Metoden skal brukes til å undersøke hvordan genene styrer mekanismene som gjør at fisk kan produsere avkom, men foreløpig har forskerne testet den på gener der det er lett å undersøke om den virker.

– Vi har brukt to av genene som vi vet er involvert i fargepigmentering hos menneske, mus og sebrafisk, forsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet.

Disse kalles albino- og tyrosinasegen, og gjennom forsøkene har forskerne fått bekreftet at metoden med å slå dem av, også virker på laks. Siden mutasjoner i disse genene fører til mindre eller manglende pigmentering, er det lett å spore endringer i dem.

– I fisk hvor vi har slått ut albinogenet, manglet fisken helt pigmentering, det vil si at de ble helt bleke, sier Wargelius.

Hun leder et prosjekt der målet er å utvikle en vaksine mot kjønnsmodning hos oppdrettslaks. Målet er steril oppdrettsfisk.

Bra med steril fisk

– Steril oppdrettsfisk er positivt for miljøet siden det forhindrer at rømt fisk kan spre genene sine til villfisken. Samtidig er tidlig kjønnsmodning et problem i oppdrettsnæringen, og dermed er det også positivt for oppdretterne om fisken ikke blir kjønnsmoden, sier Wargelius.

Ved hjelp av metoden de nå tar i bruk, skal de teste hvilke proteiner som kan være aktuelle å teste ut i en vaksine.

– Å utvikle en vaksine er kostbart. Ved å bruke denne teknikken kan vi undersøke om mangel av et bestemt protein fører til sterilitet og dermed kan være aktuell å ta utgangspunkt i når vi senere skal utvikle og teste vaksiner, sier Wargelius.

Kan brukes på ulike egenskaper

Også andre egenskaper enn det som går på reproduksjon kan undersøkes med den nye metoden.

– Alle egenskaper som er styrt av gener kan undersøkes med denne metoden. Eksempler er vekst, sjøvannstilvenning, fôropptak, filetkvalitet og motstand mot sykdom, sier Wargelius.

Referanse:

Edvardsen m.fl: Targeted Mutagenesis in Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Using the CRISPR/Cas9 System Induces Complete Knockout Individuals in the F0 Generation, PLOSone september 2014, doi: 10.1371/journal.pone.0108622.

Lenke:

Les mer om prosjektet: Salmosterile

Du ser på klokka, regner ut hvor mange timer søvn du får dersom du sovner NÅ. Men det gjør du ikke. Neste gang du titter bort på uret er det enda færre timer til du skal stå opp. Du bekymrer deg for hva mangelen på søvn kan gjøre med deg.

– Uroen over manglende søvn kan føre til langvarig søvnløshet, sier psykolog Annika Norell-Clarke ved Örebro universitet i Sverige til forskning.no.

I arbeidet med doktorgraden spurte hun rundt 1800 svensker i to distrikter om søvnvanene, og fulgte flertallet av dem over halvannet år. Under halvparten av de 5000 tilfeldig utvalgte svarte på undersøkelsen, ytterligere 500 falt fra underveis.

Blant dem som sov dårlig i begynnelsen av studien, hadde de som bekymret seg over manglende søvn større risiko for å utvikle langvarige søvnproblemer enn dem som ga blaffen.

Engstelsen er altså ikke bare et symptom på søvnløshet, men kan være en medvirkende årsak.

Ond sirkel

Bekymringene kan komme om natta, når man ligger der lys våken, og om dagen, når man er trøtt og ikke fungerer skikkelig. Det blir en ond sirkel, der man bekymrer seg for at man ikke skal bli kvitt søvnproblemene. Da kan de bli verre.

– Bekymring utgjorde faktisk en større risiko for langvarig søvnløshet enn uheldige vaner som å ta en lur midt på dagen, sier Norell-Clarke.

De som sov godt på sikt tenkte annerledes.

– De ga mindre oppmerksomhet til sine søvnproblemer. De så mindre på klokka om natta, kjente mindre etter om de var trøtte på dagen, sier forskeren.

– Dette er ikke overraskende, sier Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

– Vi ser ofte hos pasienter at nettopp det å være redd for ikke å få sove virker negativt på innsovning. Andre studier viser det samme, men det er flott at det blir dokumentert i større grad hvordan dette utvikler seg over tid, sier Bjorvatn til forskning.no.

– Ikke bry deg for mye

Det er mye forskning som tyder på at søvnmangel kan være helseskadelig.

Dette gjelder ikke deg som har en og annen søvnløs natt. Den som trenger behandling har søvnproblemer som varer i månedsvis.

– Alle sover dårlig iblant, særlig når det er mye stress i livet. Det er ikke farlig. Men blir problemene langvarige, må man søke hjelp, sier Norell-Clarke.

Definisjonen på søvnløshet som hun har brukt, gjelder deg som har problemer mer enn tre netter hver uke, over minst tre måneder. Søvnproblemene påvirker dagen din, slik at du fungerer dårligere i jobb eller fritid.

For de søvnløse tar det mer enn en halvtime å sovne om kvelden. De våkner i løpet av natta eller svært tidlig om morgenen, uten å sovne igjen.

Det er mange årsaker til søvnløshet. Arv, angst og depresjon. Bivirkninger av medikamenter, hjerteproblemer, smerter eller stoffskiftelidelser. Kaffedrikking, sein tv-titting og andre vaner kan bidra. De som sover dårligst er kvinner, eldre og de med lav utdanning.

Blant dem som ikke har noen åpenbare grunner til å bli liggende våkne, er nok tankemønstrene viktige, tror Bjorvatn.

– Det er viktig ikke å bry seg for mye, selv om jeg kan forstå at folk gjør det, sier han.

Oftere deprimerte

Bjorvatn mener at de som i utgangspunktet har lett for å bekymre seg, i større grad er urolige også for søvnen.

Tankespinnet som fører til mange bekymringer er felles for søvnløse og de som sliter med depresjon.

– Begge grupper tenker negativt om framtida, at det ikke er noe håp om å bli frisk, sier den svenske forskeren Norell-Clarke.

Deprimerte er ofte søvnløse. Folk med søvnproblemer har også høyere risiko for å rammes av depresjon enn dem som sover godt.

– Ta tak tidlig

Tankemønstrene kan endres, psykologisk behandling som forsøker å snu negative tanker har vist seg å være nyttig.

I en mindre studie av 64 personer som led av både søvnløshet og depresjon, fant Norell-Clarke at det å forandre tanker om søvn gjennom kognitiv atferdsterapi lettet begge typer problemer.

Norell-Clarke mener at bekymringene for søvnmangel må tas på alvor tidlig, for å forhindre at søvnproblemer blir langvarige.

– Vi spør om uro, bekrefter Bjorvatn ved søvnsenteret i Bergen.

– Men de som kommer til oss har allerede definerte søvnproblemer. Det vil være vanskelig å fange opp alle som er urolige for søvnmangel i befolkningen. Men det er viktig å være klar over betydningen av bekymringer når de først kommer til behandling.

Referanse:

Clarke, A. N.: Cogito ergo insomnis; I think, therefore I am sleepless. Doktoravhandling ved Örebro universitet.

Økonomene er uenige i om Norge har en boligboble eller ikke. Noen mener at prisveksten ikke gir grunn til bekymring og at de høye prisene kan forklares med høy etterspørsel og få boliger til salgs. Det bygges nemlig for få nye boliger samtidig som det er høy arbeidsinnvandring, høy innflytting til byene, lav arbeidsledighet, høy inntektsvekst og lav rente.

- Men hva hvis en eller flere av disse faktorene skulle svikte, spør professor i samfunnsøkonomi ved NHH Ola H. Grytten.

Se og hør ham forklare hva konsekvensene kan bli, i videospalten En økonom forklarer.

Det er noen av konklusjonene i en ny rapport som tar for seg 16 av fjorårets ekstreme værhendelser. Ulike forskergrupper har forsøkt å finne ut om hendelsene ble påvirket av menneskeskapte klimaendringer.

Hele fem uavhengige grupper av forskere kom til samme resultat når de studerte hetebølgen i Australia, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– De har faktisk vist at sannsynligheten for å observere slike ekstreme australske temperaturer i en verden uten menneskeskapte klimaendringer nærmest ville vært lik null, sier Peter Stott fra det britiske meteorologiske instituttet Met Office.

Rekordvarmt

Studiene i rapporten er basert på sammenligninger av faktiske værhendelser og beregninger av hva slags vær vi trolig ville hatt uten global oppvarming.

Vanligvis er det ikke mulig å si med sikkerhet om en bestemt værhendelse er en direkte konsekvens av klimaendringene. Men i enkelte tilfeller – som hetebølgen i Australia – viser beregningene at det aktuelle været ville vært ekstremt usannsynlig hvis ikke temperaturen på jorda hadde steget.

Australske meteorologer måtte i fjor ta i bruk en ny farge på kartene sine for å illustrere de høye temperaturene. Mange varmerekorder ble knust, og tørken var en av de verste noensinne. Skogbranner raste både på det australske fastlandet og øya Tasmania.

Flom i India

Ifølge den nye rapporten er det sannsynlig at klimaendringene også bidro til ekstremvær i flere andre deler av verden i 2013.

Både i Vest-Europa, Kina, Japan og Korea var sommeren svært varm. Varmeperiodene i alle disse landene er eksempler på hendelser som er blitt mer sannsynlige som følge av global oppvarming.

Det samme gjelder fjorårets tørke i New Zealand og et svært kraftig regnvær i India som førte til oversvømmelser som kostet nesten 6000 mennesker livet.

Forskerne fant imidlertid ikke noe som tydet på at klimaendringene medvirket til en kraftig storm i Nord-Europa i slutten av oktober og et voldsomt snøfall i Pyreneene.

– Hindrer oss i å forstå

Den ekstreme tørken i California, som har vart i flere år og utløst en lang rekke skogbranner, blir også behandlet i rapporten. I dette tilfellet spriker resultatene.

En gruppe forskere fra Stanford University kom fram til at klimaendringer har medvirket til at det er blitt mindre regn om vinteren i denne delen av USA. Men to andre grupper mener det fortsatt er usikkert om endringene i klimaet har noe med tørken å gjøre.

Uavhengig av den globale oppvarmingen vil været alltid bli påvirket av naturlige variasjoner. En vanlig oppfatning har derfor vært at vi aldri kan vite om enkeltstående værhendelser skyldes klimaendringer.

Klimaforskeren Sophie Lewis, som har deltatt i den ene studien av hetebølgen i Australia, mener imidlertid at det blir for kategorisk å si det slik.

– Denne typen uttalelser er lite nyttige. De hindrer oss i å forstå hvordan klimaendringene påvirker det vi opplever, sier Lewis til avisa The Guardian. (NTB)

En gruppe tyske arkeologer har oppdaget restene fra en romersk festning som huset hele 500 mann i perioden 70–120 e.Kr. Det skriver LiveScience.

Forhistorisk søppel er gull verdt

Bildene i galleriet stammer fra utgravingen som foregår i den tyske byen Gernsheim like ved Rhinen.

Her har arkeologene klart å grave frem noe folk vanligvis ikke setter nok pris på, nemlig forhistorisk søppel.

Hans-Markus von Kaenel, som er professor ved Goethes universitetsinstitutt for arkeologi, forteller at søpla ble kastet ut i grøftene da den siste gruppen av romerske soldater forlot stedet.

Arkeologer kan dermed glede seg over gamle potteskår, som gjør det mulig å bestemme nøyaktig når fortet ble lagt ned.

– Vi har virkelig truffet jackpot med denne utgravingen, sier von Kaenel til LiveScience.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

At det å stå nær en høyttaler på en rockekonsert ikke er så bra for hørselen, vet de fleste. Det samme gjelder høy lyd på hodetelefonene våre.

Men nå viser en ny tysk studie at også lavfrekvente lyder kan gi forandringer i øret, og risiko for permanente skader, skriver Sciencemag.org.

21 frivillige forsøkspersoner med normal hørsel har i en studie blitt utsatt for et 30 hertz-signal i 90 sekunder av gangen. Dette tilsvarer den dype, vibrerende lyden du hører når du åpner vinduet på bilen om du kjører fort på en motorvei.

Endringer i øret

Forskerne ved Ludwig-Maximilians-Universität München fant ut at det var endringer i det indre øret i rundt tre minutter etter forsøket.

De målte den såkalte spontane otoakustiske emmisjon (SOAE), som er meget svak lyd som et frisk øre sender ut. Denne oppfattes med en følsom mikrofon. I forbindelse med hørselstap eller forandringer i hørselen, er det kjent at denne endrer denne seg.

I forbindelse med eksperimentet observerte forskerne at SOAE begynte å svinge opp og ned i styrke. Dette fortsatt i tre minutter.

Vet ikke hva det betyr for hørselen

Endringene som skjer er ikke et direkte tegn på hørselstap, presiserer forskerne, som snart skal publisere studien i Royal Society Open Science.

Men de mener det er en risiko for at øret kan være midlertidig mer utsatt for skader etter å ha blitt eksponert for lavfrekvente lyder over tid.  

Ubevisst den laveste støyen

Det menneskelige øre kan oppfatte lyder mellom 20 000 og 20 hertz, selv om endrer seg gradvis etterhvert som vi blir eldre.

Den dårlige hørselen vi får når vi blir eldre blir til en viss grad kompensert for hvis man har store ører, ifølge en dansk forsker.

De mest lavfrekvente lydene er bare så vidt hørbart for et normalt øre, og folk vet ikke alltid at de blir utsatt for dem.

I fjor fant en svenskforsker ut at vibrasjonene fra håndholdte verktøy også kan øke risikoen for hørselskader.

I mange land foregår det en intens diskusjon om hvordan vindmøller påvirker hørselen til folk. Forskerne er nå interessert i å gjøre det samme forsøket, nettopp på støyen fra vindmøller.

Referanse:

Markus Drexl m.fl: Low-frequency sound affects active micromechanics in the human inner ear, Royal Society open Science, september 2014

Selv om mennesker sjelden blir syke av Mycobacterium avium, kan bakterien være farlig for personer som lider av immunsvikt eller kroniske lungesykdommer. At bakterien er motstandsdyktig mot flere typer antibiotika, gjør  ikke saken bedre.

Det er heller ikke uvanlig at griser infiseres, uten at dyrene oppfattes som syke. Bakterien overlever da inne i en type immunceller, eller makrofager, og dette kan føre til at det dannes forandringer i vevet rundt.

Angelika Agdestein har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt to underarter av denne bakterien, og hvilke smitteveier disse tar når de angriper gris. Hun har også sett på hvor stor evne de har til å forårsake sykdom hos denne dyrearten, og om smitte til mennesker via infisert svinekjøtt er mulig.

De to artene kalles Mycobacterius avium subsp. avium og Mycobacterius avium subsp. hominissuis. Den første forårsaker tuberkolose hos fugler, den andre finnes hovedsaklig i gris og mennesker. 

Strø kan være en smittekilde for gris

Gjennom et eksperiment med smitte av gris viste Agdestein at begge underartene av Mycobacterius avium smitter gris. Men bare typen hominissuis ble skilt ut i grisens avføring. De to underartene fremkalte omtrent like stor grad av infeksjon, men bare den ene typen ble utskilt fra tarmen. 

- Dette kan tolkes slik at hominissuis-typen i større grad skilles ut fra smittede dyr og at smittepresset i problembesetninger blir høyere enn for avium-typen, sier Agdestein.

For å finne ut om strøet som brukes i grisebingen kan være smittekilde, foretok forskerne genetiske undersøkelser av avium-typen fra torvstrø og fra griser på flere gårder. Det var nært slektskap mellom bakteriene fra torvstrø og fra gris på samme gård, noe som ifølge Agdestein tyder på at strø kan være en viktig smittekilde for gris. 

Smitte oppdages først i slakteriet

Smittede griser virker ofte helt friske, og eventuelle sykdomsforandringer oppdages i de fleste tilfeller først på slakteriet, oftest på grunn av forandringer i lymfeknutene. Ved funn av typiske forandringer i slakteskrotten, blir hele skrotten eller deler av den kassert.

- I besetninger hvor infeksjonen har etablert seg, kan det å måtte kvitte seg med slakt bety betydelige økonomiske tap for bonden, opplyser Agdestein.

Infeksjon hos menneske har i flere tilfeller vært sporet til vannkilder. I vannsystemer kan mykobakteriene danne biofilm, et samfunn av mikroorganismer og egenproduserte stoffer de omgir seg med, som beskytter dem mot konvensjonell rensing av drikkevann.

Slipper gjennom kjøttkontrollen

Det er uvisst om svinekjøtt kan være en smittekilde for mennesker, men bakterieisolater fra gris og mennesker er genetisk svært like. Dette kan bety at gris og mennesker smitter hverandre eller at de er utsatt for felles smittekilder, for eksempel vann.

Hvis det finnes uoppdagede mykobakterier i griser som blir slaktet, er muligheten til stede for at mennesker kan smittes via svinekjøtt. Agdestein testet derfor forekomster av M. avium hos griser som var levert til slakteri for ordinær slakting.

Testene avdekket høy forekomst av M. avium og andre potensielt sykdomsfremkallende mykobakterier i svineskrotter, ofte uten at det var synlige forandringer i slakteskrotten.

- Det kan derfor være en sjanse for at infisert kjøtt slipper gjennom kjøttkontrollen, noe som muligens kan representere en fare for utsatte pasientgrupper. For eksempel mennesker med kroniske lungelidelser, sier Agdestein.

Bakterier fra gris vokser godt i celler fra menneske

Studier av hvordan M. avium oppfører seg i celler fra gris og menneske kan gi viktig informasjon om eventuell smitte fra gris til menneske og omvendt.

 – Vi studerte hvordan bakterier som var isolert fra henholdsvis gris og menneske, vokste i makrofager fra mennesker, sier Agdestein og fortsetter.

- Da så vi at bakterier fra gris vokste like godt som bakterier fra mennesker i disse cellene, noe som tyder på at menneske og gris er i stand til å smitte hverandre, fortsetter hun.

Referanse:

Angelika Agdestein. Transmission and virulence of Mycobacterium avium, with emphasis on infection in pigs. Doktogradsavhandling ved Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen 17. september 2014.

Verdens befolkning har allerede passert syv milliarder, og over halvparten bor under 200 km fra kysten. Det forventes at antall innbyggere i kystnære områder vil fordobles innen 2025.

Havneindustri, reiselivsnæringer og boligutviklere kniver ofte om den knappe plassen, noe som i 2011 bidro til at EU tok initiativ til programmet Morgendagens hav. Tilgang på ubebodde områder og fornybar energi har i dette prosjektet fått mye oppmerksomhet. 

Herunder det såkalte Tropos-prosjektet, som går ut på å designe modulbaserte flytende plattformer, eller øyer. 

Muligheter for miljøvennlig energi

Fire geografiske områder er valgt ut som case for lokalisering av slike flytende øyer. Disse er Kreta, Kanariøyene, Taiwan og Dogger Bank i Nordsjøen.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er med i flere av prosjektene og leder studien om samfunnsøkonomiske påvirkninger. En samfunnsøkonomisk studie er i første omgang gjennomført for Kanariøyene.

- Vi har sett på bærekraftig teknologi, og om det går an å redusere presset på kystområdene ved å flytte aktiviteter til havs, sier Wenting Chen, forsker i NIVA. 

Hun mener de fornybare ressursene i havet gir store muligheter for utvikling av industri med miljøvennlig energi. 

Øy drevet på solenergi

Kanariøyene er en velkjent destinasjon for de fleste norske turister. Her er en Tropos-øy planlagt for fritidsaktiviteter kombinert med fornybar energi.

Plattformen skal drives av solenergi, og målet er å bidra med flere tilbud til turistene, øke inntektene og skape flere arbeidsplasser. Ifølge NIVA-forskeren vil en slik løsning for energiproduksjon også redusere miljøbelastningen betraktelig, noe hun mener må inn som et viktig poeng i den samfunnsøkonomiske analysen.

- Miljøverdier – som normalt ikke er prissatte i markedet – kan vise seg å spille en avgjørende rolle i lønnsomheten av en slik investering, påpeker Chen.

Tanken er at lønnsomheten i prosjektet vil havne på plussiden både gjennom kapitalinvesteringer, men også ved at plattformene skaper særegne fritidsmuligheter og promoterer bærekraftig turisme ved å bruke ren og fornybar energi. Når slike verdier bringes inn i regnestykket, anses nettoverdien å bli positiv. 

Vindmøller og oppdrettsanlegg

Mens plattformen ved Kanariøyene er designet for turisme og fritidsaktiviteter, har de øvrige plattformene design som gir andre muligheter.