En stor andel av dem som overlevde 22. juli-angrepet på Utøya følte skam og skyld etter den tragiske hendelsen. Det fremgår av en studie med intervjuer av 325 av de 490 overlevende etter Utøya-angrepet, skriver Dagens Medisin.

44 prosent sier i undersøkelsen at de har opplevd skyldfølelse, og 30 prosent har skammet seg over noe av det som skjedde på Utøya.

Forskerne har også brukt en sjekkliste for å avdekke symptomer på posttraumatisk stress. Da de så på gjennomsnittskår på sjekklisten for de 325 deltakerne og holdt dette opp mot rapportert opplevelse av skyld og skam, fant de en tydelig sammenheng.

– Det var et mindretall som opplevde skyld og skam, men vi fant at disse var mer utsatt for posttraumatisk stress. Denne studien kan ikke si noe om årsakssammenheng, men vi fant at jo mer skyld og skam, dess høyere symptomskår, sier psykolog Helene Flood Aakvaag, som mener det er viktig å formidle funnene til helsevesenet.

– Mens vi vet fra forskning at voldsofre sliter med skam og skyld, er vår studie en av de første som viser at det samme kan være tilfelle for terrorofre, og dette er det viktig at klinikkene er klar over, sier hun.

De aller fleste av oss har fått med oss at fem porsjoner med enten grønnsaker eller frukt, kan være et godt bidrag til en sunn fysisk helse.

Og bedre skal det bli.

Nå ser det nemlig ut til at en fem om dagen-prinsippet også kan være sunt for vår mentale helse.

Jo mer, jo bedre

En undersøkelse av psykisk helse i England, viser at det kan være en sammenheng mellom en god mental helse og mengden frukt og grønnsaker man spiser.

Tidligere er det også funnet en sammenheng mellom lav IQ og usunn mat.

14 000 deltakere, kvinner og menn i alderen 16 år og over, ble undersøkt i forbindelse med studien.

Tallene viste at de med best psykisk helse ofte hadde høyest inntak av frukt og grønt, mens de med dårlig psykisk helse ofte spiste mindre. Alkoholinntak og overvekt hadde ingen direkte sammenheng med deltakernes mentale helse.

- Våre funn tyder på at jo høyere et individs frukt- og grøntinntak er, jo lavere er sjansen for at de har dårlig psykisk velvære, sier Dr Saverio Stranges, én av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Tidligere forskning har vist at mange med psykiske lidelser også er overvektige, og at den psykiske helsen også har godt av å gå ned litt.

Potensiell hjelp

Forskerne bak studien trekker fram hvordan et slikt funn kan være et enkelt, men effektivt bidrag til en forbedret mental helse. En god psykisk helse bidrar til optimisme, selvtillit og gode forhold til andre, skriver de.

Dårlig psykisk velvære er derimot ofte forbundet med andre sykdommer.

I en norsk-dansk bok har forskere også funnet en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk velvære.

- Psykiske lidelser koster både individet og samfunnet mye. Mens psykisk velvære kan motivirke flere fysiske sykdommer, usunne livsstiler og sosiale ulikheter innenfor helse, sier Sarah Stewart-Brown, en annen forsker som har jobbet med studien.

- Det har blitt uhyre viktig at vi begynner å undersøke de faktorene som gir mennesker muligheten til å vedlikeholde en følelse av velværenhet, understreker hun.

Referanse:

Stranges, S. samaraweera, P.C. Taggart, F. Kandala, N. Stewart-Brown, S. Major health-related behaviours and mental well-being in the general population: the Health Survey for England. BMJ Open (2014)

Gull, sølv,sink og kobber til en verdi av 1000 milliarder kroner kan ligge langs Antlanterhavsryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Det viser estimater som forskere har gjort. Norge som nasjon må sette i gang forskningsprosjekter for å verifisere funnene.

Black smokers

Dypt nede på havbunnen, langs ryggene der hvor kontinentalplatene skilles, finnes det undersjøiske vulkaner – på fagspråket kalt  «black smokers». 

Gjennom åpninger på havbunnen trenger havvann inn og siver langt nedover før den møter flytende magma på i jordens indre. Trykket som oppstår presser mineralrik magma opp til havbunnen. I møte med havvannet avsettes mineraler og metalliske sulfider rundt åpningen på disse vulkanene. Det er akkurat her det finnes verdifulle mineraler som gull, sølv, kobber og sink – marine mineraler.

Gull, sølv, sink og kobber

Det er gjennomført et ressursestimat langs den delen av den midt-Atlantiske ryggen som faller innenfor norsk sone. Ressursestimatet har kvantifisert de uoppdagede mengdene av kobber, sink, sølv og gull. Metoden som er brukt er den samme som anvendes for å estimere mengde uoppdagede olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel.Den totale forventede metallmengden er estimert til 6.4 millioner tonn kobber, 6.5 millioner tonn sink, 170 tonn gull og nær 10000 tonn sølv. På grunn av manglende leteaktivitet langs denne sonen er usikkerheten stor og det er kvantifisert et stort oppsidepotensial. Det er således en 5 % sjanse at det de reelle tallene er 20 millioner tonn kobber, 21 millioner tonn sink, 652 tonn gull og 32883 tonn sølv. Den forventede bruttoverdien til denne ressursen er 71 milliarder US$, mens oppsidepotensialet er på 229 milliarder US$. Med en dollarkurs på 6 tilsvarer dette henholdsvis 430 milliarder og 1300 milliarder NOK. Bruttoverdien tar ikke hensyn til kostnader. Fremtidig leteaktivitet vil bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av disse ressursene.Se animasjon av hvor de marine mineralene ligger her:

Teknologiske utfordringer

Før det kan bli aktuelt å hente opp de store verdiene som ligger på havbunnen på norsk sokkel, er det mange teknologiske utfordringer som må løses: Utvinningsmetoder, prosessering, marine operasjoner og konstruksjoner, leting og karakterisering og marin miljøteknologi. Flere andre land er i gang: Canada har kommet langt og Kina og Russland er i gang. Internasjonalt er det arbeid i gang som tar sikte på å utvinne forekomster fra 6000 meter dyp, det er dobbelt så dypt som ressursene på Atlanterhavsryggen ligger.

Norge har omfattende kunnskap gjennom olje- og gassindustrien som kan løse mange av de teknologiske utfordringene, og ved NTNU har vi mange fagmiljøer som kan bidra med kunnskap og forskning: Institutt for geologi og bergteknikk, Institutt for marin teknikk, Institutt for biologi, Institutt for petroleumsteknologi og flere andre institutter. NGU og SINTEF er også naturlige samarbeidspartnere i arbeidet med å finne de beste teknologiske løsningene.

Nytt industrieventyr

Ressursestimatene viser at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr. Kartleggingen av havbunnen er gjort ved Statoils visualiseringslab i Trondheim. Dette er bare et eksempel på at kunnskap og forskning som er samlet gjennom mange år i olje- og gassindustrien gjør at Norge har gode muligheter til å få en posisjon også innenfor marine mineraler. I Norge er det NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS som har gått sammen om forskningsprosjekter som har som mål å undersøke hva som finnes av havmineraler langs Atlanterhavsryggen. Analysen er basert på publisert materiale fra universitetet i Bergen og Data fra Oljedirektoratet.

Hvis verdiene faktisk finnes kan Norge på nytt ha trukket vinnerloddet, men skal vi på sikt kunne utnytte dette verdipotensialet må det forskning til. 

Vi på NTNU er klare til å bidra – gjerne gjennom opprettelsen av et senter for marine mineralressurser i Trondheim.

Gull, sølv,sink og kobber til en verdi av 1000 milliarder kroner kan ligge langs Antlanterhavsryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Det viser estimater som forskere har gjort. Norge som nasjon må sette i gang forskningsprosjekter for å verifisere funnene.

Black smokers

Dypt nede på havbunnen, langs ryggene der hvor kontinentalplatene skilles, finnes det undersjøiske vulkaner – på fagspråket kalt  «black smokers». 

Gjennom åpninger på havbunnen trenger havvann inn og siver langt nedover før den møter flytende magma på i jordens indre. Trykket som oppstår presser mineralrik magma opp til havbunnen. I møte med havvannet avsettes mineraler og metalliske sulfider rundt åpningen på disse vulkanene. Det er akkurat her det finnes verdifulle mineraler som gull, sølv, kobber og sink – marine mineraler.

Gull, sølv, sink og kobber

Det er gjennomført et ressursestimat langs den delen av den midt-Atlantiske ryggen som faller innenfor norsk sone. Ressursestimatet har kvantifisert de uoppdagede mengdene av kobber, sink, sølv og gull. Metoden som er brukt er den samme som anvendes for å estimere mengde uoppdagede olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel.Den totale forventede metallmengden er estimert til 6.4 millioner tonn kobber, 6.5 millioner tonn sink, 170 tonn gull og nær 10000 tonn sølv. På grunn av manglende leteaktivitet langs denne sonen er usikkerheten stor og det er kvantifisert et stort oppsidepotensial. Det er således en 5 % sjanse at det de reelle tallene er 20 millioner tonn kobber, 21 millioner tonn sink, 652 tonn gull og 32883 tonn sølv. Den forventede bruttoverdien til denne ressursen er 71 milliarder US$, mens oppsidepotensialet er på 229 milliarder US$. Med en dollarkurs på 6 tilsvarer dette henholdsvis 430 milliarder og 1300 milliarder NOK. Bruttoverdien tar ikke hensyn til kostnader. Fremtidig leteaktivitet vil bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av disse ressursene.Se animasjon av hvor de marine mineralene ligger her:

Teknologiske utfordringer

Før det kan bli aktuelt å hente opp de store verdiene som ligger på havbunnen på norsk sokkel, er det mange teknologiske utfordringer som må løses: Utvinningsmetoder, prosessering, marine operasjoner og konstruksjoner, leting og karakterisering og marin miljøteknologi. Flere andre land er i gang: Canada har kommet langt og Kina og Russland er i gang. Internasjonalt er det arbeid i gang som tar sikte på å utvinne forekomster fra 6000 meter dyp, det er dobbelt så dypt som ressursene på Atlanterhavsryggen ligger.

Norge har omfattende kunnskap gjennom olje- og gassindustrien som kan løse mange av de teknologiske utfordringene, og ved NTNU har vi mange fagmiljøer som kan bidra med kunnskap og forskning: Institutt for geologi og bergteknikk, Institutt for marin teknikk, Institutt for biologi, Institutt for petroleumsteknologi og flere andre institutter. NGU og SINTEF er også naturlige samarbeidspartnere i arbeidet med å finne de beste teknologiske løsningene.

Nytt industrieventyr

Ressursestimatene viser at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr. Kartleggingen av havbunnen er gjort ved Statoils visualiseringslab i Trondheim. Dette er bare et eksempel på at kunnskap og forskning som er samlet gjennom mange år i olje- og gassindustrien gjør at Norge har gode muligheter til å få en posisjon også innenfor marine mineraler. I Norge er det NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS som har gått sammen om forskningsprosjekter som har som mål å undersøke hva som finnes av havmineraler langs Atlanterhavsryggen. Analysen er basert på publisert materiale fra universitetet i Bergen og Data fra Oljedirektoratet.

Hvis verdiene faktisk finnes kan Norge på nytt ha trukket vinnerloddet, men skal vi på sikt kunne utnytte dette verdipotensialet må det forskning til. 

Vi på NTNU er klare til å bidra – gjerne gjennom opprettelsen av et senter for marine mineralressurser i Trondheim.

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Etter å ha kommet gjennom nåløyet og sikkerhetsklarert hos FBI, har professor i medisin Egil Lien, fått adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusets i USA, der han undersøker hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Svulmer opp til mørke byller

Men først litt om massemorderen Yersina pestis.

Bakterien forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper.

Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen.

Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Lien, som til vanlig jobber ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. 

Det er anslått t så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde av denne pesten. 

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, forklarer Lien.  

Som følge av at den globale antibiotikaresistensen er sterkt økende, så dør det nå flere av resistente bakterier i Europa enn av trafikkulykker.

Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, uttalte til Aftenposten tidligere i år at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykt for bioterror

Frykten er likevel at bakterien skal bli brukt i bioterror. 

Derfor tok det nesten et halvt år før Lien ble godkjent av FBI til å forske på dødsbakterien. Funnene viser imidlertid en nokså krigersk bakterietype. 

Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe cellene våre.

- Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den en annen gjennom å endre overflaten sin.

Lien og hans kolleger fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår, som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Og de oppdaget også at mangel på sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon.

- Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien. 

Den har en lang dødsliste på samvittigheten. Pestbakterien Yersinia pestis står nemlig bak Svartedauden som førte til at en stor andel av Europas befolkning døde.

Etter å ha kommet gjennom nåløyet og sikkerhetsklarert hos FBI, har professor i medisin Egil Lien, fått adgangskort til laboratoriet hos University of Massachusets i USA, der han undersøker hvordan bakterien går frem for å drepe. Og der har han oppdaget noe nytt.

Svulmer opp til mørke byller

Men først litt om massemorderen Yersina pestis.

Bakterien forårsaker tre sykdommer du aldri bør få hvis du er langt unna en lege: byllepest, lungepest og septikemisk pest. Byllepest blir ofte overført til mennesket fra mus og rotter gjennom bitt fra lopper.

Etter å ha kommet inn i kroppen, transporteres bakterien til en lymfeknute som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen.

Ubehandlet byllepest har sannsynligvis en dødelighet på over 50 prosent.

Lungepest smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte, og ubehandlet dreper den opp til 100 prosent av de smittede i løpet av to til tre dager.

Septikemisk pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, hvorpå bakterien går direkte inn i blodet og formerer seg der. Ubehandlet vil man dø etter få dager i opp til 100 prosent av tilfellene.

– Svartedauden var sannsynligvis en kombinasjon mellom de ulike pestformene, sier Lien, som til vanlig jobber ved forskningssenteret CEMIR ved NTNU. 

Det er anslått t så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde av denne pesten. 

Et gruvesamfunn fikk en pestepidemi

I dag infiserer bakterien fortsatt flere tusen mennesker hvert år. De fleste i land som Madagaskar og Kongo. For noen få år siden fikk et gruvesamfunn i Kongo en lungepestepidemi, og mange døde.

– Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika, men før vi fikk antibiotika var folk flest forsvarsløse mot pesten, forklarer Lien.  

Som følge av at den globale antibiotikaresistensen er sterkt økende, så dør det nå flere av resistente bakterier i Europa enn av trafikkulykker.

Dag Berild, førsteamanuensis ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, uttalte til Aftenposten tidligere i år at hvis økningen av resistens fortsetter, er vi på vei mot en verden uten antibiotika.

– Enkelte antibiotika-resistente versjoner av pestbakterien er funnet, men de har heldigvis ikke spredd seg, sier Lien.

Frykt for bioterror

Frykten er likevel at bakterien skal bli brukt i bioterror. 

Derfor tok det nesten et halvt år før Lien ble godkjent av FBI til å forske på dødsbakterien. Funnene viser imidlertid en nokså krigersk bakterietype. 

Det har tidligere vært uklart hvilke mekanismer pestbakterien bruker for å drepe cellene våre.

- Vi fant ut at den samme mekanismen som ble brukt for å drepe immuncellene våre, også blir brukt for å gi beskjed til immunsystemet, forklarer Lien.

Virus og bakterier oppfører seg på hver sin spesielle måte når de kommer inn i kroppen. Noen gjemmer seg, mens andre er gode til å forstyrre.

Lurer kroppen til å tro at den er en annen

Pestbakterien går hardt til verks, og dreper like godt celler som kroppen bruker i immunsystemet, og andre celler. Den er også veldig god til å lure kroppen til å tro at den er den en annen gjennom å endre overflaten sin.

Lien og hans kolleger fant også ut av pestbakterien bruker signalveier i kroppen vår, som egentlig er mest kjent for å bli brukt av virus. Og de oppdaget også at mangel på sentrale proteiner i cellene gjør mus mye mer mottagelige for en pestinfeksjon.

- Dette tyder på at medikamenter som kan stimulere disse proteinene, kan være nyttige for å utvikle nye behandlinger, og kanskje bedre vaksiner. Arbeidet vårt gir også ny kunnskap om grunnleggende immunforsvarsmekanismer mot bakterieinfeksjon. Et amerikansk legemiddelfirma er nå interessert i våre funn, sier Lien. 

Tirsdag inviterte regjeringen til pressekonferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus, der statsministeren og kunnskapsministeren la frem tiltakene som skal øke kvaliteten på lærerne, og dermed kunnskapen i skolen.

Regjeringen vil blant annet innføre femårig masterutdanning for lærerstudenter, øke opptakskravene fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene, kreve fordypning i matte, engelsk og norsk for å jobbe som lærer i skolen, og styrke tilbud om etter- og videreutdanning for lærere.

Les hele saken og se intervju med statsministeren på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tirsdag inviterte regjeringen til pressekonferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus, der statsministeren og kunnskapsministeren la frem tiltakene som skal øke kvaliteten på lærerne, og dermed kunnskapen i skolen.

Regjeringen vil blant annet innføre femårig masterutdanning for lærerstudenter, øke opptakskravene fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene, kreve fordypning i matte, engelsk og norsk for å jobbe som lærer i skolen, og styrke tilbud om etter- og videreutdanning for lærere.

Les hele saken og se intervju med statsministeren på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det opplyser amerikanske helsemyndigheter. Mannen er nå innlagt på isolat på et sykehus i byen Dallas i Texas.

Mannen antas å ha blitt smittet i Liberia, og han ankom USA 20. september. En knapp uke senere oppsøkte han legehjelp, men ble da sendt hjem med antibiotika, skriver Los Angeles Times.

– Vil ikke spre seg

– Jeg er ikke i tvil om at vi vil klare å kontrollere dette ebola-tilfellet slik at vi ikke får omfattende spredning av sykdommen her til lands, sa sjefen for den amerikanske smittevernmyndigheten CDC, Tom Frieden, på en pressekonferanse tirsdag.

Ifølge Frieden er det likevel mulig at mannen har smittet noen i løpet av perioden etter at han ankom USA. Personer han har vært i kontakt med, skal nå overvåkes i tre uker. Dersom de får feber, vil de bli isolert og testet for ebola, ifølge helsemyndighetene.

Den smittede er en voksen mann som ikke jobber som helsearbeider. Myndighetene ønsker ikke å si noe om hvorfor han oppholdt seg i Vest-Afrika.

– Så langt vi kjenner til, er dette den første pasienten som har fått diagnosen utenfor Afrika, sier Frieden.

Sender 1400 til Nigeria

Amerikanske sykehus har flere ganger tidligere behandlet ebola-smittede personer som er blitt fløyet til USA fra Vest-Afrika. I disse tilfellene ble diagnosene stilt før de smittede personene ankom USA.

En person med symptomer som kan tyde på ebola, ble innlagt på sykehus i nærheten av hovedstaden Washington i helgen, men det er foreløpig uklart om denne personen er smittet av viruset.

I Vest-Afrika er så langt over 3000 mennesker døde som følge av ebolaepidemien. Mens viruset er på retur i Nigeria, opplyste Pentagon nylig at de sender 1400 soldater til Liberia som et ledd i kampen for å bekjempe ebola. Også Sierra Leone er blant landene der viruset sprer seg raskt.

Det opplyser amerikanske helsemyndigheter. Mannen er nå innlagt på isolat på et sykehus i byen Dallas i Texas.

Mannen antas å ha blitt smittet i Liberia, og han ankom USA 20. september. En knapp uke senere oppsøkte han legehjelp, men ble da sendt hjem med antibiotika, skriver Los Angeles Times.

– Vil ikke spre seg

– Jeg er ikke i tvil om at vi vil klare å kontrollere dette ebola-tilfellet slik at vi ikke får omfattende spredning av sykdommen her til lands, sa sjefen for den amerikanske smittevernmyndigheten CDC, Tom Frieden, på en pressekonferanse tirsdag.

Ifølge Frieden er det likevel mulig at mannen har smittet noen i løpet av perioden etter at han ankom USA. Personer han har vært i kontakt med, skal nå overvåkes i tre uker. Dersom de får feber, vil de bli isolert og testet for ebola, ifølge helsemyndighetene.

Den smittede er en voksen mann som ikke jobber som helsearbeider. Myndighetene ønsker ikke å si noe om hvorfor han oppholdt seg i Vest-Afrika.

– Så langt vi kjenner til, er dette den første pasienten som har fått diagnosen utenfor Afrika, sier Frieden.

Sender 1400 til Nigeria

Amerikanske sykehus har flere ganger tidligere behandlet ebola-smittede personer som er blitt fløyet til USA fra Vest-Afrika. I disse tilfellene ble diagnosene stilt før de smittede personene ankom USA.

En person med symptomer som kan tyde på ebola, ble innlagt på sykehus i nærheten av hovedstaden Washington i helgen, men det er foreløpig uklart om denne personen er smittet av viruset.

I Vest-Afrika er så langt over 3000 mennesker døde som følge av ebolaepidemien. Mens viruset er på retur i Nigeria, opplyste Pentagon nylig at de sender 1400 soldater til Liberia som et ledd i kampen for å bekjempe ebola. Også Sierra Leone er blant landene der viruset sprer seg raskt.