Google bygger inn støtte for nye webteknologier i nettleseren Chrome med et svært høyt tempo for tiden. Ikke siden Chrome 27, som kom i mai i fjor, har selskapet gitt ut en Chrome-utgave som ikke har inkludert utvidet støtte for webteknologier. Nå er betautgaven av Chrome 39 tilgjengelig, og også denne gir webutviklere en forsmak på kommende muligheter. Blant nyhetene er denne gang er teknikker som ifølge Google skal kunne gjøre utvikling av webapplikasjoner enklere og kraftigere.

Det som framstår som hovednyheten er støtte for JavaScript-funksjoner av typen Generators, som er en del av EcmaScript 6. Med Generators kan utviklere lage Iterators, en protokoll som definerer en standard måte å produsere verdier i en rekkefølge, som kan stoppes i kjøringen etter at de har utlevert en verdi, og deretter fortsette kjøringen når den får beskjed om dette.

Ifølge Google forenkler dette prosessen med å utvikle asynkron kode, inkludert ved å redusere avhengigheten av callback-funksjoner.

Chrome er dog ikke den første nettleseren som får støtte for Generators. Firefox har nemlig støtte Generators siden versjon 26 (versjon 32 er tilgjengelig nå). Ifølge Google er Apple i ferd med å utvikle støtte for Generators i Safari, mens Microsoft har sagt at slik støtte kommer. Opera bruker samme motor som Chrome. Det er først når samtlige av de fem store nettleserne har fått støtte for nye webteknologier, i både mobil- og desktop-utgavene, at teknologiene virkelig er klare for bruk.

En annen asynkron funksjonalitet som støttes av Chrome 30 beta er Beacon API-et. Dette gjør det mulig å sende data fra en webside til en webserver uten å måtte vente på et svar. Et eksempel på bruksområde er sending av analyse- eller diagnosedata rett før en bruker forlater en webside, altså ved hjelp av unload-hendelsen.

Også Beacon API støttes allerede av Firefox. Apple og Microsoft skal ikke ha sagt noe klart om de ønsker å støtte slik funksjonalitet.

Andre nyheter under skallet i Chrome 39 beta inkluderer avspillingskontroll for Web Animations, noe mer støtte for skjermer med høy punkttetthet, visse endringer i verdier knyttet til XMLHttpRequest, samt en endring i måten webapplikasjoner kan legges på hjemmeskjermen til Android-enheter.

Internet Explorer
Det er nå ganske nøyaktig et år siden Microsoft kom med Internet Explorer 11. I året som har gått har Microsoft i større grad enn tidligere inkludert mer enn bare feilfikser til nettleseren. Blant annet har Microsoft inkludert den litt omstridte støtten for mobilnettsteder som er tilpasset WebKit-baserte mobilnettlesere.

Nylig kom Microsoft med en testversjon av kommende Windows 10. Også denne inkluderer riktig Internet Explorer 11, men nettleseren er ikke identisk med den som er tilgjengelig for de eldre Windows-utgavene. Nettleseren inkluderer en hel del ny, eksperimentell funksjonalitet under skallet.

Dette inkluderer blant annet støtte for HTTP/2, en ny versjon av nettverksprotokollen som weben bygger på. HTTP/2 bygger på sin side på SPDY/2-protokollen. Hensikten med den nye protokollen er først og fremst å oppnå bedre ytelse, blant annet ved hjelp av multipleksing og komprimering. Protokollen er dessuten basert på binære data i stedet for tekstbaserte data.

En annen vesentlig nyhet er bedre JavaScript-ytelse på grunn av forbedringer i JavaScript-motoren Chakra. Dette skjer på flere områder, noe som blant annet skal gi raskere oppstart av webapplikasjoner, raskere kjøring av skriptene og ikke minst jevnere kjøring. Det sistnevnte skyldes forbedre garbage collection. Microsoft har publisert mange flere detaljer om disse forbedringene her.

Nytt er også måten Internet Explorer analyserer domenenavn på. Denne er nå endret slik at den bruker algoritmer og domenenavnene oppgitt på denne siden. Denne listen brukes også av Chrome, Firefox, Opera og mye annen programvare. Hensikten med endringen i IE er å oppnå bedre interoperabilitet.

Utviklerønsker
I forbindelse med utgivelsen av testversjonen av Windows 10, kunngjorde Microsoft også tilgjengeligheten av Internet Explorer Platform Suggestion Box. Dette er en tjeneste hvor utviklere kan foreslå og stemme fram endringer og ny funksjonalitet i Internet Explorer.

Endringen som så langt har fått flest stemmer, er et forslag om at Internet Explorer automatisk oppdateres til den nyeste utgaven som er tilgjengelig. Det er fortsatt mange som bruker flere år gamle utgaver av Internet Explorer, og brukere med Windows-utgaver som støtter den nyeste versjonen. For webutviklere betyr det flere nettlesere å ta hensyn til.

Forslaget på andre plass er at IE får støtte for JavaScript-funksjonen Object.observe(). Dette er en metode for asynkront å observere endringer i JavaScript-objekter. Funksjonen er en del av kommende EcmaScript 7, men støttes allerede av Chrome.

På tredje plass foreslås det støtte for Shadow DOM, som gjør det mulig med innkapsling av DOM-trær, slik at man kan unngå konflikter mellom klasse- og id-navn i CSS eller JavaScript-variabler, for eksempel på websider hvor det importeres eksternt innhold utvikleren ikke kan endre.

Forslaget på fjerde plass vil nok ikke bli fulgt opp av Microsoft med det første. Det foreslås at Internet Explorer tar i bruk Blink eller en annen åpen kildekode-basert renderingmotor, samt at Microsoft begynner å bidra med kode til denne. Opera Software har gjort dette, men sannsynligheten for at Microsoft gjør det samme, er nok svært liten.

Det femte mest populære forslaget er støtte for WebRTC, som blant annet åpner for videokonferanser i nettleseren. Norske Appear.in er et svært godt eksempel på dette. Microsoft kommer nok ikke til å støtte WebRTC slik teknologien er utformet i dag, men selskapet deltar i et samarbeid om å videreutvikle teknologien.

Statsministeren i Finland, Alexander Stubb, mener at Apple har bidratt til at den finske økonomien sliter.

I et intervju med nettstedet CNBC forteller Stubb at Finland har hatt to hovedsøyler i økonomien som nå er borte: Nokia og papirindustrien.

Papirsektoren er svært viktig for landets økonomi, med noen av Europas største papirprodusenter. Og Nokia har naturligvis vært en teknologi-gigant i mange år, men nå er selskapet blitt fullstendig slukt av Microsoft.

– Man kan si at iPhone drepte Nokia og iPad drepte papirindustrien, men vi vil vende tilbake, sa Stubb til CNBC.

Forrige uke ble det kjent at Finlands økonomi er blitt nedgradert fra AAA til AA+ av finansanalyseselskapet Standard & Poor, grunnet svak økonomisk utvikling.

Stubb er likevel optimistisk i intervjuet, og sier at tunge tider bidrar ofte til innovasjon, og den offentlige sektoren skal sørge for å skape en plattform for dette.

Kommentarene til Stubb er tydelig satt på spissen, og statsministeren selv skriver i en twitter-melding at han ikke skylder på noen andre enn «speilet», og at han bruker de to eksemplene for å vise behovet for endring.

I et annet, mer omfattende intervju sier Stubb at landet kan trenge så mye som fire år på å snu utviklingen og få tilbake AAA-ratingen.

Ifølge sikkerhetsbloggen Krebs on Security har HP varslet kunder om at selskapet den 21. oktober vil tilbakekalle et digitalt sertifikat som selskapet tidligere har brukt til å signere programvarekomponenter som leveres med og brukes av flere av selskapets eldre produkter. Årsaken er at det har blitt oppdaget at sertifikatet ved en feil har blitt brukt til å signere ondsinnet programvare. Dette skal ha skjedd i mai 2010.

Det er ikke tyveri av sertifikatet som har forårsaket dette. Ifølge Brian Krebs, mannen bak Krebs on Security-bloggen, forteller HPs globale sikkerhetssjef, Brett Wahlin, at selskapet tror at det har skjedd fordi skadevaren, en trojaner, har kommet inn på pc-en til en utvikler hos selskapet. Der har omdøpt seg selv til for å etterligne én av filene som selskapet ofte bruker i forbindelse med programvaretesting. Deretter har den i vanvare blitt inkludert i en programvarepakke som senere har blitt signert med det aktuelle sertifikatet.

Etter signeringen kan det se ut til at trojaneren har kopiert seg selv til en server utenfor HPs lokale nettverk. Der ble den først nylig oppdaget av Symantec, som varslet HP. Det er ingenting som tyder på at den sertifiserte trojaneren har blitt spredt videre. Så fra et sikkerhetssynspunkt har ikke skaden vært stor.

Signeres på nytt
Men fordi sertifikatet, som ikke har blitt brukt på flere år, nå tilbakekalles, må all programvare som er signert med dette bli signert på nytt. I utgangspunktet vil dette bare berøre kunder som forsøker å installere den aktuelle programvare på nytt. Blant annet skal en mengde maskin- og programvaredrivere for Windows være signert med det aktuelle sertifikatet. I utgangspunktet skal kundene bare få en advarsel under installasjonen.

Et ubesvart spørsmål er derimot hvordan dette påvirker HP-datamaskiner med innebygd partisjon for gjenopprettelse, som kan brukes til å gjenskape den opprinnelige programvarekonfigurasjonen til datamaskinen.

–Det interessante som melder seg her – og selv ikke Microsoft vet svaret på dette – er hva som skjer med systemer med restore-partisjon, dersom de blir gjenopprettet, sier Wahlin til Krebs.

– PC-gruppen vår forsøker å skape løsninger for å hjelpe kunder dersom dette blir et virkelig scenario, men til syvende og sist er dette ikke noe vi kan teste i et labmiljø før sertifikatet er offisielt tilbakekalt av Verisign den 21. oktober, sier Wahlin.

Telenor Norge og Canal Digital inngår ny femårig kontrakt med kabelmontørene i Relacom og Eltel Sønnico. Den vil gjelde for 2015-2020.

Dagens avtale utløper ved årsskiftet. Da den ble tegnet i 2010 var det med Relacom, Eltel og Sønnico som leverandører. Tre aktører ble til to da Eltel og Sønnico tidligere i år fusjonerte sine norske telekomvirksomheter.

I en pressemelding skriver Telenor at de er inne i «et langsiktig arbeid med modernisering og forenkling av tjenester og prosesser for alle teknologiområder». Stikkord for de nye avtalene er forenkling, effektivisering og dessuten «bedre kundeopplevelser».

Ingen av partene røper avtalens verdi. Men samlet sier Eltel Sønnico at de neste år vil omsette for 1,6 milliarder kroner og sysselsette 1.100 personer. Telenor er deres klart største kunde.

Før avtalen ble signert opererte de med et omsetningsmål på 1,5 milliarder kroner.

Skjerpede krav til beredskap
Kravene til leveransen er skjerpet siden forrige korsvei, ikke minst som følge av økt oppmerksom fra myndighetene og medier etter driftsutfall etter brann og naturkatastrofer.

– Det er en utvidelse av virksomhetsområdet. Kunden og markedet har andre forventninger til oss, som økt prosjektgjennomføring, kvalitet, leveranse og beredskapsevne. Og så blir vi en nasjonal aktør, sier administrerende direktør Anders Hauglie-Hanssen i Eltel Sønnico til digi.no.

Kjernen i avtalen er montering og installasjon av kabel og infrastruktur for Norges største teleselskap, samt tjenester rundt dette, som planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold.

– Hadde det vært liv laga for dere uten Telenor-avtalen?

– Det hadde vært tyngre, jeg skal innrømme det. Da måtte vi konsentrert oss om andre deler av markedet. Så det er klart dette er en flott start på et nytt joint venture-selskap, sier Hauglie-Hanssen.

Relacom er som nevnt også vinner av kontrakt med Telenor, som oppgir at leveransene er basert på en modell der de to selskapene skal håndtere et ikke nærmere angitt avtalt volum av oppdrag innenfor gitte geografiske områder.

– Vi er svært fornøyd med å kunne fortsette vårt gode samarbeid med Telenor. Avtalen er viktig for oss med tanke på fremtidig utvikling av selskapet, sier Øystein Knudsen, administrerende direktør i Relacom, i en melding.

Relacom har 1.800 ansatte og er i likhet med Eltel Sønnico landsdekkende. Begge har et stort innslag av tidligere Telenor-montører i sine rekker. Konkurransetilsynet hadde ingen innvendinger da de tidligere konkurrentene Eltel og Sønnico slo sine pjalter sammen i et 50/50 joint venture tidligere i år.

De to leverandørene som har vunnet fornyet tillit hos Telenor har begge fått forholdsvis like oppdragsmengder, etter det digi.no erfarer.

Telenor skilte ut sin egen installasjonsvirksomhet i 2006. For fire år siden la de også om anbudsordningen, til femårige kontrakter med én leverandør per fylke.

Endringen kom etter massive protester fra fagforeninger. Et stort antall montører med opptil 40 års fartstid og bakgrunn helt tilbake fra det gamle Televerket ble oppsagt eller tvunget til å søke jobb i overtakende bedrifter, der de mistet sin opptjente ansiennitet.

Den populære filmstrømmetjenesten Netflix har hatt et utvalg av materiale i såkalt UHD-oppløsning (som også kalles 4K) i noen måneder.

4K-innholdet har siden lansering vært tilgjengelig for alle brukere som også har hatt tilgang til vanlig HD-materiale. Altså det samme abonnementet som koster 79 kroner i måneden.

Nå har det imidlertid skjedd en liten endring. Vil du strømme filmer i 4K, må du betale 119 kroner i måneden. Dette er det dyreste abonnementet hos Netflix, og innebærer også at man kan se på fire enheter samtidig.

Dette gjelder nye kunder, ifølge Netflix vil eksisterende kunder som allerede har sett på 4K hos Netflix fortsette på sitt eksisterende abonnement.

Ifølge magasinet Variety, som siterer en talsperson for Netflix, er 4K-materiale kostbart å produsere, og dette er grunnen til prisøkningen. Økningen skal for øvrig ha skjedd i all stillhet tidligere i august, men blir omtalt først nå.

Selv om Netflix satser på UHD, er det fortsatt lite innhold å velge mellom, og det krever både solid nett og utvalgte TVer.

Den amerikanske versjonen av Netflix tilbyr alle sesongene av serien «Breaking Bad», den andre sesongen av egenproduserte «House of Cards», samt en håndfull filmer og dokumentarer i 4K. Netflix krever minst 25 mbps nedlastningshastighet for 4K, og man må bruke en av TVene som støtter den korrekte Netflix-appen (det inkluderer de nyere modellene til Sony og Samsung).

Majoriteten av verdens ondsinnede programvare er skapt av et fåtall kriminelle. Ifølge Europol dreier det seg om rundt 100 bakmenn, de fleste fra russisktalende land.

De mener at politiet bør konsentrere seg om å ta denne toppen av verdikjeden, som det oppgis består av en temmelig begrenset gruppe dyktige utviklere.

– Vi vet omtrent hvem dette er. Hvis vi kan fjerne dem fra ligningen vil resten falle vekk.

Troels Ørting sier dette i et radiointervju med BBC. Dansken leder EUs spesialenhet og spydspiss mot alvorlig kyberkriminalitet, European Cybercrime Center (EC3) som ble åpnet i fjor som del av Europol med hovedsete i nederlandske Haag.

Erfaringen er at russiskspråklige kriminelle gjenger utvikler avanserte verktøy for blant annet datainnbrudd, spionasje og kapring av ofrenes pc-er og nettkontoer.

Dette blir solgt som hyllevare produkter og tjenester via lysskye markedsplasser eller diskusjonsfora på internett.

Skadevaren Zeus som finnes i et utall forskjellige varianter er et kjent eksempel. Det svært fleksible angrepsverktøyet blir solgt i underverdenen og kan konfigureres mot spesifikke nettbanker. En operatør trenger ikke være særlig datakyndig for å svindle ofrene sine. Millioner av mennesker verden over har blitt svindlet på denne måten. Zeus-trojanere rettet mot det norske markedet har også vært observert tidligere.

– Grådighet og profitt
Selv om Europol mener å ha identifisert mange av bakmennene, og hevder virksomheten kan falle som dominobrikker dersom de får arrestert et hundretalls utviklere, sier de at bekjempelse av nettkriminalitet er en «kamp i oppoverbakke».

– Dette er ikke et statisk nummer, dessverre vil omfanget øke. Vi kan fortsatt håndtere situasjonen men de kriminelle har flere ressurser og ingen hindringer. De er drevet av grådighet og jaget etter profitt, og de produserer skadevare med en hastighet vi sliter å holde tritt med, sier Ørting.

At en hovedvekt av bakmennene holder til i Russland er et problem. Da hjelper det lite at Vestens forhold til Russland etter invasjonen av Krim-halvøya er på frysepunktet.

Forholdet EUs politiorgan har med sine russiske kolleger har ikke alltid vært så godt, vedgår lederen for European Cybercrime Center, men hevder samtidig at samarbeidet er på bedringens vei.

Troels Ørting røper overfor BBC at han nylig besøkte Moskva for å diskutere fire store kyberkriminalsaker. Det fremgår ikke hvilke saker han viser til men EC3-sjefen har håp om at møtene vil føre til arrestasjoner og fengselsdommer.