Arkivloven fra 1992 og tilhørende forskrift er fra en tid da lagring på utenlandske servere ikke var særlig aktuelt.

I tråd med utviklingen har teknologien utfordret norske lover også på dette området. Det er flere som i dag kan tenke seg å lagre offentlige arkiver og saksbehandling på servere i utlandet.

Men det er ulovlig.

Riksarkivaren rykket i en pressemelding mandag morgen ut med en klar presisering av gjeldende regelverk. Tittelen er ikke til å misforstå: Riksarkivaren seier nei til skyarkivering i utlandet.

– Hvorfor går dere ut med denne klargjøringen. Hva er det som har aktualisert denne problemstillingen nå?

– Det har vært en prosess der vi over lengre tid har fått henvendelser og spørsmål om lovligheten av skyarkiv i utlandet. Det er en prosess der vi har forsøkt å avdekke utfordringene som ligger i lovverket og bestemmelsene som vi forvalter, og de problemene som kan tenkes å være med skylagring i utlandet, sier underdirektør Tor Anton Gaarder til digi.no.

Gaarder leder seksjon for elektronisk arkivdanning i Riksarkivet. Ifølge ham er tiden moden for brevet de sendte ut i dag.

– Så har vi mye arbeid som ligger foran oss med å få på plass regelendring, sier han.

Arkivloven og forskriften sorterer under kulturdepartementet. Det har tidligere vært signaler fra politisk ledelse der (da antar vi han sikter til forrige regjering) om en mulig oppmyking av regelverket på dette området, ifølge underdirektøren.

– Det har tidligere vært slike signaler i Kulturdepartementet. Hvordan situasjonen er i dag er mer uklar, sier Gaarder.

digi.no har derfor bedt departementet om en klargjøring. Et svar er ventet i løpet av dagen.

Blant de mange som skal ha kontaktet Riksarkivet og lurt på problemstillingen er to konkrete leverandører av IT-systemer.

– Helt konkret, uten å nevne leverandørnavn, så er det en leverandør som ønsker å starte en skytjeneste for arkiv levert til kommuner, der serverne vil være lokalisert i to andre land i Europa. Vi vet også om en leverandør til, en konkurrent, som også tenker seg det samme. Så er det også kommuner som henvender seg til oss og ønsker å vite om det er lovlig å ta i bruk slike tjenester. Men med det gjeldende regelverket er det ikke lov å ta i bruk tjenester der lagring av arkiv skjer i utlandet, sier Tor Anton Gaarder.

På dette området favner arkivloven svært bredt. Vi presiserer at det er offentlige organer som er regulert av denne loven og Riksarkivet.

Alt som offentlige organer har av innhold som kan ha verdi som dokumentasjon, eller har vært gjenstand for saksbehandling er omfattet. Det gjelder uavhengig av om det er kommet inn eller er sendt ut av organet. Gaarder forteller at arkivloven gjelder mye bredere enn det som bare er journalpliktig.

– Det trenger ikke være sendt ut fra eller kommet inn til organet for å være arkivpliktig. Definisjonen er langt videre enn journalføringsplikten. Alt som er av interne dokumenter vil for eksempel sannsynligvis kunne regnes som arkivpliktig, sier han.

Saken blir oppdatert.

London (NTB-AFP-FNB): EU kommer til å anklage den amerikanske teknologigiganten Apple for å ha mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland gjennom attraktive skatteavtaler i mer enn to tiår.
Det skriver avisen Financial Times (bak betalingsmur) mandag.

EU-kommisjonen har gransket selskapets skatteforhold i Irland, der Apple har betalt mindre enn 2 prosent i skatt, og fant ut at selskapet dro nytte av ulovlig statsstøtte, ifølge avisen.

Apples europeiske hovedkontor ligger i den irske byen Cork.

Det irske finansdepartement bekrefter at EU mandag ville offentliggjøre et dokument, men understreker at «kommisjonen ikke formelt har slått fast» at det dreier seg om statsstøtte.

– Irland er trygg på at det ikke er brudd på reglene for statsstøtte i denne saken og ga en formell tilbakemelding til Kommisjonen allerede tidligere denne måneden, heter det i en uttalelse fra departementet.

EU startet i juni en gransking av skatteavtaler som er fremforhandlet av selskapene Apple, Starbucks og Fiat med tre medlemsstater i unionen.

Granskningen tar sikte på å finne ut om avtalene som tilbys av Irland, Nederland og Luxembourg gir selskapene et urettferdig konkurransefortrinn og ulovlig statsstøtte.

Ifølge avisen risikerer Apple en bot på flere milliarder euro. (©NTB)

Facebook er ikke fornøyd med å bare styre med annonser på sine egne nettsider, og skal nå tilby reklameplass på resten av nettet – ikke helt ulikt Google.

Den nye plattformen Facebook skal bruke heter Atlas, og det er en annonseteknologi Facebook kjøpte fra Microsoft i fjor. Facebook har benyttet seg av Atlas i mindre grad tidligere, men skal nå relansere den for fullt.

Det betyr at annonsørene vil nå kunne kjøpe reklameplass hos Facebook, og få denne reklameplassen eksponert på nettsteder som Facebook ikke eier. Brukerne skal følges ikke bare over det tradisjonelle nettet, men også over mobile enheter.

Facebook sier at Atlas kan hjelpe annonsørene spore effektiviteten til deres annonser, og bruke Facebooks data når de kjører kampanjer på andre nettsteder.

Dermed skal disse annonsene være mer effektive enn konkurrentenes, fordi de bruker Facebooks kundeinformasjon. Facebooks poeng er at dette ikke skal være «Facebook-reklame», og selvfølgelig er det sosiale nettverket opptatt av å fremheve personvern: Selskapet sier at brukernes identitet vil forbli anonym til annonsører, og de vil bare få vite noen grunnleggende fakta.

Facebook offentliggjør samtidig navnet på de første Atlas-partnerne, blant disse er reklameselskapet Omnicom, samt Facebook-eide Instagram.

Det er naturligvis uavklart hvor suksessrik Atlas kommer til å være, men det er helt klart at Facebook ønsker å utfordre Google direkte. Googles DoubleClick er den dominerende annonseplattformen på nettet, men Facebook er i posisjon til å utfordre denne.

Utrullingen av en ny annonseplattform som skal basere seg på å følge brukere enda tettere kommer samtidig som manges øyne er rettet mot Ello, et nytt sosialt nettverk som tar avstand fra all slags annonsering og reklame. Det er tydelig at stadig flere er lei gigantene og deres kontroll over store deler av nettet, og ser seg etter alternativer.

I alt 35 prosjekter har fått tildelt til sammen 160 millioner kroner. Det skal gi bredbåndsdekning til 10.800 nye husstander, melder Post- og teletilsynet (PT) mandag.

Dette er penger regjeringen bevilget over statsbudsjettet for 2014 som ledd i en ny tilskuddsordning for bedre nettforbindelse.

Prosjektene er i praksis ulike speiselag der staten går inn med deler av kostnadene. Dette i områder hvor private aktører alene ikke har funnet det økonomisk forsvarlig å tilby bredbånd.

I snitt bidrar staten med 36 prosent av finansieringen. Det gir en tilkoblingspris på rundt 40.000 kroner per husstand. Snaut 15.000 kroner kommer i form av statlig støtte, ifølge NTB.

Oversikten fra PT røper at mange søkere ikke fikk noe. De fikk inn 171 søknader fra 16 fylker. Totalt ble det søkt om 713 millioner kroner.

– Spres tynt utover
Det er foreløpig ikke kjent om tilskuddsordningen videreføres i neste års statsbudsjett, som finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram onsdag 8. oktober klokken 10.

– Min umiddelbare kommentar til tilskuddene er: Man må spørre seg hvor mye bredbånd man får for 160 millioner når man sprer det så tynt utover. Tilskuddsordning er bra, men vi mener at det aller viktigste er å fjerne de store barrierene for effektiv bredbåndsutvikling, sier Bjørn Rønning, leder for Norsk fiberforum i IKT-Norge, til digi.no.

Han sier at bredbåndmidlene fra staten bare er «pynting på resultatet», og noe som ikke vil gi den begevelsen i markedet som er ønsket.

Videre benytter han anledningen til å «gnåle», som han sier, om at en skikkelig graveforskrift er langt viktigere enn statlig sponsing av bredbånd.

En graveforskrift som gjelder for kommuner og ikke bare riksveier er hva han og bredbåndbransjen ønsker seg. Årsaken er at det i dag er store forskjeller på hvor dypt det er tillatt å grave fiberforbindelser i ulike deler av landet.

Dette er noe næringen lenge har etterlyst, og som kan gjøre det langt billigere å rulle ut bredbånd. Beregninger IKT-Norge har vist til sier at dagens regelverk krever så dype grøfter at graving kan utgjøre 70 prosent av kostnadene til bredbåndsutbygging. De ønsker ensrettede regler i hele landet.

– Inntil en nasjonal graveforskrift er løst kommer vi til å fortsette å gnåle om det. Effekten av å fjerne slike barrierer vil være langt større enn tilskuddsordningen, sier Rønning, som nå nok en gang henvender seg til politikerne og etterlyser en graveforskrift som også gjelder for kommunale veinett.

OSLO SENTRUM (digi.no): På et lite kontor i Torggata sitter det to unge og entusiastiske menn som holder styr på en av verdens største samlinger av offisielle musikkvideoer.

Offisielle, ja, da deres tjeneste VidFlow er velsignet av de tre store plateselskapene – Universal, Sony og Warner, samt en rekke uavhengige utgivere. Det er klart at YouTube har mer innhold, da den enorme tjenesten er fylt med uoffisielle opptak. Men VidFlow vil ikke konkurrere med YouTube, de vil bringe tilbake musikkvideo-opplevelsen som forsvant da kanalen MTV mer eller mindre sluttet med musikk. Det vil si lovlig, kontrollert, elegant – der artistene får betalt og forbrukerne får en skreddersydd opplevelse.

VidFlow har vært tilgjengelig en stund, tjenesten har vært gjennom en betaperiode over vårparten, ble for en stund tilbake offisielt lansert på iOS og Android – og fikk forrige uke også en dedikert webavspiller.

Det er i utgangspunktet gratis å bruke VidFlow, men man kan betale en månedlig sum for å slippe å se reklame og kunne skippe låter så ofte man vil.

Nylanseringen av webgrensesnittet var en god anledning til å besøke grunnleggerne av tjenesten og få vite mer om historien bak og planene fremover.

VidFlow drives i hovedsak av Nassir Achour og Shire Marius Standnes, med bidrag fra andre personligheter i norsk musikkbransje. Vi spør hvordan det hele kom i gang:

– Shire og jeg er barndomsvenner, forteller Nassir til digi.no, men vi hadde lenge gjort hvert vårt. Jeg gjorde mye på egenhånd, jobbet i musikkindustrien, med managementsiden, mens Shire gikk mer den akademiske veien.

– Jeg startet med å dra til USA for å spille fotball, sier Shire, så jeg var der i fire år, tok dobbel bachelor i internasjonal markedsføring, før jeg da kom hjem i 2009 og begynte å jobbe for PWC. Jeg lærte mye om å bygge en business fra grunnen av – og det var et av de beste stedene å lære det. Etter det tok jeg studiepermisjon, tok ettårig master i regnskap og revisjon, og dro til London for å ta master i finans. Men jeg hadde hele tiden et indre ønske om å gjøre noe selv. Etter hvert foreslo jeg til Nassir at vi kunne se på muligheten til å gjøre noe sammen. Vi snakket om forskjellige ideer, alt fra tulle-applikasjoner til å tenke på å finne noe virkelig seriøst vi kunne satse helt på.

– Jeg har sett på bransjen fra et musikerperspektiv, men vi er også fra MTV-generasjonen. Musikkvideoer var en stor grunn til at jeg ville jobbe med musikk, sier Nassir, og jeg vet hvor mye det betyr for artistene. Jeg var også frustrert over YouTube med dårlig kvalitet og dårlige muligheter til å oppdage nye videoer, at hele ansvaret skal ligge hos brukeren, at du må vite hva du skal lete etter.

– Så vi brukte hele høsten 2012 på å gjøre research. Alt fra hvorfor MTV falt, til digital reklame, til mobil bredbånd og alt som kunne påvirke en sånn tjeneste. Etter en fire måneders tid stiftet vi selskapet, gikk inn med alt vi kunne skrape sammen av sparepenger, og vi gikk i gang rundt årsskiftet.

– I november 2012 var vi i New York på ferie, så traff vi Hallgeir Knutsen (norsk gründer bosatt i New York, journ. anm.), litt før det etterlyste jeg flinke utviklere, og i New York traff vi Knutsen som synes prosjektet var kult. Han jobbet med et ukrainsk utviklingsteam som vi kunne leie. Etter et par uker sa han at han ville være med på prosjektet. Vi kom også i kontakt med et stort designselskap i NY som ville ha 300.000 dollar for å utforme brandet og produktdesign – de har kontor vegg i vegg med Keith Richards på Broadway – og dette hadde vi ikke råd til, så vi sa takk, men nei takk. Men de likte visjonen, og vi ble enige om at de kunne få ti prosent av selskapet og en liten sum i bunn.

Satset fra egen lomme

Men dere brukte hele tiden bare egne penger?

– Ja, vi hentet våre første penger fra venner og familie sommeren 2013, og det viste seg at utviklingen var dyrere enn det vi skulle trodd.

– Vi tenkte fra et consumer-perspektiv at hvis noen kunne sortere ut alt det som finnes på YouTube og gitt deg bare ordentlige ting, så vi tenkte at det er ikke så stor jobb å faktisk gjøre det, nevner Shire. Det jeg føler vi gjorde riktig fra starten av var å prøve å nå ut til alle ledd i bransjen, med en gang vi hadde teamet på plass gikk Nassir og banket på dører til alle de tre store plateselskapene, vi kontaktet folk som Ray Kay (norsk musikkvideo-regissør, journ. anm.), artister, vi prøvde å få innspill fra dem om hva de trenger fra en sånn tjeneste, og på den måten ble vi veldig tidlig bevisst på at dette her måtte gjøres ordentlig. Det må være en fullverdig tjeneste som er konkurransedyktig. Da hentet vi inn mest mulig penger, men det var ikke nok: Prosjektet har bare vokst og vokst.

Dere har prøvd å spille på lag med platebransjen.

– Ja, vi har vært flinke til å banke på dører hos platedirektørene her i Norge, og fikk innspill fra Sony, Warner og Universal, vi lærte veldig mye fra dem og behovene og fokuset musikkindustrien har for å skape verdier rundt videoer. Vi ville være en aktør som bidrar til verdiskapning. Vi gikk inn med alle sparepengene, vi stiftet selskapet, og vi tenkte allerede da at det var ingen vei tilbake. Heldigvis så er det et prosjekt som har hatt fremdrift og som har kommet et godt stykke. Vi har egentlig ikke hatt kapital til å gjøre dette, vi har ikke 20 års erfaring i bransjen, vi har ikke noe erfaring med teknologi, så vi vet at vi har oddsene i mot oss, men det er det som motiverer oss, forteller Nassir Achour.

– Som plateselskapene sa, det skal egentlig ikke være mulig for to karer som har bitte litt erfaring og begrensede ressurser, å komme til dit vi er. Å faktisk ha lansert og introdusert en fullverdig tjeneste. Og vi har faktisk verdens største offisielle, lisenserte musikkvideo-bibliotek, nevner Shire.

Mye å holde styr på

Hvordan er den faktiske teknologien? Hvor kommer videoene fra?

– Ja, vi er fullt integrert inn i plateselskapenes servere, og det er også det vi ikke hadde noe peiling på fra før. Det tok tid, og vi fikk tilskudd fra Innovasjon Norge som ansatte en person som jobbet 100 prosent i innspurten mot lansering, og som fortsatt jobber en del med oss. Det er veldig mye som skal til før plateselskapene tør å overføre innhold til deg, du skal ha gode sikkerhetssystemer, kvaliteten må være høy. Selve videoplattformen lisenserer vi, den har vi ikke bygget selv. Men det er mye arbeid rundt det, mye logistikk, innholdsleverandørene våre er tre store plateselskaper, så har vi «indies» som leverer, vi har utviklerne i Ukraina, plattformen i London, brukerne i Norge og innholdsleverandørene i USA, så det er veldig mye som ligger bak, som man ikke tenker over.

Dere begynte å snakke om VidFlow rundt Bylarm i år?

– Ja, vi holdt lokk på hele prosjektet veldig lenge, vi var redde for at noen skulle stjele ideen, så vi annonserte prosjektet under Bylarm, og da fikk vi veldig gode tilbakemeldinger. Alt man fikk da var egentlig konseptet og visjonen, men veldig mange var positive til det. Da trodde vi at vi skulle gå inn i en betafase på fire til seks uker, så tok det seks måneder. Det tar ikke så lang tid å komme til prototypen, men det tar lang tid fra prototypen til du kan gå ut med tjenesten.

– Når vi fikk inn det første plateselskapet, trodde vi at vi var forbi alle hindringene, plateselskapene sa veldig tidlig at det er noe de liker og vil være med på, men vi ville ha deals for hele verden, man har liksom urealistiske forventninger. Man må heller ha fingeren i jorda, teste det, se om man har et konsept som funker, mener Shire. Da vil det være enklere for selskapene å hekte på de neste landene (VidFlow er for øyeblikket kun tilgjengelig i Norge, journ. anm.)

Kvalitet og styrt innhold

Hva skiller Vidflow fra YouTube, i korte trekk?

– Kvalitet. Hvis du søker hos oss får du kun offisielle treff. Du får ikke masse dårlige versjoner. Så er det oppdagelse, det var veldig viktig for oss, man oppdager så godt som ingenting ved å bruke YouTube, her kan du sette på den kanalen med nyest hip-hop, der en redaksjon sitter og leser blogger, følger med på utgivelser, så samles det inn i kanalen, som gjør at du kan oppdage nye låter og nye videoer. Så det er en sunn ting også for artister. Noen vil stille spørsmålet om hvorfor de skal bruke det fremfor YouTube, for det første er begge to gratis – all musikk som finnes på Spotify finnes også på YouTube, men det er fortsatt mange titalls millioner som bruker Spotify, fordi de vil ha kvalitet og en skreddersydd opplevelse. Vi vil være den beste musikkvideokilden.

Dere rullet ut webversjonen forrige uke?

– Ja, og nå jobber vi med artister og kulturprofiler, for å jobbe tettere med dem i tjenesten, plattformen er jo bygd for artistene og musikk-kulturen. Det er viktig å la dem bruke det som inntjeningsplattform. Vi lanserer gjesteredaktørkonseptet, den første kanalen er Tommy Tee og Herkules (fra hip-hop-programmet National Rap Show, journ. anm.) som har satt sammen musikk, så kommer rockekanalen med Tarjei Strøm og en pop-kanal. I tillegg kommer det flere artistprofiler fra flere norske artister – om du følger Karpe Diem og de kommer med en ny video, vil du få en varsling om det. For artistene er det en helt ny måte å distribuere videoer på.

Til slutt – hva skjedde egentlig med deres forhold til Wimp? Det har vært noen konflikter der?

– Jeg må nesten skuffe deg – vi har bestemt oss for å ikke snakke så mye om det og ikke fokusere så mye på det. Vi vil fokusere på vårt produkt. Det er andre som har spurt i det siste, og det jeg har sagt er at vi vil være en lagspiller i industrien, og vi vil være verdiskapende på video. Vi vil være best på å tilby video.

Du er ikke et produkt, proklamerer det sosiale nettverket Ello på sin introduksjonsside, og gjør et poeng ut av at andre, tilsvarende nettverk behandler brukerne sine som kilder til data som kan spores, lagres og selges til annonsører.

Ello har de siste ukene eksplodert i popularitet, og hevder at de tror på dristighet, gjennomsiktighet og enkelthet.

Nettverket er fremdeles i beta, og man må skrive seg opp på en liste for å få invitasjon. Det er imidlertid lett å merke seg at Ello prøver på mange måter å fremstå som det motsatte av Facebook, med et mye renere design, mer fokus på anonymitet, og ingen reklame.

Magasinet Fortune har tatt kontakt med nettverkets grunnleggere, som sier ganske direkte at de vil endre verden. – Jeg vil bevise at annonser er ikke den eneste måten å tjene penger på nettet på, sier Paul Budnitz, en av hjernene bak Ello, til Fortune.

Disse prinsippene har tydeligvis vunnet mange fans for nettverket, som skal per i dag ha en venteliste på over en million personer – og det er flere enn de som faktisk allerede er på nettverket.

Med suksess kommer det naturligvis også kritikk, og flere brukere har allerede påpekt at Ello har fått inn investor-penger, og at det vil fremover foreligge enda større press på nettstedet om å tjene penger.

Det påpekes også at Ello ikke er de sterkeste på personvern og muligheter til å blokkere brukere, noe som betyr svært mye for mange. Nettverket har svart med å implementere ny funksjonalitet så raskt som mulig. Og Budnitz innrømmer ovenfor Fortune at de selvsagt er en «business», og må overleve.

Ello planlegger å være annerledes også når det gjelder inntjening, og vil dermed kreve små beløp for enkelte funksjoner, sier Budnitz. For eksempel: Vil du ha to forskjellige kontoer, vil du måtte betale to dollar. Slik kan de kreve for øvrige funksjoner – Ello, slik det fremstår i dag, er veldig grunnleggende, og åpner for mange flere muligheter på sikt. Spørsmålet er, som Fortune skriver, om slike mikrotransasjoner vil være nok til at Ello kan overleve på sikt.

Over helgen fikk for øvrig Ello sin første smak av internett-virkeligheten, da det ble tatt ned av et DDoS-angrep i rundt 45 minutter.

Etter utallige lekkasjer skal Microsoft i morgen, tirsdag kveld norsk tid, endelig presentere Windows 9. Dette blir en første «teknisk forhåndsvisning» myntet på utviklere og bedriftsbrukere ifølge invitasjonen som er sendt ut til presse.

Rett i forkant av avdukingen skal Microsofts Indonesia-sjef Andreas Diantoro ha røpet nye detaljer om hva oppgraderingen vil koste, ifølge nettstedet Detik.com (via BGR.com).

Alle som har Windows 8.x vil kunne laste ned Windows 9 gratis når operativsystemet blir lansert, bekreftet Diantoro sent i forrige uke.

Det er ventet at Windows 9 blir utgitt i løpet av våren 2015. En offisiell lanseringsdato foreligger imidlertid ikke ennå, og strengt tatt er heller ikke navnet bekreftet (selv om Microsoft i Kina har lekket en logo som tydelig peker i den retningen). Den neste store utgivelsen av Windows går under kodenavnet «Threshold».

En ting som ikke er klart er hvorvidt også eldre Windows-utgaver vil få tilbud om å oppgradere gratis. Microsoft lot Windows 8-brukere oppgradere uten kostnad til Windows 8.1, men det er ikke kjent om de planlegger å la også Windows 7-brukere eller de med eldre operativsystem oppgradere til nyeste versjon uten kostnad.

Det er styret i Telenor som har bedt Jon Fredrik Baksaas (59) om å forlenge arbeidskontrakten, opplyser selskapet.

Baksaas har akseptert. Konsernsjefen fyller 60 år i november og kunne da valgt å gå av med pensjon. I stedet blir han nå sittende ut neste kalenderår.

Blir rådgiver
Fra 1. januar 2016 går han av som konsernsjef. Fra samme tidspunkt går han over i en rolle som spesialrådgiver for Telenor i 12 måneder, hvor han vil fortsette å rapportere til styret, ifølge en pressemelding.

Jon Fredrik Baksaas har jobbet i Telenor siden 1989, og overtok som konsernsjef etter Tormod Hermansen i 2002. Telegiganten har under hans ledelse ekspandert kraftig internasjonalt.

– Gjør en god jobb
Styret i Telenor har ifølge NTB følgende å si om ønsket om å forelenge med Baksaas:

– Bakgrunnen for at vi ønsker å forlenge, er at han gjør en god jobb. Telenor fungerer bra, og vi ønsker å skape ro og forutsigbarhet rundt ledersituasjonen, sier styreleder Svein Aaser.

Oslo (NTB): Mobilselskapet Tele2 har fått reparert feilen som gjorde at så mange som 800.000 kunder søndag kveld hadde problemer med internett, sende SMS og ringe.

Både kunder hos Tele2, One Call, Network Norway og MyCall var rammet.

Til NRK opplyser Tele2 ved midnatt at teknikerne har rettet opp feilen og at alle kunder igjen kunne ringe og bruke internett like før midnatt.

Problemene medførte at abonnenter over hele landet fikk problemer med å ringe og sende meldinger.

Ved 22-tiden søndag kveld ble feilen lokalisert til en server i Oslo, og teknikere begynte arbeidet med å rette opp feilen. (©NTB)

Søndag kveld sendte NTB ut følgende melding:

Telefontrøbbel for opp mot 800.000 kunder
Oslo (NTB): Mobilselskapet Tele2 har problemer med nettverket sitt søndag. Dette påvirker også One Call, Network Norway og MyCall, og så mange som 800.000 kunder kan være rammet.

– Kunder kan oppleve dekningsutfall. Vi jobber på spreng med å rette opp feilen, og vil oppdatere når vi vet mer, melder Tele2 på Twitter.

Problemene medfører at abonnenter over hele landet har problemer med å ringe og sende meldinger, og dette rammer også kunder hos One Call, Network Norway og Mycall, skriver VG.

Ifølge NRK er mellom 700.000 og 800.000 kunder rammet. Ved 22-tiden søndag kveld var feilen, som ligger i en server i Oslo, funnet. Det er imidlertid uklart når problemene vil være løst. (©NTB)