Han har brukt tjue år av livet sitt på Cascading Style Sheets (CSS), og er internasjonalt anerkjent for sitt sentrale bidrag til webens utvikling.

10. oktober 1994 var datoen da Håkon Wium Lie presenterte sine ideer om stilsett. Et språk som beskriver hvordan innhold, som er strukturert med HTML, skulle presenteres i nettlesere. Senere også i en rekke andre kanaler.

– Det er faktisk 20 år siden dokumentet ble lagt fram. En merkedag, jeg har jo knapt fått gjort noe annet siden, sier Operas teknologidirektør til digi.no.

La oss være ærlige. World Wide Web er en av vår tids største oppfinnelser, men fra unnfangelsen tidlig på 1990-tallet og i flere år hadde nettsider et grusomt kjedelig utseende.

Kappløp
Mange gikk med egne planer om hvordan det kunne endres, men det var Håkons konsept som vant. At det skulle bli utfallet var slett ikke gitt. Det var et kappløp med tiden.

– Vi hadde hastverk og måtte lage et forslag veldig raskt og håpe det gikk bra. Det gikk også bra, med litt justeringer underveis, forteller jubilanten.

Wium Lie hadde på dette tidspunktet flyttet til Cern i Sveits og var én av bare to andre kolleger som jobbet sammen med Tim Berners-Lee, oppfinneren av verdensveven.

Kjempet for standardisering
De var som nevnt ikke alene om å se behovet for å kunne skille presentasjon fra innhold i webdokumenter. Gjennom 1990-tallet var weben i en rivende utvikling. Mektige krefter jobbet for å skape sine egne løsninger.

– Vi slet i motbakke med å få nettleserne til å støtte CSS. I mange år jobbet jeg i W3C (World Wide Web Consortium) med å overbevise Microsoft og Netscape, som ikke var med på dette i begynnelsen. De ville løpe i hver sin retning og eie weben selv, sier Håkon.

Seieren virket ikke klar før ved årtusenskiftet. Opera Software implementerte støtte for CSS på bare tre måneder, husker han.

– Det var da jeg bestemte meg for å komme tilbake til Norge, fordi jeg så at Opera hadde fått til en fantastisk CSS-implementasjon.

Håkon Wium Lie har i alle disse årene vært en forkjemper for åpne standarder. Et felles sett med kjøreregler tuftet på de samme ideene som gjorde weben til allemannseie.

Istiden
Ironisk nok var det Microsoft som først begynte å støtte CSS i en kommersielt tilgjengelig nettleser. Det skjedde da Internet Explorer (IE) 3 kom sommeren 1996. – Der var de helt i frontlinje, vedgår han.

Senere gikk denne gleden over i en frustrasjon som utviklere fikk kjenne på kroppen gjennom mange år, særlig i det mørke kapittelet av webhistorien da Microsoft la ned arbeidet med IE, som med IE6 oppnådde 90 prosent markedsandel.

– Det forsinket oss i mange år. Det ble en istid da IE6 lå over landet. Heldigvis har det gått over. Det er kommet nye versjoner som støtter CSS langt bedre.

CSS-støtten i IE var også et av punktene Opera Software tok med da de i 2007 reiste til Brussel for å anmelde Microsoft for ulovlig markedsmonopol, med krav om å skille nettleser fra operativsystemet Windows. Skillet ble det ikke noe av, men Microsoft endte opp med en bot på over 4 milliarder kroner.

– Microsoft laget sine egne dialekter av standarder. Det tvang både Opera og andre til å gjenskape alle feilene Microsoft gjorde. Deres IE hadde 90 prosent av markedet og hvis vi ikke støttet de samme feilene så ville ikke nettsidene se like ut. Dette var konkurransevridende, og CSS-støtte ble derfor trukket fram som et aspekt av klagen vår.

Hedrer kollega
Håkon Wium Lie var ikke alene i arbeidet med å skape CSS. På en dag som denne er det naturlig å trekke fram også medoppfinneren.

– Den personen som fortjener mest heder er utvilsomt Bert Bos. Uten han hadde ikke CSS vært som det er i dag. Han var helt essensiell og hadde en annen tilnærming enn meg, på en positiv måte. Sammen jobbet vi tett på tavla. Det var et samarbeid. Han er mer teoretisk enn meg og hadde også bakgrunn innenfor TeX. Jeg hadde min tilnærming fra FrameMaker. Begge deler var viktige, både å kunne snakke desktop publishing-språket til designere, men også å ha med seg den formelle dataspråkbakgrunnen Bert hadde.

Et viktig poeng Håkon trekker fram her er muligheten for å videreutvikle CSS, noe de tidlig forsto måtte til. Nye versjoner måtte ikke ødelegge tidligere implementasjoner. Ikke ulikt HTML så er også nye versjoner av CSS bakoverkompatibel.

– Har du gjort deg noen tanker om hvor viktig CSS er blitt?

– Det er jo viktig fordi alle nettsider bruker det. Hadde vi fjernet CSS fra jordens overflate i dag så hadde ikke weben fungert. Så er det dette med estetikk, som kanskje har vært undervurdert tidligere i datasammenheng. Jeg mener CSS gjør en viktig jobb i det at det gir designere en måte å uttrykke seg på.

– I hvilken grad er du selv aktiv i videreutviklingen av CSS i disse dager?

– Jeg er redaktør for tre spesifikasjoner nå. CSS Multi-column, CSS Books og CSS Figures. Men tre spesifikasjoner er ikke veldig mye, det er 40-50 nye moduler under utvikling. Heldigvis har det kommet mange til som ønsker å bidra. Det skjer også veldig mye i W3Cs arbeidsgruppe der jeg fortsatt er medlem, men ikke like aktiv som før.

CSS Book er for øvrig stilsett myntet på produksjon av papirbøker, med støtte for sidetall, fotnoter og elementer det ikke er naturlig å ha med på skjerm.

– Med så mange moduler eller spesifikasjoner for CSS som det arbeides med er det vanskelig å følge med. Kan du si noe mer generelt om retningen stilsett beveger seg i?

– Det blir for mye for meg å følge med på også, jeg klarer heller ikke henge med. Men verden skal være litt kaotisk. Generelt går utviklingen i retning av å prøve å gjøre mer med CSS. Animasjoner og vektorgrafikk, ting man forbinder med SVG-formatet er noe av det man prøver å ta med i CSS etter hvert. Der har jeg litt blandede følelser, det var ikke det CSS ble laget for i utgangspunktet, men det er hyggelig å se at det er mulig å få også dette til med CSS.

– Egentlig bare tull og tøys
Håkon sier er spent på hvor lenge CSS kan holde det gående, men går ikke av veien for å sammenligne levetiden med boktrykkerkunsten.

– CSS-filer vil kunne leses av datamaskiner 500 år frem i tid. Går vi fem hundre å tilbake har vi Gutenberg, bøkene hans kan vi fortsatt lese. Mye annet vil nok ha kommet inn i CSS og sikkert mange nye språk, men leselighet over mange år fremover i tid er viktig. Men HTML er viktigere.

– Egentlig er jo CSS bare tull og tøys, det er jo bare presentasjon av innhold. Satt på spissen naturlig vis. Jeg sier det litt humoristisk om noe jeg har brukt 20 år av livet mitt på, ler Håkon Wium Lie.

PS! Opera Software markerer naturligvis også dagen. Det gjør de med et eget intervju med CSS-oppfinneren (for ikke å nevne egen sang, basert på Beatles-klassikeren Sgt. Pepper’s Lonely Heart Club Band – tenk om Paul McCartney var webutvikler…)

Kommentarene rundt statsbudsjettet når det gjelder IKT-politikken, har til nå begrenset seg til de 550 millionene som blir bevilget til IKT-tiltak i ulike departementer. Abelia sier «fint», men hvem skal gjøre jobben og etterlyser satsing på IKT-utdanning. IKT Norge mener «fint», men beløpet er for lite og smurt for tynt utover.

Forslaget om 550 millioner til IKT-tiltak har imidlertid lite eller ingenting med IKT-politikken til regjeringen å gjøre. For å finne ut hvilke grep de tar må en gå til andre steder i budsjettforslaget, nemlig til den såkalte Gule bok (pdf), kapittel 7: Her finner en den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (for et navn!).

Avbyråkratiseringsreformen
Det er med en viss tilfredshet jeg konstaterer at regjeringen i beskrivelsen av hvordan den skal fungere har fulgt flere av flere av mine 9 gode råd til regjeringen:

• Alle etater pålegges å drive effektiviseringstiltak som skal gi synbare effekter/gevinster.
• Deler av effektiviseringsgevinsten (0,5 prosent av de totale driftsutgiftene) skal tas ut i form av reduserte bevilgninger neste år, det vil si de skal tilbakeføres til fellesskapet.
• En regner med at det den samlede overføring til felleskapet i 2015 på den måten vil utgjøre 1,4 milliarder kroner.
• Ressurser skal flyttes over fra administrasjon til tjenesteproduksjon.
• Etatslederne får et større selvstendig ansvar – og blir ansvarliggjort – for at denne effektiviseringen skjer.

«Effektivisering» – det betyr for alle praktiske formål «digitalisering».
Effekten av dette er at regjeringen nå legger press på etatene for å bruke IKT slik at en tilpasser det seg et allerede annonsert bevilgningskutt neste år. Det skal bli mer og bedre tjenester med mindre ressurser og penger. Etatene skal måles på resultatene, og ikke ytre forhold som utbredelse av ID-porten, hvor mange skjemaer som blir «digitalisert», et cetera.

Siden bevilgningene til Difi og Altinn egentlig blir stående «på stedet hvil», synes jeg også å lese at fokus og presset i større grad blir lagt på etatene selv, og ikke til Difi eller Altinn som «pådrivere». Det skal bidra til at etterspørselen etter bruk av felleskomponenter et cetera, skal øke når etatene selv ser verdien og nytten av dem, fremfor at «tilbudet» skal pushes på etatene. Dette fremgår jo ikke av selve statsbudsjettet, men synes å være en rimelig tolkning av konsekvensene av den innretning budsjettet har. Dette er i så fall en interessant endring i rollen som sikkert vil bli tatt inn i den pågående evaluering av Difi (og KommIT) og deres roller i forhold til etatene.

Utfordringene for offentlig sektor
Regjeringen gir en klar begrunnelse for behovet for en slik endring. I Nasjonalbudsjettet for 2015 (pdf) sier en eksplisitt at offentlig sektor må tilpasse seg de langsiktige utfordringene Norge som nasjon står ovenfor – antall eldre i forhold til antall yrkesaktive er på vei opp og oljeproduksjonen er på vei ned, økonomien endres og utfordringene blir større. Vi har i de senere år hatt en vekst i utgiftene i offentlig sektor som er større enn tilsvarende i privat sektor. Dette statsbudsjettet utgjør ikke noe unntak i så henseende. Utgiftsveksten er på 2,3 prosent mot tilsvarende 2,0 prosent i privat sektor. Det kan ikke fortsette. Omstillingen må skje nå.

Den politiske utfordring er derfor at utgiftsveksten i offentlig sektor må reduseres, samtidig som velferdstilbudet opprettholdes og helst økes. Det kan ikke skje uten utstrakt bruk av IKT.

En vil også se nærmere på forholdet mellom investering og drift for å sikre at staten skal kunne tenke langsiktig – og det må også gjelde IKT-investeringer.

Så kan man alltids diskutere hvordan en måler produktivitetsvekst i offentlig sektor, om det er riktig å skjære alle over samme kam, altså stille samme effektivitetskrav til alle, om en er ambisiøs nok, et cetera.

Hovedbildet er imidlertid klart: Regjeringen tar her viktige skritt for å endre rammebetingelsene for «digitaliseringen» av offentlig sektor.

Så bra, så langt. Men det gjenstår flere spørsmål som må avklares:

Sentral finansiering av felleskomponentene
En forutsetning for effektiv digitalisering vil i mange – men ikke alle – sammenhenger måtte basere seg på samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Selvbetjente tjenestetilbud basert på et livssyklusperspektiv og en tilbuds- og etterspørselsmodell, blir av mange beskrevet som det fremtidige målbildet for offentlig sektor. Da må en i større grad bruke informasjon som er felles for hele offentlig sektor, fellesressurser som Folkeregisteret, Matrikkelen, og andre såkalte «felleskomponenter». Hvilke insitamenter ligger i budsjettet for at etatene skal ta disse i bruk? Ingen.

Hovedproblemet knyttet til manglende utnyttelse av felleskomponentene, er imidlertid økonomi. For å senke terskelen for bruk av felleskomponentene må en gå bort fra at det skal koste etatene noen å hente ut denne informasjonen (transaksjonskostnader). Dette må være gratis, og inntektsbortfallet som dette medfører for de etatene som eier felleskomponentene, må dekkes av «felleskapet», for eksempel av den potten som innkreves fra etatene på reduserte driftsutgifter – i 2015 på 1,4 milliarder kroner.

Det sneversynte teknologiperspektivet
Mange er opptatt av at offentlig sektor bør være mer innovativ i sin utvikling av nye IKT-tjenester slik jeg skrev i forrige kommentar – nyutvikling må ikke baseres på «papirets byråkrati». Men hva med å være innovativ og nyskapende i selve IKT-utviklingen?

Måten IKT-utvikling skjer i offentlig sektor i dag er dysfunksjonell i forhold til de mål som skal oppnås – noe som vil bli enda tydeligere nå hvor etatene i større grad skal måles på resultatene av sin IKT-satsing. Hva med å snu det sneversynte teknologiperspektivet i systemutviklingen til det videre prosess- og arbeidsflytperspektivet hvor tilpassing av lover og regler utgjør en grunnstamme i utviklingen, slik det er blitt diskutert i andre sammenhenger?

Offentlig sektor har vært svært opptatt av å bruke felles arkitekturprinsipper, felles data- og informasjonsmodeller, felles standarder, «kjørende kode», et cetera. Det er her fokuset er lagt i mange utviklingsprosjekter, og det er til dette penger bevilges. Men det er også her mange offentlige IKT-prosjekter strander.

Å gi dette innhold i form av felles begreper, harmoniserte arbeidsprosedyrer og et lov- og regelverk tilpasset effekten av de tjenester som skal leveres, er mangelvare.

Dette ville være å snu tilnærmingen for IKT-utviklingen på hodet i forhold til dagens situasjon – fra bottom-up til top-down: Ta utgangspunkt i brukerperspektivet, sørg for at lover og regler – og begreper – er tilpasset de tjenester man ønsker å utvikle, se hvordan arbeidsprosedyrer og organisering må og bør endres i forhold til tjenesteleveransen, og – deretter – anvend teknologien (arkitektur, standarder og «kjørende kode») til å realisere løsningen. Ikke begynn i bunnen av «stacken» og la «kjørende kode» bokstavelig talt kollidere med begreper, regelverk, organisering og brukerbehov.

Det er et politikeransvar å se sammenhengen mellom de regler man utarbeider for å få utviklet nye tjenester, og de muligheter man har for å realisere dem teknologisk. Dagens Næringsliv tok forleden opp dette temaet, og pekte på hvor vanskelig det var for eksempel å få utviklet tjenesten «en selvbetjent nettløsning for uttak av foreldrepermisjon». Venstre-leder Trine Skei Grande pekte på at i Sverige hadde man et slikt IKT-system for uttak av foreldrepermisjon – hvorfor ikke bruke det?

Svaret er at reglene i Sverige er forskjellig fra de i Norge. Det er altså ikke i teknologien, men i regelverket utfordringen ligger.

Fremtidsrettet målbilde for offentlig sektor 2015
For å realisere regjeringens intensjoner om avbyråkratisering og forenkling sett i lys av de fremtidige utfordringer Norge som nasjon og offentlig sektor som tjenesteytende organ for å opprettholde og øke vår velferd, må en tenke radikalt nytt på både hvordan offentlig sektor organiseres og hvordan IKT-systemer utvikles. Det må skapes et nytt målbilde for offentlig sektor 2015 som ser helheter og sammenhenger i krav og forventninger, mulighetsrommet for realisering, og sammenhengen mellom behov, lover og regler, organisering og prosessflyt – og teknologi. Et innspill på et slikt målbilde finnes i den rapporten (pdf) som Semicolon-prosjektet laget for Difi i våres. Det er også et tema som tas opp i den kommende NOKIOS-konferansen i Trondheim i slutten av oktober.

1,4 milliarder i en «digital» fellespott?
Spørsmålet kan stilles annerledes: Hva skal de 1,4 milliarder kroner som tilbakeføres til fellesskapet som følge av effektiviseringen i etatene, brukes til?

Nå er det naivt å tro at regjeringen vil få saldert statsbudsjettet i Stortinget i desember med løfte om å bruke de 1,4 milliardene kronene som staten krever inn til fellesskapet til å snu måten å tenke IKT-utvikling i offentlig sektor på hodet, og til å utvikle ulike typer scenarier for en fremtidig offentlig sektor som er slankere og bedre enn den vi har i dag.

Men det må kunne arbeides for at også politikerne ser sammenhengen i de tiltak de foreslår.

Det er mange faktorer som har betydning for hvilken hastighet man kan laste ned data med ved hjelp av mobildata.

De tre faktorene som spiller størst rolle er teknologien som er brukt, eventuelle hastighetsbegrensninger satt av mobiloperatøren og hvor raskt klientenheten er i stand til å motta (og sende) dataene.

Finske Joikuspeed og Aalto-universitetet i Finland tilbyr begge mobil- og nettbrettapper for måling av faktiske nettverkshastigheter. Begge er basert på NetRadar-teknologien som er utviklet ved det finske universitetet.

Denne uken publiserte de to aktørene en samlet rapport om resultatet av hastighetsmålinger som har blitt gjort med håndsett tilkoblet mobilnett i 184 ulike land. Undersøkelsen er basert på 384 097 målinger med mer enn 2000 ulike håndsettmodeller fra mer enn 200 forskjellige leverandører. Målingene er gjort via mobilnettet til mer enn 700 forskjellige operatører. Målingene er gjort mellom den 5. juni og 15. september.

Den aller raskeste målingen som har blitt oppnådd, ble gjort med en LG G3-telefon via TeliaSoneras 4G-nettverk i den sørlige delen av Helsinki. Hastigheten som ble oppnådd var på 137,8 megabit per sekund.

Basert på undersøkelsen har Joikuspeed og Aalto-universitetet rangert de 30 håndsettene, både smartmobiler og nettbrett, som har oppnådd høyest hastighet. Kun enheter hvor det er gjort minst 400 målinger er tatt med i listen. På de fem øverste plassene finner man kun enheter fra LG og Samsung. Nokia er godt representert på de neste sju plassene, mens Apple ikke oppnår noe høyere enn en 16. plass.

Det er mange faktorer som kan ha påvirket resultatene til enkelte enheter i negativ retning. For eksempel kan det være at ingen av dem som har brukt testappene på for eksempel en iPhone, har brukt den i et nettverk til tilbyr høyere hastighet enn den som er oppgitt over. Samtidig skulle man tro at de fleste av Apples enheter, som stort sett er de mest utbredte av alle på markedet, bør være dem som har levert flest måleresultater i denne undersøkelsen.

Resultatene fra enheter som kun tilbys i markeder hvor det ikke tilbys særlig høye mobildatahastigheter, kan være påvirket av at enhetene ikke har blitt testet i nettverk som støtter høyere hastigheter.

Resultatene kan se litt annerledes ut dersom man for eksempel tar den gjennomsnittet av de fem

Blant de mer enn 700 ulike mobiloperatørene som ble brukt i testene, var det bare ni som oppnådde hastigheter på mer enn 90 megabit per sekund. Fem av disse er nordiske:

TeliaSonera (Finland), DNA (Finland), Elisa (Finland), M1 (Singapore), Singtel (Singapore), Rogers (Canada), T-Mobile (Tyskland), TDC (Danmark) og Telenor (Norge).

Oracle er i endring, og som så mange andre aktører ønsker det tradisjonsrike selskapet seg inn på nettsky-markedet i større grad.

Nå skal de bevise hvor seriøse de er, og ifølge Re/code har selskapet hentet inn en veteran for å lede nettsky-satsningen.

Vedkommende heter Peter S. Magnusson, og har mye erfaring med nye teknologier. Han har vært ansatt hos Google mellom 2010 og 2014, der han jobbet med nettsky-plattformen, og den siste tiden var han hos Snapchat, der han var visepresident for utvikling. Ifølge Magnussons LinkedIn-profil ble han ansatt hos Oracle i september i år.

Magnusson skal jobbe direkte under den avtroppende Oracle-grunnleggeren Larry Ellison, samt utviklingsansvarlige Thomas Kurian.

Nettsky-avdelingen hos Oracle skal ellers være i full ansettelsesmodus i Seattle- og San Francisco-områdene.

Blant planene til Oracle er en nettsky-klar versjon av Java, samt deres databaseteknologi som vil tilbys som en nettsky-basert tjeneste.

Satya Nadella ble torsdag intervjuet på scenen under en amerikansk konferanse som hyller kvinner i IT-bransjen, Grace Hopper Celebration of Women in Computing.

Blant spørsmålene var et der Microsofts toppsjef ble bedt om å gi råd om hvordan utjevne den kjønnsmessige ubalansen på lønnsnivået i bransjen.

Svaret falt ikke i god jord, ifølge medier som Wall Street Journal og ReadWrite.

– Det handler egentlig ikke om å be om lønnsøkning, men å ha kunnskap om og tillit til at systemet gir deg den rette kompensasjonen. De flinke vil over tid få den anerkjennelsen og lønna de fortjener, sa Nadella.

Å ikke be om høyere lønn er «god karma», det får man igjen for senere, mente han.

Det var Microsofts styremedlem Maria Klawe, som også er direktør for det vitenskapelige Harvey Mudd College i California, som intervjuet. Hun ga klart uttrykk for at hun ikke delte konsernsjefens oppfatning. Det samme gjorde mange publikummere som luftet sin frustrasjon i sosiale medier.

Kvinner er i klart mindretall i IT-bransjen. I USA er også lønnsforskjellene store. En fersk undersøkelse viser at der får kvinner i snitt 78 prosent av lønnen menn får.

Brev til alle i Microsoft
Senere samme dag rykket Satya Nadella ut med et brev til samtlige Microsoft-ansatte for å korrigere uttalelsene.

– Mot slutten av intervjuet spurte Maria meg om hvilke råd jeg ville gi til kvinner som føler seg ukomfortable ved å be om høyere lønn. Jeg svarte helt feil på det spørsmålet. Uten tvil støtter jeg helhjertet opp om støtteprogrammer i Microsoft og i bransjen som får flere kvinner til å velge teknologi og utjevner lønnsgapet. Jeg mener at menn og kvinner skal ha lik lønn for likt arbeid. Og når det gjelder karriereråd om å få lønnsøkning når du mener du fortjener det, så er Marias råd det rette. Hvis du tror du fortjener en økning, så bør du be om det, skriver han.

Konferansen er for øvrig oppkalt etter kontreadmiral og datapioneren Grace Hopper, kvinnen som fant opp verdens første kompilator.

Lenovo kunngjorde i går at selskapets Yoga-produktfamilie med nettbrett og 2-i-1-maskiner blir utvidet med flere nye produkter de neste månedene.

Produktnyheter i eksisterende produktfamilier dreier seg vanligvis mer om evolusjon enn revolusjon. Slik er det også med de nye Yoga-produktene, men det er likevel nyheter her som fortjener å bli nevnt.

Den kanskje mest oppsiktsvekkende nyheten er at det nye, Android-baserte nettbrettet Yoga Tablet 2 Pro er utstyrt med en integrert Pico-projektor. Det gjør det mulig å projisere et bilde på opptil 50 tommer på en vegg eller andre flater. Oppløsningen er dog ikke høyere enn 854×480 piksler, ifølge Yahoo Tech, noe som nok begrenser nytteverdien ganske mye. Projektoren skal dog kunne brukes i opptil tre timer før batteriet er tomt.

Den 13,3 tommer store skjermen til nettbrettet har derimot 2560×1440-oppløsning. Det loves opptil 15 timers batteritid, men samtidig en vekt på nesten en kilo. Tykkelsen er på mellom 3,7 og 12,6 millimeter. Enheten er betydelige tykkere ved foten, som også inneholder en støtte, enn i motsatt ende. Brettet leveres med 2 gigabyte RAM, en firekjernet Intel Atom-prosessor og 32 gigabyte lagringsplass, pluss støtte for SD-kort. Veiledende pris starter på 500 dollar i USA hvor den kommer i salg om noen få uker. Enheter med 4G-støtte koster mer.

Windows og Android
Lenovo avduket i går også produktserien Yoga Tablet 2. Den største nyheten her er at enhetene også kan leveres med Windows 8.1, til kunder som ønsker dette i stedet for Android. Uavhengig av operativsystem kan enhetene leveres med skjerm på 8 eller 10 tommer med full HD-oppløsning, firekjernet Atom-prosessor, to gigabyte med minne og omtrent samme vekt – mellom 419 og 629 gram, avhengig av modell. Android-versjonene utmerker seg med opptil 18 timers batteritid mot Windows-utgavenes 15 timer. Men Windows-utgavene har 32 gigabyte lagringsplass mot Android-utgavenes 16 gigabyte. Windows-utgavene har dessuten flere tilkoblingsmuligheter.

Android-versjonene er allerede tilgjengelige via Lenovos egen nettbutikk. Prisene for 8- og 10-tommeren starter på henholdsvis 250 og 300 dollar. Modellen med 8 tommers skjerm og Windows kommer om noen uker. Den koster fra 300 dollar. 10-tommers-utgaven koster derimot hundre dollar mer, noe som trolig skyldes at Microsoft bare tilbyr Windows-lisenser gratis til enheter med mindre skjerm enn 9 tommer.

For alle modellene kommer eventuell 4G-støtte i tillegg.

2-i-1
Det tredje produktet Lenovo avduket i går, er Yoga 3 Pro, en lettere og modernisert utgave av dagens Yoga 2 Pro. Dette er en enhet som kan fungerer både som bærbar pc og nettbrett. Maskinen har samme skjerm som tidligere, 13,3 tommer med 3200×1800-oppløsning.

Hengslingen av skjermen er svært avansert. Mens skjermen til forrige versjon er festet med to hengsler, er skjermen på Yoga Pro 3 festet med seks håndlagede «klokkerem»-hengsler som til sammen består av mer enn 800 deler av stål og aluminium. Hengslene bidrar til å den reduserte tykkelsen og vekten. Skroget er gjort 17 prosent tynnere – 12,8 mm, mens vekten er redusert med 14 prosent, til 1,19 kg.

Nytt er også bruken av Intels Core M-70-prosessorer. Maskinen leveres med SSD på opptil 512 gigabyte og inntil 8 gigabyte med RAM. Det loves en batteritid på opptil 9 timer. Den nye modellen kommer i salg i USA i slutten av måneden med en veiledende pris som starter på 1349 dollar.

Siden den 29. mai i år har Google vurdert mer enn 142 000 forespørsler fra europeiske innbyggere om at spesifikke websider som omtaler enkeltpersoner, må slettes fra selskapets søkeresultater ved søk etter enkeltpersonens navn. Forespørslene omfatter til samme mer enn 490 000 websider. Ordningen ble innført som følge av en dom i EU-domstolen tidligere i mai og kalles ofte for «Retten til å bli glemt».

Google kom i dag med en ny innsynsrapport med langt mer informasjon forespørslene og behandlingen av disse.

Frankrike er det landet hvor Google har mottatt flest henvendelser så langt, til sammen 28 898 henvendelser om 89 125 nettadresser. Deretter følger Tyskland, Storbritannia, Spania og Italia.

Norge
Med sin beskjedne folkemengde er antallet forespørsler fra norske innbyggere ikke overraskende en helt del lavere. Google har vurdert 1563 forespørsler om til sammen 6624 nettadresser fra norske innbyggere.

Det er dog mange av de norske forespørslene som har blitt avvist. Andelen forespurte nettadresser som har blitt slettet, er ikke høyere enn 36,6 prosent. Til sammenligning er tallet på 54 prosent blant forespørslene fra Østerrike og 41,8 prosent totalt. I perioden fra mai til juli var andelen på 53 prosent totalt, noen som enten tyder på at Google har blitt mer restriktive, eller at flere av forespørslene nå er grunnløse eller i strid med retningslinjene Google må følge.

Selskapet må i hvert enkelt tilfelle veie den enkeltes behov for personvern opp mot den offentlige interessen av innholdet.

Nettstedet som er mest berørt av at websider har blitt fjernet fra søkeresultatene, er Facebook med 3331 ulike adresser. Deretter følger Profileengine.org, YouTube, Badoo.com og groups.google.com.

Google opplyser at forespørsel om sletting av innhold i YouTube og Groups gjøres via egne mekanismer direkte i tjenestene.

Eksempler
I innsynsrapporten nevner Google en håndfull anonymiserte eksempler på hva slags forespørsler selskapet har mottatt, og hvordan selskapet har stilt seg til disse.

Blant annet nevnes en forespørsel fra Belgia fra en person om en lenke til en artikkel som dekker en konkurranse han deltok i som mindreårig. Denne websiden er fjernet fra søkeresultatene for personens navn.

Derimot godkjente ikke Google en forespørsel fra en sveitsisk økonom om fjerning av mer enn ti lenker til sider som omhandler vedkommende arrestasjon og domfellelse for økonomisk kriminalitet.

Kritikk
Google har fått mye kritikk for denne ordningen. Mye av kritikken har dog vært motstridende. I de første tilfellene ble selskapet kritisert av aviser som opplevde at deres artikler ble fjernet fra søkeresultatene for sentrale personer. Noen av disse har dog løst dette ved å endre nettadressen til de berørte artiklene.

Andre har kritisert Google for ikke å slette nok. Blant annet ble det i begynnelsen av oktober kjent at det irske datatilsynet etterforsker 18 klager fra personer som har fått sine forespørsler avvist av Google.

I tillegg har både datatilsyn og politikere i EU-landene kritisert Google for å opplyse i søkeresultatene for personnavn at visse treff kan være utelatt, samt å varsle berørte nettsteder når noen av deres websider blir fjernet fra resultatene. Enkelte krever også at fjerningen må gjelde globalt, ikke bare på de europeiske sidene, som nå.

Det antas at Google har handlet på denne måten for å sette søkelyset på problemene ved denne ordningen, som selskapet egentlig ikke ønsker å måtte tilby.

Også andre søketjenester som tilbys i Europa må tilby en tilsvarende ordning. Microsofts Bing innførte dette i sommer, men selskapet har etter det digi.no kjenner til ikke offentliggjort resultater fra dette.