Vi lever i en verden der presset på biomangfold og andre naturgoder er økende.

I 2005 konkluderte en stor gruppe av ledende vitenskapelige eksperter med at to tredjedeler av verdens naturtyper har en negativ utvikling.

Den viktigste drivkraften bak disse negative endringene er arealbruk: Vi endrer og ødelegger natur, utrydder arter og høster for mye av det som skulle være fornybare ressurser.

Mennesker påvirker naturen

Vi vet alle at naturen er en forutsetning for grunnleggende naturgoder som gir oss livskvalitet og velferd. Men hvor går grensen for hva som vil være forsvarlig bruk av skog, jord, sjø, ferskvann, fisk og vilt? Og hvordan unngår vi å utrydde sårbare arter og naturtyper?

Her er det viktig å finne ut av hvilke konsekvenser endringer i naturen har på vår livskvalitet og velferd og hva vi kan gjøre politisk, sosialt, økonomisk og teknologisk for å minske presset på biomangfold og naturgoder.

Konklusjonen fra ekspertgruppen i 2005 var en vekker for politikere og andre beslutningstakere og førte til flere konkrete tiltak rettet mot spesielt truede naturtyper.

Men vurderingen hadde likevel sine klare begrensninger: Den ble gjort på et overordnet globalt nivå, og pekte i liten grad på problemer som var spesifikke for bestemte regioner og de enkelte land. Kunnskapsgrunnlaget var også begrenset.   

Naturpanelet – et internasjonalt initiativ

Gjennom Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES) startes nå en ny prosess der eksperter fra hele verden skal gjennomføre en oppdatert vurdering av kunnskap om hvordan mennesker endrer og ødelegger natur, og hvilke konsekvenser dette har for vår velferd.

Et sentralt mandat er å se på hvordan vi, gjennom politiske vedtak, kan få en mer bærekraftig forvaltning av natur som sikrer naturgoder og velferd også i fremtiden.

Naturpanelet er en mellomstatlig plattform, etablert i 2012 etter modell av Klimapanelet. Gjennom sine nå 121 medlemsland vil Naturpanelet gjøre regionale og delregionale vurderinger der for eksempel Europa og Sentral-Asia er definert som en hovedregion, mens land i Vest- og Sentral-Europa danner en underregion.

I høst startet arbeidet med å definere arbeidsplanen for disse vurderingene, der en tverrfaglig ekspertgruppe har gitt sekretariatet i Naturpanelet sine anbefalinger for hvilke spørsmål den neste gruppen av eksperter skal besvare.

Under forutsetning av at Naturpanelets medlemsland godkjenner denne planen på neste plenumsmøte i januar 2015, vil cirka 180 eksperter fra hver av de fire hovedregionene bli invitert til å starte hovedjobben.  Eksisterende kunnskap skal sammenstilles for politikere og andre beslutningstakere på alle nivå gjennom en treårig prosess.

Hva vet vi om naturgoder i Norge?

Norge oppleves av mange som annerledeslandet også når det gjelder naturgoder. Vi har vokst opp med grunnleggende goder som rein luft og godt drikkevann, vi har tilgang på grønne områder og kan nyte fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og akvakultur.

Press på biomangfold og naturgoder skaper sjelden de store overskriftene. Arealbruksendringene havner som små plansaker på kontorpulten til byråkrater og politikere på kommune eller fylkesnivå.

Det er likevel prinsipielle spørsmål og etiske dilemmaer som ligger bak hver en liten omregulering av natur, og ofte peker små lokale endringer på større samfunnstrender. Djevelen finnes i detaljene.

Vi ser flere tydelige trender i Norge:

1. Urbanisering og ødeleggelse av natur- og landbruksområder i bynære områder er en daglig utfordring for politikere i store og små norske byer.
2. Utnytting av fornybare ressurser som grønn energi (vindmøller, vannkraft og bioenergi), drikkevann, jord- og skogbruksprodukter, viltressurser, vill og kultivert fisk har kostnader for miljøet og vår velferd på sikt.
3. Opphør av jordbruk med tap av kulturlandskap nevnes ofte som et problem i marginale områder for jordbruksproduksjon.

Noen av våre rikeste naturområder ligger nettopp i nærheten av der folk ønsker å bo, og i Europa forsvinner daglig 1500 hektar med god landbruksjord til byutvikling.

Mye av vår velstand i Vest-Europa er dessuten basert på ressurser som produseres av andre, slik at vårt økologiske fotavtrykk er større enn det vi ser gjennom naturforringelse i eget land.

Kunnskap om naturgoder sikrer velferd

Politisk handling som kan stoppe tap av naturgoder i Norge forutsetter at man bygger kunnskap på nasjonalt nivå. Spørsmålene er mange.

Hva er status og trender for norske økosystemer og hvilke goder gir de samfunnet? Hvilke drivkrefter skaper endringene og hvordan påvirker de vår velferd?  Hvordan oppfatter folk flest naturgoder, hvordan verdsettes de?

Og i et mer globalt perspektiv: hvilke naturgoder er vi avhengige av å importere? Hvordan kan vi redusere våre økologiske foravtrykk i andre deler av verden?

Stiller krav til myndigheter og forskerne

Naturpanelet ble etablert med sterk støtte fra norsk hold. Norske myndigheter bør nå gripe anledningen til å få gjennomført en vurdering av status for biomangfold og naturgoder i Norge slik at dette også kan støtte opp om de regionale vurderingene som vil bli gjennomført i regi av Naturpanelet.

Ny kunnskap forutsetter også at forskerne faktisk svarer på spørsmålene som stilles. Utfordringene fra Naturpanelet er sammensatte og krever bidrag fra fler- og tverrfaglige forskningsmiljøer.

Her må naturvitere synligjøre samfunnsrelevansen av den forskningen som bedrives. Samfunnsvitere og humaniora, teknologer og økonomer må ta objektiv kunnskap om tap av biomangfold og naturgoder på alvor og bidra til at sosiale, økonomiske og tekniske løsninger sikrer naturgoder og fremtidig velferd. 

Vi lever i en verden der presset på biomangfold og andre naturgoder er økende.

I 2005 konkluderte en stor gruppe av ledende vitenskapelige eksperter med at to tredjedeler av verdens naturtyper har en negativ utvikling.

Den viktigste drivkraften bak disse negative endringene er arealbruk: Vi endrer og ødelegger natur, utrydder arter og høster for mye av det som skulle være fornybare ressurser.

Mennesker påvirker naturen

Vi vet alle at naturen er en forutsetning for grunnleggende naturgoder som gir oss livskvalitet og velferd. Men hvor går grensen for hva som vil være forsvarlig bruk av skog, jord, sjø, ferskvann, fisk og vilt? Og hvordan unngår vi å utrydde sårbare arter og naturtyper?

Her er det viktig å finne ut av hvilke konsekvenser endringer i naturen har på vår livskvalitet og velferd og hva vi kan gjøre politisk, sosialt, økonomisk og teknologisk for å minske presset på biomangfold og naturgoder.

Konklusjonen fra ekspertgruppen i 2005 var en vekker for politikere og andre beslutningstakere og førte til flere konkrete tiltak rettet mot spesielt truede naturtyper.

Men vurderingen hadde likevel sine klare begrensninger: Den ble gjort på et overordnet globalt nivå, og pekte i liten grad på problemer som var spesifikke for bestemte regioner og de enkelte land. Kunnskapsgrunnlaget var også begrenset.   

Naturpanelet – et internasjonalt initiativ

Gjennom Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES) startes nå en ny prosess der eksperter fra hele verden skal gjennomføre en oppdatert vurdering av kunnskap om hvordan mennesker endrer og ødelegger natur, og hvilke konsekvenser dette har for vår velferd.

Et sentralt mandat er å se på hvordan vi, gjennom politiske vedtak, kan få en mer bærekraftig forvaltning av natur som sikrer naturgoder og velferd også i fremtiden.

Naturpanelet er en mellomstatlig plattform, etablert i 2012 etter modell av Klimapanelet. Gjennom sine nå 121 medlemsland vil Naturpanelet gjøre regionale og delregionale vurderinger der for eksempel Europa og Sentral-Asia er definert som en hovedregion, mens land i Vest- og Sentral-Europa danner en underregion.

I høst startet arbeidet med å definere arbeidsplanen for disse vurderingene, der en tverrfaglig ekspertgruppe har gitt sekretariatet i Naturpanelet sine anbefalinger for hvilke spørsmål den neste gruppen av eksperter skal besvare.

Under forutsetning av at Naturpanelets medlemsland godkjenner denne planen på neste plenumsmøte i januar 2015, vil cirka 180 eksperter fra hver av de fire hovedregionene bli invitert til å starte hovedjobben.  Eksisterende kunnskap skal sammenstilles for politikere og andre beslutningstakere på alle nivå gjennom en treårig prosess.

Hva vet vi om naturgoder i Norge?

Norge oppleves av mange som annerledeslandet også når det gjelder naturgoder. Vi har vokst opp med grunnleggende goder som rein luft og godt drikkevann, vi har tilgang på grønne områder og kan nyte fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og akvakultur.

Press på biomangfold og naturgoder skaper sjelden de store overskriftene. Arealbruksendringene havner som små plansaker på kontorpulten til byråkrater og politikere på kommune eller fylkesnivå.

Det er likevel prinsipielle spørsmål og etiske dilemmaer som ligger bak hver en liten omregulering av natur, og ofte peker små lokale endringer på større samfunnstrender. Djevelen finnes i detaljene.

Vi ser flere tydelige trender i Norge:

1. Urbanisering og ødeleggelse av natur- og landbruksområder i bynære områder er en daglig utfordring for politikere i store og små norske byer.
2. Utnytting av fornybare ressurser som grønn energi (vindmøller, vannkraft og bioenergi), drikkevann, jord- og skogbruksprodukter, viltressurser, vill og kultivert fisk har kostnader for miljøet og vår velferd på sikt.
3. Opphør av jordbruk med tap av kulturlandskap nevnes ofte som et problem i marginale områder for jordbruksproduksjon.

Noen av våre rikeste naturområder ligger nettopp i nærheten av der folk ønsker å bo, og i Europa forsvinner daglig 1500 hektar med god landbruksjord til byutvikling.

Mye av vår velstand i Vest-Europa er dessuten basert på ressurser som produseres av andre, slik at vårt økologiske fotavtrykk er større enn det vi ser gjennom naturforringelse i eget land.

Kunnskap om naturgoder sikrer velferd

Politisk handling som kan stoppe tap av naturgoder i Norge forutsetter at man bygger kunnskap på nasjonalt nivå. Spørsmålene er mange.

Hva er status og trender for norske økosystemer og hvilke goder gir de samfunnet? Hvilke drivkrefter skaper endringene og hvordan påvirker de vår velferd?  Hvordan oppfatter folk flest naturgoder, hvordan verdsettes de?

Og i et mer globalt perspektiv: hvilke naturgoder er vi avhengige av å importere? Hvordan kan vi redusere våre økologiske foravtrykk i andre deler av verden?

Stiller krav til myndigheter og forskerne

Naturpanelet ble etablert med sterk støtte fra norsk hold. Norske myndigheter bør nå gripe anledningen til å få gjennomført en vurdering av status for biomangfold og naturgoder i Norge slik at dette også kan støtte opp om de regionale vurderingene som vil bli gjennomført i regi av Naturpanelet.

Ny kunnskap forutsetter også at forskerne faktisk svarer på spørsmålene som stilles. Utfordringene fra Naturpanelet er sammensatte og krever bidrag fra fler- og tverrfaglige forskningsmiljøer.

Her må naturvitere synligjøre samfunnsrelevansen av den forskningen som bedrives. Samfunnsvitere og humaniora, teknologer og økonomer må ta objektiv kunnskap om tap av biomangfold og naturgoder på alvor og bidra til at sosiale, økonomiske og tekniske løsninger sikrer naturgoder og fremtidig velferd. 

Forskning viser at ungdom i Norge er på verdenstoppen i fyllekuler (binge drinking). Forskning viser at etnisk norske ungdommer har fyllekuler i langt større grad enn innvandrere fra andre land og kulturer.

Forskning viser at blant norske ungdommer, er det på vestkanten i Oslo drikkes mest. Forskning viser at norske ungdommer har langt mer positive forventninger til bruk av alkohol, enn ungdom i andre land.

Forskning viser at foreldres atferd og holdninger er avgjørende for å forme unges drikkemønster. Forskning viser at fyllekuler, hvor altså norske ungdommer er verdensmestere, hemmer hjernens utvikling hos unge og kan føre til varige kognitive svekkelser, i tillegg til at det medfører en rekke former for risikoatferd.

Alle setningene over er riktige og forankret i forskning. Redaktør i forskning.no Nina Kristiansen kritiserer meg, både i egen avis og i Aftenposten, for ikke å bruke forskning når jeg skriver om ungdom og rus. Hun synes altså det er dumt at jeg skriver som privatperson og bruker egne erfaringer. Hadde jeg i stedet skrevet en annen kronikk, en sak basert på forskning, ville jeg sett at det ikke er grunn til bekymring, skriver hun.

Men da ville den ikke blitt lest en halv million ganger de to første dagene den lå ute heller. Jeg skrev ikke som forsker, men ville nå ut med en mening og et perspektiv på en sak som angår meg.

Tok fram en bestemt side

Kanskje jeg har tråkket noen norske forskere på tærne fordi jeg ikke har henvist til forskningen deres. Kristiansen minner om det vi vet: tall fra Ungdata viser at det har vært en nedgang i norske ungdommers bruk av alkohol og andre rusmidler. Tallene viser andre positive ting også. Som at ungdom trives og driver med sport. Alt dette er jo kjempefint. Jeg har trukket fram en bestemt side ved norsk ungdomskultur, og jeg har kritisert på en spissformulert måte hvordan mange foreldre forholder seg til den.

Hvis redaktøren for forskning.no hadde hatt interesse av å presentere temaet skikkelig, i stedet for å bruke redaktørplassen sin til personkritikk, måtte hun i det minste nevnt at Norge er i verdenstoppen i fyllekuler.

Forskerne bak forskningsprosjektet Binge Norway (Fyllekule-Norge) ved Universitetet i Oslo publiserte i fjor artikler som bekrefter at Norge er et land med sterk fyllekulekultur blant ungdom og unge voksne. Man bekreftet også at dette er mønstre som arves fra foreldre.

Norske ungdommer vil bli fulle

Det finnes annet materiale også. ESPAD-undersøkelsen om rus blant studenter i 36 europeiske land fra 2011, viser at norske studenter ikke drikker like mye alkohol totalt over tid som studenter i for eksempel Tyskland eller Tsjekkia. Men norske studenter drikker mye mer alkohol enn nesten alle andre når de drikker.

Her er Norge på tredje plass blant de 36 landene, rett etter Danmark og Finland. Norge er også helt i toppen når det gjelder positive forventninger til bruk av alkohol. Dette stemmer godt med det mønsteret av fyllekuler i helgene og totalt avhold i ukedagene som er tydelig for de fleste som observerer ungdomskultur på nært hold.

Norske ungdommer og studenter vil bli fulle når de drikker, og det klarer de. Fylla er en viktig del av ungdomskultur for mange. Er det noen vits i å snakke om det? Eller skal vi bare juble fordi det totale alkoholoforburket har gått noe ned over noen år?

Fyllekuler kan påvirke hjernen

Det er nå syv år siden USAs Surgeon General (øverste talsperson for landets helsevesen) publiserte en Call to Action to Prevent and Reduce Underage Drinking, hvor man blant annet påpekte at ny forskning viser hvordan fyllekuler hos ungdommer kan føre til biologiske endringer som påvirker ungdommens utvikling på lang sikt, og kan ha negative virkninger på hjernens utvikling. 

Nyere forskning bekrefter antagelser om at fyllekuler er forbundet med mangelfull utvikling av hjernestrukturer hos unge. Man kan for eksempel se på forskningen utført av psykiatriprofessor Marisa Silveri ved Harvard, og hennes kolleger.

En av hennes seneste artikler,  Binge Alcohol Consumption in Emerging Adults, viser at hjernebarken til unge mennesker fra 18 til 24 år som deltar i fyllekuler er tynnere enn hos unge voksen som drikker forsiktig. Binge-drinking definerer man her som mer enn fem drinker på to timer for en mann og mer enn fire for en kvinne. Ikke mye sett med norske øyne, altså.

Større bredde i faktaene om ungdomsfyll

Det Kristiansen og norske forskere selvfølgelig burde gjort i denne debatten er å forsøke å presentere en bredere oversikt over kunnskapen på området i stedet for å fortsette kjælingen med sin egen spørreundersøkelsesbaby. Da ville de kunne satt sammen fakta som dette:

- Norge ligger på verdenstoppen i fyllekuler (binge drinking) blant ungdom.
- På Vestkanten i Oslo er dette mønsteret klarest.
- Etnisk norske ungdommer har oftere fyllekuler enn alle innvandrere til Norge, også vestlige innvandrere.
- Fyllekuler hos ungdommer har klare langtidseffekter på utvikling av hjernen, og vil for noen av ungdommene antageligvis føre til dårligere kognitive evner.
- Fyllekuler fører til en rekke former for risikoatferd.
- Foreldres holdninger og atferd er avgjørende for utvikling av ungdommers drikkemønster.

Men i stedet for å fokusere på det viktige i saken, fortsetter altså forskere å snakke om at mange ting er bedre enn før her til lands. Det er litt godmann, økseskaft. Hvorfor jobbes det så hardt med å fortrenge de egentlige temaene?

Forskningen kan ikke fortelle alt

Forskning kan fortelle oss masse interessant. Men så er det også masse interessant som forskning ikke kan si noe om. Forskning fanger ikke opp den uventede økningen i hjemmealenefester i år som en politimester meldte om på VGTV for et par uker siden.

Forskning sier ikke noe om hvor mange foreldre som truer med advokat når politiet ringer dem fra hjemmealenefesten som er ute av kontroll.

Forskning forteller ikke noe om at vi foreldre nå anser det som en grunnleggende menneskerettighet å kjøre limousin til skoleball på vestkantskolene.

Det største problemet med Kristiansens kritikk er den manglende forståelsen for at folk, også forskere, skriver saker basert på egne erfaringer, og ikke på forskning. Jeg er redd den holdningen kan bekrefte visse fordommer om oss forskere som lett autistiske kvinner og menn, som ikke synes noe teller hvis det ikke kan telles. 

Fordi husflua (Musca domestica) og mennesket lever så tett på hverandre, vil det kartlagte genomet kunne gi ny innsikt av betydning for både vår egen helse og for miljøet, mener forskerne.

– Husfluer er fascinerende insekter på mange måter. Det komplette genomet vil være et fenomenalt verktøy for forskere på en rekke fagfelt, sier professor i entomologi Jeff Scott ved Cornell University, hovedforfatteren bak den omfattende studien.

Det 691 megabasepar store genomet har blitt sekvensert og analysert i et samarbeid mellom av en rekke forskere verden over, og er tilgjengelig for alle via tidsskriftet Genome Biology.

• Les også: Bananfluer fornyer genomanalyse

Overfører sykdommer

Husflua bærer og overfører mer enn 100 forskjellige sykdommer til mennesker og andre dyr. Miltbrann, tyfoidfeber, tuberkulose, kolera og diaré, for å nevne noen.

– Alt som kommer ut av et dyr, som bakterier og virus, kan husfluer plukke med seg og overføre til sandwichen din, sier Scott til universitetsavisa ved Cornell University.

Å forstå hva som gjør flua immun mot sykdommene de bærer med seg kan dermed hjelpe forskerne i å utvikle behandling og vaksiner mot disse sykdommene.

Sammenlignet med bananfluer

Forskere sammenlignet genene til husflua med genene til den velkjente bananflua, Drosophila melanogaster.  Dette for å få en indikasjon på hvilke av genene som er unike for husflua, og som derfor vil være interessante å studere videre.

Bananflua fikk sitt genom kartlagt i 2000, og er allerede en av verdens mest studerte arter.

Sammenligningen viste at husflua har mange flere gener for immunforsvaret enn fruktflua har – og at det var flere typer av dem.

• Les også: Verdens største genom

Detoxgener

Fluegenomet inneholder også noen unike detoksifiserende gener som produserer proteiner som kan hjelpe flua til å bryte ned avfall. Informasjon om disse genene, som gjøre det mulig for flua å leve i et giftig miljø, kan hjelpe oss til å håndter avfall, noe som igjen kan ha positive følger for både vår helse og miljøet.

Kunnskapen vil også gjøre det mulig for oss å utvikle pesticider som rammer kun husflua.

–Hvis du tenker på genomet som en telefonbok, så har vi nå nummeret til alle genene til husflua, sier Scott.

Referanse:

Jeffrey Scott  m. fl.: Genome of the house fly, Musca domestica L., a global vector of diseases with adaptations to a septic environment, Genome Biology 2014, 15:466  doi:10.1186/s13059-014-0466-3