Som ventet presenterte Microsoft den nye versjonen av Windows tirsdag kveld. Det ingen ventet var at selskapet skulle kalle den nye Windows versjonen for 10. Microsoft hoppet altså rett over versjon 9.

Grunnen til navneskiftet er at Microsoft vil omfatte mye mer under Windows-paraplyen, og snakker om ett operativsystem på tvers av alle enhetene, fra mobiler (Microsoft bekrefter at Windows 10 også blir den nye versjonen av operativsystemet for mobiler) via nettbrett, bærbare, desktop-maskiner og til TV (symbolisert med en Xbox One-konsoll). Det betyr én produktfamilie, én plattform og én nettbutikk.

Microsoft vil tydelig gjøre Windows 10 attraktiv for forretninger, og påpeker kompatibilitet med alle tradisjonelle management-systemer, samtidig som det skal inneholde en ny måte å separere personlig data fra bedriftsdata. Det skal være velkjent, kompatibelt og produktivt, sier Microsoft.

Ett stort poeng er at opplevelsen skal føles velkjent for alle som har holdt seg til Windows 7, samtidig som mye av funksjonaliteten til Windows 8 videreføres. Derfor er fokuset satt tilbake til vanlig skrivebord, med ganske tradisjonell Start-meny (ikke ulik bilder som tidligere har lekket), men samtidig har menyen Metro-elementer som kan tilpasses og gjøres mer personlig. Start-menyen vil også inneholde universalsøk.

Som ventet kan også Metro-appene kjøre i vanlige vinduer på skrivebordet.

Igjen som ventet viste Microsoft frem virtuelle skrivebord, det er en ny knapp som heter «task view», og denne viser alle applikasjoner som er åpne, og også alle eventuelle skrivebord som kjøres samtidig. Man kan ta tak i og flytte applikasjoner mellom skrivebordene.

Microsoft vil helt åpenbart flørte litt med avanserte brukere, og viste til og med frem kommandolinjen i Windows 10, som nå får fullverdig støtte for å lime inn innhold med CTRL-V.

Windows 10 skal ikke fremmedgjøre brukerne som er blitt vant til berøring, og i nåværende form har operativsystemet fortsatt «charms»-menyen som sveipes inn fra høyre, men det påpekes at denne kan bli endret frem til lansering. Når man sveiper inn fra venstre, får man opp en mer tydelig oversikt over kjørende applikasjoner, med større miniatyrvinduer enn i Windows 8.

Ett interessant element av grensesnittet er såkalte «Continuum», som skal gjøre det lettere å forholde seg til hybridmaskiner som Surface Pro. I slike miljøer som kombinerer berøring og mus/tastatur er det ofte forvirrende å bytte mellom disse to grensesnittene. Continuum skal for eksempel kjenne igjen når man plugger fra tastaturet eller berører skjermen, og spørre brukeren om de ønsker å bytte modus til berøringsvennlig, der grensesnittet blir tydeligere og letter å trykke på.

Noe særlig mer enn dette ville ikke Microsoft dele med verden enda, og det påpekes at det er fortsatt tidlig i utviklingen. Flere forbruker-orienterte nyheter loves senere.

Det har tidligere gått rykter om at den nye Windows-versjonen vil bli gratis for Windows 8-brukere, og at den vil lanseres tidlig neste år. Offisielt sier Microsoft ingenting om oppgraderingsplaner, og det ser ut til at lanseringen heller ikke skjer så tidlig som til våren. Microsoft sier blant annet om at de vil snakke mer om applikasjonsutvikling på Build-konferansen i april 2015, og at operativsystemet skal slippes «senere i 2015».

Inntil da vil interesserte kunne teste en svært tidlig versjon av Windows 10 fra onsdagen av. Såkalte Windows Insider Program er et nytt initiativ som lar brukerne prøvekjøre operativsystemet tidlig, og Microsoft får på denne måten også samlet inn tilbakemeldinger tidligere. I skrivende stund er ikke Insider Program-nettsiden åpen, men nedlastningen bør være klar innen onsdag morgen norsk tid.

digi.no spurte teknologidirektøren Børge Hansen i Microsoft Norge om tankegangen bak dette frislippet, som tross alt er ganske unikt.

– Vi prøver å lytte og lære samtidig som vi videreutvikler produktet, sier Hansen. – Kundene våre er viktige beslutningstagere som kan gi innsikt, spesielt i de som er bedriftsmarkedet. Rulle ut ny infrastruktur er ikke lett, og vi må gi innsikt i hva som skjer. Vi trenger å gi folk muligheten å gi tilbakemelding. Microsoft er de største som innbyr til en sånn dugnad!

Børge Hansen lover at tilbakemeldingene skal tas på alvor, da det er ønskelig å ha kundene med i større grad enn noensinne, og dette gjelder spesielt bedriftsmarkedet:

– I IT-bransjen der man må være ansvarlig leverandør er virkeligheten annerledes enn i forbrukermarkedet, der man kan lansere produkter på kortere varsel. IT-sjefer er avhengige av disse produktene.

Denne demokratiseringen av Windows er også grunnen til at det er vanskelig å gi en nøyaktig lanseringsdato:

– Vi skal høre mer på brukerne, så Windows 10 blir ferdig når det er ferdig. Det kan bli til sommeren, det kan bli litt senere, avslutter Hansen.

– Regjeringen er opptatt av å rydde opp i uklarheter, slik at vi kan få en sikker og forutsigbar bruk av skytjenester, sier statssekretær i kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) til digi.no.

Riksarkivet slo mandag fast at offentlig sektors skyarkivering i utlandet er ulovlig ifølge arkivloven, et lovverk som sorterer under kulturdepartementet.

Nå varsler regjeringen en mulig oppmyking av regelverket. Først skal de kartlegge juridiske hindre for bruk av nettskyen.

– Riksarkivaren understreker behovet for en gjennomgåelse av problemstillingene. I den forbindelse kan det være nødvendig å forenkle og fornye arkivregelverket, fortsetter Borgundvaag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ifølge ham nå i høst nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, som blant annet skal kartlegge juridiske hindringer for bruk av skytjenester. Gruppa skal avlegge rapport senest påsken 2015. Her er deres mandat (pdf).

En prosess med å revidere arkivloven vil nødvendigvis starte slik. Arbeidsgruppen produserer en utredning eller rapport, og så er det prosedyre med en høringsrunde på normalt tre måneder. Etter innspill og behandling i departmentene kan det ende opp med et lovforslag som legges fram for Stortinget.

Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale institusjoner og enheter har et selvstendig ansvar for sikker oppbevaring av arkivmateriell. I dag må de påse at lagringen skjer på norsk jord.

– Alt som offentlige organer har av innhold som kan ha verdi som dokumentasjon, eller har vært gjenstand for saksbehandling er omfattet. Det gjelder uavhengig av om det er kommet inn eller er sendt ut av organet. Arkivloven gjelder mye bredere enn det som bare er journalpliktig, sa Riksarkivets underdirektør Tor Anton Gaarder til digi.no på mandag.

Det kan nevnes at det finnes skyleverandører som bare har servere i Norge; Disse blir da ikke berørt av gjeldende regelverk.

– Riksarkivaren har ansvar for blant annet veiledning for arkivarbeidet i offentlige organer. I den forbindelse har Riksarkivaren presisert at arkivering av arkivmateriale og sikkerhetskopier i skytjenester som har servere utenfor landet ikke gir sikker oppbevaring av materialet. Denne presiseringen er viktig for at offentlige organer kan praktisere en sikker og forutsigbar bruk av skytjenester. I tillegg er det viktig å utvikle skytjenester som i fremtiden kan gi risikofri bevaring av offentlige arkiver, sier statssekretær Borgundvaag fra Høyre.

FORNEBU (digi.no): Det var duket for et sjeldent møte mellom toppledelsen og «helt vanlige» brukere av Telenors tjenester forrige uke. Selskapet hadde invitert en liten gjeng såkalte «superbrukere», personer som benytter seg over gjennomsnittet mye av Telenors forskjellige tilbud. Dermed er betegnelsen «helt vanlige» egentlig litt feilslått – men dette er altså ingen proffbrukere som får regningen dekket av arbeidsgiveren.

Superbrukerne ble plukket ut av selskapet via samtaler i butikker og andre arenaer, og skal være blant Norges aller flittigste brukere av tale- og datatjenester, samtidig som det er et ganske bredt spenn i alder og yrke.

Det er visstnok ikke hverdagskost å se selveste konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og direktøren for Telenor Norge Berit Svendsen – samt mobilsjefen Bjørn Ivar Moen – i samme rom over såpass lang tid. – De ser hverandre sjeldent utenfor styrerommet, hvisket en av PR-folkene til oss mens vi stod på siden. Og det er vel enda sjeldnere å se dem alle i samtale med brukere, noen inviterte bloggere og et par andre gjester.

Anledningen var å få innspill fra brukerne samt å presentere noen av tjenestene som utvikles hos Telenor, der mange av disse har potensiale til å bli temmelig interessante.

Før vi kom så langt arrangerte Telenor et slags workshop, der superbrukerne fikk anledning til å utveksle ideer ved å presentere stikkord relaterte til forskjellige hverdagsoppgaver, snakke med hverandre i grupper og deretter komme med tilbakemeldinger til Telenor. Brukerne foreslo mye interessant, for eksempel en applikasjon som kunne gjøre skituren enklere.

Poenget var å få i gang en samtale med ledelsen og brukerne, høre på deres erfaringer og behov, og det er uten tvil en ganske unik situasjon for begge sidene. Det var oppsiktsvekkende å se konsernsjefen Baksaas omringet av – og i dyp samtale med – en gjeng unge brukere med variert bakgrunn. Hvorvidt det kommer noe konkret ut av disse samtalene og workshopene er naturligvis for tidlig å si.

Det var heller ingen tvil om at brukerne selv syntes det var artig å møte ledelsen og besøke Telenors hovedkvarter, komplett med besøk i driftssenteret og sniktitt på en del kommende applikasjoner.

Telenor brukte nemlig også en god del tid på å vise frem sine nye tjenester, der to av disse er så godt som lansert, og to fortsatt befinner seg i teste-stadium.

Vi så først moteapplikasjonen SoBazaar, der målet er å bli et sosialt nettverk for moteinteresserte, først og fremst kvinner. SoBazaar er allerede lansert, og poenget er å kunne sette sammen forskjellige antrekk, samt finne pris og tilgjengelighet på disse, og til slutt handle plaggene enten via appen eller nettbutikker. Tjenesten skal allerede ha fått rundt 20.000 brukere.

Videre fikk vi demonstrert en videosamtale-applikasjon kalt appear.in. Denne er også allerede tilgjengelig, og poenget der er at man ikke skal trenge dedikert programvare eller applikasjoner for å delta i videosamtaler. Man skal rett og slett kunne gå inn på tjenestens nettside, opprette et rom og invitere andre dit ved å dele ut en nettadresse. For å være helt nøyaktig – man må laste ned en app for å bruke tjenesten på en iPhone, men på større enheter trenger man bare å logge seg inn via nettleseren, uten noe oppsett eller installasjon. Telenor selv sier at tjenesten brukes en god del internt for videokonferanser med andre land.

Aktivitetstjenesten Grouper var neste på programmet, og denne er ikke tilgjengelig enda. Målet der er å samle sammen grupper av personer som skal delta på samme aktivitet eller som har felles interesser. Ideen er ikke ulik arrangements-funksjonen på Facebook, men den store forskjellen er at den ikke krever Facebook – man inviterer hverandre med telefonnummer, og i tillegg trenger man å laste ned selve Grouper-appen. Utviklerne brukte fest, dugnad eller felles transport til fotballkamp som eksempel på hvordan Grouper kan gjøre det enkelt å organisere slikt, med rask kommunikasjon internt i gruppene og tydelige varslinger.

Den tjenesten som det for vår del knytter seg mest spenning til, er Valyou. Det er Telenors løsning for mobilbetaling, og digi.no har allerede omtalt funksjonaliteten i en egen artikkel. Tjenesten skiller seg fra andre løsninger (for eksempel Apple Pay) ved at det bygges direkte inn i simkortet. Man må få et eget kort fra Telenor som støtter mobil betaling, og deretter vil det fungere akkurat som andre NFC-baserte løsninger – man holder telefonen inntil terminalen. Det er allerede støtte for tjenesten i 400 terminaler i Norge, og Telenor bekrefter at Valyou vil blant annet fungere på undergrunnsbanen i London.

Valyou har også en del sikkerhetsrutiner innebygd. Man skal kunne handle for mindre beløp, opptil 200 kroner, uten å måtte oppgi sikkerhetskode, men skal man handle for mer enn dette må man først holde telefonen inntil terminalen, taste inn en kode, og holde den inntil en gang til. Man kan også tvinge løsningen til å kreve kode uansett hvor små beløp skal betales. Det vil også være mulig å betale når telefonen er tom for strøm, men da også kun innenfor 200 kroners-grensen. Valyou er i ferd med å bli offisielt lansert i disse dager.

Riksarkivet slo mandag fast at arkivering i utlandske skytjenester er ulovlig for offentlige virksomheter.

Arkivloven av 1992 setter klare krav om at arkivverdig materiale ikke kan føres ut av landet.

Likevel går minst to IT-leverandører med planer om å tilby en slik tjeneste. Riksarkivaren har også mottatt henvendelser fra flere kommuner som snuser på modellen, som etter dagens regelverk er lovstridig.

Her kan du lese hva Riksarkivet fortalte til digi.no i går.

Hva med Moss og Narvik?
Flere har stilt spørsmål om hva presiseringen betyr for Moss og Narvik kommune. Begge har anstrengt økonomi, noe som iallfall delvis er årsaken til at de har valgt å føre IT-systemer ut i en utenlandsk nettsky. Dette valget og problemstillingene det har medført har digi.no dekket i en lang rekke artikler de siste årene.

Begge mener at gårsdagens kunngjøring fra Riksarkivet ikke får konsekvenser for deres respektive satsinger på nettskyen.

I våres varslet Moss at de innen ett år skal flytte nær halvparten av kommunens IT-plattform ut i Microsofts Azure-plattform, på servere som befinner seg i Amsterdam eller Dublin.

digi.no spør blant annet om de nå er nødt til å foreta endringer, og i hvilken grad arkivloven berører systemene de planlegger å flytte eller allerede har flyttet utenlands.

– Moss kommune forholder seg til de bestemmelser som Riksarkivet kommer med, både for arkivsystemer og fagsystemer, svarer IT-sjef Bjarne Blom.

Ifølge Blom har planene hele tiden vært «avstemt til hva lovverket åpner for».

– Det vil si vi avventer uttalelse fra fagorganer. Dette endrer altså ikke noe i forhold til de planene vi har.

I Narvik valgte man Google Apps som system for epost og samhandling for kommunens rundt 1.500 ansatte. I tillegg har de tatt i bruk samme skyplattform i utdanningssektoren for et par tusen personer.

– Narvik kommune lagrer arkivverdig materiale i våre fagsystemer, som kjører på lokale servere og med lokal datalagring. Hvis arkivverdig materiale mottas på epost, skal denne lagres direkte til kommunens NOARK 4-godkjente saksbehandlersystem. Arkivverdige dokumenter som utarbeides i Google Apps skal ved ferdigstilling også lagres til sak/arkivsystemet, skriver IT-sjef Per Jakobsen.

Han fortsetter:

– Det er foreløpig ikke vurdert datalagring for fagsystemer i en skybasert løsning utenfor eget datasenter – og vi ser heller ikke at presiseringen fra Riksarkivet vil få noen direkte konsekvenser for hvordan Narvik kommune benytter Google Apps for Work.

Venter på svar fra Kulturdep.
Riksarkivets underdirektør Tor Anton Gaarder varslet i går at det gjenstår mye arbeid med å få på plass en regelendring (lovendring, red.anm.) som gjør at offentlige virksomheter lovlig kan lagre arkivverdig materiell i utlandet.

Det har ifølge ham tidligere vært gitt signaler om at Kulturdepartementet vurderer en oppmyking eller endring av arkivloven, men Riksarkivaren mener situasjonen i dag er mer uklar.

digi.no ba i går politisk ledelse i Kulturdepartementet om en klargjøring. Svaret har ennå ikke kommet, men vi vil oppdatere saken når vi vet mer.

Bærum og Fredrikstad kommune har sendt ut et fag- og samhandlingsystem på anbud som møter kraftige reaksjoner i leverandørmarkedet.

Innkjøpet gjelder et IT-system for barnehage, skole og fritidsordningen, skole- og kulturskoleadministrasjon. Løsningen skal brukes av vel 17.500 offentlig ansatte, samt barn, elever og deres foresatte fra 200 barnehager og 74 grunnskoler.

Anbudet har en ramme på 6 millioner kroner for utviklingjobben, ifølge IKT-Norge, som reagerer kraftig på at kommunene for dette beløpet også krever eierskap til løsningens kildekode.

I utlysningen heter det at kommunene skal ha eiendomsretten, herunder alle immatrielle rettigheter og kildekode til løsningen som utvikles. Kommunene skal fritt kunne videreutvikle og overdra sine rettigheter til tredjepart.

– Urealistisk
Prisen er «en brøkdel av de utviklingskostnadene markedets leverandører har lagt inn i sin utvikling av tilsvarende løsninger (…) For leverandørene er koden selve produktet de skal leve av», heter det i et klagebrev (pdf) de har sendt til kommunene.

– Kommunene har et urealistisk syn på hva de kan få til hvilken pris. For 6 millioner kroner er det en umulig oppgave. Det budsjettet er sprengt, sier Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge til digi.no.

I denne saken står bransjeorganisasjonen på barrikadene på vegne av tre medlemsbedrifter, nærmere bestemt leverandørene Oppad, IST og Visma.

Austlid, som er viseadministrerende direktør i IKT-Norge, stiller spørsmål om det er riktig at det offentlige skal påta seg utviklingsoppgaver, der «det eksisterer flere aktører i et marked som kan konkurrere».

– Vi vet at Bærum kommune har forsøkt å gjøre noe fundamentalt nytt og annerledes her, og at de har prøvd å få alle de store kommunene med på dette, men det var bare Fredrikstad som bet på, hevder hun, og sier at anbudet er blitt en «snakkis» i næringen.

– Prøver å gjøre det til en skandalesak
Austlid er tidligere direktør for Nasjonalt senter for fri programvare fram til 2011. Men Friprogsenteret er sterkt uenig med sin gamle sjef.

– Stort sett er dette markedet kun for leverandører av lukkede løsninger. Det er nemlig ingen små kommuner som har muskler til å utvikle det Bærum gjør her. For en gangs skyld er det en stor kommune som skal gjøre skreddersøm. Da prøver IKT-Norge å få det stoppet som en skandalesak, men dette er ingen skandalesak, sier seniorrådgiver Christer Gundersen til digi.no.

Ifølge Gundersen er dette anbudet utformet slik at det vil ramme leverandørerer av proprietære IT-løsninger, og det mener han må være helt greit.

– Dette er positivt for store konsulentselskap med kompetanse på fri programvare og andre leverandører som ikke leverer lukkede løsninger. Det er positivt og vil øke konkurransen i markedet. Vi bestrider at det ikke skal være mulig for kommuner å gjøre denne typen prosjekter, slår han fast.

Det er heller ikke sånn at denne modellen er unik, fortsetter Gundersen og viser blant annet til Bergen kommunes SvarUT-prosjekt og et sosial- og eiendomsforvaltningssystem utviklet av Oslo kommune, som også har stilt til krav at de skal eie kildekoden.

– Realistisk å kreve eierskap
Kontaktperson for anskaffelsen er spesialrådgiver Kari Bustgaard i Bærum kommune. Hun svarer følgende om hva som er årsaken til at kommunene ber om eierskap til systemets kildeode:

– Ikke alle kommuner opplever at dagens systemløsninger er gode nok til å dekke fremtidens behov på området. Kommunene ønsker en løsning som kan videreutvikles i tråd med kommunenes faktiske behov og prioriteringer. Eierskap til løsningens kildekode vil være en måte å sikre at kommunenes fremtidige behov og prioriteringer blir ivaretatt gjennom den styringsrett som ligger i eierskapet, skriver Bustgaard.

– Hvor realistisk mener dere at det er å kreve eierskap til et så stort system som dette, når rammen bare er på 6 millioner kroner?

– Rammen gjelder en løsning med basisfunksjoner for de ulike fagområdene. Det anses som realistisk å kreve eierskap til en slik løsning.

digi.no spurte også om det foreligger planer om å tilby løsningen videre til andre, slik det åpnes for i kravene. – Det foreligger for tiden ingen konkrete planer om å tilby løsningen til andre, svarer spesialrådgiveren.

Fordi Bærum og Fredrikstad kommune er midt i en kunngjort anskaffelsesprosess får digi.no opplyst at de av konkurransemessige grunner ikke kan kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.

Kommunene har lagt opp et løp med frist for å levere tilbud 6. oktober. Det er anslått at endelig signering av kontrakt kan skje rundt uke 50.

New York (NTB-Reuters-AFP): Amerikanske eBay skiller ut betalingstjenesten PayPal som eget selskap. Planen er å børsnotere selskapet i 2015.

– En grundig gjennomgåelse innad i styret viser at det å holde eBay og PayPal sammen etter 2015 vil bli mindre fordelaktig for hvert selskap både strategisk og konkurransemessig, sier eBay-sjef John Donahoe i en uttalelse.

Planen er å børsnotere PayPal i andre halvdel av 2015. (©NTB)

Den modulære mobiltelefonen til Google, Project Ara, er et igjen par skritt nærmere virkeligheten.

Som digi.no tidligere har skrevet bygger konseptet på deler som kan byttes ut etter behov, der alt skal limes sammen med en skreddersydd versjon av Android. Prosjektet er fremdeles under utvikling, og Google samarbeider med flere maskinvarepartnere som skal utvikle modulene. Fremgangen diskuteres på jevnlige utviklerkonferanser.

På en nylig presentasjon snakket en av utviklerne, Paul Eremenko, om status på Project Ara, og det kom frem en del interessante nyheter.

For eksempel: Så godt som alle deler av telefonen vil kunne «hot swappes», altså byttes fortløpende uten å måtte skru av mobilen.

Det eneste unntaket vil være skjermen og hovedprosessoren, som ikke vil kunne skiftes ut. Andre elementer, enten det er kamera, batteri eller øvrige deler, skal støtte hot swap.

Nye moduler til Project Ara vil kunne kjøpes fra en nettbutikk som tilsvarer Google Play Store.

Det sies at flere av partnerne utvikler moduler med unike, aldri tidligere sette funksjoner.

Operativsystemet som gjør dette mulig bygger på kommende Android L, med modifikasjoner utviklet sammen med non-profit-organsisasjonen Linaro.

Eremenko kom også med litt mer konkret informasjon om lanseringsplaner: Den første fullt fungerende prototypen skal vises på utviklerkonferansen i desember i år. Full kommersiell utrulling skal fremdeles være planlagt til våren 2015.

Et av argumentene mot bruken av Chromebooks, som i stor grad baserer seg på programvare som kjøres i nettleseren, er nettopp det – det finnes lite dedikert, «ordentlig» programvare til plattformen.

Alt tyder på at det endelig er i ferd med å endre seg.

Nå kommer nemlig selveste Photoshop til Chromebooks, selv om den brede tilgjengeligheten er fortsatt et stykke unna.

Adobe har bekreftet at deres Creative Cloud lanseres til Chromebook, og Photoshop er først ute. Programmet skal «strømmes» til datamaskinen, og skal ellers være så godt som fullt funksjonell, og tilby den samme opplevelsen man er vant til. Det er noen få funksjoner som Photoshop vanligvis avlaster til grafikkprosessoren på kraftigere maskiner, og disse vil ikke være tilgjengelige i Chromebook-versjonen.

Programmet vil også integreres med Google Drive, og vil alltid være oppdatert til nyeste versjon.

Siden Photoshop for Chromebook er fortsatt i betaversjon, er det dessverre ikke spesielt lett å få tilgang til det per i dag – det er kun tilgjengelig for USA-baserte brukere, og de skal være registrerte utdannings-kunder (med fungerende Creative Cloud-medlemskap). Det er likevel et skritt på veien.