I går, den 13. oktober, var en merkedag i historien til World Wide Web. For 20 år siden kunngjorde nemlig Mosaic Communications Corporation utgivelsen av nettleseren Netscape (senere Netscape Navigator). Det dreide seg dog om en offentlig tilgjengelig betautgave av Netscape 0.9.

En vesentlig del av nyheten var det faktum at den fra starten av ble tilbudt gratis til privatpersoner, forskere og akademiske brukere. Dette bidro til å gjøre internett interessant for langt flere. Kommersielle brukere måtte nemlig betale 99 dollar for nettleseren.

– Det å gjøre Netscape fritt tilgjengelig for internett-brukere er Mosaic Communications’ måte å bidra til den eksplosive veksten av innovative informasjonsapplikasjoner på globale nettverk. Vi regner med at Netscapes brukervennlighet vil oppildne til det neste store spranget i bruken av internett, ved å gjøre nettet til et kraftig verktøy for en bredere brukerbase. Ved å ta i bruk sikkerhets og avansert funksjonalitet, legger Netscape nå grunnlaget for handel på nettet, sa Marc Andreessen, medgründer og den gang visepresident i Mosaic Communications, i en pressemelding som er tilgjengelig her.

Andreessen grunnlag Mosaic Communications sammen med James H. Clark, grunnleggeren av Silicon Graphics, Inc. (SGI), i april 1994. Selv var Andreessen hovedmannen bak nettleseren NCSA Mosaic (National Center for Supercomputing Applications), som mange av de tidlige webbrukerne benyttet før Netscape kom. Det er forøvrig verdt å nevne at Internet Explorer til og med versjon 6 var basert på NCSA Mosaic.

«Støtte for JPEG»
Det var flere årsaker enn gratis tilgjengelighet som gjorde at Netscape raskt ble populær. Allerede den første utgaven kom med vesentlig, ny funksjonalitet som innebygd støtte for JPEG-bilder, samtidig nedlasting av flere dokumenter eller bilder, samt kontinuerlig strømming, noe som gjorde at dokumentene kunne vises allerede før hele dokumentet var blitt lastet ned.

Nettleseren støttet også kryptering og serverautentisering. Kombinert med Netsite Commerce Server på serversiden – et produkt som ble utgitt i november 1994 – var weben ifølge Mosaic Communications klar for kommersielle tjenester som nettpublisering, finansielle tjenester og interaktiv shopping.

Nettleseren ble tilbudt til Windows, Macintosh og operativsystemer med X Window System. Den var optimalisert for bruk sammen med 14,4 kilobit/s modemer.

Den videre historien til Netscape er svært broket, men hvor konkurransen fra Microsoft Internet Explorer satte preg på det meste. Mer om nettleserkrigene kan leses her.

Åpen kildekode
På slutten av 1990-tallet ble Netscape gjort til åpen kildekode, og Netscape Communicator-programvaren dannet grunnlaget for et nytt produkt – Mozilla Suite. Senere produkter som hadde Netscape-navnet var basert på enten Mozilla eller den etter hvert mer utbredt nettleseren Firefox.

Litt av arven etter Netscape Navigator lever fortsatt i Firefox og Mozilla Foundation, selv om alt av kildekode fra den gamle nettleseren ble byttet ut før tusensårskiftet. Dette inkluderer Mozilla-navnet, som var et kodenavnet på den første Netscape-nettleseren og navnet på den dinosaurlignende maskoten som også stammer fra Netscapes tidligste dager.

I desember 2007 kunngjorde AOL, som i 1999 kjøpte selskapet som i mellomtiden hadde skiftet navn til Netscape Communications Corporation, at støtten for den siste utgaven av Netscape ville bli avsluttet i februar 2008. Brukerne ble da anbefalt å ta i bruk Firefox eller Flock.

Hos AOL lever Netscape-navnet videre gjennom en slags portalside.

Netscape bringer minner tilbake til mine ungdomsår på 1990-tallet. En brytningstid på internett, preget av fremtidsoptimisme, liberale krefter, anonymitet og delingskultur.

Ytringsfrihet og Blue Ribbon-kampanjen var en gjenganger. Det var også teksttunge hjemmesider, mer eller mindre uten layout, med overdreven bruk av clipart. Gjerne en som fortalte at siden var designet for en spesifikk nettleser.

Jeg kan ikke huske at det var kommerst. Det tidlige innholdet på web var preget av akademia, det var mest universitetsmiljøer og studenter koblet opp. Søkemotorene var ikke mye å skryte av, sammenlignet med dagens, men du fant det du lette etter på web den gangen.

Det skulle gå mange år før weben ble forsøplet av innholdsfarmer og ondsinnet programvare.

Hjemme hadde jeg nidkjært plassert sprengtrådkabler langs veggene, delvis skjult under parketten mellom telefonuttaket i gangen og gutterommet. Det åpnet en ny verden via Televerkets kobber.

Så gjaldt det å bruke det nye vidunderet varsomt. For da mine foreldre plukket opp telefonen hørte de pipelyder fra modemet og ble nok litt sinte, mest irritert fordi jeg blokkerte linjen. Tenk om noen forsøkte å ringe oss.

Dette er minnene som strømmer på.

Netscape var ikke min første browser (den æren fikk Mosaic i Amiga-utgave, dessverre kom det aldri noen Netscape til Amiga), men når jeg kikker på bilder av grensesnittet i dag går det opp for meg at Netscape var den første nettleseren jeg virkelig elsket.

Jeg husker dens animerte ikon med en meteoritt som sneiet over jordkloden. Surfingen var treg som sirup på mitt stakkars modem med altfor få baud, men denne animasjonen fortalte meg at maskinen var i ferd med å hente inn nok data til å få tegnet opp websiden jeg besøkte.

Netscape holdt etter det jeg minnes koken i flere år, men det ble stadig mer tydelig at produktet beveget seg i feil retning.

Ikke ulikt skjebnen til mye annen programvare senere forsøkte Netscape å bite over for mye. Netscape Navigator måtte fornyes. Netscape Communicator ble en suite med alskens funksjoner. E-post, adressebok, HTML-editor, news-klient, kalender. Det ballet på seg. I dag kaller vi det bloatware. Jeg kjente ikke begrepet den gangen, men merket at jeg begynte å hate Netscape.

Som så mange andre ble jeg lei av den oppblåste pakken. Stadig oftere vendte vi oss mot alternativene. Microsoft begynte å gjøre vei i vellinga med sin Internet Exlorer.

Da sistnevntes sjette tapning så dagens lys i 2001, var det i praksis over. Eventyret Netscape som AOL hadde kjøpt for over 4,2 milliarder dollar et par år tidligere var død og begravet.

IE6 ble kronet med over 90 prosent av markedet, en periode som ble lite fruktbar for utviklingen av weben. Mette av suksess valgte Microsoft i mange år ikke å videreutvikle nettleseren sin.

Heldigvis hadde Netscape på slutten av 1990-tallet begynt å åpne kildekoden sin. Dette dannet grunnlaget for det som skulle bli Gecko, motoren i Firefox.

Det var Firefox, sammen med Opera og senere Safari som sørget for en snuoperasjon og et nødvendig fokus på webstandarder. Delingskulturen sto sentralt.

Hvilke minner har du fra Netscapes storhetstid?

Det er først og fremst tre problemer brukerne av oppladbare batterier for mobile enheter og elbiler opplever i dag – begrenset kapasitet, lang ladetid og relativt kort levetid.

Kapasiteten henger sammen med hvor tett energien kan lagres i batteriene. Man kan lage svært store batterier, men vekt, størrelse og pris gjør dem uegnet i mange tilfeller. Det gjøres framskritt på dette område, men utviklingen skjer langt langsommere enn behovet. Men ulempen ved lav kapasitet kan i mange tilfeller utlignes dersom ladetiden kan reduseres kraftig. I alle fall dersom man også gis mulighet til å lade batteriene på enda flere steder enn i dag.

Digi.no har flere ganger det siste året skrevet om ulike forskningsprosjekter som kommet langt med å forbedre ladetiden til batterier. Felles for alle er at teknologiene ikke er klare for markedet ennå. Noen vil av ulike årsaker aldri komme dit, andre vil bruke lang tid.

Derfor er det viktig at mange ulike forskningsgrupper forsøker å nå det samme målet, men med forskjellige tilnærminger. Kanskje én av disse vil oppnå suksess og bli brukt i dagligdagse produkter om fem til ti år.

To minutter
Den siste i rekken med kunngjøringer om gjennombrudd innen redusert ladetid på oppladbare batterier, kommer fra Nanyang Technology University (NTU) i Singapore. Her hevder forskere at batteriene de har utviklet ikke bare kan lades opp til 70 prosent i løpet av to minutter. Batteriene skal også kunne lades opp langt flere ganger før de må skiftes ut.

For mens kapasiteten til dagens litium-ion-batterier vil reduseres betydelig etter 500 til 1000 oppladninger, skal de nye batteriene kunne lades 10 000 ganger. Med én daglig oppladning tilsvarer dette en levetid på mer en 27 år – mye lenger enn vanlig levetid på biler, for ikke å snakke om mobiltelefoner, nettbrett og pc-er.

I det nye batteriet har grafitten som vanligvis brukes i den negative polen, anoden, i litium-ion-batterier blitt erstattet med et gelmaterial laget av titandioksid, som det finnes betydelige naturlige forekomster av. Det brukes i dag i alt fra mat til maling.

Førsteamanuensis Chen Xiaodong ved NTUs School of Materials Science and Engineering har greid å omdanne titandioksid til små nanorør. I batteriet bidrar disse til å øke hastigheten på de kjemiske reaksjonene som skjer når batteriet lades opp. En vitenskapelig artikkel om denne forskningen publisert i den siste utgaven av journalen Advanced Materials. Fire forskere har brukt tre år på dette arbeidet.

Chen og hans gruppe har fått patent på teknologien, som allerede skal være lisensiert bort til et selskap som vurderer produksjon. Dette har skjedd allerede før forskerne har fått finansiert byggingen av langt større batterier som bevis på at konseptet fungerer.

To år
Chen er dog svært optimistisk når det gjelder tidshorisonten for batteriteknologien. Han regner med at slike batterier vil komme på markedet allerede i løpet av de kommende to årene.

– Elektriske biler vil kunne øke rekkevidden dramatisk, med bare fem minutter med lading, noe som er jevngodt tiden som brukes ved bensinpumpene for dagens biler, sier Chen i en pressemelding.

Batteriene utviklet med NTU skal dessuten ikke ha behov for tilsetningsstoffer for å knytte elektroder til anodene. Ifølge universitetet bidrar dette til høyere energitetthet i batteriet. Selve produksjonen av nanorør-gelen skal være relativt enkel. Det dreier seg om å blande titandioksid og natriumhydroksid (lut), som deretter røres under en viss temperatur. Blandingen skal være enkel å integrere med eksisterende produksjonsprosesser.

Miljø
– Like viktig er det at vi nå kan dramatisk redusere det giftige avfallet som genereres av kasserte batterier, siden våre batterier varer ti ganger lenger enn den nåværende generasjonen med litium-ion-batterier, sier Chen.

Chen og hans gruppe får ros av professorkollega Rachid Yazami, som var med på å finne opp litium-grafitt-anoden for mer enn 30 år siden. Det er den samme anoden som brukes i dag og som bidro til at Sony kunne tilby de første litium-ion-batteriene kommersielt i 1991.

Yazami kaller Chens oppfinnelse for det neste, store spranget innen batteriteknologi.

– Det er fortsatt rom for forbedring, og ett slikt nøkkelområde er effekttetthet – hvor mye effekt som kan lagres i en gitt mengde med rom – som er direkte relatert til hvor evnen for rask oppladning. Ideelt bør ladetiden for elektriske kjøretøyer være kortere enn 15 minutter, noe Chens nanostruktur-anode har demonstrert, sier Yazami, som ifølge NTU ikke er involvert i Chens forskningsgruppe. Men også han jobber med utvikling av nye typer batterier for elektriske kjøretøyer.

INNLEGG: Er det noen som husker Ned Ludd? Dersom det ikke ringer noen bjelle, så husker vi vel alle Charlie Chaplin i filmen Modern Times der han strevde med å holde tritt med de nye maskinene i fabrikken.

Ned Ludd var mannen som angivelig ledet det såkalte luddittopprøret i England i årene 1811-1813. Hans tilhengere, eller luddittene som de senere har blitt kalt, brøt seg inn i fabrikker og gikk fysisk til angrep på vevemaskinene som truet deres livsgrunnlag. Det var en protestaksjon mot moderniteten og teknologisk fremskritt.

Den 12. juni 2014 var innbyggere i London og Paris vitne til en protestaksjon med en del paralleller til luddittopprøret. Denne gangen var det drosjesjåfører som protesterte mot skyssdelingsappen Uber, som oppleves som en trussel mot deres eksistens.

Trusselen er definitivt reell, gitt at Uber er et av tidenes raskest voksende selskap. Appen er foreløpig lansert i over 150 byer verden over.

Til alle tider har man sett teknologiske paradigmeskift der ny teknologi utfordrer det eksisterende og i mange tilfeller fjerner jobber. Samtidig skapes det både nye jobber og muligheter i positiv forstand. Stopper vi opp litt og ser rundt oss, så ser man det ganske tydelig. Ta for eksempel AirBnb som potensielt vil utfordre hotellnæringen. Strømmetjenester har endret plateindustrien dramatisk. Web fører til nedgang i papiravisenes opplagstall. Netflix utfordrer etablerte satellitt-, kabel- og mediebastioner. Internett og helseapper truer, eller vil utfordre, fastlegen. Roboter erstatter aksjemeglere. 3D-skrivere vil erstatte – ja gud vet hva. Listen er lang. Kjennetegnet, rent historisk, har vært skifter som skjer forholdsvis langsomt. Eksempelet Den industrielle revolusjon (ref. luddittene) var en forholdsvis langsom prosess sammenliknet med dagens oppblomstring av digitale, internettbaserte oppstartsbedrifter. Dagens raske skifter gjør situasjonen uoversiktlig, med henvisning til blant annet papiravisen som strever etter nye måter å tjene penger på.

“Digital startups are bubbling up in an astonishing variety of services and products, penetrating every nook and cranny of the economy. They are reshaping entire industries and even changing the very notion of the firm. “Software is eating the world,” says Marc Andreessen, a Silicon Valley venture capitalist.” – «A Cambrian moment», The Economist 18. januar 2014

Det er snakk om tidsåndens entreprenører. De mest vellykkede har forstått kraften i deling, og nesten alle suksessene dreier seg om nettverksbaserte løsninger. Modellen er ikke hierarkisk og toppstyrt, men nettverksorientert og selvgående nedenfra. Med massene på kroken er veien vidåpen for kommersiell utnyttelse.

Nettopp i en slik sammenheng har delingsappen Uber oppstått. Til orientering, nå vil også Uber etablere seg i Norge og søkte nylig gjennom jobbnettverket Linkedin etter «City General Manager» som skal lede virksomheten i Norge. Da får vi kanskje et moderne ludittopprør i Oslo også, slik London og Paris opplevde i juni i år.

Reykjavik (NTB-AFP): En nettside som antas å tilhøre ekstremistene i Den islamske staten (IS), er stengt på Island.

Islandske domener slutter med .is, noe som ser ut til å ha tiltrukket seg islamistene som kjemper om herredømme i Syria og Irak.

ISNIC, selskapet som håndterer domenenavn på Island, sier i en pressemelding at det har «stanset bruken av domener som ble brukt til nettsiden til en kjent terrororganisasjon».

Ifølge ISNIC var det IS som sto bak nettsiden khilafah.is. Siden skal ha vært i drift siden midten av september. Flere andre nettsider med navnet khilafah – som betyr kalifat – er registrert i andre land, men uten klare forbindelser til gruppen. IS hevder å ha opprettet et kalifat i de delene av Syria og Irak den kontrollerer.

ISNICs sjef Jens Petur Jensen sier til islandsk radio at det er første gang en islandskregistrert nettside er stengt på grunn av innholdet. (©NTB)

Den meget populære meldingstjenesten Snapchat befant seg midt i sitt verste mareritt forrige uke, da det ble kjent at store mengder private bilder ble lekket på nettet.

Hele poenget med Snapchat er at bildene og videoer man sender til hverandre forsvinner etter kort tid, men det finnes mange uoffisielle og kontroversielle tjenester som lar brukerne lagre bilder uten at avsenderen vet det.

Snapchat selv var raske med å avvise at de selv var blitt hacket, og fordømte de uoffisielle tredjeparts-tjenestene. Det ble avklart at lekkasjen måtte stamme fra en slik løsning.

I løpet av helgen kom det frem at det var antakeligvis nettstedet Snapsaved.com som var kilden, og kort tid etter la grunnleggerne av nettstedet selv ut en innrømmelse på Facebook.

Snapsaved innrømmer nå at de ble hacket, og tyveriet skal omfatte 500 MB med bilder. De skriver likevel at ingen personlig informasjon ble lekket.

Ifølge innlegget gjelder lekkasjen først og fremst norske, svenske og amerikanske brukere, og grunnleggerne skriver at tjenesten er nå stengt og hele databasen slettet. Det skrives også at tjenesten alltid har forsøkt å rydde i tvilsomt innhold, og rapportere ulovlige bilder til norske og svenske myndigheter.

Videre sier talspersonen at påstandene om en stor, søkbar database av bilder, som Snapsaved selv skal ha gitt tilgang til, er usanne.

Det avsluttes med at Snapsaved kun ønsket å tilby en unik tjeneste til sine brukere – men det kan diskuteres hvor ansvarlig det er å la brukene lagre bilder uten at avsenderen er klar over det.

Microsoft og Salesforce.com er egentlig bitre rivaler innen systemer for virksomheters kundehåndtering, customer relationship management (CRM).

Pakten mellom de to leverandørene om å begynne å samarbeide kom derfor som en overraskelse, da samarbeidet ble kunngjort i slutten av mai i år.

De første fruktene av det strategiske samarbeidet ble presentert under Salesforces egen Dreamforce-konferanse i San Francisco i går.

De røper et samarbeid på bred front hva gjelder bedriftsløsninger, men mange av nyhetene er ikke lanseringsklare før om en god stund.

Fra gårsdagens kunngjøring kan vi blant annet lese:

** Salesforce1-appen (som allerede finnes til iOS og Android) kommer endelig til mobile Windows-klienter også. Appen er nå i lukket beta og ventes utgitt i andre halvår neste år. I mellomtiden må Windows-brukere nøye seg med å aksessere Salesforce1 via et webgrensesnitt.

** Salesforce får integrasjon mot Office-pakken og Sharepoint, samt med nettlagringstjenesten OneDrive for Business på plattformene iOS og Android. Ferdig første halvår 2015.

** Salesforce Files er et nytt verktøy som «hjelper kunder å låse opp filer fra Microsoft Sharepoint slik at de blir mobile, sosiale og kan benyttes i konteksten av Salesforces forretningsprosesser». Dette er det eneste produktet som er tilgjengelig nå.

** En ny Salesforce1-app for Outlook får støtte for Outlook 2013, Exchange Server 2013 og Office 365. Denne gjør det mulig å bruke Salesforce direkte fra e-postprogrammet. Planlagt utgitt første halvår 2015.

** Microsofts skytjeneste for beslutningsstøtte «Power BI for Office 365» og Excel får støtte for integrasjon med Salesforce. Det oppgis at støtten gi mulighet for toveis lasting av data for å lage rapporter, visualisere informasjon og få ny innsikt. Igjen klart første halvår neste år. Så i andre halvår er det duket for en egen Salesforce-app for Excel.

Partnere – og konkurrenter
Verken i gårsdagens kunngjøring eller da de to programvareselskapene kunngjorde sitt strategiske samarbeid i mai ble Microsofts egen CRM-satsing Dynamics nevnt med et eneste ord.

Microsoft og Salesforce er konkurrenter, men skal nå også samarbeide. Det noe underlige samarbeidet kommer relativt kort tid etter at Salesforces gründer og toppsjef Marc Benioff uttalte seg ganske kritisk om sin nye partner.

– Betyr dette at vi ikke lenger skal konkurrere? Nei. Vi skal være partnere og vil fortsette å konkurrere innen kritiske områder som CRM, skrev Microsofts sjef for Dynamics Kirill Tatarinov i en kunngjøring i slutten av mai.

Google anklages i Europa for misbruk av markedsmakt. Selskapet leverer utvilsomt verdens mest brukte søketjenesten, men tjenesten er ikke så dominerende i søkemarkedet som man kanskje skulle tro. Det sa i alle fall Googles styrformann, Eric Schmidt, i en tale om som han holdt i går under et besøk hos Native Instruments i Berlin.

– Mange tror at de viktigste konkurrentene våre er Bing eller Yahoo. Men i virkeligheten er det Amazon som er vår største søkekonkurrent. Folk tenker ikke på Amazon som søk, men dersom du ser etter noe å kjøpe, ser det mer enn 50 prosent sannsynlig at du ser etter det hos Amazon. Det er mer fokuserte på den kommersielle siden av ligningen, men, i bunn og grunn svarer de på brukernes spørsmål og søk, akkurat som oss, sa Schmidt.

Schmidt viste til forskning gjort av Forrester Group som i fjor beregnet at én av tre mennesker som planlegger å kjøpe noe, startet hos Amazon.

– Det er mer enn det dobbelte av antallet som gikk direkte til Google.

Schmidt sa dessuten at historien har vist at størrelse og tidligere suksess ikke er noen garanti for framtiden. Det eneste som eventuelt kan hindre dette, er fortsatt innovasjon.

Varer ikke evig
– Store selskaper kan raskt bli overgått. Se på Yahoo, Nokia, Microsoft, BlackBerry og andre som virket uovertrufne for bare noe få år siden, men som ble rystet av en ny bølge med teknologiselskaper, inkludert Google. Mange av dere er skeptiske. Jeg forstår det. Dere ser på Google, Apple, Facebook og Amazon og sier at det ikke er mulig at konkurrentene kan slå dem. Jeg er mindre sikker.

– En eller annen, i en garasje et sted, jakter på oss. Jeg vet, fordi for ikke lenge siden var vi i den garasjen. Endringer kommer fra der hvor du minst venter det. Telegrafen rystet posttjenesten. Radio og tv rystet nyhetsindustrien. Fly gjorde slutt på tidsalderen med passasjerdampere. Det neste Google vil ikke gjøre det samme som Google, akkurat som at Google ikke gjør samme som AOL gjorde. Innovasjoner er alltid dynamiske, og de resulterende omveltningene bør gjøre oss sikre på at framtiden ikke er statisk. Slik er innovasjonsprosessen, sa Schmidt.

Hans viste også til at Googles egen Orkut-tjeneste, et sosial nettverk som var svært populært i Brasil og det mest besøkte nettstedet i landet i 2008, har blitt passert Facebook. I slutten av september ble Orkut stengt for godt.

EU-kommisjonen
Talen er selvfølgelig like mye rettet til Googles konkurrenter og EU-kommisjonen, som til de ansatte i Native Instruments. Han fortalte at svært mange brukere av andre nettsteder enn Google, går direkte til disse andre nettstedene, uten å være innom Google i det hele tatt. Et eksempel Schmidt nevnte, var den tyske avisen Bild.de, hvor 70 prosent av trafikken er direktetrafikk. Drøyt ti prosent kommer fra søketjenester, mens knapt ti prosent kommer fra sosiale nettverk som Facebook og Twitter.

Schmidt sa også at tjenester som Expedia, Yelp og TripAdvisor ønsker at Google går tilbake til søkeresultater med ti blå lenker, i stedet for dagens langt mer viderekommende tjeneste. Selskapene mener at Googles mer avanserte søk berøver dem for trafikk.

– Det interessante er at trafikken som disse selskapene får fra Google har økt betydelig – faktisk raskere enn vår egen trafikk, siden vi startet å vise direkte svar på spørsmål. Når det er sagt, bør ikke mengden av trafikk som går til andre tjenester være den viktigste målestokken for suksess for Google, fordi målet med en søkemotor er å levere relevante resultater til brukerne så raskt som mulig. Enkelt sagt skapte vi søk for brukerne, ikke for nettsteder. Og det har vært motivasjonen bak alle forbedringene våre det siste tiåret, hevder Schmidt.