Leseren Dennis Christensen synes det mangler beviser i teorien omkring menneskets utvikling.

Han føler at han har flere spørsmål vitenskapen ikke har kunnet svare på.

I en e-post skriver han blant annet: «Etter en prat om Adam og Eva på skolen har jeg tenkt mye over hvordan det kan henge sammen at mennesket kan være utviklet fra apene. Var det en veldig spesiell ape som ble til mennesker, og hvorfor utviklet ikke de andre apene seg som oss?» 

Dennis er ikke den eneste leseren som stiller spørsmål om menneskets utvikling. Hvorfor har man ikke funnet flere rester fra de mellomliggende artene på reisen fra ape til menneske, spør folk.

Spørsmål som «hvor er restene av den talende apen eller mennesket som går på alle fire» havner jevnlig i postkassen vår. Nå må vi ha svar!

Mennesket stammer fra apene

Vi har spurt professor Mikkel Heide Schierup fra senter for bioinformatikk ved Aarhus Universitet. Schierup forsker på utviklingen av mennesket og de andre apene.

Han starter med spørsmålet om hvilken ape vi stammer fra.

– Mennesker er nær beslektet med apene, men vi kan ikke si at vi stammer fra den ene eller den andre arten, for vi stammer ikke fra en nålevende apeart, sier han. 

– Både vi og sjimpansene, som er våre nærmeste slektninger, stammer fra en art som levde for fem til syv millioner år siden, men som ikke finnes lenger, forklarer han.

Schierup slår også fast at det ikke var noe ved denne arten som indikerte at den var startskuddet til menneskets utvikling. Den var bare en helt vanlig ape som neppe lignet verken sjimpanser eller mennesker.

Etterkommerne utviklet seg i to forskjellige retninger. Den ene retningen ble til sjimpansene og bonoboene, mens den andre ble til oss og alle de tidligere menneskeartene, som neandertalere, Homo erectus, Homo heidelbergensis og så videre.

Begrunnelsen for alt dette vender vi tilbake til.

Mennesker holdt på å dø ut

Dennis spurte også om hvorfor apene ikke har utviklet seg like mye som oss. Schierup svarer at de sannsynligvis har det, men de har utviklet andre ferdigheter som har vært tilpasset miljøet de levde i.

Sjimpanser er for eksempel flinkere til å klatre i trær, og de har bedre luktesans. Disse ferdighetene har i det meste av forhistorisk tid vært mye mer nyttige enn høy intelligens.

– For 50 000 år siden var det langt flere sjimpanser enn mennesker på jorden. Mennesket har flere ganger vært på randen av å dø ut. Vi har for vane å se intelligens som det ypperligste innen utvikling, men det er mange andre ferdigheter som er nyttige for å overleve, sier Schierup.

Slik ble mennesker til mennesker

Det kan ha vært små hendelser som startet utviklingen av ulike arter.

For omkring syv millioner år siden levde forfaren til sjimpansene og mennesket. Den lignet ifølge Mikkel Heide Schierup trolig mer en gorilla.

På et tidspunkt ble en gruppe isolert fra resten, og det var startskuddet til utviklingen.

Den isolerte flokken var kanskje litt annerledes enn slektningene sine, og måtte derfor tilpasse seg nye omgivelser. Gjennom årene ble den isolerte gruppen mer og mer forskjellig fra de andre, helt til den hadde utviklet seg til en helt ny art.

Flere forskjellige menneskearter

I løpet av de siste seks millioner år oppsto det flere forskjellige arter fra den slektslinjen som med tiden ble til mennesker. Noen opplevde suksess og fortsatte med å utvikle seg, mens andre døde ut.

På de fleste tidspunktene i historien har det levd flere forskjellige menneskearter samtidig. 200 000 år siden fantes det både moderne mennesker (oss), neandertalere og denisova-mennesker.

For omkring 35 000 år siden var det bare Homo sapiens igjen på den slektslinjen som startet for syv millioner år siden med splittelsen av en apeflokk i Afrika.

Det betyr imidlertid ikke at vi nødvendigvis har vært de sterkeste og smarteste. Vi kan ha vært de heldigste.

– Det er mulig at det har levd noen arter som har vært flinkere enn oss, men som døde ut av en eller annen årsak, spekulerer Schierup.

Her er bevisene

Men hva er bevisene for denne utviklingen? Hvor er restene av alle disse forskjellige menneskeartene?

Schierup forteller at det finnes massevis av knokkelfunn som viser mennesket utvikling.

– Vi har funn som er fem millioner år gamle, fire millioner år gamle, tre millioner år gamle og så videre. Hvert funn viser hvordan hver art var en liten videreutvikling fra den forrige, forteller Schierup.

I den forstand er vi faktisk ganske heldige, sammenlignet med sjimpansene.

– Menneskene flyttet fra skogen og ut på savannen. Her lærte vi blant annet å gå på to bein og stå oppreist. Fordelen for forskerne er at savannen bevarer skjelettrester mye bedre enn regnskogen. Knoklene til sjimpansenes forfedre ble raskt brutt ned i den fuktige jungelen, sier Schierup.

DNA gir mer informasjon

Det er imidlertid ikke bare fossilene som kobler oss til apene.

De siste 20 årene har genteknologi gitt oss flere beviser.

Ved å sammenligne sjimpanse-DNA med menneske-DNA kan forskerne se hvilke utviklingstiltak mennesker og sjimpanser har gått igjennom siden artene våre gikk hver sin vei.

Faktisk er vi 99 prosent genetisk identiske med sjimpanser. Det er altså bare én prosent av DNA-et som skiller oss fra sjimpansene.

Til sammenligning er det genetiske forskjeller innen menneskearten på 0,1 prosent, mens neandertalerne var 0,2 prosent forskjellige fra oss.

– Hvis man ser på en nyfødt sjimpanseunge, vil man også se at de ligner menneskebarn. Det er forskjeller, men de er ikke så store, sier Schierup.

DNA avslører atferd

Hvis Dennis fortsatt ikke er helt overbevist, vil han kanskje bli det i fremtiden.

Schierup forteller at forskerne blir stadig flinkere til å trekke ut DNA fra gamle knokler.

– Jeg håper at vi med tiden kan trekke ut DNA fra rester fra de fleste av forfedrene våre, slik at vi kan se utviklingen fra apene til i dag, forteller Schierup.

Han forteller at det vil innebære en helt ny forståelse.

– Vi blir stadig flinkere til å tolke på DNA-et og koble det til utseende og atferd. I dag kan vi, ut fra DNA, fortelle hvilken øyenfarge folk har, og vi kan si noe om hårveksten. I fremtiden vil vi nok kunne si noe om anleggene å snakke og hvor velutviklede hjernene til de ulike artene var, bare ved å se på DNA. Da vil vi kunne si mer om hvordan de levde, og hvordan de ble til oss, forteller Schierup. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Hver dag legges 35 nordmenn inn med hjerteinfarkt på sykehus. Tall fra Norsk hjerteinfarktregister viser at ni av ti overlever, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Studien vår viser at det er et godt fungerende behandlingstilbud til de fleste med hjerteinfarkt i Norge. Overlevelsen er lik i alle helseregioner og er god sammenlignet med andre land i Europa, sier Jarle Jortveit, spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer.

Kan bli bedre

Til tross for gode resultater, er det forbedringsområder, påpeker Jortveit. Nesten halvparten av pasientene med den vanligste hjerteinfarkttypen fikk ikke røntgenundersøkelse av kransårene som retningslinjene anbefaler. Dermed fikk de heller ikke behandlet forsnevringene med ballongblokkering.

Det er også mer å hente på at flere stumper røyken, lever sunnere og annen forebygging.

– Mange pasienter som fikk hjerteinfarkt i 2013 hadde hatt infarkt tidligere. Dette kan indikere behov for bedre forebyggende behandling hos pasienter som allerede har hatt hjerteinfarkt, sier Jortveit.

13 000 rammet i fjor

Det var ingen forskjell i dødelighet mellom menn og kvinner. Menn rammes noe hyppigere av sykdommen en kvinner.

I fjor ble det registrert over 13 000 hjerteinfarkt her i landet. Gjennomsnittsalder er 68 år for menn og 76 år for kvinner. Halvparten hadde høyt blodtrykk, røykte eller var tidligere røyker.

I perioden forsker Øystein Skundberg har studert, ble det utgitt en mengde bøker, både oppdragelseshåndbøker, populærmedisinske håndbøker og annen rådgivningslitteratur for folk flest, om hvordan særlig foreldrene skulle holde et ekstra godt øye til de unges seksualdrifter. 

- Dette var en blomstrende og til dels lukrativ sjanger for forfatterne, som kom fra forskjellige fagfelt. Mange var lærere, leger eller teologer. Deres råd om hvordan pubertet og kjønnsmodning skal håndteres av foreldre og de unge selv, gir et interessant bilde av sin tids grunnleggende oppfatning av seksualitetens funksjon og hensikt, sier Skundberg, som er forsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Han har analysert tekstene i mange av bøkene, og sett på hvordan de konstruerte forestillinger om og idealer av barn og unge: Om sunt og usunt, naturlig og unaturlig og hvordan unges seksualitet passet inn i samfunnsordenen.

En lukrativ sjanger for forfatterne

Et eksempel på utgivelsene, som til dels ble utgitt i store opplag, var pedagogen Andreas Feragens bok Hjem og Skole: et Ord til Forældre om deres og Skolens fælles Gjerning: Børnenes Opdragelse og Undervisning fra 1875.

Her ble seksuelle impulser og tanker hos ungdom definert som én av mange drifter som det var oppdragerens oppgave å overvåke, begrense og styre i riktig retning, på linje med drifter til aggresjon, egoisme og andre følelser barnet selv ikke kunne beherske.

Fra forfattere som var eller som fremstilte seg som medisinske autoriteter, kom det mange bøker. Noen av dem var spekulative og advarende anti-onani-bøker, mens andre prøvde å forklare i medisinske vendinger de fenomenene som foreldre til alle tider har erfart med sine tenåringsgutter og –jenter.

Titler som Om Manddommens Igjenerholdelse: en Tilflugt for dem, som have udsvævet i Kjærlighed og Selvbesmittelse fra 1886 understreker oppfatningen om at barn og unges seksualitet ikke var noe man kunne overlate til de unge selv: Lærere og foreldre burde følge nøye med.

Som dagens cupcake-bøker

Skundberg har ikke undersøkt hvorvidt folk fulgte rådene som ble formidlet i bøkene.

- Men det ble utgitt så vidt mye populærlitteratur som enten omhandlet eller berørte temaet seksualitet, at det er åpenbart at det fantes et marked for dem. Hvis man om 100 år ser på mengden koke- eller bakebøker som blir gitt ut i våre dager, vil man også kunne anta at dette var noe mange kjøpte. På samme måte som det i seg selv ikke betyr at vi i 2014 baker så ekstremt mye cupcakes som boksalget skulle tilsi, betyr det ikke at folks handlinger i 1870 ble preget av det de leste, påpeker han. 

Skudberg i imidlertid mest opptatt av hvilke ideer disse bøkene formidlet. 

Han har blant annet analysert språket i kildene. Hvilke ord og formuleringer blir brukt og hva det sier om forfatterens ideologiske ståsted. 

Lang holdbarhetstid

- Når forfattere bruker ord som prøvelser, fare og en mektig herre om kjønnsmodning, er det tydelig at de konstruerer et bestemt bilde av seksualitet. Én tradisjon kan fremstille nattlige sædutløsninger hos tenåringsgutter som sykelig, en annen som naturlig, men bekymringsverdig. Slik ser vi at de er innefor samme debattområde selv om argumentene er forskjellige. Gjennom språket bygger de sannheter, sier forskeren.

I mye av perioden han undersøker var ikke dette et tema som ble tatt opp i skolen. Derfor er mye av litteraturen beregnet på folk flest, på foreldre og andre som hadde med barn og unge å gjøre. Det var familiens egen oppgave å opplyse, informere eller advare barn mot det som skjedde med kroppen og følelsene deres. 

Annen norsk forskning på dette feltet har gjerne hatt fokus på enten seksualopplysning i skolen som ideologi, på kortere tidsperioder eller på seksualitet som ett av flere temaer i psykologi eller pedagogikk.

- Jeg har hovedsaklig ønsket å se på lekmannstekster med allmenn utbredelse. Mange idéer hadde lang holdbarhetstid, og dukket opp i populæropplysningen lenge etter at forskning og vitenskap anså dem som avlegs, sier Skundberg.

Advarte mot onani

Onani var et svært aktuelt tema. Det har alltid vært problematisert.

Før opplysningstiden, før ca 1700-tallet, var onani et religiøst tabu, men frem til slutten av 1800-tallet ble det advart mot det av mange medisinske årsaker. Onani ble også sett på som en årsak til sinnssykdom, spesielt etter at psykiatrien fant form som vitenskap. Først med psykoanalysen forsvant de såkalte kvakksalverbøkene om onaniens farer, som helt fra slutten av 1700-tallet hadde vært en innbringende sjanger for forfattere og forlag.

- Selv om det i siste del av 1800-tallet var fritt frem for nye teorier om onani, var det gjerne tanken om at det svekket kroppen som var sentralt. Når kunnskap om nervene ble kjent, het det seg at onani opphisset og forstyrret nervene på usunt vis. Fremskritt i kunnskap om kroppen, og nye teorier om hvorfor onani var farlig, gikk gjerne hånd i hånd. At fenomenet hadde eksistert til alle tider rokket ikke disse teoriene: En ensom og privat seksuell handling var alltid mistenkelig, sier Skundberg.

Skulle sørge for at de kjedet seg

Litteraturen så også på hvordan ungdom skulle navigere gjennom tenårene til de endelig kunne gifte seg. Ekteskapet ble sett på som hensikten til seksualiteten, og fra de årene seksualiteten dukket opp og fram til ekteskapet, måtte den underkastes en ytre kontroll fra lærere, foreldre og leger, og en indre kontroll fra barnet eller ungdommen selv. Kontrollen bar preg av overvåking.

Mange av oppdragelseshåndbøkene, spesielt de som rettet seg mot foreldre, oppfordrer til at man skal holde øye med barnet, at man skulle sørge for at de ikke kjedet seg, ble liggende lenger i senga enn nødvendig, at de ikke skulle oppholde seg lenge på do og lignende. Hensikten var at de ikke skulle få sjansen til å utforske sin egen kropp. Flere forfattere satte også likhetstegn ved alder for seksuell debut, alder for inngåelse av ekteskap og alder for å få barn, siden idealet var å være avholdende til ekteskapet.

Men det fantes også forfattere som forsto at det ikke skjedde. De gav råd i spenningsfeltet om hva ungdom gjorde og hva de burde gjøre.

Teologen Fredrik Klaveness sa i et foredrag i 1892:

«Forføres du af nogen, eller vover du af dig selv under de stygge tanker ogsaa skamløst at pirre dit legeme, om ogsaa kun lidt, saa ved du ikke ord af, før du pludselig synker i masturbationens kvælende last».

Det var allerede en lang tradisjon for at menn skulle utsette ekteskap til de hadde en trygg økonomi, noe som økte sjansen for at unge menn levde «usedelig», altså hadde sex før ekteskapet. Å styre seksualiteten inn i ekteskapet ble altså begrunnet både moralsk, medisinsk og psykologisk.

Seksualiteten som samlende kraft og vekst

Seksualiteten skulle dessuten være samfunnsnyttig, altså at den hadde sin funksjon som reproduksjon og for å holde ekteskapet lykkelig.

- Dette var ikke nødvendigvis en ideologi basert på kristendommen, men på ønsket om stabilitet for befolkningen. En ideologisk styring som fokuserte på individets kropp, helse og derunder seksualiteten skulle styrke statens samlede kraft og vekst, sier Skudberg. 

Sier noe om hva folk burde

Forskeren henter kildene fra forskjellige sjangre, men utfra premisset om at dette var noe folk flest hadde tilgang til, enten ved at det var skrevet for dem, eller at idéene var allment kjent.

De typiske doktorbøkene kunne ha vidløftige titler som Mennesket og dets Kjøn og om Undgangelse, Svangerskab og Afholdenhed.

Inn på 1920-30-tallet ble stadig flere bøker preget av nye tanker om oppdragelse og kropp fra psykoanalysen, fra liberal pedagogikk og et nytt syn på barndommen, som freudianeren Max Hodanns Hvor småbarna kommer fra: En lærebok som barna kan lese, fra 1929.

Spilte på foreldrenes engstelse

I perioden Skundberg henter sine kilder fra, mener han det 19. århundre er den mest interessante og varierte.

Medisinen gjorde store fremskritt på denne tiden. Samtidig økte folketallet i byene i Norge parallelt med industrialiseringen.

Både i politikk, pedagogikk og samfunnsmedisin engasjerte forfattere seg i de utfordringene dette medførte. En regulering av seksualitet var avgjørende for folketall, folkehelse og folkemoral.

Barn og unge var fremtiden, så deres kjønnsliv kunne ikke overlates til tilfeldighetene. Seksualitet og kjønn var et felt som fremdeles var et Klondyke for kreative skribenter, og mange spilte på foreldres tidløse engstelse og bekymring for sine barn.

- Pubertet og kjønnsmodning er stadig noe vi har fokus på som foreldre, men det gravalvoret som preget mye av diskursen frem til 1920 er borte, mener Skundberg.

Oppdraget til Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, har nå fått navn og logo. Andreas skytes opp til den internasjonale romstasjonen i september 2015.

Iriss er navnet på oppdraget. Både det og logoen ble valgt ut gjennom en konkurranse i Danmark. Vinneren ble tatt ut blant mer enn 500 forslag og heter Poul Rasmussen.

Vil inspirere barn og unge

Poul lot seg inspirere av Iris, den greske gudinnen for regnbuen. Hun var også forbundet med havet og himmelen, og avbildes oftest med vinger.

Derfor har logoforslaget til Poul også vinger, samt form som et vikingskip, som symbol for oppdagelse og reise til nye farvann.

Der er også seks stjerner for mannskapet på romstasjonen, og en blå og en rød klode. Det symboliserer jorda og Mars, målet for fremtidens romfarere. 

Vanligvis har astronauter kun en logo for oppdraget sitt, men Andreas har en logo til. Det er fordi oppdraget hans også skal inspirere barn og unge til å lære og utforske mer.

Den andre logoen ble foreslått av 19 år gamle Louise Nielsen og viser Andreas på  vei opp i rommet i en rakett (se bilde nedenfor).

Medisinske forsøk og ny teknologi

I løpet av de ti dagene som oppdrag Iriss varer, skal Andreas utføre flere vitenskapelige forsøk som trengs å komme raskt tilbake til jorda for videre analyse. Som mange andre astronauter skal han også prøve ut ny teknologi for fremtidige romferder.

Andreas skal for eksempel ta biologiske prøver av seg selv for å måle effekten som hans relativt korte tid i rommet har på kroppen i forhold til de månedslange oppholdene som en del andre astronauter har.

Nye medisinske sensorer som måler vitale data, samt systemer som stimulerer muskulatur ved hjelp av elektrisitet, skal også prøves ut. Sistnevnte vil fungere som ekstra trening og motvirke det store tapet av muskel- og beinmasse som skjer i vektløs tilstand.

Det skal også en spesiell romdrakt som er stram nok til å etterlikne effekten av jordas tyngdekraft gjøre. Andreas skal teste denne “skinsuiten” for å se om den kan forhindre strekking av ryggsøylen og ryggproblemene som mange astronauter opplever etter å ha vært i rommet.

Samarbeid, samhold og kommunikasjon

Selv om det er nesten et helt år til Andreas skytes opp, har han trent på oppdrag Iriss i lang tid allerede.

Blant annet øvde han seg i sommer på å bruke spesielle briller med dataskjerm som astronautene skal ha på seg for å kommunisere mer effektivt med kontrollrommet. Det skjedde da Andreas bodde og jobbet i det vektløse miljøet under vann i oppdrag NEEMO.

Da testet ESAs danske astronaut også ut prototypen på et kommunikasjonssystem som gjør at astronautene kan bruke stemmen til å styre smarttelefoner, nettbrett, og annen elektronikk med. Det for å bli godt kjent med utstyret før den virkelige testen i rommet til neste år.

I tillegg til å trene på alt han skal gjøre under Iriss, har Andreas også øvd på samarbeid, kommunikasjon, planlegging og oppgaveløsing sammen med amerikanske, russiske og japanske romfarere i grottene på Sardinia.

Dette er viktige ferdigheter for alle astronauter, for de lever tett sammen og må kunne samarbeide på tross av kulturelle, språklige og personlige ulikheter.

Men før Andreas skytes opp i september 2015 er det ESAs italienske astronaut Samantha Cristoforetti som skal opp til kjempelaboratoriet i rommet. Det er planlagt til 23. november 2014.

Lurer du på hvordan hverdagen til en astronaut ser ut, kan du følge Andreas‘ trening og opplevelser på hans Youtube-kanal og på Twitter.

Årets økonomipris til minne om Alfred Nobel i 2014 til den franske økonomen Jean Tirole, får applaus fra både Konkurransetilsynet og Norges Handelshøyskole. 

Tirole får prisen for sin analyse av markedsmakt og kontroll.

Professorens bøker er kjernepensum for norske økonomistudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Bransjer som kan utnytte kunder

Jean Tirole er en av dagens mest innflytelsesrike økonomer. Hovedbegrunnelsen for prisen er at han har avdekket hvordan man skal forstå og regulere bransjer med noen få mektige selskaper.

- Tirole har utviklet spesialisterte analyseverktøy for å forstå ulike bransjer, som er veldig nyttig for å vurdere konkurransen i blant annet bankbransjen og telekom-sektoren, sier professor Eirik Gaard Kristiansen ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH  til forskning.no.

Tirole er professor ved Université Toulouse 1 Capitole, og har hatt innflytelse på utviklingen av regelverk i blant annet banksektoren i Europa.

Faren ved dominerende aktører 

I mange bransjer har en enkelt monopolist eller et lite antall store selskaper en dominerende stilling. Dette gir store muligheter for den dominerende aktøren til å stikke kjepper i hjulene for konkurrenter og utnytte kundene.

- For at du skal få ut de gode sidene av konkurranse, kan man ikke la noen aktørers mulighet til profitt få gå ut over forbrukerne, slik at de blir utnyttet, forklarer Kristiansen. 

Tirole har utformet spesialiserte analyseverktøy for hvordan man setter priser og hvordan man kan regulere naturlige monopol som for eksempel strømmarkedet, telekommunikasjon og offentlige kommunikasjonsmidler. Tirole har utviklet ny forståelse for hvordan konkurranse virker i konkrete markeder og gjort det mulig å utforme regulering og økonomisk politikk som er markedstilpasset. 

Målet er å bedre konkurransen og hindre utnyttelse av kundene. 

Hvordan tøyle markedsdominans

Hvis dominerende selskaper overlates uten regulering kan de ofte produsere uønskede resultater for samfunnet. 

Det kan bety at prisene vil være høyere enn kostnadene rettferdiggjør, eller at bedrifter hindrer nye og mer produktive bedrifter fra å gå inn i markedet.

- Tirole har analysert hvordan bankreguleringer virker, og konkurransen i finansmarkeder og telekomsektoren, forteller Kristiansen.

Bank- og telekom-konkurranse

Tirole har analysert betalingssystemer i bankvesenet, som hvordan plattformer for kredittkort finansieres. Han har også levert analyser av hvordan konkurransen i telekom-sektoren fungerer, der lisensauksjoner kan få betydning for prisen ut til kundene. 

- En dominerende markedsaktør som har monopol på systemer kan jo sette prisen så høyt for andre aktører at det er umulig å få til reell konkurranse, forklarer professoren ved handelshøyskolen. 

Her vil myndighetenes fastsettelse av konsesjonskrav og priser, få betydning for kundene. Tirole har også laget modeller som viser hvordan moms virker inn på bransjer som har to finansieringskilder, som for eksempel mediebransjen som har reklameannonser og abonnementsinntekter, sier Kristiansen. 

Tiroles analyser av bedrifter med markedsmakt har skapt en helhetlig teori med adresse til sentrale politiske spørsmål, skriver vitenskapsakademiet i en pressemelding – Hvordan skal myndighetene håndtere fusjoner og karteller? Hvordan skal de regulere monopoler?

Konkurransetilsynet: Velfortjent

Konkurransetilsynet synes det er strålende og vel fortjent at Tirole har fått økonomiprisen.

- Dette er vel fortjent. Generelt er Tiroles bidrag svært verdifulle når det gjelder forståelsen og analysen av konsentrerte markeder og markeder hvor det er selskaper som har en dominerende stilling, og hvor man trenger virkemidler for å hindre uønsket adferd, sier Kjell Sunnevåg, direktør for eksterne relasjoner i Konkurransetilsynet til forskning.no.

Også hans bidrag innen industriell økonomi og spillteori har vært viktig for konkurranseanalysen, sier han. 

Konkurranse for motor og vekst

Konkurransetilsynet håper at prisen gjør at konkurransepolitikken får enda mer oppmerksomhet, og at den kan være en kilde til å se på konkurransen som en motor for vekst og produktivitet i Norge.

- Vi har et lovverk som forbyr prisdiskriminering og misbruk av dominans når en aktør får for stor markedsdominans. Hans tenking reflekteres i mye av det arbeidet vi gjør, ikke minst i dagligvaremarkedene og telemarkedene, sier Sunnevåg. 

- Her trengs noen spilleregler, og prisen til Tirole gjenspeiler forståelsen for at de må brukes, sier han. 

Pristak ikke alltid bra

Før Tirole kom på banen lette forskere og beslutningstakere etter universelle prinsipper som gjelder på tvers av alle bransjer. De forfektet enkle regler for politikk, som for eksempel å sette pristak for monopolister, å forby samarbeid mellom konkurrenter i samme marked, men tillate samarbeid mellom bedrifter i ulike stadier av verdikjeden. 

Tiroles analyser viste at disse reglene fungerer bra under visse betingelser, men gjør mer skade enn nytte i andre. 

Maksimalpriser kan gi dominerende bedrifter sterke insentiver til å redusere sine kostnader – til nytte for samfunnet – men kan også tillate overskytende overskudd – til skade for samfunnet. 

Samarbeid om priser i et marked er vanligvis skadelig, mens samarbeid om patenter kan gagne alle involverte. Fusjon mellom et selskap og en leverandør kan føre til raskere innovasjon, men også virke konkurransevridende.

Behov for sektor-regler

Den beste reguleringspolitikken bør derfor være nøye tilpasset de spesielle forholdene i hver enkelt sektor, ifølge Tirole. 

Han har i en serie av artikler og bøker presentert en generell ramme for å utforme en slik politikk, og i tillegg brukt den i en rekke bransjer, fra bank til telekommunikasjon. Boken The theory of Industrial Organisation er kjernepensum på NHH. 

Ved hjelp av den innsikten kan myndighetene bedre oppmuntre kraftige bedrifter til å bli mer produktive, og på samme tid hindre dem fra å skade forbrukere og konkurrenter.

Jean Tirole er fransk statsborger, født i 1953 (61 år) i Troyes, Frankrike. Han tok en PhD i 1981 ved Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA, USA. Han er vitenskapelig direktør ved Institut d’Economie Industrielle, Toulouse School of Economics, Université Toulouse 1 Capitole, Frankrike.

Premiebeløpet er 8 millioner svenske kroner og gis av fra Sveriges Riksbank.

Se mer: Kungliga vetenskapsakademien.

Det viser seg nemlig at voldstrusler nesten alltid inneholder ord som «jeg», «vi» eller et aggressivt ord som «drepe», «utrydde» eller for eksempel «balltre». Målet for trusselen er også gjerne med: «innvandrerne», «svina» og lignende.

Det er forsker Hugo Lewi Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har funnet ut dette da han leste seg gjennom 25 000 setninger fra kommentarfeltene på YouTube. Av disse identifiserte han 1500 trusler eller sympatier med vold. 

Dette materialet brukte han deretter til å lære datamaskiner å oppdage nettrusler automatisk.

– Dette er et viktig arbeid blant annet fordi slike ytringer er ulovlige, både etter norsk og internasjonal lov, sier han. 

Enorme mengder tekst på kort tid

Bakgrunnen for arbeidet er at forskeren med bekymring har sett hvordan hat og diskriminering, for eksempel mot minoriteter, i økende grad har hardnet ordskiftet på nettet. 

– Det er nærmest umulig å holde oversikt over uønsket og ulovlig aktivitet ved å lese seg gjennom innholdet på internett, fastslår forsker Hugo Lewi Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han håper at metoden hans kan bety slutten på internett som friområde for hatefulle ytringer og trusler om vold.

Datamaskiner kan lete gjennom enorme mengder tekst på kort tid, hvis man lærer dem hva de skal lete etter. Det er nettopp dette Hammers metode benytter seg av.

– Kjernen i metoden ligger i å la datamaskinen lære hva slags ord og setningsstrukturer som typisk karakteriserer trusler om vold, utdyper Hammer.

Treffsikkerhet på over 90 prosent

Metoden er ikke ufeilbarlig, men på materialet fra YouTube klassifiserte metoden feil i mindre enn én av ti tilfeller. Hammer understreker likevel at metoden ikke kan erstatte menneskelig intelligens.

– Den kan både klassifisere en voldstrussel som ingen trussel, og klassifisere en harmløs setning som trussel. Men feilklassifiseringen er altså under ti prosent for begge disse feiltypene. 

Hovedhensikten, forteller forskeren, har vært å utvikle en metode som kan bistå politi, frivillige organisasjoner, moderatorer og andre som er opptatt av komme netthets til livs. Metoden kan raskt filtrere bort en svært stor andel av materialet på Internett som med stor sikkerhet ikke inneholder trusler om eller sympatier med vold.

– Dermed kan de som daglig ser etter hatefull aktivitet på Internett nøye seg med å fokusere på en langt mindre del av innholdet på Internett, noe som vil gjøre deres hverdag mye lettere, sier forskeren.

Håper på et mer gjennomsiktig nett

Så langt ser Hammers metode på setninger isolert, men forskeren mener det er et stort potensial for forbedringer og utvikling. Ved å også ta for seg annen informasjon fra kommentarfeltene og diskusjonene, som brukernavn, utvikling til diskusjoner over tid, temaet som diskuteres og lignende, kan metoden bli enda mer treffsikker.

– Sammen med kolleger på HiOA, ønsker jeg også å utvikle metoden slik at den kan oppdage andre typer hatefulle ytringer, som for eksempel rasisme, legger Hammer til.

Kombinerer man dessuten Hammers forskning med andre metoder og annen teknologi, ser forskeren for seg store muligheter. Han trekker blant annet frem web crawlere, som er dataprogrammer som automatisk beveger seg rundt på internett og samler inn relevant tekst.

– I kombinasjon med en web crawler, kan metoden potensielt oppdage nye steder på Internett med store mengder hatefulle ytringer som ellers ville være svært vanskelig å oppdage, tror Hammer. 

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel er en pris som utdeles årlig for fremragende bidrag til faget økonomi.

Hvordan tøye mektige foretak

Professor Jean Tirole ved Toulouse School of Economics får årets pris for sin analyse av markedsmakt og regulering. 

Hans arbeid har betydd mye for mulighetene til å tøyle mektige foretak, heter det i begrunnelsen.

Store firmaer kan misbruke sin markedsmakt. Tirole har bidratt med ny viten om hvordan vi kan regulere bedrifter som får stor markedsmakt. Et av problemene er asymetrisk informasjon, som ofte er hovedproblemet med mektige foretak som får monopolistisk makt. 

Økonomiprisen

Prisen ble innstiftet av Sveriges Riksbank ved dens 300 års jubileum i 1969.

Økonomiprisen ble ikke etablert etter Alfred Nobels testament, men vinnerne mottar et diplom og en gullmedalje fra den svenske monarken under den samme seremonien som nobelprisvinnerne i fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og litteratur.

Pengebeløpet som tildeles er også det samme som gjelder for Nobelprisene. Prisvinnerne blir valgt ut av Kungliga Vetenskapsakademien som også velger ut nobelprisvinnerne i kjemi og fysikk.

I et brev Fiskarlaget sendte NIVA 25. september, stilles det spørsmål ved NIVAs kompetanse når det gjelder overvåking av sjømattryggheten i Vatsfjorden og Yrkjefjorden i Rogaland, skriver Dagbladet.

NIVA har blant annet vært engasjert for å overvåke selskapet AF Decoms demontering og destruering av oljeplattformer fra Nordsjøen ved Raunes i Vatsfjorden, en liten fjordarm utenfor Haugesund.

– NIVA har ikke klart å skape den nødvendige tilliten. Det er veldig viktig å forebygge utslipp av miljøgifter i dette fjordsystemet. Vi snakker om en viktig fiskefjord som nasjonalt sett også er et viktig gyte- og oppvekstområde, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag til avisen.

Dagbladet skrev i september at mens NIVA har funnet svært lave konsentrasjoner av miljøgiften PCB i fisken nær opphoggingsanlegget, har Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning funnet mer PCB i fisken enn det som noen gang tidligere er målt i området.

NIVA-direktør Greta Bentzen skriver i et svarbrev til Fiskarlaget at de er opptatt av objektivitet og redelighet, og at konklusjonene er basert på anerkjente metoder.

– Vi registrerer at Norges Fiskarlag og deler av pressen er svært aktive med å så tvil om kvaliteten til NIVAs arbeid og til vår kompetanse og integritet. Det synes vi er beklagelig, skriver hun.

Av: Dan Atar, forskningsleder ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetetssykehus; professor i kardiologi ved Universitetet i Oslo | Steinar Heldal, administrativ koordinator ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Forskningen har alt å vinne på tverrfaglighet. Dette blir det store fokusområdet for forskningen ved Medisinsk klinikk i årene fremover.

Tverrfaglig forskning er viktig

I helsetjenesten og på sykehusene ser vi tverrfaglighet i praksis når ulike typer fagfolk og spesialister daglig samarbeider om behandling og pasientgrupper.

På samme måte integrerer tverrfaglig forskning ulike faglige tilnærminger i hele eller deler av et forskningsprosjekt. Ulike teoretiske eller metodiske utgangspunkt utfyller og utfordrer hverandre.

Tverrfaglig forskning kan skje både på tvers av vitenskapsområder (f.eks. medisin og juss), på tvers av ulike medisinske fagfelt (f.eks. farmakologi og indremedisin), og på tvers av disipliner innen samme fagfelt. Eksempel på det siste kan være en nyrespesialist som bedriver indremedisinsk forskning sammen med en hjertespesialist.

Målet med tverrfaglig forskning er at kombinasjonen av kompetanse, erfaring og perspektiver fra ulike utgangspunkt skal føre til at vi finner nye, flere eller bedre svar innen medisinen. Potensielt kan vi håpe på store gjennombrudd som kommer pasienter og samfunn til gode.

Et eksempel: Positive resultater for pasienter med leddgiktssykdommer

Ved Hjertemedisinsk avdeling i Medisinsk klinikk fant forsker Kristin Angel gjennom sitt doktorgradsprosjekt at moderne betennelsesdempende behandling, typisk brukt mot revmatologiske sykdommer, er gunstig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos pasienter med kroniske leddgiktssykdommer.

Pasienter med leddgiktssykdommer slik som revmatoid artritt har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Angel fant at betennelsesdempende behandling med medikamenter bedrer hovedpulsårens funksjon og reduserer åreforkalkningsforandringer i halspulsårene.

Funnet var muliggjort ved å ha en tverrfaglig tilnærming til problemstillingen, og ved å samarbeide på tvers av disipliner. Dette var og er et svært viktig funn. Vi ønsker oss flere slike gjennombrudd med utspring fra tverrfaglig forskning.

Vårt utgangspunkt og våre tiltak

Medisinsk klinikk har 26 forskningsgrupper. Samlet sett består de av nesten 300 aktive hovedmedlemmer i full- og deltidsstillinger ved Oslo universitetssykehus og/eller Universitetet i Oslo. Noen av gruppene er tverrfaglige. Andre grupper driver på sin side mer rendyrket disiplinforskning. Begge deler er viktige – og begge deler skal beholdes.

Samtidig er vi sikre på at det er mye å hente gjennom økt tverrfaglig forskning, og vi tror økt samhandling, bevisstgjøring og tilrettelegging kan øke forskernes interesse. Men tverrfaglighet kommer ikke av seg selv. Gjennom et knippe av ulike tiltak jobber vi hardt for å komme dit.

Et godt eksempel på et slikt tiltak er utviklingen av en overgripende biobank. En slik biobank med navn «Den akutte indremedisinske pasient» er derfor satt på agendaen hos oss.

Det ligger nemlig et enormt forskningspotensiale gjennom å samle inn og lagre biologisk materiale (hovedsakelig blod og vevsprøver) fra pasienter som kommer til Akuttmottaket. Disse pasientene har ofte sammensatte diagnoser, og gjennom systematiske analyser og sammenlikning av deres prøver kan man kanskje finne nye koblinger mellom ulike lidelser, utvikle nye og mer effektive behandlingsmåter og behandlingsmønstre med mere.

Mer tverrfaglig forskning i fremtiden?

Vi tror og håper det blir mer tverrfaglig forskning i fremtiden, både i Medisinsk klinikk og andre steder. Vi tar gjerne imot gode forslag til tiltak som kan fremme tverrfaglighet i forskningen.

Hver tredje nordeuropeer har en medfødt genetisk variant som ser ut til å beskytte mot den potensielt dødelige virussykdommen hepatitt C.

Det kommer fram i en nordisk studie.

Forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland undersøkte genene til nærmere 400 personer som hadde blitt behandlet for hepatitt C.

De visste allerede at en tredjedel av oss nordboere har en defekt i genet ITPA.

Nå fant de at disse drar mer nytte av behandlingen mot hepatitt C enn andre.

Lurer viruset

Dermed har de større sjanse for å bli helt friske fra sykdommen. Selv når medisiner tar knekken på viruset, dukker nemlig infeksjonen opp igjen hos om lag en femtedel av pasientene.

Pasientene med den spesielle genvarianten hadde fem ganger lavere risiko for tilbakefall etter behandling.

Genvarianten gjør at enzymet som heter ITPas fungerer dårligere enn det skal.

Enzymet «rydder bort» genetiske byggesteiner som cellene våre ikke bruker.

Når enzymet er defekt, er det ikke er like ivrig på ryddejobben. Da blir det flere ustabile byggesteiner i omløp, som hepatitt C-viruset kan ta til seg.

Viruset blir «lurt» til å bruke de ubrukelige byggeklossene i sine gensekvenser.

Det kan gjøre viruset ustabilt, og mer følsomt for antivirale legemidler, tror forskerne.

Dermed virker medisinene bedre.

• Les også: Hva er virus?

Vil lage ny medisin

Forskerne håper kunnskapen kan bidra til å utvikle nye legemidler som hemmer ITPas-enzymet.

Man bør nok ikke sette enzymet helt ut av spill. Forsøk på dyr viser at de dør uten enzymet. Men en medisin kan gi effekt om den bare delvis blokkerer enzymet over en kortere tidsperiode, tror forskerne.

Det kan hjelpe dem som har et ITPas-enzym som oppfører seg normalt, altså de to tredjedelene blant nordeuropeerne som mangler den hjelpsomme genfeilen.

I dag får slike pasienter nytte av medisinen Ribavirin. Men den gir mange bivirkninger, og kan skade fostre i mors mage. Derfor håper forskerne at den nye kunnskapen kan brukes til å utvikle medisiner med færre bivirkninger.

Beskytter også mot ebola?

– Vi vil nå gå videre og undersøke om disse genvariantene også beskytter mot andre alvorlige virusinfeksjoner, skriver Martin Lagging, en av forskerne bak studien, i en e-post til forskning.no.

Han er infeksjonslege og professor i klinisk virologi ved Göteborgs universitet.

Dersom man klarer å utvikle et legemiddel som demper ITPas-enzymet, kunne det i teorien også hjelpe mot andre virus, som Ebola, tror Lagging.

Hjelpsomme genfeil

Det finnes ulike varianter av hepatitt C-viruset i verden, noe som også har betydning for hvor stor effekt pasienten har av behandling.

De nordiske forskerne har studert variantene 2 og 3. Genotype 3 er vanligst i Norge, mens det er variant 1 som er mest vanlig i verden. Dermed kan forskerne ikke si noe om sammenhengen mellom gener og behandlingen av den mest utbredte typen hepatitt C. Men ifølge Lagging viser andre studier at nedsatt aktivitet i ITPas-enzymet kan være gunstig også mot viruset av genotype 1.

Flere elementer som finnes naturlig i kroppen kan virke beskyttende mot hepatitt C. Amerikanske forskere fant tidligere i år at forhøyede nivåer av et protein øker motstandskraften mot viruset.

Annen forskning viser at også andre sykdommer møter motstand i genene, en genfeil kan beskytte mot hiv.

• Les også: Sleipe virus forandrer genene dine

• Les også: Virus – dødt eller levende?

Referanse:

Rembeck, K., m.fl.: Variants of the inosine triphosphate pyrophosphatase gene are associated with reduced relapse risk following treatment for HCV genotype 2/3. Hepatology, vol 59, nr. 6, juni 2014.