ethvert nabolag kunne ideelt hatt slike installert. Disse, og dataene som samles inn, kunne tilhørt nabolaget og genuint bidratt befolkningen. Hill hadde til og med opprinnelig eksperimentert med klistremerker på sensorene der det stod nøyaktig hva som ble målt, hvorfor, og det ble oppgitt et telefonnummer man kunne ringe til hvis man lurte på noe.

Intel innrømmer at selv om teknologiene – og konseptene – har kommet langt, er vi fortsatt et stykke unna en global forståelse av tingenes internett. Selskapet peker på flere utfordringer: Standarisering er kanskje det viktigste, og ikke minst en følelse av sikkerhet. Det er for øvrig i denne forbindelse at Intel også brukte presentasjonen på å introdusere det nye initiativet for å sikre betalingsterminaler. Og for å sørge for standardisering er Intel med i to store konsortier som kjemper for åpne standarder. Selskapet bruker store ord: Hele planeten vil tjene på tingenes internett på sikt.

Avslutningen av presentasjonen var også storslått – ifølge Monyagh er det viktigste eksempelet på bruk av tingenes internett noe Intel har utviklet sammen med den svært anerkjente fysikeren Stephen Hawking. Det er nemlig tilkoblede rullestoler. Intel har bygget en løsning for å analysere informasjon om helsen til brukeren, status på brukeren og hvor bra tilgang for rullestolbrukere det er der vedkommende skal til. Å hjelpe folk med funksjonshemninger er mål nummer én i Intels visjon for tingenes internett.

Mange store ord og store visjoner, altså, men det mest relevante er kanskje det at tingenes internett omfatter så mye mer enn vi tror, og har på mange måter gjort det ganske lenge. Monyagh – som har lang erfaring fra Intels fabrikker i Irland – nevner at selskapet har digitalisert og koblet sammen sine fasiliteter i 20 år uten å kalle det for tingenes internett.

I den virkelige verden er gammel infrastruktur fortsatt et problem, og 85 prosent av ting selskapet skulle gjerne sett tilkoblet, er ikke det fordi de hindres av utdaterte løsninger. Det er en utfordring, men i 2020 vil vi se tilbake på disse utfordringene og si at dette var øyeblikket som bidro til at planeten ble et bedre sted, sier Intel.

Klokkene ringer for Nasjonalt senter for fri programvare, som i forrige uke fikk beskjed om at statsstøtten forsvinner.

Ingen vet hvor det bærer nå, men jeg finner reaksjonen på det foreslåtte statsbudsjettet underlig, defensiv og tafatt.

Sjokk og vantro er den eneste reaksjonen Friprogsenterets leder Morten Amundsen har klart å gi siden statsbudsjettet ble presentert onsdag i forrige uke. Han var sjokkert over at de var strøket fra budsjettet, mer klarte han ikke si.

Å miste sin fullfinansiering som inneværende år var på 4,5 millioner kroner er dramatisk. Da er det ikke til å begripe at ledelsen ser ut til å stikke hodet i sanden i situasjonen som har oppstått. Amundsen kunne ikke svare på et eneste spørsmål da jeg ringte ham denne uken for å følge opp.

Betegnende er det også at senterets egne fødselshjelpere og eiere tilsynelatende ikke bryr seg. Nasjonalt kompetansesenter for Fri Programvare AS ble etablert i 2007 av Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskolen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Norge.

Sistnevnte bransjeorganisasjon er de eneste som har kommentert bortfallet av Friprogsenterets levegrunnlag, og det gjorde de relativt tørt og klinisk, og med antydningen at senteret ikke lenger er så viktig.

Amundsen vet utmerket godt at virksomheten hvert eneste år siden 2008 har fått klar beskjed fra regjeringen om å stable på plass egne inntekter. Det har de ikke gjort.

Friprogsenteret fikk en vekker da fullfinansieringa ble foreslått fjernet fra statsbudsjettet allerede i 2012, nettopp med dette som argument. Amundsen var sjokkert den gangen også, den daværende rødgrønne regjeringen snudde, og statsstøtten på drøye 4,5 millioner kroner ble videreført i tolvte time.

Å si at han er sjokkert i dag, uten å ville si noe som helst mer, det holder bare ikke.

(For å gni det inn, så var overskriften i digi.no da senteret likevel fikk penger sommeren 2012 denne: Sjokkmelding: Friprogsenteret overlever)

Taushet er ikke gull
Over én uke etter årets nye “sjokk” har Friprogsenterets leder ennå ikke klart å svare oss på et eneste spørsmål om deres videre eksistensgrunnlag. Julen nærmer seg med trollsteg, og hvordan har Amundsen tenkt å lønne senterets 3,5 årsverk fra neste år?

Sitter Morten Amundsen nå på kontoret sitt og formulerer varsel til sine ansatte om at arbeidsplassene deres vil forsvinne?

Hvilke planer er lagt for å kunne stå på egne ben? Hvis vi tar følelsene og synsingen ut av ligningen, hvilke målbare resultater kan senteret vise til? Er det i det hele tatt behov for dem lenger?

Det er all grunn til å være kritisk. Slike spørsmål må Amundsen og hans kolleger kunne svare på, også uten ukers betenkningstid.

Så er det sånn at fri programvare ikke er gratis. Jeg skriver det hvis noen måtte være i tvil. Dette er en modell der man får – og forplikter seg til et sett med friheter, blant annet retten til å studere og kopiere kildekoden. Det offentlige som landets desidert største innkjøpere kan saktens ha godt av å kjenne hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene innebærer.

Det behøver ikke spare samfunnet for sløsing med skattebetalernes penger, lisenskostnader er som kjent bare en liten del av løsningers faktiske kostnad, men ingen kan benekte at det finnes tilfeller der friprog også kan gi store innsparinger.

For oss i pressen har senterets ansatte vært en viktig alternativ stemme, en korreks og en målbærer av kompetanse om alternativer til en svært leverandørstyrt og Microsoft-dominert næring. Det ville være synd hvis det forsvant.

Samtidig signaliserer regjeringen nå at senteret ikke lenger er så viktig som før.

Statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderningseringsdepartementet sier meg at det hele tiden har vært forutsetningen at støtten til Friprogsenteret var midlertidig, og ville falle bort på et tidspunkt. Som altså ble nå.

Dette signaliserer, ifølge Chaffey, ikke at regjeringen er noe mindre opptatt av fri programvare.

– Det gjør ikke det. Jeg tenker at situasjonen er annerledes i dag enn da senteret ble opprettet. Det er mye mer fri programvare i dag. Jeg skal ikke si at det ikke trengs, tvert imot tror jeg fri programvare er mye brukt og en god modell på mange områder, sier statssekretæren til digi.no.

Menneskene som jobber i friprogsenteret kjenner vi som dyktige og bra folk. Jeg håper kompetansen de representerer ikke dunster bort. Men det lover ikke godt at både ledelsen og de fleste eierne ser ut til å trekke på skuldrene. Det er kanskje det egentlige sjokket her.

En sivilingeniør fra Trondheim satte digi.no på sporet av et aldri så lite mysterium. Kanskje leserne kan hjelpe oss?

Midt i spesifikasjonen til webstandarden Cascading Style Sheets (CSS) ligger det en tekst som du må være norsk for å forstå.

Det er i eksempelkode for siteringselementet Q (quote) at det ligger en referanse til en av trønderockerne DDEs største hits.

«Trøndere gråter når Vinsjan på kaia blir deklamert». Det er neppe en tekst engelskspråklige webutviklere har særlig håp om å forstå…

<HTML lang="no">

  <HEAD>

  <TITLE>Quotes</TITLE>

  </HEAD>

  <BODY>

    <P><Q>Trøndere gråter når <Q>Vinsjan på kaia</Q> blir deklamert.</Q>

  </BODY>

</HTML>

Referansen ser ut til å ha funnet vei inn i dokumentasjonen en gang i 1998, men det er ikke CSS-oppfinner Håkon Wium Lie som skrev dette.

– Eksempelet ble skrevet av en nordmann, men det var ikke meg og jeg finner ikke navnet i farten. Selv bodde jeg ikke i Norge da DDE slo seg opp og jeg kjente ikke innholdet i referansen. Jeg bare tok det med fordi det var et fint eksempel med to sitat-nivåer og en tekst som ikke mange ville forstå, forteller Wium Lie til digi.no.

Han tror vedkommende kan ha skrevet en e-post til ham om “generated content” og tatt det med der. Men Håkon finner ikke dette i arkivet sitt og støtter helhjertet opp om en leteaksjon.

Utfordringen er dermed gitt. Er det noen som vil vedkjenne seg å ha skrevet eksempelet eller vet hvem som gjorde det?

München er langt fra den eneste byen i Tyskland som har satset på Linux de siste årene. Administrasjonen i den tyske byen Gummersbach, som har omtrent 50 000 innbyggere, har nylig fullført overgangen fra Windows XP til en løsning basert på Linux-distribusjonen OpenSuse.

Ifølge EU-nettstedet Joinup begynte myndighetene i Gummersbach arbeidet med overgangen allerede i 2007, da det ble behov for å erstatte utdaterte pc-er. I stedet for å kjøpe ny maskinvare med nye Windows- og Office-lisenser etter hvert som det ble behov, ble de gamle maskinene i de fleste av tilfellene erstattet med tynnklienter, hvor desktoppen blir levert fra én eneste OpenSuse-server. I alt 300 pc-er har blitt erstattet på denne måten.

Nå som overgangen er ferdig, vil byen beholde 25 pc-er med et proprietært operativsystem, noe som sannsynligvis er en versjon av Windows. Dette fordi dette er nødvendig for å kjøre visse applikasjoner, blant annet noe DAK-programvare.

På de øvrige maskinene brukes desktopmiljøet MATE, LibreOffice, GIMP og faksverktøyet Hylafax. Noen Windows-applikasjoner brukes fortsatt, men disse kjøres ved hjelp av Wine.

På serversiden brukes e-post- og gruppevaresystemet Open Xchange.

– Våre Linux-desktopper trenger nesten ikke vedlikehold, noe som gjør dem lysår enklere å administrer enn deres proprietære forgjenger, sier en av IT-administratorene i Gummersbach, Dirk Hennrichs, til Joinup.

Administrasjonen i byen mener at den har spart en femsifret beløp i euro. Den regner også med å spare ytterligere i tiden som kommer på grunn av reduserte lisens- og maskinvarekostnader. Dessuten har byen kunnet redusere IT-avdelingen fra fire til tre ansatte.

Det bor jo bare pingviner der, sa Hilde Thunem i forrige måned.

Norid-sjefen røpet da at de var i forhandlinger om å tilby Norges toppnivådomene .bv på det nederlandske markedet. Ressursen er egentlig satt av til Bouvetøya, men aldri tatt i bruk.

Norge er i den ganske spesielle situasjonen at vi foruten .no også er tildelt toppdomenene .sj for Svalbard/Jan Mayen og altså en egen ressurs for Bouvetøya.

Planene om å forpakte bort .bv er aktualisert ved at i Nederland tilsvarer denne forkortelsen vårt eget AS (aksjeselskap), noe som muligens kan friste hollenderne.

Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet mener at det vil være uklokt å selge ut denne unike ressursen. Tobokstavs toppdomener vokser ikke på trær.

I et felles brev ber de nå samferdselsministeren om å stanse salget av det norske toppdomenet til utlandet.

De mener Norids planer er «en uheldig bruk av en unik internettressurs» og «kan vanskelig se at en slik leieavtale er forenlig med Norids vurdering av toppdomener som en viktig ressurs for alle deler av samfunnet».

Alle partene, inkludert Norid selv, er enige om at .bv i realiteten blir brukt opp dersom toppdomenet tilbys virksomheter i Nederland. Det vil være en irreversibel handling.

Protestbrevet som ble sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) onsdag dennne uken kan du lese i sin helhet her (pdf).

Norid-leder Hilde Thunem sier til digi.no at de ser ingen grunn til å stanse utredningen av markedspotensialet for .bv i det nederlandske markedet, som deres kolleger i Norids nederlandske motstykke SIFN nå gjennomfører.

Hun fremholder også at de har diskutert den mulige bruken av .bv både med Samferdelsesdepartementet og Post- og teletilsynet.

– [Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet] anser denne bruken av en uutnyttet domeneressurs som et positivt tilskudd til det eksisterende domenemarkedet. Vi ser derfor foreløpig ingen grunn til å stoppe SIDNs utredning av om det finnes et marked for .bv i Nederland innen de grensene som Norids verdisyn setter, forteller Thunem til digi.no.

Ingen har foreløpig konkludert om bruken av Bouvetøya-domenet. Men SIDN er altså i gang med å utrede potensialet. Siste nytt der er at domeneadministratoren i forrige uke gikk ut med en pressemelding som sprer nyheten også i Nederland.