Kjernejournalen er livsviktig for deg som pasient. Den inneholder viktig helseinformasjon som vanligvis er ført inn av fastlegen din. Helsepersonell over hele landet kan gå inn i journalen for å finne informasjonen de trenger om deg.
Hensikten med kjernejournalen er at behandlende lege skal kunne logge seg inn og sjekke hva som finnes av informasjon om deg i det du rulles inn i akuttmottaket. Hvis det ikke finnes informasjon i kjernejournalen må hun ringe til fastlegen din eller sykehuset hvor du hører hjemme for å få tak i informasjonen fra pasientjournalen din.
– Neste gang du er hos fastlegen din bør du rett og slett spørre hva han eller hun har lagt inn av informasjon om deg i kjernejournalen, sier seniorforsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Hun anbefaler dette spesielt hvis du selv vet at du har en blødersykdom, implantater, allergier eller annet som må tas hensyn til i en akuttsituasjon. Dette handler om at du ikke skal få medisin eller behandling som kan være farlig for deg, hvis du fraktes inn til et sykehus.
Men hvor mye tas kjernejournaler i bruk? Det har Dyb forsøkt å finne ut av.
Blandet mottakelse
Kari Dyb er seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Sammen med kollega Line Lundvoll Warth har Dyb nylig gitt ut en rapport som viser at det er svært store forskjeller i innføringsarbeidet med kjernejournal i de ulike helseregionene.
– I dag er det stort sett de som jobber i en akuttfunksjon som ser det store behovet for kjernejournal, og det kan enkelte ganger virke vanskelig å motivere leger til å ta seg tid til å skrive inn kritisk informasjon i kjernejournalen, forteller Dyb.
Prosjektrapporten «Innføring av kjernejournal i de fire helseregionene» viser hva som fremmer og hemmer innføring av kjernejournal i spesialisthelsetjenesten.
Forskerne har funnet følgende hovedutfordringer for innføring av kjernejournal, sett fra prosjektlederes perspektiv:
Løsningen har vært krevende teknisk. En del helsepersonell har hatt problemer med å komme i gang og få det hele til å fungere.
Prosjektlederne påpeker at nytten av kjernejournalen burde vært markedsført bedre.
I og med at løsningen krever dobbeltregistrering av informasjon – både i pasientjournalen og kjernejournalen, er det flere forhold som hindrer full utrulling av verktøyet.
Samtidig berømmes direktoratet for at infomateriellet var ferdig laget.
Kjernejournal er per oktober 2016 innført for over fire millioner innbyggere over hele landet. Nå gjenstår fylkene Telemark, Vestfold og Østfold, hvor den blir innført i løpet av våren 2017.
– Ved å kartlegge hvordan dette er innført i de ulike regionene, avdekkes eventuelle behov for justeringer og hvor det trengs ressurser for at løsningen skal tas mer i bruk.
Direktoratet for e-helse har selv laget informasjonsmateriell og e-læringskurs om hvordan ta i bruk kjernejournalen, mens hver region selv har bestemt hvordan de vil innføre løsningen. Det har vært stor forskjell i hvilke metoder de ulike regionene har valgt.
– Mye av prosjektledelsen i helseregionene har gått ut på å selge inn kjernejournal, og få helsepersonell til å bruke den, sier Warth.
I fjor sommer fikk jeg vondt i venstre hofte, og smertene økte jevnt og trutt utover høsten. Jeg gikk til fastlegen min, som rekvirerte røntgen for å finne ut av hva dette kunne være. Nå har jeg ventet flere måneder på innkallingen, og i mellomtiden har jeg blitt stadig verre, og mer og mer hemmet av smertene.
I min begredelige situasjon var det naturlig å reagere da oppslaget ovenfor dukket opp i Nettavisen for et par dager siden.
Jeg klikket meg videre og kom til en artikkel i Family Health Magazine. Jeg regelrett higer etter akkurat dette som professor Harold A. Sanders lover under her, å bli kvitt smertene og få tilbake «et normalt liv» slik at jeg kan hogge ved og spille fotball og alt det andre man trenger en god hofte for å kunne gjøre:
Lenger nede i artikkelen kommer det fram at dette er snakk om en «innovativ anti-artritisk terapi» som ødelegger artrose «like effektivt som penicillin ødelegger bakterier». 27 ulike urter (blant annet fra Tibet) er satt sammen i en «anti-artritisk hydrogel» med navnet Levasan, og behandlingen består ganske enkelt i å smøre dette på det vonde stedet to ganger om dagen.
Smertene vil begynne å avta allerede etter første gangs bruk, og her er det åpenbart ikke bare snakk om placebo. Artikkelen er illustrert med «datatomografi»-bilder som viser et ledd før og etter behandling:
Nederst ligger 27 leserkommentarer, i all hovedsak folkelige beskrivelser av positive erfaringer og optimistisk nysgjerrighet knyttet til professor Harold A. Sanders’ produkt. Mot slutten av artikkelen er det en lenke man kan klikke på hvis man ønsker å lese enda mer om Levasan, og/eller bestille produktet.
På denne neste siden møter vi en smilende kvinne ved navn Anne Rogne. Hun har 15 års praksis i Oslo som «spesialist innen skjelettsykdommer og deres rehabilitering»:
Nettsiden der en kvinne ved navn Anne Rogne, som presenteres som spesialist i skjelettsykdommer, anbefaler kremen. Gul merking er fra originalen. Bildet er tatt av nettsiden http://webmoneysaver.com/47/levasan-fhm/
Anne Rogne hadde testet ut hundrevis av preparater før hun kom i kontakt med professor Harold A. Sanders og produktet han utviklet sammen med sitt team ved College of Rheumatology i Chicago. Hennes entusiasme for Levasan er formidabel, og hun forteller at produktet ikke bare eliminerer leddsmerter. Det har også «gunstig effekt på beina og hele sirkulasjonssystemet».
Teksten hennes er rikt krydret med bilder av like smilende norske menn og kvinner som har blitt helbredet av Levasan. Her møter vi blant annet Jon Åsheim fra Vardø, Arne Gjerde fra Molde og Bjørg Selvik fra Tromsø, og mens jeg sitter og leser historiene deres popper det opp enda flere navn nede i det høyre hjørnet av skjermen min:
I løpet det siste minuttet har altså tre nordmenn bestilt Levasan, og jeg får også kontinuerlig informasjon om hvor mange hundre andre enn jeg som akkurat nå sitter og leser på den samme nettsiden. Her er det med andre ord god grunn til å handle raskt, før beholdningen er borte.
Jeg får dessuten vite at 75 ml Levasan koster 1397 kroner, men at jeg vil få en rabatt på 700 kroner dersom jeg bestiller i dag.
Fusk og fanteri
Aller nederst på nettsiden finner man en kryptisk melding i bitte små bokstaver: «innlagte for- og etternavn [er] endret av hensyn til kundenes tilfredshet med tjenestene».
Det er altså slett ikke sikkert at Arne Gjerde er en mann som kan treffes på gata i Molde, eller i Polen for den saks skyld, hvor samme mann heter Wojciech Graczyk. Der er han så begeistret for et annet produkt at han sier akkurat det samme, bortsett fra at ordet «gel» er byttet ut med «kapsulki», polsk for «kapsler»:
Anonymisering er vel og bra, men det spørs om den ikke har tatt aldeles overhånd i dette tilfellet.
I Norge finnes det ingen spesialist innen skjelettsykdommer ved navn Anne Rogne. Det finnes heller ikke noe som heter «Chicago College of Rheumatology».
Etter iherdige søk har jeg heller ikke klart å finne noen Harold A. Sanders som er professor i noe som helst. Jeg klarte imidlertid å finne bildet hans, eller mer korrekt: bildet han er klippet ut av.
Da bildet ble kappet i to forvandlet åpenbart den godeste Harold seg fra å være øyelege til å bli revmatolog:
Faksimile av bildet hos bildedatabasen Shutterstock.
Det finnes kanskje en mulighet for at denne mannen virkelig er lege eller forsker, men i så fall har han en attåtnæring som fotomodell. I bildedatabasen Shutterstock finnes det 521 ulike bilder av ham, i et meget bredt spekter med hensyn til klesdrakt og positur.
Et anvendelig røntgenbilde
Det stinker også av «datatomografi»-bildet. Akkurat samme bilde er tydeligvis brukt i Polen i markedsføringen av en annen mirakelkur i pilleform kalt «Flexa Plus». Bildet som skal fremstille et ledd før og etter behandling med Levasan er faktisk også tilgjengelig på Shutterstock, og rettighetene til å bruke det kan kjøpes for en billig penge av hvem som helst som måtte trenge det til et eller annet mer eller mindre godt formål.
Det finnes heller ikke noe ordentlig tidsskrift som heter «Family Health Magazine», og knappene for sosiale medier som Twitter og Facebook med de imponerende klikktallene oppe i høyre hjørne, er også falske.
Hva med kommentarfeltet?
For å si som sant er, jeg skjønte rimelig kjapt at her var det ugler i mosen, men stusset litt over at det enda ikke var kommet noen kritiske bemerkninger i kommentarfeltet. Jeg skrev derfor følgende inn i det åpne feltet, med henvisning til en meget god artikkel på forskning.no om temaet:
Så kom jeg ikke videre. Det åpne kommentarfeltet er nemlig også falskt. Uansett hva man skriver, så er det umulig å poste eller publisere det. De 27 «kommentarene» som likevel har kommet inn der er åpenbart designet av noen i et forsøk på å gi enda mer troverdighet til professor Harold A. Sanders og hans vidundermedisin.
Et fiffig lite triks med disse 27 falske kommentarene er at dateringen deres endres etter hvert som dagene går. En leser får altså inntrykk av et levende og aktivt kommentarfelt, helt uten kritiske meninger om Levasan eller markedsføringen av produktet.
Hva så med knappene på den blå linjen øverst i tidsskriftet? Hvor i alle dager kommer vi til å ende hvis vi klikker på de andre innholdskategoriene i dette «Family Health Magazine»? Alle som en, inkludert knappene «mote» og «humor», fører oss rett tilbake til den ikke-eksisterende skjelettsykdomsspesialisten Anne Rogne og alle de «norske» pasientene som lovpriser Levasan.
Lettlurte jørpelendinger?
Saken er altså en svindel fra begynnelse til slutt, men pop-up-vinduene fortsetter å komme med fornavn og hjemsted til kunder som har bitt på kroken, mellom to og tre stykker i minuttet. Siden den billigste pakken man kan bestille koster 697 kroner, innebærer dette at firmaet bak svindelen innkasserer omtrent 100 000 kroner per time.
Jeg ansatte min sønn Brage som forskningsassistent og registrerte 500 navn og bosteder til kundene som poppet opp som «siste kunde», eller kanskje mer korrekt, som siste offer.
Vår lille undersøkelse ga flere oppsiktsvekkende funn. Ingen av disse 500 Levasan-kundene kom fra de to nordligste fylkene. Flere store byer er heller ikke representert, for eksempel Drammen og Kristiansand, mens det er en kraftig opphopning av kunder på småsteder som Bismo (16), Malm (11), Gaupne (11) og Jørpeland (13).
Det mest forbløffende er imidlertid hvordan lettlurthet varierer avhengig av fornavn. På tross av at Anne var det mest populære navnet på nyfødte hvert eneste år fra 1940 til 1971 (det vil si årskull med relativt høy risiko for ulike typer leddlidelser), finnes det ingen som heter Anne i utvalget vårt.
Ifølge statistisk sentralbyrå bor det bare 16 kvinner med navnet Bothild i Norge. 12 av disse, alle med ulike bosted, kjøpte tydeligvis Levasan i løpet av de fire timene vi registrerte nye kunder.
Forklaringen er naturligvis at pop-up-vinduene med «siste kunde» også er falske. Noen har laget to lister med norske fornavn og steder, og et eller annet program kombinerer dem og sender kontinuerlig denne miksen ut i form av pop-up-vinduer. Hensikten er åpenbart å lure potensielle kunder til å tro at her er det god grunn til å løpe og kjøpe siden det er så mange andre som løper og kjøper.
Faenskap
Innledningsvis sutret jeg over denne hofta mi som gjør at jeg ikke kan gjøre en del ting jeg liker å gjøre. Jeg er likevel klar over at leddsmertene mine er småtterier sammenlignet med hva svært mange andre opplever, og at slett ikke alle er like heldige som jeg. Jeg har en trygg jobb som ikke forutsetter en velfungerende hofte, og jeg bor sammen med snille barn og en kone som hjelper meg med alt jeg ikke klarer å gjøre selv lenger her hjemme.
En stor del av målgruppen for denne svindelen lever ikke bare med langt sterkere leddsmerter enn meg. De lider også under konsekvensene av de kroniske smertene sine, i form av arbeidsledighet, uføretrygd og dårlig økonomi. Her kommer altså et firma som hensynsløst og gjennom løgn og bedrag forsøker å utnytte disse menneskenes fortvilede situasjon for å karre til seg mest mulig av det lille de måtte ha av penger.
Mennesker som kynisk forsøker å profittere på andres lidelse lar seg kanskje ikke stanse helt, men det går an å begrense spillerommet deres. Nettsidene som markedsfører Levasan ligger sannsynligvis på servere som det er tilnærmet umulig å stenge. Slike nettsider gjør imidlertid liten skade dersom de nektes plass i form av annonser og lenker i elektroniske media. Det at Nettavisen gir plass til – og får betalt for – store fargerike annonser som dette, med lenker rett inn i fella, innebærer at de er medansvarlig for dette faenskapet.
For folk flest kan det nok virke ganske ufarlig at fugler krasjer med fly. Det er vel verst for fuglen, siden flyet jo er mye større og mer solid, er det lett å tenke. Men det kan faktisk være livsfarlig for både piloten og passasjerene.
Mange fly har styrtet etter kollisjon med fugler. Noen ganger med dødelig utfall. På Tøyen finner vi fugleekspert Christian Kierulf Aas ved Naturhistorisk Museum, UiO. Helt siden han tok en mastergrad i adferd hos svart-hvit fluesnapper, har han forsket på fugler.
Nå forsker han på hvordan flyselskaper kan få fuglene til å holde avstand fra flyene.
Mirakuløs redning
Du husker kanskje passasjerflyet som nødlandet i Hudson River utenfor New York i 2009? Ulykken skjedde fordi to av motorene ble truffet av en flokk gjess. Pilotene reddet på mirakuløst vis alle 53 om bord, og passasjerene kunne gå tørrskodd fra vingene ombord i båter som kom til unnsetning.
Her kan du se en animasjon av ulykken:
– Denne ulykken viser hvor farlig det kan være å få en flokk fugler inn i motorene, sier Kierulf Aas til forskning.no. Han jobber ved Fly/fugl-kontoret ved Naturhistorisk Museum.
I Norge har det ikke vært noen alvorlige ulykker med fugler som har krasjet med sivile fly.
Fire norske fly styrtet
Men fire av forsvarets jagerfly har styrtet på grunn av fugl. I tre av tilfellene skjøt pilotene seg ut og overlevde, men en pilot rakk ikke det, og styrtet i døden. Alle fire flyene gikk tapt.
– Litt av grunnen til disse jagerflyulykkene kan være at jagerfly flyr lavt når de trener på oppdrag, selv om de ikke skal fly under ett tusen fot hvis de ikke må, forklarer forskeren.
Dessuten har F 16 bare én motor, og er derfor svært utsatt om fugl kommer inn i motoren.
I denne videoen forteller forskeren mer om de fire ulykkene der norske jagerfly styrtet etter kollisjon med fugler.
Fugler flyr lavt
Fugler oppholder seg som regel lavt i luften, og det er ikke fugler der flymaskinene flyr. Det er derfor ved avgang og landing at risikoen for å kollidere med fugler er størst, forklarer Kierulf Aas.
– Det er måker som kolliderer mest med fly. Grunnen til at fugler kommer for nært fly, er trolig at de ikke ser dem, sier han. Så hva kan få fugler til å oppdage flyene bedre?
Svart og hvitt i kombinasjon er mest synlig, viser amerikansk forskning som er gjort på mennesker for nesten førti år siden.
– Det er ingen grunn til å tro at fugler er annerledes, sier han.
Han startet på et forskningsprosjekt i samarbeid med Widerøe i 2012, som skal teste om det hjelper å merke propellene med sebrastriper.
Widerøes fly er propellfly, og propellene peker fremover på flyet. Kommer en fugl flygende mot flyet, vil dermed stripete propeller kunne ha en avskrekkende effekt, håpet forskerne.
Og selv om prosjektet blir ferdig først senere i år, er resultatene lovende hittil:
– Dette er det første prosjektet i stor skala på dette temaet, og så langt ser det vellykket ut, sier Kierulf Aas.
Widerøe fikk malt propellene på noen av sine fly av typen Dash 8 med hvite og svarte striper. Propellene på de andre flyene ble beholdt svarte som de var. Totalt 45 fly inngår i prosjektet.
– Så har vi sammenlignet år for år hvilke fly som har rapportert om flest fuglekollisjoner, forklarer Kierulf Aas.
Skjer i en av tusen tilfeller
Forekomsten av kollisjoner mellom fugler og Widerøes propellfly er at det skjer omtrent en gang for hver tusende flytur. Når propellen er malt i sebrastriper, skjer dette bare i 0,4 promille av flyvningene.
Sebrastripete propeller reduserer fuglekollisjoner med mer enn 50 prosent, tyder altså resultatene på så langt.
– Dette er signifikant lavere, sier Kierulf Aas.
Alle flyselskapene plikter å rapportere alle fuglekollisjoner til Luftfartstilsynet.
I samarbeid med Widerøe tok forskeren utgangspunkt i tidligere amerikansk forskning, som har funnet ut at sebrastriper gjør fly mest iøynefallende.
– Vi har malt stripene asymmetrisk på propellene, fordi dette gir en pulserende effekt, forklarer Kierulf Aas, og tegner opp hvordan de har startet med svart og hvit innerst på annet hvert av de fire propellbladene.
Fuglene blir skremt bort på grunn av den pulserende effekten stripene gir når propellen snurrer rundt.
Her kan du se hvordan det ser ut:
Widerøe vil bestemme seg for om alle flyene skal males på denne måten først etter at prosjektet avsluttes i november i 2017.
Vil du vite mer om hvordan du kan skremme bort fugler fra hagen eller båten? Les mer om det i denne saken.
Hvor mye er for mye tid foran ulike skjermer? Og hva gjør det med oss?
I en ny studie i tidsskriftet Psychological Science har forskere beregnet hvor mye tid en ungdom kan bruke med smarttelefonen, TV-spillet eller TV-en og fremdeles ha det bra med seg selv mentalt, ifølge BBC.
Hypotesen var at det finnes et punkt der en person hverken bruker for mye eller for lite tid med øynene på en skjerm, men i stedet en passe mengde til at vedkommende fremdeles har god mental well being, som forskerne skriver.
For digital moro og kommunikasjon ser ut nemlig ut til å være sunt for mentalhelsa inntil et visst punkt i disse tilkoblede tider.
Psykolog Andrew Przybylski ved University of Oxford og Netta Weinstein ved Cardiff University brukte svar om blant annet skjerm-aktiviteter fra nesten 120 000 engelske 15-åringer.
De fant at det ikke var skadelig med noen timer på ulike skjermer i løpet av dagen. Derimot mener de å kunne si omtrent hvor mange timer og minutter ungdommene kunne drive med skjermaktiviteter uten at det gikk utover mental velbefinnende og på den andre siden – der det bikket over.
«Moderat bruk av digital aktivitet er ikke skadelig»
I ukedagene kunne ungdommene bruke skjerm ganske mye uten at det gikk utover hvor godt de hadde det psykisk.
Spille TV-spill: En time og 40 minutter
Bruke smarttelefon: En time og 57 minutter
Se på film og TV: tre timer og 41 minutter
Bruke datamaskin: Fire timer og 17 minutter
I helgene kunne ungdommene klare seg like godt selv om TV-tittingen trakk enda mer ut.
Men som nevnt: Etter denne trivselstoppen så det ut til at effekten av skjermaktivitetene ble negativ.
– Vi fant at den negative effekten av skjermtid var omtrent en tredel av det å ikke få regelmessig søvn eller frokost, sa Przybylski til BBC.
Norsk ungdom
Ifølge Ungdatarapporten 2016, utgitt av NOVA, bruker rundt en tredel av norsk ungdom mellom på ungdomsskolen og videregående over fire timer på skjerm hver dag – og det er utenom skolen.
Mer enn tre av fire bruker en eller annen form for skjerm to timer eller mer, hver dag i tillegg til skolejobbing.
Guttene ligger litt høyere enn jentene. Men de har ulike skjermvaner. Flere gutter enn jenter bruker mer enn en time på spill, mens det er flere av jentene som bruker mer enn en time på sosiale medier.
Sue Fletcher-Watson som er psykolog ved University of Edinburgh, synes ifølge BBC at det er fint at forskerne med den nye studien har prøvd å konkretisere hvor mye skjermtid unge kan ha uten at det er skadelig.
Samtidig mener hun at vi fremdeles trenger studier som undersøker dette over tid.
Dessuten: Hva en person driver med på nett vil ha noe å si for om hun har det bra. Utsettes en 15-åring for mobbing på sosiale medier vil dette kunne påvirke den mentale helsa hennes, er nok en innvending fra Fletcher-Watson.
Kan ødelegge nattesøvnen
En norsk studie der 10 000 ungdommer i Hordaland svarte på et spørsmål om blant annet søvn og apparater med skjerm, tyder på at skjermaktivitetene kunne rote til søvnen for dem.
I denne studien, som vi skrev om i 2015, ser det ut til at kombinasjonen av flere forskjellig skjermapparater kan ha del i skylden for at ungdom får problemer med å sove, og at det kan gå ut over lengden på søvnen deres.
Men dette har ikke den nye studien fra England har sett spesifikt på.
Angripe fra en annen vinkel?
Mange foreldre er antakelig usikre på om de skal sette foten ned og når.
Przybylski tror det ikke er så lurt å kreve at tenåringenes skjermer mørklegges etter et visst antall timer eller minutter.
I stedet er det antakelig lurere å la dem holde på litt og dessuten foreslå andre ting å gjøre i stedet, mener han:
– Det handler ikke så mye om at det ikke er bra for barn og ungdom å spille Minecraft i tolv timer. Det handler mer om at vi som foreldre ofte ikke har en verdifull aktivitet å tilby som erstatning.
– Det er mye viktigere at foreldre bruker oppmerksomheten og ressursene sine til å velge de smarte kampene – enn å gi et vilkårlig forbud, sier psykologen til BBC.
Eustace de Sousa ved Public Health England følger opp overfor den britiske kringkasteren, med sin kommentar om den nye studien:
– Noe enkle tiltak, som jevnlig fysisk aktivitet og det å spise frokost og middag sammen i familien kan gjøre at unge mennesker tilbringer mindre tid med skjermene, og det kan gjøre at de får det bedre.
Kort fortalt blir offshorekraner styrt ved hjelp av hydraulikk, som er et system som lager energi ved hjelp av for eksempel olje eller vann. Men systemet er mindre miljøvennlig og effektivt enn for eksempel elektriske motorer.
Derfor eksperimenterer forskere og næringsliv nå med hvordan de kan bruke elektriske systemer på best mulig måte. Den nye styringsmetoden for offshorekraner går ut på at det hydrauliske systemet blir modifisert, slik at det elektroniske systemet effektivt kan overstyre og kontrollere hydraulikken i kranene.
Elektronikken holder hydraulikken i ro for at laste- og losseoperasjoner med kran skal gjennomføres trygt og effektivt.
Forsker og stipendiat Jesper Kirk Sørensen ved Universitetet i Agder disputerte nylig på avhandlingen sin om styringsmetoden for hydrauliske kraner. Han har samarbeidet med National Oilwell Varco, som er en av landets største utstyrs- og tjenesteleverandør til olje- og gassindustrien. Sammen har de utviklet en ny elektronisk måte å styre sylinderbevegelser i offshorekraner.
Sørensen har gjennomført utallige forsøk med ulike simuleringsmodeller i mekatronikklabben i Grimstad for å finne fram til den nye styringsmetoden.
Underveis har han også designet og bygget en helt ny kran for å gjennomføre eksperimenter. Den nye krana er designet på en praktisk måte som gjør det enkelt å bytte deler som ventiler og annet for å gjennomføre ulike eksperimenter.
En stor del av Sørensens avhandling dreier seg om den nye styringsløsningen. Men han har også eksperimentert med en trykkstyringsventil i kraner som primært brukes i lastebilkraner. Også forskningen på trykkstyringsventilen dreier seg om å finne nye metoder for å kontrollere og stabilisere hydraulikken i kranen.
– Det er ekstra motiverende å forske på problemstillinger som er viktige for industrien her og nå, og ikke om noe det kanskje blir noe av i en gang i framtiden, sier Sørensen.
Både Sørensen og veilederen han Michael Rygaard Hansen har vært delvis ansatt hos National oilwell Varco under arbeidet med Sørensens doktorgrad.
Anders Meisfjordskar er prosjektingeniør i National oilwell Varcos kran- og vinsjavdeling i Kristiansand og har samarbeidet tett med Sørensen. Han mener UiA-forskerne har løst et industrielt problem for bransjen, og er klar på at den nye styringsløsningen skal tas i bruk.
– Forskerne har forbedret kranstyringen, og det har vært en utfordring i industrien. Nå skal vi teste systemet på våre egne kraner, og jeg regner med vi får patent på systemet over nyåret. Da venter vi bare på den rette anledningen til å ta systemet i bruk offshore, sier Meisfjordskar.
Han understreker at alle forskningsprosjekter blir nøye vurdert før oljeleverandøren velger å takke ja til et samarbeid.
– Vi vurderer markedsbehov, gjennomføringsmuligheter og framtidig inntjening, og prosjektene skal være nyttige før vi går i gang med dem. Vi forsker ikke for forskningens skyld, men for å finne nye industrielle løsninger som effektiviserer arbeidet vårt, sier Meisfjordskar.
Se hvordan det nye styringssystemet holder krana mye mer i ro i forhold til den gamle metoden:
(Video: Morten Rosenvinge)
Referanse:
Jesper Kirk Sørensen: Reduction of Oscillations in Hydraulically Actuated Knuckle Boom Cranes. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder. 2016. Sammendrag.
Alle som blir innlagt på sykehus, ønsker best mulig behandling basert på den nyeste forskningen. Veien fra nye forskningsresultater til at leger og helsepersonell faktisk bruker dem, kan være lang.
Nye funn innen et felt må vurderes grundig opp mot hverandre. Deretter må den nye kunnskapen ut til helsevesenet gjennom faglige retningslinjer. Det kan ta flere år før ny kunnskap når ut.
Ved hjelp av en ny app vil helsepersonell og pasienter få raskere tilgang på denne kunnskapen.
Kan redde liv
Førsteamanuensis Per Olav Vandvik. (Foto: Øystein Horgmo/UiO.)
Per Olav Vandvik er forsker ved Institutt for helse og samfunn og karrierestipendiat ved Sykehuset Innlandet. Han leder arbeidet med å utvikle appen.
– Den nye appen kan redde liv og spare ressurser fordi ny kunnskap når raskere ut til helsepersonell og deres pasienter, sier han.
Legen din kan altså få rask og direkte tilgang til best mulige anbefalinger for behandling på en kjapp, forståelig og kvalitetssikret måte.
Appen viser også fordeler og ulemper ved behandlingen og pasienten får tilgang til samme kunnskap som helsepersonell.
Organisasjoner som er ansvarlige for å oppsummere ny kunnskap og utvikle retningslinjer, har ofte lange byråkratiske prosesser. Ting kan ta tid.
For å få fart på sakene har derfor organisasjonen MAGIC, en stor gruppe med forskere og leger, utviklet denne appen. De har etablert et nettverk av internasjonale eksperter og har inngått et samarbeid med tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).
I tillegg til avtalen med BMJ har de også inngått et partnerskap med Cochrane Collaboration. Det er en uavhengig, ikke-kommersiell organisasjon som systematiserer forskningsresultater fra helseforskning.
Som et eksempel nevner Vandvik hvordan de i samarbeid med BMJ på kort tid oppsummerte alle studier av en behandling som sparer pasienter for åpen hjertekirurgi. Etter oppsummeringen utviklet og publiserte de anbefalinger som trolig vil endre praksis.
Dette er et tilfelle hvor det er behov for å endre praksis så raskt som mulig ettersom de ny anbefalingene vil spare liv og lidelse.
Vandvik mener Norge bør tenke nytt og utfordringen går hermed til norske hjertespesialister og myndigheter ansvarlige for å få den beste kunnskapen satt ut i praksis.
– Spørsmålet er om norske pasienter kan få glede av den nye kunnskapen nå eller om de må vente til europeiske kardiologiske retningslinjer blir oppdatert på den gamle måten neste høst, sier han.
Helsedirektoratet har besluttet å inngå en treårskontrakt med foreningen MAGIC for bruk av appen som forfatterverktøy for skriving og digitalisering av nasjonale faglige retningslinjer.
I hvert fall ikke utenfor sin egen lille krets av forskere.
På onsdag måtte Det Norske Videnskaps-Akademi derimot stenge dørene foran ansiktet på folk som hadde kommet for å høre henne snakke. Lokalet var allerede fullt. Og det er ikke så rart.
Emmanuelle Charpentier er blitt verdenskjent. Siden 2014 har hun blitt tildelt over 20 ulike forskerpriser, og i 2015 satte Time henne på sin liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.
Sammen med et knippe andre forskere har hun gjort det mulig å bruke såkalt den såkalte CRISPR Cas9-metoden til å redigere i DNA-et.
Plutselig er genmodifisering blitt enkelt, billig og mye mer presist.
Nobelpris-materiale
Bare fire år etter den første vitenskapelige beskrivelsene av metoden har tusenvis av forskere verden over tatt teknikken i bruk. Og den åpner for uante muligheter.
Lære hvordan CRISPR Cas9 virker her:
Mange tror den vil revolusjonere behandling av kreft og arvelige sykdommer. Eller vi kan bruke den til å utrydde malaria. Eller endre egenskapene til planter eller dyr. Eller vekke til live arter som har dødd ut.
– Dette er et viktig verktøy til den molekylærbiologiske verktøykassen for hele biologien – det være seg biomedisin eller evolusjonsbiologi, sier professor Nils Chr. Stenseth, leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO og tidligere preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Han ser absolutt ikke bort ifra at det vanker en Nobelpris på Charpentier og hennes kollegaer etter hvert.
– Alt kommer fra grunnforskning
Men Charpentier selv siktet ikke mot alle de mulige anvendelsene da hun begynte sitt banebrytende arbeid.
– Alt kommer fra grunnforskning, sa hun som avsluttende kommentar etter foredraget i Videnskaps-Akademiet.
Grunnforskning handler om å finne ut hvordan verden rundt oss virker, uten at kunnskapen nødvendigvis skal brukes til noe praktisk.
Dykk ned i sakene! Emmanuelle Charpentier oppfordrer unge forskere til å grave seg ned i mekanismene som får liv til å virke slik det gjør. Det er der vi kan gjøre de helt store oppdagelsene. (Foto: Ingrid Spilde)
– Jeg har alltid hatt et medisinsk fokus, men også forståelsen av at all utvikling – for eksempel av antibiotika – stammer fra grunnforskning, sier Charpentier til forsking.no.
– Jeg begynte å gjøre mer «kjedelig» forskning. Jeg gravde meg dypere og dypere, fordi jeg forstod at hvis jeg ønsket å finne noe interessant måtte jeg gå dypt i mekanismene.
Fant bitte liten saks
Den nå verdensberømte forskeren dykket inn i bakterien Streptococcus Pyogenes og dens forsvarsmekanismer mot virus.
Det viste seg at bakterien har et protein som kan kjenne igjen visse biter av DNA-et – typisk deler av virus – og kutte det av akkurat der. Bakterien har rett og slett en bitte liten saks som kjenner igjen farlig virus-DNA og klipper det i stykker.
Denne saksa har Charpentier og hennes kollegaer gjort om til et redskap som vi kan bruke til å redigere gener akkurat slik vi vil.
- Jeg håpet at jeg en dag ville oppdage noe interessant, men jeg trodde ikke at det ville være noe så stort, sier Charpentier.
På spørsmål om hun råder unge forskere til å gjøre som henne – å gå dypt inn i grunnforskningen, svarer hun uten å nøle:
Det var annonser med bevegelse som lettest fikk barnas oppmerksomhet. Barna så også oftere på annonsen dersom den ble liggende lenge på skjermen.
Størrelsen på annonsen hadde derimot ikke noe å si.
Om barna syntes dette var plagsomt eller helt greit, sier studien ikke noe om.
Yngre barn sliter mest
Forskjeller mellom barna betydde imidlertid like mye som utformingen på reklamen.
Særlig de yngre barna hadde problemer.
I en annen av de fire studiene som den svenske forskeren Nils Holmberg gjorde som del av sin doktorgrad, målte han hvor flinke barna i to aldersgrupper var til å kontrollere blikket. Til sammen 45 barn fikk beskjed om å ignorere et punkt som dukket opp på skjermen og så raskt som mulig se på den andre siden av skjermen.
Niåringene greide testen bare to av ti ganger. 12-åringene klarte å konsentrere seg bedre.
Tidligere forskning tyder på at voksne greier å kontrollere blikket i rundt åtte av ti tilfeller.
Påvirker ikke konsentrasjonen
De som ikke klarte å konsentrere seg i testen, ble også mest forstyrret av reklamen.
Holmberg undersøkte hvor godt barna klarte å spille spill på nett mens de ble bombardert med annonser.
Reklame som plutselig dukket opp, stjal oppmerksomheten langt oftere enn den som kom langsomt fram. Barna var også mer troende til å se på annonser som lignet på innholdet i spillet.
Men reklamen påvirket ikke nødvendigvis om de greide spillet. Der var det derimot blikkontroll, alder og kjønn som avgjorde. 12-åringene klarte oppgaven bedre enn niåringene. Det gjorde også jenter og de som hadde greid testen på forhånd. Selv om det faktisk var 12-åringene som oftest kikket bort på annonsene.
Litt overraskende, synes forskeren, hadde det ikke noe å si hvor vant barna var til å være på internett. Alle typer internettbrukere var like flinke, eller dårlige, til å ignorere annonsene. I snitt var barna på nett rundt en time om dagen, som oftest for å spille spill.
På grunn av akutt luftforurensing er det innført et generelt forbud mot å bruke dieselbiler i hovedstaden tirsdag. Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken understreker overfor Aftenposten at forbudet er et strakstiltak og det som har størst effekt når problemet er NO2, slik det er ventet på tirsdag. Men enkeltdager med dieselforbud vil ikke ha noen langtidseffekt.
– Dette vil ikke påvirke den totale situasjonen. Vi har et problem med luftforurensing i Oslo hele året, sier hun. Andre tiltak må til for å gjøre noe med den samlede forurensningen. Solbakken nevner eksempler som utbygging av knutepunkter, utvidelse av kollektivtilbudet, å skifte ut bilparken eller å skifte ut gamle vedovner.
– Jo bedre vi klarer å få ned den jevne forurensingen, jo færre dager med dieselforbud blir det, slår Solbakken fast.
Også i Bergen og Stavanger ble det målt helseskadelig luftforurensning, skriver VG. Det samme gjelder Moss, Fredrikstad og Hamar. Men på Vestlandet venter meteorologene at været vil bidra til at problemet ikke blir like langvarig som i Oslo.
I hovedstaden melder Yr at det er «solid inversjon» søndag kveld, noe som innebærer at kald og forurenset luft blir fanget nede i byen.
